Reisestipend: Internet Librarian 2016

Av Åse Marit Hammersbøen, Medisinsk bibliotek A-hus.

‘Internet Librarian International (ILI) arrangeres i London hver høst, og dette var 18. gang.

Stuart Hamilton fra IFLA åpnet konferansen med å snakke om hvordan bibliotek kan bidra til bærekraftig utvikling. Med utgangspunkt i FNs bærekraftsmål  er det lett å se at bibliotek kan bidra i arbeidet med å nå flere av disse. Tilgang til informasjon er grunnleggende og vi må finne bærekraftige og langsiktige løsninger for tilgang og på de økonomiske utfordringene rundt akademisk publisering. Som utfordringer trakk Hamilton fram store prisøkninger, inflasjon og konsolidering av utgivere. Det er i dag fem store aktører – med høy fortjeneste – som utgir mer enn halvparten av alle vitenskapelige artikler. Og oppkjøpene fortsetter. F.eks. kjøpte Elsevier i 2013 Mendeley og i 2016 Social Science Research Network (SSRN) [og i februar 2017 Plum Analytics], og på den måten nærmer de seg forskeren uten å gå via forskeren.

På konferansens andre dag, fulgte Jan Holmquist fra Guldborgsund-bibliotekerne opp med viktigheten av bibliotek, og at smarte bibliotek gjør lokalsamfunn smartere. Bibliotek er strategisk viktige for det moderne kunnskapssamfunnet. Space for reflection, sparks for learning.
Holmquist viste til Hans Rosling: “You can’t trust the news outlets, if you want to understand the world” og påpekte at det er viktigere enn noen gang å ha bibliotek hvor alle har tilgang til å søke og finne fakta og informasjon, som så kan omsettes til kunnskap. I tillegg er det viktig å se helhet og mangfold, og huske at mange nettsteder og tjenester gir deg det innholdet de tror du vil ha basert på din profil eller tidligere bruk (filterboblen) eller dine meninger (bekreftelsesbias).
Holmquists keynote

For å unngå filterboblen kan du bruke søkemotorer som ikke lagrer brukerinformasjon og tidligere søk, f.eks. amerikanske DuckDuckGo  og britiske Oscobo .

Marydee Ojala snakket om nye måter å søke på: grafiske søk, semantiske søk, internet of things. Før gjorde søkemotorene som vi ba om og ga oss lenker, nå vil søkemotorene gi svar, ikke bare lenker. Når vi gjør søk i f.eks. Google, Bing eller russiske Yandex , får vi et “svar” på toppen, og deretter kommer lenkene. Yandex ble for øvrig trukket fram som et godt alternativ til Google.

Wolfram Alpha er et annet godt eksempel på en “answer engine” som forsøker å gi deg økt kunnskap og direkte svar når det gjelder matematikk, tall, statistikk, vær mm. Den kan også formatere svarene. Hvis du i utgangspunktet f.eks. er interessert i helsekostnader i Norge, kan du utvide resultatet til å gjelde land du vil sammenligne med.

Eller kanskje du vil teste Goofram, som viser resultater fra Google og Wolfram Alpha side om side. Gjelder det tall, kan du velge blant 267 kalkulatorer på Omni calculator.

Metasøk: Mednar søker i 44 medisinske og helsefaglige kilder ved hjelp av deep web technology. Inkluderer bl.a. søk i CDC, ClinicalTrials.gov, Cochrane Library, flere National Institutes, PubMed, PubMed Central og WHO.
All the Internet søker i inntil 13 søkemotorer samtidig, bl.a. Bing, Google, DuckDuckGo og Yahoo, men søket inkluderer også butikkjedene Amazon, Target og Walmart!

Phil Bradley sesjon med tips om app’er og verktøy var nyttig og så populær at mange bare fikk ståplasser. Han tipset bl.a. om følgende foto- og film-app’er:
PowToon for å lage animerte filmer
Animato for å lage filmer
Pablo  for “quoteable images”
LibreStock søker i 47 bildedatabaser, alt er gratis og kan gjenbrukes (Creative Commons CC-Zero)
Deepart gjør bildene dine om til kunstverk

I tillegg minnet Arthur Weiss om bildesøk i Google Chrome: høyreklikk på bildet og velg “Søk etter bilder i Google” for å søke etter bildet og lignende bilder. Hvis det f.eks. er bilde av et kunstverk, får du informasjon om kunstverket/kunstneren.

Andre tjenester jeg har planer om å test er kuratortjenesten paper.li , som henter innhold fra ulike kilder du selv definerer, inkl. innhold fra Facebook og Twitter. Padlet er en elektronisk post-it-tavle, velegnet for samarbeid. For infografikk kan Easel.ly , Creately  eller Piktochart være aktuelle.

newsearchlogos

 

 

 

 

 

 

Logo-bilde laget av Phil Bradley / hentet herfra

Stor takk til SMH for reisestipend!

Winner of the SMH/AHILA grant 2016

Mr. Charles W. Marwa from Tanzania won the SMH grant 2016 of 10.000 NOK. The grant was announced in cooperation with the Association for Health Information and Libraries in Africa (AHILA). Mr. Marwa used the grant to attend the  AHILA Biennial Congress in Uganda in October. Among other things, he shared findings from his PhD thesis «Knowledge, Attitude and Perceptions towards Health Information Services in Public libraries of Tanzania». Read more in Charles Marwa’s interesting report and see his Pictures from the Congress.

 

Konferanser og seminarer 2017

Året nærmer seg sakte men sikkert slutt og neste års konferansedatoer begynner å komme på plass. SMH hatt tradisjon for å legge ut en oversikt over relevante kurs og konferanser på bloggen noe som gjør det enklere å se året under ett. Dersom du ønsker å søke reisestipend fra SMH, så kommer det informasjon om det på SMH.no og Medbibl på nyåret.

Kjenner du til flere konferanser, kurs og seminarer i 2017 som bør på listen, legg gjerne igjen en kommentar under, så oppdateres denne listen etterhvert.

BIBSYS-konferansen
14. – 15. mars 2017. Trondheim.
Konferansenettside.

LILAC
10.-12. april. Swansea University, UK
Konferansenettside.

