EAHIL + ICAHIS +ICLC workshop Edinburgh 2015

idun

Av: Idun Gundersen
UiO:Universitetsbiblioteket

Workshopen var et samarbeid mellom European Association for Health Information and Libraries (EAHIL), the International Conference of Animal Health Information Specialists (ICAHIS) og the International Clinical Librarian Conference (ICLC).  Workshopens tema og fokus var forskning; hvordan bibliotekarene kan forstå, støtte og utøve forskning gjennom sitt arbeid. Det var mange interessante parallelsesjoner som man meldte seg på samtidig som man meldte seg på konferansen. Noen av disse ble fort fulle, så det var lurt å melde seg på tidlig hvis det var noe man var spesielt interessert i. Dette var mitt første møte med EAHIL, så jeg meldte meg også på formiddagskaffe for «first-timers». Her fikk vi mulighet til å møte andre som heller ikke hadde deltatt før over en uformell samtale.

idun3Velkomstseremonien var i staselige Playfair Library

Både det faglige- og de sosiale arrangementene var godt gjennomført, og med strålende sol i Edinburgh ble workshopen en suksess på alle måter. Jeg møtte mange flinke og engasjerte kollegaer fra hele verden og mange av prosjektene og forskningen som ble presentert inspirerte meg. Jeg fikk inntrykk av at det var lett å knytte nye kontakter, og at man var velkommen til å delta i mange spennende prosjekt.

Bibliotekarer på akutten

Konferansens innledende foredrag “Examining Clinical Questions: A Research Collaboration” ble holdt av Blair Anton fra Clinical Informationist Services ved Johns Hopkins Medical Institutions. Anton forklarte hvordan de over to 48-timers-perioder uten avbrudd (fordelt på tre skift), observerte klinikere for å dokumentere hvilke kliniske spørsmål som dukket opp på intensivavdelingen. Noen av dataene de målte var: Ble spørsmålet besvart umiddelbart, hvor lang tid tok det før spørsmålet ble besvart og ble det slått opp for å besvare spørsmål? I løpet av de to observasjonsperiodene ble det registrert 112 kliniske spørsmål. Av disse ble 70 besvart enten umiddelbart eller på et senere tidspunkt. 15 % av spørsmålene ble først besvart på et senere skift, det kunne være så mye som fire skift etter spørsmålet opprinnelig ble stilt. 42 av 112 spørsmål forble ubesvart. Resultatet de kom frem til var at klinikere stiller flere spørsmål enn de besvarer. Det stilles flere spørsmål ved komplekse lidelser og klinikerne har barrierer for å søke etter informasjon. Det viktigste funnet for oss bibliotekarer var at hvis spørsmål blir besvart i rett tid fra riktige kilder kan dette påvirke behandlingens utfall.

Forskningen Blairs gruppe utførte forteller mye om praksis på den aktuelle intensivavdelingen. Det er oppsiktsvekkende at så mye som 37,5 % av alle spørsmålene forble ubesvart. Jeg sitter igjen med spørsmål om hvilke faktorer som hindrer klinikernes informasjonsinnhenting. Er det for eksempel tidspress eller manglende informasjonskompetanse? Det ville vært interessant å se en lignende undersøkelse gjort fra en norsk intensivavdeling for å avdekke om praksisen er den samme.

Workshop om presentasjonsteknikker

Jeg hadde hørt mye positivt om Ronald van Dieens foredrag om presentasjonsteknikker som han tidligere hadde holdt for SMH. Van Dieen hadde mange praktiske eksempler på hvordan man med riktig kroppsspråk og planlegging kan forbedre sin presentasjonsteknikk. Det som virkelig imponerte meg var hvor mye bedre en Power Point-presentasjon ble med de riktige grepene. Van Dieen hadde for eksempel lagt inn svarte slides på strategiske steder i Power Point-presentasjonen. Når skjermen gikk i svart ble publikums oppmerksomhet automatisk flyttet fra skjermen til foreleser og Van Dieen fikk ikke lenger konkurranse fra skjermen om oppmerksomheten. Et annet tips vi fikk var å ikke ha for mye informasjon på hver side. Den beste måten å bruke PowerPoint på var å bare ha overskrifter på skjermen, så kunne utfyllende informasjon legges ved i form av for eksempel støtteark. For alle som er interessert i hvordan man kan lage bedre og mer interessante PowerPoint-presentasjoner kan jeg anbefale å ta en titt på Life after death by Powerpoint av Don McMillan og How to avoid death by PowerPoint av David JP Phillips.

