Forskning – planlegging og publisering

Av: Hanne Dybvik, universitetsbibliotekar ved Høgskolen i Østfold

Tidligere i år var jeg så heldig å få stipend fra SMH for å reise på EAHIL Workshop i Edinburgh. Jeg har vært til stede på EAHIL konferanser flere ganger tidligere, men å delta på en EAHIL workshop var en ny opplevelse for meg. Siden jeg er en av de norske representantene i EAHIL council, forsøker jeg som regel å få ordnet det slik at jeg kan delta på EAHIL council’s årlige møte, hvis det lar seg gjøre. Council møtene blir holdt i tilknytning til EAHIL konferanse eller workshop. Det første som stod på programmet mitt i Edinburgh, var derfor å møte i EAHIL council.

Workshopene startet opp nokså umiddelbart etterpå. EAHIL Workshop i Edinburgh bestod av mange korte workshoper i tillegg til noen keynote foredrag, som til sammen utgjorde hele arrangementet eller hele den store workshopen. De mange korte workshopene foregikk til dels parallelt, og et gjennomgående tema var forskning. Blant det jeg valgte å delta på, var to workshoper om planlegging og publisering av forskning, og disse vil jeg fortelle fra. Valgene ble slik fordi jeg er opptatt av at bibliotekarer må få mulighet til å utføre forsknings- og utviklingsarbeid og til å formidle resultater, og fordi jeg selv er med i en gruppe som arbeider med et bibliotekfaglig FOU-prosjekt ved min egen institusjon.

Å planlegge et forskningsprosjekt
En av workshopene hadde tittel «Planning your research project». Ansvarlig for denne var Hannah Spring fra York St. John University. Workshopen var til dels teoretisk, til dels praktisk lagt opp. Hannah Spring innledet med å understreke betydningen av å forske. Resultater fra forskning kan demonstrere verdi og effektivitet innenfor et fagområde. Forskning er dessuten viktig for å kunne utøve kunnskapsbasert praksis. Spring fortsatte med å gjennomgå fasene i planleggingen av et forskningsprosjekt. Første trinn i prosessen er å ha en ide eller et tema man vil undersøke eller belyse, og omgjøre dette til en problemstilling. I denne sammenhengen bør man også tenke på hva man vil oppnå, og på hvem som vil ha nytte av forskningen. Deretter er det nødvendig, i følge Spring, å søke systematisk etter litteratur som omhandler samme emne, bl.a. for å se om det er utført tilsvarende studier tidligere. Videre er det av stor betydning å bruke en del tid på å komme fram til et passende design. Hvorvidt man skal velge kvantitativ eller kvalitativ metode, og hvilket design man velger innenfor disse hovedskillelinjene, bør begrunnes i tema og problemstilling. Det bør ikke avgjøres ut fra hvilken metode man selv foretrekker å bruke. Spring anbefalte å gjennomføre pilotundersøkelse før man setter i gang med selve prosjektet, for å utelukke mulige feil eller uheldige sider ved undersøkelsen.

For øvrig gikk Spring gjennom hvordan man skriver søknad om støtte til forskning – til arbeidstid og finansiering. Dessuten påpekte hun viktigheten av å tenke på forskningsetiske sider og klarlegge om det må søkes om godkjenning. Hun mente at det også var viktig å tenke gjennom på forhånd hvilket omfang det vil være på dataene som samles inn, og på hvordan de skal behandles. I tillegg bør man tenke på hvordan resultatene skal brukes – om de skal være grunnlag for praksis, om de skal føre til endret praksis dersom de gir grunnlag for det, og om de skal publiseres eller presenteres på annen måte.

Å publisere forskningsresultater
Senere deltok jeg på en workshop som for meg opplevdes som en oppfølging av Springs workshop. Denne andre workshopen hadde tittelen «Writing for publication: getting started, getting help and getting published». Den ble ledet av Maria Grant fra University of Salford. Grant er redaktør av det vitenskapelige tidsskriftet «Health information and libraries journal». Innledningsvis sa hun at å skrive bør være en del av bibliotekarers daglige arbeid. Det vil inspirere til å få ideer til en artikkel, det vil være en øvelse i å finne tid til å skrive, det vil hjelpe oss til å sette ord på hva vi er interessert i og opptatt av, og det vil gi erfaring i hva man skal gjennom på veien fram til en ferdig artikkel. Grant gjennomgikk hva redaksjonen i hennes tidsskrift vektlegger og hvordan de arbeider når de får tilsendt et manuskript til en artikkel. Det viktigste er at temaet er interessant og at det kommer fram noe nytt, at språket er på et visst akademisk nivå og at lengden på artikkelen er innenfor kriteriene. Hvis redaksjonen mener at manuskriptet kan være aktuelt for publisering, vil det bli sendt til fagfellevurdering. Utfallet av fagfellevurderingen kan være aksept, mindre revidering, omfattende revidering eller avslag. Det er svært sjelden at manuskripter ikke må bearbeides. Under revidering vil det vanligvis være en del kontakt mellom forfatter og redaksjon før endelig versjon av artikkelen aksepteres. Ny fagfellevurdering er ikke uvanlig. Workshopen inneholdt også en øvelse i å rette en engelsk tekst.

Både Hannah Spring og Maria Grant henviste til en antologi der de er blant forfatterne og redaktørene:
Grant, M.J., Sen, B. & Spring, H. (Red.). (2013). Research, evaluation and audit: Key steps in demonstrating your value. London: Facet publishing

Ved begge workshopene var det gruppearbeid i tillegg til de teoretiske foredragene. Diskusjonene i gruppene var både utfordrende og givende, fordi det krevde aktivitet og egeninnsats, samtidig som det var veldig interessant å høre synspunkter og erfaringer fra de andre deltakerne.

Hvordan skal vi få tid til egen forsking i bibliotekhverdagen…?

Av: Marion Mühlburger, Hovedbibliotekar ved Bibliotek for medisinske og odontologiske, Universitetet i Bergen.

