Reisestipend: ICML og EAHIL, 14-16 juni 2017

Av: Sara Clarke, Lovisenberg diakonale høgskole

Jeg var så heldig og fikk et stipend fra SMH til å delta på ICML/EAHIL 2017, i Dublin, Irland.  Jeg hadde også fått antatt et abstrakt for en Oral Presentation, så deltakelse var viktig!  Vi var en stor gjeng fra Norge som reiste til Dublin for konferansen. Det var veldig givende å kunne bli bedre kjent med norske kollegaer, i tillegg til å få faglig påfyll og innsikt fra internasjonale kollegaer.  Det var et intenst og innholdsrikt opphold, og jeg klarer ikke å få dekket alt jeg opplevde, så jeg skal oppsummere noen av mine ”highlights”. Se her for programmet: http://eahil2017.net/programme/

Keynote lecture: Michelle Kraft – Diversity through disruption

Michelle Kraft er Bibliotekdirektør på Cleveland Clinic Floyd D Loop Alumni Library, og blogger som the Krafty Librarian (http://www.kraftylibrarian.com/).  Hennes keynote var et underholdende og utfordrende blikk på hvordan disruptive teknologier skaper endring og innovasjon.   Hun begynte med å påpeke at lyspæret var en disruptiv teknologi som skapte store endringer for samfunnet.  Nå er det veksten av mobil internett som er i ferd med å endre måten vi gjør ting på.  Hun la vekt på viktigheten av å tenke nytt, og sa at ”we need to rethink the sacred cows of librarianship”!  Dette synes jeg er et ekstremt viktig poeng, det er mange som bruker unnskyldningen: ”men vi har alltid gjort det slik”; som kan hemme innovasjon og viktig tilpasningsdyktighet.

Workshop – Leading Up, Down and Around: the value of mentorships for Health Sciences Librarians.  Anne Seymour, USA

Denne workshop var ledet av en gruppe bibliotekarer fra USA som var veldig engasjert, og hadde hatt roller som bl.a. Past President of MLA og President of ALA.  Workshoppen var organisert som ”Fishbowl”.  Det var tre stoler plassert på midten, og en ring med stoler rundt.  Den som ønsket å snakke måtte ta en plass på midten, og da kunne en av de som var i diskusjon gå ut.  Det er tydelig at mentorship er godt etablert i USA, som førte til at diskusjonen ble noe ensidig til tider.  Deltakerne fra USA og Canada snakket seg imellom om utfordringene og fordelene med mentorship programmer, noe som eksisterer jo ikke i Norge for tiden.  Jeg ble veldig inspirert av diskusjonen, og tenkte at en slik mentor-ordning kunne være til nytte i Norge.  Det er også mulig å bli et medlem av MLA fra utlandet, og får en amerikansk mentor: http://www.mlanet.org/p/cm/ld/fid=45

Incorporating game-based learning into Medical Student Evidence-based Practice Education: Nicole Capdarest-Arest, Stanford University, USA

Jeg leder for tiden et prosjekt som har som hensikt å øke bruk av studentaktiv læring på høyskolen (https://www.ldh.no/om-ldh/prosjekt-kilde), så var veldig interessert i å høre om denne alternativ tilnærming til undervisning om KBP til medisinstudenter.  Forfatterne hadde gjort om sine undervisning om KBP til å bruke ”gaming”.  De brukte ulike tilnærminger, inkludert BINGO, og rollespill. Dette hadde økt engasjement og motivasjon blant studentene.

Flipped learning vs traditional teaching – feedback and evaluation of Information Skills training for University Hospital Nursing staff: Tuulevi Ovaska, Finland

I Finland hadde de også gjort om KBP undervisningen med mer studentaktive metoder, denne gangen med Flipped Learning (omvendt undervisning).  De hadde gått fra en tradisjonell forelesning samt ”hands-on training”, til å legge informasjonen ut på læringsplattformen i påvente av at studentene skulle komme forberedt til hands-on delen.  I evalueringen hadde studentene gitt utrykk for at de synes de hadde lært mer med en omvendt tilnærming og var mer fornøyd.

 

Nytt fra styret

SMH-styret hadde høstens første møte torsdag 27. september. Styret samlet seg på Lovisenberg diakonale høgskole i Oslo, mens et par av medlemmene deltok via Skype.

Faste saker, som gjennomgang av referat fra forrige styremøte og rapport om aktivitet knyttet til medlemsutvikling, økonomi og stipendutdeling, sto på programmet.

Kurs
I tillegg kunne kurskomitéen melde at det holdes kurs om fagprosedyrer 20. oktober og at neste kurs for nyansatte i helse/medisinbibliotek blir 5. og 6. mars 2018. Begge disse kursene holdes i Oslo, men det arbeides med planer for flere kurs også i Bergen og Trondheim. Det har kommet ønske om streaming av SMH-kursene. Styret diskuterte fordeler og ulemper med dette, rundt bl.a. økonomi og personvernhensyn, og konkluderte med at det nok vil fungere bedre med streaming av foredrag o.l. Foredrag kan filmes og legges ut på YouTube i ettertid. Styret vil også undersøke muligheten for at presentasjoner fra kursene legges ut på SMH sine nettsider.

AHILA
SMH fortsetter sitt gode samarbeid med den afrikanske bibliotekorganisasjonen AHILA. AHILA forteller om flere søkere til årets to stipend som SMH dekker. Vinnere utpekes i midten av oktober.

SMH-dagene 2018
Ellers er arrangementskomiteen for de neste SMH-dagene i full sving med planleggingen. Konferansen holdes i Trondheim 6. og 7. november 2018. Styret diskuterte form og innhold på medlemsmøtet i forkant av dagene.