Deling av søkestrategier

En annen interessant post på programmet var Gerdien de Jonge og Regina Küfner Leins workshop om deling av litteratursøk. Ved Oslo Universitetssykehus har vi det siste året gjort mange søk til veiledende behandlingsplaner. Mange av søkestrengene vi bruker kan brukes som de er, eller med modifikasjoner i andre søk. For å unngå dobbeltarbeid bestemte vi oss for å dele søkestrategiene og andre relevante ting i en lokal blogg som et prøveprosjekt. Jeg var spent på å høre om andre bibliotek hadde startet liknende eller andre måter å dele søkestrategier på. Det viste seg at det ikke var vanlig praksis å dele søkestrategier. Noen fortalte at de brukte andres strategier, men de var for usikre på sine egne til å dele dem. Jeg er selv ofte usikker på mine egne søkestrenger. Som relativt ny medisinsk bibliotekar blir man fort usikker på om man har dekket nok eller om man har søkt for vidt. Hvor utfyllende en søkestreng skal være vil jo også variere med søkets formål. Vi løste dette med et kommentarfelt på bloggen slik at vi kan gi tilbakemeldinger til hverandre. idun2

Tilbakemeldingsfunksjon var også en av tingene workshopdeltagerne syntes var viktig når man skulle dele søkestrenger. Det var viktig å opplyse om hvilken database strengen var laget for og når strengen var laget. Flere uttrykte også at det hadde vært fint om den som lagde søkestrengene kunne inkludere en liten notis om hvilke avveininger som var blitt gjort underveis. Andre kriterier deltakerne på workshopen foreslo som vi vil ta i bruk på bloggen er blant annet: søkestrengens kontekst, hvilket kjernespørsmål som ble stilt eller hele problemstillingen hvis det er mulig, og om søkestrengen har blitt validert på noe vis.

Selv om det kan være nyttig å lage sin egen blogg eller lignende for deling av søkestrategier krever det jo tid både i oppstart, publisering av nye innlegg og vedlikehold av gamle innlegg. Det finnes allerede noen nettsider om tema.   ISSG Search Filters Resource har lagt ut mange søkefiltre tilpasset Ovid-basene. På Cindy Schmidt’s Blog, http://pubmedsearches.blogspot.no/ ligger det over 300 søkestrenger i PubMed- formatet, og vårt eget Helsebibliotek har en side de kaller Søketjenesten hvor man kan finne søkestrategier til tidligere besvarte spørsmål.

Jeg vil gjerne takke SMH for stipendet som ga meg muligheten til å reise til denne workshopen. Jeg hadde stort utbytte av deltakelsen og kan varmt anbefale EAHIL-workshop til andre medisinske bibliotekarer. Program og presentasjoner fra årets arrangement finnes på https://eahil2015.wordpress.com/.

Search blocks – sjekk og gjenbruk andres søkestrategier

Har du lurt på om andre har søkt på det du skal søke på, og om du kan gjenbruke deres søkestrategier? Når vi får et søkeoppdrag, leter vi gjerne etter en oversiktsartikkel og håper at forfatterne har dokumentert sin søkestrategi slik at vi kan dra nytte av den i oppbyggingen av vårt eget søk. Ofte sitter vi skuffet igjen, det er få som dokumenterer sine søkestrategier skikkelig, selv i etablerte tidsskrifter som har spesialisert seg på oversiktsartikler.

Å dele og gjenbruke søkestrategier var tema på ett av workshopene, som var veiledet av nederlandske Gerdien deJonge og meg selv. Workshopen var ett av mange tilbud på den kombinerte konferansen for EAHIL-ICAHIS-ICLC i Edinburgh i juni 2015. Som en av deltakerne, Jannicke, har skrevet på smhbloggen ble det vist allerede eksisterende websteder der man kan finne søkestrategier. Videre  diskuterte vi oss frem til en liste med krav for kvaliteten slike steder bør ha for mulighet for god gjenbruk, og andre kriterier for best practice. Videre arbeid vil bl.a. innebære å etablere et nettverk av personer som allerede jobber med slike steder, eller er interesserte i å gjøre det i fremtiden, for å bygge opp et felles sted for deling og gjenbruk av søkeblokker.

Ett av ønskene fra workshopdeltakerne var å samle informasjon om de ulike webstedene ett sted. SMH-bloggen er nok ikke egnet for internasjonal bruk, men enn så lenge kan den være nyttig for oss som leser den og forstår språket.

Når vi snakker om søkeblokker tenker vi gjerne på søkefiltre som vi kjenner blant annet fra Clinical queries i Pubmed og i andre databaser. Søkefiltre er spesielt utviklete søkestrategier for å finne studier av en viss publikasjonstype, av visse aldersgrupper, med en viss studiedesign og liknende.

