Hvordan skal vi få tid til egen forsking i bibliotekhverdagen…?

Av: Marion Mühlburger, Hovedbibliotekar ved Bibliotek for medisinske og odontologiske, Universitetet i Bergen.

Under vignetten «Researchminded – supporting, understanding, conducting reserach» hadde EAHIL 2015 i Edinburgh forskning – både forskningsstøtte og bibliotekrelatert forskning – som sitt fokuspunkt. Selv jobber jeg på Bibliotek for medisinske og odontologiske fag i Bergen sammen med ni kollegaer. Vi snakker ganske ofte om hvor viktig vi synes det er å integrere forskning i vår arbeidshverdag for å kunne ta kunnskapsbaserte avgjørelser. Men i realiteten, i løpet av en lang arbeidsuke der mange avgjørelser må tas med korte frister er dette som regel ikke førsteprioritet. Det var derfor at jeg så veldig fram til workshopen med tittelen «Fitting research into your day job».

Store forventninger
Jeg må ærlig innrømme, innerst inne hadde jeg håpet at jeg på denne workshopen skulle få flere (gjerne korte og enkle) oppskrifter på hvordan mine kollegaer og jeg kan få frigjort tid til å utføre vår egen forsking i en travel hverdag. Men workshopen var av en litt annen karakter og vi måtte selv finne ut av både utfordringene og løsningene. Slik sett ble jeg kanskje litt skuffet, siden jeg naivt hadde håpet at jeg endelig skulle få presentert en kjapp løsning for det evige tidspress-problemet.

Det vi som deltakere skulle gjøre under workshopen var nemlig å snakke med hverandre om ulike problemstillinger (og mulige løsninger) som kan dukke opp når vi tenker på eller planlegger et eget forskningsprosjekt. Ved hjelp av samtaler og stikkordslister skulle vi altså komme fram til mulige måter å motvirke disse problemene på.

Workshopens leder Lotta Haglund fra Gymnastik- og idrottshögskulan i Sverige sammenfattet deltakernes innspill i en epost til workshopdeltakerne etter EAHIL, og det er disse kommentarene jeg med tillatelse fra Lotta tar utgangspunkt i dette blogginnlegget. Lotta Haglund har selv skrevet en artikkel om workshopen til Journal of EAHIL  der hun detaljert beskriver noen av resultatene fra workshopen, og som jeg også gjerne vil henvise til her.

Utfordringer i hverdagen
Utfordringene som man må ta stilling til når man vil i gang med et forskingsprosjekt er mangfoldige, men hvordan kan man imøtekomme disse utfordringene? Det var svarene på disse spørsmålene som vi jaktet etter i workshopen.

«Jeg har ikke de nødvendige kunnskapene» for å utføre forskning. Jeg mener at dette først og fremst handler om selvtillit, og om hvordan vi som jobber på bibliotek ser på vår profesjon og våre oppgaver. Mange bibliotekarer føler nok veldig på at de ikke har verken kompetansen eller praksisen på plass før de går i gang med et forskningsprosjekt. En mulig løsning for dette ser jeg i at det ikke alltid vil være nødvendig å starte et nasjonalt kjempeprosjekt, men heller starte internt og på et litt lavere nivå, gjerne i samarbeid og med hjelp fra kollegaer, akkurat for å få opparbeidet den kompetansen man føler man trenger.

«Mine kollegaer støtter ikke min forskning». Det kan være mange grunner til dette: forskjellig bakgrunn, tidspress, feil prioritering etc. Men løsningen kan være å ta hensyn til kollegaenes behov, og å finne ut hva kollegaene synes er viktig å jobbe med slik at de kan få et eierskap til forskningsprosjektet nesten på lik linje med de som faktisk jobber med det. Det er enklere å støtte og hjelpe til hvis man vet hva de andre jobber med når de sitter innlåst på kontorene sine og depper over store og uforståelige tall og rapporter.

