Reisestipend: The 8th International Conference for EBHC Teachers and Developers – del 2

Av Hilde Strømme, Folkehelseinstituttet

Mer fra Sicilia

Takket være stipend fra SMH hadde jeg, i likhet med Malene Wøhlk Gundersen, glede av å delta på The 8th International Conference for EBHC Teachers and Developers. Malene har allerede delt noen av sine erfaringer fra konferansen på bloggen, og her kommer noen av mine.

The Sicily Statements

I undervisning om kunnskapsbasert praksis har jeg ofte sitert the Sicily statement on evidence-based practice (1) som var et resultat av 2nd, Conference of Evidence-Based Health Care Teachers and Developers i 2003. The Sicily statement kom med en ny og spisset definisjon av kunnskapsbasert praksis og beskrev ferdigheter som trengs for å jobbe kunnskapsbasert. Etter 5th. International Conference of Evidence-Based Health Care Teachers and Developers kom the Sicily statement on classification and development of evidence-based practice learning assessment tools (2).

Alltid på Sicilia

Mange konferanser, som EAHIL-konferansen og SMH-dagene for å velge dem leserne er mest kjent med, arrangeres på ulike steder hver gang, og takket være det har jeg sett europeiske og norske byer jeg neppe hadde kommet til hvis ikke. Denne konferansen er alltid i Taormina på Sicilia uten at det betyr at jeg ikke har lyst til å delta på den igjen, tvert imot! Jeg er mest vant til å se Middelhavet fra Spania, men det var jammen meg vakkert sett fra Sicilia også.

IMG_2442
Utsikt fra konferansehotellets have. Foto: Hilde Strømme

Deltagerne kom fra alle kanter av verden. Den norske delegasjonen var desidert størst (nesten litt flaut) med deltagere fra Høgskolen i Oslo og Akershus, Høgskulen på Vestlandet og Folkehelseinstituttet.

IMG_2402
Deltagerland og antall deltagere. Norge var svært godt representert. Foto: Kristine Berg Titlestad.

Det store bildet

Det er ikke alltid lett å formidle inntrykk fra en konferanse. Noe kan man få ut av å se på presentasjonene som ligger på http://www.ebhc.org/ men ofte er det slik at «You had to be there». Presentasjonen til Walter Ricciardi fra Italias National Institute of Health passer nesten inn i den kategorien, for han var særdeles underholdende, men et av hans poenger om forskjellen på forskere og beslutningstagere har Malene beskrevet godt i sitt blogginnlegg. Han hadde også en fornøyelig serie bilder som illustrerte at forskere er fra Mars mens beslutningstagere er fra Venus, og han siterte Jean-Claude Juncker: «We all know what to do, what we don’t know is how to win the elections afterwards».

Mange av presentasjonene handlet om å redusere mengden av unyttig forskning og å forbedre både forskningen og måten den rapporteres på, samt hvordan man best mulig skal ta i bruk den gode forskningen for å forbedre praksis.

Jeg har valgt ut to ganske forskjellige presentasjoner som jeg beskriver litt mer utdypende. Den ene handler om bruk av bibliometri og den andre om å takle vanskelige spørsmål i systematiske oversikter.

Bibliometriske data som mål på systematiske oversikters kvalitet og påvirkning

Et av de mer «bibliotekariske» innleggene på konferansen handlet om bruk av bibliometriske data som mål på systematiske oversikters kvalitet og påvirkning (impact). Model Systems Knowledge Translation Center (MSKTC) i USA lager systematiske oversikter innenfor områdene ryggmargsskader, traumatiske hjerneskader og brannskader. De hadde tatt for seg et lite utvalg på 11 av sine egne systematiske oversikter og sett på hvilke tidsskrifter oversiktene var publisert i og hvilken impact factor disse tidsskriftene hadde. Videre så de på hvor mange ganger de systematiske oversiktene ble sitert og hvilke temaområder tidsskriftene som siterte dem dekket.  Å bruke tidsskriftets impact factor som et mål på en systematisk oversikts kvalitet mener jeg har lite for seg. Det er dessverre mange systematiske oversikter med dårlig metodisk kvalitet og rapportering som kommer gjennom fagfellevurderingen i tidsskrifter. Den andre delen av studien, der de så på hvor ofte og i hvilke tidsskrifter de systematiske oversiktene ble sitert, er imidlertid mer interessant ettersom det gir en indikasjon på hvor mye de systematiske oversiktene blir brukt. Det var også interessant å se at selv om alle de systematiske oversiktene i studien var innenfor temaområdet rehabilitering, ble de sitert i tidsskrifter innen flere andre temaområder som for eksempel psykologi og ingeniørfag. Det var flere svakheter ved studien, blant annet et svært lite utvalg på bare 11 systematiske oversikter og at det ikke ble gjort sammenligninger med systematiske oversikter publisert av andre enn MSKTC selv. Ideen om å bruke bibliometriske data som et mål på hvilken påvirkning systematiske oversikter har er imidlertid interessant og kan være aktuelle forskningsprosjekter for bibliotekarer i og utenfor organisasjoner som publiserer systematiske oversikter.

Vanskelige spørsmål i systematiske oversikter

Mary Butler fra University of Minnesota delte erfaringer fra arbeidet med en systematisk oversikt om dilemmaer knyttet til hvorvidt pasienter med multippel sklerose (MS) skal slutte med sykdomsmodifiserende medikamenter. Representanter for flere ulike interessentgrupper var involvert i arbeidet; deriblant nevrologer, fysioterapeut, MS-sykepleier, pasienter og forskere. Konklusjonen i den systematiske oversikten var at det ikke fantes tilstrekkelig forskning til å ta informerte beslutninger om hvorvidt pasientene bør avslutte behandlingen eller ikke. Rapporten ble likevel ansett som så kontroversiell at noen organiserte en brevskriverkampanje for å hindre publisering. Selve rapporten var på 51 sider mens tilsvar til kommentarene ble på hele 89 sider til tross for at flere svar ble slått sammen. Ikke overraskende var legemiddelfirmaene svært uenige i at pasientene muligens ikke skulle stå på sykdomsmodifiserende medikamenter resten av livet. Ellers trakk Butler frem noen av sine favorittsitater fra tilbakemeldingene. Av disse var dette min favoritt:

We think that everyone might benefit if the most radical protagonists of evidence based medicine organised and participated in a double blind randomised placebo controlled crossover trial of the parachute.

To år etter at rapporten ble publisert er det igangsatt en randomisert kontrollert studie som skal se på effekten av å avslutte sykdomsmodifiserende behandling hos eldre MS-pasienter.

Butler avsluttet med å filosofere over vanskelige spørsmål og hvordan vi kan takle dem. Generelt sett stilles det sjeldnere spørsmål om å avslutte behandling versus det å ikke starte behandling. Reaksjonene på det at man stiller den type spørsmål kan være ganske kraftige. Hun spurte om hvordan vi kan involvere oss i meningsutvekslinger om frykten for hvilke svar de vanskelige spørsmålene kan munne ut i, i hvilke fora slike meningsutvekslinger skal foregå og hvilke egenskaper man trenger for å takle dem. Den største utfordringen er at det å møte følelser med fornuft og fakta sjelden fungerer bra. Dagens politiske situasjon i USA ble trukket frem som et eksempel på det.

