Reisestipend til LILAC

Skrevet av Irene Waage
Bibliotekar ved Høgskolebiblioteket i Haugesund, Høgskulen på Vestlandet

Lilac (Librarians’ Information Literacy Annual Conference) er en nok den første konferansen jeg har vært på hvor det er tradisjon for at enkelte av deltakerne farger håret lilla og har på lilla klær. Årets konferanse var i Liverpool med ca 400 deltakere fra hele verden. Nordmenn var godt representert og det er alltid nyttig og ikke minst hyggelig å treffe kolleger fra andre bibliotek. Konferansen hadde ca 40 ulike parallellsesjoner og 3 fellessesjoner.

Aktivitet i undervisningen var et gjennomgående tema på konferansen. Mange av foredragsholderne tok i bruke ulike verktøy for å få tilbakemeldinger fra salen, f. eks https://no.padlet.com/, https://www.meetoo.com/, https://www.mentimeter.com/. Det ble eksempelvis brukt til å se hvilke sektoren deltagerne jobbet i, og det var en stor overvekt av deltagere fra høyere utdanning. Slike program kan være et fint signal til deltagerne om det er forventet aktivitet fra salen.

The Publishing Trap er et brettspill designet for forskere for å lære dem om hvordan valgene de må ta med tanke på publisering og hvilke innvirkninger det kan ha på deres karriere. Spillet tar ca 90 minutter og bør foregå under kyndig veiledning og etter en introduksjon. Chris Morrison and Jane Secker presenterte spillet med mye humor og deretter fikk vi en liten demonstrasjon. Spillet finnes gratis tilgjengelig i en betaversjon og nedlastbart fra https://copyrightliteracy.org/resources/the-publishing-trap/the-publishing-trap-resources/ Foreløpig er det mest bibliotekarer som har brukt spillet, men det har kanskje potensiale i undervisningsopplegg for stipendiater og nye forskere.

Et annet inspirerende foredrag av Rachel Myers & Simon Robinson, som fortalte om et nytt opplegg for undervisning av informasjonskompetanse, «Finding and Evaluating Information». Undervisningen var frivillig, tverrfaglig og var en del av et større program i akademiske ferdigheter.

Bibliotekarene fra Leeds ble inspirert av nye interaktive undervisningsrommene på Campus i Leeds Rommene hadde bord plassert i amfi, og to prosjektorer hvor studenten kunne bruke den ene. Hvert bord hadde mikrofon, og ga studentene et signal om at her var det forventet at de skulle være aktive som en gruppe.

Sesjonen startet med at studenten søkte selv på to gitte problemstillinger. De ble bedt om å finne en bok, en artikkel og en avisartikkel innen emnene: «Overgangen fra videregående skole til universitet» og «kaffe sin innvirkning på diabetes 2». Etter en diskusjon mellom studentene ble det gitt feedback fra hvert bord.

Bibliotekarene hadde deretter en bolk hvor de underviste i søketeknikk, boolske operatører og frasesøk, i tillegg til informasjon om ulike databaser og demonstrasjon av søk. De underviste også i Crap-testen, som hjelpemiddel for å vurdere nettressurser og identifisere falske fakta.

Crap-testen: Currency , Reliability, Authority, Purpose/point of View. Det finnes mange Libguides på emnet og jeg har lagt til en lenke for de som vil lese mer om Crap-testen. Libguides er en egen programvare laget av Springshare, og kan være en stor fordel for bibliotek som har rigide regler og forholde seg til angående institusjonens nettsider.

Studentene fikk utdelt en avisartikkel og en artikkel, og ble bedt om å klippe ut og plassere på elementene i Crap-testen. Dette med utgangspunkt i at man lærer bedre når man bruker hendene. Undervisningen ble avsluttet med en kahoot-quiz. Tilbakemeldingene fra studentene var positive, flott læringsarena, inspirerende aktiviteter, bra quiz, men flere syntes ikke det var spesialisert nok.

