Reisestipend: The International Coalition of Library Consortia (ICOLC)

Av Kjell Tjensvoll, Helsebiblioteket

Forum for diskusjoner om innkjøpssamarbeid og innkjøp i stor skala

SMH valgte å støtte min reise til Jacksonville, Florida for å delta på konferanse med The International Coalition of Library Consortia (ICOLC) i april. ICOLC er en arena der bibliotek-konsortier fra hele verden møtes og deler erfaringer og diskuterer saker av felles interesse.
For Helsebiblioteket er ICOLC-deltakelse viktig fordi erfaringsutvekslingen med andre konsortier bidrar til å styrke oss i de nasjonale forhandlingene. Vi setter derfor stor pris på støtten fra SMH.
Store norske leksikon definerer konsortium (https://snl.no/konsortium) på denne måten:
«Konsortium, sammenslutning, ofte midlertidig, med økonomisk formål, som å gjennomføre en bestemt forretningstransaksjon eller oppnå bedre betingelser fra en leverandør.»
I det daglige er ICOLC tilgjengelig som en lukket epostliste, der man kan sende spørsmål, kunngjøringer eller andre henvendelser til kolleger over hele verden. I tillegg møtes ICOLC normalt to ganger i året. På våren arrangeres møtet i Nord-Amerika og på høsten i Europa. Forslag om å arrangere et årlig møte også i Asia blir mer og mer aktuelt etter som deltakelsen derfra har økt de siste årene.
Møtene i ICOLC er uformelle og har i utgangspunktet bare én regel. Når møtet åpnes blir alle deltakere oppfordret til å la være å Twitre, blogge eller publisere informasjon fra møtene. Grunnen til dette er ganske enkelt at man ønsker å ha frihet til å dele erfaringer åpent uten å risikere å lese om det i sosiale medier eller andre steder etterpå. Et eksempel kan være at vi deler erfaringer fra forhandlingsprosesser med forlagene. Slike forhandlinger er i utgangspunktet konfidensielle og det ville vært umulig å dele slike erfaringer i et helt åpent forum. Typisk kan et tema for diskusjon være at et forlag har presentert en ny forretningsmodell. Da kan vi ha en diskusjon rundt hva man synes om den nye modellen og eventuelt erfaringer fra forhandlinger basert på den nye modellen.

Program

Programmet inneholder som regel en del faste poster:
– The Battlefield
Battlefield er en henvisning til den pågående «kampen» (forhandlingene) mellom bibliotekene og forlagene. Hvert år gjennomføres det en spørreundersøkelse som henter inn data om forhold fra hvert enkelt konsortium. Resultatet presenteres for forsamlingen og følges av en diskusjon som ofte handler om forhandlinger med de enkelte forlagene.
– Vendor Grille
Grilling av forlag og forhandlere er en lang tradisjon i ICOLC. Vanligvis inviteres et forlag eller forhandler som mange har problemer med. De får 30 til 40 minutter og en klar bestilling om å snakke om nettopp det som oppfattes som vanskelig. Etterpå er det satt av 20 til 30 minutter til spørsmål og svar. Dersom de har gjort en god jobb under sin presentasjon, blir det som regel «lavere temperatur» i spørsmålsrunden.
– General Business Meeting
Denne seksjonen er alltid siste post på programmet og inneholder blant annet informasjon om hvor neste konferanse skal være. I noen tilfeller kan det komme opp saker hvor man for eksempel ønsker å lage arbeidsgrupper for bestemte tema. Et eksempel er en arbeidsgruppe som jobber med å foreslå løsninger for bruksstatistikk for konsortier. Et annet eksempel er en arbeidsgruppe som ble etablert for å sende et åpent brev til forlagene om prisøkninger under finanskrisen i 2008.
Årets program var innholdsrikt med sesjoner som dekket en rekke temaer i tillegg til de faste postene:
– Consortial Experience with Open Educational Resources
– Open Access and Open Data
– Consortia Management
– New Products and Services Showcase
– Return on Investment (ROI) for Consortia and Libraries
– Consortial Tools
Noen av de mest interessante diskusjonene for meg var om Open Access, Consortia Management og i seksjonen om Consortial Tools. Det er mange Amerikanere som ser med begeistring på utviklingen innen Open Access i Europa, men det er også flere skeptikere i USA. For meg virker det som om spesielt private universiteter er skeptiske til å «gi fra seg hemmelighetene sine gratis».
Et interessant tema under Consortial Tools var en oppdatering om COUNTER Release 5 (http://www.projectcounter.org). COUNTER er en standard for bruksstatistikk – først og fremst for tidsskrifter. ICOLC er naturlig nok interessert i å få bedre støtte for konsortium-rapporter i COUNTER. Det vil si rapporter der konsortiet kan få oversikt over total bruk av ressurser som kjøpes inn gjennom sine avtaler.

