Navn på område i Folkehelseinstituttet – innspill ønskes

Som mange vet, ble mesteparten av det som var Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) innlemmet i Folkehelseinstituttet (FHI) 1. januar 2016. Omorganisering pågår fortsatt, men det som var Kunnskapssenteret (Avdeling for kunnskapsoppsummering, Helsebiblioteket og Avdeling for kvalitet og pasientsikkerhet) er blitt et eget område i FHI. Nå er tiden inne til at dette området skal få et navn. Noen kriterier for navnevalg er at det skal være kort, fungere på både norsk og engelsk samt harmonere med de andre områdenavnene. Eksempler på andre områdenavn er «Område for psykisk og fysisk helse», «Område for smittevern, miljø og helse» og «Område for helsedata og digitalisering». Vi ansatte har fått mulighet til å komme med forslag, og disse fire forslagene er med videre:

  1. Område for kunnskap for helsetjenesten (Knowledge for the Health Services)
  2. Område for helsetjenestekunnskap (Knowledge for the Health Services)
  3. Område for kunnskapsbaserte helsetjenester (Knowledge-based Health Services)
  4. Område for helsetjenesten (Health Services)

Vi er blitt oppfordret til å komme med innspill til disse forslagene og til å teste dem på brukere av våre produkter og tjenester. Jeg vil gjerne høre hva dere SMH-ere mener om disse forslagene – både de norske og de engelske navnene. Bruk gjerne kommentarfeltet her på bloggen, eller send dine kommentarer direkte til hilde.stromme@fhi.no innen 17. mars.

Systematiske oversikter og bibliotekarer

Av Hilde Strømme. Seniorrådgiver og bibliotekar ved Folkehelseinstituttet.

På den første av SMH-dagene 2016 var det to presentasjoner som særlig dreide seg om systematiske oversikter. Det ene var en posterpresentasjon av Marte Ødegaard og Therese Skagen fra Medisinsk bibliotek ved universitetet i Oslo: «Intervjuguide for litteratursøk til systematiske oversikter». Den andre var Hans Lunds foredrag «Systematiske Reviews – deres betydning og informationsspecialistens rolle heri». Hans Lund er fysioterapeut, lektor ved Syddansk Universitet og professor ved Senter for kunnskapsbasert praksis ved Høgskolen i Bergen.

Interessekonflikter

Hans Lund startet med å oppgi sine mulige interessekonflikter som blant annet var at han har skrevet bøker om kunnskapsbasert praksis (KBP) og er leder av the Evidence Based Research Network (1). Jeg følger opp med mine mulige interessekonflikter: Jeg er bibliotekar med mastergrad i kunnskapsbasert praksis, jeg både gjør søk til og har vært prosjektleder for systematiske oversikter, Hans Lund er en av mine favorittforelesere og jeg er såpass mye av en KBP-nerd at jeg har kalt hunden min Pico.

Systematiske oversikter i praksis og forskning

Systematiske oversikter er sentrale for både praksis og forskning. Klinisk praksis bør være informert av den beste forskningen og forskning bør bygge videre på tidligere forskning. Mye unødvendig forskning forekommer fordi man i stor grad unnlater å ta hensyn til tidligere forskning (2;3).

Bibliotekarens kompetanse

Bibliotekarenes kompetanse i systematiske søk er avgjørende for å lage systematiske oversikter. Bibliotekaren kan være involvert i flere deler av prosessen med å lage systematiske oversikter, blant annet formulering av spørsmål og inklusjonskriterier og selvsagt å velge kilder, utforme søkestrategier og gjennomføre søk. Videre kan bibliotekarene bidra til utvelgelse av mulig relevante treff basert på titler og abstracts og i neste trinn basert på fulltekst. Bibliotekarenes innsats vil i mange tilfeller, basert på Vancouver-reglene (4), kvalifisere til medforfatterskap. Lund trakk frem 12 forskningsområder han mener er sentrale for informasjonsspesialister:

  1. Problemer i søkeprosessen. Det vil si å avdekke hvilke problemer forskere og studenter møter i forbindelse med litteratursøk i forskningsprosjekter, herunder utarbeidelse av systematiske oversikter. Eksempler på problemer kan være det å finne relevante søkeord, utforming av søkestrategi, referansehåndtering og ankaffelse av fulltekst.
  2. Hvilke kilder man skal bruke når man søker. Her pekte han på at Cochrane Collaboration anbefaler å minimum søke i MEDLINE, Embase og CENTRAL. Men hvilke kilder bør man søke i tillegg for å få best mulig fullstendighet?
  3. Hvordan gjøre et best mulig søk i de valgte databasene? Hvilke søketeknikker gir den beste presisjon og fullstendighet i de enkelte basene?
  4. Hjelpemidler i forbindelse med håndtering av referanser. SR Toolbox, DistillerSR, Rayyan, Covidence, EndNote
  5. Automatisering av prosesser i litteratursøk. Hvilke muligheter finnes for automatisering av søkeprosessen, som f.eks. deduplisering.
  6. Samarbeid mellom forskere og bibliotekarer. Hvordan sikre best mulig samarbeid mellom forskere og bibliotekarer når forskerne skal gjøre/få gjort litteratursøk? Hvilke roller bør forskere og bibliotekarer ha i forbindelse med søk?
  7. Dokumentasjon av søket. Hvilke opplysninger om søk skal med i en systematisk oversikt? Bør man ha standarder for dette?
  8. Kvalitetssikring av søket. Hvordan skal søket kvalitetssikres? Ved å dokumentere søkestrategier, ved å involvere en informasjonsspesialist eller ved å evaluere om alle kjente nøkkelartikler er identifisert?
  9. Hva er den raskeste måten for å skaffe fulltekst? Hvilke muligheter finnes på internett fremfor å bestille fra biblioteket? Er det f.eks. raskere å be forfatterne om fulltekst via ResearchGate?
  10. Hvordan siterer forskere tidligere studier? Hvordan siterer forskere andre studier for å argumentere for forskningssprøsmålet sitt eller å sette resultatene sine i kontekst? Er anvendelsen av tidligere studier systematisk? Refereres det hyppigere til studier som understøtter resultatet i egen studie?
  11. Hvilken ny kompetanse kreves av informasjonsspesialister som følge av en kunnskapsbasert tilnærming i forskning? Vil krav om at forskere skal bruke/lage systematiske oversikter før ny forskning igangsettes og i forbindelse med tolkning av egne resultater medføre nye og andre oppgaver og kreve ny kompetanse for informasjonsspesialister?
  12. Hvordan skal man best undervise studenter (master og phd) og seniorforskere i litteratursøk? Hvordan formidles kunnskap om litteratursøk slik at søkekompetansen deres økes?  Hva er det viktigste for å forstå om databaser og informasjonssøking for å gjennomføre et godt søk? Skal informasjonsspesialistene overta søkene, eller er det bedre at forskerne gjør det i samarbeid med informasjonsspesialistene?

Mye av det Hans Lund trakk frem er flere av oss allerede godt i gang med, et godt eksempel på det er intervjuguiden som beskrives under. Jeg vil også anbefale et et innlegg på EQUATOR Blog om bibliotekarers rolle i å øke verdien og redusere sløsingen i medisinsk forskning (5) som ble skrevet i kjølvannet av Lancets  artikkelserie om sløsing med forskningsressurser i 2014 .