Under vignetten «Researchminded – supporting, understanding, conducting reserach» hadde EAHIL 2015 i Edinburgh forskning – både forskningsstøtte og bibliotekrelatert forskning – som sitt fokuspunkt. Selv jobber jeg på Bibliotek for medisinske og odontologiske fag i Bergen sammen med ni kollegaer. Vi snakker ganske ofte om hvor viktig vi synes det er å integrere forskning i vår arbeidshverdag for å kunne ta kunnskapsbaserte avgjørelser. Men i realiteten, i løpet av en lang arbeidsuke der mange avgjørelser må tas med korte frister er dette som regel ikke førsteprioritet. Det var derfor at jeg så veldig fram til workshopen med tittelen «Fitting research into your day job».

Store forventninger
Jeg må ærlig innrømme, innerst inne hadde jeg håpet at jeg på denne workshopen skulle få flere (gjerne korte og enkle) oppskrifter på hvordan mine kollegaer og jeg kan få frigjort tid til å utføre vår egen forsking i en travel hverdag. Men workshopen var av en litt annen karakter og vi måtte selv finne ut av både utfordringene og løsningene. Slik sett ble jeg kanskje litt skuffet, siden jeg naivt hadde håpet at jeg endelig skulle få presentert en kjapp løsning for det evige tidspress-problemet.

Det vi som deltakere skulle gjøre under workshopen var nemlig å snakke med hverandre om ulike problemstillinger (og mulige løsninger) som kan dukke opp når vi tenker på eller planlegger et eget forskningsprosjekt. Ved hjelp av samtaler og stikkordslister skulle vi altså komme fram til mulige måter å motvirke disse problemene på.

Workshopens leder Lotta Haglund fra Gymnastik- og idrottshögskulan i Sverige sammenfattet deltakernes innspill i en epost til workshopdeltakerne etter EAHIL, og det er disse kommentarene jeg med tillatelse fra Lotta tar utgangspunkt i dette blogginnlegget. Lotta Haglund har selv skrevet en artikkel om workshopen til Journal of EAHIL  der hun detaljert beskriver noen av resultatene fra workshopen, og som jeg også gjerne vil henvise til her.

Utfordringer i hverdagen
Utfordringene som man må ta stilling til når man vil i gang med et forskingsprosjekt er mangfoldige, men hvordan kan man imøtekomme disse utfordringene? Det var svarene på disse spørsmålene som vi jaktet etter i workshopen.

«Jeg har ikke de nødvendige kunnskapene» for å utføre forskning. Jeg mener at dette først og fremst handler om selvtillit, og om hvordan vi som jobber på bibliotek ser på vår profesjon og våre oppgaver. Mange bibliotekarer føler nok veldig på at de ikke har verken kompetansen eller praksisen på plass før de går i gang med et forskningsprosjekt. En mulig løsning for dette ser jeg i at det ikke alltid vil være nødvendig å starte et nasjonalt kjempeprosjekt, men heller starte internt og på et litt lavere nivå, gjerne i samarbeid og med hjelp fra kollegaer, akkurat for å få opparbeidet den kompetansen man føler man trenger.

«Mine kollegaer støtter ikke min forskning». Det kan være mange grunner til dette: forskjellig bakgrunn, tidspress, feil prioritering etc. Men løsningen kan være å ta hensyn til kollegaenes behov, og å finne ut hva kollegaene synes er viktig å jobbe med slik at de kan få et eierskap til forskningsprosjektet nesten på lik linje med de som faktisk jobber med det. Det er enklere å støtte og hjelpe til hvis man vet hva de andre jobber med når de sitter innlåst på kontorene sine og depper over store og uforståelige tall og rapporter.

«Jeg er ikke motivert, hva er egentlig nytten for meg?» Mange grunne for å drive med egen forskning ble nevnt under dette punktet (henviser til Lottas artikkel for flere detaljer her ), så fra mitt ståsted er det egentlig bare å sette i gang (hvis det ikke hadde vært for tidspresset og andre arbeidsoppgaver, da..)

«Jeg synes det er vanskelig å prioritere forskningsprosjekter» I mange «vanlige» bibliotekarstillinger (hva er det i dag, kan en jo spørre seg), men i alle fall i de fleste «vanlige» bibliotekarstillings-utlysningene er ikke nødvendigvis forskningsstøtte eller egen forskning offisielt nevnt som en del av arbeidsinstruksen. Dette gir ofte en følelse for at det ikke er nødvendig (eller kanskje ikke en gang tillatt eller ønsket) å prøve å prioritere annerledes. Mulige løsninger her er både å offisielt få satt av tid til forskningsaktiviteter etter avtale med leder, men også å forbedre tidsmanagement og strukturere arbeidsdagen sin på en måte som gjør det enklere å drive meg egen forskning.

«Min sjef støtter meg ikke heller» er også et problem mange viser seg å støte på. Som oftest er det vel ikke slik at sjefen vil stå i veien for forskning (tvert imot), men at andre arbeidsoppgaver blir prioritert og at utgifter og tidsressurser brukt på forskningsaktiviteter kan være store (jf også punktet over). Men så mener jo jeg at forskning bør være en integrert del av et forskningsbibliotek der vi både skal utføre en støttefunksjon, men også skal være forskningsrettet og utviklingsfokusert. Mye av utviklingen bør baseres på objektivt og kunnskapsbasert arbeid, og ikke kun på egne forestillinger om hvordan ting bør være. Mulige løsninger som ble nevnt var å jobbe for et syn på forskningsbibliotek som forskningsinstitusjon også blant sjefene, eller å inkludere sjefen selv i forskningsarbeidet.

