Research impact og faglig utvikling i et amerikansk universitetsbibliotek

Margrethe B. Søvik

Skoleåret 2017-2018 er jeg Fulbrightstipendiat og NFR-stipendiat ved Health Sciences Library (HSL) ved University of Washington (UW) i Seattle, USA. Hjemme jobber jeg ved VID vitenskapelige høgskole, campus Betanien i Bergen. Sånn rent bortsett fra størrelsen på universitetet og omfanget studenter og ansatte som får tjenester fra biblioteket, så er det andre ting som skiller seg fra bibliotekarhverdagen ved en akademisk institusjon i Norge. Det å få en jobb er krevende, men jammen er det også ganske krevende å beholde den…

Det er stadig vekk ting som skjer ved universitetsbiblioteket og i slutten av november var det litt ekstra travelt. Det var ansettelse av ny spesialbibliotekar ved HSL og det ble gjort med åpne forelesninger som en del av ansettelsesprosessen. Samtidig var det også en seremoni for å hedre bibliotekarer som blir forfremmet, der en av bibliotekarene ved HSL ble forfremmet.

1. bilde WashingtonDet er seks ulike fakulteter (eller schools) ved UW innenfor helse som har hver sine kontaktbibliotekarer; sykepleie, medisin, farmasi, tannlege, folkehelse og sosialt arbeid. Akkurat nå holder de på med ansettelse til en kombinasjonsstilling som kontaktbibliotekar for sosialt arbeid og spesialbibliotekar for «research impact». Det er satt av en hel dag per kandidat til intervju, møter, lunsj og omvisinger, og en del av ansettelsesprosessen er en åpen 45-minutters «prøveforelesning» på gitt tema.

Om noen er interessert i å lese litt mer om andre prosjekt ved HSL har jeg skrevet en artikkel i Bok og Bibliotek nr. 6, 2017 (s. 57-59) om hvordan de jobber med å sette opp et VR-studio i biblioteket blant annet for at hjertekirurger skal kunne bruke virtuell virkelighet for å forberede seg til operasjoner.

Prøveforelesning om research impact

Prøveforelesning altså. Temaet var Outline your strategies for working with social work faculty to describe their research impact. How would you assess their needs and communicate best approaches? How would you evaluate your efforts and expand this service to other health services departments? Publikum var mellom 25 og 30 personer, både fra biblioteket og fra sosialt arbeid. To ting gikk igjen: Kandidatene snakket om research impact som noe mer enn bare «impact factor» og siteringer i tidsskrift, og de refererte til boken Meaningful metrics: A 21st Century Librarian’s guide to Bibliometrics, Altmetrics, and Research Impact (tilgjengelig Open Access) av Robin Chin Roemer og Rachel Borchardt (2015).

Institusjonen for sosialt arbeid har til og med et skilt med «Impact is our North Star» over døren, så de er klart interesserte i at forskningen deres skal nå ut. Det har gjerne noe med sosialt arbeid som fag å gjøre, men i forelesningene var det mye fokus på hvordan man ville få frem og tydeliggjøre den faktiske «impact» forskningen har, utover å telle siteringer. Inspirasjonen til dette var hentet fra Becker-modellen. Den tar utgangspunkt i biomedisinsk forskning, men modellen kan overføres til andre fagområder. Her vil man se på hvordan forskningen har nådd ut og hvilke grupper den har nådd ut til. Altså, har forskerne påvirket policy? Har forskningen fått økonomiske konsekvenser for noen grupper? Er det brukergrupper som har hatt nytte av forskningen fra sosialt arbeid?

2 bilde washingtonNeste spørsmål blir så hvordan dette kan tydeliggjøres, hvilket kan kobles sammen med bruken av altmetrics, og spørsmålet om hvordan vi kan måle og vise frem det som ikke er målbart.

Den ene forfatteren av Meaningful metrics, Robin Chin Roemer, er også ansatt her ved UW. I boken diskuterer hun og medforfatter Rachel Bouchardt hvordan bibliometri kan brukes for ulike fags særegne karakterer og at det handler om å «fortelle en historie» for å nå ut med forskningens impact, utover det å telle siteringer. Flere forskningsområder kan ha stor impact, som ikke er direkte siteringsbasert. Samtidig er det viktig å være synlige, å kunne telle og fortelle, ikke minst for å få mer forskningsmidler og nye samarbeidspartnere. Boken gir mange gode og praktiske eksempler på hvordan man kan jobbe med ulike verktøy og strategier, men er samtidig ikke ukritisk til hverken mer tradisjonell bibliotmetri eller altmetrics.

Hvilken rolle spiller altmetrics?

Kan vi dokumentere en bloggposts impact? Hvordan bedømmer man hvordan en podcast når ut? Er det noe poeng i telle antall retweets om en ny artikkel? Utover publikasjoner i NVI-kategoriene, hvilke andre måter å nå ut med forskningen er interessante å ta med når nye forskningsmidler skal søkes? Forfatterne tar opp hvordan bibliotekaren kan forholde seg til denne typen av spørsmål fra forskere, eller hvordan bibliotekaren kan være med på ta opp dette temaet på sin institusjon og hva det kan være greit å ha litt kunnskap om før man gjør det. Det handler også om å forberede seg for møter med ulike målgrupper, fra PhD-studenten eller søknadsskriveren til forskningsrådgiveren og kommunikasjonsavdelingen, som har hver sin bruk for fortellinger om forskningens påvirkning. Bibliotekaren kan altså fungere som en lenke mellom alle disse ulike behovene.  Å videreutvikle en strategi for å få til dette blir en del av oppgaven til den kandidaten som får jobben som spesialbibliotekar med spesielt fokus på «research impact».

