Bli medlem av EAHIL nå – gratis medlemskap og bare fordeler

Er du medlem i EAHIL, da bør du stemme inn nye kandidater til Council senest 30. nov. Les nedenfor i informasjonen fra Marshall Dozier hvordan du kan få lenken til avstemmingen.

Er du ikke medlem, tenk litt om ikke det er noe for deg? Det er gratis, gir mulighet for å søke stipend, rimeligere konferanseavgift, påvirkningskraft, og så kan vi slå svenskene!

Det hadde vært kult å få flere EAHIL-medlemmer fra Norge. Norge har idag 122 medlemmer og har tradisjonelt vært et land med mange medlemmer, men vi er nå forbigått av blant annet Sverige som har 11 flere medlemmer enn oss!

Les også informasjonen fra Marshall Dozier nedenfor. Hun er Past President i EAHIL, og minner om at det er lurt å være medlem i EAHIL. Medlemskapet er gratis.

Som EAHIL-medlem kan du stemme på kandidater til rådet (Council), der vi har 3 nye kandidater på de 3 plassene. Ja, det er jo klart hvem som blir stemt inn 🙂  men tenk hvor hyggelig det er for kandidatene å vite at de har mange stemmer bak sin kandidatur!

Så stemm på kandidatene frem til i morgen 30. nov.
Les nedenfor om eposten med lenken eller adresse for å få tilgang til avstemmingen.

Den andre saken Marshall trekker frem er at man som EAHIL-medlem kan søke stipend til den kommende EAHIL-workshop i Sveits i juni 2019. Stipendet er sponset av Ebsco.

 

Her er informasjonen fra Marshall Dozier, Past President EAHIL:

  1. EAHIL-EBSCO Scholarships 2019

On 3 December 2018, the EAHIL-EBSCO call for scholarships to attend the EAHIL Workshop in Basel in June 2019 will open – please encourage your colleagues who should consider applying for scholarships to join EAHIL if they are not already members. Only EAHIL members working in Council of Europe member states are eligible. For more detail on the timing and criteria for the scholarships, please see http://eahil.eu/get-involved/scholarships/

A link to the application form will be added to that webpage when the application period starts.

 

  1. Council voting period for term 2019-2022 ends 30 November

Members in countries with Council vacancies have a few days left to vote in the elections. Not all countries have elections this year – the details of candidates and vacancies are here: http://eahil.eu/council-nominees/

So far we have only emailed members in the relevant countries directly via the membership database, to try to reduce emails for everyone. However, if you have not received your personalised email with a link to your electronic ballot form, please email eahil-secr@list.ecompass.nl and we will make sure are able to vote.

 

Sending all best wishes

Marshall, EAHIL Past President

Marshall Dozier, Academic Support Librarian, Medicine, University of Edinburgh

 

SMH-dagene 2018: Sett med førstereisjentas øyne

Skrevet av Mari Elvsåshagen, Bibliotekar ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør (RBUP)

Som førstereisjente på SMH-dagene følte jeg meg ekstra velkommen med reisestipend fra SMH. Tusen takk for tildeling.

Temaet for SMH-dagene var i år «Bibliotekaren som forsker og forskningspartner». For oss tre bibliotekarer fra regionsenter for barn og unges psykiske helse var det et særdeles relevant emne. Mine medbibliotekarers begeistring og interesse underveis i konferansen tyder på at flere deltakere var fornøyde med valg av innhold.

Dag en: Variasjon og vidd

Konferansen ble sunget i gang av tre nydelige jenter med tilhørende gode stemmer.

Katrine Aronsen fra arrangementskomiteen loset oss gjennom konferansen på dyktig vis. Den første foredragsholderen hun introduserte var Michael Grote, fagreferent i filosofi, allmenn litteraturvitenskap, språkvitenskap og tysk fra Universitetet i Bergen. Grote hevdet at det ofte er uavklart hva bibliotek skal gjøre for PhD-studenter. Hvis biblioteker tilbyr undervisning blir den vanligvis for generell, og lite tilpasset den enkelte PhD-student. Løsninger som Grote foreslo var å holde aktiv læring som helst er relevant for studentens prosjekt, og at studentene bør samarbeide gjennom for eksempel peer-reviewing. Til sist gledet Grote salen med å vise oss en dagfersk versjon av nettstedet phdontrack.net. Siden er et godt hjelpemiddel som vi nå har tipset våre PhD-studenter om.