Referanser

  1. Dawes M, Summerskill W, Glasziou P, Cartabellotta A, Martin J, Hopayian K, et al. Sicily statement on evidence-based practice. BMC Med Educ 2005;5(1):1.
  2. Tilson JK, Kaplan SL, Harris JL, Hutchinson A, Ilic D, Niederman R, et al. Sicily statement on classification and development of evidence-based practice learning assessment tools. BMC Med Educ 2011;11:78.

 

Reisestipend: The 8th International Conference for EBHC Teachers and Developers

Av Malene Wøhlk Gundersen, Høgskolen i Oslo og Akershus.

Kunnskapsbasert praksis på italiensk – en reiseskildring fra Sicilia

The 8th International Conference for EBHC Teachers and Developers, som gikk av stabelen i Taormina på Sicilia i oktober, var en koselig konferanse. Selv med 160 deltakere fra hele verden var den til forveksling lik flere fetter- og kusinefester jeg har deltatt på opp gjennom livet. Bortsett fra at konferansedeltakerne faktisk hadde mye til felles og dermed noe å snakke om. Selv med en velutviklet angst for pinlig mingling ble det for mitt vedkommende mange gode og utbytterike samtaler med mennesker fra fem av de syv verdensdelene.

Nesten alle konferansebidragene ligger tilgjengelige på nettsidene, http://www.ebhc.org, for de som måtte være interessert, og videre prydes SMH-bloggen av innlegget til Hilde Strømme som også deltok. Derfor tillater jeg meg å være relativt selektiv i denne reiseskildringen. Det var nemlig mye fornuftig å få med seg.

 

Forskningen er for dårlig

Et gjennomgående fokus i konferansen var kvaliteten på forskningen. Dette perspektivet ble allerede introdusert på en av pre-conference workshopene, denne i regi av Trish Groves fra BMJ. Groves tok utgangspunkt i innholdet i betalingskurset BMJ har lansert: BMJ’s Research to Publication e-learning programme, men uten egentlig å si nevneverdig om nettkurset. Hun var derimot den første av mange som gjennom dagene viste til tall fra 2009 om at 85% av all forskning er bortkastet. Årsakene til dette store tallet kan være mange, men noen av gjengangerne er at forskningen behandler et tema uten samfunnsinteresse, at forskerne har utført forskningen med feil eller dårlig metode, at forskningen aldri ble publisert eller at rapporteringen av forskning var for dårlig (1, 2). Groves trakk frem at det hos forskere ofte er fokus på å bygge opp kompetanse innen statistikk. Derimot er innsatsen for å øke kompetansen i å stille gode forskningsspørsmål som kommer samfunnet til gode langt mindre. Videre fremhevet hun at det i mye forskning finnes en tendens til heller å utføre store studier, noe som kan gå på bekostning av kvaliteten, fremfor å utføre mindre studier av bedre kvalitet og derigjennom bedre artikler.

En av strategiene for å motvirke dette er å ha større fokus på utvikling av kritisk tenkning hos studenter på universiteter og høgskoler. Ifølge Groves vil en styrkning av evnen til kritisk tenkning medføre bedre forskning hos nye generasjoner av forskere, som i dag er under utdanning. Spesielt fremhevet hun nettstedet http://www.criticalthinking.net, som en ressurs for å fremme kritisk tenkning og integrere elementet i undervisningen. Som en del av undervisningen bør også studentene lære å bruke forskning før de selv skal gjøre forskningen, og ikke minst bli flinkere til aktivt å stille spørsmål til hvorfor forskere valgte å utføre den forskningen de publiserer resultatene fra.

Et av poengene Groves kommer med som bør beherskes før man kan bli en god forsker, er rett og slett å kunne formulere gode forskningsspørsmål. Hun velger å illustrere dette ved å si at forskningsspørsmålet er mer enn det som oftest på engelsk kalles objective eller aim. Forskningsspørsmålet skal fokusere hypotesen og foreslå hvordan man finner et svar. I denne prosessen vil det ofte forhåpentlig vise seg at brede spørsmål bør deles opp og at det kun bør finnes ett spørsmål i en artikkel. Fritt oversatt fra engelsk til norsk blir skillet slik:

·         Hypotese: Jeg tror det finnes en sammenheng mellom A og B, hvor mennesker med faktor A er mer utsatt for å få sykdom B. Dette ser ut til å være et stort problem i Mexico, spesielt hos eldre kvinner.

·         Aim: Jeg skal studere eldre kvinner med faktor A i Mexico for å se om de har større risiko for å få sykdom B.

·         Objective: Jeg skal gjøre en prospektiv studie i Mexico ved å følge kvinner utsatt for faktor A for å se om de utvikler sykdom B, og sammenligne dem med kvinner som ikke er utsatt for faktor A.

·         Forskningsspørsmål: Hos kvinner i alderen 70-85 år i Mexico by som har rapportert om at de har vært utsatt for faktor A minst et år, hva er forekomsten av sykdom B i løpet av de etterfølgende tre årene? Og hvordan ser en sammenligning ut dersom man ser på forekomsten hos kvinner mellom 70-85 år som ikke har rapportert om at de har vært utsatt for faktor A?

Flere slike betraktninger ble presentert for å understreke viktigheten av gode forskningsspørsmål og det ble videre knyttet sammen med både PICO, etiske betraktninger, ICMJE-retningslinjene for hva du må bidra med som artikkelforfatter, Equator networks retningslinjer for hvordan forfattere bør rapportere forskningen i artikler, med mer.

Kort oppsummert, slik som Groves selv oppsummerte det, handlet workshopen om at vi trenger mindre, men bedre forskning utført av de riktige årsakene. Så da er det bare å gå i gang med det. Ett av sannsynligvis uendelig mange tiltak som kan bidra til dette, er at gode undervisningsopplegg deles mellom utdanningsinstitusjoner og andre som underviser.

Læringsobjekter bør deles

Ser man på undervisning av kunnskapsbasert praksis i et internasjonalt perspektiv er det et svært stor antall mennesker som gjennom årene har produsert et desto større antall undervisningsopplegg eller –ressurser i all verdens variasjoner. En del av disse er selvfølgelig ikke like gode som andre, noen av dem er tilpasset en spesiell situasjon eller kontekst, men mye handler om formidling av faglig stoff som kan være relevant for størstedelen av oss.

Testing treatments interactive er en nettressurs som i likhet med criticalthinking.net forsøker å legge til rette for kritisk tenkning, men her kanskje i større grad rettet mot påstander om behandlinger, ofte i mediene, men også i artikler, med mer. Nettressursen har et såpass variert innhold at så å si alle, helt fra barneskolen til erfarne undervisere og forskere, kan ha nytte av ressurser herfra. Spesielt har jeg her lyst til å trekke frem Critical Appraisal Resources Library (CARL) (som muligvis vil bytte navn til DAVE for å hedre avdøde Dave Sackett, en av pioneren innen evidence based medicine). CARL er en database som delvis samler og delvis forenkler tilgjengeliggjøring av lydfiler, tegneserier, tegninger, leksjoner, tekst, videoer og websider som alle handler om aspekter knyttet til å kritisk vurdere helsepåstander. Enkle filtreringsmuligheter lar brukeren av CARL velge om man er interessert i ressurser primært rettet mot eksempelvis skoler eller forskere, i tillegg til at man kan velge hvilket språk ressursen skal være på. Enn så lenge er det eneste vi finner av norskspråklige ressurser nettstedet http://www.sunnskepsis.no og boken Testing Treatments : hva virker? på norsk (3).