I USA vil det også kunne være viktig for bibliotekaren selv å kunne dokumentere hva hun har gjort for å få forfremmelse og da kan altmetrics være en måte å fortelle historien om din profesjonelle utvikling siden sist. Grunnen til at det blir så viktig er at dette er vinn eller forsvinn, når du ikke opp med søknad om forfremmelse, risikerer du å miste jobben…

Forfremmelseseremoni for bibliotekarer

En annen litt annerledes ting jeg nettopp har fått være med på, er en høytidelig seremoni for forfremmelse av bibliotekarer ved Universitetsbibliotekene her på UW. I år var det den 12. Librarian Recogntion Ceremony ved universitetsbibliotekene, UW der 9 ansatte fikk en omtale fra en av sine kollegaer med beskrivelse av hva de har gjort for å oppnå sin forfremmelse. Seremonien ble holdt i et av de fineste rommene på campus, og etterpå var det god mat og drikke.

3 bilde washingtonProsessen frem til seremonien er lang. Et år på forhånd skal man levere inn en mappe med arbeid man har gjort, et personlig brev og anbefalingsbrev fra overordnede eller kollegaer, litt som en søknad om opprykk i det norske universitetssystemet. Denne søknaden går til to ulike grupper av granskere som skal bedømme om man skal få sin forfremmelse. Etterpå går søknaden videre for bedømmelse hos dekan for universitetsbibliotekene og til provost (kansler, det høyeste administrative embetet på universitetet). Skal man forfremmes til et av de høyeste nivåene går søknaden også til en ekstern gransker. Like før sommeren får kandidatene beskjed om hvordan det har gått og i midten av november er altså selve seremonien.

Som fersk bibliotekar får man tittelen assistant librarian og derfra er det tre grader av titler man søker til: senior assistant librarian, associate librarian og librarian. Etter to år som assistant librarian må en søke om å bli senior assistant librarian og klarer man ikke det mister man jobben. Om man er i en fast stilling er man videre nødt til å søke enten forfremmelse eller om å få beholde den stillingen en har til man når associate librarian. Men det går heller ikke søke om å få beholde stillingen mange ganger, etter 6 år er man nødt til å søke om å gå opp ett hakk, om ikke er man altså igjen uten jobb.

Forfremmelse for utvikling av tjenester

Diana N. Louden på HSL var en av de som fikk sin forfremmelse i år. Hun ble forfremmet til associate librarian og når hun nå har fått denne tittelen, så har hun den så lenge hun jobber ved University of Washington i det minste. Denne stillingen er permanent, så hun trenger ikke søke flere ganger, og hun sier at mange beholder denne tittelen og søker seg ikke videre til librarian.

Diana forteller at det er hele prosessen er ganske stressende, for det er ikke en helt klar bestilling på det man skal levere inn, annet enn at man skal følge stillingsbeskrivelsene for hver enkelt nivå. Man får derfor en mentor som skal støtte i prosessen, og hun har selv nå nettopp vært mentor for en annen ved HSL som nettopp leverte inn sin søknad. Det er også andre måter å støtte dem som må gjennom disse prosessene. Særlig nyansatte får økonomisk støtte til og blir oppfordret til å delta på konferanser eller å ta en master eller annen videreutdanning, for å hjelpe dem i deres profesjonelle utvikling og dermed kunne søke om forfremmelse.

Det er tre områder som vektlegges som må kunne dokumenteres: Hvor tilfredsstillende en utfører jobben sin, altså om en gjør det som står i stillingsbeskrivelsen på en god måte; om man har bedrevet profesjonell utvikling, for eksempel tatt kurs, en ekstra masterutdannelse eller deltatt på konferanser; og om man har gjort noe for organisasjonen universitetsbiblioteket, for eksempel ved å sitte i utvalg og komiteer. Uansett skal man selv beskrive sin utvikling og argumentere for de valg en har tatt for å utvikle seg. Noen velger å heller undervise mer innen videreutdanninger eller ta kurs i stedet for å skrive artikler, men det er også opp til komiteen å bedømme om de synes man har gjort det som skal til. Publikasjoner er ikke et spesifikt krav, men det Diana kaller en «uskrevet forventing». Selv har hun publisert blant annet et kapittel i boken Translating Expertise: Roles for Librarians in the Translational Research Enterprise (Marisa Conte (red.) 2016).

Diana jobber som biomedical and translational siences librarian, en tittel som kan virke litt fremmed. Hun er kontaktbibliotekar for Institute for translational health sciences der de jobber med slikt som overføring av kunnskap fra lab til praksis, eller hvordan spesifikke brukergrupper kan medvirke til at forskningen fokuserer på områder som er viktige for dem. Instituttet hadde ingen bibliotekar tidligere og Diana måtte derfor begynne fra null for å bygge opp tjenester for instituttet. Dette er altså en av de tingene hun nå har fått sin forfremmelse for og som kapitlet «Developing an Educational Role in a Clinical and Translational Science Institute: A Case Study» handler om (publisert i boken over, og kapitlet finnes tilgjengelig i UWs institusjonelle arkiv). Her er mer om tjenestene hun tilbyr og det hun underviser i.