«Jeg er ikke motivert, hva er egentlig nytten for meg?» Mange grunne for å drive med egen forskning ble nevnt under dette punktet (henviser til Lottas artikkel for flere detaljer her ), så fra mitt ståsted er det egentlig bare å sette i gang (hvis det ikke hadde vært for tidspresset og andre arbeidsoppgaver, da..)

«Jeg synes det er vanskelig å prioritere forskningsprosjekter» I mange «vanlige» bibliotekarstillinger (hva er det i dag, kan en jo spørre seg), men i alle fall i de fleste «vanlige» bibliotekarstillings-utlysningene er ikke nødvendigvis forskningsstøtte eller egen forskning offisielt nevnt som en del av arbeidsinstruksen. Dette gir ofte en følelse for at det ikke er nødvendig (eller kanskje ikke en gang tillatt eller ønsket) å prøve å prioritere annerledes. Mulige løsninger her er både å offisielt få satt av tid til forskningsaktiviteter etter avtale med leder, men også å forbedre tidsmanagement og strukturere arbeidsdagen sin på en måte som gjør det enklere å drive meg egen forskning.

«Min sjef støtter meg ikke heller» er også et problem mange viser seg å støte på. Som oftest er det vel ikke slik at sjefen vil stå i veien for forskning (tvert imot), men at andre arbeidsoppgaver blir prioritert og at utgifter og tidsressurser brukt på forskningsaktiviteter kan være store (jf også punktet over). Men så mener jo jeg at forskning bør være en integrert del av et forskningsbibliotek der vi både skal utføre en støttefunksjon, men også skal være forskningsrettet og utviklingsfokusert. Mye av utviklingen bør baseres på objektivt og kunnskapsbasert arbeid, og ikke kun på egne forestillinger om hvordan ting bør være. Mulige løsninger som ble nevnt var å jobbe for et syn på forskningsbibliotek som forskningsinstitusjon også blant sjefene, eller å inkludere sjefen selv i forskningsarbeidet.

Sammenfattet
Alt i alt dro jeg fra både workshopen og EAHIL generelt med en enda sterkere følelse av at å jobbe kunnskapsbasert og utføre egen forskning på biblioteket er en viktig del av vårt arbeid, men at vi må jobbe aktivt med både egne innstillinger, andres holdninger og tidsmanagement for å kunne få det til. For et par år siden hadde noen kollegaer og jeg et lite kunnskapsbasert prosjekt når vi skulle ommøblere en del av biblioteket vårt. En stor del av prosjektet var også å prøve om det er mulig å gjennomføre kunnskapsbasert arbeid uten å bruke altfor mye tid på det. Det synes jeg egentlig vi fikk til (se en sammenfatning av en presentasjon av prosjektet jeg holdt på EAHIL-konferansen i Roma i 2014 her), og jeg synes også at vi bør bruke denne tilnærmingen mye mer i vårt arbeid. Så får vi se om det faktisk blir noe av det framover.

Tusen takk til SMH som støttet min reise til EAHIL i Edinburgh!

Lotta Haglund: Fitting research into you day job. Open space session at the EAHIL 2015 Workshop in Edingburgh. I: Journal of EAHIL 2015; Vol 11 (3): 18 – 19.

Styre og stell i EAHIL

IMG_scotlandI juni var det EAHIL workshop i Edinburgh – den 24. konferansen/workshop’en i EAHIL regi, i år i samarbeid med ICAHIS og ICLC. Tema var «Research-Minded: understanding, supporting, conducting research» – midt i blinken, dette er det mange bibliotek som jobber med for tida, og også et satsningsområde i mitt bibliotek. Er derfor svært glad for at SMH sponset meg med reisepenger.

Mange av dere som reiser «på EAHIL» vet kanskje ikke så mye mer enn at det er en årlig konferanse. Ettersom jeg sitter i styret for EAHIL tenkte jeg å dele litt av det som foregår «behind the scenes».