Det er en viss redaksjonell utvelgelse av det som legges inn eller lenkes til via CARL, kriteriene som ligger til grunn for dette blir gjennomgått på nettsiden, men hovedfokus er at de skal kunne brukes for å fremme kritisk vurdering av helsepåstander i forskjellig innpakning. Tanken er at CARL skal bestå fremover i stor grad gjennom crowdsourcing, hvor det er bidragsyterne som i større og større grad skal stå for både tilveksten av innhold og modereringen av hva som bør ligge der. Det er nok en stund før dette er en etablert måte å vedlikeholde CARL på.

Målet videre for nettstedet er å utvide til å bli et enda mer omfattende EBM teaching library, hvor personer som underviser kan shoppe læringsobjekter av forskjellig slag og legge det i handlevognen for å skape egne «bundles» som består av flere læringsobjekter som til sammen utgjør en helhet. Underviseren kan så i forkant av undervisningen sende lenke til bundelen til studentene med beskjed om å og gjennom stoffet til neste undervisning.

Denne tankegangen er jo ikke ny. Norske helsefaglige bibliotek har lenge lagt skriftlige veiledninger til databaser fritt tilgjengelige ut på nettsidene og på den måten delt gjennomarbeidede ressurser med andre. Kanskje tiden har kommet til at man kan tenke på samme måte rundt undervisningsopplegg? Enten i sin helhet eller gode illustrasjoner, videosnutter, tester eller lignende. SMH har tidligere tatt initiativ til å oppfordre til deling av mer enn bare veiledninger, men uten den store tilslutningen. Det kan hende at en internasjonal database av forskjellige læringsobjekter som kan tilpasses egne behov kunne være en start på å få til en større delingskultur. Uansett skal det bli interessant å følge veien videre til CARL, eller DAVE.

Ansvaret ligger hos alle

Som det nok fornemmes av teksten over, var en av de røde trådene gjennom konferansen rollen til utdanningsinstitusjonene i å påvirke og støtte opp om fremtidens forskning. Dog stoppet denne ansvarliggjøringen ikke der. Med konferansens fokus på forskning av dårlig kvalitet og forskning som ikke blir brukt og dermed ikke kommer samfunnet til nytte, gikk blikket også til blant annet tidsskriftsredaktører, myndighetsorganer, forskningsinstitusjoner, metoder for effektivisering av forskning og forskerrollen i seg selv. Både fra mer overordnede problemstillinger på samfunnsnivå, til mindre og snevre problematikker man kanskje ikke tenker mye over i hverdagen.

Konferansedeltakerne ble presentert for «file drawer»-problemet, det vil si når forskerne misliker eller ikke forstår resultatene fra undersøkelsene de utfører og arkiverer fremfor å publisere. Redaktørene ble utfordret til bare å se på forskningsspørsmålet, og ikke resultatene, når vurderinger skulle gjøres vedrørende publisering. CAMERADES ble presentert som et nyere bidrag innen forskningsfellesskap, hvor forskere støttes i å utføre systematiske oversikter over eksperimentelle studier på dyr. The Equator Network ble fremhevet flere ganger for å understreke viktigheten av standarder for god rapportering av forskning når den publiseres som en artikkel, for uten dette vil leseren ofte ha begrenset mulighet til å vurdere om eventuelle svakheter ligger i rapporteringen eller utførelsen av forskningen.

Ved å trekke frem stort som smått, utfordringer som løsninger, ble det tydelig at et premiss for god, relevant forskning er dialog. Dialog mellom alle som er involvert i konkrete forskningsprosjekter, i tildeling av midler, i bestemmelse av nasjonale satsninger, i utdanning og videreutdanning av forskere, i etiske overveielser knyttet til godkjenninger, og så videre. En av keynote-speakerne, Walter Ricciardi fra Italias National Institute of Health, illustrerte utfordringene i å få til en god dialog med en liten tegneserie, som jeg velger å gjengi under, fritt oversatt til norsk og uten illustrasjoner:

En mann i en varmluftsballong skjønner at han er faret vill. Når han senker ballongens høyde ser han en kvinne som står og fisker. Han hever stemmen og roper: «Unnskyld meg, kan du fortelle meg hvor jeg er?». Kvinnen roper til svar: «Du er i en ballong omtrent 15 meter over bakken, med en plassering på cirka 60 nordlige breddegrader og 7 vestlige lengdegrader.» Mannen rynker på brynene og roper tilbake: «Du må være en forsker!», hvortil kvinnen svarer: «Ja, det er jeg. Hvordan visste du det?». «Jo,» svarer mannen «fordi alt du sa var korrekt og nøyaktig, men informasjonen er helt irrelevant og jeg jeg kan ikke bruke den til noe.» Fra kvinnen kommer det da: “Du må være en beslutningstaker!”. Hvoretter mannen overrasket svarer: «Ja, det er jeg! Hvordan visste du det?». «Jo,» svarer kvinnen «fordi du ikke har bakkekontakt, ikke aner hvor du er eller hvor du er på vei hen og nå bebreider du meg for dette rotet.»

 

Takk til SMH for reisestipendet! Dette er en konferanse jeg på det varmeste kan anbefale andre helsefaglige bibliotekarer. Både på grunn av det faglige innholdet, men også fordi det er helt nødvendig at bibliotekarens stemme også deltar i dialogen. Selv når dialogen kanskje til tider bærer preg av en kakofoni.

1.            Chalmers I, Glasziou P. Avoidable waste in the production and reporting of research evidence. Lancet. 2009;374(9683):86-9.

2.            Macleod MR, Michie S, Roberts I, Dirnagl U, Chalmers I, Ioannidis JP, et al. Biomedical research: increasing value, reducing waste. Lancet. 2014;383(9912):101-4.

3.            Evans I, Øien T, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Testing treatments : hva virker? Oslo: Kunnskapssenteret; 2013.

 

 

Reisestipend: UXLibs III 6.-7. juni 2017

Av: Karen Johanne Buset, NTNU UB, Bibliotek for medisin og helse

UX i biblioteket

«UX is about living with uncertainty and being ok with that» (Andy Priestner, Chair UXLibs III, 2017)
Takk til SMH som bidro med reisestipend til UXLibs III (http://uxlib.org/conference-reviews/.   i Glasgow, 6.-7. juni 2017. Jeg var også på UXLibs i 2016, dette var en så nyttig konferanse at den både var verdt og dra tilbake til – og reklamere for.

UX?

UX, forkortelse for User Experience kan best oversettes med brukeropplevelse. UX refererer til brukerens følelser, opplevelser og holdninger i forhold til å bruke produkter, systemer og tjenester. I NMC Horizon Report: 2017 Library Edition omtales UX som en trend for de nærmeste to årene. I kapittelet Valuing the User Experience defineres UX som kvaliteten på en persons interaksjon med tjenester og produkter.

