Reisestipend: UXLibs III 6.-7. juni 2017

Av: Karen Johanne Buset, NTNU UB, Bibliotek for medisin og helse

UX i biblioteket

«UX is about living with uncertainty and being ok with that» (Andy Priestner, Chair UXLibs III, 2017)
Takk til SMH som bidro med reisestipend til UXLibs III (http://uxlib.org/conference-reviews/.   i Glasgow, 6.-7. juni 2017. Jeg var også på UXLibs i 2016, dette var en så nyttig konferanse at den både var verdt og dra tilbake til – og reklamere for.

UX?

UX, forkortelse for User Experience kan best oversettes med brukeropplevelse. UX refererer til brukerens følelser, opplevelser og holdninger i forhold til å bruke produkter, systemer og tjenester. I NMC Horizon Report: 2017 Library Edition omtales UX som en trend for de nærmeste to årene. I kapittelet Valuing the User Experience defineres UX som kvaliteten på en persons interaksjon med tjenester og produkter.

Tradisjonelt er UX brukt i design og testing av brukergrensesnitt for IT-systemer og i web-design, men nå brukes UX mye bredere, også for å se på fysiske rom og tjenester. I bibliotekkontekst er UX et sett av verktøy der man først forstår – og så forbedrer – opplevelsen personer har når de bruker bibliotektjenestene.  Mange av UX-metodene kommer fra etnografi, et fag der man studerer ulike kulturer – eller grupper av personer –  gjennom observasjon, deltakelse og andre kvalitative teknikker. Målet er å forstå personer og deres erfaringer for å få et mer komplekst bilde av brukerbehov. Ved observasjon kan man ofte finne skjulte behov som brukerne ikke spør om eller vet ikke engang at de har. Andy Priestner, sier det slik:

UX in Libraries [endeavours] to weave together ethnography, usability, and space and service design techniques under one umbrella.

Vi har blitt flinkere til å involvere brukerne når vi skal utvikle, forbedre eller til og med avvikle – lokaler, tjenester eller produkter i biblioteket. Det er viktig å ha fokus på brukeren, enten det er ny møblering, endret bruk av areal eller utvikling av nye nettsider.  Fokus på brukeren krever at vi involverer dem, både for å lære mer om dem og deres preferanser og for at vi kan få sjekket ut at vi er på riktig vei. Potensiale for forbedring finnes i berøringspunkter (touch points), kritiske punkter i interaksjonen mellom brukere og bibliotek. Nettsidene er ofte det første berøringspunktet der bruker og bibliotek møtes, og der har bibliotekene en viss tradisjon for brukertesting og involvering. Når det gjelder andre tjenester, lokaler og hvordan vi selv framstår i for eksempel skrankemøtet, har vi kanskje mindre tradisjon for å spørre brukeren.
mapping - CopyTouch points, med gode og dårlige brukeropplevelser

UX-verktøy

Her er eksempler på noen undersøkelsesmetoder og verktøy som finnes under UX-paraplyen.  Mer om metoder finnes i  Flexbook fra Frilux  – en arbeidsbok for bibliotekarer

·         Observasjon, systematisk observasjon av for eksempel et område i biblioteket, bruken av utlånsautomat, bruk av nettsider. Hvordan navigerer brukere, hvor oppstår problemer og misforståelser

·         User journey mapping – Historiefortelling – «kan du fortelle om sist du skulle låne en bok?»

·         Touchstone tours – «Kan du vise meg de viktigste stedene for deg I biblioteket?»

·         Cognitive mapping – «Kan du tegne biblioteket for meg slik som du husker det?»

·         Show me – «Hvordan søker du etter informasjon?»

·         Gerilja intervju (korte intervju, for eksempel når brukerne forlater biblioteket) «Hva skulle du gjøre i biblioteket i dag? Fikk du gjort det?»

·         Behavioural mapping – kartlegge hvordan brukerne beveger seg i biblioteket. Hva ser de på, hvem snakker de med

·         Graffiti vegg – tilbakemeldingstavle (tavle, tusj, post-It)

·         Love and break-up letters Skriv et brev til en tjeneste eller et produkt i biblioteket – som om det skulle være en person. «Kjære stikkontakt, takk for at du gir strøm til PCen min, skulle bare ønske det var flere av dere»
loveletter - Copy
 Love letter. Poster SLU Biblioteket på UX libs

Konferansen – UXLibs III – hvorfor den er så bra?