NBF
Et par saker angående NBF sto også på agendaen. Styret diskuterte for det første muligheten for å ha et eget seminar på bibliotekmøtet i Sandefjord i 2018. Dessuten ble det bestemt at styreleder deltar på NBF sitt årlige organisasjonsmøte nå i oktober, med følgende tematikk til diskusjon: støtte til åpen tilgang, fokus på kompetanseheving og videreutdanning for bibliotekarer, momsfritak på e-ressurser, fjernlån av e-bøker og behovet for bibliotektjenester til primærhelsetjenesten.

Årsmøtet 2018
Styret avsluttet møtet med å fastsette dato for årsmøtet i 2018: 5. mars.
Neste styremøte holdes i slutten av november.

Reisestipend: EAHIL 2017

 Av: Karianne A. Aam, Universitetsbibliotekar på Høgskolebiblioteket Elverum

Den 14.-16. Juni deltok jeg for første gang på den internasjonale konferansen EAHIL (European Association for Health Information and Libraries). Konferansen ble holdt i Dublin og var den 12. i rekken. Årets tema var Diversity in Practice: Integrating, Inspiring & Innovative – min oversettelse: Mangfold i praksis: integrering, inspirasjon og innovasjon.

Som nyansatt i et helsefaglig høgskolebibliotek, ga konferansen meg mulighet til å bli kjent med et, for meg, nytt bibliotekfaglig felt. Jeg håpet på å øke egen kompetanse og å bli kjent med bibliotekarer utover egen region og eget land.

Konferansen inneholdt både hovedtalere og parallellsesjoner, hvor du kunne velge hva du ville høre på. Jeg deltok ikke på noen av arbeidsseminarene. Jeg trekker fram en av hovedtalerene, fra parallellsesjonene skriver jeg om hvordan helseinstitusjoner, folkebibliotek og helsefaglige bibliotek kan samarbeide og til slutt vil jeg si litt om hvordan jeg tenker at jeg kan bruke noe av det jeg hørte og lærte på konferansen videre.

The Krafty librarian

Hovedtaler på konferansens første dag, var Michelle Kraft. Hun er medisinfaglig bibliotekar ved Cleveland Clinic i Ohio og skriver også i bloggen sin Krafty Librarian: http://www.kraftylibrarian.com/. Tema for innlegget hennes var Diversity through disruption – Mangfold gjennom brudd (min oversettelse). Michelle Kraft er opptatt av hvordan bibliotekaren jobber i et faglig felleskap. Hun er også opptatt av hvordan arbeidslivet beveger seg. Hun tar utgangspunkt i at dagens arbeidsliv består av endring og at vi opplever brudd i arbeidsoppgaver og -metoder. Endring skjer gjennom brudd, sier Kraft. Brudd er verken bra eller dårlig, men ofte vil slike brudd bety at vi endrer vår måte å møte verden på. Et eksempel Kraft bruker, er bruken av mobil. Mobilen er et bilde på et slikt brudd, den gir oss tilgang på informasjon og kommunikasjon på en måte som gjør at bibliotekene må endre sin måte å formidle informasjon på, og vi må endre måten vi kommuniserer på, mener Kraft. Mobilen og dagens teknologi er en viktig og naturlig del av manges liv og hverdag og er også et bilde på hvordan vi etter brudd omfavner endringer.

Eahil3

Skjermdump fra årets tvitring fra konferansen

 Men brudd kan ofte oppleves som slitsomt og Kraft sier noe viktig når hun sier at det er lov å ha lyst til å gjemme seg og å frike ut, men så sier hun at vi må ta oss sammen og gjøre noe. For brudd er også en mulighet. Det er vårt ansvar å snu bruddet fra å være kun et brudd, til å bli en mulighet til endring.

Eahil4

Skjermdump fra tvitiring om brudd og endring

I innlegget sitt på EAHIL, viste Kraft til flere eksempler på utvikling og endring fra ulike bibliotek. Noen av eksemplene er kategorisert som endring innenfor faglige ressurser, noen innenfor studieplaner og undervisning, men jeg ønsker å trekke fram eksemplene hun viste til innenfor utvikling av bibliotekrommet. Kraft sier at rommet ikke er vårt, det er alles. Det finnes måter å ta i bruk bibliotekrommet på, som skaper et brudd, men også utvikling og endring. Skaperverksteder, kunnskapsklynger og samarbeidsplasser er eksempler på nye måter å bruke bibliotekrommet på. Eksemplene hun viser til er samlet under, med lenker til kontaktpersoner:

  • Makerspace
    • Kim Mears, Greenblatt Library, Augusta University
    • MJ Tooey, Health Sciences and Human Services Library, Univesrity of Maryland, Baltimore
  • Huddle space
    • Elaine Attrigde, Claude Moore Health Sciences Library, Charlottesville, VA
  • Collaboration space
    • Emily Patridge, Health Sciences Library, University of Washington, Seattle, WA

 

Kraft var også opptatt av å få fram hvor viktig det er at ikke alle forsøk lykkes. Det er lov å gjøre feil og det er faktisk ganske viktig å være feiltastisk i arbeidshverdagen.

 

Helsekompetanse, informasjonskompetanse og samarbeid mellom fag- og folkebibliotek