Andre aktiviteter

Som mange av dere også vet har jeg ikke bakgrunn fra bibliotek eller publisering før jeg begynte i Helsebiblioteket. ICOLC er, og har uten tvil vært det beste stedet for meg å lære om faget. Det er også en samling av mennesker med svært nyttig informasjon om situasjonen i markedet vi handler i til enhver tid.
Derfor er aktivitetene i pauser og ellers utenfor programmet minst like viktige for meg som selve konferansen. De jeg møter er blant verdens fremste når det gjelder kunnskap om både det jeg gjør og om forlag og forhandlere generelt. Ofte har jeg hørt nytt om ting som oppkjøp, sammenslåinger, nye forretningsmodeller, ny ledelse og annen viktig informasjon om våre leverandører i samtaler med ICOLC-kolleger. Dette er informasjon som i flere sammenhenger har vært viktig bakgrunnsinformasjon for våre aktiviteter i markedet.
Den neste ICOLC-konferansen skal være i Praha i oktober. Open Access blir et stort tema også her. Nye konsortier vokser frem i Øst- og Sentral-Europa, og de vil presentere noe av det de ser som sine hovedutfordringer. Jeg kan ikke tenke meg et bedre forum for dem å be om innspill til hvordan de best kan organisere seg og om hvordan de bør forholde seg til forlag og forhandlere i et veldig tøft marked.
Stor takk igjen til SMH for støtten til denne turen! Ta gjerne direkte kontakt med meg dersom du har spørsmål om ICOLC.
Hilsen Kjell

Kurs i kritisk vurdering av artikler – i Bergen!

Vil du lære mer om hvordan du kan kritisk vurdere forskningsartikler?

Målet er at deltakerne skal kunne gjennomføre kritisk vurdering av ulike typer forskningsartikler, og samtidig få noen tips om hvordan manselv kan gjennomføre slike kurs ved sine institusjoner.

Dagen består av både forelesning og praktiske gruppeoppgaver.

KURSHOLDER: Lena Nordheim

Lena Nordheim er utdannet bibliotekar og har master i bibliotek- og informasjonsvitenskap. For tiden holder hun på med en doktorgrad. Hun har jobbet ved Senter for kunnskapsbasert praksis i flere år hvor hun blant annet har undervist på videreutdanningen i KBP.

10. mai 2017, 12-15 blir det kurs i kritisk vurdering av artikler på Kronstad i Bergen. Meld deg på i aktivitetskalenderen!

 

Reisestipend: Internet Librarian 2016

Av Åse Marit Hammersbøen, Medisinsk bibliotek A-hus.

‘Internet Librarian International (ILI) arrangeres i London hver høst, og dette var 18. gang.

Stuart Hamilton fra IFLA åpnet konferansen med å snakke om hvordan bibliotek kan bidra til bærekraftig utvikling. Med utgangspunkt i FNs bærekraftsmål  er det lett å se at bibliotek kan bidra i arbeidet med å nå flere av disse. Tilgang til informasjon er grunnleggende og vi må finne bærekraftige og langsiktige løsninger for tilgang og på de økonomiske utfordringene rundt akademisk publisering. Som utfordringer trakk Hamilton fram store prisøkninger, inflasjon og konsolidering av utgivere. Det er i dag fem store aktører – med høy fortjeneste – som utgir mer enn halvparten av alle vitenskapelige artikler. Og oppkjøpene fortsetter. F.eks. kjøpte Elsevier i 2013 Mendeley og i 2016 Social Science Research Network (SSRN) [og i februar 2017 Plum Analytics], og på den måten nærmer de seg forskeren uten å gå via forskeren.

På konferansens andre dag, fulgte Jan Holmquist fra Guldborgsund-bibliotekerne opp med viktigheten av bibliotek, og at smarte bibliotek gjør lokalsamfunn smartere. Bibliotek er strategisk viktige for det moderne kunnskapssamfunnet. Space for reflection, sparks for learning.
Holmquist viste til Hans Rosling: “You can’t trust the news outlets, if you want to understand the world” og påpekte at det er viktigere enn noen gang å ha bibliotek hvor alle har tilgang til å søke og finne fakta og informasjon, som så kan omsettes til kunnskap. I tillegg er det viktig å se helhet og mangfold, og huske at mange nettsteder og tjenester gir deg det innholdet de tror du vil ha basert på din profil eller tidligere bruk (filterboblen) eller dine meninger (bekreftelsesbias).
Holmquists keynote

For å unngå filterboblen kan du bruke søkemotorer som ikke lagrer brukerinformasjon og tidligere søk, f.eks. amerikanske DuckDuckGo  og britiske Oscobo .

Marydee Ojala snakket om nye måter å søke på: grafiske søk, semantiske søk, internet of things. Før gjorde søkemotorene som vi ba om og ga oss lenker, nå vil søkemotorene gi svar, ikke bare lenker. Når vi gjør søk i f.eks. Google, Bing eller russiske Yandex , får vi et “svar” på toppen, og deretter kommer lenkene. Yandex ble for øvrig trukket fram som et godt alternativ til Google.

Wolfram Alpha er et annet godt eksempel på en “answer engine” som forsøker å gi deg økt kunnskap og direkte svar når det gjelder matematikk, tall, statistikk, vær mm. Den kan også formatere svarene. Hvis du i utgangspunktet f.eks. er interessert i helsekostnader i Norge, kan du utvide resultatet til å gjelde land du vil sammenligne med.

Eller kanskje du vil teste Goofram, som viser resultater fra Google og Wolfram Alpha side om side. Gjelder det tall, kan du velge blant 267 kalkulatorer på Omni calculator.