Sammenfattet
Alt i alt dro jeg fra både workshopen og EAHIL generelt med en enda sterkere følelse av at å jobbe kunnskapsbasert og utføre egen forskning på biblioteket er en viktig del av vårt arbeid, men at vi må jobbe aktivt med både egne innstillinger, andres holdninger og tidsmanagement for å kunne få det til. For et par år siden hadde noen kollegaer og jeg et lite kunnskapsbasert prosjekt når vi skulle ommøblere en del av biblioteket vårt. En stor del av prosjektet var også å prøve om det er mulig å gjennomføre kunnskapsbasert arbeid uten å bruke altfor mye tid på det. Det synes jeg egentlig vi fikk til (se en sammenfatning av en presentasjon av prosjektet jeg holdt på EAHIL-konferansen i Roma i 2014 her), og jeg synes også at vi bør bruke denne tilnærmingen mye mer i vårt arbeid. Så får vi se om det faktisk blir noe av det framover.

Tusen takk til SMH som støttet min reise til EAHIL i Edinburgh!

Lotta Haglund: Fitting research into you day job. Open space session at the EAHIL 2015 Workshop in Edingburgh. I: Journal of EAHIL 2015; Vol 11 (3): 18 – 19.

Styre og stell i EAHIL

IMG_scotlandI juni var det EAHIL workshop i Edinburgh – den 24. konferansen/workshop’en i EAHIL regi, i år i samarbeid med ICAHIS og ICLC. Tema var «Research-Minded: understanding, supporting, conducting research» – midt i blinken, dette er det mange bibliotek som jobber med for tida, og også et satsningsområde i mitt bibliotek. Er derfor svært glad for at SMH sponset meg med reisepenger.

Mange av dere som reiser «på EAHIL» vet kanskje ikke så mye mer enn at det er en årlig konferanse. Ettersom jeg sitter i styret for EAHIL tenkte jeg å dele litt av det som foregår «behind the scenes».

EAHIL er en non-profitt forening for folk som jobber i bibliotek innenfor medisin og helsefag i Europa. På nettsiden til EAHIL  kan vi lese at «The European Association for Health Information and Libraries is an active association uniting librarians and information professionals working in medical and health science libraries in Europe«. EAHIL har over 1500 personlige medlemmer fra mer enn 30 land, de fleste fra Europa, men også en del fra resten av verden, og fra ganske så fjerne strøk. Norge er av de landene som har flest medlemmer, vi har alltid hatt et stort engasjement i EAHIL-sammenheng bla med to av elleve presidenter, Elizabeth Husem og Arne Jakobsson, og både konferanse og workshop i Oslo. Det er ingen formell tilknytning mellom SMH og EAHIL men med samme målgruppe vil det selvsagt være overlapp i medlemsmassen. EAHIL har også mye av det samme formålet som SMH nemlig nettverksbygging, kompetanseutvikling og å arrangere kurs og konferanser.

General Assembly, Council og Board

EAHILs øverste organ er General Assembly – årsmøtet – som holdes i forbindelse med konferanse eller workshop. GA er åpen for EAHIL sine medlemmer; her behandles regnskap, budsjett, valg, vedtektsendringer og andre medlemssaker. Alle medlemmene inviteres til å møte opp og stille spørsmål eller si sin mening. EAHIL Council består av valgte representanter fra hvert land, og fungerer som en rådgivende gruppe for styret. Medlemmene involveres i arbeidsgrupper, godkjenner nye medlemmer fra sitt land og hjelper til med å skaffe nye Council-medlemmer. Council møtes en gang i året, og det er vi i Board som har ansvaret for å forberede og arrangere både Council Meeting og General Assembly. Norge har for tiden tre representanter; Hanne Dybvik, Jannicke Rusnes Barnes og Regina Kuefner Lein. Folk velges for 4 år, og SMH er behjelpelig med å finne villige representanter.

EAHIL ledes av en president og et valgt styre, Executive Board, som består av fem EAHIL medlemmer, to vararepresentanter, tidligere president og leder av EAHIL Secretariat. I tillegg møter readaktøren for JEAHIL. Andre kan også inviteres til møtene for å orientere om forskjellige saker, feks om kommende konferanser. Medlemmene velges fra forskjellige deler av Europa, jeg er valgt for Nord-Europa. Vi møtes to ganger i året, i forbindelse med årets konferanse/workshop og i februar når regnskapet er på plass. Mye av arbeidet foregår mellom disse møtene, på e-post og Skype. De siste årene har jeg vært sekretær, og lært mye om formell engelsk i møtesammenheng. Til tider en ganske stor jobb med møteforberedelser og sakspapirer, men ting ble veldig mye enklere da vi tok i bruk Dropbox for å dele alle dokumenter som flyter rundt.

IMG_5756
Det er ikke alltid at hele styret kan samles. Da blir det Skype istedet

På Board meeting forberedes saker som skal tas opp på Council meeting og General Assembly; regnskap, budsjett, årsmelding osv, men også  endringer av vedtekter og rutiner og jobbing med nye rutiner. Eksempler på saker vi jobbet med på siste møte: kriterier for stipendtildeling, nytt stipend for HINARI, spørreundersøkelse om det beste tidspunktet for for konferanser, håndtering av  medlemmer fra internasjonale organisasjoner (som WHO). Kan de bli Council-medlemmer og arrangere konferanser når de ikke tilhører et land? Slikt kan det bli lange diskusjoner av – her kommer alle kulturforskjellene opp i dagen.

EAHIL Board setter også ned grupper for å jobbe fram prosjekter og utrede saker. Et stort løft det siste året har vært å få nye nettsider for EAHIL på lufta. Nettstedet – og prosessen fram mot nye sider – er faktisk inspirert av NBF sin løsning. Takk til dem! Det står enda igjen arbeid, spesielt med å få til en bedre integrering med EAHIL Journal. Planen er å få tidsskriftet over på en OJS-plattform, den samme som ble brukt for SMH-nytt. Vi får bare håpe på litt lengere levetid som e-tidsskrift. JEAHIL er ute med nytt nummer nå med rapporter fra en del av sesjonene i Edinburgh. Absolutt verd å sjekke ut. Nå som SMH ikke har sitt eget tidsskrift lenger er det også et alternativ å sende artikler til JEAHIL.

