Reisestipend til Dublin: ICML + EAHIL 2017

Av: Irene Hunskår, VID vitenskapelige høgskole, Bergen, Studiested Haraldsplass

I sommar deltok eg på konferansen ICML + EAHIL i Dublin 14.-16-juni med hjelp av reisestipend frå SMH. Dei fleste av SMH sine medlemmer kjenner nok forkortinga EAHIL som står for The European Association for Health Information and Libraries. Mange norske helsefaglege og medisinske bibliotekarar har vore deltakarar på både workshops og konferansar som EAHIL har arrangert i mange år i ulike byar og land i Europa. Meir ukjent er kanskje forkortinga ICML som står for International Congress on Medical Librarianship. Ein konferanse som blir halden kvart 4-5 år rundt om i heile verda. Konferansen i Dublin var den tolvte i rekka, og for første gong ble desse to store konferansane for medisinske bibliotekarar halden samtidig. Neste ICML konferanse skal vere i Pretoria i Sør-Afrika i 2021.

I forkant av konferansen var det to dagar med «Continuing Education Courses», og eg var så heldig å komme med på kurset «Room for a Review? Matching Review Type to Purpose and Search Strategies to Review Type» med Andrew Booth, Louise Preston og Mark Clowes, alle frå Health Economics and Decision Science, School for Health and Related Research (ScHARR), University of Sheffield.

Hensikten med kurset var å lære om ulike review-typar, vite om kjennteikn ved desse og kva krav og i kva samanheng ein kan bruke dei ulike typane review. Kursleiarane kunne ramse opp namn på over 50 ulike review (sjå figur ovanfor) som dei hadde funne i forskningslitteraturen, men på kurset fekk vi presentert og øvd oss på 8 ulike review-typar. Det blei stilt spørsmål om kvifor ein ikkje berre laga systematiske reviews som er sjølve «gullstandarden».  Svaret på dette er at det finst ulike forskningsspørsmål som krev ulike design, men ikkje minst er det eit spørsmål om kva ressursar og tid ein har til rådighet til å utføre eit systematisk review. Ofte blir review brukt til å ta avgjerder, både om behandling og medisinbruk, men også om økonomiske spørsmål som beslutningstakarar vil ha raske svar på. Då må ein ha metodar for å gjere hurtig, men godt arbeid både i høve til litteratursøket og resten av review-arbeidet.

For å hjelpe oss til å velge rett type review i denne «reviewjungelen», har Booth og medarbeidarane hans utvikla eit av sine mange anogram: RETREAT (eg har etter beste evne prøvd å oversette kva som ligg i dei ulike bokstavane)

R– research question; forskningsspørsmål
E- epistemology; kva for kunnskap ønsker vi å finne
T – time; kor lang tid har ein til å gjere ferdig reviewet
R – resources; kor mykje ressursar er det tilgjengeleg (også økonomiske ressursar)
+kor mange deltakarar
E – expertise; kva ulike kompetansar er nødvendig for å gjennomføre
(litteratursøk, vurdering, syntese, analyse)
A– audience and purpose; kven er mottakarane (oppdragsgjevarane) av reviewet,
og korleis skal det brukast, ekspertuttalingar, beslutningsgrunnlag
T – type of data and study; kva type av data vil bli inkludert, alle, kvantitative, kvalitative,
kun primærdata eller også andre reviews, lokal/regionale/nasjonale data

Dette er ei god huskeliste å ta med når vi blir invitert inn i eit review-arbeid og skal begynne å sette opp eit større søk.

På kurset blei desse review-typane gjennomgått i meir detalj (mine frie oversettingar frå foilar utdelt på kurset):

Evidence Briefing – har eit smalt, men fokusert forskningsspørsmål. Søker å finne objektive svar gjennom selektiv, pragmatisk og likevel representativ kunnskap av best tilgjengelige forskning. Det blir gjort søk i få databaser, og ofte er det berre ein reviewer som gjer alt arbeidet i løpet av 2-3 veker.  Målgruppa er ofte beslutningstakarar, forskarar, byråkrater eller klinikarar.

Mapping review – brei kartlegging av kunnskapsbasen for å finne forskningshull, utan påfølgande kritisk drøfting av resultater eller implikasjoner. Kun deskriptiv beskrivelse med bruk av mange typer ressurser frå ulike typar forskning.  Det blir som oftast ikkje gjort noko kvalitetsvurdering av studiane som blir identifisert i litteraturstudiet. Blir utført av ein reviewer i løpet av 4-16 veker.

Scoping review – smalt, men fokusert forskningsspørsmål. Prøver å tolke eit innleiandee spørsmål gjennom eit testsøk eller ein kartleggingsoversikt. Ser ofte på enkeltstudier og søker i eit begrensa tal databaser. Prøver å få oversikt over nye eller lite kjente begreper. Som oftast ein reviewer, mellom 8 og 24 vekers arbeid alt etter omfang.

Rapid Evidence Assessment – har eit smalt, men fokusert forskningsspørsmål. Analyserer og søker å finne svar på spørsmålet ved å undersøke programmer eller tiltak i praksis for beslutningstakarar.  Brukar dobbel reviewer, men søker i begrensa databaser.  8-24 vekers estimert arbeid.

Rapid Realist Review – startar med eit smalt forskningsspørsmål, men blir ofte utvida med teorigrunnlag. Prøver å formidle at svara er avhengige av konteksten –   «what works for whom in what circumstances». Brukar dobbel reviewer, men søker i begrensa databaser. 8-24 vekers estimert arbeid.

Systematic Review  (Attitudes)– smalt forskningsspørsmål, ofte spørsmål om fenomen, haldningar, barrierer eller andre faktorer som ikkje er effekt. Prøver å klargjere synspunkter hos deltakarar i studiene. Bruker både kvalitative og kvantitative studier.  Brukar dobbel reviewer, og søker i mange databaser. Både for beslutningstakarar og klinikarar. 36-52 vekers arbeid,

Systematic Review (Effects) – smalt forskningsspørsmål som ser på effekt av tiltak. Søker kun etter RCT’er. Brukar dobbel reviewer, og søker i mange databaser. Både for beslutningstakarar og klinikarar. 52-78 vekers arbeid.

Review of Reviews – breitt forskningsspørsmål med fokus på to eller tre element. Prøver å få oversikt over eit tema ved hjelp av andre review, med forklaring av metoder, studiekvalitet og inkluderte studier. Brukar dobbel reviewer,  og søker i mange databaser. 12-24 vekers arbeid.

I løpet av kurset var det tre ulike øvingar der vi fekk trene på å finne dei beste metodane for å lage review alt etter forskningsspørsmål og tema.  Kurset ga ein god gjennomgang av ulike review-typar, og ikkje minst gode begrunnelser og innsikt i nye måtar å tenke review på. Også korleis og kvar ein søker etter litteratur, ga ein god oversikt og eit godt hjelpemiddel i arbeidet med å jobbe i team som skal lage ein eller annan form for oversiktsartikkel. Kurset hadde fokus på oss bibliotekarar som informasjonsspesialistar og kva vi trenger å kjenne til og kva vi kan bidra med i denne type arbeid.

Nedanfor har eg samla nokre referansar for dei som vil lese meir;

Referansar:

Berg, R., & Munthe-Kaas, H. (2013). Systematiske oversikter og kvalitativ forskning. Norsk Epidemiologi, 23(2), 131-139.

