Reisestipend: ICML og EAHIL, 14-16 juni 2017

Av: Sara Clarke, Lovisenberg diakonale høgskole

Jeg var så heldig og fikk et stipend fra SMH til å delta på ICML/EAHIL 2017, i Dublin, Irland.  Jeg hadde også fått antatt et abstrakt for en Oral Presentation, så deltakelse var viktig!  Vi var en stor gjeng fra Norge som reiste til Dublin for konferansen. Det var veldig givende å kunne bli bedre kjent med norske kollegaer, i tillegg til å få faglig påfyll og innsikt fra internasjonale kollegaer.  Det var et intenst og innholdsrikt opphold, og jeg klarer ikke å få dekket alt jeg opplevde, så jeg skal oppsummere noen av mine ”highlights”. Se her for programmet: http://eahil2017.net/programme/

Keynote lecture: Michelle Kraft – Diversity through disruption

Michelle Kraft er Bibliotekdirektør på Cleveland Clinic Floyd D Loop Alumni Library, og blogger som the Krafty Librarian (http://www.kraftylibrarian.com/).  Hennes keynote var et underholdende og utfordrende blikk på hvordan disruptive teknologier skaper endring og innovasjon.   Hun begynte med å påpeke at lyspæret var en disruptiv teknologi som skapte store endringer for samfunnet.  Nå er det veksten av mobil internett som er i ferd med å endre måten vi gjør ting på.  Hun la vekt på viktigheten av å tenke nytt, og sa at ”we need to rethink the sacred cows of librarianship”!  Dette synes jeg er et ekstremt viktig poeng, det er mange som bruker unnskyldningen: ”men vi har alltid gjort det slik”; som kan hemme innovasjon og viktig tilpasningsdyktighet.

Workshop – Leading Up, Down and Around: the value of mentorships for Health Sciences Librarians.  Anne Seymour, USA

Denne workshop var ledet av en gruppe bibliotekarer fra USA som var veldig engasjert, og hadde hatt roller som bl.a. Past President of MLA og President of ALA.  Workshoppen var organisert som ”Fishbowl”.  Det var tre stoler plassert på midten, og en ring med stoler rundt.  Den som ønsket å snakke måtte ta en plass på midten, og da kunne en av de som var i diskusjon gå ut.  Det er tydelig at mentorship er godt etablert i USA, som førte til at diskusjonen ble noe ensidig til tider.  Deltakerne fra USA og Canada snakket seg imellom om utfordringene og fordelene med mentorship programmer, noe som eksisterer jo ikke i Norge for tiden.  Jeg ble veldig inspirert av diskusjonen, og tenkte at en slik mentor-ordning kunne være til nytte i Norge.  Det er også mulig å bli et medlem av MLA fra utlandet, og får en amerikansk mentor: http://www.mlanet.org/p/cm/ld/fid=45

Incorporating game-based learning into Medical Student Evidence-based Practice Education: Nicole Capdarest-Arest, Stanford University, USA

Jeg leder for tiden et prosjekt som har som hensikt å øke bruk av studentaktiv læring på høyskolen (https://www.ldh.no/om-ldh/prosjekt-kilde), så var veldig interessert i å høre om denne alternativ tilnærming til undervisning om KBP til medisinstudenter.  Forfatterne hadde gjort om sine undervisning om KBP til å bruke ”gaming”.  De brukte ulike tilnærminger, inkludert BINGO, og rollespill. Dette hadde økt engasjement og motivasjon blant studentene.

Flipped learning vs traditional teaching – feedback and evaluation of Information Skills training for University Hospital Nursing staff: Tuulevi Ovaska, Finland

I Finland hadde de også gjort om KBP undervisningen med mer studentaktive metoder, denne gangen med Flipped Learning (omvendt undervisning).  De hadde gått fra en tradisjonell forelesning samt ”hands-on training”, til å legge informasjonen ut på læringsplattformen i påvente av at studentene skulle komme forberedt til hands-on delen.  I evalueringen hadde studentene gitt utrykk for at de synes de hadde lært mer med en omvendt tilnærming og var mer fornøyd.

 

Reisestipend: EAHIL 2017

 Av: Karianne A. Aam, Universitetsbibliotekar på Høgskolebiblioteket Elverum

Den 14.-16. Juni deltok jeg for første gang på den internasjonale konferansen EAHIL (European Association for Health Information and Libraries). Konferansen ble holdt i Dublin og var den 12. i rekken. Årets tema var Diversity in Practice: Integrating, Inspiring & Innovative – min oversettelse: Mangfold i praksis: integrering, inspirasjon og innovasjon.

Som nyansatt i et helsefaglig høgskolebibliotek, ga konferansen meg mulighet til å bli kjent med et, for meg, nytt bibliotekfaglig felt. Jeg håpet på å øke egen kompetanse og å bli kjent med bibliotekarer utover egen region og eget land.

Konferansen inneholdt både hovedtalere og parallellsesjoner, hvor du kunne velge hva du ville høre på. Jeg deltok ikke på noen av arbeidsseminarene. Jeg trekker fram en av hovedtalerene, fra parallellsesjonene skriver jeg om hvordan helseinstitusjoner, folkebibliotek og helsefaglige bibliotek kan samarbeide og til slutt vil jeg si litt om hvordan jeg tenker at jeg kan bruke noe av det jeg hørte og lærte på konferansen videre.