Medicinska bibliotekskonferensen
24.-25. april . Skepparholmen, Nacka utenfor Stockholm.
Konferansenettside

Forskning ved fjæra
Ukekurs i kunnskapsbasert praksis og helsetjeneste
29. mai – 2. juni 2017. Holmsbu.
Info og påmelding

KORG-dagene
1.-2. juni 2017. Høgskolen i Oslo og Akershus.

Virak
Konferansen for universitets- og høgskolebibliotek.
12.-13. juni. Oslo.
Konferansenettside.

ICML + EAHIL 2017
International Congress of Medical Librarianship (ICML)
+
European Association for Health Information and Libraries (EAHIL)
12. – 16. juni 2017. Dublin, Irland
Konferansenettside

NMC Summer Conference
The Global Ed Tech Forum for higher education, museums, libraries and schools
13.-15. juni 2017. Boston, Massachusetts.
Konferansenettside.

HTAi-konferansen
17.-21. juni, Roma.
Konferansenettside.

EBLIP9
Evidence Based Library and Information Practice Conference.
18. – 21. juni, 2017.Philadelphia, USA.
Konferansenettside.

IFLA World Library and Information Congress
83rd IFLA General Conference and Assembly
19–25 August 2017, Wrocław, Polen.
Konferansenettside.

European Conference on Information Literacy (ECIL)
18.-21. september 2017, Saint Malo, Frankrike.
Konferansenettside.

9th International Clinical Librarian Conference
21.-22. september 2017. Leicester UK.
Konferansenettside.

4:am The Altmetrics Conference
26. -29. september Toronto, Canada
Det er fjerde år denne konferansen arrangeres, og første gang at den er på andre siden av «dammen».
Konferansenettside.
NWB2017
22. Nordic workshop on Bibliometrics and Research Policy.
9. og 10. november i Helsinki, Finland.

Munin Conference on Scholarly Publishing
22. – 23. november i Tromsø.
Konferansenettside.

Medicinska fortbildningsdagarna
23. -24. november, Biomedicinska biblioteket i Göteborg.
Preliminärt program kommer innan sommaren.

Systematiske oversikter og bibliotekarer

Av Hilde Strømme. Seniorrådgiver og bibliotekar ved Folkehelseinstituttet.

På den første av SMH-dagene 2016 var det to presentasjoner som særlig dreide seg om systematiske oversikter. Det ene var en posterpresentasjon av Marte Ødegaard og Therese Skagen fra Medisinsk bibliotek ved universitetet i Oslo: «Intervjuguide for litteratursøk til systematiske oversikter». Den andre var Hans Lunds foredrag «Systematiske Reviews – deres betydning og informationsspecialistens rolle heri». Hans Lund er fysioterapeut, lektor ved Syddansk Universitet og professor ved Senter for kunnskapsbasert praksis ved Høgskolen i Bergen.

Interessekonflikter

Hans Lund startet med å oppgi sine mulige interessekonflikter som blant annet var at han har skrevet bøker om kunnskapsbasert praksis (KBP) og er leder av the Evidence Based Research Network (1). Jeg følger opp med mine mulige interessekonflikter: Jeg er bibliotekar med mastergrad i kunnskapsbasert praksis, jeg både gjør søk til og har vært prosjektleder for systematiske oversikter, Hans Lund er en av mine favorittforelesere og jeg er såpass mye av en KBP-nerd at jeg har kalt hunden min Pico.

Systematiske oversikter i praksis og forskning

Systematiske oversikter er sentrale for både praksis og forskning. Klinisk praksis bør være informert av den beste forskningen og forskning bør bygge videre på tidligere forskning. Mye unødvendig forskning forekommer fordi man i stor grad unnlater å ta hensyn til tidligere forskning (2;3).

Bibliotekarens kompetanse

Bibliotekarenes kompetanse i systematiske søk er avgjørende for å lage systematiske oversikter. Bibliotekaren kan være involvert i flere deler av prosessen med å lage systematiske oversikter, blant annet formulering av spørsmål og inklusjonskriterier og selvsagt å velge kilder, utforme søkestrategier og gjennomføre søk. Videre kan bibliotekarene bidra til utvelgelse av mulig relevante treff basert på titler og abstracts og i neste trinn basert på fulltekst. Bibliotekarenes innsats vil i mange tilfeller, basert på Vancouver-reglene (4), kvalifisere til medforfatterskap. Lund trakk frem 12 forskningsområder han mener er sentrale for informasjonsspesialister:

  1. Problemer i søkeprosessen. Det vil si å avdekke hvilke problemer forskere og studenter møter i forbindelse med litteratursøk i forskningsprosjekter, herunder utarbeidelse av systematiske oversikter. Eksempler på problemer kan være det å finne relevante søkeord, utforming av søkestrategi, referansehåndtering og ankaffelse av fulltekst.
  2. Hvilke kilder man skal bruke når man søker. Her pekte han på at Cochrane Collaboration anbefaler å minimum søke i MEDLINE, Embase og CENTRAL. Men hvilke kilder bør man søke i tillegg for å få best mulig fullstendighet?
  3. Hvordan gjøre et best mulig søk i de valgte databasene? Hvilke søketeknikker gir den beste presisjon og fullstendighet i de enkelte basene?
  4. Hjelpemidler i forbindelse med håndtering av referanser. SR Toolbox, DistillerSR, Rayyan, Covidence, EndNote
  5. Automatisering av prosesser i litteratursøk. Hvilke muligheter finnes for automatisering av søkeprosessen, som f.eks. deduplisering.
  6. Samarbeid mellom forskere og bibliotekarer. Hvordan sikre best mulig samarbeid mellom forskere og bibliotekarer når forskerne skal gjøre/få gjort litteratursøk? Hvilke roller bør forskere og bibliotekarer ha i forbindelse med søk?
  7. Dokumentasjon av søket. Hvilke opplysninger om søk skal med i en systematisk oversikt? Bør man ha standarder for dette?
  8. Kvalitetssikring av søket. Hvordan skal søket kvalitetssikres? Ved å dokumentere søkestrategier, ved å involvere en informasjonsspesialist eller ved å evaluere om alle kjente nøkkelartikler er identifisert?
  9. Hva er den raskeste måten for å skaffe fulltekst? Hvilke muligheter finnes på internett fremfor å bestille fra biblioteket? Er det f.eks. raskere å be forfatterne om fulltekst via ResearchGate?
  10. Hvordan siterer forskere tidligere studier? Hvordan siterer forskere andre studier for å argumentere for forskningssprøsmålet sitt eller å sette resultatene sine i kontekst? Er anvendelsen av tidligere studier systematisk? Refereres det hyppigere til studier som understøtter resultatet i egen studie?
  11. Hvilken ny kompetanse kreves av informasjonsspesialister som følge av en kunnskapsbasert tilnærming i forskning? Vil krav om at forskere skal bruke/lage systematiske oversikter før ny forskning igangsettes og i forbindelse med tolkning av egne resultater medføre nye og andre oppgaver og kreve ny kompetanse for informasjonsspesialister?
  12. Hvordan skal man best undervise studenter (master og phd) og seniorforskere i litteratursøk? Hvordan formidles kunnskap om litteratursøk slik at søkekompetansen deres økes?  Hva er det viktigste for å forstå om databaser og informasjonssøking for å gjennomføre et godt søk? Skal informasjonsspesialistene overta søkene, eller er det bedre at forskerne gjør det i samarbeid med informasjonsspesialistene?