Neste kvinne ut på podiet var Sarah Sutton, klinisk bibliotekar fra University Hospitals of Leicester. Med en god porsjon vidd beskrev hun først historien bak den kliniske bibliotekartjenesten, for deretter å skildre dagens praksis for en klinisk bibliotekar og muligheter for å drive en slik tjeneste. Sutton kom med mange nyttige tips. Hun mente blant annet at det er viktig å få brukerne over på bibliotekarens side, slik at tjenestene blir støttet av brukerne under de mange budsjettkuttene helsetjenestene opplever. Kliniske bibliotekar kan og bør bidra under sykehusvisitter. Sutton mener dessuten at det ikke er nødvendig å «verve» alle ansatte som aktive brukere av bibliotektjeneste. Betjen din fanskare, og vær fornøyd med det, sannsynligvis får du mer enn nok å gjøre!

Etter en innholdsrik lunsj var neste mann i ilden Ole Bjørn Rekdal, professor ved Høgskulen på Vestlandet ved Fakultet for helse- og sosialfag. Foredragsholderen maktet det kunststykke å gjøre temaet siteringsskikk underholdende OG tankevekkende på samme tid. Særlig gjorde det inntrykk på meg å høre om en halvsides kommentar i The Lancet som feilaktig har blitt ført som evidens for at opioidbaserte medikamenter ikke er avhengighetsskapende. Gang på gang påpekte Rekdal farene ved å ikke oppsøke primærkilden. Feilsiteringer har alltid funnet sted, men i vår tid sprer falsk informasjon seg med lynets hastighet, og Rekdal var ikke optimistisk på sannhetens premisser i framtiden.

Neste punkt på programmet var verdenskafe, der bibliotekarene kunne utveksle erfaringer og diskutere.

Senere var det middag som samlet deltakerne til sosialt fellesskap. SMH-bibliotekarer er jammen hyggelige folk, og ingen kan si at vi var en gjeng stille bibliotekarer den kvelden.

Dag to: Forskning og fellesskap

Dagen startet med foredrag av Idunn Bøyum, universitetslektor ved instituttet for arkiv, bibliotek- og informasjonsfag, OsloMet. Foredragsholderen argumenterte for at bibliotekarer selv bør forske fordi det utvikler bibliotekarprofesjonen, bygger opp ny kunnskap, oppøver ferdigheter i akademisk lesning, og kan være karriereutviklende. Bibliotekarer må dessuten (selvsagt) følge med på det som skjer i samfunnet. Kildekritikk er en voksende problemstilling som folk har blitt oppmerksomme på, og de ønsker noen som kan hjelpe til med å tolke resultatet og velge ut det viktigste. Tør bibliotekarer det? Bøyum oppfordret oss til å forlate komfortsonen og ta nye roller.

Neste stopp i programmet var presentasjoner av tre utvalgte postere, som alle var interessante. Jeg vil særlig trekke fram de to bibliotekarene fra NTNU som beskrev graphic medicine, ettersom temaet var nytt for meg. Graphic medicine innebærer at tegneserier benyttes i helseformidling. Formidlingsmåten blir mer og mer relevant fordi det legges stadig større vekt på pasientkommunikasjon.

Parallellsesjonene tok opp resten av dagen, og jeg vil nevne kort innholdet fra enkelte av disse. Mariann Mathisen fra Sykehuset i Vestfold fortalte om sine erfaringer fra å skrive doktorgrad som bibliotekar. Hun mente at det er viktig å skrive PhD i et miljø som er interessert i ditt tema.

Kjell Tjensvoll holdt en oppdatering på avtalene i helsebiblioteket. Han fortalte om redusert bemanning og kutt i innkjøpsbudsjett for 2019.

Ingrid Heggland fra NTNU beskrev prosjektet «Open science toolbox», der målet er å utvikle en verktøykasse som kan støtte fagbibliotek. Utfordringene de har møtt på er særlig at verktøykassen skal kunne benyttes av alle fagbibliotek uansett størrelse, og at den bør være tilpasningsdyktig. Prosjektet er pågående.

Til sist….

Takk til SMH for faglig påfyll og sosialt samvær i to intense dager. SMH-dagene ga mersmak!