The Krafty librarian

Hovedtaler på konferansens første dag, var Michelle Kraft. Hun er medisinfaglig bibliotekar ved Cleveland Clinic i Ohio og skriver også i bloggen sin Krafty Librarian: http://www.kraftylibrarian.com/. Tema for innlegget hennes var Diversity through disruption – Mangfold gjennom brudd (min oversettelse). Michelle Kraft er opptatt av hvordan bibliotekaren jobber i et faglig felleskap. Hun er også opptatt av hvordan arbeidslivet beveger seg. Hun tar utgangspunkt i at dagens arbeidsliv består av endring og at vi opplever brudd i arbeidsoppgaver og -metoder. Endring skjer gjennom brudd, sier Kraft. Brudd er verken bra eller dårlig, men ofte vil slike brudd bety at vi endrer vår måte å møte verden på. Et eksempel Kraft bruker, er bruken av mobil. Mobilen er et bilde på et slikt brudd, den gir oss tilgang på informasjon og kommunikasjon på en måte som gjør at bibliotekene må endre sin måte å formidle informasjon på, og vi må endre måten vi kommuniserer på, mener Kraft. Mobilen og dagens teknologi er en viktig og naturlig del av manges liv og hverdag og er også et bilde på hvordan vi etter brudd omfavner endringer.

Eahil3

Skjermdump fra årets tvitring fra konferansen

 Men brudd kan ofte oppleves som slitsomt og Kraft sier noe viktig når hun sier at det er lov å ha lyst til å gjemme seg og å frike ut, men så sier hun at vi må ta oss sammen og gjøre noe. For brudd er også en mulighet. Det er vårt ansvar å snu bruddet fra å være kun et brudd, til å bli en mulighet til endring.

Eahil4

Skjermdump fra tvitiring om brudd og endring

I innlegget sitt på EAHIL, viste Kraft til flere eksempler på utvikling og endring fra ulike bibliotek. Noen av eksemplene er kategorisert som endring innenfor faglige ressurser, noen innenfor studieplaner og undervisning, men jeg ønsker å trekke fram eksemplene hun viste til innenfor utvikling av bibliotekrommet. Kraft sier at rommet ikke er vårt, det er alles. Det finnes måter å ta i bruk bibliotekrommet på, som skaper et brudd, men også utvikling og endring. Skaperverksteder, kunnskapsklynger og samarbeidsplasser er eksempler på nye måter å bruke bibliotekrommet på. Eksemplene hun viser til er samlet under, med lenker til kontaktpersoner:

  • Makerspace
    • Kim Mears, Greenblatt Library, Augusta University
    • MJ Tooey, Health Sciences and Human Services Library, Univesrity of Maryland, Baltimore
  • Huddle space
    • Elaine Attrigde, Claude Moore Health Sciences Library, Charlottesville, VA
  • Collaboration space
    • Emily Patridge, Health Sciences Library, University of Washington, Seattle, WA

 

Kraft var også opptatt av å få fram hvor viktig det er at ikke alle forsøk lykkes. Det er lov å gjøre feil og det er faktisk ganske viktig å være feiltastisk i arbeidshverdagen.

 

Helsekompetanse, informasjonskompetanse og samarbeid mellom fag- og folkebibliotek

Det var flere av parallelsesjonene som hadde innledere som snakket om hvordan bibliotekarer kan jobbe sammen med helsefaglige ansatte, for å bedre helsekompetanse i befolkningen. En av de som snakket om dette, i forbindelse med et prosjekt utført av Folkehelseinstituttet, var Matt Oxman. Folkehelseinstituttet har hatt et studie hvor 120 skoler med over 10 000 barn i Uganda, deltok. Studiet evaluerte effektene av et program som hadde som mål å lære 10-12-åringer å kritisk vurdere påstander om helse og behandling. Helsekompetanse defineres som menneskers evne til å ta til seg, prosessere, forstå og evaluere relevant helseinformasjon (Nsangi et al., 2017). Prosjektet foretok også studiet ved den internasjonale skolen i Oslo. Å lære skolebarn om hvordan de kan vurdere påstander om sykdomsbehandling, kan være effektivt på flere måter, hevder forskerne. Barn skjønner hva kontrollerte undersøkelser og kritisk vurdering er. Ved å lære dette til barn i grunnskole, når man en stor del av befolkningen. Fordi man lærer dette til barna i skoletida, brukes den tida barna har til rådighet for læring. Når det skjer så tidlig i skolegangen, skapes også et fundament for kritisk tenking. Ferdigheter i kritisk tekning gjør barn bedre forberedt for høyere utdanning og dette har større effekt for befolkninger med lavt utdanningsnivå. Til sist hevder forskerne at ved å tilegne seg helsekompetanse, øker sjansen for at disse barna kan delta i utforming av samfunnsmessige helsepolitikk, samtidig som de vil være i stand til å ta gode avgjørelser når det gjelder egen personlig helse (Nsangi et al., 2017). For å illustrere et praktisk eksempel på hvordan barna tok til seg kunnskap om kritisk vurdering, fortalte Matt Oxman om et av barna som var med moren sin på butikken. Moren ville kjøpe en tannkrem som var ny på markedet fordi den var «ny og bedre». Datteren leste innholdsfortegnelsen og konkluderte med at de kunne kjøpe den de pleide fordi innholdet var identisk. Erfaringer fra studiet, viser at barn og voksne som får innføring i kritisk tenking og vurdering, tar kunnskapsbaserte personlige helsevalg.

Utfordringer å ta med seg

Vi kan i større grad bruke brudd for å utvikle bruken av bibliotekrommet i fagbibliotek. Vi har noen gode eksempler i Norge, blant annet realfagsbiblioteket, men det ligger ubrukte muligheter til arrangementer og aktiviteter i mange bibliotek.

Helsekompetanse i befolkningen styres i Norge av folkehelseloven. Helsekompetanse betyr informasjonskompetanse, og evne til kritisk vurdering har noe å si for den delen av befolkningen som ikke har kommet i høyere utdanning ennå. Samarbeid mellom folkebibliotek, medisinske og helsefaglige bibliotek og helsevesen, vil kunne gi en plattform for økt helsekompetanse i befolkningen.