Mye av det Hans Lund trakk frem er flere av oss allerede godt i gang med, et godt eksempel på det er intervjuguiden som beskrives under. Jeg vil også anbefale et et innlegg på EQUATOR Blog om bibliotekarers rolle i å øke verdien og redusere sløsingen i medisinsk forskning (5) som ble skrevet i kjølvannet av Lancets  artikkelserie om sløsing med forskningsressurser i 2014 .

Da det ble åpnet for kommentarer og spørsmål, ble det pekt på at noen ser på bibliotekaren som en slags sekretær og vil ha seg frabedt at man kommenterer forskningsmetodene deres. Til dette svarte Lund at hvis man vil ha inflytelse må man ta ansvar. Han eksemplifiserte med egen profesjon, fysioterapi. Ettersom flere og flere fysioterapeuter har tatt mastergrad og doktorgrad og forsker mer, har anseelsen økt. Det samme kan gjelde for bibliotekarprofesjonen. I tillegg må man promotere bibliotek og bibliotekarer på en annen måte, ikke bare som en serviceinstitusjon, men også som en kompetanse som er nødvendig i forskningen. Han mente også at klinikere og forskere som har anerkjent behovet for kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert forskning har et ansvar for å promotere bibliotekarene.

Intervjuguide for søk til systematiske oversikter

På Medisinsk bibliotek ved Universitetet i Oslo har de opplevd en økt etterspørsel etter hjelp til litteratursøk til systematiske oversikter. De har utviklet en intervjuguide for blant annet å avdekke brukernes metodekunnskap, avklare oppfatning og forventninger til litteratursøket, styrke kunnskapen om arbeidsbelastning og tidsbruk hos bibliotekaren og å øke sjangerbevissthet om systematiske oversikter, særlig når det gjelder krav til metode.

Guiden består av 15 deler fra forarbeid til oppdatering. Den dekker aspekter som hva som finnes fra før, om det foreligger en protokoll og om den er registrert i PROSPERO, problemstilling med inklusjons- og eksklusjonskriterier, om prosjektgruppen har tidligere erfaringer med systematiske oversikter og hvordan de planlegger å jobbe. Videre er det spørsmål om bibliotekarens rolle, om hun skal veilede eller utføre søket, om hun skal skrive metodedelen som omhandler søk, om litteratursøket skal publiseres og om bibliotekaren skal være medforfatter eller nevnes i takksigelser. Etterfølgende punkter handler om kvalitetsvurdering av studier, hvordan dette er tenkt gjennomført, om tidsbruk, hvor mye tid er satt av til hele arbeidet, til litteratursøket og om man vil gå gjennom hele søkeresultatet uansett størrelse. Det er også spørsmål om hvilke standarder de vil følge i arbeidet generelt og for litteratursøk og rapportering spesielt. Spørsmål om søkekilder og metoder omfatter referansedatabaser, upublisert litteratur, grå litteratur, håndsøk og siteringssøk. Videre er det spørsmål om rammeverk som f.eks. PICO, SPICE og SPIDER, søkeord og begreper, relevante studiedesign og eventuelle språklige avgrensninger. Til slutt er det sprøsmål om hvorvidt referansene skal inn i programmer for referansehåndtering eller screening og om planer for oppdatering av søk og oversikten.

intervjuguide

Referanser

  1. The Evidence Based Research Network [lest 30.09.2016]. Tilgjengelig fra: http://ebrnetwork.org/
  2. Jamtvedt G, Lund H, Nortvedt MW. Kunnskapsbasert forskning? Tidsskr Nor Laegeforen 2014;134(1):10-1.
  3. Lund H, Juhl C, Christensen R. Systematic reviews and research waste. Lancet 2016;387(10014):123-4.
  4. PhD on track. Co-authorship [lest 29.09.2016]. Tilgjengelig fra: http://www.phdontrack.net/share-and-publish/co-authorship/
  5. Kirtley S. Can librarians contribute to increasing value and reducing waste in medical research? [oppdatert 28.02.2014; lest 30.09.2016]. Tilgjengelig fra: http://www.equator-network.org/2014/02/28/can-librarians-contribute-to-increasing-value-and-reducing-waste-in-medical-research/

Reisestipend: HTAi Annual Meeting, Tokyo 10.-14. mai

Av Ingvild Kirkehei. Forskningsbibliotekar ved Folkehelseinstituttet.

Ved hjelp av SMHs reisestipend, fikk jeg i mai 2016 muligheten til å delta på HTAi Annual Meeting i Tokyo. HTAi (Health Technology Assessment international) er en internasjonal organisasjon for produsenter og brukere av medisinske metodevurderinger. En metodevurdering oppsummerer tilgjengelig forskning og annen relevant dokumentasjon om effekt og sikkerhet av medisinske metoder, for eksempel utstyr eller legemidler. Metodevurderinger bygger på samme fremgangsmåte som systematiske oversikter, men inneholder gjerne også analyser av etikk og helseøkonomi.