Våre sykepleierstudenter har ofte helt annet nivå og krav til informasjonskompetanse enn øvrige studenter. Ola Pilerot presenterte en undersøkelse av svenske universitetsstudenter fra henholdsvis sykepleie og designingeniører. Han hadde sett på litteraturlistene på studentoppgaver og sammenlignet disse. Sykepleierne hadde mye mer fagfellevurderte artikler på litteraturlistene, mens ingeniørene refererte til flere websider. Sykepleieren hadde i snitt 27 referanser på litteraturlisten, mens ingeniørene hadde 11, 5. Ulike disipliner har ulik kultur og han mente det var viktig at undervisningen «for» (ikke i ifg Pilerot) informasjonskompetanse ikke var for generell.  (Pilerot, 2018).

Flere ganger i løpet av konferansen tenkte jeg på hvor heldige jeg er som jobber innen helsefag. Det ble fremhevet at det er viktig at elementer innen informasjonskompetanse blir en del av pensum og at studentene blir testet i disse ferdighetene. Det er godt å jobbe som bibliotekar i et fag som er så godt integrert i fagmiljøet, hvor behov for denne undervisningen kommer fra fagmiljøet selv.

Flere foredragsholdere snakket om informasjonskompetanse på arbeidsplassen, underviser vi i informasjonskompetanse for at studentene skal komme seg gjennom studiene, for arbeidsplassen eller for livet generelt?  Takket være fremveksten av kunnskapsbasert praksis, som nettopp er et verktøy for helsepersonell i praksis, er vi i stor grad tvunget til å tenke på at våre studenter en dag skal ut i arbeidslivet, og møte etiske retningslinjer som sier at de skal jobbe kunnskapsbasert. Og for meg er likhetstrekkene mellom kunnskapsbasert praksis og spesialisert informasjonskompetanse store.

Tusen takk til SMH for stipend!

Referanser:

Pilerot, O. (2008). Informationsanvändning ur ett referensanalytiskt perspektiv: konsekvenser för undervisning i informationssökning [Information use from a reference analytical perspective: implications for teaching information seeking]. Svensk biblioteksforskning/Swedish Library Research. 17(1), pp. 1-12.

South Mountain Community College (2016, 29.feb). CRAP Test: Evaluating Websites: Welcome! Hentet 13. april 2018 fra http://libguides.southmountaincc.edu/CRAPtest

Noen refleksjoner fra videreutdanning i pedagogikk ved Høgskolen Innlandet

Skrevet av Gunn Eva Næss og Gøril Tvedten Jorem
Medisinsk bibliotek, Diakonhjemmet sykehus

Høsten 2017 gikk vi – sammen med 13 andre bibliotekarer – i gang med en videreutdanning i pedagogikk ved Høgskolen Innlandet (studiested Elverum). Eksamen er nå overstått, og det er på tide med et par refleksjoner.

Vi er begge ansatt ved Medisinsk bibliotek tilknyttet Diakonhjemmet sykehus, og arbeider begge med undervisning og veiledning ovenfor sykehusets ansatte. Fokus i undervisningen og i veiledningen er på litteratursøk og referanseverktøy (som EndNote), samtidig som vi har introduksjonskurs for nyansatte ved sykehuset. I forbindelse med dette arbeidet har vi begge hatt behov for å styrke det pedagogiske nivået på undervisningen og veiledningen vår, og det var derfor et naturlig valg for oss å gjennomføre en slik videreutdanning.

Faget har vært skreddersydd ansatte ved folkebibliotek, skolebibliotek og fagbibliotek som har undervisning og veiledning som del av sine daglige arbeidsoppgaver. Med utgangspunkt i egen praksis er det blitt fokusert på en teoretisk og en praktisk tilnærming til tema, altså hvordan en best mulig skal kunne planlegge, gjennomføre og evaluere egen undervisning og veiledning. Dette er blant annet gjort med utgangspunkt i den didaktiske relasjonsteori og den sosiokulturelle læringsteori. Når vi i denne sammenhengen har koblet sammen teori med den praksisen vi utfører, har vi opplevd en bevissthet på teoriens betydning som vi ikke hadde forutsett. Med solid teori om pedagogikk i bunnen, har vi kunnet gå oss selv i sømmene og forbedret oss selv som pedagoger i undervisningssammenheng.