Det var flere av parallelsesjonene som hadde innledere som snakket om hvordan bibliotekarer kan jobbe sammen med helsefaglige ansatte, for å bedre helsekompetanse i befolkningen. En av de som snakket om dette, i forbindelse med et prosjekt utført av Folkehelseinstituttet, var Matt Oxman. Folkehelseinstituttet har hatt et studie hvor 120 skoler med over 10 000 barn i Uganda, deltok. Studiet evaluerte effektene av et program som hadde som mål å lære 10-12-åringer å kritisk vurdere påstander om helse og behandling. Helsekompetanse defineres som menneskers evne til å ta til seg, prosessere, forstå og evaluere relevant helseinformasjon (Nsangi et al., 2017). Prosjektet foretok også studiet ved den internasjonale skolen i Oslo. Å lære skolebarn om hvordan de kan vurdere påstander om sykdomsbehandling, kan være effektivt på flere måter, hevder forskerne. Barn skjønner hva kontrollerte undersøkelser og kritisk vurdering er. Ved å lære dette til barn i grunnskole, når man en stor del av befolkningen. Fordi man lærer dette til barna i skoletida, brukes den tida barna har til rådighet for læring. Når det skjer så tidlig i skolegangen, skapes også et fundament for kritisk tenking. Ferdigheter i kritisk tekning gjør barn bedre forberedt for høyere utdanning og dette har større effekt for befolkninger med lavt utdanningsnivå. Til sist hevder forskerne at ved å tilegne seg helsekompetanse, øker sjansen for at disse barna kan delta i utforming av samfunnsmessige helsepolitikk, samtidig som de vil være i stand til å ta gode avgjørelser når det gjelder egen personlig helse (Nsangi et al., 2017). For å illustrere et praktisk eksempel på hvordan barna tok til seg kunnskap om kritisk vurdering, fortalte Matt Oxman om et av barna som var med moren sin på butikken. Moren ville kjøpe en tannkrem som var ny på markedet fordi den var «ny og bedre». Datteren leste innholdsfortegnelsen og konkluderte med at de kunne kjøpe den de pleide fordi innholdet var identisk. Erfaringer fra studiet, viser at barn og voksne som får innføring i kritisk tenking og vurdering, tar kunnskapsbaserte personlige helsevalg.

Utfordringer å ta med seg

Vi kan i større grad bruke brudd for å utvikle bruken av bibliotekrommet i fagbibliotek. Vi har noen gode eksempler i Norge, blant annet realfagsbiblioteket, men det ligger ubrukte muligheter til arrangementer og aktiviteter i mange bibliotek.

Helsekompetanse i befolkningen styres i Norge av folkehelseloven. Helsekompetanse betyr informasjonskompetanse, og evne til kritisk vurdering har noe å si for den delen av befolkningen som ikke har kommet i høyere utdanning ennå. Samarbeid mellom folkebibliotek, medisinske og helsefaglige bibliotek og helsevesen, vil kunne gi en plattform for økt helsekompetanse i befolkningen.

Litteratur

Nsangi, A., Semakula, D., Oxman, A. D., Austvoll-Dahlgren, A., Oxman, M., Rosenbaum, S., . . . Sewankambo, N. K. (2017). Effects of the Informed Health Choices primary school intervention on the ability of children in Uganda to assess the reliability of claims about treatment effects: a cluster-randomised controlled trial. The Lancet. Hentet fra doi:https://doi.org/10.1016/S0140-6736(17)31226-6

Reisestipend: EAHIL 2017 i Dublin

Av Elin Opheim, Høgskolebiblioteket – Campus Elverum

Mannen i gata og helseinformasjon: hvorfor bibliotekarer skal samarbeide

Strålende plenumsforelesninger og parallellsesjoner om aktuelle temaer som teknologi, ledelse og undervisning, det var vanskelig å velge blant alt innholdet under EAHIL 2017.  Jeg deltok på sesjonene om forbrukere og helse, og vil trekke fram noen høydepunkter.

“The librarian will see you now”

Caroline De Brún snakket engasjert om bibliotekarenes rolle i samvalg (shared decision making). Hennes doktorgradsarbeide fra 2015 har tilgang til helseinformasjon for forbrukere som tema, og hun påpeker at det mangler forskning som viser at forbrukere har tilgang til nødvendige kunnskapskilder av høy kvalitet og evne til å bruke disse kildene.  Hennes spørreundersøkelse viste at forbrukere gjerne ønsker hjelp fra bibliotekar og trening i informasjonskompetanse.  Bibliotekarer er i en nøkkelrolle for å støtte mannen i gatas behov for helseinformasjon.  Medisinske bibliotekarer har ferdigheter til å finne og evaluere helseinformasjon, mens folkebibliotekene er den beste arenaen for å nå bredt ut. Samarbeid mellom fag- og folkebibliotek vil kunne støtte forbrukere i søk og vurdering av helseinformasjon, slik at de også kan ta en mer aktiv rolle i beslutninger om egen helse.

Figur 1 viser hvordan NELFT, som er en del av NHS, synliggjør e-ressurser, folkebibliotek og leseanbefalinger.
Eahil1Figur 1http://www.nelft.nhs.uk/library-consumer-health-information

Partnerskap for å sette forbrukere og pasienter i stand til å ta informerte valg

Brukermedvirkning har en etablert forkortelse i England PPI, Patient and public involvement.  Sarah Greening fra Health Education England snakket om arbeidet med Knowledge for healthcare, som er et rammeverk for NHS-bibliotekene. Arbeidet har pasienten i sentrum, vektlegger en sammenhengende helsetjeneste og setter fokus på betydningen av tilgang til helseinformasjon av høy kvalitet og som er tilpasset den enkeltes helseforståelse.  Sarah Greening sier at medisinske bibliotekarer allerede er partnere i pasientbehandling gjennom tjenester de gir til helsepersonell, og tenker at det er naturlig å utvide dette partnerskapet til også å omfatte pasienter, pårørende og befolkningen generelt.

Rammeverket Knowledge for Healthcare har blant annet resultert i Health Information Week, hvor de på ulike måter formidler gode ressurser til informasjon om helse.  På nettsidene finnes også en idébank med ulike tiltak for kunnskapsformidling, her står følgende idéer til samarbeid mellom folke- og fagbibliotek:

  • Utveksling / studieturer
  • Felles kursing
  • Utarbeide felles prosedyrer for å håndtere krevende spørsmål om helse
  • ‘Bøker på resept’, Reading well (se også figur 1)
  • Utstillingsområde for helseinformasjonEahil2
    2http://kfh.libraryservices.nhs.uk/

Cochrane Crowd – eksempel på brukermedvirkning i forskning

Det siste foredraget jeg vil trekke fram handlet om Cochrane Crowd, http://crowd.cochrane.org
Jeg må innrømme at jeg var ukjent med denne delen av Cochrane Library. Tjenesten ble lansert i mai 2016 og har til nå rekruttert over 3300 bidragsytere fra rundt 90 land.

