Reisestipend: The 8th International Conference for EBHC Teachers and Developers

Av Malene Wøhlk Gundersen, Høgskolen i Oslo og Akershus.

Kunnskapsbasert praksis på italiensk – en reiseskildring fra Sicilia

The 8th International Conference for EBHC Teachers and Developers, som gikk av stabelen i Taormina på Sicilia i oktober, var en koselig konferanse. Selv med 160 deltakere fra hele verden var den til forveksling lik flere fetter- og kusinefester jeg har deltatt på opp gjennom livet. Bortsett fra at konferansedeltakerne faktisk hadde mye til felles og dermed noe å snakke om. Selv med en velutviklet angst for pinlig mingling ble det for mitt vedkommende mange gode og utbytterike samtaler med mennesker fra fem av de syv verdensdelene.

Nesten alle konferansebidragene ligger tilgjengelige på nettsidene, http://www.ebhc.org, for de som måtte være interessert, og videre prydes SMH-bloggen av innlegget til Hilde Strømme som også deltok. Derfor tillater jeg meg å være relativt selektiv i denne reiseskildringen. Det var nemlig mye fornuftig å få med seg.

 

Forskningen er for dårlig

Et gjennomgående fokus i konferansen var kvaliteten på forskningen. Dette perspektivet ble allerede introdusert på en av pre-conference workshopene, denne i regi av Trish Groves fra BMJ. Groves tok utgangspunkt i innholdet i betalingskurset BMJ har lansert: BMJ’s Research to Publication e-learning programme, men uten egentlig å si nevneverdig om nettkurset. Hun var derimot den første av mange som gjennom dagene viste til tall fra 2009 om at 85% av all forskning er bortkastet. Årsakene til dette store tallet kan være mange, men noen av gjengangerne er at forskningen behandler et tema uten samfunnsinteresse, at forskerne har utført forskningen med feil eller dårlig metode, at forskningen aldri ble publisert eller at rapporteringen av forskning var for dårlig (1, 2). Groves trakk frem at det hos forskere ofte er fokus på å bygge opp kompetanse innen statistikk. Derimot er innsatsen for å øke kompetansen i å stille gode forskningsspørsmål som kommer samfunnet til gode langt mindre. Videre fremhevet hun at det i mye forskning finnes en tendens til heller å utføre store studier, noe som kan gå på bekostning av kvaliteten, fremfor å utføre mindre studier av bedre kvalitet og derigjennom bedre artikler.

En av strategiene for å motvirke dette er å ha større fokus på utvikling av kritisk tenkning hos studenter på universiteter og høgskoler. Ifølge Groves vil en styrkning av evnen til kritisk tenkning medføre bedre forskning hos nye generasjoner av forskere, som i dag er under utdanning. Spesielt fremhevet hun nettstedet http://www.criticalthinking.net, som en ressurs for å fremme kritisk tenkning og integrere elementet i undervisningen. Som en del av undervisningen bør også studentene lære å bruke forskning før de selv skal gjøre forskningen, og ikke minst bli flinkere til aktivt å stille spørsmål til hvorfor forskere valgte å utføre den forskningen de publiserer resultatene fra.

Et av poengene Groves kommer med som bør beherskes før man kan bli en god forsker, er rett og slett å kunne formulere gode forskningsspørsmål. Hun velger å illustrere dette ved å si at forskningsspørsmålet er mer enn det som oftest på engelsk kalles objective eller aim. Forskningsspørsmålet skal fokusere hypotesen og foreslå hvordan man finner et svar. I denne prosessen vil det ofte forhåpentlig vise seg at brede spørsmål bør deles opp og at det kun bør finnes ett spørsmål i en artikkel. Fritt oversatt fra engelsk til norsk blir skillet slik:

·         Hypotese: Jeg tror det finnes en sammenheng mellom A og B, hvor mennesker med faktor A er mer utsatt for å få sykdom B. Dette ser ut til å være et stort problem i Mexico, spesielt hos eldre kvinner.

·         Aim: Jeg skal studere eldre kvinner med faktor A i Mexico for å se om de har større risiko for å få sykdom B.

·         Objective: Jeg skal gjøre en prospektiv studie i Mexico ved å følge kvinner utsatt for faktor A for å se om de utvikler sykdom B, og sammenligne dem med kvinner som ikke er utsatt for faktor A.