Med søkeblokker mener vi noe annet. En søkeblokk inneholder en søkestrategi om et emne. I en vanlig problemstilling er det flere emner eller konsept; en søkeblokk handler om bare ett av konseptene i en problemstilling. På engelsk kalles de for search blocks eller literature search blocks. 

Lagre søkestrategier i egne arkiv
Mange av oss lagrer egne søk og har så muligheten til å gjenbruke enkelte av søkeblokkene i dem. Noen databaser tillater også å lagre søkestrategier slik at flere ved institusjonen kan ha tilgang. Vi har ikke prøvd det på vårt bibliotek, men jeg vet at Ovid expert search kan brukes til det dersom man er administrator; veiledningen ser faktisk enkelt ut, og jeg har lyst å teste det ut.

Finn søkestrategier i publikasjoner
Vi kan prøve å finne artikler og oversikter om emnet vi er interessert i, i håp om å finne dokumentasjon av hvordan søkene var utført og hvilke søkeord og strategi de har brukt. I Cochrane library finner vi mye nyttig. I appendixen til oversiktene i Cochrane reviews ligger alltid hele søkestrategien. Et tips er å starte i Cochrane reviews -> By topic . Velg emnet og se etter søkestrategien i   studiene som er relevante. En annen inngang er å bla i Cochrane gruppene,  finne den relevante gruppen og klikke seg videre til reviews de har laget for å finne søkestrategien i oversiktene.

I andre enn Cochrane-oversikter er vi ikke garantert en like god dokumentasjon av søkene. Men dersom vi finner en søkestrategi kan den være nyttig for utviklingen av vårt eget søk.  Så det lønner seg å lete litt.

Søkeblokker og søkestrategier i Norge
På helsebibliotekets side legges ved søkestrategiene for fagprosedyrer, og i den nye søketjenesten for kliniske spørsmål. I begge tilfeller søkes nesten utelukkende i søkekilder for oppsummert forskning og retningslinjer.

Sykehuset Innlandet har etablert en side der de deler søkestrategiene; også her ligger hovedvekten på oppsummert forskning, men for noen emner er det søkt også i primærbaser.

Enkelte bibliotek har laget en blogg, der de blant annet legger ut søkeblokker om ulike emner.  Slike interne sider finnes det helt sikkert ved engod del institusjoner.

Søkeblokker internasjonalt
The InterTASC Information Specialists’ Sub-Group Search Filter Resource (ISSG) inneholder for det meste filtre, men har noen få søkestrategier som kan oppfattes som søkeblokker, f.eks. om livskvalitet og om kvalitetsforbedring. Filterne er laget for en eller flere databaser, og er validert. Siden er gratis tigjengelig.

Cindy Schmidt’s Blog of searches on concepts in PubMed er laget av seks erfarne literatursøkere og dekker mange emner innen medisin og helse. Den er laget for å dele søk, og det oppfordres til gjenbruk, til å kommentere og å melde inn forbedringer. Det anbefales å søke eller browse skyen av taggene for å finne ut om et emne er omtat på bloggen.

Medterm Search Assist er en side der The Health Science Library Systems (HSLS) ved University of Pittsburgh deler søkestrategier for søkeblokker. Siden er enkel, man kan legge til termer, og man kan kommentere. Den er gratis tilgjengelig. Men noen testsøk på adhd, physical therapy, physiotherapy  har vist at det er mange emner den ikke dekker.

Den nederlandske arbeidsgruppen for elektroniske ressurser og søk (WEB&Z) har i mange år delt søkeblokker. Websiden bmi-online-Zoekblokken er gratis tilgjengelig, men godt gjemt bak nederlandske menyer. Nederst på denne siden ligger lenken til et word-dokument med søkeblokkene. Word-dokumentet har en alfabetisk indeks på engelsk. Søkestrategiene gjelder for en eller flere databaser, bl.a. PubMed og Ovid-baser.  Det er lagt opp til gjenbruk, som er regulert gjennom Creative Commons 4.0 International License. Formatet var opprinnelig en wiki, men det er planlagt å finne en ny format som gjør det enklere med tilbakemeldinger og å legge inn nye søkeblokker.

Ovid har en egen webside som de kaller Ovid Expert Searches – Health Science. Den er tilgjengelig for alle uavhengig av institusjonen man tilhører. Der kan man finne søkestrategier for aktuelle temaer, søkefiltre, og søkeblokker innen ulike sykdommer. Det er dessverre ingen andre data om opphavsperson, dato eller liknende lagret sammen med søkeblokkene.

Er man medlem i PRESS forum kan man se på andres søkestrategier fra ferdige oversikter. Der kan man også sende inn egne søkestrategier og be om fagfellevurdering.

Takk
SMH støttet meg med reisestipend til EAHIL-ICAHIS-ICLC workshop in Edinburgh. Det var mye nytt og nyttig, og jeg lærte masse. Mange takk for reisestøtten.

