Systematiske oversikter og bibliotekarer

Av Hilde Strømme. Seniorrådgiver og bibliotekar ved Folkehelseinstituttet.

På den første av SMH-dagene 2016 var det to presentasjoner som særlig dreide seg om systematiske oversikter. Det ene var en posterpresentasjon av Marte Ødegaard og Therese Skagen fra Medisinsk bibliotek ved universitetet i Oslo: «Intervjuguide for litteratursøk til systematiske oversikter». Den andre var Hans Lunds foredrag «Systematiske Reviews – deres betydning og informationsspecialistens rolle heri». Hans Lund er fysioterapeut, lektor ved Syddansk Universitet og professor ved Senter for kunnskapsbasert praksis ved Høgskolen i Bergen.

Interessekonflikter

Hans Lund startet med å oppgi sine mulige interessekonflikter som blant annet var at han har skrevet bøker om kunnskapsbasert praksis (KBP) og er leder av the Evidence Based Research Network (1). Jeg følger opp med mine mulige interessekonflikter: Jeg er bibliotekar med mastergrad i kunnskapsbasert praksis, jeg både gjør søk til og har vært prosjektleder for systematiske oversikter, Hans Lund er en av mine favorittforelesere og jeg er såpass mye av en KBP-nerd at jeg har kalt hunden min Pico.

Systematiske oversikter i praksis og forskning

Systematiske oversikter er sentrale for både praksis og forskning. Klinisk praksis bør være informert av den beste forskningen og forskning bør bygge videre på tidligere forskning. Mye unødvendig forskning forekommer fordi man i stor grad unnlater å ta hensyn til tidligere forskning (2;3).

Bibliotekarens kompetanse

Bibliotekarenes kompetanse i systematiske søk er avgjørende for å lage systematiske oversikter. Bibliotekaren kan være involvert i flere deler av prosessen med å lage systematiske oversikter, blant annet formulering av spørsmål og inklusjonskriterier og selvsagt å velge kilder, utforme søkestrategier og gjennomføre søk. Videre kan bibliotekarene bidra til utvelgelse av mulig relevante treff basert på titler og abstracts og i neste trinn basert på fulltekst. Bibliotekarenes innsats vil i mange tilfeller, basert på Vancouver-reglene (4), kvalifisere til medforfatterskap. Lund trakk frem 12 forskningsområder han mener er sentrale for informasjonsspesialister:

  1. Problemer i søkeprosessen. Det vil si å avdekke hvilke problemer forskere og studenter møter i forbindelse med litteratursøk i forskningsprosjekter, herunder utarbeidelse av systematiske oversikter. Eksempler på problemer kan være det å finne relevante søkeord, utforming av søkestrategi, referansehåndtering og ankaffelse av fulltekst.
  2. Hvilke kilder man skal bruke når man søker. Her pekte han på at Cochrane Collaboration anbefaler å minimum søke i MEDLINE, Embase og CENTRAL. Men hvilke kilder bør man søke i tillegg for å få best mulig fullstendighet?
  3. Hvordan gjøre et best mulig søk i de valgte databasene? Hvilke søketeknikker gir den beste presisjon og fullstendighet i de enkelte basene?
  4. Hjelpemidler i forbindelse med håndtering av referanser. SR Toolbox, DistillerSR, Rayyan, Covidence, EndNote
  5. Automatisering av prosesser i litteratursøk. Hvilke muligheter finnes for automatisering av søkeprosessen, som f.eks. deduplisering.
  6. Samarbeid mellom forskere og bibliotekarer. Hvordan sikre best mulig samarbeid mellom forskere og bibliotekarer når forskerne skal gjøre/få gjort litteratursøk? Hvilke roller bør forskere og bibliotekarer ha i forbindelse med søk?
  7. Dokumentasjon av søket. Hvilke opplysninger om søk skal med i en systematisk oversikt? Bør man ha standarder for dette?
  8. Kvalitetssikring av søket. Hvordan skal søket kvalitetssikres? Ved å dokumentere søkestrategier, ved å involvere en informasjonsspesialist eller ved å evaluere om alle kjente nøkkelartikler er identifisert?
  9. Hva er den raskeste måten for å skaffe fulltekst? Hvilke muligheter finnes på internett fremfor å bestille fra biblioteket? Er det f.eks. raskere å be forfatterne om fulltekst via ResearchGate?
  10. Hvordan siterer forskere tidligere studier? Hvordan siterer forskere andre studier for å argumentere for forskningssprøsmålet sitt eller å sette resultatene sine i kontekst? Er anvendelsen av tidligere studier systematisk? Refereres det hyppigere til studier som understøtter resultatet i egen studie?
  11. Hvilken ny kompetanse kreves av informasjonsspesialister som følge av en kunnskapsbasert tilnærming i forskning? Vil krav om at forskere skal bruke/lage systematiske oversikter før ny forskning igangsettes og i forbindelse med tolkning av egne resultater medføre nye og andre oppgaver og kreve ny kompetanse for informasjonsspesialister?
  12. Hvordan skal man best undervise studenter (master og phd) og seniorforskere i litteratursøk? Hvordan formidles kunnskap om litteratursøk slik at søkekompetansen deres økes?  Hva er det viktigste for å forstå om databaser og informasjonssøking for å gjennomføre et godt søk? Skal informasjonsspesialistene overta søkene, eller er det bedre at forskerne gjør det i samarbeid med informasjonsspesialistene?

Mye av det Hans Lund trakk frem er flere av oss allerede godt i gang med, et godt eksempel på det er intervjuguiden som beskrives under. Jeg vil også anbefale et et innlegg på EQUATOR Blog om bibliotekarers rolle i å øke verdien og redusere sløsingen i medisinsk forskning (5) som ble skrevet i kjølvannet av Lancets  artikkelserie om sløsing med forskningsressurser i 2014 .

Da det ble åpnet for kommentarer og spørsmål, ble det pekt på at noen ser på bibliotekaren som en slags sekretær og vil ha seg frabedt at man kommenterer forskningsmetodene deres. Til dette svarte Lund at hvis man vil ha inflytelse må man ta ansvar. Han eksemplifiserte med egen profesjon, fysioterapi. Ettersom flere og flere fysioterapeuter har tatt mastergrad og doktorgrad og forsker mer, har anseelsen økt. Det samme kan gjelde for bibliotekarprofesjonen. I tillegg må man promotere bibliotek og bibliotekarer på en annen måte, ikke bare som en serviceinstitusjon, men også som en kompetanse som er nødvendig i forskningen. Han mente også at klinikere og forskere som har anerkjent behovet for kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert forskning har et ansvar for å promotere bibliotekarene.

Intervjuguide for søk til systematiske oversikter

På Medisinsk bibliotek ved Universitetet i Oslo har de opplevd en økt etterspørsel etter hjelp til litteratursøk til systematiske oversikter. De har utviklet en intervjuguide for blant annet å avdekke brukernes metodekunnskap, avklare oppfatning og forventninger til litteratursøket, styrke kunnskapen om arbeidsbelastning og tidsbruk hos bibliotekaren og å øke sjangerbevissthet om systematiske oversikter, særlig når det gjelder krav til metode.

