Research impact og faglig utvikling i et amerikansk universitetsbibliotek

Margrethe B. Søvik

Skoleåret 2017-2018 er jeg Fulbrightstipendiat og NFR-stipendiat ved Health Sciences Library (HSL) ved University of Washington (UW) i Seattle, USA. Hjemme jobber jeg ved VID vitenskapelige høgskole, campus Betanien i Bergen. Sånn rent bortsett fra størrelsen på universitetet og omfanget studenter og ansatte som får tjenester fra biblioteket, så er det andre ting som skiller seg fra bibliotekarhverdagen ved en akademisk institusjon i Norge. Det å få en jobb er krevende, men jammen er det også ganske krevende å beholde den…

Det er stadig vekk ting som skjer ved universitetsbiblioteket og i slutten av november var det litt ekstra travelt. Det var ansettelse av ny spesialbibliotekar ved HSL og det ble gjort med åpne forelesninger som en del av ansettelsesprosessen. Samtidig var det også en seremoni for å hedre bibliotekarer som blir forfremmet, der en av bibliotekarene ved HSL ble forfremmet.

1. bilde WashingtonDet er seks ulike fakulteter (eller schools) ved UW innenfor helse som har hver sine kontaktbibliotekarer; sykepleie, medisin, farmasi, tannlege, folkehelse og sosialt arbeid. Akkurat nå holder de på med ansettelse til en kombinasjonsstilling som kontaktbibliotekar for sosialt arbeid og spesialbibliotekar for «research impact». Det er satt av en hel dag per kandidat til intervju, møter, lunsj og omvisinger, og en del av ansettelsesprosessen er en åpen 45-minutters «prøveforelesning» på gitt tema.

Om noen er interessert i å lese litt mer om andre prosjekt ved HSL har jeg skrevet en artikkel i Bok og Bibliotek nr. 6, 2017 (s. 57-59) om hvordan de jobber med å sette opp et VR-studio i biblioteket blant annet for at hjertekirurger skal kunne bruke virtuell virkelighet for å forberede seg til operasjoner.

Prøveforelesning om research impact

Prøveforelesning altså. Temaet var Outline your strategies for working with social work faculty to describe their research impact. How would you assess their needs and communicate best approaches? How would you evaluate your efforts and expand this service to other health services departments? Publikum var mellom 25 og 30 personer, både fra biblioteket og fra sosialt arbeid. To ting gikk igjen: Kandidatene snakket om research impact som noe mer enn bare «impact factor» og siteringer i tidsskrift, og de refererte til boken Meaningful metrics: A 21st Century Librarian’s guide to Bibliometrics, Altmetrics, and Research Impact (tilgjengelig Open Access) av Robin Chin Roemer og Rachel Borchardt (2015).

Institusjonen for sosialt arbeid har til og med et skilt med «Impact is our North Star» over døren, så de er klart interesserte i at forskningen deres skal nå ut. Det har gjerne noe med sosialt arbeid som fag å gjøre, men i forelesningene var det mye fokus på hvordan man ville få frem og tydeliggjøre den faktiske «impact» forskningen har, utover å telle siteringer. Inspirasjonen til dette var hentet fra Becker-modellen. Den tar utgangspunkt i biomedisinsk forskning, men modellen kan overføres til andre fagområder. Her vil man se på hvordan forskningen har nådd ut og hvilke grupper den har nådd ut til. Altså, har forskerne påvirket policy? Har forskningen fått økonomiske konsekvenser for noen grupper? Er det brukergrupper som har hatt nytte av forskningen fra sosialt arbeid?

2 bilde washingtonNeste spørsmål blir så hvordan dette kan tydeliggjøres, hvilket kan kobles sammen med bruken av altmetrics, og spørsmålet om hvordan vi kan måle og vise frem det som ikke er målbart.

Den ene forfatteren av Meaningful metrics, Robin Chin Roemer, er også ansatt her ved UW. I boken diskuterer hun og medforfatter Rachel Bouchardt hvordan bibliometri kan brukes for ulike fags særegne karakterer og at det handler om å «fortelle en historie» for å nå ut med forskningens impact, utover det å telle siteringer. Flere forskningsområder kan ha stor impact, som ikke er direkte siteringsbasert. Samtidig er det viktig å være synlige, å kunne telle og fortelle, ikke minst for å få mer forskningsmidler og nye samarbeidspartnere. Boken gir mange gode og praktiske eksempler på hvordan man kan jobbe med ulike verktøy og strategier, men er samtidig ikke ukritisk til hverken mer tradisjonell bibliotmetri eller altmetrics.

Hvilken rolle spiller altmetrics?

Kan vi dokumentere en bloggposts impact? Hvordan bedømmer man hvordan en podcast når ut? Er det noe poeng i telle antall retweets om en ny artikkel? Utover publikasjoner i NVI-kategoriene, hvilke andre måter å nå ut med forskningen er interessante å ta med når nye forskningsmidler skal søkes? Forfatterne tar opp hvordan bibliotekaren kan forholde seg til denne typen av spørsmål fra forskere, eller hvordan bibliotekaren kan være med på ta opp dette temaet på sin institusjon og hva det kan være greit å ha litt kunnskap om før man gjør det. Det handler også om å forberede seg for møter med ulike målgrupper, fra PhD-studenten eller søknadsskriveren til forskningsrådgiveren og kommunikasjonsavdelingen, som har hver sin bruk for fortellinger om forskningens påvirkning. Bibliotekaren kan altså fungere som en lenke mellom alle disse ulike behovene.  Å videreutvikle en strategi for å få til dette blir en del av oppgaven til den kandidaten som får jobben som spesialbibliotekar med spesielt fokus på «research impact».