Epistemonikos – systematiske oversikter og primærstudier

Av Hilde Strømme, seniorrådgiver og bibliotekar, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Epistemonikos er en forholdsvis ny base som inneholder systematiske oversikter, oversikter over systematiske oversikter, strukturerte sammendrag av systematiske oversikter og primærstudier (de som inngår i de systematiske oversiktene som er med i basen). Databasen drives av en ideell stiftelse i Chile og får støtte fra blant andre Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Episte-hvaforno?
Epistemonikos eller ΕΠΙΣΤΗΜΟΝΙΚΟΣ kommer fra gresk og ble senere oversatt til scientia på latin. De som står bak databasen oversetter epistemonikos til «What is worth knowing» på engelsk. De har valgt dette navnet av flere grunner, blant annet fordi de ønsker å presentere kun det beste fra helseforskningen.

Stort og hårete mål
Epistemonikos har et stort og hårete mål: To aggregate all the relevant health evidence (for decision-making) into a single database. Så langt har de ikke kommet ennå. Inntil videre vil jeg si at den er «enda en base det kan være lurt å søke i hvis man skal finne alt». Uansett er den et godt sted å starte når man leter etter systematiske oversikter ettersom den henter innhold fra en lang rekke andre databaser. Den har også en del fiffige tilleggsfunksjoner om ikke finnes i andre baser.

Hvor hentes innholdet fra?
Det gjøres regelmessig systematiske søk i en lang rekke kilder, blant annet Cochrane Database of Systematic Reviews (CDSR), Database of Abstracts of Reviews of Effectiveness (DARE), HTA Database, Campbell Library, PubMed, CINAHL, PsycINFO, Embase, LILACS og relevante kilder for grå litteratur. Det er naturlig nok et visst etterslep, så dersom man skal ha de nyeste systematiske oversiktene fra for eksempel Cochrane Collaboration, bør man søke direkte i The Cochrane Library.

Søke i Epistemonikos
Under overskriften How it works gis en enkel forklaring på hvordan man kan søke i Epistemonikos. Man kan gjøre enkle «googlesøk» og det er ikke nødvendig å bruke boolske operatorer. Det legges til at hvis man er veldig glad i boolske operatorer og sånt, kan man bruke advanced search. Vel, min erfaring er at ved å gjøre sånne enkle «googlesøk» i Epistemonikos får jeg relevante treff, men jeg er slett ikke trygg på at jeg får alle de relevante treffene. Dessuten er jeg er en sånn bibliotekar som er veldig glad i boolske operatorer og sånt og derfor foretrekker jeg avansert søk. Ettersom en stor del av målgruppen for denne bloggen også er sånne bibliotekarer som liker avansert søk, skal jeg komme med noen tips om avansert søk i Epistemonikos.

Felt og søkebokser

Epistemonikos felt

Fra nedtrekksmenyen til venstre for søkefeltet kan man velge felt, f.eks. «Title OR Abstract». Med plusstegnet til høyre for søkeboksen kan man legge til flere bokser. Alternativt kan man skrive alt i én streng og bruke parenteser dersom man ønsker å bruke både AND og OR i et søk.

Epistemonikos søk i flere felt
Søk delt opp i flere bokser med AND mellom
Epistemonikos søk med parenteser
Søk i én streng med parenteser

Boolske operatorer, trunkering og fraser
Boolske operatorer må skrives med STORE bokstaver for at de skal oppfattes som operatorer og ikke søketermer. Bruk * for å trunkere og anførselstegn for å søke på fraser. Vær imidlertid oppmerksom på at trunkering ikke nødvendigvis virker ved bruk av anførselstegn. Det er dessverre ikke mulig å søke med nærhetsoperatorer.

Treffliste
Jeg har ikke funnet noen beskrivelse av hvordan trefflisten er sortert, men det kan se ut som om det er etter relevans basert på hvor og hvor mange ganger søketermene finnes i hver referanse. Dette betyr at primærstudier og systematiske oversikter vises om hverandre. Referansene er riktignok merket tydelig med publikasjonstype, men hvis man skal følge prinsippet om å først lete etter oppsummert kunnskap, er det lurt å filtrere på publikasjonstype i menyen til venstre.

Epistemonikos treffliste
Bruk menyen til venstre for å filtrere etter publikasjonstype

Når man har filtrert trefflisten til å vise «Systematic Review», får man videre mulighet til å filtrere etter type spørsmål som f. eks. intervensjoner, diagnose og prognose. Denne funksjonen er tydeligvis ikke ferdigutviklet ennå. Etter å ha filtrert trefflisten så den viste 27 systematiske oversikter, valgte jeg å sortere videre etter «Interventions» og fikk 0 treff til tross for at flere av de 27 oversiktene faktisk hadde ordet intervention i tittelen.