Litteratur

Nsangi, A., Semakula, D., Oxman, A. D., Austvoll-Dahlgren, A., Oxman, M., Rosenbaum, S., . . . Sewankambo, N. K. (2017). Effects of the Informed Health Choices primary school intervention on the ability of children in Uganda to assess the reliability of claims about treatment effects: a cluster-randomised controlled trial. The Lancet. Hentet fra doi:https://doi.org/10.1016/S0140-6736(17)31226-6

Reisestipend: The International Coalition of Library Consortia (ICOLC)

Av Kjell Tjensvoll, Helsebiblioteket

Forum for diskusjoner om innkjøpssamarbeid og innkjøp i stor skala

SMH valgte å støtte min reise til Jacksonville, Florida for å delta på konferanse med The International Coalition of Library Consortia (ICOLC) i april. ICOLC er en arena der bibliotek-konsortier fra hele verden møtes og deler erfaringer og diskuterer saker av felles interesse.
For Helsebiblioteket er ICOLC-deltakelse viktig fordi erfaringsutvekslingen med andre konsortier bidrar til å styrke oss i de nasjonale forhandlingene. Vi setter derfor stor pris på støtten fra SMH.
Store norske leksikon definerer konsortium (https://snl.no/konsortium) på denne måten:
«Konsortium, sammenslutning, ofte midlertidig, med økonomisk formål, som å gjennomføre en bestemt forretningstransaksjon eller oppnå bedre betingelser fra en leverandør.»
I det daglige er ICOLC tilgjengelig som en lukket epostliste, der man kan sende spørsmål, kunngjøringer eller andre henvendelser til kolleger over hele verden. I tillegg møtes ICOLC normalt to ganger i året. På våren arrangeres møtet i Nord-Amerika og på høsten i Europa. Forslag om å arrangere et årlig møte også i Asia blir mer og mer aktuelt etter som deltakelsen derfra har økt de siste årene.
Møtene i ICOLC er uformelle og har i utgangspunktet bare én regel. Når møtet åpnes blir alle deltakere oppfordret til å la være å Twitre, blogge eller publisere informasjon fra møtene. Grunnen til dette er ganske enkelt at man ønsker å ha frihet til å dele erfaringer åpent uten å risikere å lese om det i sosiale medier eller andre steder etterpå. Et eksempel kan være at vi deler erfaringer fra forhandlingsprosesser med forlagene. Slike forhandlinger er i utgangspunktet konfidensielle og det ville vært umulig å dele slike erfaringer i et helt åpent forum. Typisk kan et tema for diskusjon være at et forlag har presentert en ny forretningsmodell. Da kan vi ha en diskusjon rundt hva man synes om den nye modellen og eventuelt erfaringer fra forhandlinger basert på den nye modellen.

Program

Programmet inneholder som regel en del faste poster:
– The Battlefield
Battlefield er en henvisning til den pågående «kampen» (forhandlingene) mellom bibliotekene og forlagene. Hvert år gjennomføres det en spørreundersøkelse som henter inn data om forhold fra hvert enkelt konsortium. Resultatet presenteres for forsamlingen og følges av en diskusjon som ofte handler om forhandlinger med de enkelte forlagene.
– Vendor Grille
Grilling av forlag og forhandlere er en lang tradisjon i ICOLC. Vanligvis inviteres et forlag eller forhandler som mange har problemer med. De får 30 til 40 minutter og en klar bestilling om å snakke om nettopp det som oppfattes som vanskelig. Etterpå er det satt av 20 til 30 minutter til spørsmål og svar. Dersom de har gjort en god jobb under sin presentasjon, blir det som regel «lavere temperatur» i spørsmålsrunden.
– General Business Meeting
Denne seksjonen er alltid siste post på programmet og inneholder blant annet informasjon om hvor neste konferanse skal være. I noen tilfeller kan det komme opp saker hvor man for eksempel ønsker å lage arbeidsgrupper for bestemte tema. Et eksempel er en arbeidsgruppe som jobber med å foreslå løsninger for bruksstatistikk for konsortier. Et annet eksempel er en arbeidsgruppe som ble etablert for å sende et åpent brev til forlagene om prisøkninger under finanskrisen i 2008.
Årets program var innholdsrikt med sesjoner som dekket en rekke temaer i tillegg til de faste postene:
– Consortial Experience with Open Educational Resources
– Open Access and Open Data
– Consortia Management
– New Products and Services Showcase
– Return on Investment (ROI) for Consortia and Libraries
– Consortial Tools
Noen av de mest interessante diskusjonene for meg var om Open Access, Consortia Management og i seksjonen om Consortial Tools. Det er mange Amerikanere som ser med begeistring på utviklingen innen Open Access i Europa, men det er også flere skeptikere i USA. For meg virker det som om spesielt private universiteter er skeptiske til å «gi fra seg hemmelighetene sine gratis».
Et interessant tema under Consortial Tools var en oppdatering om COUNTER Release 5 (http://www.projectcounter.org). COUNTER er en standard for bruksstatistikk – først og fremst for tidsskrifter. ICOLC er naturlig nok interessert i å få bedre støtte for konsortium-rapporter i COUNTER. Det vil si rapporter der konsortiet kan få oversikt over total bruk av ressurser som kjøpes inn gjennom sine avtaler.