Cochrane Colloquium 2018 Edinburgh

Skrevet av Brynhildur Axelsdottir med innlegg og korrekturlesing fra Sølvi Biedilæ og Mari Elvsåshagen.
Alle bibliotekarer ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse, helseregion Øst og Sør (RBUP Øst og Sør).

Jeg var så heldig å få tildelt stipend fra SMH for å delta på Cochrane konferansen i Edinburgh Skottland 16-19 september i år. Tema for konferansen var «Cochrane for all – better evidence for better health decisions». Temaet understreker at Cochrane skal angå alle pasienter og brukere av helsetjenester. Det er første gang Cochrane avholder en pasient-inkludert konferanse.

Det var over 1.300 deltakere på årets konferanse fra hele verden.  En app ble lansert før konferansen med god oversikt over et mangfoldig program. I tillegg var konferansen tilgjengelig på sosiale medier som på Twitter via #CochraneForAll.

Vi var fem kollegaer fra RBUP Øst og Sør som reiste, en av oss hadde en presentasjon og vi stilte med to postere.

Skjermbilde 2018-11-22 kl. 08.20.21
Mari Elvsåshagen, Brynhildur Axelsdottir, Sølvi Biedilæ, Astrid Austvoll-Dahlgren og Lise Mette Eidet

Edinburgh

For de som ikke har vært i Edinburgh anbefales det en tur dit. Flytiden er under 2 timer fra Oslo og det tar knappe 30 minutter fra flyplassen til sentrum. Byen er kjempefin og ikke altfor stor med koselig atmosfære. Slottet ruver over byen på en vulkansk klippe og er et must å gå opp til. Du kan høre sekkepiper og se skotter i kilt, hvis du er heldig 😊

Edinburgh er Skottlands hovedstad siden 1437 og har ca. 500 tusen innbyggere. For de litteraturinteresserte finnes det mange gullkorn i og rundt Edinburgh. På kaféene rundt Royal Mile sies det at forfatteren J K Rowling skal ha skrevet historien om Harry Potter og på Picardy Place står en statue av Arthur Conan Doyles fiktive detektiv Sherlock Holmes.

Vi bodde på et hotell i en bydel som heter Grassmarket, et steinkast unna konferansesenteret. En veldig hyggelig bydel som ligger ganske sentralt. Gåavstand til slottet og «Royal Mile» med brostein og gamle bygninger og puber. Der finnes det også masse restauranter og butikker som selger klær i kasmir og med rutete mønster i kjent skotsk stil. Gamlebyen er på liste over UNESCO verdensarvliste.

Vi fikk muligheten til å melde oss på en spøkelsestur i underjordiske hvelv. De ble bygget under «South Bridge» og ble ferdigstilt i 1788. I flere tiår ble disse brukt til å huse verksted for håndverkere og lagringsplasser mens de senere ble overtatt av hjemløse og kriminelle. Hvelvene ble oversvømt og forlatt på slutten av 1700 tallet og ble glemt helt til de ble gjenoppdaget på 1980 tallet. Det må nevnes at det arrangeres også slike spøkelsesturer med whiskeysmaking. Det tilbys også mange ulike litterære turer for de som er interessert i det.

Konferansen

Over til faglige ting. Det var veldig mye å velge fra på konferanseprogrammet. Hver dag startet med hovedforelesere der temaene handlet om brukermedvirkning. Forskere og vi bibliotekarer som jobber med fagfolk er ikke i direkte kontakt med pasienten. Cochrane ønsker å utfordre oss på å tenke på sluttbrukeren, pasienten. Er de temaene som det forskes på egentlig temaer som opptar dem eller bare noe vi tenker er viktig? Cochrane bruker også Wikipedia i større grad for å informere pasienter og pårørende.

Et annet tema gjaldt bruk av data som innhentes til forskningsprosjekter, gjenbruk og tilgang til dem. Det er et behov for å forbedre infrastrukturen for gjenbruk av vitenskapelig data. Et utvalg av interessenter, som representerte akademia, industri, finansieringsbyråer og vitenskapelige forlag har kommet sammen for å designe og godkjenne et sett med prinsipper som har fått navnet «FAIR Data Principles»  (Wilkinson et al., 2016). FAIR står for «findability, accessibility, interoperability og reusability». Hensikten er at de kan fungere som en retningslinje for de som ønsker å øke gjenbruk av data. FAIR-prinsippene legger også vekt på å forbedre maskinens evne til automatisk å finne og bruke dataene

Et av prosjektene til Cochrane som alle kan delta i er Cochrane Crowd, http://crowd.cochrane.org/. Her kan de som har lyst hjelpe til med å identifisere randomiserte kontrollerte studier som blir inkludert i databasen CENTRAL og senere brukt i Cochrane-oversikter. Man forplikter seg ikke til en bestemt mengde, men kan ta så få eller mange man har lyst til. Kan kanskje være en nyttig oppgave for studenter som skal lære om forskjellige studiedesign?