Det er viktig at EAHIL tar standpunkt – og viser det – til problemstillinger knyttet til biblotekpolitikk og til publisering. Det er store forskjeller fra land til land for hvordan feks Open Access og copyright håndteres og hvilke muligheter bibliotekene har for påvirkning. Mange bibliotek trenger noe å vise til, EAHIL har derfor signert Berlin Declartion (Open Access), London manifesto (fair copyright), og er også medlem i EBLIDA – «Lobbying for libraries», og er med i EU Civil Society Platform on Multilingualism.  For å utvide nettverket har Board tatt initiativ til tettere kontakt med søsterorganisasjonene i andre verdensdeler. Vi utveksler allered representanter til MLA, IFLA og NLM, nå har vi også opprettet kontakt med AHILA (The Association for Health Information and Libraries in Africa) og HLA (ALIA Health Libraries Australia), der representanter fra begge deltok på workshop’en i Edinburgh.  Kanskje det også kan bli en mulighet for EAHIL-medlemmer til å være med på konferanser i fjerne land?

EAHIL støtter forskning

I 2012 feiret EAHIL 25 årsjubileum, i den forbindelse ble det utlyst to (rause) forskningsstipend blant medlemmene. Første utlysning gikk til to prosjekter, rapportene er nå tilgjengelige:

  • Sen, B.A., Villa, R. and Chapman, E. (2014) Working in the Health Information Profession: Perspectives, Experience and Trends. Report to the European Association for Health Information and Libraries (EAHIL). A 25th anniversary project undertaken by the University of Sheffield. Research Report. University of Sheffield
  • Dr. Janet Harrison, Dr. Marta de la Mano and Claire Creaser  Health Library Quality Standards in Europe. (ELiQSR): A Model.  Results of an Eahil 25th Anniversary Research Project.

Dette er noe vi ønsker å fortsette med, og 1.oktober 2015 ble det lyst ut nye stipend for forsknings- og utviklingsprosjekter.

Konferanse og workshop

En av de viktigste oppgave for EAHIL Board er å finne noen (= et land og/eller et bibliotek) til å arrangere konferanser og workshop’er. Alle som har vært med å arrangere SMH dagene vet at slike arrangement er en stor jobb, så for et par år siden så det mørkt ut – ingen meldte seg interessert. Men nå er det i orden, og det blir konferanse i Sevilla, Dublin og Cardiff. Dette er konferanser av og for EAHIL-medlemmer, men selvfølgelig er også ikke-medlemmer velkommen. En fin mulighet til å presentere prosjekter eller andre ting man brenner for – og til å få praktisert engelsken.  EAHIL deler også ut stipend til konferansene – her er det mulig for alle medlemmer å søke. Det er ganske stramme kriterier, og man kan bare motta stipendet en gang i livet.  Terskelen er nok litt lavere for SMH-stipend.

EAHIL i Edinburgh var en workshop i ordets videste forstand, aldri har vel så mange av medlemmene bidratt. Av de 283 deltakerne var 52 ledere av en eller flere av de 43 workshop’ene. Jeg ledet selv en workshop om et prosjekt jeg har sammen med to kolleger fra Finland og Belgia – som jeg har funnet gjennom EAHIL.

Vi som jobber i medisin og helsebibliotek er heldige fordi vi har et solid faglig nettverk som andre fagfelt misunner oss. Involvering i ulike sammenhenger i EAHIL åpner muligheten for å utvide både nettverk og mulighet for faglig samarbeid. Anbefales!

eahil blogg
EAHIL Board, Brussel, februar 2015. Foto: Anna Kågedal

EAHIL + ICAHIS +ICLC workshop Edinburgh 2015

idun

Av: Idun Gundersen
UiO:Universitetsbiblioteket

Workshopen var et samarbeid mellom European Association for Health Information and Libraries (EAHIL), the International Conference of Animal Health Information Specialists (ICAHIS) og the International Clinical Librarian Conference (ICLC).  Workshopens tema og fokus var forskning; hvordan bibliotekarene kan forstå, støtte og utøve forskning gjennom sitt arbeid. Det var mange interessante parallelsesjoner som man meldte seg på samtidig som man meldte seg på konferansen. Noen av disse ble fort fulle, så det var lurt å melde seg på tidlig hvis det var noe man var spesielt interessert i. Dette var mitt første møte med EAHIL, så jeg meldte meg også på formiddagskaffe for «first-timers». Her fikk vi mulighet til å møte andre som heller ikke hadde deltatt før over en uformell samtale.

idun3Velkomstseremonien var i staselige Playfair Library

Både det faglige- og de sosiale arrangementene var godt gjennomført, og med strålende sol i Edinburgh ble workshopen en suksess på alle måter. Jeg møtte mange flinke og engasjerte kollegaer fra hele verden og mange av prosjektene og forskningen som ble presentert inspirerte meg. Jeg fikk inntrykk av at det var lett å knytte nye kontakter, og at man var velkommen til å delta i mange spennende prosjekt.

Bibliotekarer på akutten

Konferansens innledende foredrag “Examining Clinical Questions: A Research Collaboration” ble holdt av Blair Anton fra Clinical Informationist Services ved Johns Hopkins Medical Institutions. Anton forklarte hvordan de over to 48-timers-perioder uten avbrudd (fordelt på tre skift), observerte klinikere for å dokumentere hvilke kliniske spørsmål som dukket opp på intensivavdelingen. Noen av dataene de målte var: Ble spørsmålet besvart umiddelbart, hvor lang tid tok det før spørsmålet ble besvart og ble det slått opp for å besvare spørsmål? I løpet av de to observasjonsperiodene ble det registrert 112 kliniske spørsmål. Av disse ble 70 besvart enten umiddelbart eller på et senere tidspunkt. 15 % av spørsmålene ble først besvart på et senere skift, det kunne være så mye som fire skift etter spørsmålet opprinnelig ble stilt. 42 av 112 spørsmål forble ubesvart. Resultatet de kom frem til var at klinikere stiller flere spørsmål enn de besvarer. Det stilles flere spørsmål ved komplekse lidelser og klinikerne har barrierer for å søke etter informasjon. Det viktigste funnet for oss bibliotekarer var at hvis spørsmål blir besvart i rett tid fra riktige kilder kan dette påvirke behandlingens utfall.