Andre aktiviteter

Som mange av dere også vet har jeg ikke bakgrunn fra bibliotek eller publisering før jeg begynte i Helsebiblioteket. ICOLC er, og har uten tvil vært det beste stedet for meg å lære om faget. Det er også en samling av mennesker med svært nyttig informasjon om situasjonen i markedet vi handler i til enhver tid.
Derfor er aktivitetene i pauser og ellers utenfor programmet minst like viktige for meg som selve konferansen. De jeg møter er blant verdens fremste når det gjelder kunnskap om både det jeg gjør og om forlag og forhandlere generelt. Ofte har jeg hørt nytt om ting som oppkjøp, sammenslåinger, nye forretningsmodeller, ny ledelse og annen viktig informasjon om våre leverandører i samtaler med ICOLC-kolleger. Dette er informasjon som i flere sammenhenger har vært viktig bakgrunnsinformasjon for våre aktiviteter i markedet.
Den neste ICOLC-konferansen skal være i Praha i oktober. Open Access blir et stort tema også her. Nye konsortier vokser frem i Øst- og Sentral-Europa, og de vil presentere noe av det de ser som sine hovedutfordringer. Jeg kan ikke tenke meg et bedre forum for dem å be om innspill til hvordan de best kan organisere seg og om hvordan de bør forholde seg til forlag og forhandlere i et veldig tøft marked.
Stor takk igjen til SMH for støtten til denne turen! Ta gjerne direkte kontakt med meg dersom du har spørsmål om ICOLC.
Hilsen Kjell

Reisestipend: Internet Librarian 2016

Av Åse Marit Hammersbøen, Medisinsk bibliotek A-hus.

‘Internet Librarian International (ILI) arrangeres i London hver høst, og dette var 18. gang.

Stuart Hamilton fra IFLA åpnet konferansen med å snakke om hvordan bibliotek kan bidra til bærekraftig utvikling. Med utgangspunkt i FNs bærekraftsmål  er det lett å se at bibliotek kan bidra i arbeidet med å nå flere av disse. Tilgang til informasjon er grunnleggende og vi må finne bærekraftige og langsiktige løsninger for tilgang og på de økonomiske utfordringene rundt akademisk publisering. Som utfordringer trakk Hamilton fram store prisøkninger, inflasjon og konsolidering av utgivere. Det er i dag fem store aktører – med høy fortjeneste – som utgir mer enn halvparten av alle vitenskapelige artikler. Og oppkjøpene fortsetter. F.eks. kjøpte Elsevier i 2013 Mendeley og i 2016 Social Science Research Network (SSRN) [og i februar 2017 Plum Analytics], og på den måten nærmer de seg forskeren uten å gå via forskeren.

På konferansens andre dag, fulgte Jan Holmquist fra Guldborgsund-bibliotekerne opp med viktigheten av bibliotek, og at smarte bibliotek gjør lokalsamfunn smartere. Bibliotek er strategisk viktige for det moderne kunnskapssamfunnet. Space for reflection, sparks for learning.
Holmquist viste til Hans Rosling: “You can’t trust the news outlets, if you want to understand the world” og påpekte at det er viktigere enn noen gang å ha bibliotek hvor alle har tilgang til å søke og finne fakta og informasjon, som så kan omsettes til kunnskap. I tillegg er det viktig å se helhet og mangfold, og huske at mange nettsteder og tjenester gir deg det innholdet de tror du vil ha basert på din profil eller tidligere bruk (filterboblen) eller dine meninger (bekreftelsesbias).
Holmquists keynote

For å unngå filterboblen kan du bruke søkemotorer som ikke lagrer brukerinformasjon og tidligere søk, f.eks. amerikanske DuckDuckGo  og britiske Oscobo .

Marydee Ojala snakket om nye måter å søke på: grafiske søk, semantiske søk, internet of things. Før gjorde søkemotorene som vi ba om og ga oss lenker, nå vil søkemotorene gi svar, ikke bare lenker. Når vi gjør søk i f.eks. Google, Bing eller russiske Yandex , får vi et “svar” på toppen, og deretter kommer lenkene. Yandex ble for øvrig trukket fram som et godt alternativ til Google.

Wolfram Alpha er et annet godt eksempel på en “answer engine” som forsøker å gi deg økt kunnskap og direkte svar når det gjelder matematikk, tall, statistikk, vær mm. Den kan også formatere svarene. Hvis du i utgangspunktet f.eks. er interessert i helsekostnader i Norge, kan du utvide resultatet til å gjelde land du vil sammenligne med.

Eller kanskje du vil teste Goofram, som viser resultater fra Google og Wolfram Alpha side om side. Gjelder det tall, kan du velge blant 267 kalkulatorer på Omni calculator.

Metasøk: Mednar søker i 44 medisinske og helsefaglige kilder ved hjelp av deep web technology. Inkluderer bl.a. søk i CDC, ClinicalTrials.gov, Cochrane Library, flere National Institutes, PubMed, PubMed Central og WHO.
All the Internet søker i inntil 13 søkemotorer samtidig, bl.a. Bing, Google, DuckDuckGo og Yahoo, men søket inkluderer også butikkjedene Amazon, Target og Walmart!

Phil Bradley sesjon med tips om app’er og verktøy var nyttig og så populær at mange bare fikk ståplasser. Han tipset bl.a. om følgende foto- og film-app’er:
PowToon for å lage animerte filmer
Animato for å lage filmer
Pablo  for “quoteable images”
LibreStock søker i 47 bildedatabaser, alt er gratis og kan gjenbrukes (Creative Commons CC-Zero)
Deepart gjør bildene dine om til kunstverk

I tillegg minnet Arthur Weiss om bildesøk i Google Chrome: høyreklikk på bildet og velg “Søk etter bilder i Google” for å søke etter bildet og lignende bilder. Hvis det f.eks. er bilde av et kunstverk, får du informasjon om kunstverket/kunstneren.

Andre tjenester jeg har planer om å test er kuratortjenesten paper.li , som henter innhold fra ulike kilder du selv definerer, inkl. innhold fra Facebook og Twitter. Padlet er en elektronisk post-it-tavle, velegnet for samarbeid. For infografikk kan Easel.ly , Creately  eller Piktochart være aktuelle.

newsearchlogos

 

 

 

 

 

 

Logo-bilde laget av Phil Bradley / hentet herfra

Stor takk til SMH for reisestipend!