Tradisjonelt er UX brukt i design og testing av brukergrensesnitt for IT-systemer og i web-design, men nå brukes UX mye bredere, også for å se på fysiske rom og tjenester. I bibliotekkontekst er UX et sett av verktøy der man først forstår – og så forbedrer – opplevelsen personer har når de bruker bibliotektjenestene.  Mange av UX-metodene kommer fra etnografi, et fag der man studerer ulike kulturer – eller grupper av personer –  gjennom observasjon, deltakelse og andre kvalitative teknikker. Målet er å forstå personer og deres erfaringer for å få et mer komplekst bilde av brukerbehov. Ved observasjon kan man ofte finne skjulte behov som brukerne ikke spør om eller vet ikke engang at de har. Andy Priestner, sier det slik:

UX in Libraries [endeavours] to weave together ethnography, usability, and space and service design techniques under one umbrella.

Vi har blitt flinkere til å involvere brukerne når vi skal utvikle, forbedre eller til og med avvikle – lokaler, tjenester eller produkter i biblioteket. Det er viktig å ha fokus på brukeren, enten det er ny møblering, endret bruk av areal eller utvikling av nye nettsider.  Fokus på brukeren krever at vi involverer dem, både for å lære mer om dem og deres preferanser og for at vi kan få sjekket ut at vi er på riktig vei. Potensiale for forbedring finnes i berøringspunkter (touch points), kritiske punkter i interaksjonen mellom brukere og bibliotek. Nettsidene er ofte det første berøringspunktet der bruker og bibliotek møtes, og der har bibliotekene en viss tradisjon for brukertesting og involvering. Når det gjelder andre tjenester, lokaler og hvordan vi selv framstår i for eksempel skrankemøtet, har vi kanskje mindre tradisjon for å spørre brukeren.
mapping - CopyTouch points, med gode og dårlige brukeropplevelser

UX-verktøy

Her er eksempler på noen undersøkelsesmetoder og verktøy som finnes under UX-paraplyen.  Mer om metoder finnes i  Flexbook fra Frilux  – en arbeidsbok for bibliotekarer

·         Observasjon, systematisk observasjon av for eksempel et område i biblioteket, bruken av utlånsautomat, bruk av nettsider. Hvordan navigerer brukere, hvor oppstår problemer og misforståelser

·         User journey mapping – Historiefortelling – «kan du fortelle om sist du skulle låne en bok?»

·         Touchstone tours – «Kan du vise meg de viktigste stedene for deg I biblioteket?»

·         Cognitive mapping – «Kan du tegne biblioteket for meg slik som du husker det?»

·         Show me – «Hvordan søker du etter informasjon?»

·         Gerilja intervju (korte intervju, for eksempel når brukerne forlater biblioteket) «Hva skulle du gjøre i biblioteket i dag? Fikk du gjort det?»

·         Behavioural mapping – kartlegge hvordan brukerne beveger seg i biblioteket. Hva ser de på, hvem snakker de med

·         Graffiti vegg – tilbakemeldingstavle (tavle, tusj, post-It)

·         Love and break-up letters Skriv et brev til en tjeneste eller et produkt i biblioteket – som om det skulle være en person. «Kjære stikkontakt, takk for at du gir strøm til PCen min, skulle bare ønske det var flere av dere»
loveletter - Copy
 Love letter. Poster SLU Biblioteket på UX libs

Konferansen – UXLibs III – hvorfor den er så bra?

UXLibs har vært arrangert 3 tre ganger, og det planlegges en ny konferanse i 2018.  Tematikken i konferansen har utviklet seg – slik at det forutsetter en viss bakgrunnskunnskap (for de som ikke har deltatt tidligere).  I 2081 planlegges en pre-conference workshop for alle som vil friske opp kunnskapene sine om praktiske UX undersøkelses-metoder før konferansen.

Den første UXLibs konferansen i Cambridge i 2015 hadde fokus på teknikker og metoder relatert til bibliotekutvikling, og var for mange av deltakerne det første møtet med UX. På UXLibs II i fjor var hovedtema UX i institusjonen; hvordan kan vi få ledere, kolleger og studenter med. I år var fokus på verdier og den etiske dimensjonen ved UX-undersøkelser. Andy Priestner (grunnlegger og leder av UXLibs) åpnet konferansen, og presenterte en ny modell for å vurdere UX-modenhet i institusjonen; der man kan se i hvor stor grad UX er tatt i bruk og er en suksess i eget bibliotek. Foredraget bygger på A new model of UX adoption fra bloggen hans.

UX-twitter - Copy
Ange Fizpatrick (en av arrangørene) kommenterer Andy Priestners modell på Twitter

UXLibs er ingen konferanse for pyser. Det legges opp til stor deltakelse og involvering, og det krever at man er forberedt og villig til å bidra. Konferansen har sin egen «Code of Conduct» – hva kreves av deg som deltaker. Lokalene støtter opp under aktiv deltakelse, kreativ jobbing, og ikke minst involvering og samarbeid med de andre deltakerne. Inntrykk av aktiviteten på og rundt konferansen er formidlet gjennom UXlibs III … in 50 photos.

Den viktigste grunnen til at konferansen er så bra er selvsagt det faglige innholdet men form er viktig. Dessuten er teamet bak konferansen en suksessfaktor i seg selv. Kunnskapsrike, dedikert og flinke til å formidle.  Oppsummert er UXlibs:

·         Key note speakers

·         Involvering – mye deltakelse og jobbing med andre

·         Workshops med fokus på praktisk anvendelse av metoder, og der man kan lære nye metoder

·         Å lære av andre – rapporter om hva man har fått til i egne bibliotek. Både vellykkede prosjekter og ting som ikke har gått så bra

·         Team Challenge

The Team Challenge

Jeg skal ikke gå inn på detaljer i innholdet i konferansen – men si litt om denne litt mer utfordrende posten på programmet. Setting: Alle konferansedeltakerne blir plassert i et team – sammen med 8-10 andre deltaker.  Teamene får en oppgave som skal løses i løpet av max 3 timer over to dager.
Årets oppgave: Teamene fikk utdelt store mengder data fra mange forskjellige UX-undersøkelser gjort ved University of Lanarkshire Library (et virkelig bibliotek – eller ikke?) Materialet omfattet kart, observasjoner, tellinger, intervju osv.  Utfordringen (The Team Challenge) var å komme opp med ideer til neste skritt for dette biblioteket – og å presentere forslaget.  Så var det konkurranse – teamene konkurrerer i grupper, hver gruppevinner går til finalen og det er avstemning i salen om hvem som har det beste forslaget.  Det blir ganske intenst å jobbe så tett og konsentrert med masse folk man ikke kjenner, men morsomt. Og en ide å ta med hjem.

Hva er verdt å ta med hjem?

•         Engasjement og forankring. Betydningen av å kunne forklare hva UX egentlig er på en kortfattet og meningsfylt måte – slik at man når både kolleger og ledelse.

•         Hvordan kan vi demokratisere UX? UX fungerer bra når alle involveres, ikke bare en eller to personer i en organisasjon.

•         Bibliotekene sitter på masse kunnskap. Vår kompetanse og våre verdier skal også tas med.

•         Tro aldri at du vet hvordan brukerne oppfører seg, og hvordan de tar i bruk biblioteket.

Hvis du er interessert i å lese mer om UX anbefales nettstedet til UXLibs. Der finnes mange nyttige lenker til videre lesning.

Sjekk også ut

•         Frilux fra UBO. Her kan bibliotek få hjelp til å ta i bruk UX som verktøy.