Bakgrunnen for denne tjenesten er behovet for å få identifisert randomiserte kontrollerte studier som del av arbeidet med kunnskapsoppsummeringer, og Cochrane Crowd rekrutterer frivillige til å gjøre jobben.  Forbrukerdeltagelse i forskning er en modell som har vist seg effektiv for eksempel innen astronomi og økologi. De frivillige som registrerer seg i Cochrane Crowd gjennomgår opplæringsmoduler, og kan deretter velge blant flere oppgaver knyttet til å identifisere og beskrive kliniske studier.

To grunner for å jobbe som frivillig i Cochrane Crowd skiller seg ut:

  • Ønske om å hjelpe Cochrane
  • Ønske om å lære

Fin mulighet for bibliotekarer!

Oppsummering

Bibliotekarene som holdt innlegg under sesjonene om forbrukere og helse var i hovedsak engelske og irske.  De framstod som svært bevisste på hva bibliotekarer bidrar med inn i helseinformasjon, de var bevisste på behovet for samarbeid langs ulike akser og de synliggjør dette samarbeidet på en forbilledlig måte.

Mitt håp er at vi i Norge kan komme videre med samarbeid mellom fag- og folkebiblioteket til beste for ansatte i kommunehelsetjenesten og for pasienter og pårørende, og at vi snart kan være stolte av et helhetlig tilbud for helseinformasjon.

Reisestipend: The International Coalition of Library Consortia (ICOLC)

Av Kjell Tjensvoll, Helsebiblioteket

Forum for diskusjoner om innkjøpssamarbeid og innkjøp i stor skala

SMH valgte å støtte min reise til Jacksonville, Florida for å delta på konferanse med The International Coalition of Library Consortia (ICOLC) i april. ICOLC er en arena der bibliotek-konsortier fra hele verden møtes og deler erfaringer og diskuterer saker av felles interesse.
For Helsebiblioteket er ICOLC-deltakelse viktig fordi erfaringsutvekslingen med andre konsortier bidrar til å styrke oss i de nasjonale forhandlingene. Vi setter derfor stor pris på støtten fra SMH.
Store norske leksikon definerer konsortium (https://snl.no/konsortium) på denne måten:
«Konsortium, sammenslutning, ofte midlertidig, med økonomisk formål, som å gjennomføre en bestemt forretningstransaksjon eller oppnå bedre betingelser fra en leverandør.»
I det daglige er ICOLC tilgjengelig som en lukket epostliste, der man kan sende spørsmål, kunngjøringer eller andre henvendelser til kolleger over hele verden. I tillegg møtes ICOLC normalt to ganger i året. På våren arrangeres møtet i Nord-Amerika og på høsten i Europa. Forslag om å arrangere et årlig møte også i Asia blir mer og mer aktuelt etter som deltakelsen derfra har økt de siste årene.
Møtene i ICOLC er uformelle og har i utgangspunktet bare én regel. Når møtet åpnes blir alle deltakere oppfordret til å la være å Twitre, blogge eller publisere informasjon fra møtene. Grunnen til dette er ganske enkelt at man ønsker å ha frihet til å dele erfaringer åpent uten å risikere å lese om det i sosiale medier eller andre steder etterpå. Et eksempel kan være at vi deler erfaringer fra forhandlingsprosesser med forlagene. Slike forhandlinger er i utgangspunktet konfidensielle og det ville vært umulig å dele slike erfaringer i et helt åpent forum. Typisk kan et tema for diskusjon være at et forlag har presentert en ny forretningsmodell. Da kan vi ha en diskusjon rundt hva man synes om den nye modellen og eventuelt erfaringer fra forhandlinger basert på den nye modellen.

Program

Programmet inneholder som regel en del faste poster:
– The Battlefield
Battlefield er en henvisning til den pågående «kampen» (forhandlingene) mellom bibliotekene og forlagene. Hvert år gjennomføres det en spørreundersøkelse som henter inn data om forhold fra hvert enkelt konsortium. Resultatet presenteres for forsamlingen og følges av en diskusjon som ofte handler om forhandlinger med de enkelte forlagene.
– Vendor Grille
Grilling av forlag og forhandlere er en lang tradisjon i ICOLC. Vanligvis inviteres et forlag eller forhandler som mange har problemer med. De får 30 til 40 minutter og en klar bestilling om å snakke om nettopp det som oppfattes som vanskelig. Etterpå er det satt av 20 til 30 minutter til spørsmål og svar. Dersom de har gjort en god jobb under sin presentasjon, blir det som regel «lavere temperatur» i spørsmålsrunden.
– General Business Meeting
Denne seksjonen er alltid siste post på programmet og inneholder blant annet informasjon om hvor neste konferanse skal være. I noen tilfeller kan det komme opp saker hvor man for eksempel ønsker å lage arbeidsgrupper for bestemte tema. Et eksempel er en arbeidsgruppe som jobber med å foreslå løsninger for bruksstatistikk for konsortier. Et annet eksempel er en arbeidsgruppe som ble etablert for å sende et åpent brev til forlagene om prisøkninger under finanskrisen i 2008.
Årets program var innholdsrikt med sesjoner som dekket en rekke temaer i tillegg til de faste postene:
– Consortial Experience with Open Educational Resources
– Open Access and Open Data
– Consortia Management
– New Products and Services Showcase
– Return on Investment (ROI) for Consortia and Libraries
– Consortial Tools
Noen av de mest interessante diskusjonene for meg var om Open Access, Consortia Management og i seksjonen om Consortial Tools. Det er mange Amerikanere som ser med begeistring på utviklingen innen Open Access i Europa, men det er også flere skeptikere i USA. For meg virker det som om spesielt private universiteter er skeptiske til å «gi fra seg hemmelighetene sine gratis».
Et interessant tema under Consortial Tools var en oppdatering om COUNTER Release 5 (http://www.projectcounter.org). COUNTER er en standard for bruksstatistikk – først og fremst for tidsskrifter. ICOLC er naturlig nok interessert i å få bedre støtte for konsortium-rapporter i COUNTER. Det vil si rapporter der konsortiet kan få oversikt over total bruk av ressurser som kjøpes inn gjennom sine avtaler.