Metasøk: Mednar søker i 44 medisinske og helsefaglige kilder ved hjelp av deep web technology. Inkluderer bl.a. søk i CDC, ClinicalTrials.gov, Cochrane Library, flere National Institutes, PubMed, PubMed Central og WHO.
All the Internet søker i inntil 13 søkemotorer samtidig, bl.a. Bing, Google, DuckDuckGo og Yahoo, men søket inkluderer også butikkjedene Amazon, Target og Walmart!

Phil Bradley sesjon med tips om app’er og verktøy var nyttig og så populær at mange bare fikk ståplasser. Han tipset bl.a. om følgende foto- og film-app’er:
PowToon for å lage animerte filmer
Animato for å lage filmer
Pablo  for “quoteable images”
LibreStock søker i 47 bildedatabaser, alt er gratis og kan gjenbrukes (Creative Commons CC-Zero)
Deepart gjør bildene dine om til kunstverk

I tillegg minnet Arthur Weiss om bildesøk i Google Chrome: høyreklikk på bildet og velg “Søk etter bilder i Google” for å søke etter bildet og lignende bilder. Hvis det f.eks. er bilde av et kunstverk, får du informasjon om kunstverket/kunstneren.

Andre tjenester jeg har planer om å test er kuratortjenesten paper.li , som henter innhold fra ulike kilder du selv definerer, inkl. innhold fra Facebook og Twitter. Padlet er en elektronisk post-it-tavle, velegnet for samarbeid. For infografikk kan Easel.ly , Creately  eller Piktochart være aktuelle.

newsearchlogos

 

 

 

 

 

 

Logo-bilde laget av Phil Bradley / hentet herfra

Stor takk til SMH for reisestipend!

Reisestipend: Rapport fra studiebesøk 2015; Bibliotektjenesten ved folkehelseinstituttet i Roma

Av: Sigrun Espelien Aasen, forskningsbibliotekar i Folkehelseinstituttet

Direktør for Seksjon dokumentasjon, Maurella Della Seta, ved Istituto Superiore di Sanità (ISS) har vært nær samarbeidspartner siden 1998 og var kontaktperson under studiebesøket 16.-23.9.2015. Programmet hun utarbeidet åpnet for direkte informasjonsutveksling med de som arbeidet med disse oppgavene:
• oversettelsen av MeSH, Health Topics og bioetiske termer; bruken av vokabularene
• åpen publisering (open access), retningslinjer og systematiske søk; praksis ved ISS
• Italiensk helseportal for innbyggerne (Medusa); utvikling og status for arbeidet
• det fysiske biblioteket; driften av det.

bilde1

Istituto Superiore di Sanità (ISS) etablert i 1934, har i dag godt over 2500 vitenskapelig ansatte og 150 administratorer, og er en ledende institusjon innen italiensk helsevesen (Servizio Santario Nazionale), organisatorisk plassert under Ministero della Salute.
ISS fikk ny president i 2016: Gualtiero Walter Ricciardi,

bilde2
Hovedbygningen i Viale Regina Elena, 299, Roma

bilde3

 

 

 

 

 

 

Bibliotektjenesten ved ISS
Bibliotekarene ved folkehelseinstiuttet «Istitute Superiore di Sanita» arbeider ved ulike seksjoner. De støtter hverandre, nyter høy anseelse internt, er viktige samarbeidspartnere for bibliotekarer i Italia og internasjonalt.
• ISS er dokumentasjonssenter for Verdens helseorganisasjon (WHO) I Italia
• ISS er MEDLARS-senter (MEDical Litterature Analysis and Retrieval System) i Italia
• ISS er medlem av bibliotekkonsortiet Bibliosan
• ISS har presidentvervet i EAHIL (The European Association for Health Information and Libraries) for perioden 2017-18.
I Europa er de fleste bibliotekarer innen medisin og helsefag medlemmer av interesseorganisasjonen EAHIL. ISS bibliotekarene har deltatt aktivt siden oppstarten i midten av 1980-årene. De har arrangert konferanser, bl.a. «Divided we fall, united we inform. Building alliances for a new European cooperation. Rome, Italy, 11.-13. Juni 2014.
Organisering av bibliotekarene:
Bibliotekarene arbeider innen tre av seksjonene under Tekniske-Vitenskapelige tjenester:
• Seksjon for dokumentasjon har 10 ansatte, ledet av Maurella Della Seta
• Seksjon for bibliotek har 28 ansatte, ledet av Franco Toni som også leder avdelingen
• Seksjon for publiseringsaktiviteter har 27 ansatte, ledet av Paola De Castro
• IKT-avdelingen, den fjerde, har 14 ansatte, ingen bibliotekarer, men samarbeider.

bilde4
Franco Toni og Maurella Della Seta

 

Paola De Castro
Paola De Castro

 

 

 

 

 

 

 