Jeg jobber med litteratursøk i Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet. Kunnskapssenteret produserer systematiske oversikter og metodevurderinger og er tilsluttet HTAi.

HTAi Annual Meeting er en årlig konferanse hvor omkring 1000 deltagere møtes for å diskutere og dele metoder og erfaringer. Konferansen arrangeres i en ny by hvert år. Oslo var vertskap i 2015 og i år ble konferansen avholdt i Tokyo. Temaet for årets konferanse var «Informing Health Care Decisions with Values and Evidence». Konferansen foregikk på Keio Plaza Hotel, midt i den travle bydelen Shinjuku.
tokyo1 tokyo2 tokyo3

Søkeworkshop
En fast post på programmet er en heldags workshop om systematiske litteratursøk, «Introduction to Information Retrieval for Health Technology Assessment». Workshopen ledes av HTAis interessegruppe for informasjonsgjenfinning, Information Retrieval Group (IRG). I forkant av årets workshop ble jeg spurt om å bidra med en presentasjon om oppbygging av søkestrategier. Det var spennende å formidle kunnskap om søk i et land som er så forskjellig fra Norge, og hvor metodevurderinger er et relativt nytt produkt.

De andre bidragsyterne på workshopen var Jaana Isojärvi (National Institute for Health and Welfare i Finland), Dagmara Chojecki (Institute of Health Economics og University of Alberta i Canada), Ingrid Harboe (Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet) og Miwako Segawa (National Center for Child Health and Development, Tokyo). Det var 19 påmeldte deltagere. Vanligvis er de fleste deltagerne bibliotekarer eller andre informasjonsspesialister, men denne gangen var det kun to med slik bakgrunn. De andre var forskere fra universiteter, sykehus og legemiddelbransjen. Flertallet var fra Japan, og de øvrige fra Australia, Malaysia og Norge.

Programmet i workshopen var tettpakket, og omfattet alle faser i et systematisk litteratursøk: valg av databaser, oppbygging av søkestrategier, valg av søkeord og søkefiltre, bruk av referansehåndteringssystemer, dokumentasjon og oppdatering av søk. Hvert tema ble presentert ved hjelp av teori og eksempler, med tid til diskusjon og spørsmål underveis.

Jaana Isojärvi presenterte nettressursen Sure Info – Summarized Research in Information Retrieval for HTA. Sure Info formidler forskningsresultater om metodikken for systematiske litteratursøk. Innholdet produseres av en prosjektgruppe med informasjonsspesialister og bibliotekarer fra Europa og Canada.

Det er vanlig å invitere en lokal informasjonsspesialist til å fortelle hvordan de jobber i vertslandet. Japanske Miwako Segawa presenterte kilder for japansk medisinsk forskningslitteratur og fortalte at 80 % av japansk forskning publiseres i tidsskrifter som indekseres i MEDLINE eller EMBASE. For å finne all publisert japansk forskning, bør man også søke i japanske databaser, f.eks. Ichushi-web som produseres av Japan Medical Abstracts Society. Databasen krever abonnement, og finnes kun på japansk.

For meg var det en svært lærerik dag og workshopen fikk gode evalueringer. Noen savnet praktiske søkeøvelser, så det er noe IRG vil vurdere å integrere til neste år. I workshoper som denne er vi opptatt av å engasjere deltagerne til å delta aktivt i diskusjoner og stille spørsmål. Det fikk vi nok ikke helt til denne gangen, blant annet på grunn av kulturelle og språklige barrierer. Men det var god stemning og vi hadde noen interessante plenumssamtaler hvor det viste seg at vi har mange felles utfordringer og mye å lære av hverandre. Da dagen var over, utbrøt en av forskerne «Now I realize that I need an information specialist».

«Waste in science»
Resten av uken brukte jeg til å orientere meg i et tettpakket konferanseprogram med mange gode forelesninger. Det som gjorde størst inntrykk var temaet «Waste in Science», med presentasjoner av Trish Groves (redaktør for BMJ), Paul Glasziou (Bond University) og Lex Bouter (University medical Center, Amsterdam). «Waste» ble brukt som en felles betegnelse for flere problemer innen forskningen. En stor del av forskningen som utføres blir aldri publisert, mange forskningsresultater blir ikke rapportert og flere gjennomførte studier kan betegnes som overflødige. Lex Bouter omtalte det som «sloppy science». For mange er dette gammelt nytt, men foreleserne minnet om at problemene vedvarer og presenterte ulike løsninger. Trish Groves budskap var «Don’t publish lots of research. Do some and publish all». Det er behov for større åpenhet og bedre rapportering av forskningsresultater. Flere tiltak er satt i gang bl.a. nettkurset Research to Publication og nettverket EQUATOR (Enhancing the QUAlity and Transparency Of health Research). Temaet engasjerte mange og endte med en god paneldebatt.

Text mining
En annen interessant presentasjon handlet om tekstanalyse eller «text mining». Jennifer Lege-Matsura presenterte rapporten «EPC Methods: An Exploration of the Use of Text Mining Software in Systematic Reviews». Rapporten konkluderer med at det finnes mange ulike tekstanalysemetoder for å støtte produksjonen av systematiske oversikter, men kvaliteten og nytteverdien av dem er fortsatt usikker.

Presentasjonene fra konferansen er ikke publisert på nettet, men alle abstracts er samlet i HTAi 2016 Annual Meeting Abstract book.

Turist i Tokyo
Mellom de faglige programpostene fikk vi tid til å oppleve fantastiske Tokyo. Det var vennlige mennesker overalt, Hello Kitty, karaoke, morsomme temabarer og små og store restauranter med nydelig mat. Vi trålet hektiske gater og metrostasjoner og fant roen i trange smug, stille templer og zen-hager.

HTAi 2017
Neste års HTAi-konferanse arrangeres i Roma 17.-21. juni, forhåpentlig med enda en workshop om litteratursøk.