Winner of the SMH/AHILA grant 2016

Mr. Charles W. Marwa from Tanzania won the SMH grant 2016 of 10.000 NOK. The grant was announced in cooperation with the Association for Health Information and Libraries in Africa (AHILA). Mr. Marwa used the grant to attend the  AHILA Biennial Congress in Uganda in October. Among other things, he shared findings from his PhD thesis «Knowledge, Attitude and Perceptions towards Health Information Services in Public libraries of Tanzania». Read more in Charles Marwa’s interesting report and see his Pictures from the Congress.

 

Konferanser og seminarer 2017

Året nærmer seg sakte men sikkert slutt og neste års konferansedatoer begynner å komme på plass. SMH hatt tradisjon for å legge ut en oversikt over relevante kurs og konferanser på bloggen noe som gjør det enklere å se året under ett. Dersom du ønsker å søke reisestipend fra SMH, så kommer det informasjon om det på SMH.no og Medbibl på nyåret.

Kjenner du til flere konferanser, kurs og seminarer i 2017 som bør på listen, legg gjerne igjen en kommentar under, så oppdateres denne listen etterhvert.

BIBSYS-konferansen
14. – 15. mars 2017. Trondheim.
Konferansenettside.

LILAC
10.-12. april. Swansea University, UK
Konferansenettside.

Medicinska bibliotekskonferensen
24.-25. april . Skepparholmen, Nacka utenfor Stockholm.
Konferansenettside

MLA – Medical Library Association
117th Annual Meeting and Exhibition
26.-31. mai, Seattle, USA.
Konferansenettside.

Forskning ved fjæra
Ukekurs i kunnskapsbasert praksis og helsetjeneste
29. mai – 2. juni 2017. Holmsbu.
Info og påmelding

KORG-dagene
1.-2. juni 2017. Høgskolen i Oslo og Akershus.

Virak
Konferansen for universitets- og høgskolebibliotek.
12.-13. juni. Oslo.
Konferansenettside.

ICML + EAHIL 2017
International Congress of Medical Librarianship (ICML)
+
European Association for Health Information and Libraries (EAHIL)
12. – 16. juni 2017. Dublin, Irland
Konferansenettside

NMC Summer Conference
The Global Ed Tech Forum for higher education, museums, libraries and schools
13.-15. juni 2017. Boston, Massachusetts.
Konferansenettside.

HTAi-konferansen
17.-21. juni, Roma.
Konferansenettside.

EBLIP9
Evidence Based Library and Information Practice Conference.
18. – 21. juni, 2017.Philadelphia, USA.
Konferansenettside.

IFLA World Library and Information Congress
83rd IFLA General Conference and Assembly
19–25 August 2017, Wrocław, Polen.
Konferansenettside.

European Conference on Information Literacy (ECIL)
18.-21. september 2017, Saint Malo, Frankrike.
Konferansenettside.

9th International Clinical Librarian Conference
21.-22. september 2017. Leicester UK.
Konferansenettside.

4:am The Altmetrics Conference
26. -29. september Toronto, Canada
Det er fjerde år denne konferansen arrangeres, og første gang at den er på andre siden av «dammen».
Konferansenettside.
NWB2017
22. Nordic workshop on Bibliometrics and Research Policy.
9. og 10. november i Helsinki, Finland.

Munin Conference on Scholarly Publishing
22. – 23. november i Tromsø.
Konferansenettside.

Medicinska fortbildningsdagarna
23. -24. november, Biomedicinska biblioteket i Göteborg.

Systematiske oversikter og bibliotekarer

Av Hilde Strømme. Seniorrådgiver og bibliotekar ved Folkehelseinstituttet.

På den første av SMH-dagene 2016 var det to presentasjoner som særlig dreide seg om systematiske oversikter. Det ene var en posterpresentasjon av Marte Ødegaard og Therese Skagen fra Medisinsk bibliotek ved universitetet i Oslo: «Intervjuguide for litteratursøk til systematiske oversikter». Den andre var Hans Lunds foredrag «Systematiske Reviews – deres betydning og informationsspecialistens rolle heri». Hans Lund er fysioterapeut, lektor ved Syddansk Universitet og professor ved Senter for kunnskapsbasert praksis ved Høgskolen i Bergen.

Interessekonflikter

Hans Lund startet med å oppgi sine mulige interessekonflikter som blant annet var at han har skrevet bøker om kunnskapsbasert praksis (KBP) og er leder av the Evidence Based Research Network (1). Jeg følger opp med mine mulige interessekonflikter: Jeg er bibliotekar med mastergrad i kunnskapsbasert praksis, jeg både gjør søk til og har vært prosjektleder for systematiske oversikter, Hans Lund er en av mine favorittforelesere og jeg er såpass mye av en KBP-nerd at jeg har kalt hunden min Pico.

Systematiske oversikter i praksis og forskning

Systematiske oversikter er sentrale for både praksis og forskning. Klinisk praksis bør være informert av den beste forskningen og forskning bør bygge videre på tidligere forskning. Mye unødvendig forskning forekommer fordi man i stor grad unnlater å ta hensyn til tidligere forskning (2;3).