Gough, D., Oliver, S., & Thomas, J. (2017). An introduction to systematic reviews (2nd ed.). SAGE

Grant MJ, Booth A. (2009). A typology of reviews: an analysis of 14 review types and associated

methodologies. Health Info Libr J. 26(2):91-108. Doi: 10.1111/j.1471-1842.2009.00848.x.

Kastner M, Tricco AC, Soobiah C, Lillie E, Perrier L, Horsley T, Welch V, Cogo E, Antony J, Straus SE. (2012) What is the most appropriate knowledge synthesis method to conduct a review? Protocol for a scoping review. BMC Med Res Methodol. 3;12:114.  doi: 10.1186/1471-2288-12-114

Malterud, K. (2017). Kvalitativ metasyntese som forskningsmetode i medisin og helsefag. Oslo: Universitetsforl.

Tholens, B., & Leegard, M. (2017). Forskningens ABC : Søke, lese, vurdere, bruke, skrive. Oslo: Sykepleien forskning.

Tricco AC, Antony J, Zarin W, Strifler L, Ghassemi M, Ivory J, Perrier L, Hutton B, Moher D, Straus SE. A

scoping review of rapid review methods. BMC Med. 2015 Sep 16;13:224. Doi:

10.1186/s12916-015-0465-6.

Tricco AC, Soobiah C, Antony J, Cogo E, MacDonald H, Lillie E, Tran J, D’Souza J, Hui W, Perrier L, Welch V, Horsley T, Straus SE, Kastner M. A scoping review identifies multiple emerging knowledge

synthesis methods, but few studies operationalize the method. J Clin Epidemiol. 2016 May;73:19-28.

Doi: 10.1016/j.jclinepi.2015.08.030.
 

Inspirerte og motiverte studenter på videreutdanning i pedagogikk og veiledning

av Elin Opheim

20. september startet 20 bibliotekarer på studiepoenggivende videreutdanning i pedagogikk og veiledning ved Høgskolen i Innlandet.

Bibliotekarene kommer fra høgskole og universitet, fra folkebibliotek og videregående skole, og fra voksenopplæring.

Studiet er samlingsbasert og tre samlinger er unnagjort.  Hjemmeeksamen venter etter påske. Samlingene gir introduksjoner til pedagogikk, didaktikk og veiledning og studentene skriver oppgaver underveis.  Studieoppgave to handlet om digitale læringsformer, og bestod blant annet av å lage en læringsressurs.  Her kom det mange nyttige idéer til undervisning, og konkrete ressurser å ta med tilbake til egen arbeidsplass.

Veiledning har en betydelig plass i undervisning og pensum, og gir mulighet til å bygge kompetanse på veiledning i avtalte settinger, men også øvelse i å møte ulike brukere på en god måte.  Vi trenger kanskje alle å bli bevisste på forskjellene mellom veiledning og rådgivning, og å gi brukerne våre mulighet til å finne svaret selv?

Her er noen av studentenes tanker om videreutdanningen:

«Studiet bidrar til å inspirere og motivere til å ta i bruk nye metoder i undervisningen, særlig i forhold til å bruke digitale verktøy.  Det har også økt bevisstheten min rundt hva veiledning er, og gitt meg verktøy til å bli en bedre veileder.»

«Jeg har stor nytte av det faglige fellesskapet.  Det å få høre hva andre tenker og gjør i undervisning og veiledning er verdifullt, samt å dele erfaring fra arbeidet vårt.  Vi lærer nye måter å tenke på og får ideer om verktøy og metoder som jeg absolutt skal bruke i mitt arbeide.»

«Dette studiet har utfordret meg til å teste ut sider ved meg selv som jeg ikke visste jeg hadde i meg: for eksempel det å bruke humor og kreativitet i møte med digitale verktøy, og dermed faktisk utvikle meg selv i positiv retning som pedagog og underviser.»

«Studiet er ikke ferdig ennå, men tegner til å bli det «løftet» og den vitamin-innsprøytingen i yrkeslivet jeg håpet det ville bli.»

Det er foreløpig ikke avklart om høgskolen starter et nytt kull med studenter til høsten, men informasjon kommer.

Research impact og faglig utvikling i et amerikansk universitetsbibliotek

Margrethe B. Søvik

Skoleåret 2017-2018 er jeg Fulbrightstipendiat og NFR-stipendiat ved Health Sciences Library (HSL) ved University of Washington (UW) i Seattle, USA. Hjemme jobber jeg ved VID vitenskapelige høgskole, campus Betanien i Bergen. Sånn rent bortsett fra størrelsen på universitetet og omfanget studenter og ansatte som får tjenester fra biblioteket, så er det andre ting som skiller seg fra bibliotekarhverdagen ved en akademisk institusjon i Norge. Det å få en jobb er krevende, men jammen er det også ganske krevende å beholde den…

Det er stadig vekk ting som skjer ved universitetsbiblioteket og i slutten av november var det litt ekstra travelt. Det var ansettelse av ny spesialbibliotekar ved HSL og det ble gjort med åpne forelesninger som en del av ansettelsesprosessen. Samtidig var det også en seremoni for å hedre bibliotekarer som blir forfremmet, der en av bibliotekarene ved HSL ble forfremmet.

1. bilde WashingtonDet er seks ulike fakulteter (eller schools) ved UW innenfor helse som har hver sine kontaktbibliotekarer; sykepleie, medisin, farmasi, tannlege, folkehelse og sosialt arbeid. Akkurat nå holder de på med ansettelse til en kombinasjonsstilling som kontaktbibliotekar for sosialt arbeid og spesialbibliotekar for «research impact». Det er satt av en hel dag per kandidat til intervju, møter, lunsj og omvisinger, og en del av ansettelsesprosessen er en åpen 45-minutters «prøveforelesning» på gitt tema.

Om noen er interessert i å lese litt mer om andre prosjekt ved HSL har jeg skrevet en artikkel i Bok og Bibliotek nr. 6, 2017 (s. 57-59) om hvordan de jobber med å sette opp et VR-studio i biblioteket blant annet for at hjertekirurger skal kunne bruke virtuell virkelighet for å forberede seg til operasjoner.

Prøveforelesning om research impact

Prøveforelesning altså. Temaet var Outline your strategies for working with social work faculty to describe their research impact. How would you assess their needs and communicate best approaches? How would you evaluate your efforts and expand this service to other health services departments? Publikum var mellom 25 og 30 personer, både fra biblioteket og fra sosialt arbeid. To ting gikk igjen: Kandidatene snakket om research impact som noe mer enn bare «impact factor» og siteringer i tidsskrift, og de refererte til boken Meaningful metrics: A 21st Century Librarian’s guide to Bibliometrics, Altmetrics, and Research Impact (tilgjengelig Open Access) av Robin Chin Roemer og Rachel Borchardt (2015).

Institusjonen for sosialt arbeid har til og med et skilt med «Impact is our North Star» over døren, så de er klart interesserte i at forskningen deres skal nå ut. Det har gjerne noe med sosialt arbeid som fag å gjøre, men i forelesningene var det mye fokus på hvordan man ville få frem og tydeliggjøre den faktiske «impact» forskningen har, utover å telle siteringer. Inspirasjonen til dette var hentet fra Becker-modellen. Den tar utgangspunkt i biomedisinsk forskning, men modellen kan overføres til andre fagområder. Her vil man se på hvordan forskningen har nådd ut og hvilke grupper den har nådd ut til. Altså, har forskerne påvirket policy? Har forskningen fått økonomiske konsekvenser for noen grupper? Er det brukergrupper som har hatt nytte av forskningen fra sosialt arbeid?