Seksjon for dokumentasjon
Avdeling for dokumentasjon i ISS avtalte i 1979 med National Library of Medicine (NLM) å være MEDLARS- senter i Italia, gi kurs i PubMed og andre viktige ressurser fra NHI/NLM. De er ansvarlige for italiensk oversettelse av Medical Subject Headings (MeSH) og Health Topics, lager en helseportal for befolkningen på vegne av helsemyndighetene og utfører systematiske litteratursøk til nasjonale retningslinjer.
MeSH (Medical Subject Headings) på italiensk
Oversettelsen av MeSH startet i 1998. Fire ansatte brukte deler av stillingen sin til arbeidet. Bare MeSH deskriptor (hovedterm) i første omgang og i november 2004 ble italiensk MeSH tatt I bruk ved katalogisering. De tar oversettelsen trinnvis og i 2005 begynte de å legge inn synonymer, og definisjoner har de så langt ikke oversatt. Årlig oversetter de nye MeSH med hovedterm og synonymer, samt endringer og rettelser fra National Library of Medicine. En ansatt har hovedansvaret; utfører det med stor grundighet i samarbeid med kollegaer og fageksperter ved instituttet.
De bruker NLMs database MeSH Translation Maintenance System (MTMS), slik vi gjør i Norge. Der ser vi andre lands oversettelser og hvilke valg de tar. Det er krevende å finne gode språklige oversettelser av engelskespråklige begrep som har festet seg. Italienerne har for eksempel valgt å beholde Mindfulness som italiensk hovedterm for begrepet med “Attenzione consapevole» som alternativ term, mens vi har valgt å bruke “oppmerksomt nærvær” som hovedterm, med “oppmerksomhetstrening” og “mindfulness” som alternative termer. Fransk MeSH har valgt “pleine conscience”som hovedterm og “Mindfulness” som alternativ term. Tysk har “Actsamkeit” uten altenativ term. “Health litteracy” er annet nytt begrep som bare har fått morsmålsoversettelser, noe som kan berike forståelsen av begrepet.

Alessandra Ceccarini og Maurella er ansvarlige for oversettelsen av MeSH

En viktig kvalitetssikring, som skjer kontinuerlig, er informasjonsutveksling mellom de som katalogiserer litteraturen i biblioteket og den ansvarlige for MeSH oversettelsen i dokumentasjonssesksjonen. Det er et godt eksempel på samarbeid mellom seksjonene som høyner kvaliteten på arbeidet totalt.

Helseportalen Medusa
Seksjonen har I tillegg til MeSH oversatt emneordsystemet “Health Topics” som brukes i helseportalen MedlinePlus. Seksjonen har fått oppgaven med å lage en helseportal for innbyggerne. De har valgt å oversette viktigste informasjon i MedlinePus til italiensk, og siden gjenfinning på tema baserer seg på Health Topics med mapping til MeSH, gjør det oppgaven gjennomførbar og av høy kvalitet uten for store kostnader til produksjon og vedlikehold. Produksjon av informasjons- og opplæringsfilmer har de valgt å lage selv i samarbeid med et profesjonelt firma. Helseportalen har fått navnet MEDUSA (MED icina Utenti SAlute in rete).
Oppgavene seksjonen ivaretar er i hovedsak basert på oppdrag fra institusjonsledelsen, eksempelvis opprettelsen av den nasjonale databasen SIBIL for bioetisk informasjon finansiert ved eksterne midler. Et kontrollert vokabular for denne databasen ble laget. Imidlertid opphørte midlene til å videreføre arbeidet og prosjektet ble lagt på is.

Leder for seksjonen initierer selv oppgaver og søker midler, blant annet fra EU. Morsomt med innblikk i prosjektet “Health literacy and health education: a new partnership funded by the European Commission». De deltok i sammen med organisasjoner fra tre andre europeiske land, og kravene dokumentasjon var høye. Det viste seg å være utfordrende å finne tilbake til informasjonen på nettet. Konklusjonen var at det var hyggelig og interessant å møtes på tvers av landegrenser, men at “innsatsen kostet mer enn den smakte”

Seksjon for publikasjoner
Seksjon for publikasjoner holder høyt nivå vedrørende kommunikasjon, formidling og publikasjonsvirksomhet. De var tidlig ute med institusjonelle retningslinjer for å publisere åpent (open access) på bakgrunn av undersøkelser gjort blant ansatte og påvirkning til å publisere åpent i så stor grad som mulig. Deres åpne arkiv DSpace ISS inneholder alle digitale publikasjoner utgitt av institusjonen og ansatte.

Egne trykte publikasjoner (monografier og serier) blir katalogisert i biblioteket og sendt til aktuelle mottakere. Høyest status har det fagfellevurderte tidsskriftet «Annali dell’ ISS , a science journal for public health» som kommer kvartalsvis, trykt og digitalt, publisert åpent og indeksert i PubMed. Det har forskningsartikler på engelsk av ansatte ved institusjonen, og synliggjør deres arbeid internasjonalt på en fin måte. En annen enkel og viktig publikasjonsserie er «Notiziario» som utgis annen hver måned med informasjon og nyheter fra institusjonen. Den har stor verdi i internkommunikasjon og spres til samarbeidene institusjoner. I siste nummer berømmes biblioteket for å ta en ledende posisjon innen EAHIL « Maurella Della Seta è il nuovo Presidente dell’EAHIL» og at seksjon bidrar høy kvalitet på Journal of EAHIL med sin nye redaktør Federica Napolitani Cheyne med spisskompetanse innen fag og publikasjonsvirksomhet. Andre viktige serier er «Rapporti ISTISAN» og «ISTISAN Congressi». Lederen for seksjonen, er engasjert i arbeidet med global helse. Publikasjoner til bruk i fattige land med dårlig helsetilstand må kommuniseres enkelt og forståelig i samarbeid med lokalt helsepersonell. Det kan gi store gevinster for helsetilstanden hos utsatte grupper. Eksempler: HIV/AIDS, Kommunikasjon, Gruvearbeidere utsatt for asbeststøv mm.