Forskningen Blairs gruppe utførte forteller mye om praksis på den aktuelle intensivavdelingen. Det er oppsiktsvekkende at så mye som 37,5 % av alle spørsmålene forble ubesvart. Jeg sitter igjen med spørsmål om hvilke faktorer som hindrer klinikernes informasjonsinnhenting. Er det for eksempel tidspress eller manglende informasjonskompetanse? Det ville vært interessant å se en lignende undersøkelse gjort fra en norsk intensivavdeling for å avdekke om praksisen er den samme.

Workshop om presentasjonsteknikker

Jeg hadde hørt mye positivt om Ronald van Dieens foredrag om presentasjonsteknikker som han tidligere hadde holdt for SMH. Van Dieen hadde mange praktiske eksempler på hvordan man med riktig kroppsspråk og planlegging kan forbedre sin presentasjonsteknikk. Det som virkelig imponerte meg var hvor mye bedre en Power Point-presentasjon ble med de riktige grepene. Van Dieen hadde for eksempel lagt inn svarte slides på strategiske steder i Power Point-presentasjonen. Når skjermen gikk i svart ble publikums oppmerksomhet automatisk flyttet fra skjermen til foreleser og Van Dieen fikk ikke lenger konkurranse fra skjermen om oppmerksomheten. Et annet tips vi fikk var å ikke ha for mye informasjon på hver side. Den beste måten å bruke PowerPoint på var å bare ha overskrifter på skjermen, så kunne utfyllende informasjon legges ved i form av for eksempel støtteark. For alle som er interessert i hvordan man kan lage bedre og mer interessante PowerPoint-presentasjoner kan jeg anbefale å ta en titt på Life after death by Powerpoint av Don McMillan og How to avoid death by PowerPoint av David JP Phillips.

Deling av søkestrategier

En annen interessant post på programmet var Gerdien de Jonge og Regina Küfner Leins workshop om deling av litteratursøk. Ved Oslo Universitetssykehus har vi det siste året gjort mange søk til veiledende behandlingsplaner. Mange av søkestrengene vi bruker kan brukes som de er, eller med modifikasjoner i andre søk. For å unngå dobbeltarbeid bestemte vi oss for å dele søkestrategiene og andre relevante ting i en lokal blogg som et prøveprosjekt. Jeg var spent på å høre om andre bibliotek hadde startet liknende eller andre måter å dele søkestrategier på. Det viste seg at det ikke var vanlig praksis å dele søkestrategier. Noen fortalte at de brukte andres strategier, men de var for usikre på sine egne til å dele dem. Jeg er selv ofte usikker på mine egne søkestrenger. Som relativt ny medisinsk bibliotekar blir man fort usikker på om man har dekket nok eller om man har søkt for vidt. Hvor utfyllende en søkestreng skal være vil jo også variere med søkets formål. Vi løste dette med et kommentarfelt på bloggen slik at vi kan gi tilbakemeldinger til hverandre. idun2

Tilbakemeldingsfunksjon var også en av tingene workshopdeltagerne syntes var viktig når man skulle dele søkestrenger. Det var viktig å opplyse om hvilken database strengen var laget for og når strengen var laget. Flere uttrykte også at det hadde vært fint om den som lagde søkestrengene kunne inkludere en liten notis om hvilke avveininger som var blitt gjort underveis. Andre kriterier deltakerne på workshopen foreslo som vi vil ta i bruk på bloggen er blant annet: søkestrengens kontekst, hvilket kjernespørsmål som ble stilt eller hele problemstillingen hvis det er mulig, og om søkestrengen har blitt validert på noe vis.

Selv om det kan være nyttig å lage sin egen blogg eller lignende for deling av søkestrategier krever det jo tid både i oppstart, publisering av nye innlegg og vedlikehold av gamle innlegg. Det finnes allerede noen nettsider om tema.   ISSG Search Filters Resource har lagt ut mange søkefiltre tilpasset Ovid-basene. På Cindy Schmidt’s Blog, http://pubmedsearches.blogspot.no/ ligger det over 300 søkestrenger i PubMed- formatet, og vårt eget Helsebibliotek har en side de kaller Søketjenesten hvor man kan finne søkestrategier til tidligere besvarte spørsmål.

Jeg vil gjerne takke SMH for stipendet som ga meg muligheten til å reise til denne workshopen. Jeg hadde stort utbytte av deltakelsen og kan varmt anbefale EAHIL-workshop til andre medisinske bibliotekarer. Program og presentasjoner fra årets arrangement finnes på https://eahil2015.wordpress.com/.

Search blocks – sjekk og gjenbruk andres søkestrategier

Har du lurt på om andre har søkt på det du skal søke på, og om du kan gjenbruke deres søkestrategier? Når vi får et søkeoppdrag, leter vi gjerne etter en oversiktsartikkel og håper at forfatterne har dokumentert sin søkestrategi slik at vi kan dra nytte av den i oppbyggingen av vårt eget søk. Ofte sitter vi skuffet igjen, det er få som dokumenterer sine søkestrategier skikkelig, selv i etablerte tidsskrifter som har spesialisert seg på oversiktsartikler.

Å dele og gjenbruke søkestrategier var tema på ett av workshopene, som var veiledet av nederlandske Gerdien deJonge og meg selv. Workshopen var ett av mange tilbud på den kombinerte konferansen for EAHIL-ICAHIS-ICLC i Edinburgh i juni 2015. Som en av deltakerne, Jannicke, har skrevet på smhbloggen ble det vist allerede eksisterende websteder der man kan finne søkestrategier. Videre  diskuterte vi oss frem til en liste med krav for kvaliteten slike steder bør ha for mulighet for god gjenbruk, og andre kriterier for best practice. Videre arbeid vil bl.a. innebære å etablere et nettverk av personer som allerede jobber med slike steder, eller er interesserte i å gjøre det i fremtiden, for å bygge opp et felles sted for deling og gjenbruk av søkeblokker.