Da det ble åpnet for kommentarer og spørsmål, ble det pekt på at noen ser på bibliotekaren som en slags sekretær og vil ha seg frabedt at man kommenterer forskningsmetodene deres. Til dette svarte Lund at hvis man vil ha inflytelse må man ta ansvar. Han eksemplifiserte med egen profesjon, fysioterapi. Ettersom flere og flere fysioterapeuter har tatt mastergrad og doktorgrad og forsker mer, har anseelsen økt. Det samme kan gjelde for bibliotekarprofesjonen. I tillegg må man promotere bibliotek og bibliotekarer på en annen måte, ikke bare som en serviceinstitusjon, men også som en kompetanse som er nødvendig i forskningen. Han mente også at klinikere og forskere som har anerkjent behovet for kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert forskning har et ansvar for å promotere bibliotekarene.

Intervjuguide for søk til systematiske oversikter

På Medisinsk bibliotek ved Universitetet i Oslo har de opplevd en økt etterspørsel etter hjelp til litteratursøk til systematiske oversikter. De har utviklet en intervjuguide for blant annet å avdekke brukernes metodekunnskap, avklare oppfatning og forventninger til litteratursøket, styrke kunnskapen om arbeidsbelastning og tidsbruk hos bibliotekaren og å øke sjangerbevissthet om systematiske oversikter, særlig når det gjelder krav til metode.

Guiden består av 15 deler fra forarbeid til oppdatering. Den dekker aspekter som hva som finnes fra før, om det foreligger en protokoll og om den er registrert i PROSPERO, problemstilling med inklusjons- og eksklusjonskriterier, om prosjektgruppen har tidligere erfaringer med systematiske oversikter og hvordan de planlegger å jobbe. Videre er det spørsmål om bibliotekarens rolle, om hun skal veilede eller utføre søket, om hun skal skrive metodedelen som omhandler søk, om litteratursøket skal publiseres og om bibliotekaren skal være medforfatter eller nevnes i takksigelser. Etterfølgende punkter handler om kvalitetsvurdering av studier, hvordan dette er tenkt gjennomført, om tidsbruk, hvor mye tid er satt av til hele arbeidet, til litteratursøket og om man vil gå gjennom hele søkeresultatet uansett størrelse. Det er også spørsmål om hvilke standarder de vil følge i arbeidet generelt og for litteratursøk og rapportering spesielt. Spørsmål om søkekilder og metoder omfatter referansedatabaser, upublisert litteratur, grå litteratur, håndsøk og siteringssøk. Videre er det spørsmål om rammeverk som f.eks. PICO, SPICE og SPIDER, søkeord og begreper, relevante studiedesign og eventuelle språklige avgrensninger. Til slutt er det sprøsmål om hvorvidt referansene skal inn i programmer for referansehåndtering eller screening og om planer for oppdatering av søk og oversikten.

intervjuguide

Referanser

  1. The Evidence Based Research Network [lest 30.09.2016]. Tilgjengelig fra: http://ebrnetwork.org/
  2. Jamtvedt G, Lund H, Nortvedt MW. Kunnskapsbasert forskning? Tidsskr Nor Laegeforen 2014;134(1):10-1.
  3. Lund H, Juhl C, Christensen R. Systematic reviews and research waste. Lancet 2016;387(10014):123-4.
  4. PhD on track. Co-authorship [lest 29.09.2016]. Tilgjengelig fra: http://www.phdontrack.net/share-and-publish/co-authorship/
  5. Kirtley S. Can librarians contribute to increasing value and reducing waste in medical research? [oppdatert 28.02.2014; lest 30.09.2016]. Tilgjengelig fra: http://www.equator-network.org/2014/02/28/can-librarians-contribute-to-increasing-value-and-reducing-waste-in-medical-research/

Zika-virus – ressurssider

National Library of Medicine i USA har laget en ressursside med informasjon om zika-virus. Den består av en samling lenker for både legfolk og helsepersonell og omfatter blant annet informasjon om epidemiologi, diagnostisering, behandling og reiseråd.

Helsebiblioteket.no har også laget en ressursside der du finner lenker til informasjon om zika-viruset i UpToDate, BMJ, JAMA og The New England Journal of Medicine. De lenker også til Folkehelseinstiuttets informasjon om viruset.