Bibliotekarens kompetanse

Bibliotekarenes kompetanse i systematiske søk er avgjørende for å lage systematiske oversikter. Bibliotekaren kan være involvert i flere deler av prosessen med å lage systematiske oversikter, blant annet formulering av spørsmål og inklusjonskriterier og selvsagt å velge kilder, utforme søkestrategier og gjennomføre søk. Videre kan bibliotekarene bidra til utvelgelse av mulig relevante treff basert på titler og abstracts og i neste trinn basert på fulltekst. Bibliotekarenes innsats vil i mange tilfeller, basert på Vancouver-reglene (4), kvalifisere til medforfatterskap. Lund trakk frem 12 forskningsområder han mener er sentrale for informasjonsspesialister:

  1. Problemer i søkeprosessen. Det vil si å avdekke hvilke problemer forskere og studenter møter i forbindelse med litteratursøk i forskningsprosjekter, herunder utarbeidelse av systematiske oversikter. Eksempler på problemer kan være det å finne relevante søkeord, utforming av søkestrategi, referansehåndtering og ankaffelse av fulltekst.
  2. Hvilke kilder man skal bruke når man søker. Her pekte han på at Cochrane Collaboration anbefaler å minimum søke i MEDLINE, Embase og CENTRAL. Men hvilke kilder bør man søke i tillegg for å få best mulig fullstendighet?
  3. Hvordan gjøre et best mulig søk i de valgte databasene? Hvilke søketeknikker gir den beste presisjon og fullstendighet i de enkelte basene?
  4. Hjelpemidler i forbindelse med håndtering av referanser. SR Toolbox, DistillerSR, Rayyan, Covidence, EndNote
  5. Automatisering av prosesser i litteratursøk. Hvilke muligheter finnes for automatisering av søkeprosessen, som f.eks. deduplisering.
  6. Samarbeid mellom forskere og bibliotekarer. Hvordan sikre best mulig samarbeid mellom forskere og bibliotekarer når forskerne skal gjøre/få gjort litteratursøk? Hvilke roller bør forskere og bibliotekarer ha i forbindelse med søk?
  7. Dokumentasjon av søket. Hvilke opplysninger om søk skal med i en systematisk oversikt? Bør man ha standarder for dette?
  8. Kvalitetssikring av søket. Hvordan skal søket kvalitetssikres? Ved å dokumentere søkestrategier, ved å involvere en informasjonsspesialist eller ved å evaluere om alle kjente nøkkelartikler er identifisert?
  9. Hva er den raskeste måten for å skaffe fulltekst? Hvilke muligheter finnes på internett fremfor å bestille fra biblioteket? Er det f.eks. raskere å be forfatterne om fulltekst via ResearchGate?
  10. Hvordan siterer forskere tidligere studier? Hvordan siterer forskere andre studier for å argumentere for forskningssprøsmålet sitt eller å sette resultatene sine i kontekst? Er anvendelsen av tidligere studier systematisk? Refereres det hyppigere til studier som understøtter resultatet i egen studie?
  11. Hvilken ny kompetanse kreves av informasjonsspesialister som følge av en kunnskapsbasert tilnærming i forskning? Vil krav om at forskere skal bruke/lage systematiske oversikter før ny forskning igangsettes og i forbindelse med tolkning av egne resultater medføre nye og andre oppgaver og kreve ny kompetanse for informasjonsspesialister?
  12. Hvordan skal man best undervise studenter (master og phd) og seniorforskere i litteratursøk? Hvordan formidles kunnskap om litteratursøk slik at søkekompetansen deres økes?  Hva er det viktigste for å forstå om databaser og informasjonssøking for å gjennomføre et godt søk? Skal informasjonsspesialistene overta søkene, eller er det bedre at forskerne gjør det i samarbeid med informasjonsspesialistene?

Mye av det Hans Lund trakk frem er flere av oss allerede godt i gang med, et godt eksempel på det er intervjuguiden som beskrives under. Jeg vil også anbefale et et innlegg på EQUATOR Blog om bibliotekarers rolle i å øke verdien og redusere sløsingen i medisinsk forskning (5) som ble skrevet i kjølvannet av Lancets  artikkelserie om sløsing med forskningsressurser i 2014 .

Da det ble åpnet for kommentarer og spørsmål, ble det pekt på at noen ser på bibliotekaren som en slags sekretær og vil ha seg frabedt at man kommenterer forskningsmetodene deres. Til dette svarte Lund at hvis man vil ha inflytelse må man ta ansvar. Han eksemplifiserte med egen profesjon, fysioterapi. Ettersom flere og flere fysioterapeuter har tatt mastergrad og doktorgrad og forsker mer, har anseelsen økt. Det samme kan gjelde for bibliotekarprofesjonen. I tillegg må man promotere bibliotek og bibliotekarer på en annen måte, ikke bare som en serviceinstitusjon, men også som en kompetanse som er nødvendig i forskningen. Han mente også at klinikere og forskere som har anerkjent behovet for kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert forskning har et ansvar for å promotere bibliotekarene.

Intervjuguide for søk til systematiske oversikter

På Medisinsk bibliotek ved Universitetet i Oslo har de opplevd en økt etterspørsel etter hjelp til litteratursøk til systematiske oversikter. De har utviklet en intervjuguide for blant annet å avdekke brukernes metodekunnskap, avklare oppfatning og forventninger til litteratursøket, styrke kunnskapen om arbeidsbelastning og tidsbruk hos bibliotekaren og å øke sjangerbevissthet om systematiske oversikter, særlig når det gjelder krav til metode.