Andre aktiviteter

Som mange av dere også vet har jeg ikke bakgrunn fra bibliotek eller publisering før jeg begynte i Helsebiblioteket. ICOLC er, og har uten tvil vært det beste stedet for meg å lære om faget. Det er også en samling av mennesker med svært nyttig informasjon om situasjonen i markedet vi handler i til enhver tid.
Derfor er aktivitetene i pauser og ellers utenfor programmet minst like viktige for meg som selve konferansen. De jeg møter er blant verdens fremste når det gjelder kunnskap om både det jeg gjør og om forlag og forhandlere generelt. Ofte har jeg hørt nytt om ting som oppkjøp, sammenslåinger, nye forretningsmodeller, ny ledelse og annen viktig informasjon om våre leverandører i samtaler med ICOLC-kolleger. Dette er informasjon som i flere sammenhenger har vært viktig bakgrunnsinformasjon for våre aktiviteter i markedet.
Den neste ICOLC-konferansen skal være i Praha i oktober. Open Access blir et stort tema også her. Nye konsortier vokser frem i Øst- og Sentral-Europa, og de vil presentere noe av det de ser som sine hovedutfordringer. Jeg kan ikke tenke meg et bedre forum for dem å be om innspill til hvordan de best kan organisere seg og om hvordan de bør forholde seg til forlag og forhandlere i et veldig tøft marked.
Stor takk igjen til SMH for støtten til denne turen! Ta gjerne direkte kontakt med meg dersom du har spørsmål om ICOLC.
Hilsen Kjell

Kurs i kritisk vurdering av artikler – i Bergen!

Vil du lære mer om hvordan du kan kritisk vurdere forskningsartikler?

Målet er at deltakerne skal kunne gjennomføre kritisk vurdering av ulike typer forskningsartikler, og samtidig få noen tips om hvordan manselv kan gjennomføre slike kurs ved sine institusjoner.

Dagen består av både forelesning og praktiske gruppeoppgaver.

KURSHOLDER: Lena Nordheim

Lena Nordheim er utdannet bibliotekar og har master i bibliotek- og informasjonsvitenskap. For tiden holder hun på med en doktorgrad. Hun har jobbet ved Senter for kunnskapsbasert praksis i flere år hvor hun blant annet har undervist på videreutdanningen i KBP.

10. mai 2017, 12-15 blir det kurs i kritisk vurdering av artikler på Kronstad i Bergen. Meld deg på i aktivitetskalenderen!

 

Reisestipend: Internet Librarian 2016

Av Åse Marit Hammersbøen, Medisinsk bibliotek A-hus.

‘Internet Librarian International (ILI) arrangeres i London hver høst, og dette var 18. gang.

Stuart Hamilton fra IFLA åpnet konferansen med å snakke om hvordan bibliotek kan bidra til bærekraftig utvikling. Med utgangspunkt i FNs bærekraftsmål  er det lett å se at bibliotek kan bidra i arbeidet med å nå flere av disse. Tilgang til informasjon er grunnleggende og vi må finne bærekraftige og langsiktige løsninger for tilgang og på de økonomiske utfordringene rundt akademisk publisering. Som utfordringer trakk Hamilton fram store prisøkninger, inflasjon og konsolidering av utgivere. Det er i dag fem store aktører – med høy fortjeneste – som utgir mer enn halvparten av alle vitenskapelige artikler. Og oppkjøpene fortsetter. F.eks. kjøpte Elsevier i 2013 Mendeley og i 2016 Social Science Research Network (SSRN) [og i februar 2017 Plum Analytics], og på den måten nærmer de seg forskeren uten å gå via forskeren.

På konferansens andre dag, fulgte Jan Holmquist fra Guldborgsund-bibliotekerne opp med viktigheten av bibliotek, og at smarte bibliotek gjør lokalsamfunn smartere. Bibliotek er strategisk viktige for det moderne kunnskapssamfunnet. Space for reflection, sparks for learning.
Holmquist viste til Hans Rosling: “You can’t trust the news outlets, if you want to understand the world” og påpekte at det er viktigere enn noen gang å ha bibliotek hvor alle har tilgang til å søke og finne fakta og informasjon, som så kan omsettes til kunnskap. I tillegg er det viktig å se helhet og mangfold, og huske at mange nettsteder og tjenester gir deg det innholdet de tror du vil ha basert på din profil eller tidligere bruk (filterboblen) eller dine meninger (bekreftelsesbias).
Holmquists keynote

For å unngå filterboblen kan du bruke søkemotorer som ikke lagrer brukerinformasjon og tidligere søk, f.eks. amerikanske DuckDuckGo  og britiske Oscobo .

Marydee Ojala snakket om nye måter å søke på: grafiske søk, semantiske søk, internet of things. Før gjorde søkemotorene som vi ba om og ga oss lenker, nå vil søkemotorene gi svar, ikke bare lenker. Når vi gjør søk i f.eks. Google, Bing eller russiske Yandex , får vi et “svar” på toppen, og deretter kommer lenkene. Yandex ble for øvrig trukket fram som et godt alternativ til Google.

Wolfram Alpha er et annet godt eksempel på en “answer engine” som forsøker å gi deg økt kunnskap og direkte svar når det gjelder matematikk, tall, statistikk, vær mm. Den kan også formatere svarene. Hvis du i utgangspunktet f.eks. er interessert i helsekostnader i Norge, kan du utvide resultatet til å gjelde land du vil sammenligne med.