Epistemonikos – systematiske oversikter og primærstudier

Av Hilde Strømme, seniorrådgiver og bibliotekar, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Epistemonikos er en forholdsvis ny base som inneholder systematiske oversikter, oversikter over systematiske oversikter, strukturerte sammendrag av systematiske oversikter og primærstudier (de som inngår i de systematiske oversiktene som er med i basen). Databasen drives av en ideell stiftelse i Chile og får støtte fra blant andre Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Episte-hvaforno?
Epistemonikos eller ΕΠΙΣΤΗΜΟΝΙΚΟΣ kommer fra gresk og ble senere oversatt til scientia på latin. De som står bak databasen oversetter epistemonikos til «What is worth knowing» på engelsk. De har valgt dette navnet av flere grunner, blant annet fordi de ønsker å presentere kun det beste fra helseforskningen.

Stort og hårete mål
Epistemonikos har et stort og hårete mål: To aggregate all the relevant health evidence (for decision-making) into a single database. Så langt har de ikke kommet ennå. Inntil videre vil jeg si at den er «enda en base det kan være lurt å søke i hvis man skal finne alt». Uansett er den et godt sted å starte når man leter etter systematiske oversikter ettersom den henter innhold fra en lang rekke andre databaser. Den har også en del fiffige tilleggsfunksjoner om ikke finnes i andre baser.

Hvor hentes innholdet fra?
Det gjøres regelmessig systematiske søk i en lang rekke kilder, blant annet Cochrane Database of Systematic Reviews (CDSR), Database of Abstracts of Reviews of Effectiveness (DARE), HTA Database, Campbell Library, PubMed, CINAHL, PsycINFO, Embase, LILACS og relevante kilder for grå litteratur. Det er naturlig nok et visst etterslep, så dersom man skal ha de nyeste systematiske oversiktene fra for eksempel Cochrane Collaboration, bør man søke direkte i The Cochrane Library.

Søke i Epistemonikos
Under overskriften How it works gis en enkel forklaring på hvordan man kan søke i Epistemonikos. Man kan gjøre enkle «googlesøk» og det er ikke nødvendig å bruke boolske operatorer. Det legges til at hvis man er veldig glad i boolske operatorer og sånt, kan man bruke advanced search. Vel, min erfaring er at ved å gjøre sånne enkle «googlesøk» i Epistemonikos får jeg relevante treff, men jeg er slett ikke trygg på at jeg får alle de relevante treffene. Dessuten er jeg er en sånn bibliotekar som er veldig glad i boolske operatorer og sånt og derfor foretrekker jeg avansert søk. Ettersom en stor del av målgruppen for denne bloggen også er sånne bibliotekarer som liker avansert søk, skal jeg komme med noen tips om avansert søk i Epistemonikos.

Felt og søkebokser

Epistemonikos felt

Fra nedtrekksmenyen til venstre for søkefeltet kan man velge felt, f.eks. «Title OR Abstract». Med plusstegnet til høyre for søkeboksen kan man legge til flere bokser. Alternativt kan man skrive alt i én streng og bruke parenteser dersom man ønsker å bruke både AND og OR i et søk.

Epistemonikos søk i flere felt
Søk delt opp i flere bokser med AND mellom
Epistemonikos søk med parenteser
Søk i én streng med parenteser

Boolske operatorer, trunkering og fraser
Boolske operatorer må skrives med STORE bokstaver for at de skal oppfattes som operatorer og ikke søketermer. Bruk * for å trunkere og anførselstegn for å søke på fraser. Vær imidlertid oppmerksom på at trunkering ikke nødvendigvis virker ved bruk av anførselstegn. Det er dessverre ikke mulig å søke med nærhetsoperatorer.