Winner of the SMH/AHILA grant 2016

Mr. Charles W. Marwa from Tanzania is the winner of the SMH grant 2016 of 10.000 NOK. The grant will support Mr Marwa’s participation at this year’s Association for Health Information and Libraries in Africa (AHILA) Congress in Uganda, October 2016. The theme of this year’s congress is “Access to and Utilization of Health Information in Africa: New challenges, New Solutions!”.

Mr Marwa will present his undergoing PhD research work titled “Knowledge, Perception and attitude of Health Information services in Selected Public Libraries of Tanzania”. Mr. Marwa is teaching information literacy and involved in the establishment of the Masters Programme in Information Science and Technology Management at Muhimbili University of Health and Allied Sciences (MUHAS) in Dar es Salaam, Tanzania. SMH is looking forward to reading his report after the congress.

 

Konferanser og seminarer 2016

2016 står  for døren og mange er kanskje allerede i gang med å planlegge året. SMH hatt tradisjon for å legge ut en oversikt over relevante kurs og konferanser på bloggen og gjøre det enklere å se året under ett.

Dersom du ønsker å søke reisestipend fra SMH, så kommer det informasjon om det på SMH.no og Medbibl på nyåret.

Om du kjenner til flere kurs og konferanser i 2016 legg gjerne igjen en kommentar under, så oppdaterer vi listen etterhvert.

Det 75. norske bibliotekmøte
9.-11. mars i Tromsø
Konferansenettside

BIBSYS-konferansen
15.-16. mars i Trondheim
Konferansenettside

LILAC
21.-23. mars, Dublin, Irland.
Konferansenettside

Nettverkskonferanse i kunnskapsbasert praksis
5. – 6. april i Bergen.
Konferansenettside

Medicinska bibliotekskonferensen
21.-22. april, Stockholm, Sverige.
Konferansenettside

MLA + ICLC
13.-18. mai, Toronto, Canada.
Joint meeting of the Medical Library Association (MLA), the Canadian Health Libraries Association (CHLA), and the International Clinical Librarian Conference (ICLC).
Konferansenettside

KORG-dagene
Kunnskapsorganisasjonsdagene
30. og 31. mai, HiOA, Osl.

”Forskning ved fjæra” – Workshop i kunnskapsbasert praksis og helsetjeneste
23.-27. mai 2016, Holmsbu.
Nettside

Creating knowledge
2-3 Juni, 2016. Reykjavik, Island.
Konferansenettside

EAHIL
6.-11. juni, Sevilla, Spania.
Konferansenettside
Twitter

Evidence Live
22.-24. juni, Oxford, Storbritannia.
Konferansenettside

LIBER Annual Conference 2016
(LIBER = Association of European Research Libraries)
29. juni – 1. juli, Helsinki.
http://liber2016.org/

IGeLU
5.-7. september, Trondheim.
Forkonferanse 3. og 4. september.
Developers day 8. september.
Konferansenettside

SMH-dagene
20.-21. september, Bergen.

ECIL
European Conference on Information Literacy
10.-13. oktober, Praha, Tsjekkia.
Konferansenettside

Internet Librarian international
18. og 19. oktober, London.
http://www.internet-librarian.com/2016/

London Info International
6.-7. desember
http://londoninfointernational.com/

Forskning – planlegging og publisering

Av: Hanne Dybvik, universitetsbibliotekar ved Høgskolen i Østfold

Tidligere i år var jeg så heldig å få stipend fra SMH for å reise på EAHIL Workshop i Edinburgh. Jeg har vært til stede på EAHIL konferanser flere ganger tidligere, men å delta på en EAHIL workshop var en ny opplevelse for meg. Siden jeg er en av de norske representantene i EAHIL council, forsøker jeg som regel å få ordnet det slik at jeg kan delta på EAHIL council’s årlige møte, hvis det lar seg gjøre. Council møtene blir holdt i tilknytning til EAHIL konferanse eller workshop. Det første som stod på programmet mitt i Edinburgh, var derfor å møte i EAHIL council.

Workshopene startet opp nokså umiddelbart etterpå. EAHIL Workshop i Edinburgh bestod av mange korte workshoper i tillegg til noen keynote foredrag, som til sammen utgjorde hele arrangementet eller hele den store workshopen. De mange korte workshopene foregikk til dels parallelt, og et gjennomgående tema var forskning. Blant det jeg valgte å delta på, var to workshoper om planlegging og publisering av forskning, og disse vil jeg fortelle fra. Valgene ble slik fordi jeg er opptatt av at bibliotekarer må få mulighet til å utføre forsknings- og utviklingsarbeid og til å formidle resultater, og fordi jeg selv er med i en gruppe som arbeider med et bibliotekfaglig FOU-prosjekt ved min egen institusjon.

Å planlegge et forskningsprosjekt
En av workshopene hadde tittel «Planning your research project». Ansvarlig for denne var Hannah Spring fra York St. John University. Workshopen var til dels teoretisk, til dels praktisk lagt opp. Hannah Spring innledet med å understreke betydningen av å forske. Resultater fra forskning kan demonstrere verdi og effektivitet innenfor et fagområde. Forskning er dessuten viktig for å kunne utøve kunnskapsbasert praksis. Spring fortsatte med å gjennomgå fasene i planleggingen av et forskningsprosjekt. Første trinn i prosessen er å ha en ide eller et tema man vil undersøke eller belyse, og omgjøre dette til en problemstilling. I denne sammenhengen bør man også tenke på hva man vil oppnå, og på hvem som vil ha nytte av forskningen. Deretter er det nødvendig, i følge Spring, å søke systematisk etter litteratur som omhandler samme emne, bl.a. for å se om det er utført tilsvarende studier tidligere. Videre er det av stor betydning å bruke en del tid på å komme fram til et passende design. Hvorvidt man skal velge kvantitativ eller kvalitativ metode, og hvilket design man velger innenfor disse hovedskillelinjene, bør begrunnes i tema og problemstilling. Det bør ikke avgjøres ut fra hvilken metode man selv foretrekker å bruke. Spring anbefalte å gjennomføre pilotundersøkelse før man setter i gang med selve prosjektet, for å utelukke mulige feil eller uheldige sider ved undersøkelsen.

