E-læringskurs i kunnskapsbasert praksis

Mye av innholdet på www.kunnskapsbasertpraksis.no er nå integrert i et e-læringskurs. Bakgrunnen for utviklingen av e-læringskurset er at det var behov for et slikt for å tilfredsstille læringsmål knyttet til forskningsforståelse og kunnskapshåndtering i den nye spesialistutdanningen for leger (LIS-utdanning).

Innholdet på www.kunnskapsbasertpraksis.no viste seg å være egnet for å tilfredsstille læringsmålene, men nettstedet mangler teknologi som gjør at brukerne kan få registrert at de har vært gjenom innholdet. Læringsportalene i de regionale helseforetakene har slik teknologi. E-læringskoordinatorer Bente Langvik Olsen fra Sykehuset Innlandet og Lena Marie Haukom fra Sørlandet sykehus har i tett samarbeid med Irene Wiik Langengen og Hilde Strømme fra Folkehelseinstituttet tilpasset innhold fra  www.kunnskapsbasertpraksis.no til e-læringskurs som nå er tilgjengelige i de regionale helseforetakenes læringsportaler. Arbeidet med kursene har pågått under tidspress sommeren 2017 for at de skulle bli klare til oppstart 1. september. Kursene vil bli brukertestet i løpet av høsten 2017 eller våren 2018.

Kurset er laget for å dekke et behov i LIS-utdanningen, men det er ikke gjort spesielle tilpasninger for leger og kurset er dermed relevant for alle som ønsker å lære mer om kunnskapsbasert praksis. Ansatte i helseforetak kan ta kurset via læringsportalen slik at det blir registrert at de har gjennomført kurset. Noen av læringsportalene gir mulighet for innlogging som ekstern bruker med tilhørende dokumentasjon av gjennomførte kurs. De som ikke har tilgang til en slik læringsportal kan ta kurset via lenker på www.helsebiblioteket.no/kunnskapsbasert-praksis/e-laeringskurs, men da uten dokumentasjon på gjennomføring.

Reisestipend: EAHIL 2017 i Dublin

Av Elin Opheim, Høgskolebiblioteket – Campus Elverum

Mannen i gata og helseinformasjon: hvorfor bibliotekarer skal samarbeide

Strålende plenumsforelesninger og parallellsesjoner om aktuelle temaer som teknologi, ledelse og undervisning, det var vanskelig å velge blant alt innholdet under EAHIL 2017.  Jeg deltok på sesjonene om forbrukere og helse, og vil trekke fram noen høydepunkter.

“The librarian will see you now”

Caroline De Brún snakket engasjert om bibliotekarenes rolle i samvalg (shared decision making). Hennes doktorgradsarbeide fra 2015 har tilgang til helseinformasjon for forbrukere som tema, og hun påpeker at det mangler forskning som viser at forbrukere har tilgang til nødvendige kunnskapskilder av høy kvalitet og evne til å bruke disse kildene.  Hennes spørreundersøkelse viste at forbrukere gjerne ønsker hjelp fra bibliotekar og trening i informasjonskompetanse.  Bibliotekarer er i en nøkkelrolle for å støtte mannen i gatas behov for helseinformasjon.  Medisinske bibliotekarer har ferdigheter til å finne og evaluere helseinformasjon, mens folkebibliotekene er den beste arenaen for å nå bredt ut. Samarbeid mellom fag- og folkebibliotek vil kunne støtte forbrukere i søk og vurdering av helseinformasjon, slik at de også kan ta en mer aktiv rolle i beslutninger om egen helse.

Figur 1 viser hvordan NELFT, som er en del av NHS, synliggjør e-ressurser, folkebibliotek og leseanbefalinger.
Eahil1Figur 1http://www.nelft.nhs.uk/library-consumer-health-information

Partnerskap for å sette forbrukere og pasienter i stand til å ta informerte valg

Brukermedvirkning har en etablert forkortelse i England PPI, Patient and public involvement.  Sarah Greening fra Health Education England snakket om arbeidet med Knowledge for healthcare, som er et rammeverk for NHS-bibliotekene. Arbeidet har pasienten i sentrum, vektlegger en sammenhengende helsetjeneste og setter fokus på betydningen av tilgang til helseinformasjon av høy kvalitet og som er tilpasset den enkeltes helseforståelse.  Sarah Greening sier at medisinske bibliotekarer allerede er partnere i pasientbehandling gjennom tjenester de gir til helsepersonell, og tenker at det er naturlig å utvide dette partnerskapet til også å omfatte pasienter, pårørende og befolkningen generelt.