Eller kanskje du vil teste Goofram, som viser resultater fra Google og Wolfram Alpha side om side. Gjelder det tall, kan du velge blant 267 kalkulatorer på Omni calculator.

Metasøk: Mednar søker i 44 medisinske og helsefaglige kilder ved hjelp av deep web technology. Inkluderer bl.a. søk i CDC, ClinicalTrials.gov, Cochrane Library, flere National Institutes, PubMed, PubMed Central og WHO.
All the Internet søker i inntil 13 søkemotorer samtidig, bl.a. Bing, Google, DuckDuckGo og Yahoo, men søket inkluderer også butikkjedene Amazon, Target og Walmart!

Phil Bradley sesjon med tips om app’er og verktøy var nyttig og så populær at mange bare fikk ståplasser. Han tipset bl.a. om følgende foto- og film-app’er:
PowToon for å lage animerte filmer
Animato for å lage filmer
Pablo  for “quoteable images”
LibreStock søker i 47 bildedatabaser, alt er gratis og kan gjenbrukes (Creative Commons CC-Zero)
Deepart gjør bildene dine om til kunstverk

I tillegg minnet Arthur Weiss om bildesøk i Google Chrome: høyreklikk på bildet og velg “Søk etter bilder i Google” for å søke etter bildet og lignende bilder. Hvis det f.eks. er bilde av et kunstverk, får du informasjon om kunstverket/kunstneren.

Andre tjenester jeg har planer om å test er kuratortjenesten paper.li , som henter innhold fra ulike kilder du selv definerer, inkl. innhold fra Facebook og Twitter. Padlet er en elektronisk post-it-tavle, velegnet for samarbeid. For infografikk kan Easel.ly , Creately  eller Piktochart være aktuelle.

newsearchlogos

 

 

 

 

 

 

Logo-bilde laget av Phil Bradley / hentet herfra

Stor takk til SMH for reisestipend!

Reisestipend: Rapport fra studiebesøk 2015; Bibliotektjenesten ved folkehelseinstituttet i Roma

Av: Sigrun Espelien Aasen, forskningsbibliotekar i Folkehelseinstituttet

Direktør for Seksjon dokumentasjon, Maurella Della Seta, ved Istituto Superiore di Sanità (ISS) har vært nær samarbeidspartner siden 1998 og var kontaktperson under studiebesøket 16.-23.9.2015. Programmet hun utarbeidet åpnet for direkte informasjonsutveksling med de som arbeidet med disse oppgavene:
• oversettelsen av MeSH, Health Topics og bioetiske termer; bruken av vokabularene
• åpen publisering (open access), retningslinjer og systematiske søk; praksis ved ISS
• Italiensk helseportal for innbyggerne (Medusa); utvikling og status for arbeidet
• det fysiske biblioteket; driften av det.

bilde1

Istituto Superiore di Sanità (ISS) etablert i 1934, har i dag godt over 2500 vitenskapelig ansatte og 150 administratorer, og er en ledende institusjon innen italiensk helsevesen (Servizio Santario Nazionale), organisatorisk plassert under Ministero della Salute.
ISS fikk ny president i 2016: Gualtiero Walter Ricciardi,

bilde2
Hovedbygningen i Viale Regina Elena, 299, Roma

bilde3

 

 

 

 

 

 

Bibliotektjenesten ved ISS
Bibliotekarene ved folkehelseinstiuttet «Istitute Superiore di Sanita» arbeider ved ulike seksjoner. De støtter hverandre, nyter høy anseelse internt, er viktige samarbeidspartnere for bibliotekarer i Italia og internasjonalt.
• ISS er dokumentasjonssenter for Verdens helseorganisasjon (WHO) I Italia
• ISS er MEDLARS-senter (MEDical Litterature Analysis and Retrieval System) i Italia
• ISS er medlem av bibliotekkonsortiet Bibliosan
• ISS har presidentvervet i EAHIL (The European Association for Health Information and Libraries) for perioden 2017-18.
I Europa er de fleste bibliotekarer innen medisin og helsefag medlemmer av interesseorganisasjonen EAHIL. ISS bibliotekarene har deltatt aktivt siden oppstarten i midten av 1980-årene. De har arrangert konferanser, bl.a. «Divided we fall, united we inform. Building alliances for a new European cooperation. Rome, Italy, 11.-13. Juni 2014.
Organisering av bibliotekarene:
Bibliotekarene arbeider innen tre av seksjonene under Tekniske-Vitenskapelige tjenester:
• Seksjon for dokumentasjon har 10 ansatte, ledet av Maurella Della Seta
• Seksjon for bibliotek har 28 ansatte, ledet av Franco Toni som også leder avdelingen
• Seksjon for publiseringsaktiviteter har 27 ansatte, ledet av Paola De Castro
• IKT-avdelingen, den fjerde, har 14 ansatte, ingen bibliotekarer, men samarbeider.

bilde4
Franco Toni og Maurella Della Seta

 

Paola De Castro
Paola De Castro

 

 

 

 

 

 

 