EAHIL er en non-profitt forening for folk som jobber i bibliotek innenfor medisin og helsefag i Europa. På nettsiden til EAHIL  kan vi lese at «The European Association for Health Information and Libraries is an active association uniting librarians and information professionals working in medical and health science libraries in Europe«. EAHIL har over 1500 personlige medlemmer fra mer enn 30 land, de fleste fra Europa, men også en del fra resten av verden, og fra ganske så fjerne strøk. Norge er av de landene som har flest medlemmer, vi har alltid hatt et stort engasjement i EAHIL-sammenheng bla med to av elleve presidenter, Elizabeth Husem og Arne Jakobsson, og både konferanse og workshop i Oslo. Det er ingen formell tilknytning mellom SMH og EAHIL men med samme målgruppe vil det selvsagt være overlapp i medlemsmassen. EAHIL har også mye av det samme formålet som SMH nemlig nettverksbygging, kompetanseutvikling og å arrangere kurs og konferanser.

General Assembly, Council og Board

EAHILs øverste organ er General Assembly – årsmøtet – som holdes i forbindelse med konferanse eller workshop. GA er åpen for EAHIL sine medlemmer; her behandles regnskap, budsjett, valg, vedtektsendringer og andre medlemssaker. Alle medlemmene inviteres til å møte opp og stille spørsmål eller si sin mening. EAHIL Council består av valgte representanter fra hvert land, og fungerer som en rådgivende gruppe for styret. Medlemmene involveres i arbeidsgrupper, godkjenner nye medlemmer fra sitt land og hjelper til med å skaffe nye Council-medlemmer. Council møtes en gang i året, og det er vi i Board som har ansvaret for å forberede og arrangere både Council Meeting og General Assembly. Norge har for tiden tre representanter; Hanne Dybvik, Jannicke Rusnes Barnes og Regina Kuefner Lein. Folk velges for 4 år, og SMH er behjelpelig med å finne villige representanter.

EAHIL ledes av en president og et valgt styre, Executive Board, som består av fem EAHIL medlemmer, to vararepresentanter, tidligere president og leder av EAHIL Secretariat. I tillegg møter readaktøren for JEAHIL. Andre kan også inviteres til møtene for å orientere om forskjellige saker, feks om kommende konferanser. Medlemmene velges fra forskjellige deler av Europa, jeg er valgt for Nord-Europa. Vi møtes to ganger i året, i forbindelse med årets konferanse/workshop og i februar når regnskapet er på plass. Mye av arbeidet foregår mellom disse møtene, på e-post og Skype. De siste årene har jeg vært sekretær, og lært mye om formell engelsk i møtesammenheng. Til tider en ganske stor jobb med møteforberedelser og sakspapirer, men ting ble veldig mye enklere da vi tok i bruk Dropbox for å dele alle dokumenter som flyter rundt.

IMG_5756
Det er ikke alltid at hele styret kan samles. Da blir det Skype istedet

På Board meeting forberedes saker som skal tas opp på Council meeting og General Assembly; regnskap, budsjett, årsmelding osv, men også  endringer av vedtekter og rutiner og jobbing med nye rutiner. Eksempler på saker vi jobbet med på siste møte: kriterier for stipendtildeling, nytt stipend for HINARI, spørreundersøkelse om det beste tidspunktet for for konferanser, håndtering av  medlemmer fra internasjonale organisasjoner (som WHO). Kan de bli Council-medlemmer og arrangere konferanser når de ikke tilhører et land? Slikt kan det bli lange diskusjoner av – her kommer alle kulturforskjellene opp i dagen.

EAHIL Board setter også ned grupper for å jobbe fram prosjekter og utrede saker. Et stort løft det siste året har vært å få nye nettsider for EAHIL på lufta. Nettstedet – og prosessen fram mot nye sider – er faktisk inspirert av NBF sin løsning. Takk til dem! Det står enda igjen arbeid, spesielt med å få til en bedre integrering med EAHIL Journal. Planen er å få tidsskriftet over på en OJS-plattform, den samme som ble brukt for SMH-nytt. Vi får bare håpe på litt lengere levetid som e-tidsskrift. JEAHIL er ute med nytt nummer nå med rapporter fra en del av sesjonene i Edinburgh. Absolutt verd å sjekke ut. Nå som SMH ikke har sitt eget tidsskrift lenger er det også et alternativ å sende artikler til JEAHIL.