2 bilde washingtonNeste spørsmål blir så hvordan dette kan tydeliggjøres, hvilket kan kobles sammen med bruken av altmetrics, og spørsmålet om hvordan vi kan måle og vise frem det som ikke er målbart.

Den ene forfatteren av Meaningful metrics, Robin Chin Roemer, er også ansatt her ved UW. I boken diskuterer hun og medforfatter Rachel Bouchardt hvordan bibliometri kan brukes for ulike fags særegne karakterer og at det handler om å «fortelle en historie» for å nå ut med forskningens impact, utover det å telle siteringer. Flere forskningsområder kan ha stor impact, som ikke er direkte siteringsbasert. Samtidig er det viktig å være synlige, å kunne telle og fortelle, ikke minst for å få mer forskningsmidler og nye samarbeidspartnere. Boken gir mange gode og praktiske eksempler på hvordan man kan jobbe med ulike verktøy og strategier, men er samtidig ikke ukritisk til hverken mer tradisjonell bibliotmetri eller altmetrics.

Hvilken rolle spiller altmetrics?

Kan vi dokumentere en bloggposts impact? Hvordan bedømmer man hvordan en podcast når ut? Er det noe poeng i telle antall retweets om en ny artikkel? Utover publikasjoner i NVI-kategoriene, hvilke andre måter å nå ut med forskningen er interessante å ta med når nye forskningsmidler skal søkes? Forfatterne tar opp hvordan bibliotekaren kan forholde seg til denne typen av spørsmål fra forskere, eller hvordan bibliotekaren kan være med på ta opp dette temaet på sin institusjon og hva det kan være greit å ha litt kunnskap om før man gjør det. Det handler også om å forberede seg for møter med ulike målgrupper, fra PhD-studenten eller søknadsskriveren til forskningsrådgiveren og kommunikasjonsavdelingen, som har hver sin bruk for fortellinger om forskningens påvirkning. Bibliotekaren kan altså fungere som en lenke mellom alle disse ulike behovene.  Å videreutvikle en strategi for å få til dette blir en del av oppgaven til den kandidaten som får jobben som spesialbibliotekar med spesielt fokus på «research impact».

I USA vil det også kunne være viktig for bibliotekaren selv å kunne dokumentere hva hun har gjort for å få forfremmelse og da kan altmetrics være en måte å fortelle historien om din profesjonelle utvikling siden sist. Grunnen til at det blir så viktig er at dette er vinn eller forsvinn, når du ikke opp med søknad om forfremmelse, risikerer du å miste jobben…

Forfremmelseseremoni for bibliotekarer

En annen litt annerledes ting jeg nettopp har fått være med på, er en høytidelig seremoni for forfremmelse av bibliotekarer ved Universitetsbibliotekene her på UW. I år var det den 12. Librarian Recogntion Ceremony ved universitetsbibliotekene, UW der 9 ansatte fikk en omtale fra en av sine kollegaer med beskrivelse av hva de har gjort for å oppnå sin forfremmelse. Seremonien ble holdt i et av de fineste rommene på campus, og etterpå var det god mat og drikke.

3 bilde washingtonProsessen frem til seremonien er lang. Et år på forhånd skal man levere inn en mappe med arbeid man har gjort, et personlig brev og anbefalingsbrev fra overordnede eller kollegaer, litt som en søknad om opprykk i det norske universitetssystemet. Denne søknaden går til to ulike grupper av granskere som skal bedømme om man skal få sin forfremmelse. Etterpå går søknaden videre for bedømmelse hos dekan for universitetsbibliotekene og til provost (kansler, det høyeste administrative embetet på universitetet). Skal man forfremmes til et av de høyeste nivåene går søknaden også til en ekstern gransker. Like før sommeren får kandidatene beskjed om hvordan det har gått og i midten av november er altså selve seremonien.

Som fersk bibliotekar får man tittelen assistant librarian og derfra er det tre grader av titler man søker til: senior assistant librarian, associate librarian og librarian. Etter to år som assistant librarian må en søke om å bli senior assistant librarian og klarer man ikke det mister man jobben. Om man er i en fast stilling er man videre nødt til å søke enten forfremmelse eller om å få beholde den stillingen en har til man når associate librarian. Men det går heller ikke søke om å få beholde stillingen mange ganger, etter 6 år er man nødt til å søke om å gå opp ett hakk, om ikke er man altså igjen uten jobb.

Forfremmelse for utvikling av tjenester

Diana N. Louden på HSL var en av de som fikk sin forfremmelse i år. Hun ble forfremmet til associate librarian og når hun nå har fått denne tittelen, så har hun den så lenge hun jobber ved University of Washington i det minste. Denne stillingen er permanent, så hun trenger ikke søke flere ganger, og hun sier at mange beholder denne tittelen og søker seg ikke videre til librarian.

Diana forteller at det er hele prosessen er ganske stressende, for det er ikke en helt klar bestilling på det man skal levere inn, annet enn at man skal følge stillingsbeskrivelsene for hver enkelt nivå. Man får derfor en mentor som skal støtte i prosessen, og hun har selv nå nettopp vært mentor for en annen ved HSL som nettopp leverte inn sin søknad. Det er også andre måter å støtte dem som må gjennom disse prosessene. Særlig nyansatte får økonomisk støtte til og blir oppfordret til å delta på konferanser eller å ta en master eller annen videreutdanning, for å hjelpe dem i deres profesjonelle utvikling og dermed kunne søke om forfremmelse.

Det er tre områder som vektlegges som må kunne dokumenteres: Hvor tilfredsstillende en utfører jobben sin, altså om en gjør det som står i stillingsbeskrivelsen på en god måte; om man har bedrevet profesjonell utvikling, for eksempel tatt kurs, en ekstra masterutdannelse eller deltatt på konferanser; og om man har gjort noe for organisasjonen universitetsbiblioteket, for eksempel ved å sitte i utvalg og komiteer. Uansett skal man selv beskrive sin utvikling og argumentere for de valg en har tatt for å utvikle seg. Noen velger å heller undervise mer innen videreutdanninger eller ta kurs i stedet for å skrive artikler, men det er også opp til komiteen å bedømme om de synes man har gjort det som skal til. Publikasjoner er ikke et spesifikt krav, men det Diana kaller en «uskrevet forventing». Selv har hun publisert blant annet et kapittel i boken Translating Expertise: Roles for Librarians in the Translational Research Enterprise (Marisa Conte (red.) 2016).

Diana jobber som biomedical and translational siences librarian, en tittel som kan virke litt fremmed. Hun er kontaktbibliotekar for Institute for translational health sciences der de jobber med slikt som overføring av kunnskap fra lab til praksis, eller hvordan spesifikke brukergrupper kan medvirke til at forskningen fokuserer på områder som er viktige for dem. Instituttet hadde ingen bibliotekar tidligere og Diana måtte derfor begynne fra null for å bygge opp tjenester for instituttet. Dette er altså en av de tingene hun nå har fått sin forfremmelse for og som kapitlet «Developing an Educational Role in a Clinical and Translational Science Institute: A Case Study» handler om (publisert i boken over, og kapitlet finnes tilgjengelig i UWs institusjonelle arkiv). Her er mer om tjenestene hun tilbyr og det hun underviser i.

 

Reisestipend: The 8th International Conference for EBHC Teachers and Developers

Av Malene Wøhlk Gundersen, Høgskolen i Oslo og Akershus.