Vi har også fokusert på hvordan bruk av IKT og e-læring kan fremme læring, og har her blant annet sett på hvordan bruk av videoer (som Jing, Camtasia og GoAnimate) og responssystemer (som Kahoot, Slido og Padlet) kan brukes i undervisningssammenheng. Vi har laget egne videoer ved hjelp av disse programmene, med det formål at vi skal kunne bruke disse eller lignende videoer i undervisningssammenheng ved arbeidsplassen vår.

Et annet fokus i denne videreutdanningen har vært veiledning, hvor vi har tatt utgangspunkt i Sidsel Tveitens bok «Veiledning: mer enn ord» (2013). På dette området har vi begge – opptil flere ganger – virkelig møtt oss selv i døren. Vi har blant annet innsett at vi fram til nå har drevet med rådgivning framfor veiledning, og det at vi nå har blitt bevisst på dette anser vi som et stort pluss med tanke på videre veiledning.

Noe av det som har vært med på å høyne kvaliteten på denne videreutdannelsen er at det etiske fokuset har vært såpass synlig og konkret. Vi har gjennom videreutdanningen forankret solide etiske holdninger både gjennom teori og fruktbare diskusjoner, å være bevisst etiske momenter i egen undervisning og veiledning fremstår som sentralt.

Som bibliotekarer – uten tidligere kompetanse innen pedagogikk – har vi opplevd videreutdanningen som veldig nyttig i forhold til det arbeidet vi gjør ved vårt eget bibliotek. En skal selvfølgelig kunne det materiale en skal undervise i, men å ha noen pedagogiske knagger å forholde seg til har i stor grad bidratt til å styrke undervisningen og veiledningen vi gjør ved Diakonhjemmet sykehus. Som et resultat av denne videreutdanningen, føler vi nå at vi sitter igjen med noen gode verktøy som setter oss i stand til å kunne reflektere over og utvikle egen pedagogisk virksomhet. Vi har også reflektert over hvordan vi nå kan bygge videre på gode relasjoner til målgruppene, og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø innenfor det medisinske bibliotek.

Tilslutt vil vi få trekke fram hvor uendelig heldige vi har vært med sammensettingen av studenter i denne videreutdanningen. Det har vært en herlig og reflektert gjeng vi har studert sammen med, og vi er overbevisst om at studietiden ikke hadde vært den samme uten denne kunnskapsrike gjengen.

Tusen takk til SMH som gav oss stipend til å gjennomføre en slik sårt trengt videreutdannelse, som vi vet vil bære mange pedagogiske frukter framover!

Videreutdanningen vil for øvrig starte på nytt høsten 2018, søknadsfrist 1. juni 2018. Se Høgskolen Innlandets nettsider for informasjon: https://www.inn.no/studier/studietilbud/helse-sosialfag-og-idrett/videreutdanning-i-pedagogikk-for-bibliotekarer

Med reisestipend til IGeLU 2017

Av Ragnhild Vingsand
Biblioteket Bergen, Høgskulen på Vestlandet

Jeg var så heldig å få stipend fra SMH for å reise på IGeLU 2017 som ble arrrangert i St. Petersburg 9.-14.9. 2017.