•         The Futurelib innovation programme.  Her forskes på nåværende og fremtidige roller for bibliotekene ved University of Cambridge. De har tatt i bruk UX, både etnografisk metode og human-centred design teknikk for å se dagens brukeropplevelse i bibliotekene; både når det gjelder evaluering av tjenester og nyutvikling.

Get yor hands dirty

Konferanser 2018

Snart er det nytt år med nye muligheter!

Her er datoer for noen 2018s kurs og konferanser. Listen er på ingen måte komplett og er avhengig av tips. Så om du kjenner til noe som ikke står på listen men som burde være med: legg gjerne igjen tips i kommentarfeltet, så oppdaterer jeg listen etterhvert.

Det 76. norske biblioteksmøtet
14.-16. mars, Sandefjord
http://bibliotekmote.no/

BIBSYS-konferansen
20.-21. mars, Trondheim
http://www.bibsyskonferansen.no/

LILAC
4.-6. april, Liverpool
http://www.lilacconference.com/lilac-2018

Medicinska bibliotekskonferensen
23.-24. april. Göteborg.
http://www.biblioteksforeningen.se/kalender/medicinska-bibliotekskonferensen-2018/

MLA – Medical Library Association
18.-23. mai, Atlanta, USA.

HTAi annual meeting
1. -5. juni. Vancouver, Canada.
http://www.htai2018.org/

19. nordiske workshop i kunnskapsbasert praksis
(Tidligere «Forskning ved fjæra»)
4.-8. juni 2018
I 2018 arrangeres workshopen i Oslo.
Mer informasjon

Creating knowledge
6.-8. juni, Vingsted, Danmark

EAHIL 2018
9.-13. juli Cardiff, Wales.
https://eahilcardiff2018.wordpress.com/

The 39th Annual IATUL Conference
IATUL = The International Association of University Libraries
18. – 21. june, Oslo
https://iatul2018.hioa.no/

IFLA
24.-30. august, Kuala Lumpur, Malaysia
https://2018.ifla.org/

EMTACL 18
11. – 12. september, Trondheim

ECIL – European Conference on Information Literacy
24.-27. september, Oulu, Finland.
http://ecil2018.ilconf.org/

NordILL 2018
The 13th Nordic Resource Sharing Reference and Collection Management Conference
10. – 12. oktober, Umeå.
http://www.nordill2018.se/

Internet Librarian
17. -18. oktober, London.
http://www.internet-librarian.com/2017/

SMH-dagene
6.-7. november, Trondheim.

Muninkonferansen
November, Tromsø

Reisestipend: ICML og EAHIL, 14-16 juni 2017

Av: Sara Clarke, Lovisenberg diakonale høgskole

Jeg var så heldig og fikk et stipend fra SMH til å delta på ICML/EAHIL 2017, i Dublin, Irland.  Jeg hadde også fått antatt et abstrakt for en Oral Presentation, så deltakelse var viktig!  Vi var en stor gjeng fra Norge som reiste til Dublin for konferansen. Det var veldig givende å kunne bli bedre kjent med norske kollegaer, i tillegg til å få faglig påfyll og innsikt fra internasjonale kollegaer.  Det var et intenst og innholdsrikt opphold, og jeg klarer ikke å få dekket alt jeg opplevde, så jeg skal oppsummere noen av mine ”highlights”. Se her for programmet: http://eahil2017.net/programme/

Keynote lecture: Michelle Kraft – Diversity through disruption

Michelle Kraft er Bibliotekdirektør på Cleveland Clinic Floyd D Loop Alumni Library, og blogger som the Krafty Librarian (http://www.kraftylibrarian.com/).  Hennes keynote var et underholdende og utfordrende blikk på hvordan disruptive teknologier skaper endring og innovasjon.   Hun begynte med å påpeke at lyspæret var en disruptiv teknologi som skapte store endringer for samfunnet.  Nå er det veksten av mobil internett som er i ferd med å endre måten vi gjør ting på.  Hun la vekt på viktigheten av å tenke nytt, og sa at ”we need to rethink the sacred cows of librarianship”!  Dette synes jeg er et ekstremt viktig poeng, det er mange som bruker unnskyldningen: ”men vi har alltid gjort det slik”; som kan hemme innovasjon og viktig tilpasningsdyktighet.

Workshop – Leading Up, Down and Around: the value of mentorships for Health Sciences Librarians.  Anne Seymour, USA

Denne workshop var ledet av en gruppe bibliotekarer fra USA som var veldig engasjert, og hadde hatt roller som bl.a. Past President of MLA og President of ALA.  Workshoppen var organisert som ”Fishbowl”.  Det var tre stoler plassert på midten, og en ring med stoler rundt.  Den som ønsket å snakke måtte ta en plass på midten, og da kunne en av de som var i diskusjon gå ut.  Det er tydelig at mentorship er godt etablert i USA, som førte til at diskusjonen ble noe ensidig til tider.  Deltakerne fra USA og Canada snakket seg imellom om utfordringene og fordelene med mentorship programmer, noe som eksisterer jo ikke i Norge for tiden.  Jeg ble veldig inspirert av diskusjonen, og tenkte at en slik mentor-ordning kunne være til nytte i Norge.  Det er også mulig å bli et medlem av MLA fra utlandet, og får en amerikansk mentor: http://www.mlanet.org/p/cm/ld/fid=45

Incorporating game-based learning into Medical Student Evidence-based Practice Education: Nicole Capdarest-Arest, Stanford University, USA

Jeg leder for tiden et prosjekt som har som hensikt å øke bruk av studentaktiv læring på høyskolen (https://www.ldh.no/om-ldh/prosjekt-kilde), så var veldig interessert i å høre om denne alternativ tilnærming til undervisning om KBP til medisinstudenter.  Forfatterne hadde gjort om sine undervisning om KBP til å bruke ”gaming”.  De brukte ulike tilnærminger, inkludert BINGO, og rollespill. Dette hadde økt engasjement og motivasjon blant studentene.

Flipped learning vs traditional teaching – feedback and evaluation of Information Skills training for University Hospital Nursing staff: Tuulevi Ovaska, Finland

I Finland hadde de også gjort om KBP undervisningen med mer studentaktive metoder, denne gangen med Flipped Learning (omvendt undervisning).  De hadde gått fra en tradisjonell forelesning samt ”hands-on training”, til å legge informasjonen ut på læringsplattformen i påvente av at studentene skulle komme forberedt til hands-on delen.  I evalueringen hadde studentene gitt utrykk for at de synes de hadde lært mer med en omvendt tilnærming og var mer fornøyd.

 

Reisestipend: EAHIL 2017

 Av: Karianne A. Aam, Universitetsbibliotekar på Høgskolebiblioteket Elverum

Den 14.-16. Juni deltok jeg for første gang på den internasjonale konferansen EAHIL (European Association for Health Information and Libraries). Konferansen ble holdt i Dublin og var den 12. i rekken. Årets tema var Diversity in Practice: Integrating, Inspiring & Innovative – min oversettelse: Mangfold i praksis: integrering, inspirasjon og innovasjon.

Som nyansatt i et helsefaglig høgskolebibliotek, ga konferansen meg mulighet til å bli kjent med et, for meg, nytt bibliotekfaglig felt. Jeg håpet på å øke egen kompetanse og å bli kjent med bibliotekarer utover egen region og eget land.