 

Reisestipend: The 8th International Conference for EBHC Teachers and Developers – del 2

Av Hilde Strømme, Folkehelseinstituttet

Mer fra Sicilia

Takket være stipend fra SMH hadde jeg, i likhet med Malene Wøhlk Gundersen, glede av å delta på The 8th International Conference for EBHC Teachers and Developers. Malene har allerede delt noen av sine erfaringer fra konferansen på bloggen, og her kommer noen av mine.

The Sicily Statements

I undervisning om kunnskapsbasert praksis har jeg ofte sitert the Sicily statement on evidence-based practice (1) som var et resultat av 2nd, Conference of Evidence-Based Health Care Teachers and Developers i 2003. The Sicily statement kom med en ny og spisset definisjon av kunnskapsbasert praksis og beskrev ferdigheter som trengs for å jobbe kunnskapsbasert. Etter 5th. International Conference of Evidence-Based Health Care Teachers and Developers kom the Sicily statement on classification and development of evidence-based practice learning assessment tools (2).

Alltid på Sicilia

Mange konferanser, som EAHIL-konferansen og SMH-dagene for å velge dem leserne er mest kjent med, arrangeres på ulike steder hver gang, og takket være det har jeg sett europeiske og norske byer jeg neppe hadde kommet til hvis ikke. Denne konferansen er alltid i Taormina på Sicilia uten at det betyr at jeg ikke har lyst til å delta på den igjen, tvert imot! Jeg er mest vant til å se Middelhavet fra Spania, men det var jammen meg vakkert sett fra Sicilia også.

IMG_2442
Utsikt fra konferansehotellets have. Foto: Hilde Strømme

Deltagerne kom fra alle kanter av verden. Den norske delegasjonen var desidert størst (nesten litt flaut) med deltagere fra Høgskolen i Oslo og Akershus, Høgskulen på Vestlandet og Folkehelseinstituttet.

IMG_2402
Deltagerland og antall deltagere. Norge var svært godt representert. Foto: Kristine Berg Titlestad.

Det store bildet

Det er ikke alltid lett å formidle inntrykk fra en konferanse. Noe kan man få ut av å se på presentasjonene som ligger på http://www.ebhc.org/ men ofte er det slik at «You had to be there». Presentasjonen til Walter Ricciardi fra Italias National Institute of Health passer nesten inn i den kategorien, for han var særdeles underholdende, men et av hans poenger om forskjellen på forskere og beslutningstagere har Malene beskrevet godt i sitt blogginnlegg. Han hadde også en fornøyelig serie bilder som illustrerte at forskere er fra Mars mens beslutningstagere er fra Venus, og han siterte Jean-Claude Juncker: «We all know what to do, what we don’t know is how to win the elections afterwards».

Mange av presentasjonene handlet om å redusere mengden av unyttig forskning og å forbedre både forskningen og måten den rapporteres på, samt hvordan man best mulig skal ta i bruk den gode forskningen for å forbedre praksis.

Jeg har valgt ut to ganske forskjellige presentasjoner som jeg beskriver litt mer utdypende. Den ene handler om bruk av bibliometri og den andre om å takle vanskelige spørsmål i systematiske oversikter.

Bibliometriske data som mål på systematiske oversikters kvalitet og påvirkning

Et av de mer «bibliotekariske» innleggene på konferansen handlet om bruk av bibliometriske data som mål på systematiske oversikters kvalitet og påvirkning (impact). Model Systems Knowledge Translation Center (MSKTC) i USA lager systematiske oversikter innenfor områdene ryggmargsskader, traumatiske hjerneskader og brannskader. De hadde tatt for seg et lite utvalg på 11 av sine egne systematiske oversikter og sett på hvilke tidsskrifter oversiktene var publisert i og hvilken impact factor disse tidsskriftene hadde. Videre så de på hvor mange ganger de systematiske oversiktene ble sitert og hvilke temaområder tidsskriftene som siterte dem dekket.  Å bruke tidsskriftets impact factor som et mål på en systematisk oversikts kvalitet mener jeg har lite for seg. Det er dessverre mange systematiske oversikter med dårlig metodisk kvalitet og rapportering som kommer gjennom fagfellevurderingen i tidsskrifter. Den andre delen av studien, der de så på hvor ofte og i hvilke tidsskrifter de systematiske oversiktene ble sitert, er imidlertid mer interessant ettersom det gir en indikasjon på hvor mye de systematiske oversiktene blir brukt. Det var også interessant å se at selv om alle de systematiske oversiktene i studien var innenfor temaområdet rehabilitering, ble de sitert i tidsskrifter innen flere andre temaområder som for eksempel psykologi og ingeniørfag. Det var flere svakheter ved studien, blant annet et svært lite utvalg på bare 11 systematiske oversikter og at det ikke ble gjort sammenligninger med systematiske oversikter publisert av andre enn MSKTC selv. Ideen om å bruke bibliometriske data som et mål på hvilken påvirkning systematiske oversikter har er imidlertid interessant og kan være aktuelle forskningsprosjekter for bibliotekarer i og utenfor organisasjoner som publiserer systematiske oversikter.