Guiden består av 15 deler fra forarbeid til oppdatering. Den dekker aspekter som hva som finnes fra før, om det foreligger en protokoll og om den er registrert i PROSPERO, problemstilling med inklusjons- og eksklusjonskriterier, om prosjektgruppen har tidligere erfaringer med systematiske oversikter og hvordan de planlegger å jobbe. Videre er det spørsmål om bibliotekarens rolle, om hun skal veilede eller utføre søket, om hun skal skrive metodedelen som omhandler søk, om litteratursøket skal publiseres og om bibliotekaren skal være medforfatter eller nevnes i takksigelser. Etterfølgende punkter handler om kvalitetsvurdering av studier, hvordan dette er tenkt gjennomført, om tidsbruk, hvor mye tid er satt av til hele arbeidet, til litteratursøket og om man vil gå gjennom hele søkeresultatet uansett størrelse. Det er også spørsmål om hvilke standarder de vil følge i arbeidet generelt og for litteratursøk og rapportering spesielt. Spørsmål om søkekilder og metoder omfatter referansedatabaser, upublisert litteratur, grå litteratur, håndsøk og siteringssøk. Videre er det spørsmål om rammeverk som f.eks. PICO, SPICE og SPIDER, søkeord og begreper, relevante studiedesign og eventuelle språklige avgrensninger. Til slutt er det sprøsmål om hvorvidt referansene skal inn i programmer for referansehåndtering eller screening og om planer for oppdatering av søk og oversikten.

intervjuguide

Referanser

  1. The Evidence Based Research Network [lest 30.09.2016]. Tilgjengelig fra: http://ebrnetwork.org/
  2. Jamtvedt G, Lund H, Nortvedt MW. Kunnskapsbasert forskning? Tidsskr Nor Laegeforen 2014;134(1):10-1.
  3. Lund H, Juhl C, Christensen R. Systematic reviews and research waste. Lancet 2016;387(10014):123-4.
  4. PhD on track. Co-authorship [lest 29.09.2016]. Tilgjengelig fra: http://www.phdontrack.net/share-and-publish/co-authorship/
  5. Kirtley S. Can librarians contribute to increasing value and reducing waste in medical research? [oppdatert 28.02.2014; lest 30.09.2016]. Tilgjengelig fra: http://www.equator-network.org/2014/02/28/can-librarians-contribute-to-increasing-value-and-reducing-waste-in-medical-research/

Reisestipend: HTAi Annual Meeting, Tokyo 10.-14. mai

Av Ingvild Kirkehei. Forskningsbibliotekar ved Folkehelseinstituttet.

Ved hjelp av SMHs reisestipend, fikk jeg i mai 2016 muligheten til å delta på HTAi Annual Meeting i Tokyo. HTAi (Health Technology Assessment international) er en internasjonal organisasjon for produsenter og brukere av medisinske metodevurderinger. En metodevurdering oppsummerer tilgjengelig forskning og annen relevant dokumentasjon om effekt og sikkerhet av medisinske metoder, for eksempel utstyr eller legemidler. Metodevurderinger bygger på samme fremgangsmåte som systematiske oversikter, men inneholder gjerne også analyser av etikk og helseøkonomi.

Jeg jobber med litteratursøk i Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet. Kunnskapssenteret produserer systematiske oversikter og metodevurderinger og er tilsluttet HTAi.

HTAi Annual Meeting er en årlig konferanse hvor omkring 1000 deltagere møtes for å diskutere og dele metoder og erfaringer. Konferansen arrangeres i en ny by hvert år. Oslo var vertskap i 2015 og i år ble konferansen avholdt i Tokyo. Temaet for årets konferanse var «Informing Health Care Decisions with Values and Evidence». Konferansen foregikk på Keio Plaza Hotel, midt i den travle bydelen Shinjuku.
tokyo1 tokyo2 tokyo3

Søkeworkshop
En fast post på programmet er en heldags workshop om systematiske litteratursøk, «Introduction to Information Retrieval for Health Technology Assessment». Workshopen ledes av HTAis interessegruppe for informasjonsgjenfinning, Information Retrieval Group (IRG). I forkant av årets workshop ble jeg spurt om å bidra med en presentasjon om oppbygging av søkestrategier. Det var spennende å formidle kunnskap om søk i et land som er så forskjellig fra Norge, og hvor metodevurderinger er et relativt nytt produkt.