Epistemonikos systematic review question
Ikke bruk «Systematic Rewiew Question» til å filtrere. Funksjonen er ikke ferdigutviklet.

Til høyre for trefflisten vises abstract for den aktive referansen i trefflisten (markert med lyseblå bakgrunn). Det varierer i hvilken grad man finner noe under fanene «About this article» og «Related evidence», nok et tegn på at Epistemonikos er under utvikling.

Epistemonikos treffliste med abstract
Abstract vises til høyre for trefflisten

Relatert evidens
Klikk på tittelen til en referanse for å åpne den og få mer informasjon. Til høyre for abstractet vises tre bokser med evidens relatert til den aktuelle systematiske oversikten. Vær oppmerksom på at dette også er en funksjon under utvikling, så innhold i disse boksene mangler foreløpig i svært mange av referansene.

Epistemonikos referanse related evidence
Boksene til høyre viser evidens relatert til den aktuelle artikkelen. Funksjonen er under utvikling.

I boksen «Overviews» vises antall oversikter over systematiske oversikter den aktuelle systematiske oversikten er inkludert i. Den systematiske oversikten i eksemplet over ser foreløpig ikke ut til å være inkludert i noen oversikter over systematiske oversikter. I boksen «Systematic Reviews» vises antall systematiske oversikter som inkluderer én eller flere av de samme primærstudiene som er inkludert i denne systematiske oversikten. Klikker du på boksen får du opp en treffliste med disse. I boksen «Primary Studies» vises antall primærstudier som er inkludert i denne systematiske oversikten eller i noen av de relaterte systematiske oversiktene. Klikker du på boksen, får du opp en treffliste med disse.

Matrix
Matrix gir andre muligheter til å se hvordan denne aktuelle systematiske oversikten er knyttet til andre systematiske oversikter og primærstudier. I motsetning til mange av de andre funksjonene som fortsatt er under utvikling, er Matrix merket med «Beta». For å se Matrix må du være registrert som bruker og innlogget. Etter å ha klikket på Matrix får du valget mellom å se en tabell eller en liste med dokumenter. Tabellen kan ta lang tid å laste, men den er ganske stilig!

De systematiske oversiktene som deler primærstudier med «din» systematiske oversikt er listet i den vertikale aksen. I den horisontale aksen finnes primærstudiene. De grønne boksene angir hvilke oversikter de ulike primærstudiene inngår i.

Epistemonikos matrix
Oversikt over hvilke primærstudier som ulike systematiske oversikter har felles

Den oppmerksomme leser vil legge merke til at illustrasjonen over gjelder en annen systematisk oversikt enn det eksemplet jeg har brukt tidligere. Det skyldes at matrixen for det opprinnelige eksemplet tok for lang tid å laste! Legg merke til at det finnes enda flere primærstudier enn de som vises i bildet over. For å se resten scroller man sidelengs. Det er også mulig å filtrere slik at man bare får vist de systematiske oversiktene som har en viss prosentandel av primærstudier felles.

Eksport til referansehåndteringsprogram
Du kan eksportere hele trefflister eller trefflister filtrert på f. eks. systematiske oversikter til referansehånderingsprogrammer som f.eks. EndNote og Reference Manager. Bruk lenken «Export results» over trefflisten.

Epistemonikos eksport
For å eksportere flere enn 100 referanser må du være innlogget

Hvis du velger «RIS with first 100 results» genereres en RIS-fil (.txt) som kan lagres og importeres i referansehåndteringsprogrammet med RIS-filter. Hvis du vil eksportere flere enn 100 referanser og/eller eksportere dem direkte til EndNote kan du velge «Larger RIS files».  Merk at du må være innlogget for å velge dette alternativet.

Velg et større tall enn det antall treff du ønsker å eksportere for å få med alle og klikk på «Generate RIS»

Etter at du har klikket på «Generate RIS» må du klikke på den røde knappen til venstre for «My Epistemonikos» øverst i skjermbildet, eller klikke på brukernavnet ditt og så på «Notifications». Når du kommer inn i «Notifications» klikker du på «Export RIS».

Epistemonikos notifications 1
Klikk på den røde knappen eller på brukernavnet ditt og så på «Notifications»
Epistemonikos Export RIS
Klikk på «Export RIS»

I neste bilde klikker du på «Link» under «RIS url» og referansene blir eksportert til det EndNote-biblioteket du har åpent (eller hadde åpent sist). Jeg har ikke hatt mulighet til å sjekke om og hvordan dette fungerer med andre referansehånderingsprogrammer som f.eks. Reference Manager.