Kunnskapsbasert praksis på italiensk – en reiseskildring fra Sicilia

The 8th International Conference for EBHC Teachers and Developers, som gikk av stabelen i Taormina på Sicilia i oktober, var en koselig konferanse. Selv med 160 deltakere fra hele verden var den til forveksling lik flere fetter- og kusinefester jeg har deltatt på opp gjennom livet. Bortsett fra at konferansedeltakerne faktisk hadde mye til felles og dermed noe å snakke om. Selv med en velutviklet angst for pinlig mingling ble det for mitt vedkommende mange gode og utbytterike samtaler med mennesker fra fem av de syv verdensdelene.

Nesten alle konferansebidragene ligger tilgjengelige på nettsidene, http://www.ebhc.org, for de som måtte være interessert, og videre prydes SMH-bloggen av innlegget til Hilde Strømme som også deltok. Derfor tillater jeg meg å være relativt selektiv i denne reiseskildringen. Det var nemlig mye fornuftig å få med seg.

 

Forskningen er for dårlig

Et gjennomgående fokus i konferansen var kvaliteten på forskningen. Dette perspektivet ble allerede introdusert på en av pre-conference workshopene, denne i regi av Trish Groves fra BMJ. Groves tok utgangspunkt i innholdet i betalingskurset BMJ har lansert: BMJ’s Research to Publication e-learning programme, men uten egentlig å si nevneverdig om nettkurset. Hun var derimot den første av mange som gjennom dagene viste til tall fra 2009 om at 85% av all forskning er bortkastet. Årsakene til dette store tallet kan være mange, men noen av gjengangerne er at forskningen behandler et tema uten samfunnsinteresse, at forskerne har utført forskningen med feil eller dårlig metode, at forskningen aldri ble publisert eller at rapporteringen av forskning var for dårlig (1, 2). Groves trakk frem at det hos forskere ofte er fokus på å bygge opp kompetanse innen statistikk. Derimot er innsatsen for å øke kompetansen i å stille gode forskningsspørsmål som kommer samfunnet til gode langt mindre. Videre fremhevet hun at det i mye forskning finnes en tendens til heller å utføre store studier, noe som kan gå på bekostning av kvaliteten, fremfor å utføre mindre studier av bedre kvalitet og derigjennom bedre artikler.

En av strategiene for å motvirke dette er å ha større fokus på utvikling av kritisk tenkning hos studenter på universiteter og høgskoler. Ifølge Groves vil en styrkning av evnen til kritisk tenkning medføre bedre forskning hos nye generasjoner av forskere, som i dag er under utdanning. Spesielt fremhevet hun nettstedet http://www.criticalthinking.net, som en ressurs for å fremme kritisk tenkning og integrere elementet i undervisningen. Som en del av undervisningen bør også studentene lære å bruke forskning før de selv skal gjøre forskningen, og ikke minst bli flinkere til aktivt å stille spørsmål til hvorfor forskere valgte å utføre den forskningen de publiserer resultatene fra.

Et av poengene Groves kommer med som bør beherskes før man kan bli en god forsker, er rett og slett å kunne formulere gode forskningsspørsmål. Hun velger å illustrere dette ved å si at forskningsspørsmålet er mer enn det som oftest på engelsk kalles objective eller aim. Forskningsspørsmålet skal fokusere hypotesen og foreslå hvordan man finner et svar. I denne prosessen vil det ofte forhåpentlig vise seg at brede spørsmål bør deles opp og at det kun bør finnes ett spørsmål i en artikkel. Fritt oversatt fra engelsk til norsk blir skillet slik:

·         Hypotese: Jeg tror det finnes en sammenheng mellom A og B, hvor mennesker med faktor A er mer utsatt for å få sykdom B. Dette ser ut til å være et stort problem i Mexico, spesielt hos eldre kvinner.

·         Aim: Jeg skal studere eldre kvinner med faktor A i Mexico for å se om de har større risiko for å få sykdom B.

·         Objective: Jeg skal gjøre en prospektiv studie i Mexico ved å følge kvinner utsatt for faktor A for å se om de utvikler sykdom B, og sammenligne dem med kvinner som ikke er utsatt for faktor A.

·         Forskningsspørsmål: Hos kvinner i alderen 70-85 år i Mexico by som har rapportert om at de har vært utsatt for faktor A minst et år, hva er forekomsten av sykdom B i løpet av de etterfølgende tre årene? Og hvordan ser en sammenligning ut dersom man ser på forekomsten hos kvinner mellom 70-85 år som ikke har rapportert om at de har vært utsatt for faktor A?

Flere slike betraktninger ble presentert for å understreke viktigheten av gode forskningsspørsmål og det ble videre knyttet sammen med både PICO, etiske betraktninger, ICMJE-retningslinjene for hva du må bidra med som artikkelforfatter, Equator networks retningslinjer for hvordan forfattere bør rapportere forskningen i artikler, med mer.

Kort oppsummert, slik som Groves selv oppsummerte det, handlet workshopen om at vi trenger mindre, men bedre forskning utført av de riktige årsakene. Så da er det bare å gå i gang med det. Ett av sannsynligvis uendelig mange tiltak som kan bidra til dette, er at gode undervisningsopplegg deles mellom utdanningsinstitusjoner og andre som underviser.

Læringsobjekter bør deles

Ser man på undervisning av kunnskapsbasert praksis i et internasjonalt perspektiv er det et svært stor antall mennesker som gjennom årene har produsert et desto større antall undervisningsopplegg eller –ressurser i all verdens variasjoner. En del av disse er selvfølgelig ikke like gode som andre, noen av dem er tilpasset en spesiell situasjon eller kontekst, men mye handler om formidling av faglig stoff som kan være relevant for størstedelen av oss.

Testing treatments interactive er en nettressurs som i likhet med criticalthinking.net forsøker å legge til rette for kritisk tenkning, men her kanskje i større grad rettet mot påstander om behandlinger, ofte i mediene, men også i artikler, med mer. Nettressursen har et såpass variert innhold at så å si alle, helt fra barneskolen til erfarne undervisere og forskere, kan ha nytte av ressurser herfra. Spesielt har jeg her lyst til å trekke frem Critical Appraisal Resources Library (CARL) (som muligvis vil bytte navn til DAVE for å hedre avdøde Dave Sackett, en av pioneren innen evidence based medicine). CARL er en database som delvis samler og delvis forenkler tilgjengeliggjøring av lydfiler, tegneserier, tegninger, leksjoner, tekst, videoer og websider som alle handler om aspekter knyttet til å kritisk vurdere helsepåstander. Enkle filtreringsmuligheter lar brukeren av CARL velge om man er interessert i ressurser primært rettet mot eksempelvis skoler eller forskere, i tillegg til at man kan velge hvilket språk ressursen skal være på. Enn så lenge er det eneste vi finner av norskspråklige ressurser nettstedet http://www.sunnskepsis.no og boken Testing Treatments : hva virker? på norsk (3).

Det er en viss redaksjonell utvelgelse av det som legges inn eller lenkes til via CARL, kriteriene som ligger til grunn for dette blir gjennomgått på nettsiden, men hovedfokus er at de skal kunne brukes for å fremme kritisk vurdering av helsepåstander i forskjellig innpakning. Tanken er at CARL skal bestå fremover i stor grad gjennom crowdsourcing, hvor det er bidragsyterne som i større og større grad skal stå for både tilveksten av innhold og modereringen av hva som bør ligge der. Det er nok en stund før dette er en etablert måte å vedlikeholde CARL på.