Seksjonen lager selv postere og tar ansvar for utstillinger knyttet til konferanser som holdes. De åpnet en utstilling om hygieniske forhold under den første verdenskrig da jeg var der.

Plakater, fotografier, tegninger og malerier, gammelt medisinsk utstyr og publikasjoner, som tidsskriftet The Lancet fra 1915, ble hentet fram. Utstillingen var i en stor sal ved siden av foredragssalen og en kunne følge foredragene på storskjerm der. Enkel, betjent servering var også i samme rom. Svært profesjonelt det hele.
Plakater, fotografier, tegninger og malerier, gammelt medisinsk utstyr og publikasjoner, som tidsskriftet The Lancet fra 1915, ble hentet fram. Utstillingen var i en stor sal ved siden av foredragssalen og en kunne følge foredragene på storskjerm der. Enkel, betjent servering var også i samme rom. Svært profesjonelt det hele.

bilde7

Seksjon Bibliotek

Biblioteket er åpent for ansatte og studenter. De har tradisjonelt opplegg med bok- og periodikasamling, studierom med pc-er, skrivere, kopimaskin og annet utstyr. I tillegg har de en verdifull samling av litteratur fra middelalderen, Fondo Rari, som de digitaliserer og katalogiserer.

bilde8 bilde9

 

 

 

 

Biblioteket er deltaker i det biomedisinske konsortiet Bibliosan. De har siden 2011 måttet si opp mange tidsskriftabonnementer av økonomiske grunner, blant annet med Elsevier. Forskerne ved institusjonen fikk redusert tilbudet fra 2000 til 180 Elsevier tidsskrifter.

Bibliotekkatalogen
Katalogiseringen skjer med stor grundighet. MeSH brukes ved katalogisering av all litteratur. MeSH dekker 80% av behovet for aktuelle emner som trengs, resten er 15% fra LC-termer (Library of Congress) og 5 % fra italienske ordbøker innen fagområder som ikke dekkes av MeSH.
Informasjon om Helsesbiblioteket.no til bibliotekansatte var lagt inn i programmet og alle ble samlet til en felles gjennomgang. Interessen var stor og de var imponert over alle ressursene norsk helsepersonell har tilgang til på nasjonal ip-adresse. De bemerket imidlertid at vi forhandler våre abonnementer på vegne av 5 mill. innbyggere mens Italia har nærmere 62 mill. Morsomt var det å se at de kunne bruke vårt produkt «MeSH på norsk og engelsk» med stort hell for å få opp fulltekst, fordi vi abonnerer på mange av de samme kildene – i tillegg til alle de åpne kildene som bruker MeSH.

****
Bibliotekarene viste stor entusiasme for arbeidet sitt, var allsidige og samtidig fokusert på kjerneoppgavene; lagring, gjenfinning og formidling av dokumenter. Det var bred enighet om behovet for å styrke IKT-avdelingen. Institusjonens datasystemer var foreldet, hindret arbeidsflyten og måtte prioriteres høyere.

Reisestipend: SMH-dagene 2016

Av Gunn Eva Næss, 3 års bibliotekarstudent HiOA.

Fra 19.-21.september 2016 var jeg så heldig å få være med på SMH-dagene som ble arrangert i Bergen, med temaet samhandling for kunnskap og helse. Jeg er 3.års student på biblioteklinja på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), men fra før av har jeg bakgrunn som autorisert sykepleier, og har jobbet 12 år som dette. Med en slik bakgrunn ser jeg for meg at jeg kan bidra mye ved å jobbe på et helsefaglig eller medisinsk relatert fagbibliotek, når jeg om kun få måneder nå er ferdig utdannet bibliotekar. For å øke min kompetanse og utvide min horisont og forståelse for fremtidens medisinske bibliotek, ble jeg altså med på SMH-dagene i Bergen, med reisestipend fra SMH-gruppen.

Det ble mange opplevelser å fordøye, og jeg satt igjen med et inntrykk av at her var det masse spennende som jeg ønsker å lære mer om. Hvis jeg skal trekke fram en opplevelse som gjorde dypt inntrykk, må det være fra den omvisningen vi fikk på Høgskolen i Bergen på mandagskvelden. Vi fikk da bli med inn til øvelseslokalene til sykepleierstudentene, der de hadde investert i kostbare virkelighetsnære dukker som studentene kunne både prøve og feile på, og som de fikk respons fra om de gjorde ting feil eller riktig. Disse dukkene kostet rundt en million kroner stykket, så det var ikke småtterier det var investert i. Moro å se et så høyt læringsnivå for de studentene som er så heldig å få innpass i Bergen. Biblioteket på høgskolen i Bergen var også stort og fint, og det var greit å se hvordan de hadde det, siden jeg selv har deltidsjobb på HiOA sitt høgskolebibliotek på avdeling Kjeller, der nettopp sykepleierstudentene holder til. Veldig flott initiativ av SMH å legge til rette for en slik omvisning.