Konferansen inneholdt både hovedtalere og parallellsesjoner, hvor du kunne velge hva du ville høre på. Jeg deltok ikke på noen av arbeidsseminarene. Jeg trekker fram en av hovedtalerene, fra parallellsesjonene skriver jeg om hvordan helseinstitusjoner, folkebibliotek og helsefaglige bibliotek kan samarbeide og til slutt vil jeg si litt om hvordan jeg tenker at jeg kan bruke noe av det jeg hørte og lærte på konferansen videre.

The Krafty librarian

Hovedtaler på konferansens første dag, var Michelle Kraft. Hun er medisinfaglig bibliotekar ved Cleveland Clinic i Ohio og skriver også i bloggen sin Krafty Librarian: http://www.kraftylibrarian.com/. Tema for innlegget hennes var Diversity through disruption – Mangfold gjennom brudd (min oversettelse). Michelle Kraft er opptatt av hvordan bibliotekaren jobber i et faglig felleskap. Hun er også opptatt av hvordan arbeidslivet beveger seg. Hun tar utgangspunkt i at dagens arbeidsliv består av endring og at vi opplever brudd i arbeidsoppgaver og -metoder. Endring skjer gjennom brudd, sier Kraft. Brudd er verken bra eller dårlig, men ofte vil slike brudd bety at vi endrer vår måte å møte verden på. Et eksempel Kraft bruker, er bruken av mobil. Mobilen er et bilde på et slikt brudd, den gir oss tilgang på informasjon og kommunikasjon på en måte som gjør at bibliotekene må endre sin måte å formidle informasjon på, og vi må endre måten vi kommuniserer på, mener Kraft. Mobilen og dagens teknologi er en viktig og naturlig del av manges liv og hverdag og er også et bilde på hvordan vi etter brudd omfavner endringer.

Eahil3

Skjermdump fra årets tvitring fra konferansen

 Men brudd kan ofte oppleves som slitsomt og Kraft sier noe viktig når hun sier at det er lov å ha lyst til å gjemme seg og å frike ut, men så sier hun at vi må ta oss sammen og gjøre noe. For brudd er også en mulighet. Det er vårt ansvar å snu bruddet fra å være kun et brudd, til å bli en mulighet til endring.

Eahil4

Skjermdump fra tvitiring om brudd og endring

I innlegget sitt på EAHIL, viste Kraft til flere eksempler på utvikling og endring fra ulike bibliotek. Noen av eksemplene er kategorisert som endring innenfor faglige ressurser, noen innenfor studieplaner og undervisning, men jeg ønsker å trekke fram eksemplene hun viste til innenfor utvikling av bibliotekrommet. Kraft sier at rommet ikke er vårt, det er alles. Det finnes måter å ta i bruk bibliotekrommet på, som skaper et brudd, men også utvikling og endring. Skaperverksteder, kunnskapsklynger og samarbeidsplasser er eksempler på nye måter å bruke bibliotekrommet på. Eksemplene hun viser til er samlet under, med lenker til kontaktpersoner:

  • Makerspace
    • Kim Mears, Greenblatt Library, Augusta University
    • MJ Tooey, Health Sciences and Human Services Library, Univesrity of Maryland, Baltimore
  • Huddle space
    • Elaine Attrigde, Claude Moore Health Sciences Library, Charlottesville, VA
  • Collaboration space
    • Emily Patridge, Health Sciences Library, University of Washington, Seattle, WA

 

Kraft var også opptatt av å få fram hvor viktig det er at ikke alle forsøk lykkes. Det er lov å gjøre feil og det er faktisk ganske viktig å være feiltastisk i arbeidshverdagen.

 

Helsekompetanse, informasjonskompetanse og samarbeid mellom fag- og folkebibliotek

Det var flere av parallelsesjonene som hadde innledere som snakket om hvordan bibliotekarer kan jobbe sammen med helsefaglige ansatte, for å bedre helsekompetanse i befolkningen. En av de som snakket om dette, i forbindelse med et prosjekt utført av Folkehelseinstituttet, var Matt Oxman. Folkehelseinstituttet har hatt et studie hvor 120 skoler med over 10 000 barn i Uganda, deltok. Studiet evaluerte effektene av et program som hadde som mål å lære 10-12-åringer å kritisk vurdere påstander om helse og behandling. Helsekompetanse defineres som menneskers evne til å ta til seg, prosessere, forstå og evaluere relevant helseinformasjon (Nsangi et al., 2017). Prosjektet foretok også studiet ved den internasjonale skolen i Oslo. Å lære skolebarn om hvordan de kan vurdere påstander om sykdomsbehandling, kan være effektivt på flere måter, hevder forskerne. Barn skjønner hva kontrollerte undersøkelser og kritisk vurdering er. Ved å lære dette til barn i grunnskole, når man en stor del av befolkningen. Fordi man lærer dette til barna i skoletida, brukes den tida barna har til rådighet for læring. Når det skjer så tidlig i skolegangen, skapes også et fundament for kritisk tenking. Ferdigheter i kritisk tekning gjør barn bedre forberedt for høyere utdanning og dette har større effekt for befolkninger med lavt utdanningsnivå. Til sist hevder forskerne at ved å tilegne seg helsekompetanse, øker sjansen for at disse barna kan delta i utforming av samfunnsmessige helsepolitikk, samtidig som de vil være i stand til å ta gode avgjørelser når det gjelder egen personlig helse (Nsangi et al., 2017). For å illustrere et praktisk eksempel på hvordan barna tok til seg kunnskap om kritisk vurdering, fortalte Matt Oxman om et av barna som var med moren sin på butikken. Moren ville kjøpe en tannkrem som var ny på markedet fordi den var «ny og bedre». Datteren leste innholdsfortegnelsen og konkluderte med at de kunne kjøpe den de pleide fordi innholdet var identisk. Erfaringer fra studiet, viser at barn og voksne som får innføring i kritisk tenking og vurdering, tar kunnskapsbaserte personlige helsevalg.

Utfordringer å ta med seg

Vi kan i større grad bruke brudd for å utvikle bruken av bibliotekrommet i fagbibliotek. Vi har noen gode eksempler i Norge, blant annet realfagsbiblioteket, men det ligger ubrukte muligheter til arrangementer og aktiviteter i mange bibliotek.

Helsekompetanse i befolkningen styres i Norge av folkehelseloven. Helsekompetanse betyr informasjonskompetanse, og evne til kritisk vurdering har noe å si for den delen av befolkningen som ikke har kommet i høyere utdanning ennå. Samarbeid mellom folkebibliotek, medisinske og helsefaglige bibliotek og helsevesen, vil kunne gi en plattform for økt helsekompetanse i befolkningen.