Vanskelige spørsmål i systematiske oversikter

Mary Butler fra University of Minnesota delte erfaringer fra arbeidet med en systematisk oversikt om dilemmaer knyttet til hvorvidt pasienter med multippel sklerose (MS) skal slutte med sykdomsmodifiserende medikamenter. Representanter for flere ulike interessentgrupper var involvert i arbeidet; deriblant nevrologer, fysioterapeut, MS-sykepleier, pasienter og forskere. Konklusjonen i den systematiske oversikten var at det ikke fantes tilstrekkelig forskning til å ta informerte beslutninger om hvorvidt pasientene bør avslutte behandlingen eller ikke. Rapporten ble likevel ansett som så kontroversiell at noen organiserte en brevskriverkampanje for å hindre publisering. Selve rapporten var på 51 sider mens tilsvar til kommentarene ble på hele 89 sider til tross for at flere svar ble slått sammen. Ikke overraskende var legemiddelfirmaene svært uenige i at pasientene muligens ikke skulle stå på sykdomsmodifiserende medikamenter resten av livet. Ellers trakk Butler frem noen av sine favorittsitater fra tilbakemeldingene. Av disse var dette min favoritt:

We think that everyone might benefit if the most radical protagonists of evidence based medicine organised and participated in a double blind randomised placebo controlled crossover trial of the parachute.

To år etter at rapporten ble publisert er det igangsatt en randomisert kontrollert studie som skal se på effekten av å avslutte sykdomsmodifiserende behandling hos eldre MS-pasienter.

Butler avsluttet med å filosofere over vanskelige spørsmål og hvordan vi kan takle dem. Generelt sett stilles det sjeldnere spørsmål om å avslutte behandling versus det å ikke starte behandling. Reaksjonene på det at man stiller den type spørsmål kan være ganske kraftige. Hun spurte om hvordan vi kan involvere oss i meningsutvekslinger om frykten for hvilke svar de vanskelige spørsmålene kan munne ut i, i hvilke fora slike meningsutvekslinger skal foregå og hvilke egenskaper man trenger for å takle dem. Den største utfordringen er at det å møte følelser med fornuft og fakta sjelden fungerer bra. Dagens politiske situasjon i USA ble trukket frem som et eksempel på det.

Referanser

  1. Dawes M, Summerskill W, Glasziou P, Cartabellotta A, Martin J, Hopayian K, et al. Sicily statement on evidence-based practice. BMC Med Educ 2005;5(1):1.
  2. Tilson JK, Kaplan SL, Harris JL, Hutchinson A, Ilic D, Niederman R, et al. Sicily statement on classification and development of evidence-based practice learning assessment tools. BMC Med Educ 2011;11:78.

 

Reisestipend: The 8th International Conference for EBHC Teachers and Developers

Av Malene Wøhlk Gundersen, Høgskolen i Oslo og Akershus.

Kunnskapsbasert praksis på italiensk – en reiseskildring fra Sicilia

The 8th International Conference for EBHC Teachers and Developers, som gikk av stabelen i Taormina på Sicilia i oktober, var en koselig konferanse. Selv med 160 deltakere fra hele verden var den til forveksling lik flere fetter- og kusinefester jeg har deltatt på opp gjennom livet. Bortsett fra at konferansedeltakerne faktisk hadde mye til felles og dermed noe å snakke om. Selv med en velutviklet angst for pinlig mingling ble det for mitt vedkommende mange gode og utbytterike samtaler med mennesker fra fem av de syv verdensdelene.

Nesten alle konferansebidragene ligger tilgjengelige på nettsidene, http://www.ebhc.org, for de som måtte være interessert, og videre prydes SMH-bloggen av innlegget til Hilde Strømme som også deltok. Derfor tillater jeg meg å være relativt selektiv i denne reiseskildringen. Det var nemlig mye fornuftig å få med seg.

 

Forskningen er for dårlig

Et gjennomgående fokus i konferansen var kvaliteten på forskningen. Dette perspektivet ble allerede introdusert på en av pre-conference workshopene, denne i regi av Trish Groves fra BMJ. Groves tok utgangspunkt i innholdet i betalingskurset BMJ har lansert: BMJ’s Research to Publication e-learning programme, men uten egentlig å si nevneverdig om nettkurset. Hun var derimot den første av mange som gjennom dagene viste til tall fra 2009 om at 85% av all forskning er bortkastet. Årsakene til dette store tallet kan være mange, men noen av gjengangerne er at forskningen behandler et tema uten samfunnsinteresse, at forskerne har utført forskningen med feil eller dårlig metode, at forskningen aldri ble publisert eller at rapporteringen av forskning var for dårlig (1, 2). Groves trakk frem at det hos forskere ofte er fokus på å bygge opp kompetanse innen statistikk. Derimot er innsatsen for å øke kompetansen i å stille gode forskningsspørsmål som kommer samfunnet til gode langt mindre. Videre fremhevet hun at det i mye forskning finnes en tendens til heller å utføre store studier, noe som kan gå på bekostning av kvaliteten, fremfor å utføre mindre studier av bedre kvalitet og derigjennom bedre artikler.