For øvrig gikk Spring gjennom hvordan man skriver søknad om støtte til forskning – til arbeidstid og finansiering. Dessuten påpekte hun viktigheten av å tenke på forskningsetiske sider og klarlegge om det må søkes om godkjenning. Hun mente at det også var viktig å tenke gjennom på forhånd hvilket omfang det vil være på dataene som samles inn, og på hvordan de skal behandles. I tillegg bør man tenke på hvordan resultatene skal brukes – om de skal være grunnlag for praksis, om de skal føre til endret praksis dersom de gir grunnlag for det, og om de skal publiseres eller presenteres på annen måte.

Å publisere forskningsresultater
Senere deltok jeg på en workshop som for meg opplevdes som en oppfølging av Springs workshop. Denne andre workshopen hadde tittelen «Writing for publication: getting started, getting help and getting published». Den ble ledet av Maria Grant fra University of Salford. Grant er redaktør av det vitenskapelige tidsskriftet «Health information and libraries journal». Innledningsvis sa hun at å skrive bør være en del av bibliotekarers daglige arbeid. Det vil inspirere til å få ideer til en artikkel, det vil være en øvelse i å finne tid til å skrive, det vil hjelpe oss til å sette ord på hva vi er interessert i og opptatt av, og det vil gi erfaring i hva man skal gjennom på veien fram til en ferdig artikkel. Grant gjennomgikk hva redaksjonen i hennes tidsskrift vektlegger og hvordan de arbeider når de får tilsendt et manuskript til en artikkel. Det viktigste er at temaet er interessant og at det kommer fram noe nytt, at språket er på et visst akademisk nivå og at lengden på artikkelen er innenfor kriteriene. Hvis redaksjonen mener at manuskriptet kan være aktuelt for publisering, vil det bli sendt til fagfellevurdering. Utfallet av fagfellevurderingen kan være aksept, mindre revidering, omfattende revidering eller avslag. Det er svært sjelden at manuskripter ikke må bearbeides. Under revidering vil det vanligvis være en del kontakt mellom forfatter og redaksjon før endelig versjon av artikkelen aksepteres. Ny fagfellevurdering er ikke uvanlig. Workshopen inneholdt også en øvelse i å rette en engelsk tekst.

Både Hannah Spring og Maria Grant henviste til en antologi der de er blant forfatterne og redaktørene:
Grant, M.J., Sen, B. & Spring, H. (Red.). (2013). Research, evaluation and audit: Key steps in demonstrating your value. London: Facet publishing

Ved begge workshopene var det gruppearbeid i tillegg til de teoretiske foredragene. Diskusjonene i gruppene var både utfordrende og givende, fordi det krevde aktivitet og egeninnsats, samtidig som det var veldig interessant å høre synspunkter og erfaringer fra de andre deltakerne.

Hvordan skal vi få tid til egen forsking i bibliotekhverdagen…?

Av: Marion Mühlburger, Hovedbibliotekar ved Bibliotek for medisinske og odontologiske, Universitetet i Bergen.

Under vignetten «Researchminded – supporting, understanding, conducting reserach» hadde EAHIL 2015 i Edinburgh forskning – både forskningsstøtte og bibliotekrelatert forskning – som sitt fokuspunkt. Selv jobber jeg på Bibliotek for medisinske og odontologiske fag i Bergen sammen med ni kollegaer. Vi snakker ganske ofte om hvor viktig vi synes det er å integrere forskning i vår arbeidshverdag for å kunne ta kunnskapsbaserte avgjørelser. Men i realiteten, i løpet av en lang arbeidsuke der mange avgjørelser må tas med korte frister er dette som regel ikke førsteprioritet. Det var derfor at jeg så veldig fram til workshopen med tittelen «Fitting research into your day job».

Store forventninger
Jeg må ærlig innrømme, innerst inne hadde jeg håpet at jeg på denne workshopen skulle få flere (gjerne korte og enkle) oppskrifter på hvordan mine kollegaer og jeg kan få frigjort tid til å utføre vår egen forsking i en travel hverdag. Men workshopen var av en litt annen karakter og vi måtte selv finne ut av både utfordringene og løsningene. Slik sett ble jeg kanskje litt skuffet, siden jeg naivt hadde håpet at jeg endelig skulle få presentert en kjapp løsning for det evige tidspress-problemet.

Det vi som deltakere skulle gjøre under workshopen var nemlig å snakke med hverandre om ulike problemstillinger (og mulige løsninger) som kan dukke opp når vi tenker på eller planlegger et eget forskningsprosjekt. Ved hjelp av samtaler og stikkordslister skulle vi altså komme fram til mulige måter å motvirke disse problemene på.

Workshopens leder Lotta Haglund fra Gymnastik- og idrottshögskulan i Sverige sammenfattet deltakernes innspill i en epost til workshopdeltakerne etter EAHIL, og det er disse kommentarene jeg med tillatelse fra Lotta tar utgangspunkt i dette blogginnlegget. Lotta Haglund har selv skrevet en artikkel om workshopen til Journal of EAHIL  der hun detaljert beskriver noen av resultatene fra workshopen, og som jeg også gjerne vil henvise til her.

Utfordringer i hverdagen
Utfordringene som man må ta stilling til når man vil i gang med et forskingsprosjekt er mangfoldige, men hvordan kan man imøtekomme disse utfordringene? Det var svarene på disse spørsmålene som vi jaktet etter i workshopen.

«Jeg har ikke de nødvendige kunnskapene» for å utføre forskning. Jeg mener at dette først og fremst handler om selvtillit, og om hvordan vi som jobber på bibliotek ser på vår profesjon og våre oppgaver. Mange bibliotekarer føler nok veldig på at de ikke har verken kompetansen eller praksisen på plass før de går i gang med et forskningsprosjekt. En mulig løsning for dette ser jeg i at det ikke alltid vil være nødvendig å starte et nasjonalt kjempeprosjekt, men heller starte internt og på et litt lavere nivå, gjerne i samarbeid og med hjelp fra kollegaer, akkurat for å få opparbeidet den kompetansen man føler man trenger.