Klikk på «Link» for å eksportere referansene til EndNote

Under utvikling
Som jeg har nevnt flere ganger i dette innlegget, er Epistemonikos en base under utvikling. Det innebærer blant annet at utviklerne ikke er ferdige med å «tømme» de basene de bruker for å finne systematiske oversikter. Det betyr at det kan være eldre systematiske oversikter fra f. eks. Cochrane Database of Systematic Reviews som ikke er kommet inn ennå. Det mangler også fortsatt veldig mye når det gjelder å vise sammenhengen mellom de ulike publikasjonene med «Related Evidence». Det er også en del feil i enkeltreferanser, jeg har bl. a. funnet referanser med feil årstall og opplevd at at etternavn og fornavn byttet plass i noen referanser ved eksport til EndNote. Det siste ser ut til å ha blitt fikset nå.

One stop shop?
Som nevnt over ønsker utviklerne å samle all relevant evidens i én base. En gruppe bibliotekarer i Helsedirektoratet og Kunnskapssenteret gjorde tidligere i år en liten studie for å finne ut om Epistemonikos kunne erstatte søk i The Cochrane Library. Vi gjorde 13 ulike søk i henholdsvis Epistemonikos og Cochrane. Vi tilpasset søkestrategiene for å utnytte søkefunksjonalitetene i de enkelte basene, men ellers brukte vi de samme begrepene. Da vi sammenlignet resultatene viste det seg at vi fant unike relevante treff i både Cochrane og i Epistemonikos. Vår foreløpige konklusjon er derfor at Epistemonikos ikke er en «one stop shop», men at den er «enda en kilde vi bør bruke». Resultatene fra undersøkelsen blir presentert på en poster på Cochrane Colloquium i Wien i oktober i år.

Innspill mottas med takk!
Innholdet i denne bloggposten er basert på mine og mine kollegers erfaringer med Epistemonikos så langt. Har du forslag til rettelser eller andre innspill, mottas de med stor takk! Legg gjerne igjen en kommentar til denne bloggposten, sett i gang en diskusjon på Medbibl eller send meg e-post.

Bruk av tekstmining for å redusere arbeidsmengden ved systematiske oversikter

Takket være at jeg fikk reisestipend fra SMH til å delta på EAHILs workshop i Edinburgh i juni, kunne jeg delta på seminaret «Reducing Systematic Review workload using text mining: opportunities and pitfalls», ledet av James Thomas. I forkant hadde vi fått tips om å lese artikkelen han er medforfatter av; O’Mara-Eves A. (Et al.) Using text mining for study identification in systematic review of current approaches.
Dette med «i forkant…» er for øvrig nyttig å merke seg i EAHIL-sammenheng; de siste par ukene før konferansen drysset det inn artikler som skulle være lest, og YouTube-snutter som skulle være sett, før deltakelsen fra flere av workshop-lærerne. 

Jeg skal være ærlig nok til å si at jeg trodde tekstminingen skulle være til hjelp under søkedelen av jobben, men fokus viste seg å være på hva man gjør ETTER at man er ferdig å søke.  Folkene som jobbet med dette snakket om virkelig STORE treffmengder, gjerne mange tusen. Det var jo minst like spennende, jeg har flere ganger sendt folk av gårde med mange flere treff enn jeg unte dem å skumme gjennom på en helg. Dermed er verktøy for å gjøre den arbeidsbyrden mindre, definitivt verdt å vite om!

Målene med å bruke tekstmining kan være å få søkene mer sensitive uten at gjennomsynsmengden blir overveldende, eller å opprettholde sensitivitet selv om du har reduserte ressurser.

De tre verktøyene vi hørte om, var EPPIreviewer 4, Microsoft Azure og R, et programmeringsspråk for statistikere. Vi ble vist hvordan prosessen foregikk med Eppireviewer, som var rimeligste alternativ. En infovideo om Eppireviewer kan du se på hjemmesiden deres. En del av seminaret gikk med til gruppediskusjon i forholdt til fordeler og ulemper ved bruk av denne teknologien. Ett av punktene flere hang seg opp i var om man bare brukte mer tid på teknologien, men svaret der var at man kunne regne med 30-70% spart tid i arbeidsinnsats.

Man kan bruke tekstmining for å prioritere rekkefølgen på det som skal gjennomgås ved å «trene» verktøyet med et utvalg av artiklene. Et menneske går gjennom og inkluderer og ekskluderer, og verktøyet identifiserer ord i de to utvalgene. Basert på dette vil verktøyet så sortere hele lista etter sannsynlighet for inklusjon for deg. Alt etter hvor (og om) du kuttet gjennomgangen når det var for mye irrelevant, ble dette regnet som trygg bruk.