En av strategiene for å motvirke dette er å ha større fokus på utvikling av kritisk tenkning hos studenter på universiteter og høgskoler. Ifølge Groves vil en styrkning av evnen til kritisk tenkning medføre bedre forskning hos nye generasjoner av forskere, som i dag er under utdanning. Spesielt fremhevet hun nettstedet http://www.criticalthinking.net, som en ressurs for å fremme kritisk tenkning og integrere elementet i undervisningen. Som en del av undervisningen bør også studentene lære å bruke forskning før de selv skal gjøre forskningen, og ikke minst bli flinkere til aktivt å stille spørsmål til hvorfor forskere valgte å utføre den forskningen de publiserer resultatene fra.

Et av poengene Groves kommer med som bør beherskes før man kan bli en god forsker, er rett og slett å kunne formulere gode forskningsspørsmål. Hun velger å illustrere dette ved å si at forskningsspørsmålet er mer enn det som oftest på engelsk kalles objective eller aim. Forskningsspørsmålet skal fokusere hypotesen og foreslå hvordan man finner et svar. I denne prosessen vil det ofte forhåpentlig vise seg at brede spørsmål bør deles opp og at det kun bør finnes ett spørsmål i en artikkel. Fritt oversatt fra engelsk til norsk blir skillet slik:

·         Hypotese: Jeg tror det finnes en sammenheng mellom A og B, hvor mennesker med faktor A er mer utsatt for å få sykdom B. Dette ser ut til å være et stort problem i Mexico, spesielt hos eldre kvinner.

·         Aim: Jeg skal studere eldre kvinner med faktor A i Mexico for å se om de har større risiko for å få sykdom B.

·         Objective: Jeg skal gjøre en prospektiv studie i Mexico ved å følge kvinner utsatt for faktor A for å se om de utvikler sykdom B, og sammenligne dem med kvinner som ikke er utsatt for faktor A.

·         Forskningsspørsmål: Hos kvinner i alderen 70-85 år i Mexico by som har rapportert om at de har vært utsatt for faktor A minst et år, hva er forekomsten av sykdom B i løpet av de etterfølgende tre årene? Og hvordan ser en sammenligning ut dersom man ser på forekomsten hos kvinner mellom 70-85 år som ikke har rapportert om at de har vært utsatt for faktor A?

Flere slike betraktninger ble presentert for å understreke viktigheten av gode forskningsspørsmål og det ble videre knyttet sammen med både PICO, etiske betraktninger, ICMJE-retningslinjene for hva du må bidra med som artikkelforfatter, Equator networks retningslinjer for hvordan forfattere bør rapportere forskningen i artikler, med mer.

Kort oppsummert, slik som Groves selv oppsummerte det, handlet workshopen om at vi trenger mindre, men bedre forskning utført av de riktige årsakene. Så da er det bare å gå i gang med det. Ett av sannsynligvis uendelig mange tiltak som kan bidra til dette, er at gode undervisningsopplegg deles mellom utdanningsinstitusjoner og andre som underviser.

Læringsobjekter bør deles

Ser man på undervisning av kunnskapsbasert praksis i et internasjonalt perspektiv er det et svært stor antall mennesker som gjennom årene har produsert et desto større antall undervisningsopplegg eller –ressurser i all verdens variasjoner. En del av disse er selvfølgelig ikke like gode som andre, noen av dem er tilpasset en spesiell situasjon eller kontekst, men mye handler om formidling av faglig stoff som kan være relevant for størstedelen av oss.

Testing treatments interactive er en nettressurs som i likhet med criticalthinking.net forsøker å legge til rette for kritisk tenkning, men her kanskje i større grad rettet mot påstander om behandlinger, ofte i mediene, men også i artikler, med mer. Nettressursen har et såpass variert innhold at så å si alle, helt fra barneskolen til erfarne undervisere og forskere, kan ha nytte av ressurser herfra. Spesielt har jeg her lyst til å trekke frem Critical Appraisal Resources Library (CARL) (som muligvis vil bytte navn til DAVE for å hedre avdøde Dave Sackett, en av pioneren innen evidence based medicine). CARL er en database som delvis samler og delvis forenkler tilgjengeliggjøring av lydfiler, tegneserier, tegninger, leksjoner, tekst, videoer og websider som alle handler om aspekter knyttet til å kritisk vurdere helsepåstander. Enkle filtreringsmuligheter lar brukeren av CARL velge om man er interessert i ressurser primært rettet mot eksempelvis skoler eller forskere, i tillegg til at man kan velge hvilket språk ressursen skal være på. Enn så lenge er det eneste vi finner av norskspråklige ressurser nettstedet http://www.sunnskepsis.no og boken Testing Treatments : hva virker? på norsk (3).

Det er en viss redaksjonell utvelgelse av det som legges inn eller lenkes til via CARL, kriteriene som ligger til grunn for dette blir gjennomgått på nettsiden, men hovedfokus er at de skal kunne brukes for å fremme kritisk vurdering av helsepåstander i forskjellig innpakning. Tanken er at CARL skal bestå fremover i stor grad gjennom crowdsourcing, hvor det er bidragsyterne som i større og større grad skal stå for både tilveksten av innhold og modereringen av hva som bør ligge der. Det er nok en stund før dette er en etablert måte å vedlikeholde CARL på.