Litteratur

Nsangi, A., Semakula, D., Oxman, A. D., Austvoll-Dahlgren, A., Oxman, M., Rosenbaum, S., . . . Sewankambo, N. K. (2017). Effects of the Informed Health Choices primary school intervention on the ability of children in Uganda to assess the reliability of claims about treatment effects: a cluster-randomised controlled trial. The Lancet. Hentet fra doi:https://doi.org/10.1016/S0140-6736(17)31226-6

Reisestipend: The International Coalition of Library Consortia (ICOLC)

Av Kjell Tjensvoll, Helsebiblioteket

Forum for diskusjoner om innkjøpssamarbeid og innkjøp i stor skala

SMH valgte å støtte min reise til Jacksonville, Florida for å delta på konferanse med The International Coalition of Library Consortia (ICOLC) i april. ICOLC er en arena der bibliotek-konsortier fra hele verden møtes og deler erfaringer og diskuterer saker av felles interesse.
For Helsebiblioteket er ICOLC-deltakelse viktig fordi erfaringsutvekslingen med andre konsortier bidrar til å styrke oss i de nasjonale forhandlingene. Vi setter derfor stor pris på støtten fra SMH.
Store norske leksikon definerer konsortium (https://snl.no/konsortium) på denne måten:
«Konsortium, sammenslutning, ofte midlertidig, med økonomisk formål, som å gjennomføre en bestemt forretningstransaksjon eller oppnå bedre betingelser fra en leverandør.»
I det daglige er ICOLC tilgjengelig som en lukket epostliste, der man kan sende spørsmål, kunngjøringer eller andre henvendelser til kolleger over hele verden. I tillegg møtes ICOLC normalt to ganger i året. På våren arrangeres møtet i Nord-Amerika og på høsten i Europa. Forslag om å arrangere et årlig møte også i Asia blir mer og mer aktuelt etter som deltakelsen derfra har økt de siste årene.
Møtene i ICOLC er uformelle og har i utgangspunktet bare én regel. Når møtet åpnes blir alle deltakere oppfordret til å la være å Twitre, blogge eller publisere informasjon fra møtene. Grunnen til dette er ganske enkelt at man ønsker å ha frihet til å dele erfaringer åpent uten å risikere å lese om det i sosiale medier eller andre steder etterpå. Et eksempel kan være at vi deler erfaringer fra forhandlingsprosesser med forlagene. Slike forhandlinger er i utgangspunktet konfidensielle og det ville vært umulig å dele slike erfaringer i et helt åpent forum. Typisk kan et tema for diskusjon være at et forlag har presentert en ny forretningsmodell. Da kan vi ha en diskusjon rundt hva man synes om den nye modellen og eventuelt erfaringer fra forhandlinger basert på den nye modellen.

Program

Programmet inneholder som regel en del faste poster:
– The Battlefield
Battlefield er en henvisning til den pågående «kampen» (forhandlingene) mellom bibliotekene og forlagene. Hvert år gjennomføres det en spørreundersøkelse som henter inn data om forhold fra hvert enkelt konsortium. Resultatet presenteres for forsamlingen og følges av en diskusjon som ofte handler om forhandlinger med de enkelte forlagene.
– Vendor Grille
Grilling av forlag og forhandlere er en lang tradisjon i ICOLC. Vanligvis inviteres et forlag eller forhandler som mange har problemer med. De får 30 til 40 minutter og en klar bestilling om å snakke om nettopp det som oppfattes som vanskelig. Etterpå er det satt av 20 til 30 minutter til spørsmål og svar. Dersom de har gjort en god jobb under sin presentasjon, blir det som regel «lavere temperatur» i spørsmålsrunden.
– General Business Meeting
Denne seksjonen er alltid siste post på programmet og inneholder blant annet informasjon om hvor neste konferanse skal være. I noen tilfeller kan det komme opp saker hvor man for eksempel ønsker å lage arbeidsgrupper for bestemte tema. Et eksempel er en arbeidsgruppe som jobber med å foreslå løsninger for bruksstatistikk for konsortier. Et annet eksempel er en arbeidsgruppe som ble etablert for å sende et åpent brev til forlagene om prisøkninger under finanskrisen i 2008.
Årets program var innholdsrikt med sesjoner som dekket en rekke temaer i tillegg til de faste postene:
– Consortial Experience with Open Educational Resources
– Open Access and Open Data
– Consortia Management
– New Products and Services Showcase
– Return on Investment (ROI) for Consortia and Libraries
– Consortial Tools
Noen av de mest interessante diskusjonene for meg var om Open Access, Consortia Management og i seksjonen om Consortial Tools. Det er mange Amerikanere som ser med begeistring på utviklingen innen Open Access i Europa, men det er også flere skeptikere i USA. For meg virker det som om spesielt private universiteter er skeptiske til å «gi fra seg hemmelighetene sine gratis».
Et interessant tema under Consortial Tools var en oppdatering om COUNTER Release 5 (http://www.projectcounter.org). COUNTER er en standard for bruksstatistikk – først og fremst for tidsskrifter. ICOLC er naturlig nok interessert i å få bedre støtte for konsortium-rapporter i COUNTER. Det vil si rapporter der konsortiet kan få oversikt over total bruk av ressurser som kjøpes inn gjennom sine avtaler.

Andre aktiviteter

Som mange av dere også vet har jeg ikke bakgrunn fra bibliotek eller publisering før jeg begynte i Helsebiblioteket. ICOLC er, og har uten tvil vært det beste stedet for meg å lære om faget. Det er også en samling av mennesker med svært nyttig informasjon om situasjonen i markedet vi handler i til enhver tid.
Derfor er aktivitetene i pauser og ellers utenfor programmet minst like viktige for meg som selve konferansen. De jeg møter er blant verdens fremste når det gjelder kunnskap om både det jeg gjør og om forlag og forhandlere generelt. Ofte har jeg hørt nytt om ting som oppkjøp, sammenslåinger, nye forretningsmodeller, ny ledelse og annen viktig informasjon om våre leverandører i samtaler med ICOLC-kolleger. Dette er informasjon som i flere sammenhenger har vært viktig bakgrunnsinformasjon for våre aktiviteter i markedet.
Den neste ICOLC-konferansen skal være i Praha i oktober. Open Access blir et stort tema også her. Nye konsortier vokser frem i Øst- og Sentral-Europa, og de vil presentere noe av det de ser som sine hovedutfordringer. Jeg kan ikke tenke meg et bedre forum for dem å be om innspill til hvordan de best kan organisere seg og om hvordan de bør forholde seg til forlag og forhandlere i et veldig tøft marked.
Stor takk igjen til SMH for støtten til denne turen! Ta gjerne direkte kontakt med meg dersom du har spørsmål om ICOLC.
Hilsen Kjell

Reisestipend: Internet Librarian 2016

Av Åse Marit Hammersbøen, Medisinsk bibliotek A-hus.

‘Internet Librarian International (ILI) arrangeres i London hver høst, og dette var 18. gang.

Stuart Hamilton fra IFLA åpnet konferansen med å snakke om hvordan bibliotek kan bidra til bærekraftig utvikling. Med utgangspunkt i FNs bærekraftsmål  er det lett å se at bibliotek kan bidra i arbeidet med å nå flere av disse. Tilgang til informasjon er grunnleggende og vi må finne bærekraftige og langsiktige løsninger for tilgang og på de økonomiske utfordringene rundt akademisk publisering. Som utfordringer trakk Hamilton fram store prisøkninger, inflasjon og konsolidering av utgivere. Det er i dag fem store aktører – med høy fortjeneste – som utgir mer enn halvparten av alle vitenskapelige artikler. Og oppkjøpene fortsetter. F.eks. kjøpte Elsevier i 2013 Mendeley og i 2016 Social Science Research Network (SSRN) [og i februar 2017 Plum Analytics], og på den måten nærmer de seg forskeren uten å gå via forskeren.