Man kan også bruke tekstmining om man bare har ett menneske tilgjengelig for gjennomsyn, og så bruke et tekstminingsverktøy som «den andre screeneren». Dette ble også regnet som grei bruk, så lenge man var bevisst hva man gjorde.

En tredje variant er å la verktøyet sortere direkte til inklusjon og eksklusjon for deg, med en (semi)-automatisk klassifisering i relevant eller irrelevant. Dette ble sett på som «lovende» innen de mest tekniske og kliniske feltene, men det må mer utprøving til på andre felt før metoden kan tas i bruk slik.

Tekstmining i forhold til søkeprosessen var vi så vidt innom på slutten. Her var det flere muligheter:

  • VOSviewer  kan brukes for å oppdage klynger av forfattere eller intitusjoner innen publiseringen, i tillegg til at det er et brukbart verktøy også i screeningprosessen.
  • Lingo3G er en gruppe tjenester, samler blant annet treffene dine i emnegrupper.
  • Carrot2.org  er såvidt jeg skjønte gratisvarianten av deler av Lingo3G.
  • TerMine hjelper deg å lage / ekstrahere potensielle emneord fra en tekst.

 

 

 

 

#UKMedLibs chat Online Twitter journal club

Tidligere i sommer skrev jeg et innlegg her om å utnytte internett som en arena for å trene på kritisk vurdering av forskningsartikler. En annen måte å utnytte teknologien i den kritiske vurderingens øyemed er å ta i bruk Twitter.

#UKMedLibs chat er et månedlig britisk diskusjonsforum på Twitter hvor temaer relatert til medisinske bibliotek diskuteres. Tema for diskusjon og tidspunkt oppgis på forhånd, med tre frivillige som leder og modererer diskusjonen. Tirsdag 21. juli kl. 20 London-tid (dvs kl 21 i Norge), skal det testes ut en twitter journal club. Altså kritisk vurdering av en artikkel i fellesskap på Twitter. Artikkelen som skal kritisk vurderes er

Dette er en artikkel som alle i Norge skal ha tilgang til via Helsebiblioteket, og er en artikkel vi kan like å slå oss på brystet med, men holder den vann? Om du er aktiv på Twitter så kan du jo delta i debatten, eller bare følge med på sidelinjen. UKMedlibs kan følges på @UKMedLibs og #UKMedLibs. Det går også an å lese diskusjonen i etterkant ved å gå inn på disse lenkene.

Tidligere temaer som har vært diskutert finner du på nettsiden deres.

– Marte Ødegaard Universitetsbiblioteket i Oslo, Medisinsk bibliotek.

EAHIL Workshop i Edinburgh

Av Jannicke Barnes – Medisinsk bibliotek ved Stavanger Universitetssjukehus

Som førstegangs deltaker på EAHIL workshop og førstegangs «council member», var det med store forventninger jeg dro avgårde til Edinburgh. European Association for Health and Information Libraries (EAHIL) er en europeisk organisasjon for bibliotekarer og informasjonsspesialister som jobber med medisin og helsefag.

Ut i fra hvor mange medlemmer man har i sitt land får man et visst antall representanter med i EAHIL Council. Norge har mange medlemmer i EAHIL slik at vi får ha tre representanter med i «Rådet». Rådet fungerer som et bindeledd mellom styret og organisasjonens medlemmer. Det er gratis å være medlem i EAHIL så meld dere inn hvis dere ikke allerede er medlem.

Det er EAHIL workshop eller konferanse hvert år, og i år var det EAHIL workshop. Workshop innebærer mer aktiv deltagelse i parallelsesjonene og ofte arbeid i grupper. Det er også færre samlinger i plenum. Til tross for nærmere 300 deltakere fra hele Europa, var det lett å komme i kontakt med andre. Årets workshop hadde fokus på forskning og forskerstøtte med temaet «Research-Minded: understanding, supporting, conducting research».

Det var mange spennende parallellsesjoner å velge mellom. Her er korte sammendrag fra noen av de sesjonene jeg var på.

Keeping ut to date the new way: Apps, Content Curation & Aggregation tools

Jeg holder av og til et kurs kalt «Hold deg oppdatert» på bestilling fra avdelinger på sykehuset, så jeg var veldig spent på denne sesjonen. Det var en veldig interaktiv sesjon hvor vi utforsket flere apper sammen i grupper. Vi så på appene Browzine, DocNews, Docphin og Real QXMD, som alle er apper en kan samle tidsskrifter en er interessert i. Det er som å abonnere på innholdsfortegnelser til tidsskrifter, de samles i appene og presentasjonen av innholdet er ulikt fra app til app. Favoritten hos de fleste var Browzine. Appen kobles direkte opp mot hvilke tidsskrift det lokalet biblioteket har i abonnement, og den kan derfor være med på å synliggjøre bibliotekets tidsskrifter. En kan blant annet i tillegg få direkte tilgang til fulltekst i appen, videresende PDF ’er og sende referanser til EndNote.

