SMH-dagene 2018: Sett med førstereisjentas øyne

Skrevet av Mari Elvsåshagen, Bibliotekar ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør (RBUP)

Som førstereisjente på SMH-dagene følte jeg meg ekstra velkommen med reisestipend fra SMH. Tusen takk for tildeling.

Temaet for SMH-dagene var i år «Bibliotekaren som forsker og forskningspartner». For oss tre bibliotekarer fra regionsenter for barn og unges psykiske helse var det et særdeles relevant emne. Mine medbibliotekarers begeistring og interesse underveis i konferansen tyder på at flere deltakere var fornøyde med valg av innhold.

Dag en: Variasjon og vidd

Konferansen ble sunget i gang av tre nydelige jenter med tilhørende gode stemmer.

Katrine Aronsen fra arrangementskomiteen loset oss gjennom konferansen på dyktig vis. Den første foredragsholderen hun introduserte var Michael Grote, fagreferent i filosofi, allmenn litteraturvitenskap, språkvitenskap og tysk fra Universitetet i Bergen. Grote hevdet at det ofte er uavklart hva bibliotek skal gjøre for PhD-studenter. Hvis biblioteker tilbyr undervisning blir den vanligvis for generell, og lite tilpasset den enkelte PhD-student. Løsninger som Grote foreslo var å holde aktiv læring som helst er relevant for studentens prosjekt, og at studentene bør samarbeide gjennom for eksempel peer-reviewing. Til sist gledet Grote salen med å vise oss en dagfersk versjon av nettstedet phdontrack.net. Siden er et godt hjelpemiddel som vi nå har tipset våre PhD-studenter om.

Neste kvinne ut på podiet var Sarah Sutton, klinisk bibliotekar fra University Hospitals of Leicester. Med en god porsjon vidd beskrev hun først historien bak den kliniske bibliotekartjenesten, for deretter å skildre dagens praksis for en klinisk bibliotekar og muligheter for å drive en slik tjeneste. Sutton kom med mange nyttige tips. Hun mente blant annet at det er viktig å få brukerne over på bibliotekarens side, slik at tjenestene blir støttet av brukerne under de mange budsjettkuttene helsetjenestene opplever. Kliniske bibliotekar kan og bør bidra under sykehusvisitter. Sutton mener dessuten at det ikke er nødvendig å «verve» alle ansatte som aktive brukere av bibliotektjeneste. Betjen din fanskare, og vær fornøyd med det, sannsynligvis får du mer enn nok å gjøre!

Etter en innholdsrik lunsj var neste mann i ilden Ole Bjørn Rekdal, professor ved Høgskulen på Vestlandet ved Fakultet for helse- og sosialfag. Foredragsholderen maktet det kunststykke å gjøre temaet siteringsskikk underholdende OG tankevekkende på samme tid. Særlig gjorde det inntrykk på meg å høre om en halvsides kommentar i The Lancet som feilaktig har blitt ført som evidens for at opioidbaserte medikamenter ikke er avhengighetsskapende. Gang på gang påpekte Rekdal farene ved å ikke oppsøke primærkilden. Feilsiteringer har alltid funnet sted, men i vår tid sprer falsk informasjon seg med lynets hastighet, og Rekdal var ikke optimistisk på sannhetens premisser i framtiden.

Neste punkt på programmet var verdenskafe, der bibliotekarene kunne utveksle erfaringer og diskutere.

Senere var det middag som samlet deltakerne til sosialt fellesskap. SMH-bibliotekarer er jammen hyggelige folk, og ingen kan si at vi var en gjeng stille bibliotekarer den kvelden.

Dag to: Forskning og fellesskap

Dagen startet med foredrag av Idunn Bøyum, universitetslektor ved instituttet for arkiv, bibliotek- og informasjonsfag, OsloMet. Foredragsholderen argumenterte for at bibliotekarer selv bør forske fordi det utvikler bibliotekarprofesjonen, bygger opp ny kunnskap, oppøver ferdigheter i akademisk lesning, og kan være karriereutviklende. Bibliotekarer må dessuten (selvsagt) følge med på det som skjer i samfunnet. Kildekritikk er en voksende problemstilling som folk har blitt oppmerksomme på, og de ønsker noen som kan hjelpe til med å tolke resultatet og velge ut det viktigste. Tør bibliotekarer det? Bøyum oppfordret oss til å forlate komfortsonen og ta nye roller.

Neste stopp i programmet var presentasjoner av tre utvalgte postere, som alle var interessante. Jeg vil særlig trekke fram de to bibliotekarene fra NTNU som beskrev graphic medicine, ettersom temaet var nytt for meg. Graphic medicine innebærer at tegneserier benyttes i helseformidling. Formidlingsmåten blir mer og mer relevant fordi det legges stadig større vekt på pasientkommunikasjon.

Parallellsesjonene tok opp resten av dagen, og jeg vil nevne kort innholdet fra enkelte av disse. Mariann Mathisen fra Sykehuset i Vestfold fortalte om sine erfaringer fra å skrive doktorgrad som bibliotekar. Hun mente at det er viktig å skrive PhD i et miljø som er interessert i ditt tema.

Kjell Tjensvoll holdt en oppdatering på avtalene i helsebiblioteket. Han fortalte om redusert bemanning og kutt i innkjøpsbudsjett for 2019.

Ingrid Heggland fra NTNU beskrev prosjektet «Open science toolbox», der målet er å utvikle en verktøykasse som kan støtte fagbibliotek. Utfordringene de har møtt på er særlig at verktøykassen skal kunne benyttes av alle fagbibliotek uansett størrelse, og at den bør være tilpasningsdyktig. Prosjektet er pågående.

Til sist….

Takk til SMH for faglig påfyll og sosialt samvær i to intense dager. SMH-dagene ga mersmak!

Skriv en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s