«Mine kollegaer støtter ikke min forskning». Det kan være mange grunner til dette: forskjellig bakgrunn, tidspress, feil prioritering etc. Men løsningen kan være å ta hensyn til kollegaenes behov, og å finne ut hva kollegaene synes er viktig å jobbe med slik at de kan få et eierskap til forskningsprosjektet nesten på lik linje med de som faktisk jobber med det. Det er enklere å støtte og hjelpe til hvis man vet hva de andre jobber med når de sitter innlåst på kontorene sine og depper over store og uforståelige tall og rapporter.

«Jeg er ikke motivert, hva er egentlig nytten for meg?» Mange grunne for å drive med egen forskning ble nevnt under dette punktet (henviser til Lottas artikkel for flere detaljer her ), så fra mitt ståsted er det egentlig bare å sette i gang (hvis det ikke hadde vært for tidspresset og andre arbeidsoppgaver, da..)

«Jeg synes det er vanskelig å prioritere forskningsprosjekter» I mange «vanlige» bibliotekarstillinger (hva er det i dag, kan en jo spørre seg), men i alle fall i de fleste «vanlige» bibliotekarstillings-utlysningene er ikke nødvendigvis forskningsstøtte eller egen forskning offisielt nevnt som en del av arbeidsinstruksen. Dette gir ofte en følelse for at det ikke er nødvendig (eller kanskje ikke en gang tillatt eller ønsket) å prøve å prioritere annerledes. Mulige løsninger her er både å offisielt få satt av tid til forskningsaktiviteter etter avtale med leder, men også å forbedre tidsmanagement og strukturere arbeidsdagen sin på en måte som gjør det enklere å drive meg egen forskning.

«Min sjef støtter meg ikke heller» er også et problem mange viser seg å støte på. Som oftest er det vel ikke slik at sjefen vil stå i veien for forskning (tvert imot), men at andre arbeidsoppgaver blir prioritert og at utgifter og tidsressurser brukt på forskningsaktiviteter kan være store (jf også punktet over). Men så mener jo jeg at forskning bør være en integrert del av et forskningsbibliotek der vi både skal utføre en støttefunksjon, men også skal være forskningsrettet og utviklingsfokusert. Mye av utviklingen bør baseres på objektivt og kunnskapsbasert arbeid, og ikke kun på egne forestillinger om hvordan ting bør være. Mulige løsninger som ble nevnt var å jobbe for et syn på forskningsbibliotek som forskningsinstitusjon også blant sjefene, eller å inkludere sjefen selv i forskningsarbeidet.

Sammenfattet
Alt i alt dro jeg fra både workshopen og EAHIL generelt med en enda sterkere følelse av at å jobbe kunnskapsbasert og utføre egen forskning på biblioteket er en viktig del av vårt arbeid, men at vi må jobbe aktivt med både egne innstillinger, andres holdninger og tidsmanagement for å kunne få det til. For et par år siden hadde noen kollegaer og jeg et lite kunnskapsbasert prosjekt når vi skulle ommøblere en del av biblioteket vårt. En stor del av prosjektet var også å prøve om det er mulig å gjennomføre kunnskapsbasert arbeid uten å bruke altfor mye tid på det. Det synes jeg egentlig vi fikk til (se en sammenfatning av en presentasjon av prosjektet jeg holdt på EAHIL-konferansen i Roma i 2014 her), og jeg synes også at vi bør bruke denne tilnærmingen mye mer i vårt arbeid. Så får vi se om det faktisk blir noe av det framover.

Tusen takk til SMH som støttet min reise til EAHIL i Edinburgh!

Lotta Haglund: Fitting research into you day job. Open space session at the EAHIL 2015 Workshop in Edingburgh. I: Journal of EAHIL 2015; Vol 11 (3): 18 – 19.

Styre og stell i EAHIL

IMG_scotlandI juni var det EAHIL workshop i Edinburgh – den 24. konferansen/workshop’en i EAHIL regi, i år i samarbeid med ICAHIS og ICLC. Tema var «Research-Minded: understanding, supporting, conducting research» – midt i blinken, dette er det mange bibliotek som jobber med for tida, og også et satsningsområde i mitt bibliotek. Er derfor svært glad for at SMH sponset meg med reisepenger.

Mange av dere som reiser «på EAHIL» vet kanskje ikke så mye mer enn at det er en årlig konferanse. Ettersom jeg sitter i styret for EAHIL tenkte jeg å dele litt av det som foregår «behind the scenes».

EAHIL er en non-profitt forening for folk som jobber i bibliotek innenfor medisin og helsefag i Europa. På nettsiden til EAHIL  kan vi lese at «The European Association for Health Information and Libraries is an active association uniting librarians and information professionals working in medical and health science libraries in Europe«. EAHIL har over 1500 personlige medlemmer fra mer enn 30 land, de fleste fra Europa, men også en del fra resten av verden, og fra ganske så fjerne strøk. Norge er av de landene som har flest medlemmer, vi har alltid hatt et stort engasjement i EAHIL-sammenheng bla med to av elleve presidenter, Elizabeth Husem og Arne Jakobsson, og både konferanse og workshop i Oslo. Det er ingen formell tilknytning mellom SMH og EAHIL men med samme målgruppe vil det selvsagt være overlapp i medlemsmassen. EAHIL har også mye av det samme formålet som SMH nemlig nettverksbygging, kompetanseutvikling og å arrangere kurs og konferanser.

General Assembly, Council og Board

EAHILs øverste organ er General Assembly – årsmøtet – som holdes i forbindelse med konferanse eller workshop. GA er åpen for EAHIL sine medlemmer; her behandles regnskap, budsjett, valg, vedtektsendringer og andre medlemssaker. Alle medlemmene inviteres til å møte opp og stille spørsmål eller si sin mening. EAHIL Council består av valgte representanter fra hvert land, og fungerer som en rådgivende gruppe for styret. Medlemmene involveres i arbeidsgrupper, godkjenner nye medlemmer fra sitt land og hjelper til med å skaffe nye Council-medlemmer. Council møtes en gang i året, og det er vi i Board som har ansvaret for å forberede og arrangere både Council Meeting og General Assembly. Norge har for tiden tre representanter; Hanne Dybvik, Jannicke Rusnes Barnes og Regina Kuefner Lein. Folk velges for 4 år, og SMH er behjelpelig med å finne villige representanter.