IGeLU er en årlig konferanse som arrangeres av International Group of Ex Libris Users (IGeLU).  Etter at BIBSYS biblioteksystem ble erstattet med Ex Libris’ Alma og Primo (Oria) er dette en konferanse med stor relevans for norske fag- og forskningsbibliotek som er med i BIBSYS-konsortiet. På konferansen presenteres Ex Libris’ planer for utvikling av systemene, og man får i en rekke parallellsesjoner høre andre biblioteks erfaringer med implementering og bruk av systemene, og om integrasjoner mot andre systemer. I tillegg til Alma og Primo var det i år spesielt interessant for Høgskulen på Vestlandets bibliotek å høre om Ex Libris’ pensumlistesystem Leganto som vi skal ta i bruk fra høsten 2018.

Nye roller for bibliotek i en verden med kunstig intelligens

Som på mange andre konferanser, fikk vi på første dag en plenumssesjon om bibliotekenes rolle i fremtiden. Denne gang med Corey Harper som jobber som forsker på data og teknologi i Elsevier. Han snakket om kunstig intelligens og hvor raskt utviklingen går på dette området. Datamaskinene blir stadig bedre til å lære seg å lære selv, og vil kunne overta mange arbeidsoppgaver som hittil har krevd menneskelig tolkning og vurdering. Tilgangen på store datasett med mye informasjon er blitt veldig god og gir maskinene mulighet til å lære ved å gjenkjenne mønstre.

Bibliotekenes rolle, foreslår Harper, kan være å ha folk som forstår hvordan maskinene lærer og tenker. Bibliotekarene eller informasjonsspesialistene må ha kompetanse på hvordan maskinene samler og kuraterer datasett og på algoritmene de bruker – bl.a. for å kunne oppdage når maskinene tolker og konkluderer feil.

Kunstig intelligens også i Alma

Også Ex Libris ønsker å implementere «intelligente» løsninger i sine systemer. Under sesjonen Alma Product Update ble vi bl.a. presentert for mulighetene dette kan gi oss. I stedet for at du i dag må gå inn i Alma og hente ut statistikk og rapporter, vil Alma i fremtiden selv finne fram til det som er interessant – og gi deg beskjed om dette gjennom såkalte «adaptive recommendations». For eksempel om du har en bok i lukket magasin som blir lånt ofte vil Alma foreslå at du flytter denne i åpen samling. Eller Alma kan foreslå at du gjør endringer i konfigurasjonen basert på brukeroppførsel.

1000 Alma-bibliotek

Ex Libris benyttet også anledningen til å markere at det nå er over 1000 bibliotek i 33 land over hele verden som bruker Alma som biblioteksystem. Dette at så mange bibliotek har tatt i bruk Alma muliggjør samarbeid og benchmarking mot andre. 34% av alle Alma-bibliotek hadde før konferansen godkjent å dele data anonymt med de andre institusjonene. Antakelig har enda flere gjort det i etterkant. Det er to måter bibliotek kan sammenligne seg med andre på i Alma: Benchmark analytics og Comparative Collection Analytics.

Benchmark Analytics

Benchmark analytics kan tas i bruk allerede. Biblioteket må først definere noen parametre i Institutional Analytics Profile for at Alma skal kunne sammenligne med relevante institusjoner. Alle data i analysen er anonymisert, og man får ikke se navn på institusjonene man sammenligner seg med, kun hvor egen institusjon plasserer seg i forhold til andre ut fra en rekke indikatorer. For eksempel hvor stor andel av lån som blir levert tilbake innen forfall, hvor lang tid en bok bruker fra bestillingen er sendt til bokhandel til biblioteket mottar den, eller hvor mange nedlastinger det har vært fra elektroniske tidsskrifter siste år. Tanken er at hvis man kommer mye dårligere ut enn andre bibliotek på noen av disse områdene, kan man prøve å analysere hvorfor og eventuelt sette inn tiltak her. På grunn av anonymiseringen er det ikke mulig å avgrense sammenligningen til kun å gjelde norske bibliotek, så man må ta høyde for at man sammenligner seg med bibliotek fra andre land.