Treffliste
Jeg har ikke funnet noen beskrivelse av hvordan trefflisten er sortert, men det kan se ut som om det er etter relevans basert på hvor og hvor mange ganger søketermene finnes i hver referanse. Dette betyr at primærstudier og systematiske oversikter vises om hverandre. Referansene er riktignok merket tydelig med publikasjonstype, men hvis man skal følge prinsippet om å først lete etter oppsummert kunnskap, er det lurt å filtrere på publikasjonstype i menyen til venstre.

Epistemonikos treffliste
Bruk menyen til venstre for å filtrere etter publikasjonstype

Når man har filtrert trefflisten til å vise «Systematic Review», får man videre mulighet til å filtrere etter type spørsmål som f. eks. intervensjoner, diagnose og prognose. Denne funksjonen er tydeligvis ikke ferdigutviklet ennå. Etter å ha filtrert trefflisten så den viste 27 systematiske oversikter, valgte jeg å sortere videre etter «Interventions» og fikk 0 treff til tross for at flere av de 27 oversiktene faktisk hadde ordet intervention i tittelen.

Epistemonikos systematic review question
Ikke bruk «Systematic Rewiew Question» til å filtrere. Funksjonen er ikke ferdigutviklet.

Til høyre for trefflisten vises abstract for den aktive referansen i trefflisten (markert med lyseblå bakgrunn). Det varierer i hvilken grad man finner noe under fanene «About this article» og «Related evidence», nok et tegn på at Epistemonikos er under utvikling.

Epistemonikos treffliste med abstract
Abstract vises til høyre for trefflisten

Relatert evidens
Klikk på tittelen til en referanse for å åpne den og få mer informasjon. Til høyre for abstractet vises tre bokser med evidens relatert til den aktuelle systematiske oversikten. Vær oppmerksom på at dette også er en funksjon under utvikling, så innhold i disse boksene mangler foreløpig i svært mange av referansene.

Epistemonikos referanse related evidence
Boksene til høyre viser evidens relatert til den aktuelle artikkelen. Funksjonen er under utvikling.

I boksen «Overviews» vises antall oversikter over systematiske oversikter den aktuelle systematiske oversikten er inkludert i. Den systematiske oversikten i eksemplet over ser foreløpig ikke ut til å være inkludert i noen oversikter over systematiske oversikter. I boksen «Systematic Reviews» vises antall systematiske oversikter som inkluderer én eller flere av de samme primærstudiene som er inkludert i denne systematiske oversikten. Klikker du på boksen får du opp en treffliste med disse. I boksen «Primary Studies» vises antall primærstudier som er inkludert i denne systematiske oversikten eller i noen av de relaterte systematiske oversiktene. Klikker du på boksen, får du opp en treffliste med disse.

Matrix
Matrix gir andre muligheter til å se hvordan denne aktuelle systematiske oversikten er knyttet til andre systematiske oversikter og primærstudier. I motsetning til mange av de andre funksjonene som fortsatt er under utvikling, er Matrix merket med «Beta». For å se Matrix må du være registrert som bruker og innlogget. Etter å ha klikket på Matrix får du valget mellom å se en tabell eller en liste med dokumenter. Tabellen kan ta lang tid å laste, men den er ganske stilig!

De systematiske oversiktene som deler primærstudier med «din» systematiske oversikt er listet i den vertikale aksen. I den horisontale aksen finnes primærstudiene. De grønne boksene angir hvilke oversikter de ulike primærstudiene inngår i.

Epistemonikos matrix
Oversikt over hvilke primærstudier som ulike systematiske oversikter har felles

Den oppmerksomme leser vil legge merke til at illustrasjonen over gjelder en annen systematisk oversikt enn det eksemplet jeg har brukt tidligere. Det skyldes at matrixen for det opprinnelige eksemplet tok for lang tid å laste! Legg merke til at det finnes enda flere primærstudier enn de som vises i bildet over. For å se resten scroller man sidelengs. Det er også mulig å filtrere slik at man bare får vist de systematiske oversiktene som har en viss prosentandel av primærstudier felles.