Målet videre for nettstedet er å utvide til å bli et enda mer omfattende EBM teaching library, hvor personer som underviser kan shoppe læringsobjekter av forskjellig slag og legge det i handlevognen for å skape egne «bundles» som består av flere læringsobjekter som til sammen utgjør en helhet. Underviseren kan så i forkant av undervisningen sende lenke til bundelen til studentene med beskjed om å og gjennom stoffet til neste undervisning.

Denne tankegangen er jo ikke ny. Norske helsefaglige bibliotek har lenge lagt skriftlige veiledninger til databaser fritt tilgjengelige ut på nettsidene og på den måten delt gjennomarbeidede ressurser med andre. Kanskje tiden har kommet til at man kan tenke på samme måte rundt undervisningsopplegg? Enten i sin helhet eller gode illustrasjoner, videosnutter, tester eller lignende. SMH har tidligere tatt initiativ til å oppfordre til deling av mer enn bare veiledninger, men uten den store tilslutningen. Det kan hende at en internasjonal database av forskjellige læringsobjekter som kan tilpasses egne behov kunne være en start på å få til en større delingskultur. Uansett skal det bli interessant å følge veien videre til CARL, eller DAVE.

Ansvaret ligger hos alle

Som det nok fornemmes av teksten over, var en av de røde trådene gjennom konferansen rollen til utdanningsinstitusjonene i å påvirke og støtte opp om fremtidens forskning. Dog stoppet denne ansvarliggjøringen ikke der. Med konferansens fokus på forskning av dårlig kvalitet og forskning som ikke blir brukt og dermed ikke kommer samfunnet til nytte, gikk blikket også til blant annet tidsskriftsredaktører, myndighetsorganer, forskningsinstitusjoner, metoder for effektivisering av forskning og forskerrollen i seg selv. Både fra mer overordnede problemstillinger på samfunnsnivå, til mindre og snevre problematikker man kanskje ikke tenker mye over i hverdagen.

Konferansedeltakerne ble presentert for «file drawer»-problemet, det vil si når forskerne misliker eller ikke forstår resultatene fra undersøkelsene de utfører og arkiverer fremfor å publisere. Redaktørene ble utfordret til bare å se på forskningsspørsmålet, og ikke resultatene, når vurderinger skulle gjøres vedrørende publisering. CAMERADES ble presentert som et nyere bidrag innen forskningsfellesskap, hvor forskere støttes i å utføre systematiske oversikter over eksperimentelle studier på dyr. The Equator Network ble fremhevet flere ganger for å understreke viktigheten av standarder for god rapportering av forskning når den publiseres som en artikkel, for uten dette vil leseren ofte ha begrenset mulighet til å vurdere om eventuelle svakheter ligger i rapporteringen eller utførelsen av forskningen.

Ved å trekke frem stort som smått, utfordringer som løsninger, ble det tydelig at et premiss for god, relevant forskning er dialog. Dialog mellom alle som er involvert i konkrete forskningsprosjekter, i tildeling av midler, i bestemmelse av nasjonale satsninger, i utdanning og videreutdanning av forskere, i etiske overveielser knyttet til godkjenninger, og så videre. En av keynote-speakerne, Walter Ricciardi fra Italias National Institute of Health, illustrerte utfordringene i å få til en god dialog med en liten tegneserie, som jeg velger å gjengi under, fritt oversatt til norsk og uten illustrasjoner:

En mann i en varmluftsballong skjønner at han er faret vill. Når han senker ballongens høyde ser han en kvinne som står og fisker. Han hever stemmen og roper: «Unnskyld meg, kan du fortelle meg hvor jeg er?». Kvinnen roper til svar: «Du er i en ballong omtrent 15 meter over bakken, med en plassering på cirka 60 nordlige breddegrader og 7 vestlige lengdegrader.» Mannen rynker på brynene og roper tilbake: «Du må være en forsker!», hvortil kvinnen svarer: «Ja, det er jeg. Hvordan visste du det?». «Jo,» svarer mannen «fordi alt du sa var korrekt og nøyaktig, men informasjonen er helt irrelevant og jeg jeg kan ikke bruke den til noe.» Fra kvinnen kommer det da: “Du må være en beslutningstaker!”. Hvoretter mannen overrasket svarer: «Ja, det er jeg! Hvordan visste du det?». «Jo,» svarer kvinnen «fordi du ikke har bakkekontakt, ikke aner hvor du er eller hvor du er på vei hen og nå bebreider du meg for dette rotet.»

 

Takk til SMH for reisestipendet! Dette er en konferanse jeg på det varmeste kan anbefale andre helsefaglige bibliotekarer. Både på grunn av det faglige innholdet, men også fordi det er helt nødvendig at bibliotekarens stemme også deltar i dialogen. Selv når dialogen kanskje til tider bærer preg av en kakofoni.

1.            Chalmers I, Glasziou P. Avoidable waste in the production and reporting of research evidence. Lancet. 2009;374(9683):86-9.

2.            Macleod MR, Michie S, Roberts I, Dirnagl U, Chalmers I, Ioannidis JP, et al. Biomedical research: increasing value, reducing waste. Lancet. 2014;383(9912):101-4.

3.            Evans I, Øien T, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Testing treatments : hva virker? Oslo: Kunnskapssenteret; 2013.

 

 

Reisestipend: UXLibs III 6.-7. juni 2017

Av: Karen Johanne Buset, NTNU UB, Bibliotek for medisin og helse

UX i biblioteket

«UX is about living with uncertainty and being ok with that» (Andy Priestner, Chair UXLibs III, 2017)
Takk til SMH som bidro med reisestipend til UXLibs III (http://uxlib.org/conference-reviews/.   i Glasgow, 6.-7. juni 2017. Jeg var også på UXLibs i 2016, dette var en så nyttig konferanse at den både var verdt og dra tilbake til – og reklamere for.

UX?

UX, forkortelse for User Experience kan best oversettes med brukeropplevelse. UX refererer til brukerens følelser, opplevelser og holdninger i forhold til å bruke produkter, systemer og tjenester. I NMC Horizon Report: 2017 Library Edition omtales UX som en trend for de nærmeste to årene. I kapittelet Valuing the User Experience defineres UX som kvaliteten på en persons interaksjon med tjenester og produkter.

Tradisjonelt er UX brukt i design og testing av brukergrensesnitt for IT-systemer og i web-design, men nå brukes UX mye bredere, også for å se på fysiske rom og tjenester. I bibliotekkontekst er UX et sett av verktøy der man først forstår – og så forbedrer – opplevelsen personer har når de bruker bibliotektjenestene.  Mange av UX-metodene kommer fra etnografi, et fag der man studerer ulike kulturer – eller grupper av personer –  gjennom observasjon, deltakelse og andre kvalitative teknikker. Målet er å forstå personer og deres erfaringer for å få et mer komplekst bilde av brukerbehov. Ved observasjon kan man ofte finne skjulte behov som brukerne ikke spør om eller vet ikke engang at de har. Andy Priestner, sier det slik:

UX in Libraries [endeavours] to weave together ethnography, usability, and space and service design techniques under one umbrella.