Comparative Collection Analysis

I motsetning til benchmarking som er anonym, er tanken bak comparative collection analysis at bibliotek som samarbeider skal kunne dele data med hverandre om samlingene sine, og se hvor de har overlapp og unike titler i samlingene. På denne måten blir det lettere å samarbeide om innkjøp på tvers av institusjoner.

Leganto pensumlistesystem

Per september 2017 hadde 23 institusjoner gått live med Leganto pensumlistesystem og mer enn 110 000 studenter brukte Leganto på sine institusjoner. Vi fikk på konferansen både høre Ex Libris fortelle om planer for videreutvikling, og institusjoner fortelle om erfaringer med implementering av systemet. Akkurat som Alma er Leganto et system under utvikling, og det skjer stadig oppdateringer og forbedringer. Leganto er integrert i Alma og gjør bibliotekarenes arbeid med pensumlitteratur til en del av arbeidsflyten i Alma. Når den emneansvarlige legger til litteratur på pensumlistene i Leganto lages det en post i Alma under Course reserves, og det er postene i Course reserves bibliotekarene kan jobbe med i etterkant. Bibliotekene som har tatt i bruk Leganto var overveldende positive til systemet, og kunne fortelle at det stort sett har blitt godt mottatt av både studenter, forelesere og bibliotekarer.

I 2018 arrangeres IGeLU i Praha

Redusert konferanseavgift til EAHIL før 20. april

 

Hvis ikke du allerede har meldt deg på EAHIL, har du noen dager igjen med redusert konferanseavgift (early bird). Sjekk også mange interessante viderutdanningskurs mandag og tirsdag før konferansen.

Juli er feriemåned for mange. Men hvorfor ikke kombinere konferanse med ferie? Se tips nedenfor 🙂

Fristen for påmelding til redusert konferanseavgift er 20. april!

European Association for Health Information & Libraries Conference
9th-13th July 2018  «
Inspiring – Involving – Informing»

www.eahilcardiff2018.wordpress.com

Early Bird Registration closes 20th April!

Find the Programme at https://eahilcardiff2018.wordpress.com/programme-2/

Register to attend at https://eahilcardiff2018.wordpress.com/registration-3/

 We know delegates may combine attending the conference with taking a holiday.
Wales offers hills, mountains, castles, beautiful coastlines, as well as great shopping, eating and drinking, and wherever you go you will have a warm Welsh Welcome.

We are busy planning the tours and social programme in and around Cardiff
with all visits taking place on Thursday 12th July in the morning.
Full details and how to register will be on the website soon.
https://eahilcardiff2018.wordpress.com/social-programme/

 

Book now to enjoy the Early Bird offer!

Please do let the Local Organising Committee know if you have any comments, suggestions or queries about the registration process, the conference programme or visiting Cardiff.
We want to continue to Involve, Inspire and Inform and look forward to welcoming you to Wales.

Email: EAHILCardiff2018@gmail.com

Twitter: @EAHIL_2018

Send inn bidrag til SMH-dagene 2018!

Bibliotekaren som forsker og forskningspartner er tema for SMH-dagene 2018.
Komiteen håper at mange vil dele idéer og erfaringer fra det som rører seg rundt omkring i bibliotekene. Frist for innsending er tirsdag 1. mai. smhdagene header
Hva med å holde et miniforedrag om hvordan man kan komme igang med eget prosjekt?  Du kan fortelle om pågående eller avsluttet prosjekt – gjerne med vekt på prosessen. Praktisk vinkling kan for eksempel være på formidling, metoder, verktøy el.a. Har du erfaringer du vil dele fra en publiseringsprosess? Eller erfaringer fra et samarbeid du har deltatt i? Stort eller smått, alle bidrag er velkomne! Det er flott om det kan knyttes til årets tema, men det er ikke en forutsetning.

Bidrag kan være i form av poster, posterpresentasjon (5 min) eller miniforedrag (15 min).

Ta sjansen – send inn ditt bidrag!

Hilsen arrangementskomitèen SMH-dagene 2018