Målet videre for nettstedet er å utvide til å bli et enda mer omfattende EBM teaching library, hvor personer som underviser kan shoppe læringsobjekter av forskjellig slag og legge det i handlevognen for å skape egne «bundles» som består av flere læringsobjekter som til sammen utgjør en helhet. Underviseren kan så i forkant av undervisningen sende lenke til bundelen til studentene med beskjed om å og gjennom stoffet til neste undervisning.

Denne tankegangen er jo ikke ny. Norske helsefaglige bibliotek har lenge lagt skriftlige veiledninger til databaser fritt tilgjengelige ut på nettsidene og på den måten delt gjennomarbeidede ressurser med andre. Kanskje tiden har kommet til at man kan tenke på samme måte rundt undervisningsopplegg? Enten i sin helhet eller gode illustrasjoner, videosnutter, tester eller lignende. SMH har tidligere tatt initiativ til å oppfordre til deling av mer enn bare veiledninger, men uten den store tilslutningen. Det kan hende at en internasjonal database av forskjellige læringsobjekter som kan tilpasses egne behov kunne være en start på å få til en større delingskultur. Uansett skal det bli interessant å følge veien videre til CARL, eller DAVE.

Ansvaret ligger hos alle

Som det nok fornemmes av teksten over, var en av de røde trådene gjennom konferansen rollen til utdanningsinstitusjonene i å påvirke og støtte opp om fremtidens forskning. Dog stoppet denne ansvarliggjøringen ikke der. Med konferansens fokus på forskning av dårlig kvalitet og forskning som ikke blir brukt og dermed ikke kommer samfunnet til nytte, gikk blikket også til blant annet tidsskriftsredaktører, myndighetsorganer, forskningsinstitusjoner, metoder for effektivisering av forskning og forskerrollen i seg selv. Både fra mer overordnede problemstillinger på samfunnsnivå, til mindre og snevre problematikker man kanskje ikke tenker mye over i hverdagen.

Konferansedeltakerne ble presentert for «file drawer»-problemet, det vil si når forskerne misliker eller ikke forstår resultatene fra undersøkelsene de utfører og arkiverer fremfor å publisere. Redaktørene ble utfordret til bare å se på forskningsspørsmålet, og ikke resultatene, når vurderinger skulle gjøres vedrørende publisering. CAMERADES ble presentert som et nyere bidrag innen forskningsfellesskap, hvor forskere støttes i å utføre systematiske oversikter over eksperimentelle studier på dyr. The Equator Network ble fremhevet flere ganger for å understreke viktigheten av standarder for god rapportering av forskning når den publiseres som en artikkel, for uten dette vil leseren ofte ha begrenset mulighet til å vurdere om eventuelle svakheter ligger i rapporteringen eller utførelsen av forskningen.

Ved å trekke frem stort som smått, utfordringer som løsninger, ble det tydelig at et premiss for god, relevant forskning er dialog. Dialog mellom alle som er involvert i konkrete forskningsprosjekter, i tildeling av midler, i bestemmelse av nasjonale satsninger, i utdanning og videreutdanning av forskere, i etiske overveielser knyttet til godkjenninger, og så videre. En av keynote-speakerne, Walter Ricciardi fra Italias National Institute of Health, illustrerte utfordringene i å få til en god dialog med en liten tegneserie, som jeg velger å gjengi under, fritt oversatt til norsk og uten illustrasjoner:

En mann i en varmluftsballong skjønner at han er faret vill. Når han senker ballongens høyde ser han en kvinne som står og fisker. Han hever stemmen og roper: «Unnskyld meg, kan du fortelle meg hvor jeg er?». Kvinnen roper til svar: «Du er i en ballong omtrent 15 meter over bakken, med en plassering på cirka 60 nordlige breddegrader og 7 vestlige lengdegrader.» Mannen rynker på brynene og roper tilbake: «Du må være en forsker!», hvortil kvinnen svarer: «Ja, det er jeg. Hvordan visste du det?». «Jo,» svarer mannen «fordi alt du sa var korrekt og nøyaktig, men informasjonen er helt irrelevant og jeg jeg kan ikke bruke den til noe.» Fra kvinnen kommer det da: “Du må være en beslutningstaker!”. Hvoretter mannen overrasket svarer: «Ja, det er jeg! Hvordan visste du det?». «Jo,» svarer kvinnen «fordi du ikke har bakkekontakt, ikke aner hvor du er eller hvor du er på vei hen og nå bebreider du meg for dette rotet.»

 

Takk til SMH for reisestipendet! Dette er en konferanse jeg på det varmeste kan anbefale andre helsefaglige bibliotekarer. Både på grunn av det faglige innholdet, men også fordi det er helt nødvendig at bibliotekarens stemme også deltar i dialogen. Selv når dialogen kanskje til tider bærer preg av en kakofoni.

1.            Chalmers I, Glasziou P. Avoidable waste in the production and reporting of research evidence. Lancet. 2009;374(9683):86-9.

2.            Macleod MR, Michie S, Roberts I, Dirnagl U, Chalmers I, Ioannidis JP, et al. Biomedical research: increasing value, reducing waste. Lancet. 2014;383(9912):101-4.