Rammeverket Knowledge for Healthcare har blant annet resultert i Health Information Week, hvor de på ulike måter formidler gode ressurser til informasjon om helse.  På nettsidene finnes også en idébank med ulike tiltak for kunnskapsformidling, her står følgende idéer til samarbeid mellom folke- og fagbibliotek:

  • Utveksling / studieturer
  • Felles kursing
  • Utarbeide felles prosedyrer for å håndtere krevende spørsmål om helse
  • ‘Bøker på resept’, Reading well (se også figur 1)
  • Utstillingsområde for helseinformasjonEahil2
    2http://kfh.libraryservices.nhs.uk/

Cochrane Crowd – eksempel på brukermedvirkning i forskning

Det siste foredraget jeg vil trekke fram handlet om Cochrane Crowd, http://crowd.cochrane.org
Jeg må innrømme at jeg var ukjent med denne delen av Cochrane Library. Tjenesten ble lansert i mai 2016 og har til nå rekruttert over 3300 bidragsytere fra rundt 90 land.

Bakgrunnen for denne tjenesten er behovet for å få identifisert randomiserte kontrollerte studier som del av arbeidet med kunnskapsoppsummeringer, og Cochrane Crowd rekrutterer frivillige til å gjøre jobben.  Forbrukerdeltagelse i forskning er en modell som har vist seg effektiv for eksempel innen astronomi og økologi. De frivillige som registrerer seg i Cochrane Crowd gjennomgår opplæringsmoduler, og kan deretter velge blant flere oppgaver knyttet til å identifisere og beskrive kliniske studier.

To grunner for å jobbe som frivillig i Cochrane Crowd skiller seg ut:

  • Ønske om å hjelpe Cochrane
  • Ønske om å lære

Fin mulighet for bibliotekarer!

Oppsummering

Bibliotekarene som holdt innlegg under sesjonene om forbrukere og helse var i hovedsak engelske og irske.  De framstod som svært bevisste på hva bibliotekarer bidrar med inn i helseinformasjon, de var bevisste på behovet for samarbeid langs ulike akser og de synliggjør dette samarbeidet på en forbilledlig måte.

Mitt håp er at vi i Norge kan komme videre med samarbeid mellom fag- og folkebiblioteket til beste for ansatte i kommunehelsetjenesten og for pasienter og pårørende, og at vi snart kan være stolte av et helhetlig tilbud for helseinformasjon.

Kunnskapspyramiden – ny versjon

Av Hilde Strømme, redaktør for kunnskapsbasertpraksis.no

Mange av oss er godt kjent med S-pyramiden, eller Kunnskapspyramiden, som beskriver grader av oppsummert kunnskap. Den startet som «the 4s model» i 2001, ble videreutviklet til «the 5s model» og så til «the 6s model» i 2009 (1). Sistnevnte kjenner mange av oss godt, og vi bruker den både i undervisning og når vi søker selv. Nå er det imidlertid kommet en ny versjon.

EBHC pyramid 5.0

For et års tid siden kom en artikkel med tittelen «EBHC pyramid 5.0 for accessing preappraised evidence and guidance» (2). I denne er et av nivåene fra 6s-pyramiden delt i to, mens andre er slått sammen og det nederste nivået, enkeltstudier som ikke er filtrert eller vurdert, er fjernet. 

Den nye pyramiden består av fem nivåer, og innholdet på alle nivåene starter med bokstaven S, men forfatterne har i stedet for å kalle den 5s model – som jo er en enda tidligere versjon – gitt den et helt nytt navn. Kanskje vi her i Norge skulle nøye oss med å bare kalle den Kunnskapspyramiden og så sørge for at vi alltid forholder oss til siste versjon? Det er nemlig god grunn til å tro at det kommer flere versjoner.

ebmed-2016-August-21-4-123-F2.large
Reproduced from Evidence-Based Medicine, Alper BS, Haynes RB, 21, 123-125, 2016 with permission from BMJ Publishing Group Ltd.