Eksport til referansehåndteringsprogram
Du kan eksportere hele trefflister eller trefflister filtrert på f. eks. systematiske oversikter til referansehånderingsprogrammer som f.eks. EndNote og Reference Manager. Bruk lenken «Export results» over trefflisten.

Epistemonikos eksport
For å eksportere flere enn 100 referanser må du være innlogget

Hvis du velger «RIS with first 100 results» genereres en RIS-fil (.txt) som kan lagres og importeres i referansehåndteringsprogrammet med RIS-filter. Hvis du vil eksportere flere enn 100 referanser og/eller eksportere dem direkte til EndNote kan du velge «Larger RIS files».  Merk at du må være innlogget for å velge dette alternativet.

Velg et større tall enn det antall treff du ønsker å eksportere for å få med alle og klikk på «Generate RIS»

Etter at du har klikket på «Generate RIS» må du klikke på den røde knappen til venstre for «My Epistemonikos» øverst i skjermbildet, eller klikke på brukernavnet ditt og så på «Notifications». Når du kommer inn i «Notifications» klikker du på «Export RIS».

Epistemonikos notifications 1
Klikk på den røde knappen eller på brukernavnet ditt og så på «Notifications»
Epistemonikos Export RIS
Klikk på «Export RIS»

I neste bilde klikker du på «Link» under «RIS url» og referansene blir eksportert til det EndNote-biblioteket du har åpent (eller hadde åpent sist). Jeg har ikke hatt mulighet til å sjekke om og hvordan dette fungerer med andre referansehånderingsprogrammer som f.eks. Reference Manager.

Klikk på «Link» for å eksportere referansene til EndNote

Under utvikling
Som jeg har nevnt flere ganger i dette innlegget, er Epistemonikos en base under utvikling. Det innebærer blant annet at utviklerne ikke er ferdige med å «tømme» de basene de bruker for å finne systematiske oversikter. Det betyr at det kan være eldre systematiske oversikter fra f. eks. Cochrane Database of Systematic Reviews som ikke er kommet inn ennå. Det mangler også fortsatt veldig mye når det gjelder å vise sammenhengen mellom de ulike publikasjonene med «Related Evidence». Det er også en del feil i enkeltreferanser, jeg har bl. a. funnet referanser med feil årstall og opplevd at at etternavn og fornavn byttet plass i noen referanser ved eksport til EndNote. Det siste ser ut til å ha blitt fikset nå.

One stop shop?
Som nevnt over ønsker utviklerne å samle all relevant evidens i én base. En gruppe bibliotekarer i Helsedirektoratet og Kunnskapssenteret gjorde tidligere i år en liten studie for å finne ut om Epistemonikos kunne erstatte søk i The Cochrane Library. Vi gjorde 13 ulike søk i henholdsvis Epistemonikos og Cochrane. Vi tilpasset søkestrategiene for å utnytte søkefunksjonalitetene i de enkelte basene, men ellers brukte vi de samme begrepene. Da vi sammenlignet resultatene viste det seg at vi fant unike relevante treff i både Cochrane og i Epistemonikos. Vår foreløpige konklusjon er derfor at Epistemonikos ikke er en «one stop shop», men at den er «enda en kilde vi bør bruke». Resultatene fra undersøkelsen blir presentert på en poster på Cochrane Colloquium i Wien i oktober i år.

Innspill mottas med takk!
Innholdet i denne bloggposten er basert på mine og mine kollegers erfaringer med Epistemonikos så langt. Har du forslag til rettelser eller andre innspill, mottas de med stor takk! Legg gjerne igjen en kommentar til denne bloggposten, sett i gang en diskusjon på Medbibl eller send meg e-post.

Søk til mini-metodevurderinger og fagprosedyrer

Skal du gjøre søk til mini-metodevurderinger eller fagprosedyrer? Her får du råd!