EAHIL ledes av en president og et valgt styre, Executive Board, som består av fem EAHIL medlemmer, to vararepresentanter, tidligere president og leder av EAHIL Secretariat. I tillegg møter readaktøren for JEAHIL. Andre kan også inviteres til møtene for å orientere om forskjellige saker, feks om kommende konferanser. Medlemmene velges fra forskjellige deler av Europa, jeg er valgt for Nord-Europa. Vi møtes to ganger i året, i forbindelse med årets konferanse/workshop og i februar når regnskapet er på plass. Mye av arbeidet foregår mellom disse møtene, på e-post og Skype. De siste årene har jeg vært sekretær, og lært mye om formell engelsk i møtesammenheng. Til tider en ganske stor jobb med møteforberedelser og sakspapirer, men ting ble veldig mye enklere da vi tok i bruk Dropbox for å dele alle dokumenter som flyter rundt.

IMG_5756
Det er ikke alltid at hele styret kan samles. Da blir det Skype istedet

På Board meeting forberedes saker som skal tas opp på Council meeting og General Assembly; regnskap, budsjett, årsmelding osv, men også  endringer av vedtekter og rutiner og jobbing med nye rutiner. Eksempler på saker vi jobbet med på siste møte: kriterier for stipendtildeling, nytt stipend for HINARI, spørreundersøkelse om det beste tidspunktet for for konferanser, håndtering av  medlemmer fra internasjonale organisasjoner (som WHO). Kan de bli Council-medlemmer og arrangere konferanser når de ikke tilhører et land? Slikt kan det bli lange diskusjoner av – her kommer alle kulturforskjellene opp i dagen.

EAHIL Board setter også ned grupper for å jobbe fram prosjekter og utrede saker. Et stort løft det siste året har vært å få nye nettsider for EAHIL på lufta. Nettstedet – og prosessen fram mot nye sider – er faktisk inspirert av NBF sin løsning. Takk til dem! Det står enda igjen arbeid, spesielt med å få til en bedre integrering med EAHIL Journal. Planen er å få tidsskriftet over på en OJS-plattform, den samme som ble brukt for SMH-nytt. Vi får bare håpe på litt lengere levetid som e-tidsskrift. JEAHIL er ute med nytt nummer nå med rapporter fra en del av sesjonene i Edinburgh. Absolutt verd å sjekke ut. Nå som SMH ikke har sitt eget tidsskrift lenger er det også et alternativ å sende artikler til JEAHIL.

Det er viktig at EAHIL tar standpunkt – og viser det – til problemstillinger knyttet til biblotekpolitikk og til publisering. Det er store forskjeller fra land til land for hvordan feks Open Access og copyright håndteres og hvilke muligheter bibliotekene har for påvirkning. Mange bibliotek trenger noe å vise til, EAHIL har derfor signert Berlin Declartion (Open Access), London manifesto (fair copyright), og er også medlem i EBLIDA – «Lobbying for libraries», og er med i EU Civil Society Platform on Multilingualism.  For å utvide nettverket har Board tatt initiativ til tettere kontakt med søsterorganisasjonene i andre verdensdeler. Vi utveksler allered representanter til MLA, IFLA og NLM, nå har vi også opprettet kontakt med AHILA (The Association for Health Information and Libraries in Africa) og HLA (ALIA Health Libraries Australia), der representanter fra begge deltok på workshop’en i Edinburgh.  Kanskje det også kan bli en mulighet for EAHIL-medlemmer til å være med på konferanser i fjerne land?

EAHIL støtter forskning

I 2012 feiret EAHIL 25 årsjubileum, i den forbindelse ble det utlyst to (rause) forskningsstipend blant medlemmene. Første utlysning gikk til to prosjekter, rapportene er nå tilgjengelige:

  • Sen, B.A., Villa, R. and Chapman, E. (2014) Working in the Health Information Profession: Perspectives, Experience and Trends. Report to the European Association for Health Information and Libraries (EAHIL). A 25th anniversary project undertaken by the University of Sheffield. Research Report. University of Sheffield
  • Dr. Janet Harrison, Dr. Marta de la Mano and Claire Creaser  Health Library Quality Standards in Europe. (ELiQSR): A Model.  Results of an Eahil 25th Anniversary Research Project.

Dette er noe vi ønsker å fortsette med, og 1.oktober 2015 ble det lyst ut nye stipend for forsknings- og utviklingsprosjekter.

Konferanse og workshop

En av de viktigste oppgave for EAHIL Board er å finne noen (= et land og/eller et bibliotek) til å arrangere konferanser og workshop’er. Alle som har vært med å arrangere SMH dagene vet at slike arrangement er en stor jobb, så for et par år siden så det mørkt ut – ingen meldte seg interessert. Men nå er det i orden, og det blir konferanse i Sevilla, Dublin og Cardiff. Dette er konferanser av og for EAHIL-medlemmer, men selvfølgelig er også ikke-medlemmer velkommen. En fin mulighet til å presentere prosjekter eller andre ting man brenner for – og til å få praktisert engelsken.  EAHIL deler også ut stipend til konferansene – her er det mulig for alle medlemmer å søke. Det er ganske stramme kriterier, og man kan bare motta stipendet en gang i livet.  Terskelen er nok litt lavere for SMH-stipend.

EAHIL i Edinburgh var en workshop i ordets videste forstand, aldri har vel så mange av medlemmene bidratt. Av de 283 deltakerne var 52 ledere av en eller flere av de 43 workshop’ene. Jeg ledet selv en workshop om et prosjekt jeg har sammen med to kolleger fra Finland og Belgia – som jeg har funnet gjennom EAHIL.

Vi som jobber i medisin og helsebibliotek er heldige fordi vi har et solid faglig nettverk som andre fagfelt misunner oss. Involvering i ulike sammenhenger i EAHIL åpner muligheten for å utvide både nettverk og mulighet for faglig samarbeid. Anbefales!

eahil blogg
EAHIL Board, Brussel, februar 2015. Foto: Anna Kågedal