3.            Evans I, Øien T, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Testing treatments : hva virker? Oslo: Kunnskapssenteret; 2013.

 

 

Reisestipend: UXLibs III 6.-7. juni 2017

Av: Karen Johanne Buset, NTNU UB, Bibliotek for medisin og helse

UX i biblioteket

«UX is about living with uncertainty and being ok with that» (Andy Priestner, Chair UXLibs III, 2017)
Takk til SMH som bidro med reisestipend til UXLibs III (http://uxlib.org/conference-reviews/.   i Glasgow, 6.-7. juni 2017. Jeg var også på UXLibs i 2016, dette var en så nyttig konferanse at den både var verdt og dra tilbake til – og reklamere for.

UX?

UX, forkortelse for User Experience kan best oversettes med brukeropplevelse. UX refererer til brukerens følelser, opplevelser og holdninger i forhold til å bruke produkter, systemer og tjenester. I NMC Horizon Report: 2017 Library Edition omtales UX som en trend for de nærmeste to årene. I kapittelet Valuing the User Experience defineres UX som kvaliteten på en persons interaksjon med tjenester og produkter.

Tradisjonelt er UX brukt i design og testing av brukergrensesnitt for IT-systemer og i web-design, men nå brukes UX mye bredere, også for å se på fysiske rom og tjenester. I bibliotekkontekst er UX et sett av verktøy der man først forstår – og så forbedrer – opplevelsen personer har når de bruker bibliotektjenestene.  Mange av UX-metodene kommer fra etnografi, et fag der man studerer ulike kulturer – eller grupper av personer –  gjennom observasjon, deltakelse og andre kvalitative teknikker. Målet er å forstå personer og deres erfaringer for å få et mer komplekst bilde av brukerbehov. Ved observasjon kan man ofte finne skjulte behov som brukerne ikke spør om eller vet ikke engang at de har. Andy Priestner, sier det slik:

UX in Libraries [endeavours] to weave together ethnography, usability, and space and service design techniques under one umbrella.

Vi har blitt flinkere til å involvere brukerne når vi skal utvikle, forbedre eller til og med avvikle – lokaler, tjenester eller produkter i biblioteket. Det er viktig å ha fokus på brukeren, enten det er ny møblering, endret bruk av areal eller utvikling av nye nettsider.  Fokus på brukeren krever at vi involverer dem, både for å lære mer om dem og deres preferanser og for at vi kan få sjekket ut at vi er på riktig vei. Potensiale for forbedring finnes i berøringspunkter (touch points), kritiske punkter i interaksjonen mellom brukere og bibliotek. Nettsidene er ofte det første berøringspunktet der bruker og bibliotek møtes, og der har bibliotekene en viss tradisjon for brukertesting og involvering. Når det gjelder andre tjenester, lokaler og hvordan vi selv framstår i for eksempel skrankemøtet, har vi kanskje mindre tradisjon for å spørre brukeren.
mapping - CopyTouch points, med gode og dårlige brukeropplevelser

UX-verktøy

Her er eksempler på noen undersøkelsesmetoder og verktøy som finnes under UX-paraplyen.  Mer om metoder finnes i  Flexbook fra Frilux  – en arbeidsbok for bibliotekarer

·         Observasjon, systematisk observasjon av for eksempel et område i biblioteket, bruken av utlånsautomat, bruk av nettsider. Hvordan navigerer brukere, hvor oppstår problemer og misforståelser

·         User journey mapping – Historiefortelling – «kan du fortelle om sist du skulle låne en bok?»

·         Touchstone tours – «Kan du vise meg de viktigste stedene for deg I biblioteket?»

·         Cognitive mapping – «Kan du tegne biblioteket for meg slik som du husker det?»

·         Show me – «Hvordan søker du etter informasjon?»

·         Gerilja intervju (korte intervju, for eksempel når brukerne forlater biblioteket) «Hva skulle du gjøre i biblioteket i dag? Fikk du gjort det?»

·         Behavioural mapping – kartlegge hvordan brukerne beveger seg i biblioteket. Hva ser de på, hvem snakker de med

·         Graffiti vegg – tilbakemeldingstavle (tavle, tusj, post-It)

·         Love and break-up letters Skriv et brev til en tjeneste eller et produkt i biblioteket – som om det skulle være en person. «Kjære stikkontakt, takk for at du gir strøm til PCen min, skulle bare ønske det var flere av dere»
loveletter - Copy
 Love letter. Poster SLU Biblioteket på UX libs

Konferansen – UXLibs III – hvorfor den er så bra?

UXLibs har vært arrangert 3 tre ganger, og det planlegges en ny konferanse i 2018.  Tematikken i konferansen har utviklet seg – slik at det forutsetter en viss bakgrunnskunnskap (for de som ikke har deltatt tidligere).  I 2081 planlegges en pre-conference workshop for alle som vil friske opp kunnskapene sine om praktiske UX undersøkelses-metoder før konferansen.

Den første UXLibs konferansen i Cambridge i 2015 hadde fokus på teknikker og metoder relatert til bibliotekutvikling, og var for mange av deltakerne det første møtet med UX. På UXLibs II i fjor var hovedtema UX i institusjonen; hvordan kan vi få ledere, kolleger og studenter med. I år var fokus på verdier og den etiske dimensjonen ved UX-undersøkelser. Andy Priestner (grunnlegger og leder av UXLibs) åpnet konferansen, og presenterte en ny modell for å vurdere UX-modenhet i institusjonen; der man kan se i hvor stor grad UX er tatt i bruk og er en suksess i eget bibliotek. Foredraget bygger på A new model of UX adoption fra bloggen hans.