Vi så også på andre apper som Flipboard, Feedly, Scoop.it og Rebelmouse. I disse appene kan en legge inn RSS-feeder på alt mulig en er interessert i. Hvis noen vil utforske appene selv anbefaler jeg presentasjonene til Guus van den Brekel som var foredragsholder, de ligger på hans Slideshare konto.

Reducing systematic review workload using text mining: opportunities and pitfalls

Denne workshopen var nok litt avansert for de fleste av oss men veldig interessant. Sesjonen gikk ut på hvordan en kan bruke «text mining» som metode for å redusere arbeidsmengden når jobber med store datasett. Det ble presentert ulike metoder og verktøy som brukes av foredragsholderne fra EPPI-center, som til daglig ofte går gjennom store datasett, gjerne på over 100.000 artikler til forberedelse for systematiske oversikter. «Text mining» som er en type tekst analyse, er en metode som blir brukt for å hente ut relevante ord eller fraser fra store mengder tekst. Dette gjør en ved å sette visse regler for termene en vil inkludere eller ekskludere i dataprogrammet en bruker. Det er mange ulike verktøy en kan bruke til «text mining» men det forutsettes at en er komfortabel med programmeringsspråk. På denne måten kan man automatisere søk i store mengder tekst. Dette kan redusere arbeidsmengden mot å gjennomgå store trefflister manuelt. Det ble diskutert en del rundt behovet for manuell kontroll og bruk av «text mining» før eller etter manuell kontroll. De var veldig interessert i å finne ut hvilke verktøy eller hjelpemiddel de kunne lage for bibliotek som ønsker å ta i bruk disse metodene.

Sharing literature search blocks: help develop a cooperative solution

I forkant av denne sesjonen ble vi tilsendt et spørreskjema omkring lagring/publisering/deling av søkestrategier noe som la grunnlaget for sesjonen. Det ble presisert at en ikke tenker på søkefiltre, men selve søkestrategiene vi utarbeider. Vi utforsket ulike nettsider og blogger hvor institusjoner eller enkeltpersoner har delt sine søkestrategier. Det ble diskutert en del i forhold til hvilke kriterier en skal sette rundt kvalitet på søk, eventuell kvalitetskontroll eller validering, samt hvilke opplysninger som bør følge med. Man ønsker å lage et felles sted enten i form av en lenke til et åpnet dokument, eller en nettside/blogg hvor alle kan publisere sine søkestrategier så andre kan ha nytte av dem. Vi diskuterte ulike løsninger rundt dette og det er noe en skal jobbe videre med.

Takk til SMH for reisestipend som gav meg sjansen til å dra. Neste år blir det EAHIL konferanse i Sevilla i Spania. Anbefaler alle som har muligheten til å melde seg på når den tid kommer.

EAHIL Edinburgh dansing

Danseglade bibliotekarer under konferansemiddagen på National Museum of Scotland.

«Bli ny-dag» for SMH-bloggen!

SMH-bloggen har vært på «Bli ny-dag» og fått nytt design, også har reklamen blitt fjernet.

Det er flere måter å følge med på når det kommer nye innlegg på bloggen. I høyre marg på bloggen, under kategorier og stikkord, kan du legge igjen epostadressen din. Da vil du få epost hver gang det legges ut et nytt innlegg. Om du har en rss-leser så kan bloggen legges til der. I tillegg pleier vi å legge ut en melding på Facebook hver gang det legges ut noe nytt.

Om du har lyst til å skrive noe for bloggen så er det bare å ta kontakt for å få egen skrivetilgang eller så kan vi legge ut for deg.

Konstituering av nytt styre

På sitt første styremøte etter årsmøtet konstituerte styret seg. Det kom ingen nye styremedlemmer inn og styret valgte dermed å fortsette som året før. Irene Hunskår fortsetter som leder med Hanne Dybvik som nestleder.

Resten av styret er

  • Astrid Kilvik, Høgskolen i Sør-Trønderlag,
  • Elin Opheim, Sykehuset Innlandet
  • Tonje Velde, Høgskolen Stord/ Haugesund
  • Marte Ødegaard, Universitetet i Oslo
  • Sølvi Biedilæ, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør
  • Ingrid Harboe, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
  • Terese Dalsnes, Universitetet i Oslo

Kontaktinformasjon finner du på SMH.no.

I og med at flere abonnerer på nytt fra SMH-bloggen enn fra SMH.no, velger vi å legge nyheter fra styret på både blogg og nettside.