På konferansen var det mange foredragsholdere som hadde gode innlegg, og det var interessant å se at enkelte bibliotek hadde fremlegg med postere om saker og ting de jobbet med. Min kollega Kari Kalland fra HiOA avd Kjeller hadde et flott innlegg om undervisning i kunnskapsbasert praksis som jeg gjerne vil trekke fram, der hun fortalte om målet med undervisningen som var at studentene skal være i stand til å finne kvalitetssikret informasjon og holde seg oppdatert i yrkeslivet. Det ble trukket fram undervisningsformer, og kunnskapspyramiden ble presentert som et grunnlag for undervisningen. Kunnskapspyramiden, også kjent som S-pyramiden, brukes som utgangspunkt for å forklare kvaliteten på forskjellige typer informasjonskilder, og for å vise hvor databaser/ ressurser «hører hjemme». Veldig fint at posterne ble stilt ut etterpå, slik at man kunne gå og se på de i etterkant av presentasjonen, og lese i mer detaljer om hva de forskjellige bibliotekene holdt på med.

Etter en slik konferanse er inntrykkene mange og hodet kjentes fullt av nye tanker og inspirasjon. Som student og deltidsansatt ved et høgskolebibliotek for blant annet sykepleierstudenter, er slike konferanser nyttig for å øke mine kunnskaper om særlig KBP og systematiske søk, og vite noe om hvilke utfordringer fremtiden kan by på innenfor medisinske og helsefaglige bibliotek. Tusen takk til SMH for denne flotte opplevelsen som har vært med på å utvikle meg som kommende bibliotekar!

Reisestipend: Eahil 2016

Av: Katrine Aronsen, NTNU Universitetsbiblioteket, Bibliotek for medisin og helse

 På årets EAHIL konferanse var jeg så heldig å få stipend fra SMH. Takk for det!
Og jeg var også så heldig å få godkjent et paper sammen med to kolleger;

Medical students and textbooks as e-books – a survey.
Her er en lenke til presentasjonen

Våren 2016 foretok vi en liten undersøkelse om bruk og holdninger til e-bøker blant medisinstudentene og ansatte på Det medisinske fakultetet, NTNU.
Vi på bibliotek for medisin og helse har satset på å kjøpe inn så mange som mulig av bøkene på studentenes “anbefalt litteratur-lister” som e-bøker.
Siden dette er en stor investering for oss er det viktig å ha høy bruk av disse titlene, og også å finne ut om det er tiltak vi kan gjøre for å øke bruken.

Undersøkelsen vår bekrefter funn som er gjort i andre studier; Studentene foretrekker å lese trykt format, spesielt når tekstene er lange.
Samtidig spurte vi også om hva de ville foretrekke dersom biblioteket måtte kutte i bokinnkjøp; Da svarte 60% at de ville foretrekke kutt i innkjøp av trykte bøker.

 bilde-1-smh

Dette kan kanskje virke motstridende siden de svarer at de foretrekker å lese bøker i trykt format, men en del kommentarer som ble lagt inn av respondenter virket klargjørende, som feks:

“Jeg foretrekker å lese trykte bøker, men elektroniske ressurser gir meg en helt annet nivå av tilgjengelighet. Jeg kjøper trykt versjon av de e-bøkene jeg bruker mest”

66% av studentene svarer at de liker å jobbe med fagtekster ved å annotere og understreke.
Samtidig svarer 73% at de har liten eller ingen kunnskap om slik funksjonalitet i e-bøkene biblioteket tilbyr. Og under 10% har forsøkt å bruke slik funksjonalitet.

bilde-2-smh

70% av studentene kjenner til bibliotekets skreddersydde webside der vi har presentert e-bøkene på medisin-studentenes anbefalt litteratur-liste.
Dette synes vi var veldig gledelig.
Men bare 10% av de ansatte på det medisinske fakultetet (forelesere) som svarte på undersøkelsen kjente til dette tilbudet.
Og 75% av de ansatte bruker sjelden eller aldri e-bøker selv

Studentene har fått kunnskap om den skreddersydde e-bok siden fra ansatte på bibliotek for medisin og helse og fra våre nettsider. Bare 12% har hørt om e-bok siden fra en foreleser

Men mange av kommentarene fra de ansatte viser at de er positive til e-bøker og ønsker mer kunnskap og informasjon.

Funnene i undersøkelsen har gitt oss flere ideer til hvordan vi kan jobbe videre for å øke kunnskap om og bruk av e-bøkene vi tilbyr på biblioteket.

Vi ønsker å tilby kurs og online veiledninger i studieteknikker for e-bøker. Som f.eks hvordan kommentere og understreke i teksten.

Det også åpenbart at vi trenger å jobbe mer med markedsføring og informasjon om e-bøker. Spesielt i forhold til ansatte.

E-bøker er en viktig satsing for bibliotekene på mange universitet og høgskoler, i Norge som i utlandet. Det er viktig at biblioteket følger utviklingen i e-bok markedet, og i bruk og holdninger blant våre lånere. Vi må vise nysgjerrighet og kritisk engasjement, og ikke minst ha en nær dialog med brukerne av e-bøkene vi tilbyr.