På konferansens andre dag, fulgte Jan Holmquist fra Guldborgsund-bibliotekerne opp med viktigheten av bibliotek, og at smarte bibliotek gjør lokalsamfunn smartere. Bibliotek er strategisk viktige for det moderne kunnskapssamfunnet. Space for reflection, sparks for learning.
Holmquist viste til Hans Rosling: “You can’t trust the news outlets, if you want to understand the world” og påpekte at det er viktigere enn noen gang å ha bibliotek hvor alle har tilgang til å søke og finne fakta og informasjon, som så kan omsettes til kunnskap. I tillegg er det viktig å se helhet og mangfold, og huske at mange nettsteder og tjenester gir deg det innholdet de tror du vil ha basert på din profil eller tidligere bruk (filterboblen) eller dine meninger (bekreftelsesbias).
Holmquists keynote

For å unngå filterboblen kan du bruke søkemotorer som ikke lagrer brukerinformasjon og tidligere søk, f.eks. amerikanske DuckDuckGo  og britiske Oscobo .

Marydee Ojala snakket om nye måter å søke på: grafiske søk, semantiske søk, internet of things. Før gjorde søkemotorene som vi ba om og ga oss lenker, nå vil søkemotorene gi svar, ikke bare lenker. Når vi gjør søk i f.eks. Google, Bing eller russiske Yandex , får vi et “svar” på toppen, og deretter kommer lenkene. Yandex ble for øvrig trukket fram som et godt alternativ til Google.

Wolfram Alpha er et annet godt eksempel på en “answer engine” som forsøker å gi deg økt kunnskap og direkte svar når det gjelder matematikk, tall, statistikk, vær mm. Den kan også formatere svarene. Hvis du i utgangspunktet f.eks. er interessert i helsekostnader i Norge, kan du utvide resultatet til å gjelde land du vil sammenligne med.

Eller kanskje du vil teste Goofram, som viser resultater fra Google og Wolfram Alpha side om side. Gjelder det tall, kan du velge blant 267 kalkulatorer på Omni calculator.

Metasøk: Mednar søker i 44 medisinske og helsefaglige kilder ved hjelp av deep web technology. Inkluderer bl.a. søk i CDC, ClinicalTrials.gov, Cochrane Library, flere National Institutes, PubMed, PubMed Central og WHO.
All the Internet søker i inntil 13 søkemotorer samtidig, bl.a. Bing, Google, DuckDuckGo og Yahoo, men søket inkluderer også butikkjedene Amazon, Target og Walmart!

Phil Bradley sesjon med tips om app’er og verktøy var nyttig og så populær at mange bare fikk ståplasser. Han tipset bl.a. om følgende foto- og film-app’er:
PowToon for å lage animerte filmer
Animato for å lage filmer
Pablo  for “quoteable images”
LibreStock søker i 47 bildedatabaser, alt er gratis og kan gjenbrukes (Creative Commons CC-Zero)
Deepart gjør bildene dine om til kunstverk

I tillegg minnet Arthur Weiss om bildesøk i Google Chrome: høyreklikk på bildet og velg “Søk etter bilder i Google” for å søke etter bildet og lignende bilder. Hvis det f.eks. er bilde av et kunstverk, får du informasjon om kunstverket/kunstneren.

Andre tjenester jeg har planer om å test er kuratortjenesten paper.li , som henter innhold fra ulike kilder du selv definerer, inkl. innhold fra Facebook og Twitter. Padlet er en elektronisk post-it-tavle, velegnet for samarbeid. For infografikk kan Easel.ly , Creately  eller Piktochart være aktuelle.

newsearchlogos

 

 

 

 

 

 

Logo-bilde laget av Phil Bradley / hentet herfra

Stor takk til SMH for reisestipend!

Winner of the SMH/AHILA grant 2016

Mr. Charles W. Marwa from Tanzania won the SMH grant 2016 of 10.000 NOK. The grant was announced in cooperation with the Association for Health Information and Libraries in Africa (AHILA). Mr. Marwa used the grant to attend the  AHILA Biennial Congress in Uganda in October. Among other things, he shared findings from his PhD thesis «Knowledge, Attitude and Perceptions towards Health Information Services in Public libraries of Tanzania». Read more in Charles Marwa’s interesting report and see his Pictures from the Congress.

 

Konferanser og seminarer 2017

Året nærmer seg sakte men sikkert slutt og neste års konferansedatoer begynner å komme på plass. SMH hatt tradisjon for å legge ut en oversikt over relevante kurs og konferanser på bloggen noe som gjør det enklere å se året under ett. Dersom du ønsker å søke reisestipend fra SMH, så kommer det informasjon om det på SMH.no og Medbibl på nyåret.

Kjenner du til flere konferanser, kurs og seminarer i 2017 som bør på listen, legg gjerne igjen en kommentar under, så oppdateres denne listen etterhvert.

BIBSYS-konferansen
14. – 15. mars 2017. Trondheim.
Konferansenettside.

LILAC
10.-12. april. Swansea University, UK
Konferansenettside.

Medicinska bibliotekskonferensen
24.-25. april . Skepparholmen, Nacka utenfor Stockholm.
Konferansenettside

MLA – Medical Library Association
117th Annual Meeting and Exhibition
26.-31. mai, Seattle, USA.
Konferansenettside.

Forskning ved fjæra
Ukekurs i kunnskapsbasert praksis og helsetjeneste
29. mai – 2. juni 2017. Holmsbu.
Info og påmelding

KORG-dagene
1.-2. juni 2017. Høgskolen i Oslo og Akershus.

Virak
Konferansen for universitets- og høgskolebibliotek.
12.-13. juni. Oslo.
Konferansenettside.

ICML + EAHIL 2017
International Congress of Medical Librarianship (ICML)
+
European Association for Health Information and Libraries (EAHIL)
12. – 16. juni 2017. Dublin, Irland
Konferansenettside

NMC Summer Conference
The Global Ed Tech Forum for higher education, museums, libraries and schools
13.-15. juni 2017. Boston, Massachusetts.
Konferansenettside.

HTAi-konferansen
17.-21. juni, Roma.
Konferansenettside.

EBLIP9
Evidence Based Library and Information Practice Conference.
18. – 21. juni, 2017.Philadelphia, USA.
Konferansenettside.

IFLA World Library and Information Congress
83rd IFLA General Conference and Assembly
19–25 August 2017, Wrocław, Polen.
Konferansenettside.

European Conference on Information Literacy (ECIL)
18.-21. september 2017, Saint Malo, Frankrike.
Konferansenettside.

9th International Clinical Librarian Conference
21.-22. september 2017. Leicester UK.
Konferansenettside.

4:am The Altmetrics Conference
26. -29. september Toronto, Canada
Det er fjerde år denne konferansen arrangeres, og første gang at den er på andre siden av «dammen».
Konferansenettside.
NWB2017
22. Nordic workshop on Bibliometrics and Research Policy.
9. og 10. november i Helsinki, Finland.

Munin Conference on Scholarly Publishing
22. – 23. november i Tromsø.
Konferansenettside.

Medicinska fortbildningsdagarna
23. -24. november, Biomedicinska biblioteket i Göteborg.