Vi har blitt flinkere til å involvere brukerne når vi skal utvikle, forbedre eller til og med avvikle – lokaler, tjenester eller produkter i biblioteket. Det er viktig å ha fokus på brukeren, enten det er ny møblering, endret bruk av areal eller utvikling av nye nettsider.  Fokus på brukeren krever at vi involverer dem, både for å lære mer om dem og deres preferanser og for at vi kan få sjekket ut at vi er på riktig vei. Potensiale for forbedring finnes i berøringspunkter (touch points), kritiske punkter i interaksjonen mellom brukere og bibliotek. Nettsidene er ofte det første berøringspunktet der bruker og bibliotek møtes, og der har bibliotekene en viss tradisjon for brukertesting og involvering. Når det gjelder andre tjenester, lokaler og hvordan vi selv framstår i for eksempel skrankemøtet, har vi kanskje mindre tradisjon for å spørre brukeren.
mapping - CopyTouch points, med gode og dårlige brukeropplevelser

UX-verktøy

Her er eksempler på noen undersøkelsesmetoder og verktøy som finnes under UX-paraplyen.  Mer om metoder finnes i  Flexbook fra Frilux  – en arbeidsbok for bibliotekarer

·         Observasjon, systematisk observasjon av for eksempel et område i biblioteket, bruken av utlånsautomat, bruk av nettsider. Hvordan navigerer brukere, hvor oppstår problemer og misforståelser

·         User journey mapping – Historiefortelling – «kan du fortelle om sist du skulle låne en bok?»

·         Touchstone tours – «Kan du vise meg de viktigste stedene for deg I biblioteket?»

·         Cognitive mapping – «Kan du tegne biblioteket for meg slik som du husker det?»

·         Show me – «Hvordan søker du etter informasjon?»

·         Gerilja intervju (korte intervju, for eksempel når brukerne forlater biblioteket) «Hva skulle du gjøre i biblioteket i dag? Fikk du gjort det?»

·         Behavioural mapping – kartlegge hvordan brukerne beveger seg i biblioteket. Hva ser de på, hvem snakker de med

·         Graffiti vegg – tilbakemeldingstavle (tavle, tusj, post-It)

·         Love and break-up letters Skriv et brev til en tjeneste eller et produkt i biblioteket – som om det skulle være en person. «Kjære stikkontakt, takk for at du gir strøm til PCen min, skulle bare ønske det var flere av dere»
loveletter - Copy
 Love letter. Poster SLU Biblioteket på UX libs

Konferansen – UXLibs III – hvorfor den er så bra?

UXLibs har vært arrangert 3 tre ganger, og det planlegges en ny konferanse i 2018.  Tematikken i konferansen har utviklet seg – slik at det forutsetter en viss bakgrunnskunnskap (for de som ikke har deltatt tidligere).  I 2081 planlegges en pre-conference workshop for alle som vil friske opp kunnskapene sine om praktiske UX undersøkelses-metoder før konferansen.

Den første UXLibs konferansen i Cambridge i 2015 hadde fokus på teknikker og metoder relatert til bibliotekutvikling, og var for mange av deltakerne det første møtet med UX. På UXLibs II i fjor var hovedtema UX i institusjonen; hvordan kan vi få ledere, kolleger og studenter med. I år var fokus på verdier og den etiske dimensjonen ved UX-undersøkelser. Andy Priestner (grunnlegger og leder av UXLibs) åpnet konferansen, og presenterte en ny modell for å vurdere UX-modenhet i institusjonen; der man kan se i hvor stor grad UX er tatt i bruk og er en suksess i eget bibliotek. Foredraget bygger på A new model of UX adoption fra bloggen hans.

UX-twitter - Copy
Ange Fizpatrick (en av arrangørene) kommenterer Andy Priestners modell på Twitter

UXLibs er ingen konferanse for pyser. Det legges opp til stor deltakelse og involvering, og det krever at man er forberedt og villig til å bidra. Konferansen har sin egen «Code of Conduct» – hva kreves av deg som deltaker. Lokalene støtter opp under aktiv deltakelse, kreativ jobbing, og ikke minst involvering og samarbeid med de andre deltakerne. Inntrykk av aktiviteten på og rundt konferansen er formidlet gjennom UXlibs III … in 50 photos.

Den viktigste grunnen til at konferansen er så bra er selvsagt det faglige innholdet men form er viktig. Dessuten er teamet bak konferansen en suksessfaktor i seg selv. Kunnskapsrike, dedikert og flinke til å formidle.  Oppsummert er UXlibs:

·         Key note speakers

·         Involvering – mye deltakelse og jobbing med andre

·         Workshops med fokus på praktisk anvendelse av metoder, og der man kan lære nye metoder

·         Å lære av andre – rapporter om hva man har fått til i egne bibliotek. Både vellykkede prosjekter og ting som ikke har gått så bra

·         Team Challenge

The Team Challenge

Jeg skal ikke gå inn på detaljer i innholdet i konferansen – men si litt om denne litt mer utfordrende posten på programmet. Setting: Alle konferansedeltakerne blir plassert i et team – sammen med 8-10 andre deltaker.  Teamene får en oppgave som skal løses i løpet av max 3 timer over to dager.
Årets oppgave: Teamene fikk utdelt store mengder data fra mange forskjellige UX-undersøkelser gjort ved University of Lanarkshire Library (et virkelig bibliotek – eller ikke?) Materialet omfattet kart, observasjoner, tellinger, intervju osv.  Utfordringen (The Team Challenge) var å komme opp med ideer til neste skritt for dette biblioteket – og å presentere forslaget.  Så var det konkurranse – teamene konkurrerer i grupper, hver gruppevinner går til finalen og det er avstemning i salen om hvem som har det beste forslaget.  Det blir ganske intenst å jobbe så tett og konsentrert med masse folk man ikke kjenner, men morsomt. Og en ide å ta med hjem.

Hva er verdt å ta med hjem?

•         Engasjement og forankring. Betydningen av å kunne forklare hva UX egentlig er på en kortfattet og meningsfylt måte – slik at man når både kolleger og ledelse.

•         Hvordan kan vi demokratisere UX? UX fungerer bra når alle involveres, ikke bare en eller to personer i en organisasjon.

•         Bibliotekene sitter på masse kunnskap. Vår kompetanse og våre verdier skal også tas med.

•         Tro aldri at du vet hvordan brukerne oppfører seg, og hvordan de tar i bruk biblioteket.

Hvis du er interessert i å lese mer om UX anbefales nettstedet til UXLibs. Der finnes mange nyttige lenker til videre lesning.

Sjekk også ut

•         Frilux fra UBO. Her kan bibliotek få hjelp til å ta i bruk UX som verktøy.

•         The Futurelib innovation programme.  Her forskes på nåværende og fremtidige roller for bibliotekene ved University of Cambridge. De har tatt i bruk UX, både etnografisk metode og human-centred design teknikk for å se dagens brukeropplevelse i bibliotekene; både når det gjelder evaluering av tjenester og nyutvikling.

Get yor hands dirty

Medbibl

Har du meldt deg på den nye Medbibl etter at vi byttet plattform for diskusjonslisten?

Medbibl
Medbibl er en e-postgruppe for deg som er interessert i medisin og helsefaglige bibliotek.
Medbibl er en åpen diskusjonsliste, dvs alle intresserte har mulighet for å bli medlemmer.

Påmelding
Meld deg inn i gruppen her:  https://groups.google.com/forum/#!forum/medbibl
Husk å hake av for meldingsinnstillinger til «All e-post» (eller sjeldnere) for å få epost forløpende.

Poste innlegg i gruppen
For å poste ting i gruppen sender du e-post til [medbibl@googlegroups.com].
For å logge inn i gruppen på nett trenger du gmail-konto, men det er ikke nødvendig for å være med på e-postlisten.