Task Exchange, https://taskexchange.cochrane.org/, er et annet av Cochranes prosjekter alle kan være med på. Her kan forfattere av Cochrane-oversikter legge ut oppgaver de trenger hjelp til. Det kan være hjelp til å lese en artikkel på et språk ingen av forfatterne kan (f.eks. norsk) og vurdere om det er en RCT.

Bibliotekfaglige innlegg

Cochrane har en egen litteratursøkegruppe «The Cochrane Information Retrieval Methods Groups» som har som mål å gi råd og støtte og å legge til rette for opplæring og informasjonsutveksling om hvordan utføre systematiske litteratursøk.  Gruppen arrangerte flere workshops og muntlige innlegg.

Et innlegg jeg deltok på handlet om ny metode for fjerning av dubletter. En gruppe fra NICE i England har laget en ny måte for å evaluere hvor bra algoritme for fjerning av dubletter i EndNote virker. Dette vil kunne bidra til at dublettfjerning blir mer virkningsfullt i EndNote og vil kunne hjelpe til ved å redusere antall treff i søk med store antall treff.

Sue Golder og kollegaer fra «Cochrane Adverse Effects Methods» og University of York har laget og validert et søkefilter for bivirkninger av kirurgiske inngrep i Medline og Embase (Golder, Wright, & Loke, 2018). Tidligere filter for bivirkninger har kun omhandlet medisiner.

Et team fra Australia (fra flere ulike universiteter) har laget et nettbasert verktøy som heter Polyglot Search Translator (PST) for å raskere oversette søkestrategier for flere databaser automatisk. Foreløpige resultater viser at sammenlignet med å manuelt oversette søkestrategier brukte PST 10 minutter mindre per database. De understreket at dette verktøyet bør brukes av erfarne søkespesialister.

En gruppe fra The Cochrane Editorial and Methods Department har utviklet et sensitivt og presist søkefilter som kan brukes til å identifisere randomiserte kontrollerte studier, klinisk kontrollerte studier og kvasi-randomiserte studier i CINAHL. Bruk av filteret vil antagelig føre til at antallet artikler som blir funnet gjennom et emnesøk blir redusert til en tredjedel. Det er da langt færre artikler som må screenes av forskerne.

Det er mange ulike søkefiltre for systematiske oversikter, og det kan være utfordrende å velge hvilken man skal bruke. En gruppe fra Cochrane center, Argentina og Iberoamerican Cochrane center skal undersøke systematisk studier som rapporterer utvikling, evaluering eller sammenlikning av søkefiltre som gjenfinner systematiske oversikter i EMBASE og MEDLINE. Resultatene fra studien er ennå ikke klare.

Presentasjon fra oss

Vår seksjonsleder Astrid Austvoll-Dahlgren presenterte den nylig lanserte BUP-håndboka. Oppslagsverket omtaler oppsummert kunnskap om effekt av behandlingsformer basert på forskningsbaserte retningslinjer og systematiske oversikter. Redaksjonen utvikler ikke selv retningslinjer eller gir anbefalinger, men formidler nasjonale retningslinjer og pakkeforløp der de foreligger. Håndboka er åpent tilgjengelig for offentligheten, og kan være en nyttig ressurs også for brukere, foreldre, lærere og andre som ønsker større innsikt i kunnskapsgrunnlaget for tiltak på feltet barn og unges psykiske helse. Se: https://buphandboka.r-bup.no/no

Poster 1

Kollegaen vår Lise Mette Eidet stilte med en poster om databasen IN SUM. I den finnes det oppsummert forskning om effekt av tiltak for barn og unges psykiske helse og velferd. Hensikten med IN SUM er å bidra til kunnskapsbasert praksis i tjenestene ved å gjøre pålitelig, oppdatert og relevant oppsummert forskning tilgjengelig for tjenesteyterne, myndighetene og brukerne.