Referanser

(1) Landøy A, Repanovici A, Gastinger A. The more they tried it the less they liked it: Norwegian and Romanian student’s response to electronic course material. Commun Comput Info Sci 2015;552:455-463.

(2) Kortelainen T. Reading format preferences of finnish university students. Commun Comput Info Sci 2015;552:446-454.

(3) Mizrachi D. Undergraduates’ Academic Reading Format Preferences and Behaviors. J Acad Librariansh 2015;41(3):301-311.

(4) Mangen A, Walgermo BR, Brønnick K. Reading linear texts on paper versus computer screen: Effects on reading comprehension. Int J Educ Res 2013;58:61-68.

(5) Myrberg C, Wiberg N. Screen vs. paper: what is the difference for reading and learning?. Insights. 2015 Jul 1;28(2):49.

Julehilsen fra SMH

Kjære medlemmer i SMH!

Styret vil takke alle som har bidratt til enno eit godt SMH-år og alle som har deltatt på kurs og andre arrangementer i regi av SMH. SMH-dagane i Bergen i september var godt besøkt og evalueringa i etterkant har gitt komiteen gode tilbakemeldingar som kan vidareførast til neste komite.

Styret sender dei beste ønsker for jula og det nye året med å «opne nokre julegåver» som kjem i 2017:

-Vidareutdanning i pedagogikk for bibliotekarar blir tilbudt frå høsten 2017
-Kurs med Julie Glanville i Oslo 22.-23.mars
-SMH-dagane 2018 blir i Trondheim! Takk til bibliotekmiljøet i Trondheim for at dei tek på seg å arrangere.

Og til slutt: Årsmøtet i SMH blir tirsdag 21.mars i Oslo.

Venleg julehelsing,

Irene Hunskår
Leiar i SMH

 

Bokjuletre på Medisinsk bibliotek, UiO
Jol på Medisinsk bibliotek, UiO. Foto: Else Dagfrid Bratland

 

Reisestipend: SMH-dagene 2016 i Bergen

Av: Sara Clarke, Bibliotekleder, Lovisenberg diakonale høgskole

Workshop: Silje Mæland, Nina Rydland Olsen.  Team based learning: en aktuell metode for bibliotekenes undervisning?

Som ansatt på et høgskolebibliotek har jeg stor interesse for hvordan bibliotekarene kan bruke nye verktøy og ideer for å gjøre undervisningen bedre, mer integrert og mer effektivt for studentene.  På Lovisenberg diakonale høgskole har vi kun sykepleierstudenter og underviser i hele utdanningsløpet fra dag 1 i bachelor til ferdig master.  Det er en utfordring for oss å fange studentens oppmerksomhet og sørge for at de skjønner viktigheten av å tilegne seg informasjonskompetanse tidlig i studiet.  Med dette som bakgrunn var det med stor spenning at jeg meldte meg på workshopen om Team based Learning.

Kursholdere Silje Mæland og Nina Rydland Olsen underviser på fysioterapiutdanningen ved Høgskolen i Bergen.  De har introdusert metoden team based Learning på utdanningen med stor suksess.  Team based Learning (eller team-basert læring på norsk) dreier seg om å lære i samspill med andre.  Forskning viser at mennesker lærer dårlig når de sitter passivt og lytter, at interaktivitet skaper bedre vilkår for læring.  Silje og Nina ga en introduksjon til hvordan de setter opp kursene og så fikk vi anledning til å prøve det ut selv som studenter på et kurs om kunnskapsbasert praksis!  Her fikk vi virkelig erfare ”Learning by doing”.

Team based learning har 4 komponenter.  Først legges ut informasjon på læringsplattformen om forberedelser som studentene skal gjøre før det kommer til undervisningen.  Dette kan være å lese litt pensum, se på en video eller andre oppgaver.  Når de kommer til timen får de en kunnskapstest for å sjekke hva de har lært.  Dette pleier å være multiple choice og leveres enten på papir eller direkte i læringsplattformen.  Etter individuell testing blir studentene satt i grupper og tar testen på nytt i diskusjon med andre.  Neste steg er en ressursforelesning med læreren/eksperten.  Siden læreren har tilgang til resultatene fra kunnskapstesten kan de tilpasse informasjonen basert på oppdaget kunnskapshull i gruppen.  Ressursforelesningen pleier å være kort, ca 15-20 minutter.  Etter det gjøres det noe som kalles for ”Team application” eller gruppearbeid.  Har skal gruppen jobber med en aspekt av fagstoffet.

Vi fikk prøve ut de første av disse komponenter.  Først fikk vi utdelt litt pensum, en kapittel om kunnskapsbasert praksis og litteratursøk fra boken Kunnskapsbasertpraksis for fysioterapi.  Deretter måtte vi teste vårt kunnskap, først alene og så sammen i små grupper.  Vi fikk utdelt små kort som lignet på flax lodd da vi kunne skrape vekk svarene i multiple choice spørsmål.  Når vi hadde blitt enige om svaret, skrapte vi av på riktig sted for å sjekke om vi hadde rett.  Det med å jobbe i grupper til å svare på spørsmålene førte til mye faglig diskusjon som ble til tiders opphisset!  KBP og søketeknikker er noe bibliotekarene innenfor medisin og helsefag har sterke meninger om.