Nivåene i kunnskapspyramiden

De fem nivåene i kunnskapspyramiden er 1) Studies; 2) Systematic Reviews; 3) Systematically Derived Recommendations (Guidelines); 4) Synthesised Summaries for Clinical Reference og 5) Systems. Som i tidligere versjoner produseres innholdet nedenfra og oppover, mens når man søker bør man starte så høyt oppe som mulig for først å lete etter mest mulig oppsummert kunnskap.

1) Studies

Nederst finner vi studies, eller studier. Legg merke til at forfatterne kun har med studier som på en eller annen måte er valgt ut (filtered view – pre-appraised) og/eller kritisk vurdert og oppsummert (synopsis – appraised and extracted). Eksempler på dette er artikler man finner via pyramidesøket til McMaster Plus eller i sekundærtidsskrifter som ACP Journal Club og Evidence-based-serien fra BMJ. I og med at Kunnskapspyramiden tar for seg «preappraised evidence», altså kunnskap som allerede er vurdert, er ikke alminnelige enkeltstudier tatt med her. Når jeg underviser synes jeg imidlertid det er viktig å omtale disse studiene som grunnlaget for hele Kunnskapspyramiden.

2) Systematic Reviews

På nivå to ligger systematiske oversikter. Dette omfatter både systematiske oversikter og oppsummeringer og kvalitetsvurderinger av systematiske oversikter. Viktige kilder til systematiske oversikter er The Cochrane Library, Epistemonikos og The Campbell Library.

3) Systematically Derived Recommendations (Guidelines)

Nivå tre har de gitt en komplisert tittel, men det de mener er nok kunnskapsbaserte retningslinjer. I Norge skiller vi gjerne mellom retningslinjer og fagprosedyrer, men begge deler hører hjemme på dette nivået i Kunnskapspyramiden – forutsatt at de er basert på systematisk innhentet og vurdert forskningsbasert kunnskap! En av de beste kildene til engelskspråklige retningslinjer er National Guideline Clearinghouse. I 2013 (iverksatt i juni 2014) innførte de nye inklusjonskriterier for å sikre at retningslinjene de tar inn er kunnskapsbaserte. Det er mulig å avgrense søket til retningslinjer som oppfyller disse kriteriene. Den beste kilden vi har til norskspråklige retningslinjer er retningslinjesiden på Helsebiblioteket.no. Merk at ikke alle retningslinjer på denne siden er kunnskapsbaserte. På fagprosedyrer.no finner du kunnskapsbaserte fagprosedyrer utviklet i norske helseforetak og kommuner.

4) Synthesised Summaries for Clinical Reference

På det fjerde nivået har de også brukt en litt komplisert tittel. Dette er elektroniske kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk som basert på de tre nivåene under gir kortfattet informasjon som kan brukes i pasientmøtet. Eksempler på slike oppslagsverk er BMJ Best Practice, UpToDate, DynaMed Plus og Nursing Reference Center.

5) Systems

Som tidligere er det øverste nivået systemer. Det vil si der kunnskap fra nivåene under er integrert i et beslutningsstøttesystem sammen med den elektroniske pasientjournalen. Slike systemer er ennå ikke fullt utviklet i Norge.

Video og illustrasjon på norsk

På kunnskapsbasertpraksis.no har vi oppdatert siden om kildevalg slik at den nå omtaler den nye versjonen av Kunnskapspyramiden. Vi har lagt til en illustrasjon på norsk med eksempler på kilder samt en video som i likhet med dette blogginnlegget gir en enkel fremstilling av Kunnskapspyramiden.

Kunnskapspyramiden eksempler kilder
Illustrasjonen kan fritt lastes ned fra kunnskapsbasertpraksis.no og brukes med henvisning til både originalartikkel og til nettstedet kunnskapsbasertpraksis.no

Referanser:

  1. DiCenso A, Bayley L, Haynes RB. Accessing preappraised evidence: fine-tuning the 5S model into a 6S model. Ann Intern Med [Internet]. 2009 Sep 15; 151(6):[JC3-2 s.]. Tilgjengelig fra: http://annals.org/aim/article/1032750/accessing-preappraised-evidence-fine-tuning-5s-model-6s-model
  2. Alper BS, Haynes RB. EBHC pyramid 5.0 for accessing preappraised evidence and guidance. Evidence-based medicine [Internet]. 2016 Aug; 21(4):[123-5 s.]. Tilgjengelig fra: http://ebm.bmj.com/content/21/4/123