Ett av ønskene fra workshopdeltakerne var å samle informasjon om de ulike webstedene ett sted. SMH-bloggen er nok ikke egnet for internasjonal bruk, men enn så lenge kan den være nyttig for oss som leser den og forstår språket.

Når vi snakker om søkeblokker tenker vi gjerne på søkefiltre som vi kjenner blant annet fra Clinical queries i Pubmed og i andre databaser. Søkefiltre er spesielt utviklete søkestrategier for å finne studier av en viss publikasjonstype, av visse aldersgrupper, med en viss studiedesign og liknende.

Med søkeblokker mener vi noe annet. En søkeblokk inneholder en søkestrategi om et emne. I en vanlig problemstilling er det flere emner eller konsept; en søkeblokk handler om bare ett av konseptene i en problemstilling. På engelsk kalles de for search blocks eller literature search blocks. 

Lagre søkestrategier i egne arkiv
Mange av oss lagrer egne søk og har så muligheten til å gjenbruke enkelte av søkeblokkene i dem. Noen databaser tillater også å lagre søkestrategier slik at flere ved institusjonen kan ha tilgang. Vi har ikke prøvd det på vårt bibliotek, men jeg vet at Ovid expert search kan brukes til det dersom man er administrator; veiledningen ser faktisk enkelt ut, og jeg har lyst å teste det ut.

Finn søkestrategier i publikasjoner
Vi kan prøve å finne artikler og oversikter om emnet vi er interessert i, i håp om å finne dokumentasjon av hvordan søkene var utført og hvilke søkeord og strategi de har brukt. I Cochrane library finner vi mye nyttig. I appendixen til oversiktene i Cochrane reviews ligger alltid hele søkestrategien. Et tips er å starte i Cochrane reviews -> By topic . Velg emnet og se etter søkestrategien i   studiene som er relevante. En annen inngang er å bla i Cochrane gruppene,  finne den relevante gruppen og klikke seg videre til reviews de har laget for å finne søkestrategien i oversiktene.

I andre enn Cochrane-oversikter er vi ikke garantert en like god dokumentasjon av søkene. Men dersom vi finner en søkestrategi kan den være nyttig for utviklingen av vårt eget søk.  Så det lønner seg å lete litt.

Søkeblokker og søkestrategier i Norge
På helsebibliotekets side legges ved søkestrategiene for fagprosedyrer, og i den nye søketjenesten for kliniske spørsmål. I begge tilfeller søkes nesten utelukkende i søkekilder for oppsummert forskning og retningslinjer.

Sykehuset Innlandet har etablert en side der de deler søkestrategiene; også her ligger hovedvekten på oppsummert forskning, men for noen emner er det søkt også i primærbaser.

Enkelte bibliotek har laget en blogg, der de blant annet legger ut søkeblokker om ulike emner.  Slike interne sider finnes det helt sikkert ved engod del institusjoner.

Søkeblokker internasjonalt
The InterTASC Information Specialists’ Sub-Group Search Filter Resource (ISSG) inneholder for det meste filtre, men har noen få søkestrategier som kan oppfattes som søkeblokker, f.eks. om livskvalitet og om kvalitetsforbedring. Filterne er laget for en eller flere databaser, og er validert. Siden er gratis tigjengelig.

Cindy Schmidt’s Blog of searches on concepts in PubMed er laget av seks erfarne literatursøkere og dekker mange emner innen medisin og helse. Den er laget for å dele søk, og det oppfordres til gjenbruk, til å kommentere og å melde inn forbedringer. Det anbefales å søke eller browse skyen av taggene for å finne ut om et emne er omtat på bloggen.

Medterm Search Assist er en side der The Health Science Library Systems (HSLS) ved University of Pittsburgh deler søkestrategier for søkeblokker. Siden er enkel, man kan legge til termer, og man kan kommentere. Den er gratis tilgjengelig. Men noen testsøk på adhd, physical therapy, physiotherapy  har vist at det er mange emner den ikke dekker.

Den nederlandske arbeidsgruppen for elektroniske ressurser og søk (WEB&Z) har i mange år delt søkeblokker. Websiden bmi-online-Zoekblokken er gratis tilgjengelig, men godt gjemt bak nederlandske menyer. Nederst på denne siden ligger lenken til et word-dokument med søkeblokkene. Word-dokumentet har en alfabetisk indeks på engelsk. Søkestrategiene gjelder for en eller flere databaser, bl.a. PubMed og Ovid-baser.  Det er lagt opp til gjenbruk, som er regulert gjennom Creative Commons 4.0 International License. Formatet var opprinnelig en wiki, men det er planlagt å finne en ny format som gjør det enklere med tilbakemeldinger og å legge inn nye søkeblokker.

Ovid har en egen webside som de kaller Ovid Expert Searches – Health Science. Den er tilgjengelig for alle uavhengig av institusjonen man tilhører. Der kan man finne søkestrategier for aktuelle temaer, søkefiltre, og søkeblokker innen ulike sykdommer. Det er dessverre ingen andre data om opphavsperson, dato eller liknende lagret sammen med søkeblokkene.

Er man medlem i PRESS forum kan man se på andres søkestrategier fra ferdige oversikter. Der kan man også sende inn egne søkestrategier og be om fagfellevurdering.

Takk
SMH støttet meg med reisestipend til EAHIL-ICAHIS-ICLC workshop in Edinburgh. Det var mye nytt og nyttig, og jeg lærte masse. Mange takk for reisestøtten.