De systematiske oversiktene finner IN SUMs bibliotekarer ved hjelp av søk i Cochrane Database of Systematic Reviews, Campbell Library, PsycINFO, MEDLINE, Embase og Web of Science.  Søkeresultatene lastes opp i programvaren Covidence, som holder orden på referansene mens vi velger dem ut etter tittel, så sammendrag og til slutt fulltekst. To IN SUM-medarbeidere går gjennom titler, sammendrag og fulltekstrapporter uavhengig av hverandre for å vurdere inklusjon. Ved uenighet kobles en tredjeperson inn for å avgjøre om den systematiske oversikten skal med eller ikke. Se www.insum.no og hele abstractet her (side 74): https://www.cochranelibrary.com/cdsr/doi/10.1002/14651858.CD201801/full

Skjermbilde 2018-11-22 kl. 08.23.18
Lise Mette Eidet

Poster 2

Jeg og kollegaen min Sølvi Biedilæ stilte med en poster med tittelen: «Waste in research? Exploring overlaps in systematic reviews on exercise for depression in children and adolescents». Den kom til i forbindelse med vårt arbeid på masteroppgave i kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten, der vi skriver en systematisk oversikt på tema trening for depresjon hos barn og unge. Før vi begynte på arbeidet søkte vi for å finne eksisterende systematiske oversikter på temaet og fant 4 publiserte systematiske oversikter i tillegg til den opprinnelige Cochrane oversikten fra 2006. Vi oppdaget at det var en overlapp mellom inkluderte studier i oversiktene. Ved første øyekast virket det veldig tilfeldig hvilke studier de hadde inkludert så vi laget en oversikt for å undersøke hvorfor. Vi kom frem til den konklusjonen etter å ha studert inklusjons- og eksklusjonskriteriene at tilfredsstillende grunner var gitt for å lage en ny systematisk oversikt på samme tema. Hovedårsaken til dette var de forskjellige PICOene (deltakere, intervensjoner, sammenligninger og resultater), spesielt med hensyn til populasjonen. Noen av oversiktene omfattet bare studier der deltakerne hadde blitt diagnostisert med depresjon, mens andre inkluderte også studier i generelle populasjoner. Forfatterens konklusjoner er sammenlignbare, og viser at trening i denne befolkningen sannsynligvis vil være effektiv for depresjon. På grunn av små studier og metodologiske svakheter er resultatene imidlertid usikre. Se hele abstractet her (side 189): https://www.cochranelibrary.com/cdsr/doi/10.1002/14651858.CD201801/full

Skjermbilde 2018-11-22 kl. 08.24.14
Brynhildur (tv) Sølvi (th)

Tusen takk til SMH for stipendet!

REFERANSER

Golder, S. P., Wright, K., & Loke, Y. K. (2018). The development of search filters for adverse effects of surgical interventions in MEDLINE and Embase. Health information and libraries journal. doi:10.1111/hir.12213

Wilkinson, M. D., Dumontier, M., Aalbersberg, I. J., Appleton, G., Axton, M., Baak, A., . . . Mons, B. (2016). The FAIR Guiding Principles for scientific data management and stewardship. Scientific Data, 3, 160018. doi:10.1038/sdata.2016.18

 

SMH-dagene 2018 – faglig fyrverkeri og Norges beste frokost!

Skrevet av Kari L. Mariussen, Spesialbibliotekar ved Lovisenberg diakonale høgskole

Jeg var så heldig å få reisestipend til SMH-dagene 2018, på Scandic Nidelven i Trondheim, hotellet som etter eget sigende har Norges beste frokost. Spent både på faglig innhold og frokosten, dro jeg oppover.

Konferansen åpnet med frisk acapella-sang fremført av 3 studenter fra NORD universitetet, før vi ble ønsket velkommen av Rune Brandshaug fra NTNU og Katrine Aronsen fra arrangementskomiteen.