Seksjon for dokumentasjon
Avdeling for dokumentasjon i ISS avtalte i 1979 med National Library of Medicine (NLM) å være MEDLARS- senter i Italia, gi kurs i PubMed og andre viktige ressurser fra NHI/NLM. De er ansvarlige for italiensk oversettelse av Medical Subject Headings (MeSH) og Health Topics, lager en helseportal for befolkningen på vegne av helsemyndighetene og utfører systematiske litteratursøk til nasjonale retningslinjer.
MeSH (Medical Subject Headings) på italiensk
Oversettelsen av MeSH startet i 1998. Fire ansatte brukte deler av stillingen sin til arbeidet. Bare MeSH deskriptor (hovedterm) i første omgang og i november 2004 ble italiensk MeSH tatt I bruk ved katalogisering. De tar oversettelsen trinnvis og i 2005 begynte de å legge inn synonymer, og definisjoner har de så langt ikke oversatt. Årlig oversetter de nye MeSH med hovedterm og synonymer, samt endringer og rettelser fra National Library of Medicine. En ansatt har hovedansvaret; utfører det med stor grundighet i samarbeid med kollegaer og fageksperter ved instituttet.
De bruker NLMs database MeSH Translation Maintenance System (MTMS), slik vi gjør i Norge. Der ser vi andre lands oversettelser og hvilke valg de tar. Det er krevende å finne gode språklige oversettelser av engelskespråklige begrep som har festet seg. Italienerne har for eksempel valgt å beholde Mindfulness som italiensk hovedterm for begrepet med “Attenzione consapevole» som alternativ term, mens vi har valgt å bruke “oppmerksomt nærvær” som hovedterm, med “oppmerksomhetstrening” og “mindfulness” som alternative termer. Fransk MeSH har valgt “pleine conscience”som hovedterm og “Mindfulness” som alternativ term. Tysk har “Actsamkeit” uten altenativ term. “Health litteracy” er annet nytt begrep som bare har fått morsmålsoversettelser, noe som kan berike forståelsen av begrepet.

Alessandra Ceccarini og Maurella er ansvarlige for oversettelsen av MeSH

En viktig kvalitetssikring, som skjer kontinuerlig, er informasjonsutveksling mellom de som katalogiserer litteraturen i biblioteket og den ansvarlige for MeSH oversettelsen i dokumentasjonssesksjonen. Det er et godt eksempel på samarbeid mellom seksjonene som høyner kvaliteten på arbeidet totalt.

Helseportalen Medusa
Seksjonen har I tillegg til MeSH oversatt emneordsystemet “Health Topics” som brukes i helseportalen MedlinePlus. Seksjonen har fått oppgaven med å lage en helseportal for innbyggerne. De har valgt å oversette viktigste informasjon i MedlinePus til italiensk, og siden gjenfinning på tema baserer seg på Health Topics med mapping til MeSH, gjør det oppgaven gjennomførbar og av høy kvalitet uten for store kostnader til produksjon og vedlikehold. Produksjon av informasjons- og opplæringsfilmer har de valgt å lage selv i samarbeid med et profesjonelt firma. Helseportalen har fått navnet MEDUSA (MED icina Utenti SAlute in rete).
Oppgavene seksjonen ivaretar er i hovedsak basert på oppdrag fra institusjonsledelsen, eksempelvis opprettelsen av den nasjonale databasen SIBIL for bioetisk informasjon finansiert ved eksterne midler. Et kontrollert vokabular for denne databasen ble laget. Imidlertid opphørte midlene til å videreføre arbeidet og prosjektet ble lagt på is.

Leder for seksjonen initierer selv oppgaver og søker midler, blant annet fra EU. Morsomt med innblikk i prosjektet “Health literacy and health education: a new partnership funded by the European Commission». De deltok i sammen med organisasjoner fra tre andre europeiske land, og kravene dokumentasjon var høye. Det viste seg å være utfordrende å finne tilbake til informasjonen på nettet. Konklusjonen var at det var hyggelig og interessant å møtes på tvers av landegrenser, men at “innsatsen kostet mer enn den smakte”

Seksjon for publikasjoner
Seksjon for publikasjoner holder høyt nivå vedrørende kommunikasjon, formidling og publikasjonsvirksomhet. De var tidlig ute med institusjonelle retningslinjer for å publisere åpent (open access) på bakgrunn av undersøkelser gjort blant ansatte og påvirkning til å publisere åpent i så stor grad som mulig. Deres åpne arkiv DSpace ISS inneholder alle digitale publikasjoner utgitt av institusjonen og ansatte.

Egne trykte publikasjoner (monografier og serier) blir katalogisert i biblioteket og sendt til aktuelle mottakere. Høyest status har det fagfellevurderte tidsskriftet «Annali dell’ ISS , a science journal for public health» som kommer kvartalsvis, trykt og digitalt, publisert åpent og indeksert i PubMed. Det har forskningsartikler på engelsk av ansatte ved institusjonen, og synliggjør deres arbeid internasjonalt på en fin måte. En annen enkel og viktig publikasjonsserie er «Notiziario» som utgis annen hver måned med informasjon og nyheter fra institusjonen. Den har stor verdi i internkommunikasjon og spres til samarbeidene institusjoner. I siste nummer berømmes biblioteket for å ta en ledende posisjon innen EAHIL « Maurella Della Seta è il nuovo Presidente dell’EAHIL» og at seksjon bidrar høy kvalitet på Journal of EAHIL med sin nye redaktør Federica Napolitani Cheyne med spisskompetanse innen fag og publikasjonsvirksomhet. Andre viktige serier er «Rapporti ISTISAN» og «ISTISAN Congressi». Lederen for seksjonen, er engasjert i arbeidet med global helse. Publikasjoner til bruk i fattige land med dårlig helsetilstand må kommuniseres enkelt og forståelig i samarbeid med lokalt helsepersonell. Det kan gi store gevinster for helsetilstanden hos utsatte grupper. Eksempler: HIV/AIDS, Kommunikasjon, Gruvearbeidere utsatt for asbeststøv mm.

Seksjonen lager selv postere og tar ansvar for utstillinger knyttet til konferanser som holdes. De åpnet en utstilling om hygieniske forhold under den første verdenskrig da jeg var der.