For å melde seg ut eller endre adresse
Åpne https://groups.google.com/forum/#!forum/medbibl i en nettleser der du ikke er pålogget din vanlige google-konto.

Trykk «Logg inn», og skriv inn e-postadressen du ønsker å få tilsendt e-posten til. Da må du lage en google-konto for den adressen, får bekreftelsesmail, trykk på den.

Så trykker du «Bli med i diskusjonsgruppe».

Når du er logget inn der, kan du melde av den vanlige gmailen via https://groups.google.com/d/optout.

Arkiv
Det er mulig å gå tilbake til tidligere diskusjoner på MEDBIBL samt søke blant innleggene: Gamle medbibl-lista Innlegg fra den nyere lista .

Reisestipend: ICML og EAHIL, 14-16 juni 2017

Av: Sara Clarke, Lovisenberg diakonale høgskole

Jeg var så heldig og fikk et stipend fra SMH til å delta på ICML/EAHIL 2017, i Dublin, Irland.  Jeg hadde også fått antatt et abstrakt for en Oral Presentation, så deltakelse var viktig!  Vi var en stor gjeng fra Norge som reiste til Dublin for konferansen. Det var veldig givende å kunne bli bedre kjent med norske kollegaer, i tillegg til å få faglig påfyll og innsikt fra internasjonale kollegaer.  Det var et intenst og innholdsrikt opphold, og jeg klarer ikke å få dekket alt jeg opplevde, så jeg skal oppsummere noen av mine ”highlights”. Se her for programmet: http://eahil2017.net/programme/

Keynote lecture: Michelle Kraft – Diversity through disruption

Michelle Kraft er Bibliotekdirektør på Cleveland Clinic Floyd D Loop Alumni Library, og blogger som the Krafty Librarian (http://www.kraftylibrarian.com/).  Hennes keynote var et underholdende og utfordrende blikk på hvordan disruptive teknologier skaper endring og innovasjon.   Hun begynte med å påpeke at lyspæret var en disruptiv teknologi som skapte store endringer for samfunnet.  Nå er det veksten av mobil internett som er i ferd med å endre måten vi gjør ting på.  Hun la vekt på viktigheten av å tenke nytt, og sa at ”we need to rethink the sacred cows of librarianship”!  Dette synes jeg er et ekstremt viktig poeng, det er mange som bruker unnskyldningen: ”men vi har alltid gjort det slik”; som kan hemme innovasjon og viktig tilpasningsdyktighet.

Workshop – Leading Up, Down and Around: the value of mentorships for Health Sciences Librarians.  Anne Seymour, USA

Denne workshop var ledet av en gruppe bibliotekarer fra USA som var veldig engasjert, og hadde hatt roller som bl.a. Past President of MLA og President of ALA.  Workshoppen var organisert som ”Fishbowl”.  Det var tre stoler plassert på midten, og en ring med stoler rundt.  Den som ønsket å snakke måtte ta en plass på midten, og da kunne en av de som var i diskusjon gå ut.  Det er tydelig at mentorship er godt etablert i USA, som førte til at diskusjonen ble noe ensidig til tider.  Deltakerne fra USA og Canada snakket seg imellom om utfordringene og fordelene med mentorship programmer, noe som eksisterer jo ikke i Norge for tiden.  Jeg ble veldig inspirert av diskusjonen, og tenkte at en slik mentor-ordning kunne være til nytte i Norge.  Det er også mulig å bli et medlem av MLA fra utlandet, og får en amerikansk mentor: http://www.mlanet.org/p/cm/ld/fid=45

Incorporating game-based learning into Medical Student Evidence-based Practice Education: Nicole Capdarest-Arest, Stanford University, USA

Jeg leder for tiden et prosjekt som har som hensikt å øke bruk av studentaktiv læring på høyskolen (https://www.ldh.no/om-ldh/prosjekt-kilde), så var veldig interessert i å høre om denne alternativ tilnærming til undervisning om KBP til medisinstudenter.  Forfatterne hadde gjort om sine undervisning om KBP til å bruke ”gaming”.  De brukte ulike tilnærminger, inkludert BINGO, og rollespill. Dette hadde økt engasjement og motivasjon blant studentene.

Flipped learning vs traditional teaching – feedback and evaluation of Information Skills training for University Hospital Nursing staff: Tuulevi Ovaska, Finland

I Finland hadde de også gjort om KBP undervisningen med mer studentaktive metoder, denne gangen med Flipped Learning (omvendt undervisning).  De hadde gått fra en tradisjonell forelesning samt ”hands-on training”, til å legge informasjonen ut på læringsplattformen i påvente av at studentene skulle komme forberedt til hands-on delen.  I evalueringen hadde studentene gitt utrykk for at de synes de hadde lært mer med en omvendt tilnærming og var mer fornøyd.

 

Nytt fra styret

SMH-styret hadde høstens første møte torsdag 27. september. Styret samlet seg på Lovisenberg diakonale høgskole i Oslo, mens et par av medlemmene deltok via Skype.

Faste saker, som gjennomgang av referat fra forrige styremøte og rapport om aktivitet knyttet til medlemsutvikling, økonomi og stipendutdeling, sto på programmet.

Kurs
I tillegg kunne kurskomitéen melde at det holdes kurs om fagprosedyrer 20. oktober og at neste kurs for nyansatte i helse/medisinbibliotek blir 5. og 6. mars 2018. Begge disse kursene holdes i Oslo, men det arbeides med planer for flere kurs også i Bergen og Trondheim. Det har kommet ønske om streaming av SMH-kursene. Styret diskuterte fordeler og ulemper med dette, rundt bl.a. økonomi og personvernhensyn, og konkluderte med at det nok vil fungere bedre med streaming av foredrag o.l. Foredrag kan filmes og legges ut på YouTube i ettertid. Styret vil også undersøke muligheten for at presentasjoner fra kursene legges ut på SMH sine nettsider.

AHILA
SMH fortsetter sitt gode samarbeid med den afrikanske bibliotekorganisasjonen AHILA. AHILA forteller om flere søkere til årets to stipend som SMH dekker. Vinnere utpekes i midten av oktober.

SMH-dagene 2018
Ellers er arrangementskomiteen for de neste SMH-dagene i full sving med planleggingen. Konferansen holdes i Trondheim 6. og 7. november 2018. Styret diskuterte form og innhold på medlemsmøtet i forkant av dagene.

NBF
Et par saker angående NBF sto også på agendaen. Styret diskuterte for det første muligheten for å ha et eget seminar på bibliotekmøtet i Sandefjord i 2018. Dessuten ble det bestemt at styreleder deltar på NBF sitt årlige organisasjonsmøte nå i oktober, med følgende tematikk til diskusjon: støtte til åpen tilgang, fokus på kompetanseheving og videreutdanning for bibliotekarer, momsfritak på e-ressurser, fjernlån av e-bøker og behovet for bibliotektjenester til primærhelsetjenesten.

Årsmøtet 2018
Styret avsluttet møtet med å fastsette dato for årsmøtet i 2018: 5. mars.
Neste styremøte holdes i slutten av november.

Reisestipend: EAHIL 2017

 Av: Karianne A. Aam, Universitetsbibliotekar på Høgskolebiblioteket Elverum

Den 14.-16. Juni deltok jeg for første gang på den internasjonale konferansen EAHIL (European Association for Health Information and Libraries). Konferansen ble holdt i Dublin og var den 12. i rekken. Årets tema var Diversity in Practice: Integrating, Inspiring & Innovative – min oversettelse: Mangfold i praksis: integrering, inspirasjon og innovasjon.