Det er viktig at EAHIL tar standpunkt – og viser det – til problemstillinger knyttet til biblotekpolitikk og til publisering. Det er store forskjeller fra land til land for hvordan feks Open Access og copyright håndteres og hvilke muligheter bibliotekene har for påvirkning. Mange bibliotek trenger noe å vise til, EAHIL har derfor signert Berlin Declartion (Open Access), London manifesto (fair copyright), og er også medlem i EBLIDA – «Lobbying for libraries», og er med i EU Civil Society Platform on Multilingualism.  For å utvide nettverket har Board tatt initiativ til tettere kontakt med søsterorganisasjonene i andre verdensdeler. Vi utveksler allered representanter til MLA, IFLA og NLM, nå har vi også opprettet kontakt med AHILA (The Association for Health Information and Libraries in Africa) og HLA (ALIA Health Libraries Australia), der representanter fra begge deltok på workshop’en i Edinburgh.  Kanskje det også kan bli en mulighet for EAHIL-medlemmer til å være med på konferanser i fjerne land?

EAHIL støtter forskning

I 2012 feiret EAHIL 25 årsjubileum, i den forbindelse ble det utlyst to (rause) forskningsstipend blant medlemmene. Første utlysning gikk til to prosjekter, rapportene er nå tilgjengelige:

  • Sen, B.A., Villa, R. and Chapman, E. (2014) Working in the Health Information Profession: Perspectives, Experience and Trends. Report to the European Association for Health Information and Libraries (EAHIL). A 25th anniversary project undertaken by the University of Sheffield. Research Report. University of Sheffield
  • Dr. Janet Harrison, Dr. Marta de la Mano and Claire Creaser  Health Library Quality Standards in Europe. (ELiQSR): A Model.  Results of an Eahil 25th Anniversary Research Project.

Dette er noe vi ønsker å fortsette med, og 1.oktober 2015 ble det lyst ut nye stipend for forsknings- og utviklingsprosjekter.

Konferanse og workshop

En av de viktigste oppgave for EAHIL Board er å finne noen (= et land og/eller et bibliotek) til å arrangere konferanser og workshop’er. Alle som har vært med å arrangere SMH dagene vet at slike arrangement er en stor jobb, så for et par år siden så det mørkt ut – ingen meldte seg interessert. Men nå er det i orden, og det blir konferanse i Sevilla, Dublin og Cardiff. Dette er konferanser av og for EAHIL-medlemmer, men selvfølgelig er også ikke-medlemmer velkommen. En fin mulighet til å presentere prosjekter eller andre ting man brenner for – og til å få praktisert engelsken.  EAHIL deler også ut stipend til konferansene – her er det mulig for alle medlemmer å søke. Det er ganske stramme kriterier, og man kan bare motta stipendet en gang i livet.  Terskelen er nok litt lavere for SMH-stipend.

EAHIL i Edinburgh var en workshop i ordets videste forstand, aldri har vel så mange av medlemmene bidratt. Av de 283 deltakerne var 52 ledere av en eller flere av de 43 workshop’ene. Jeg ledet selv en workshop om et prosjekt jeg har sammen med to kolleger fra Finland og Belgia – som jeg har funnet gjennom EAHIL.

Vi som jobber i medisin og helsebibliotek er heldige fordi vi har et solid faglig nettverk som andre fagfelt misunner oss. Involvering i ulike sammenhenger i EAHIL åpner muligheten for å utvide både nettverk og mulighet for faglig samarbeid. Anbefales!

eahil blogg
EAHIL Board, Brussel, februar 2015. Foto: Anna Kågedal