Plakater, fotografier, tegninger og malerier, gammelt medisinsk utstyr og publikasjoner, som tidsskriftet The Lancet fra 1915, ble hentet fram. Utstillingen var i en stor sal ved siden av foredragssalen og en kunne følge foredragene på storskjerm der. Enkel, betjent servering var også i samme rom. Svært profesjonelt det hele.
Plakater, fotografier, tegninger og malerier, gammelt medisinsk utstyr og publikasjoner, som tidsskriftet The Lancet fra 1915, ble hentet fram. Utstillingen var i en stor sal ved siden av foredragssalen og en kunne følge foredragene på storskjerm der. Enkel, betjent servering var også i samme rom. Svært profesjonelt det hele.

bilde7

Seksjon Bibliotek

Biblioteket er åpent for ansatte og studenter. De har tradisjonelt opplegg med bok- og periodikasamling, studierom med pc-er, skrivere, kopimaskin og annet utstyr. I tillegg har de en verdifull samling av litteratur fra middelalderen, Fondo Rari, som de digitaliserer og katalogiserer.

bilde8 bilde9

 

 

 

 

Biblioteket er deltaker i det biomedisinske konsortiet Bibliosan. De har siden 2011 måttet si opp mange tidsskriftabonnementer av økonomiske grunner, blant annet med Elsevier. Forskerne ved institusjonen fikk redusert tilbudet fra 2000 til 180 Elsevier tidsskrifter.

Bibliotekkatalogen
Katalogiseringen skjer med stor grundighet. MeSH brukes ved katalogisering av all litteratur. MeSH dekker 80% av behovet for aktuelle emner som trengs, resten er 15% fra LC-termer (Library of Congress) og 5 % fra italienske ordbøker innen fagområder som ikke dekkes av MeSH.
Informasjon om Helsesbiblioteket.no til bibliotekansatte var lagt inn i programmet og alle ble samlet til en felles gjennomgang. Interessen var stor og de var imponert over alle ressursene norsk helsepersonell har tilgang til på nasjonal ip-adresse. De bemerket imidlertid at vi forhandler våre abonnementer på vegne av 5 mill. innbyggere mens Italia har nærmere 62 mill. Morsomt var det å se at de kunne bruke vårt produkt «MeSH på norsk og engelsk» med stort hell for å få opp fulltekst, fordi vi abonnerer på mange av de samme kildene – i tillegg til alle de åpne kildene som bruker MeSH.

****
Bibliotekarene viste stor entusiasme for arbeidet sitt, var allsidige og samtidig fokusert på kjerneoppgavene; lagring, gjenfinning og formidling av dokumenter. Det var bred enighet om behovet for å styrke IKT-avdelingen. Institusjonens datasystemer var foreldet, hindret arbeidsflyten og måtte prioriteres høyere.

Reisestipend: SMH-dagene 2016

Av Gunn Eva Næss, 3 års bibliotekarstudent HiOA.

Fra 19.-21.september 2016 var jeg så heldig å få være med på SMH-dagene som ble arrangert i Bergen, med temaet samhandling for kunnskap og helse. Jeg er 3.års student på biblioteklinja på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), men fra før av har jeg bakgrunn som autorisert sykepleier, og har jobbet 12 år som dette. Med en slik bakgrunn ser jeg for meg at jeg kan bidra mye ved å jobbe på et helsefaglig eller medisinsk relatert fagbibliotek, når jeg om kun få måneder nå er ferdig utdannet bibliotekar. For å øke min kompetanse og utvide min horisont og forståelse for fremtidens medisinske bibliotek, ble jeg altså med på SMH-dagene i Bergen, med reisestipend fra SMH-gruppen.

Det ble mange opplevelser å fordøye, og jeg satt igjen med et inntrykk av at her var det masse spennende som jeg ønsker å lære mer om. Hvis jeg skal trekke fram en opplevelse som gjorde dypt inntrykk, må det være fra den omvisningen vi fikk på Høgskolen i Bergen på mandagskvelden. Vi fikk da bli med inn til øvelseslokalene til sykepleierstudentene, der de hadde investert i kostbare virkelighetsnære dukker som studentene kunne både prøve og feile på, og som de fikk respons fra om de gjorde ting feil eller riktig. Disse dukkene kostet rundt en million kroner stykket, så det var ikke småtterier det var investert i. Moro å se et så høyt læringsnivå for de studentene som er så heldig å få innpass i Bergen. Biblioteket på høgskolen i Bergen var også stort og fint, og det var greit å se hvordan de hadde det, siden jeg selv har deltidsjobb på HiOA sitt høgskolebibliotek på avdeling Kjeller, der nettopp sykepleierstudentene holder til. Veldig flott initiativ av SMH å legge til rette for en slik omvisning.

På konferansen var det mange foredragsholdere som hadde gode innlegg, og det var interessant å se at enkelte bibliotek hadde fremlegg med postere om saker og ting de jobbet med. Min kollega Kari Kalland fra HiOA avd Kjeller hadde et flott innlegg om undervisning i kunnskapsbasert praksis som jeg gjerne vil trekke fram, der hun fortalte om målet med undervisningen som var at studentene skal være i stand til å finne kvalitetssikret informasjon og holde seg oppdatert i yrkeslivet. Det ble trukket fram undervisningsformer, og kunnskapspyramiden ble presentert som et grunnlag for undervisningen. Kunnskapspyramiden, også kjent som S-pyramiden, brukes som utgangspunkt for å forklare kvaliteten på forskjellige typer informasjonskilder, og for å vise hvor databaser/ ressurser «hører hjemme». Veldig fint at posterne ble stilt ut etterpå, slik at man kunne gå og se på de i etterkant av presentasjonen, og lese i mer detaljer om hva de forskjellige bibliotekene holdt på med.

Etter en slik konferanse er inntrykkene mange og hodet kjentes fullt av nye tanker og inspirasjon. Som student og deltidsansatt ved et høgskolebibliotek for blant annet sykepleierstudenter, er slike konferanser nyttig for å øke mine kunnskaper om særlig KBP og systematiske søk, og vite noe om hvilke utfordringer fremtiden kan by på innenfor medisinske og helsefaglige bibliotek. Tusen takk til SMH for denne flotte opplevelsen som har vært med på å utvikle meg som kommende bibliotekar!