Michael Grote fra UiB holdt åpningsinnlegget «Transferable skills and what’s in it for me?» der han snakket om bibliotekenes kurs og nettbaserte ressurser til Ph.d-kandidater. Han problematiserte hvordan fagmiljøene ser bibliotekarene som instruktører for kurs som ikke er forankret i studieprogrammene, ikke er poenggivende eller forpliktende, og hvordan kursene har en tendens til å generaliseres slik at de passer til alle fagdisipliner. Han ga også noen eksempler på kurs i akademisk skriving for Ph.d-kandidater hvor man bruker aktive læringsformer og omvendt undervisning, og lar deltakerne må jobbe aktivt med egne problemstillinger. Disse kursene – i Tromsø og Bergen – er poenggivende, noe som jeg antar ansees som mer forpliktende. Interessant å høre om, og jeg kunne gjerne hørt mer! Grote avsluttet innlegget sitt med en nylansering av nettstedet PhD on track (pdhontrack.net), som har vært gjennom en oppussing og også fått nytt innhold – Open science. Dette var en nyttig ressurs før, og har blitt enda bedre etter relanseringen!

Det er alltid inspirerende å høre engasjerte og dedikerte foredragsholdere, og Sara Sutton fra University hospital of Leicester var absolutt et eksempel på dette. Et fyrverkeri av ei dame som fortalte fengende og interessant om kliniske bibliotekarer fra den starten og frem til i dag, og tok også med noen helt konkrete tips for rollen.

Etter lunsj var det tid for halvannen time med tema «Akademisk siteringspraksis og falske nyheter» fra Ole Bjørn Rekdal. Mett og trett føltes det litt tungt å skulle sitte inne i finværet og høre om referanselister og siteringspraksis såpass lenge, men Rekdal dundret i vei med et humoristisk og tankevekkende foredrag om hvor galt det kan gå med dårlig kildebruk og siteringsskikk, bruk av sekundærkilder og akademiske vandrehistorer, hele tiden med lettfattelige og nokså skremmende eksempler. Hvem skulle trodd at henvisninger kunne være så morsomt? – Et eksempel til etterfølgelse i neste time om referansehåndtering for studentene.

Siste post på det faglige programmet dag 1 var en verdenskafé, der vi i grupper fikk mulighet til å diskutere ulike tema i møte mellom bibliotek og forskning. Det er alltid interessant å høre hvordan andre bibliotek tenker og jobber, og dette kunne godt ha vart lenger.

Dag 2 startet med Ingunn Bøyums (OsloMet) innlegg om bibliotekaren som forsker og forskningspartner og hvilken rolle bibliotekarene skal og vil ha. Hun oppfordret bibliotekarene til å forske selv og ikke «bare» være forskningsstøtte, blant annet for å utvikle egen evne til problemløsning og å styrke egen beslutningsevne. Men hun henviste også til en undersøkelse som viste at bibliotekarene er fornøyd med sin egen kompetanse og mener at de kan gjøre jobben sin på en tilfredsstillende måte. Denne har jeg dessverre ikke noen kilde på, så det er mulig at det er det Rekdal ville kalle en «akademisk vandrehistorie».

Resten av dagen var viet til posterpresentasjoner og miniforedrag i parallellsesjoner. Det var mange spennende foredrag og vanskelig å velge mellom sesjonene. Jeg vil særlig trekke frem foredraget til Anita Nordsteien fra USN Vestfold om Sykepleiers informasjonskompetanse i utdanning og arbeidsliv, der hun har gjort en studie som viser signifikant bedring av resultatene i bacheloroppgaven i sammenheng med systematisk undervisning i litteratursøk og kritisk vurdering. Noe å huske på når det butter etter en litt treg undervisningstime i litteratursøk for litt umotiverte bachelorstudenter.

Elin Opheim og Malene W. Gundersen presenterte BISON – Bibliotekarer Involvert i Systematiske Oversikter i Norge, et nettverk – eller et ønske om et nettverk – for alle som søker og trenger litt innspill og støtte, og for alle som søker og har noe lurt de vil dele med andre. Applaus fra alle i salen – og bare å hive seg med!

Jeg fikk også med meg en sniktitt på e-læringskurset «Kunnskapsbasert praksis for praksisveiledere» der målgruppen er praksisveiledere for studenter i helse- og sosialfag, og formålet er å gi praksisveiledere basiskunnskaper i kunnskapsbasert praksis. Dette kommer til å bli veldig bra!

Innimellom alt faglig påfyll ble det tid til å både pleie gamle bekjentskaper og finne nye, og til å spise masse nydelig mat. Dette var min første SMH-konferanse, og jeg er imponert over hvor dyktige og etterrettelige, og hvor entusiastiske og utrolig hyggelige alle SMH-erne er! Kudos til arrangementskomiteen for et veldig bra arrangement, og tusen takk til SMH for reisestipendet.

..og frokosten? Den var bra, den.