Som nyansatt i et helsefaglig høgskolebibliotek, ga konferansen meg mulighet til å bli kjent med et, for meg, nytt bibliotekfaglig felt. Jeg håpet på å øke egen kompetanse og å bli kjent med bibliotekarer utover egen region og eget land.

Konferansen inneholdt både hovedtalere og parallellsesjoner, hvor du kunne velge hva du ville høre på. Jeg deltok ikke på noen av arbeidsseminarene. Jeg trekker fram en av hovedtalerene, fra parallellsesjonene skriver jeg om hvordan helseinstitusjoner, folkebibliotek og helsefaglige bibliotek kan samarbeide og til slutt vil jeg si litt om hvordan jeg tenker at jeg kan bruke noe av det jeg hørte og lærte på konferansen videre.

The Krafty librarian

Hovedtaler på konferansens første dag, var Michelle Kraft. Hun er medisinfaglig bibliotekar ved Cleveland Clinic i Ohio og skriver også i bloggen sin Krafty Librarian: http://www.kraftylibrarian.com/. Tema for innlegget hennes var Diversity through disruption – Mangfold gjennom brudd (min oversettelse). Michelle Kraft er opptatt av hvordan bibliotekaren jobber i et faglig felleskap. Hun er også opptatt av hvordan arbeidslivet beveger seg. Hun tar utgangspunkt i at dagens arbeidsliv består av endring og at vi opplever brudd i arbeidsoppgaver og -metoder. Endring skjer gjennom brudd, sier Kraft. Brudd er verken bra eller dårlig, men ofte vil slike brudd bety at vi endrer vår måte å møte verden på. Et eksempel Kraft bruker, er bruken av mobil. Mobilen er et bilde på et slikt brudd, den gir oss tilgang på informasjon og kommunikasjon på en måte som gjør at bibliotekene må endre sin måte å formidle informasjon på, og vi må endre måten vi kommuniserer på, mener Kraft. Mobilen og dagens teknologi er en viktig og naturlig del av manges liv og hverdag og er også et bilde på hvordan vi etter brudd omfavner endringer.

Eahil3

Skjermdump fra årets tvitring fra konferansen

 Men brudd kan ofte oppleves som slitsomt og Kraft sier noe viktig når hun sier at det er lov å ha lyst til å gjemme seg og å frike ut, men så sier hun at vi må ta oss sammen og gjøre noe. For brudd er også en mulighet. Det er vårt ansvar å snu bruddet fra å være kun et brudd, til å bli en mulighet til endring.

Eahil4

Skjermdump fra tvitiring om brudd og endring

I innlegget sitt på EAHIL, viste Kraft til flere eksempler på utvikling og endring fra ulike bibliotek. Noen av eksemplene er kategorisert som endring innenfor faglige ressurser, noen innenfor studieplaner og undervisning, men jeg ønsker å trekke fram eksemplene hun viste til innenfor utvikling av bibliotekrommet. Kraft sier at rommet ikke er vårt, det er alles. Det finnes måter å ta i bruk bibliotekrommet på, som skaper et brudd, men også utvikling og endring. Skaperverksteder, kunnskapsklynger og samarbeidsplasser er eksempler på nye måter å bruke bibliotekrommet på. Eksemplene hun viser til er samlet under, med lenker til kontaktpersoner:

  • Makerspace
    • Kim Mears, Greenblatt Library, Augusta University
    • MJ Tooey, Health Sciences and Human Services Library, Univesrity of Maryland, Baltimore
  • Huddle space
    • Elaine Attrigde, Claude Moore Health Sciences Library, Charlottesville, VA
  • Collaboration space
    • Emily Patridge, Health Sciences Library, University of Washington, Seattle, WA

 

Kraft var også opptatt av å få fram hvor viktig det er at ikke alle forsøk lykkes. Det er lov å gjøre feil og det er faktisk ganske viktig å være feiltastisk i arbeidshverdagen.

 

Helsekompetanse, informasjonskompetanse og samarbeid mellom fag- og folkebibliotek

Det var flere av parallelsesjonene som hadde innledere som snakket om hvordan bibliotekarer kan jobbe sammen med helsefaglige ansatte, for å bedre helsekompetanse i befolkningen. En av de som snakket om dette, i forbindelse med et prosjekt utført av Folkehelseinstituttet, var Matt Oxman. Folkehelseinstituttet har hatt et studie hvor 120 skoler med over 10 000 barn i Uganda, deltok. Studiet evaluerte effektene av et program som hadde som mål å lære 10-12-åringer å kritisk vurdere påstander om helse og behandling. Helsekompetanse defineres som menneskers evne til å ta til seg, prosessere, forstå og evaluere relevant helseinformasjon (Nsangi et al., 2017). Prosjektet foretok også studiet ved den internasjonale skolen i Oslo. Å lære skolebarn om hvordan de kan vurdere påstander om sykdomsbehandling, kan være effektivt på flere måter, hevder forskerne. Barn skjønner hva kontrollerte undersøkelser og kritisk vurdering er. Ved å lære dette til barn i grunnskole, når man en stor del av befolkningen. Fordi man lærer dette til barna i skoletida, brukes den tida barna har til rådighet for læring. Når det skjer så tidlig i skolegangen, skapes også et fundament for kritisk tenking. Ferdigheter i kritisk tekning gjør barn bedre forberedt for høyere utdanning og dette har større effekt for befolkninger med lavt utdanningsnivå. Til sist hevder forskerne at ved å tilegne seg helsekompetanse, øker sjansen for at disse barna kan delta i utforming av samfunnsmessige helsepolitikk, samtidig som de vil være i stand til å ta gode avgjørelser når det gjelder egen personlig helse (Nsangi et al., 2017). For å illustrere et praktisk eksempel på hvordan barna tok til seg kunnskap om kritisk vurdering, fortalte Matt Oxman om et av barna som var med moren sin på butikken. Moren ville kjøpe en tannkrem som var ny på markedet fordi den var «ny og bedre». Datteren leste innholdsfortegnelsen og konkluderte med at de kunne kjøpe den de pleide fordi innholdet var identisk. Erfaringer fra studiet, viser at barn og voksne som får innføring i kritisk tenking og vurdering, tar kunnskapsbaserte personlige helsevalg.

Utfordringer å ta med seg

Vi kan i større grad bruke brudd for å utvikle bruken av bibliotekrommet i fagbibliotek. Vi har noen gode eksempler i Norge, blant annet realfagsbiblioteket, men det ligger ubrukte muligheter til arrangementer og aktiviteter i mange bibliotek.

Helsekompetanse i befolkningen styres i Norge av folkehelseloven. Helsekompetanse betyr informasjonskompetanse, og evne til kritisk vurdering har noe å si for den delen av befolkningen som ikke har kommet i høyere utdanning ennå. Samarbeid mellom folkebibliotek, medisinske og helsefaglige bibliotek og helsevesen, vil kunne gi en plattform for økt helsekompetanse i befolkningen.

Litteratur

Nsangi, A., Semakula, D., Oxman, A. D., Austvoll-Dahlgren, A., Oxman, M., Rosenbaum, S., . . . Sewankambo, N. K. (2017). Effects of the Informed Health Choices primary school intervention on the ability of children in Uganda to assess the reliability of claims about treatment effects: a cluster-randomised controlled trial. The Lancet. Hentet fra doi:https://doi.org/10.1016/S0140-6736(17)31226-6