Læring på flere nivå – fra kroppsdeler på latin til romdelere i biblioteket.

Av: Anja Johansen og Idun K.Østerdal, Bibliotek for medisin og helse ved NTNU og St. Olavs Hospital (BMH)

I løpet av det siste året har det kommet mange nye fjes til Bibliotek for medisin og helse ved NTNU og St. Olavs Hospital (BMH). Det var derfor flott å kunne dra på introduksjonskurs for nyansatte i regi av SMH i februar. Siden kurset ble holdt på Høgskolen i Oslo og Akershus benyttet vi samtidig anledningen til å ta en titt på de flotte biblioteklokalene og slå av en prat med de ansatte der. Turen ble for undertegnede dermed også en studietur i vårt arbeid med prosjektet Rom for ny kunnskap.

De humani corporis fabrica

Den første dagen fikk vi blant annet anledning til å utforske medisinsk terminologi sammen med en entusiastisk og kunnskapsrik formidler, nemlig Mette Hauch Berg. Det går gjetord om dette kurset og kursholderen innen vårt bibliotekmiljø i Trondheim, og vi kan melde at alle forventninger vi hadde ble innfridd. Eksemplene strakk seg fra referanser i Vesalius’ bok De humani corporis fabrica fra 1543, til mer og mindre heldige nyord fra 2016. I løpet av økten steg latinkunnskapen betraktelig, og med det mestringsfølelsen over å kunne dechiffrere flere sammensatte ord som ‘encephalopatia’ og ‘haematomatosis’. Av nyvinninger diskuterte vi blant annet ‘ciskjønnethet’ og ‘schizoide trekk’ – der det var uklarhet om både betydning av uttrykkene og hvorvidt disse var grammatisk korrekte.

I ettertid syns vi det er veldig fint å ha noen basisbegreper for å forstå medisinsk terminologi. Om ikke alt festet seg etter disse timene ble iallfall nysgjerrigheten på gresk og latin vekket!

Over: Flittig notering av begrepsanalyse, eksempelvis hepatomegalia = forstørret lever (hepat for lever, megal for adj. stor/forstørret og suffikset -ia for å indikere diagnose. Til høyre over: Man kan bli rent utslått av all den nye lærdommen – noen måtte ta en pause på anatomirommet på biblioteket like ved.

MeSH på norsk

Kursdagene inneholdt noe kjent, og en god del nytt; fra forhistorien til PubMed og søkestrategier i ulike databaser til arbeidet med kliniske fagprosedyrer i Norge. Temaene MeSH og ikke minst MeSH på norsk engasjerte deltakerne, mye på grunn av gode og faglig kompetente foredragsholdere. Sigrun Espelien Aasen skal ha honnør for arbeidet hun har lagt ned, og som kommer mange til gode. Videre sitter vi igjen med større innsikt i hvordan våre kolleger på tvers av landet arbeider, og hvordan de ser sitt arbeid i møte med klinikere og annen medisinsk stab.

Over: Sigrun E. Aasen fortalte om arbeidet med MeSH på norsk, og Hilde Strømme fra Folkehelseinstituttet (høyre) tok oss med gjennom prosedyrejungelen der ute og arbeidet med å gjøre den mere oversiktlig.

Rom for ny kunnskap

Mens vi var i Oslo for å delta på kurs gikk tankene også til vårt pågående prosjekt, Rom for ny kunnskap – et brukerprosjekt initiert av Karen Buset og Astrid Kilvik i 2015, ved BMH. Prosjektets målsettinger er å få et kunnskapsgrunnlag for videre utvikling av lokaler og tjenester i biblioteket vårt, og å bli bedre kjent med brukerne våre.

NMC Horizon report, 2015 Library Edition skisserer opp trender for bruk og utvikling av fysisk rom på bibliotek. Vi har sett nærmere på denne, og forskningsprosjekt på folkebibliotek i Norden hvor biblioteket som møteplass er et sentralt tema. Vi følger også spent med på oppdateringer på bloggen for prosjektet Åpne bibliotek? ved UiO hvor Astrid Anderson leder delprosjektet Biblioteket som sted. Overordnet ligger Nasjonal bibliotekstrategi 2015-2018: Videreutvikling av biblioteket som læringsarena i samarbeidsprosjekter mellom skolebibliotek, folkebibliotek og fagbibliotek.