·         Forskningsspørsmål: Hos kvinner i alderen 70-85 år i Mexico by som har rapportert om at de har vært utsatt for faktor A minst et år, hva er forekomsten av sykdom B i løpet av de etterfølgende tre årene? Og hvordan ser en sammenligning ut dersom man ser på forekomsten hos kvinner mellom 70-85 år som ikke har rapportert om at de har vært utsatt for faktor A?

Flere slike betraktninger ble presentert for å understreke viktigheten av gode forskningsspørsmål og det ble videre knyttet sammen med både PICO, etiske betraktninger, ICMJE-retningslinjene for hva du må bidra med som artikkelforfatter, Equator networks retningslinjer for hvordan forfattere bør rapportere forskningen i artikler, med mer.

Kort oppsummert, slik som Groves selv oppsummerte det, handlet workshopen om at vi trenger mindre, men bedre forskning utført av de riktige årsakene. Så da er det bare å gå i gang med det. Ett av sannsynligvis uendelig mange tiltak som kan bidra til dette, er at gode undervisningsopplegg deles mellom utdanningsinstitusjoner og andre som underviser.

Læringsobjekter bør deles

Ser man på undervisning av kunnskapsbasert praksis i et internasjonalt perspektiv er det et svært stor antall mennesker som gjennom årene har produsert et desto større antall undervisningsopplegg eller –ressurser i all verdens variasjoner. En del av disse er selvfølgelig ikke like gode som andre, noen av dem er tilpasset en spesiell situasjon eller kontekst, men mye handler om formidling av faglig stoff som kan være relevant for størstedelen av oss.

Testing treatments interactive er en nettressurs som i likhet med criticalthinking.net forsøker å legge til rette for kritisk tenkning, men her kanskje i større grad rettet mot påstander om behandlinger, ofte i mediene, men også i artikler, med mer. Nettressursen har et såpass variert innhold at så å si alle, helt fra barneskolen til erfarne undervisere og forskere, kan ha nytte av ressurser herfra. Spesielt har jeg her lyst til å trekke frem Critical Appraisal Resources Library (CARL) (som muligvis vil bytte navn til DAVE for å hedre avdøde Dave Sackett, en av pioneren innen evidence based medicine). CARL er en database som delvis samler og delvis forenkler tilgjengeliggjøring av lydfiler, tegneserier, tegninger, leksjoner, tekst, videoer og websider som alle handler om aspekter knyttet til å kritisk vurdere helsepåstander. Enkle filtreringsmuligheter lar brukeren av CARL velge om man er interessert i ressurser primært rettet mot eksempelvis skoler eller forskere, i tillegg til at man kan velge hvilket språk ressursen skal være på. Enn så lenge er det eneste vi finner av norskspråklige ressurser nettstedet http://www.sunnskepsis.no og boken Testing Treatments : hva virker? på norsk (3).

Det er en viss redaksjonell utvelgelse av det som legges inn eller lenkes til via CARL, kriteriene som ligger til grunn for dette blir gjennomgått på nettsiden, men hovedfokus er at de skal kunne brukes for å fremme kritisk vurdering av helsepåstander i forskjellig innpakning. Tanken er at CARL skal bestå fremover i stor grad gjennom crowdsourcing, hvor det er bidragsyterne som i større og større grad skal stå for både tilveksten av innhold og modereringen av hva som bør ligge der. Det er nok en stund før dette er en etablert måte å vedlikeholde CARL på.

Målet videre for nettstedet er å utvide til å bli et enda mer omfattende EBM teaching library, hvor personer som underviser kan shoppe læringsobjekter av forskjellig slag og legge det i handlevognen for å skape egne «bundles» som består av flere læringsobjekter som til sammen utgjør en helhet. Underviseren kan så i forkant av undervisningen sende lenke til bundelen til studentene med beskjed om å og gjennom stoffet til neste undervisning.

Denne tankegangen er jo ikke ny. Norske helsefaglige bibliotek har lenge lagt skriftlige veiledninger til databaser fritt tilgjengelige ut på nettsidene og på den måten delt gjennomarbeidede ressurser med andre. Kanskje tiden har kommet til at man kan tenke på samme måte rundt undervisningsopplegg? Enten i sin helhet eller gode illustrasjoner, videosnutter, tester eller lignende. SMH har tidligere tatt initiativ til å oppfordre til deling av mer enn bare veiledninger, men uten den store tilslutningen. Det kan hende at en internasjonal database av forskjellige læringsobjekter som kan tilpasses egne behov kunne være en start på å få til en større delingskultur. Uansett skal det bli interessant å følge veien videre til CARL, eller DAVE.