Bruk av tekstmining for å redusere arbeidsmengden ved systematiske oversikter

Takket være at jeg fikk reisestipend fra SMH til å delta på EAHILs workshop i Edinburgh i juni, kunne jeg delta på seminaret «Reducing Systematic Review workload using text mining: opportunities and pitfalls», ledet av James Thomas. I forkant hadde vi fått tips om å lese artikkelen han er medforfatter av; O’Mara-Eves A. (Et al.) Using text mining for study identification in systematic review of current approaches.
Dette med «i forkant…» er for øvrig nyttig å merke seg i EAHIL-sammenheng; de siste par ukene før konferansen drysset det inn artikler som skulle være lest, og YouTube-snutter som skulle være sett, før deltakelsen fra flere av workshop-lærerne. 

Jeg skal være ærlig nok til å si at jeg trodde tekstminingen skulle være til hjelp under søkedelen av jobben, men fokus viste seg å være på hva man gjør ETTER at man er ferdig å søke.  Folkene som jobbet med dette snakket om virkelig STORE treffmengder, gjerne mange tusen. Det var jo minst like spennende, jeg har flere ganger sendt folk av gårde med mange flere treff enn jeg unte dem å skumme gjennom på en helg. Dermed er verktøy for å gjøre den arbeidsbyrden mindre, definitivt verdt å vite om!

Målene med å bruke tekstmining kan være å få søkene mer sensitive uten at gjennomsynsmengden blir overveldende, eller å opprettholde sensitivitet selv om du har reduserte ressurser.

De tre verktøyene vi hørte om, var EPPIreviewer 4, Microsoft Azure og R, et programmeringsspråk for statistikere. Vi ble vist hvordan prosessen foregikk med Eppireviewer, som var rimeligste alternativ. En infovideo om Eppireviewer kan du se på hjemmesiden deres. En del av seminaret gikk med til gruppediskusjon i forholdt til fordeler og ulemper ved bruk av denne teknologien. Ett av punktene flere hang seg opp i var om man bare brukte mer tid på teknologien, men svaret der var at man kunne regne med 30-70% spart tid i arbeidsinnsats.

Man kan bruke tekstmining for å prioritere rekkefølgen på det som skal gjennomgås ved å «trene» verktøyet med et utvalg av artiklene. Et menneske går gjennom og inkluderer og ekskluderer, og verktøyet identifiserer ord i de to utvalgene. Basert på dette vil verktøyet så sortere hele lista etter sannsynlighet for inklusjon for deg. Alt etter hvor (og om) du kuttet gjennomgangen når det var for mye irrelevant, ble dette regnet som trygg bruk.

Man kan også bruke tekstmining om man bare har ett menneske tilgjengelig for gjennomsyn, og så bruke et tekstminingsverktøy som «den andre screeneren». Dette ble også regnet som grei bruk, så lenge man var bevisst hva man gjorde.

En tredje variant er å la verktøyet sortere direkte til inklusjon og eksklusjon for deg, med en (semi)-automatisk klassifisering i relevant eller irrelevant. Dette ble sett på som «lovende» innen de mest tekniske og kliniske feltene, men det må mer utprøving til på andre felt før metoden kan tas i bruk slik.

Tekstmining i forhold til søkeprosessen var vi så vidt innom på slutten. Her var det flere muligheter:

  • VOSviewer  kan brukes for å oppdage klynger av forfattere eller intitusjoner innen publiseringen, i tillegg til at det er et brukbart verktøy også i screeningprosessen.
  • Lingo3G er en gruppe tjenester, samler blant annet treffene dine i emnegrupper.
  • Carrot2.org  er såvidt jeg skjønte gratisvarianten av deler av Lingo3G.
  • TerMine hjelper deg å lage / ekstrahere potensielle emneord fra en tekst.

 

 

 

 

EAHIL Workshop i Edinburgh

Av Jannicke Barnes – Medisinsk bibliotek ved Stavanger Universitetssjukehus

Som førstegangs deltaker på EAHIL workshop og førstegangs «council member», var det med store forventninger jeg dro avgårde til Edinburgh. European Association for Health and Information Libraries (EAHIL) er en europeisk organisasjon for bibliotekarer og informasjonsspesialister som jobber med medisin og helsefag.

Ut i fra hvor mange medlemmer man har i sitt land får man et visst antall representanter med i EAHIL Council. Norge har mange medlemmer i EAHIL slik at vi får ha tre representanter med i «Rådet». Rådet fungerer som et bindeledd mellom styret og organisasjonens medlemmer. Det er gratis å være medlem i EAHIL så meld dere inn hvis dere ikke allerede er medlem.

Det er EAHIL workshop eller konferanse hvert år, og i år var det EAHIL workshop. Workshop innebærer mer aktiv deltagelse i parallelsesjonene og ofte arbeid i grupper. Det er også færre samlinger i plenum. Til tross for nærmere 300 deltakere fra hele Europa, var det lett å komme i kontakt med andre. Årets workshop hadde fokus på forskning og forskerstøtte med temaet «Research-Minded: understanding, supporting, conducting research».

Det var mange spennende parallellsesjoner å velge mellom. Her er korte sammendrag fra noen av de sesjonene jeg var på.

Keeping ut to date the new way: Apps, Content Curation & Aggregation tools

Jeg holder av og til et kurs kalt «Hold deg oppdatert» på bestilling fra avdelinger på sykehuset, så jeg var veldig spent på denne sesjonen. Det var en veldig interaktiv sesjon hvor vi utforsket flere apper sammen i grupper. Vi så på appene Browzine, DocNews, Docphin og Real QXMD, som alle er apper en kan samle tidsskrifter en er interessert i. Det er som å abonnere på innholdsfortegnelser til tidsskrifter, de samles i appene og presentasjonen av innholdet er ulikt fra app til app. Favoritten hos de fleste var Browzine. Appen kobles direkte opp mot hvilke tidsskrift det lokalet biblioteket har i abonnement, og den kan derfor være med på å synliggjøre bibliotekets tidsskrifter. En kan blant annet i tillegg få direkte tilgang til fulltekst i appen, videresende PDF ’er og sende referanser til EndNote.