Økt satsning på elektroniske bibliotektjenester har ført til diskusjoner om hva bibliotekrommet skal være og hvilke tjenester det fysiske biblioteket skal tilby. Et sentralt spørsmål for oss i vårt prosjekt er om det fysiske bibliotekrommet kan gi rom for ny kunnskap utover det brukerne får tilgjengelig online. I forlengelsen av dette er det viktig for oss å drøfte i hvilken grad resultater fra forskning i folkebibliotek har overføringsverdi til fag- og forskningsbibliotek, all den tid de har litt mer avgrensede målgrupper med sine spesifikke behov for studie- og forskningsstøtte. Vi ser imidlertid at arrangementer og aktiviteter i biblioteket blir satt pris på, gjerne i lunsjtid eller på ettermiddag, som avveksling fra fokusert arbeid. Er det noen motsetning mellom biblioteket som sted å være – og sted å lære? Eller henger dette nærmere sammen enn man skulle tro?

Erfaringer fra utvikling av bibliotekarealer ved HiOA

Med dette i bakholdet tok vi turen innom Biblioteket P48, som er en del av HiOA og like ved hvor vi hadde forelesninger under introduksjonskurset. Her var vi så heldige å møte på spesialbibliotekar Gry B. Moxnes, som har hatt ansvar for et større utviklingsprosjekt av studie- og læringsarealer ved HiOA. Hun viste oss rundt og fortalte om prosessen de hadde vært gjennom og hvilke erfaringer de hadde gjort seg.

Over: Inngangspartiet i 2.etg ved Biblioteket P48, HiOA. Bibliotekarene er der fortsatt, men mer diskret plassert.

Det vil si, vi så henne ikke umiddelbart – for det som møtte oss ved inngangen i 2. etg var ikke en skranke med bibliotekarer, men en stasjon med automater for lån og retur av bøker. Gry fortalte oss at dette var en del av satsningen deres for å gjøre brukerne så selvhjulpne som mulig. Bibliotekarene var imidlertid fortsatt der, men plassert litt mere diskret til høyre for inngangen. Vi synes de små skrankebordene var veldig fine! Ikke alle hadde forstått at de var bibliotekarer man kunne spørre før de fikk merket bordene. Små, men viktige grep der altså.

Å balansere ønsket om grupperom og aktive soner med behov for mer stille soner til lesing og studier kan ofte være en utfordring. Ved HiOA var ikke dette et veldig stort problem på grunn av romplanens naturlige avgrensning i flere områder. Men på mere åpne steder hadde de tatt i bruk mobile skillevegger til skjerming og for å skape flere «rom i rommet». Både de ansatte og studentene var veldig fornøyde med fleksible møbler som lett kunne flyttes og settes sammen til nye konstellasjoner (se bildet under). Vi har merket at grupperommene ved vårt eget bibliotek er veldig populære, men de er derfor også ofte fulle. Muligens kan mobile skillevegger tas i bruk for å skape en mellomting mellom grupperom og leseplasser, med litt mere skjermede leseplasser for små grupper av studenter som vil sitte sammen og diskutere innimellom.

grupperom

Et annet grep vi likte godt ved Biblioteket P48 var bruken av nettbrett med Library Press Display for å synliggjøre elektroniske aviser i det fysiske biblioteket; strategisk plassert langs en benk ved papiraviser og –magasiner i 1.etg. I denne etasjen hadde de også tjenester knyttet til utskrift og IT, samt et areal for skriveverksted.

Over fra venstre: Bruk av iPads for markedsføring av bibliotekets til bud av aviser online via Library Press Display. Vindusplasser er populære, både her ved HiOA og hos oss.

Samarbeid om skriving

Ved HiOA samarbeidet biblioteket med andre aktører om skrivekurs og –verksted for studenter, med gode resultater. Vår erfaring er også at studentene har behov for hjelp til skriving og kildekritikk, og vi kjørte i februar for første gang arrangementet «Skrivenatt» ved biblioteket (i samarbeid med Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer og Institutt for språk og litteratur). Denne typen arrangement og samarbeid er absolutt noe vi ønsker å videreføre! Forhåpentligvis vil vi også i løpet av året kunne supplere med arrangementer som Kildebrukbar – for hjelp med referanser og fast skrivehjelp i biblioteket en dag i uka, evt i kombinasjon med et mere fast opplegg for skriveveiledning. Ved Biblioteket Dragvoll her ved NTNU samarbeider de med Institutt for språk og litteraturvitenskap om Skrivesnakk; en serie med tidspunkt utover semesteret hvor masterstudenter stiller opp og veileder bachelorstudenter i skriving. Med andre ord trenger vi ikke gjøre alt arbeidet selv, men samarbeide med andre og tilby våre fasiliteter. Biblioteket er et fint sted å være når man skal lære.

Sist, men ikke minst, vil vi fremheve nytten av å besøke andre bibliotek og lære av deres erfaringer. Vi anbefaler alle å ta en tur ut av eget bibliotek for inspirasjon!

Skriv en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s