Ansvaret ligger hos alle

Som det nok fornemmes av teksten over, var en av de røde trådene gjennom konferansen rollen til utdanningsinstitusjonene i å påvirke og støtte opp om fremtidens forskning. Dog stoppet denne ansvarliggjøringen ikke der. Med konferansens fokus på forskning av dårlig kvalitet og forskning som ikke blir brukt og dermed ikke kommer samfunnet til nytte, gikk blikket også til blant annet tidsskriftsredaktører, myndighetsorganer, forskningsinstitusjoner, metoder for effektivisering av forskning og forskerrollen i seg selv. Både fra mer overordnede problemstillinger på samfunnsnivå, til mindre og snevre problematikker man kanskje ikke tenker mye over i hverdagen.

Konferansedeltakerne ble presentert for «file drawer»-problemet, det vil si når forskerne misliker eller ikke forstår resultatene fra undersøkelsene de utfører og arkiverer fremfor å publisere. Redaktørene ble utfordret til bare å se på forskningsspørsmålet, og ikke resultatene, når vurderinger skulle gjøres vedrørende publisering. CAMERADES ble presentert som et nyere bidrag innen forskningsfellesskap, hvor forskere støttes i å utføre systematiske oversikter over eksperimentelle studier på dyr. The Equator Network ble fremhevet flere ganger for å understreke viktigheten av standarder for god rapportering av forskning når den publiseres som en artikkel, for uten dette vil leseren ofte ha begrenset mulighet til å vurdere om eventuelle svakheter ligger i rapporteringen eller utførelsen av forskningen.

Ved å trekke frem stort som smått, utfordringer som løsninger, ble det tydelig at et premiss for god, relevant forskning er dialog. Dialog mellom alle som er involvert i konkrete forskningsprosjekter, i tildeling av midler, i bestemmelse av nasjonale satsninger, i utdanning og videreutdanning av forskere, i etiske overveielser knyttet til godkjenninger, og så videre. En av keynote-speakerne, Walter Ricciardi fra Italias National Institute of Health, illustrerte utfordringene i å få til en god dialog med en liten tegneserie, som jeg velger å gjengi under, fritt oversatt til norsk og uten illustrasjoner:

En mann i en varmluftsballong skjønner at han er faret vill. Når han senker ballongens høyde ser han en kvinne som står og fisker. Han hever stemmen og roper: «Unnskyld meg, kan du fortelle meg hvor jeg er?». Kvinnen roper til svar: «Du er i en ballong omtrent 15 meter over bakken, med en plassering på cirka 60 nordlige breddegrader og 7 vestlige lengdegrader.» Mannen rynker på brynene og roper tilbake: «Du må være en forsker!», hvortil kvinnen svarer: «Ja, det er jeg. Hvordan visste du det?». «Jo,» svarer mannen «fordi alt du sa var korrekt og nøyaktig, men informasjonen er helt irrelevant og jeg jeg kan ikke bruke den til noe.» Fra kvinnen kommer det da: “Du må være en beslutningstaker!”. Hvoretter mannen overrasket svarer: «Ja, det er jeg! Hvordan visste du det?». «Jo,» svarer kvinnen «fordi du ikke har bakkekontakt, ikke aner hvor du er eller hvor du er på vei hen og nå bebreider du meg for dette rotet.»

 

Takk til SMH for reisestipendet! Dette er en konferanse jeg på det varmeste kan anbefale andre helsefaglige bibliotekarer. Både på grunn av det faglige innholdet, men også fordi det er helt nødvendig at bibliotekarens stemme også deltar i dialogen. Selv når dialogen kanskje til tider bærer preg av en kakofoni.

1.            Chalmers I, Glasziou P. Avoidable waste in the production and reporting of research evidence. Lancet. 2009;374(9683):86-9.

2.            Macleod MR, Michie S, Roberts I, Dirnagl U, Chalmers I, Ioannidis JP, et al. Biomedical research: increasing value, reducing waste. Lancet. 2014;383(9912):101-4.

3.            Evans I, Øien T, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Testing treatments : hva virker? Oslo: Kunnskapssenteret; 2013.

 

 

En kommentar om “Reisestipend: The 8th International Conference for EBHC Teachers and Developers

Skriv en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s