De andre bidragsyterne på workshopen var Jaana Isojärvi (National Institute for Health and Welfare i Finland), Dagmara Chojecki (Institute of Health Economics og University of Alberta i Canada), Ingrid Harboe (Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet) og Miwako Segawa (National Center for Child Health and Development, Tokyo). Det var 19 påmeldte deltagere. Vanligvis er de fleste deltagerne bibliotekarer eller andre informasjonsspesialister, men denne gangen var det kun to med slik bakgrunn. De andre var forskere fra universiteter, sykehus og legemiddelbransjen. Flertallet var fra Japan, og de øvrige fra Australia, Malaysia og Norge.

Programmet i workshopen var tettpakket, og omfattet alle faser i et systematisk litteratursøk: valg av databaser, oppbygging av søkestrategier, valg av søkeord og søkefiltre, bruk av referansehåndteringssystemer, dokumentasjon og oppdatering av søk. Hvert tema ble presentert ved hjelp av teori og eksempler, med tid til diskusjon og spørsmål underveis.

Jaana Isojärvi presenterte nettressursen Sure Info – Summarized Research in Information Retrieval for HTA. Sure Info formidler forskningsresultater om metodikken for systematiske litteratursøk. Innholdet produseres av en prosjektgruppe med informasjonsspesialister og bibliotekarer fra Europa og Canada.

Det er vanlig å invitere en lokal informasjonsspesialist til å fortelle hvordan de jobber i vertslandet. Japanske Miwako Segawa presenterte kilder for japansk medisinsk forskningslitteratur og fortalte at 80 % av japansk forskning publiseres i tidsskrifter som indekseres i MEDLINE eller EMBASE. For å finne all publisert japansk forskning, bør man også søke i japanske databaser, f.eks. Ichushi-web som produseres av Japan Medical Abstracts Society. Databasen krever abonnement, og finnes kun på japansk.

For meg var det en svært lærerik dag og workshopen fikk gode evalueringer. Noen savnet praktiske søkeøvelser, så det er noe IRG vil vurdere å integrere til neste år. I workshoper som denne er vi opptatt av å engasjere deltagerne til å delta aktivt i diskusjoner og stille spørsmål. Det fikk vi nok ikke helt til denne gangen, blant annet på grunn av kulturelle og språklige barrierer. Men det var god stemning og vi hadde noen interessante plenumssamtaler hvor det viste seg at vi har mange felles utfordringer og mye å lære av hverandre. Da dagen var over, utbrøt en av forskerne «Now I realize that I need an information specialist».

«Waste in science»
Resten av uken brukte jeg til å orientere meg i et tettpakket konferanseprogram med mange gode forelesninger. Det som gjorde størst inntrykk var temaet «Waste in Science», med presentasjoner av Trish Groves (redaktør for BMJ), Paul Glasziou (Bond University) og Lex Bouter (University medical Center, Amsterdam). «Waste» ble brukt som en felles betegnelse for flere problemer innen forskningen. En stor del av forskningen som utføres blir aldri publisert, mange forskningsresultater blir ikke rapportert og flere gjennomførte studier kan betegnes som overflødige. Lex Bouter omtalte det som «sloppy science». For mange er dette gammelt nytt, men foreleserne minnet om at problemene vedvarer og presenterte ulike løsninger. Trish Groves budskap var «Don’t publish lots of research. Do some and publish all». Det er behov for større åpenhet og bedre rapportering av forskningsresultater. Flere tiltak er satt i gang bl.a. nettkurset Research to Publication og nettverket EQUATOR (Enhancing the QUAlity and Transparency Of health Research). Temaet engasjerte mange og endte med en god paneldebatt.

Text mining
En annen interessant presentasjon handlet om tekstanalyse eller «text mining». Jennifer Lege-Matsura presenterte rapporten «EPC Methods: An Exploration of the Use of Text Mining Software in Systematic Reviews». Rapporten konkluderer med at det finnes mange ulike tekstanalysemetoder for å støtte produksjonen av systematiske oversikter, men kvaliteten og nytteverdien av dem er fortsatt usikker.