Guiden består av 15 deler fra forarbeid til oppdatering. Den dekker aspekter som hva som finnes fra før, om det foreligger en protokoll og om den er registrert i PROSPERO, problemstilling med inklusjons- og eksklusjonskriterier, om prosjektgruppen har tidligere erfaringer med systematiske oversikter og hvordan de planlegger å jobbe. Videre er det spørsmål om bibliotekarens rolle, om hun skal veilede eller utføre søket, om hun skal skrive metodedelen som omhandler søk, om litteratursøket skal publiseres og om bibliotekaren skal være medforfatter eller nevnes i takksigelser. Etterfølgende punkter handler om kvalitetsvurdering av studier, hvordan dette er tenkt gjennomført, om tidsbruk, hvor mye tid er satt av til hele arbeidet, til litteratursøket og om man vil gå gjennom hele søkeresultatet uansett størrelse. Det er også spørsmål om hvilke standarder de vil følge i arbeidet generelt og for litteratursøk og rapportering spesielt. Spørsmål om søkekilder og metoder omfatter referansedatabaser, upublisert litteratur, grå litteratur, håndsøk og siteringssøk. Videre er det spørsmål om rammeverk som f.eks. PICO, SPICE og SPIDER, søkeord og begreper, relevante studiedesign og eventuelle språklige avgrensninger. Til slutt er det sprøsmål om hvorvidt referansene skal inn i programmer for referansehåndtering eller screening og om planer for oppdatering av søk og oversikten.

intervjuguide

Referanser

  1. The Evidence Based Research Network [lest 30.09.2016]. Tilgjengelig fra: http://ebrnetwork.org/
  2. Jamtvedt G, Lund H, Nortvedt MW. Kunnskapsbasert forskning? Tidsskr Nor Laegeforen 2014;134(1):10-1.
  3. Lund H, Juhl C, Christensen R. Systematic reviews and research waste. Lancet 2016;387(10014):123-4.
  4. PhD on track. Co-authorship [lest 29.09.2016]. Tilgjengelig fra: http://www.phdontrack.net/share-and-publish/co-authorship/
  5. Kirtley S. Can librarians contribute to increasing value and reducing waste in medical research? [oppdatert 28.02.2014; lest 30.09.2016]. Tilgjengelig fra: http://www.equator-network.org/2014/02/28/can-librarians-contribute-to-increasing-value-and-reducing-waste-in-medical-research/

Reisestipend: HTAi Annual Meeting, Tokyo 10.-14. mai

Av Ingvild Kirkehei. Forskningsbibliotekar ved Folkehelseinstituttet.

Ved hjelp av SMHs reisestipend, fikk jeg i mai 2016 muligheten til å delta på HTAi Annual Meeting i Tokyo. HTAi (Health Technology Assessment international) er en internasjonal organisasjon for produsenter og brukere av medisinske metodevurderinger. En metodevurdering oppsummerer tilgjengelig forskning og annen relevant dokumentasjon om effekt og sikkerhet av medisinske metoder, for eksempel utstyr eller legemidler. Metodevurderinger bygger på samme fremgangsmåte som systematiske oversikter, men inneholder gjerne også analyser av etikk og helseøkonomi.

Jeg jobber med litteratursøk i Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet. Kunnskapssenteret produserer systematiske oversikter og metodevurderinger og er tilsluttet HTAi.

HTAi Annual Meeting er en årlig konferanse hvor omkring 1000 deltagere møtes for å diskutere og dele metoder og erfaringer. Konferansen arrangeres i en ny by hvert år. Oslo var vertskap i 2015 og i år ble konferansen avholdt i Tokyo. Temaet for årets konferanse var «Informing Health Care Decisions with Values and Evidence». Konferansen foregikk på Keio Plaza Hotel, midt i den travle bydelen Shinjuku.
tokyo1 tokyo2 tokyo3

Søkeworkshop
En fast post på programmet er en heldags workshop om systematiske litteratursøk, «Introduction to Information Retrieval for Health Technology Assessment». Workshopen ledes av HTAis interessegruppe for informasjonsgjenfinning, Information Retrieval Group (IRG). I forkant av årets workshop ble jeg spurt om å bidra med en presentasjon om oppbygging av søkestrategier. Det var spennende å formidle kunnskap om søk i et land som er så forskjellig fra Norge, og hvor metodevurderinger er et relativt nytt produkt.

De andre bidragsyterne på workshopen var Jaana Isojärvi (National Institute for Health and Welfare i Finland), Dagmara Chojecki (Institute of Health Economics og University of Alberta i Canada), Ingrid Harboe (Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet) og Miwako Segawa (National Center for Child Health and Development, Tokyo). Det var 19 påmeldte deltagere. Vanligvis er de fleste deltagerne bibliotekarer eller andre informasjonsspesialister, men denne gangen var det kun to med slik bakgrunn. De andre var forskere fra universiteter, sykehus og legemiddelbransjen. Flertallet var fra Japan, og de øvrige fra Australia, Malaysia og Norge.

Programmet i workshopen var tettpakket, og omfattet alle faser i et systematisk litteratursøk: valg av databaser, oppbygging av søkestrategier, valg av søkeord og søkefiltre, bruk av referansehåndteringssystemer, dokumentasjon og oppdatering av søk. Hvert tema ble presentert ved hjelp av teori og eksempler, med tid til diskusjon og spørsmål underveis.

Jaana Isojärvi presenterte nettressursen Sure Info – Summarized Research in Information Retrieval for HTA. Sure Info formidler forskningsresultater om metodikken for systematiske litteratursøk. Innholdet produseres av en prosjektgruppe med informasjonsspesialister og bibliotekarer fra Europa og Canada.

Det er vanlig å invitere en lokal informasjonsspesialist til å fortelle hvordan de jobber i vertslandet. Japanske Miwako Segawa presenterte kilder for japansk medisinsk forskningslitteratur og fortalte at 80 % av japansk forskning publiseres i tidsskrifter som indekseres i MEDLINE eller EMBASE. For å finne all publisert japansk forskning, bør man også søke i japanske databaser, f.eks. Ichushi-web som produseres av Japan Medical Abstracts Society. Databasen krever abonnement, og finnes kun på japansk.