Workshopen var en veldig interessant introduksjon til læringsmetoden Team based Learning.  At vi fikk prøve ut metoden var en veldig fin måte å bli bedre kjent, og underbygd det som hadde blitt sagt at mennesker lærer bedre av å ha interaktivt læring og samspill med andre.  Jeg synes denne metoden kan være veldig interessant å prøve ut på vårt høgskole.  Vi har undervisning hvor vi prøver å veksle mellom gruppearbeid og forelesninger, men jeg tenker at det med å sette det opp med forarbeid, kunnskapstest, kort forelesning og så gruppearbeid kan bli en bedre måte å få studentene til å engasjere seg i fagstoffet.  Vi skal snart ha en fagdag om forskning og kritisk vurdering for hele 1. Års kullet (ca 250 studenter) som kan være en glimrende anledning for å ta dette i bruk.

Jeg er veldig takknemlig til SMH at jeg fikk en stipend til å delta på SMH dagene 2016.  De har vært læringsrike dager som har gitt meg mange nye ideer som jeg kan ta tilbake til arbeidsplassen, samt etablert nettverk med både gamle og nye bekjente.

Reisestipend: Creating Knowledge VIII, Reykjavik

BIBLIOTEKUNDERVISNINGENS BETYDNING FOR STUDENTERS INFORMASJONSSØKING

Fra en presentasjon holdt på Creating Knowledge VIII, Reykjavik

Av: Hanne Dybvik, Universitetsbibliotekar, Høgskolen i Østfold

Tidligere i år var jeg så heldig at jeg fikk reisestipend fra SMH for å få delta konferansen på Creating Knowledge VIII i Reykjavik. Hovedgrunnen til at jeg hadde søkt om stipend, var at jeg sammen med kollegene mine Torunn Skofsrud Boger, Anne-Lise Eng og Else Helene Norheim hadde fått antatt et paper for presentasjon på konferansen. Det passet best for oss at Else Norheim og jeg reiste for å holde selve presentasjonen.

Det var første gang jeg var til stede på Creating Knowledge.  Konferansen inneholdt både keynote foredrag i plenum og innlegg i parallellsesjoner.

Presentasjonen vår ble holdt i en parallellsesjon. Jeg vil gi et sammendrag av presentasjonen vår, siden denne var en grunn til at jeg var på konferansen.  Den omhandlet hvilken betydning bibliotekundervisning har for første- og tredjeårsstudenters informasjonssøking. I likhet med de fleste andre bibliotek innenfor UH-sektoren gir vi ved Høgskolen i Østfold bibliotekundervisning til studentene, og vi har spurt oss selv: Gjør bibliotekundervisningen noen forskjell? Hva husker studentene, og hvordan de praktiserer de det de har lært? Skal vi gjøre noe på en annen måte?

For å finne ut noe om dette har vi utført to kvalitative studier blant studenter ved sykepleierutdanningen og lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold. I den første studien intervjuet og observerte vi studenter som hadde valgt å delta på bibliotekundervisning, og studenter som hadde valgt ikke å delta. Vi spurte studentene om hvordan de søkte etter informasjon, hvordan de valgte kildene sine, hvilke søkestrategier de hadde, hvilke kilder de kjente til og hvordan de anvendte informasjon de fant. Vi sammenlignet resultatene fra de to studentgruppene og fant bare små forskjeller mellom de to gruppene. Vi fant at nesten samtlige studenter som hadde vært til stede, husket svært lite fra bibliotekundervisningen. Det virket likevel som at enkelte av de som hadde deltatt, så et behov for å begynne å bruke biblioteket.

Den andre undersøkelsen ble gjennomført to år senere ved at vi intervjuet de samme studentene som da gikk i tredje år. Vi sammenlignet de som hadde hatt bibliotekundervisning hvert år i bachelorstudiet sitt, med de som hadde hatt bibliotekundervisning kun en gang eller ikke i det hele tatt. Vi fant at de to gruppene varierte mer i tredje år enn i den første undersøkelsen. Studentene som hadde deltatt ved bibliotekundervisning jevnlig gjennom studiet, viste stort sett en bedre forståelse for informasjonssøking, de kjente til flere databaser, og de snakket mindre om Google enn om faglige informasjonskilder. Disse funnene kan skyldes deltakelse ved bibliotekundervisningen, samtidig som det kan være alternative forklaringer som faglig modning og påvirkning fra lærere og medstudenter. Resultatene av studien avspeiler trolig også visse forskjeller mellom sykepleierutdanningen og lærerutdanningen når det gjelder integrering av bibliotekundervisning og faglige krav i studiene.

Resultatene fra den første undersøkelsen er publisert i en artikkel, og det vil trolig komme en artikkel til med de siste resultatene.

Referanse til artikkel om den første studien:

Boger, T. S., Dybvik, H., Eng, A.-L. and Norheim, E. H. (2015) The impact of library information literacy classes on first-year undergraduate students’ search behaviour, Journal of Information Literacy, 9(1), 34-46

Jeg opplevde at det meste av det som foregikk på konferansen var interessant og nyttig, både faglig og sosialt. De nordiske landene var spesielt godt representert, så det var en konferanse hvor det var god anledning til å knytte nordiske kontakter.