Presentasjonene fra konferansen er ikke publisert på nettet, men alle abstracts er samlet i HTAi 2016 Annual Meeting Abstract book.

Turist i Tokyo
Mellom de faglige programpostene fikk vi tid til å oppleve fantastiske Tokyo. Det var vennlige mennesker overalt, Hello Kitty, karaoke, morsomme temabarer og små og store restauranter med nydelig mat. Vi trålet hektiske gater og metrostasjoner og fant roen i trange smug, stille templer og zen-hager.

HTAi 2017
Neste års HTAi-konferanse arrangeres i Roma 17.-21. juni, forhåpentlig med enda en workshop om litteratursøk.

Winner of the SMH/AHILA grant 2016

Mr. Charles W. Marwa from Tanzania is the winner of the SMH grant 2016 of 10.000 NOK. The grant will support Mr Marwa’s participation at this year’s Association for Health Information and Libraries in Africa (AHILA) Congress in Uganda, October 2016. The theme of this year’s congress is “Access to and Utilization of Health Information in Africa: New challenges, New Solutions!”.

Mr Marwa will present his undergoing PhD research work titled “Knowledge, Perception and attitude of Health Information services in Selected Public Libraries of Tanzania”. Mr. Marwa is teaching information literacy and involved in the establishment of the Masters Programme in Information Science and Technology Management at Muhimbili University of Health and Allied Sciences (MUHAS) in Dar es Salaam, Tanzania. SMH is looking forward to reading his report after the congress.

 

Ny videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer i fagbibliotek -søknadsfrist 1. oktober

NBF, spesialgruppen for medisin og helsefag har i samarbeid med Høgskolen i Hedmark utviklet et videreutdanningstilbud (15 studiepoeng) for bibliotekarer som ønsker å styrke og videreutvikle kompetanse i undervisnings- og veiledningsoppgaver. Studiet tar utgangspunkt i bibliotekarers undervisningshverdag.

Søknadsfrist: 1. oktober

Studieplan (med forbehold om endringer)

Opptak

Det tas opp 25 studenter. Ansatte i medisin- og helsefaglige bibliotek vil ha fortrinnsrett til studieplasser ved dette opptaket. Ansatte i andre fagbibliotek vil tas opp dersom det er ledige plasser. Når du skal registrere søknad, velg Oppdrag og betalingsstudier og deretter Elverum høst 2016.

Samlinger

Studiet består av fire samlinger á to dager på Terningen Arena i Elverum, første samling i november, og tre samlinger i 2017. Videreutdanningen avsluttes med en 10-dagers hjemmeeksamen april 2017. Studieavgift: 15.500. (Avgiften kan fordeles på 2016 og 2017 hvis det er ønskelig). Det beregnes en samlet studieinnsats på totalt 375 – 450 timer for å oppnå forventet læringsutbytte.

Datoer for samlinger:

10-11. november 2016
18.-19.januar 2017
8.-9.mars 2017
5.-6.april 2017

Har du spørsmål, kontakt Elin Opheim, elin.opheim at hihm.no

Om samhandlingsreformen og bibliotekenes rolle i siste utgave av Bok og bibliotek

I fjerde utgave 2016 av Bok og bibliotek har Elin Opheim, Høgskolen i Hedmark og Margrethe Bakstad Søvik, VID Bergen skrevet om bibliotekenes rolle i samhandlingsreformen.

Les hele artikkelen her

Temaet blir tatt opp under  årets SMH-dager i Bergen 20. – 21. september gjennom foredrag og paneldebatt. Vi ønsker å sette søkelys på det informasjonsbehovet ansatte i kommunenes helsetjenester har, hvilke ressurser de har tilgang til og hva de trenger tilgang til, og hvordan biblioteksektoren kan bidra. Da spiller også folkebibliotekene en stor rolle. Kjør diskusjon!