For meg var det en svært lærerik dag og workshopen fikk gode evalueringer. Noen savnet praktiske søkeøvelser, så det er noe IRG vil vurdere å integrere til neste år. I workshoper som denne er vi opptatt av å engasjere deltagerne til å delta aktivt i diskusjoner og stille spørsmål. Det fikk vi nok ikke helt til denne gangen, blant annet på grunn av kulturelle og språklige barrierer. Men det var god stemning og vi hadde noen interessante plenumssamtaler hvor det viste seg at vi har mange felles utfordringer og mye å lære av hverandre. Da dagen var over, utbrøt en av forskerne «Now I realize that I need an information specialist».

«Waste in science»
Resten av uken brukte jeg til å orientere meg i et tettpakket konferanseprogram med mange gode forelesninger. Det som gjorde størst inntrykk var temaet «Waste in Science», med presentasjoner av Trish Groves (redaktør for BMJ), Paul Glasziou (Bond University) og Lex Bouter (University medical Center, Amsterdam). «Waste» ble brukt som en felles betegnelse for flere problemer innen forskningen. En stor del av forskningen som utføres blir aldri publisert, mange forskningsresultater blir ikke rapportert og flere gjennomførte studier kan betegnes som overflødige. Lex Bouter omtalte det som «sloppy science». For mange er dette gammelt nytt, men foreleserne minnet om at problemene vedvarer og presenterte ulike løsninger. Trish Groves budskap var «Don’t publish lots of research. Do some and publish all». Det er behov for større åpenhet og bedre rapportering av forskningsresultater. Flere tiltak er satt i gang bl.a. nettkurset Research to Publication og nettverket EQUATOR (Enhancing the QUAlity and Transparency Of health Research). Temaet engasjerte mange og endte med en god paneldebatt.

Text mining
En annen interessant presentasjon handlet om tekstanalyse eller «text mining». Jennifer Lege-Matsura presenterte rapporten «EPC Methods: An Exploration of the Use of Text Mining Software in Systematic Reviews». Rapporten konkluderer med at det finnes mange ulike tekstanalysemetoder for å støtte produksjonen av systematiske oversikter, men kvaliteten og nytteverdien av dem er fortsatt usikker.

Presentasjonene fra konferansen er ikke publisert på nettet, men alle abstracts er samlet i HTAi 2016 Annual Meeting Abstract book.

Turist i Tokyo
Mellom de faglige programpostene fikk vi tid til å oppleve fantastiske Tokyo. Det var vennlige mennesker overalt, Hello Kitty, karaoke, morsomme temabarer og små og store restauranter med nydelig mat. Vi trålet hektiske gater og metrostasjoner og fant roen i trange smug, stille templer og zen-hager.

HTAi 2017
Neste års HTAi-konferanse arrangeres i Roma 17.-21. juni, forhåpentlig med enda en workshop om litteratursøk.

Winner of the SMH/AHILA grant 2016

Mr. Charles W. Marwa from Tanzania is the winner of the SMH grant 2016 of 10.000 NOK. The grant will support Mr Marwa’s participation at this year’s Association for Health Information and Libraries in Africa (AHILA) Congress in Uganda, October 2016. The theme of this year’s congress is “Access to and Utilization of Health Information in Africa: New challenges, New Solutions!”.

Mr Marwa will present his undergoing PhD research work titled “Knowledge, Perception and attitude of Health Information services in Selected Public Libraries of Tanzania”. Mr. Marwa is teaching information literacy and involved in the establishment of the Masters Programme in Information Science and Technology Management at Muhimbili University of Health and Allied Sciences (MUHAS) in Dar es Salaam, Tanzania. SMH is looking forward to reading his report after the congress.

 

Konferanser og seminarer 2016

2016 står  for døren og mange er kanskje allerede i gang med å planlegge året. SMH hatt tradisjon for å legge ut en oversikt over relevante kurs og konferanser på bloggen og gjøre det enklere å se året under ett.

Dersom du ønsker å søke reisestipend fra SMH, så kommer det informasjon om det på SMH.no og Medbibl på nyåret.

Om du kjenner til flere kurs og konferanser i 2016 legg gjerne igjen en kommentar under, så oppdaterer vi listen etterhvert.

Det 75. norske bibliotekmøte
9.-11. mars i Tromsø
Konferansenettside

BIBSYS-konferansen
15.-16. mars i Trondheim
Konferansenettside

LILAC
21.-23. mars, Dublin, Irland.
Konferansenettside

Nettverkskonferanse i kunnskapsbasert praksis
5. – 6. april i Bergen.
Konferansenettside

Medicinska bibliotekskonferensen
21.-22. april, Stockholm, Sverige.
Konferansenettside

MLA + ICLC
13.-18. mai, Toronto, Canada.
Joint meeting of the Medical Library Association (MLA), the Canadian Health Libraries Association (CHLA), and the International Clinical Librarian Conference (ICLC).
Konferansenettside

KORG-dagene
Kunnskapsorganisasjonsdagene
30. og 31. mai, HiOA, Osl.

”Forskning ved fjæra” – Workshop i kunnskapsbasert praksis og helsetjeneste
23.-27. mai 2016, Holmsbu.
Nettside

Creating knowledge
2-3 Juni, 2016. Reykjavik, Island.
Konferansenettside

EAHIL
6.-11. juni, Sevilla, Spania.
Konferansenettside
Twitter

Evidence Live
22.-24. juni, Oxford, Storbritannia.
Konferansenettside

LIBER Annual Conference 2016
(LIBER = Association of European Research Libraries)
29. juni – 1. juli, Helsinki.
http://liber2016.org/

IGeLU
5.-7. september, Trondheim.
Forkonferanse 3. og 4. september.
Developers day 8. september.
Konferansenettside

SMH-dagene
20.-21. september, Bergen.

ECIL
European Conference on Information Literacy
10.-13. oktober, Praha, Tsjekkia.
Konferansenettside

Internet Librarian international
18. og 19. oktober, London.
http://www.internet-librarian.com/2016/

London Info International
6.-7. desember
http://londoninfointernational.com/