I USA vil det også kunne være viktig for bibliotekaren selv å kunne dokumentere hva hun har gjort for å få forfremmelse og da kan altmetrics være en måte å fortelle historien om din profesjonelle utvikling siden sist. Grunnen til at det blir så viktig er at dette er vinn eller forsvinn, når du ikke opp med søknad om forfremmelse, risikerer du å miste jobben…

Forfremmelseseremoni for bibliotekarer

En annen litt annerledes ting jeg nettopp har fått være med på, er en høytidelig seremoni for forfremmelse av bibliotekarer ved Universitetsbibliotekene her på UW. I år var det den 12. Librarian Recogntion Ceremony ved universitetsbibliotekene, UW der 9 ansatte fikk en omtale fra en av sine kollegaer med beskrivelse av hva de har gjort for å oppnå sin forfremmelse. Seremonien ble holdt i et av de fineste rommene på campus, og etterpå var det god mat og drikke.

3 bilde washingtonProsessen frem til seremonien er lang. Et år på forhånd skal man levere inn en mappe med arbeid man har gjort, et personlig brev og anbefalingsbrev fra overordnede eller kollegaer, litt som en søknad om opprykk i det norske universitetssystemet. Denne søknaden går til to ulike grupper av granskere som skal bedømme om man skal få sin forfremmelse. Etterpå går søknaden videre for bedømmelse hos dekan for universitetsbibliotekene og til provost (kansler, det høyeste administrative embetet på universitetet). Skal man forfremmes til et av de høyeste nivåene går søknaden også til en ekstern gransker. Like før sommeren får kandidatene beskjed om hvordan det har gått og i midten av november er altså selve seremonien.

Som fersk bibliotekar får man tittelen assistant librarian og derfra er det tre grader av titler man søker til: senior assistant librarian, associate librarian og librarian. Etter to år som assistant librarian må en søke om å bli senior assistant librarian og klarer man ikke det mister man jobben. Om man er i en fast stilling er man videre nødt til å søke enten forfremmelse eller om å få beholde den stillingen en har til man når associate librarian. Men det går heller ikke søke om å få beholde stillingen mange ganger, etter 6 år er man nødt til å søke om å gå opp ett hakk, om ikke er man altså igjen uten jobb.

Forfremmelse for utvikling av tjenester

Diana N. Louden på HSL var en av de som fikk sin forfremmelse i år. Hun ble forfremmet til associate librarian og når hun nå har fått denne tittelen, så har hun den så lenge hun jobber ved University of Washington i det minste. Denne stillingen er permanent, så hun trenger ikke søke flere ganger, og hun sier at mange beholder denne tittelen og søker seg ikke videre til librarian.

Diana forteller at det er hele prosessen er ganske stressende, for det er ikke en helt klar bestilling på det man skal levere inn, annet enn at man skal følge stillingsbeskrivelsene for hver enkelt nivå. Man får derfor en mentor som skal støtte i prosessen, og hun har selv nå nettopp vært mentor for en annen ved HSL som nettopp leverte inn sin søknad. Det er også andre måter å støtte dem som må gjennom disse prosessene. Særlig nyansatte får økonomisk støtte til og blir oppfordret til å delta på konferanser eller å ta en master eller annen videreutdanning, for å hjelpe dem i deres profesjonelle utvikling og dermed kunne søke om forfremmelse.

Det er tre områder som vektlegges som må kunne dokumenteres: Hvor tilfredsstillende en utfører jobben sin, altså om en gjør det som står i stillingsbeskrivelsen på en god måte; om man har bedrevet profesjonell utvikling, for eksempel tatt kurs, en ekstra masterutdannelse eller deltatt på konferanser; og om man har gjort noe for organisasjonen universitetsbiblioteket, for eksempel ved å sitte i utvalg og komiteer. Uansett skal man selv beskrive sin utvikling og argumentere for de valg en har tatt for å utvikle seg. Noen velger å heller undervise mer innen videreutdanninger eller ta kurs i stedet for å skrive artikler, men det er også opp til komiteen å bedømme om de synes man har gjort det som skal til. Publikasjoner er ikke et spesifikt krav, men det Diana kaller en «uskrevet forventing». Selv har hun publisert blant annet et kapittel i boken Translating Expertise: Roles for Librarians in the Translational Research Enterprise (Marisa Conte (red.) 2016).

Diana jobber som biomedical and translational siences librarian, en tittel som kan virke litt fremmed. Hun er kontaktbibliotekar for Institute for translational health sciences der de jobber med slikt som overføring av kunnskap fra lab til praksis, eller hvordan spesifikke brukergrupper kan medvirke til at forskningen fokuserer på områder som er viktige for dem. Instituttet hadde ingen bibliotekar tidligere og Diana måtte derfor begynne fra null for å bygge opp tjenester for instituttet. Dette er altså en av de tingene hun nå har fått sin forfremmelse for og som kapitlet «Developing an Educational Role in a Clinical and Translational Science Institute: A Case Study» handler om (publisert i boken over, og kapitlet finnes tilgjengelig i UWs institusjonelle arkiv). Her er mer om tjenestene hun tilbyr og det hun underviser i.

 

Skriv en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s