Om mini-metodevurdering

Mini-metodevurdering er et beslutningsstøtteverktøy som benyttes i helseforetakene når det vurderes å innføre nye metoder (utstyr og prosedyrerelatert diagnostikk og behandling). En mini-metodevurdering består av et skjema i tre deler hvorav første del inneholder søk etter kunnskapsgrunnlag og helseøkonomiske evalueringer. Mer informasjon om mini-metodevurdering finnes på www.minimetodevurdering.no.

Søk til mini-metodevurderinger

Søket bør alltid gjøres av bibliotekar, eller i samarbeid med bibliotekar, etter en bestemt metode. Om ønskelig kan søkestrategiene sendes til Sari Ormstad i den nasjonale ressursgruppen for mini-metodevurdering for fagfellevurdering før søket gjennomføres. Mini-metodevurderingsskjemaet, inkludert søkedelene, revideres i løpet av 2015. Ta gjerne kontakt med Sari Ormstad hvis du vil vite mer om søk til mini-metodevurderinger.

Om fagprosedyrer

Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer er et samarbeidsprosjekt der heleseforetak deler på jobben med å lage kunnskapsbaserte fagprosedyrer. Prosedyrene utvikles etter en bestemt metode og ferdige prosedyrer deles på www.fagprosedyrer.no slik at andre helseforetak kan ta dem i bruk. Alle helseforetak som er medlemmer i nettverket har en representant i prosedyrenettverkets råd og i prosedyrenettverkets bibliotekargruppe.

Søk til fagprosedyrer

Søket skal gjøres av bibliotekar, eller i samarbeid med bibliotekar, etter en bestemt metode. Om ønskelig kan søkestrategiene sendes til Hilde Strømme for fagfellevurdering før søkene gjennomføres. Metoden for utvikling av prosedyrer, inkludert metoden for søk, blir revidert i løpet av 2015. Ta gjerne kontakt med Hilde Strømme hvis du vil vite mer om søk til fagprosedyrer.

Kurs

Ved behov kan vi tilby kurs i søk til mini-metodevurdering og fagprosedyrer etter at metodene er oppdatert.

Sari Ormstad, forskningsbibliotekar, Kunnskapssenteret
Sari Ormstad, forskningsbibliotekar, Kunnskapssenteret
Hilde Strømme, seniorrådgiver, Kunnskapssenteret
Hilde Strømme, seniorrådgiver og bibliotekar, Kunnskapssenteret

11th G-I-N Conference

Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer på 11th G-I-N Conference

Av Hilde Strømme, seniorrådgiver og bibliotekar
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret)

Guidelines International Network (G-I-N) er et globalt nettverk som jobber for å utvikle, dele og implementere gode kliniske retningslinjer. Takket være reisestipend fra SMH fikk jeg i august delta på G-I-N-konferansen som i år fant sted i Melbourne.

Til daglig jobber jeg blant annet med å legge til rette for utvikling og deling av kunnskapsbaserte fagprosedyrer gjennom Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer. Fagprosedyrene lages av klinikere i helseforetak (og noen kommuner) etter en metode basert på The Appraisal of Guidelines for Research and Evaluation (AGREE II). Prosedyrene deles på nettsiden www.fagprosedyrer.no slik at andre helseforetak kan ta dem i bruk. Alle prosedyrene følges av en metoderapport som viser hvordan utviklingen av prosedyren tilfredsstiller AGREE-kravene. Ett av disse kravene er «Systematiske metoder ble benyttet for å søke etter kunnskapsgrunnlaget», og for å underbygge dette legger man ved søkestrategiene som ble brukt.

Sammen med ansatte i Kunnskapssenteret sendte forfatterne av to sett med prosedyrer inn abstracts til G-I-N-konferansen. Begge ble akseptert, det ene som muntlig fremlegg og det andre som poster.