UX-twitter - Copy
Ange Fizpatrick (en av arrangørene) kommenterer Andy Priestners modell på Twitter

UXLibs er ingen konferanse for pyser. Det legges opp til stor deltakelse og involvering, og det krever at man er forberedt og villig til å bidra. Konferansen har sin egen «Code of Conduct» – hva kreves av deg som deltaker. Lokalene støtter opp under aktiv deltakelse, kreativ jobbing, og ikke minst involvering og samarbeid med de andre deltakerne. Inntrykk av aktiviteten på og rundt konferansen er formidlet gjennom UXlibs III … in 50 photos.

Den viktigste grunnen til at konferansen er så bra er selvsagt det faglige innholdet men form er viktig. Dessuten er teamet bak konferansen en suksessfaktor i seg selv. Kunnskapsrike, dedikert og flinke til å formidle.  Oppsummert er UXlibs:

·         Key note speakers

·         Involvering – mye deltakelse og jobbing med andre

·         Workshops med fokus på praktisk anvendelse av metoder, og der man kan lære nye metoder

·         Å lære av andre – rapporter om hva man har fått til i egne bibliotek. Både vellykkede prosjekter og ting som ikke har gått så bra

·         Team Challenge

The Team Challenge

Jeg skal ikke gå inn på detaljer i innholdet i konferansen – men si litt om denne litt mer utfordrende posten på programmet. Setting: Alle konferansedeltakerne blir plassert i et team – sammen med 8-10 andre deltaker.  Teamene får en oppgave som skal løses i løpet av max 3 timer over to dager.
Årets oppgave: Teamene fikk utdelt store mengder data fra mange forskjellige UX-undersøkelser gjort ved University of Lanarkshire Library (et virkelig bibliotek – eller ikke?) Materialet omfattet kart, observasjoner, tellinger, intervju osv.  Utfordringen (The Team Challenge) var å komme opp med ideer til neste skritt for dette biblioteket – og å presentere forslaget.  Så var det konkurranse – teamene konkurrerer i grupper, hver gruppevinner går til finalen og det er avstemning i salen om hvem som har det beste forslaget.  Det blir ganske intenst å jobbe så tett og konsentrert med masse folk man ikke kjenner, men morsomt. Og en ide å ta med hjem.

Hva er verdt å ta med hjem?

•         Engasjement og forankring. Betydningen av å kunne forklare hva UX egentlig er på en kortfattet og meningsfylt måte – slik at man når både kolleger og ledelse.

•         Hvordan kan vi demokratisere UX? UX fungerer bra når alle involveres, ikke bare en eller to personer i en organisasjon.

•         Bibliotekene sitter på masse kunnskap. Vår kompetanse og våre verdier skal også tas med.

•         Tro aldri at du vet hvordan brukerne oppfører seg, og hvordan de tar i bruk biblioteket.

Hvis du er interessert i å lese mer om UX anbefales nettstedet til UXLibs. Der finnes mange nyttige lenker til videre lesning.

Sjekk også ut

•         Frilux fra UBO. Her kan bibliotek få hjelp til å ta i bruk UX som verktøy.

•         The Futurelib innovation programme.  Her forskes på nåværende og fremtidige roller for bibliotekene ved University of Cambridge. De har tatt i bruk UX, både etnografisk metode og human-centred design teknikk for å se dagens brukeropplevelse i bibliotekene; både når det gjelder evaluering av tjenester og nyutvikling.

Get yor hands dirty

Medbibl

Har du meldt deg på den nye Medbibl etter at vi byttet plattform for diskusjonslisten?

Medbibl
Medbibl er en e-postgruppe for deg som er interessert i medisin og helsefaglige bibliotek.
Medbibl er en åpen diskusjonsliste, dvs alle intresserte har mulighet for å bli medlemmer.

Påmelding
Meld deg inn i gruppen her:  https://groups.google.com/forum/#!forum/medbibl
Husk å hake av for meldingsinnstillinger til «All e-post» (eller sjeldnere) for å få epost forløpende.

Poste innlegg i gruppen
For å poste ting i gruppen sender du e-post til [medbibl@googlegroups.com].
For å logge inn i gruppen på nett trenger du gmail-konto, men det er ikke nødvendig for å være med på e-postlisten.

For å melde seg ut eller endre adresse
Åpne https://groups.google.com/forum/#!forum/medbibl i en nettleser der du ikke er pålogget din vanlige google-konto.

Trykk «Logg inn», og skriv inn e-postadressen du ønsker å få tilsendt e-posten til. Da må du lage en google-konto for den adressen, får bekreftelsesmail, trykk på den.

Så trykker du «Bli med i diskusjonsgruppe».

Når du er logget inn der, kan du melde av den vanlige gmailen via https://groups.google.com/d/optout.

Arkiv
Det er mulig å gå tilbake til tidligere diskusjoner på MEDBIBL samt søke blant innleggene: Gamle medbibl-lista Innlegg fra den nyere lista .