UXLibs har vært arrangert 3 tre ganger, og det planlegges en ny konferanse i 2018.  Tematikken i konferansen har utviklet seg – slik at det forutsetter en viss bakgrunnskunnskap (for de som ikke har deltatt tidligere).  I 2081 planlegges en pre-conference workshop for alle som vil friske opp kunnskapene sine om praktiske UX undersøkelses-metoder før konferansen.

Den første UXLibs konferansen i Cambridge i 2015 hadde fokus på teknikker og metoder relatert til bibliotekutvikling, og var for mange av deltakerne det første møtet med UX. På UXLibs II i fjor var hovedtema UX i institusjonen; hvordan kan vi få ledere, kolleger og studenter med. I år var fokus på verdier og den etiske dimensjonen ved UX-undersøkelser. Andy Priestner (grunnlegger og leder av UXLibs) åpnet konferansen, og presenterte en ny modell for å vurdere UX-modenhet i institusjonen; der man kan se i hvor stor grad UX er tatt i bruk og er en suksess i eget bibliotek. Foredraget bygger på A new model of UX adoption fra bloggen hans.

UX-twitter - Copy
Ange Fizpatrick (en av arrangørene) kommenterer Andy Priestners modell på Twitter

UXLibs er ingen konferanse for pyser. Det legges opp til stor deltakelse og involvering, og det krever at man er forberedt og villig til å bidra. Konferansen har sin egen «Code of Conduct» – hva kreves av deg som deltaker. Lokalene støtter opp under aktiv deltakelse, kreativ jobbing, og ikke minst involvering og samarbeid med de andre deltakerne. Inntrykk av aktiviteten på og rundt konferansen er formidlet gjennom UXlibs III … in 50 photos.

Den viktigste grunnen til at konferansen er så bra er selvsagt det faglige innholdet men form er viktig. Dessuten er teamet bak konferansen en suksessfaktor i seg selv. Kunnskapsrike, dedikert og flinke til å formidle.  Oppsummert er UXlibs:

·         Key note speakers

·         Involvering – mye deltakelse og jobbing med andre

·         Workshops med fokus på praktisk anvendelse av metoder, og der man kan lære nye metoder

·         Å lære av andre – rapporter om hva man har fått til i egne bibliotek. Både vellykkede prosjekter og ting som ikke har gått så bra

·         Team Challenge

The Team Challenge

Jeg skal ikke gå inn på detaljer i innholdet i konferansen – men si litt om denne litt mer utfordrende posten på programmet. Setting: Alle konferansedeltakerne blir plassert i et team – sammen med 8-10 andre deltaker.  Teamene får en oppgave som skal løses i løpet av max 3 timer over to dager.
Årets oppgave: Teamene fikk utdelt store mengder data fra mange forskjellige UX-undersøkelser gjort ved University of Lanarkshire Library (et virkelig bibliotek – eller ikke?) Materialet omfattet kart, observasjoner, tellinger, intervju osv.  Utfordringen (The Team Challenge) var å komme opp med ideer til neste skritt for dette biblioteket – og å presentere forslaget.  Så var det konkurranse – teamene konkurrerer i grupper, hver gruppevinner går til finalen og det er avstemning i salen om hvem som har det beste forslaget.  Det blir ganske intenst å jobbe så tett og konsentrert med masse folk man ikke kjenner, men morsomt. Og en ide å ta med hjem.

Hva er verdt å ta med hjem?

•         Engasjement og forankring. Betydningen av å kunne forklare hva UX egentlig er på en kortfattet og meningsfylt måte – slik at man når både kolleger og ledelse.

•         Hvordan kan vi demokratisere UX? UX fungerer bra når alle involveres, ikke bare en eller to personer i en organisasjon.

•         Bibliotekene sitter på masse kunnskap. Vår kompetanse og våre verdier skal også tas med.

•         Tro aldri at du vet hvordan brukerne oppfører seg, og hvordan de tar i bruk biblioteket.

Hvis du er interessert i å lese mer om UX anbefales nettstedet til UXLibs. Der finnes mange nyttige lenker til videre lesning.

Sjekk også ut

•         Frilux fra UBO. Her kan bibliotek få hjelp til å ta i bruk UX som verktøy.

•         The Futurelib innovation programme.  Her forskes på nåværende og fremtidige roller for bibliotekene ved University of Cambridge. De har tatt i bruk UX, både etnografisk metode og human-centred design teknikk for å se dagens brukeropplevelse i bibliotekene; både når det gjelder evaluering av tjenester og nyutvikling.

Get yor hands dirty

Skriv en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s