Prosedyrer for psykososial preoperativ forberedelse av barn og ungdom
Espen Helvig holdt en presentasjon om utviklingen av prosedyrene for psykososial preoperativ forberedelse av barn og ungdom som er laget av Oslo universitetssykehus med bidrag fra Høgskolen i Oslo og Akershus og delt i Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer. Første del av presentasjonen handlet om hvordan vi jobber i prosedyrenettverket og arbeidsfordelingen mellom klinikerne som lager prosedyrene og nettverkets sekretariat i Kunnskapssenteret. Når en gruppe klinikere fra et helseforetak eller en kommune bestemmer seg for å lage en kunnskapsbasert prosedyre, melder de det inn til sekretariatet som publiserer innmeldingen under «Påbegynte fagprosedyrer» på nettsiden www.fagprosedyrer.no. Klinikerne lager så prosedyrene etter en bestemt metode som blant annet innebærer systematiske litteratursøk utført av bibliotekar.  Prosedyrenettverkets sekretariat tilbyr opplæring og veiledning av prosedyremakere og bibliotekarer som gjør søk til prosedyrer. Når en prosedyre er ferdig, blir den kvalitetsvurdert i sekretariatet og publisert på www.fagprosedyrer.no. Prosedyremakerne har ansvar for å oppdatere prosedyrene innen tre år fra den datoen søket ble gjort.

Den andre delen av Espens presentasjon handlet om selve prosedyrene for psykososial preoperativ forberedelse av barn og ungdom. Prosedyrene følges blant annet av alderstilpassede bildepermer og to filmer for henholdsvis barn og ungdom. Filmene er tilgjengelige på norsk, engelsk, arabisk, urdu, somali og polsk. Engelskspråklig versjon av prosedyrene for helsepersonell kommer snart. Button

Tittelen på Espens innlegg var: «We will share». Prosedyrene, filmene og annet materiell ligger fritt tilgjengelig på www.fagprosedyrer.no slik at andre kan ta dem i bruk. Som en liten ekstra godbit, hadde Espen med buttons med QR-kode som viste til den engelske delen av prosedyrenettverkets nettsider hvor vi har lenker til bl.a. de engelskspråklige versjonene av filmene. Svært mange av deltakerne henvendte seg til oss etter innlegget og de påfølgende dagene for å få buttons.

Prosedyrer for å avdekke mishandling og omsorgssvikt 

Poster G-I-N

Nina Kynø fra Oslo universitetssykehus hadde posterpresentasjon og delte ut brosjyrer om kunnskapsbaserte prosedyrer for avdekking av omsorgssvikt, fysisk, psykisk og seksuell mishandling av barn. Prosedyrene er blant annet basert på FNs barnekonvensjon, og selv om de er skrevet for sykehuspersonale i Norge, kan de enkelt tilpasses bruk i primærhelsetjenesten både i Norge og andre land. Flere deltakere, blant annet fra Kamerun, India og Papua Ny Guinea viste stor interesse for prosedyrene og vi jobber med å få dem oversatt til engelsk så snart som mulig.

Kunnskapshåndtering – artikler på norsk

Det siste nummeret av Norsk epidemiologi (årgang 23, nummer 2) er et temanummer om kunnskapshåndtering. Atle Fretheim fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) er gjesteredaktør og alle artiklene er skrevet av ansatte på Kunnskapssenteret.

Bibliotekarene har bidratt mye, både med egne artikler om litteratursøk og informasjonskilder, og som medforfattere på andre artikler.

Ellers er det mange nyttige artikler om blant annet systematiske oversikter av ulike typer, gradering av kvalitet på dokumentasjon, metodevurderinger, helseøkonomiske vurderinger, implementeringsforskning m.m. Artiklene kan for eksempel brukes til egenstudier, i kurs og som litteraturtips på egne nettsider.

Det hele er fritt tilgjengelig på tidsskriftets nettside.