Vi så også på andre apper som Flipboard, Feedly, Scoop.it og Rebelmouse. I disse appene kan en legge inn RSS-feeder på alt mulig en er interessert i. Hvis noen vil utforske appene selv anbefaler jeg presentasjonene til Guus van den Brekel som var foredragsholder, de ligger på hans Slideshare konto.

Reducing systematic review workload using text mining: opportunities and pitfalls

Denne workshopen var nok litt avansert for de fleste av oss men veldig interessant. Sesjonen gikk ut på hvordan en kan bruke «text mining» som metode for å redusere arbeidsmengden når jobber med store datasett. Det ble presentert ulike metoder og verktøy som brukes av foredragsholderne fra EPPI-center, som til daglig ofte går gjennom store datasett, gjerne på over 100.000 artikler til forberedelse for systematiske oversikter. «Text mining» som er en type tekst analyse, er en metode som blir brukt for å hente ut relevante ord eller fraser fra store mengder tekst. Dette gjør en ved å sette visse regler for termene en vil inkludere eller ekskludere i dataprogrammet en bruker. Det er mange ulike verktøy en kan bruke til «text mining» men det forutsettes at en er komfortabel med programmeringsspråk. På denne måten kan man automatisere søk i store mengder tekst. Dette kan redusere arbeidsmengden mot å gjennomgå store trefflister manuelt. Det ble diskutert en del rundt behovet for manuell kontroll og bruk av «text mining» før eller etter manuell kontroll. De var veldig interessert i å finne ut hvilke verktøy eller hjelpemiddel de kunne lage for bibliotek som ønsker å ta i bruk disse metodene.

Sharing literature search blocks: help develop a cooperative solution

I forkant av denne sesjonen ble vi tilsendt et spørreskjema omkring lagring/publisering/deling av søkestrategier noe som la grunnlaget for sesjonen. Det ble presisert at en ikke tenker på søkefiltre, men selve søkestrategiene vi utarbeider. Vi utforsket ulike nettsider og blogger hvor institusjoner eller enkeltpersoner har delt sine søkestrategier. Det ble diskutert en del i forhold til hvilke kriterier en skal sette rundt kvalitet på søk, eventuell kvalitetskontroll eller validering, samt hvilke opplysninger som bør følge med. Man ønsker å lage et felles sted enten i form av en lenke til et åpnet dokument, eller en nettside/blogg hvor alle kan publisere sine søkestrategier så andre kan ha nytte av dem. Vi diskuterte ulike løsninger rundt dette og det er noe en skal jobbe videre med.

Takk til SMH for reisestipend som gav meg sjansen til å dra. Neste år blir det EAHIL konferanse i Sevilla i Spania. Anbefaler alle som har muligheten til å melde seg på når den tid kommer.

EAHIL Edinburgh dansing

Danseglade bibliotekarer under konferansemiddagen på National Museum of Scotland.

HLA Online Journal Club

Det å skulle sette av tid innimellom undervisning, skrankevakter, opplæring, påfylling av skriverpapir, litteratursøking, veiledning, dette ALMA vi alle skal inn i, og alt annet man gjør på jobben, for å lese artikler, og deretter å finne tid, sted og noen å diskutere det med kan være en utfordring for flere av oss. I mellom mange andre arbeidsoppgaver kan det være noe som fort kan prioriteres bort, da det nesten kan føles som en luksus. Selv tenker jeg ofte at dette med kritisk vurdering av forskningsartikler, det er noe jeg burde bli bedre til. Både for å enklere kunne ta forskning opp i egen praksis, men ikke minst også for å føle meg tryggere når jeg tar det inn som et element i egen undervisning og veiledning.

På sommerens evenement som populært gikk under navnet EAHIL workshop var det også en sesjon med ICLC (International Clinical Librarian Conference). Derfra har jeg lyst til å trekke frem et innlegg fra Catherine Voutier om HLA Online Journal Club.

HLA er organisasjonen Health Libraries Australia, Australias SMH. De har etablert en journal club på nett hvor medlemmer av HLA kan trene seg på kritisk vurdering i fellesskap via nett. hla jc

Annenhver måned velges det ut en artikkel som skal kritisk vurderes. Så langt det er mulig velges det en åpent tilgjengelig artikkel slik at så mange som mulig har tilgang til den. I skrivende stund er dette månedens artikkel; – Marshall JG, Morgan JC, Thompson CA, Wells AL. Library and information services: impact on patient care quality. Int J Health Care Qual Assur. 2014;27(8):672-83.

Selve nettsiden for HLA Journal Club er i og for seg statisk, den kritiske vurderingen foregår i kommentarfeltene. Det er tatt utgangspunkt i CASP sine kriterier for kritisk vurdering, også er det laget en side for hvert steg hvor de enkelte diskusjonspunktene er listet opp. Så er det opp til de som ønsker å være med å gi sine innspill til hvert steg i kommentarfeltet under og kritisk vurderer artikkelen i fellesskap, som en kritisk masse.hla jc3

Når måneden er over tar en person ansvaret med å skrive en oppsummering av den kritiske vurderingen, som vil bli publisert i HLA News (se f.eks s. 16 i september 2014). Slik jeg forstod det går dette ansvaret på rundgang mellom de som er med. Når oppsummeringen er ferdig skrevet slettes også kommentarene på nettsiden, slik at blanke ark ligger klare til neste måneds artikkel.

En utfordring med HLA Journal Club er å få deltakere. Som med så mye annet er entusiasmen stor, mange melder seg på og lager seg en brukerkonto, men til syvende og sist er det oftest en håndfull som er aktive. Selv tenker jeg at dette er en god løsning dersom man er alene eller en av få på arbeidsplassen som ønsker å øke kompetansen på kritisk vurdering. Eller om man ønsker ha dette som et supplement til diskusjon i egen Journal club.

Har vi forresten noe godt ord eller begrep for det engelske journal club? Eller er det stort sett kritisk vurdering som brukes rundt omkring?

I etterkant av presentasjonen på ICLC sier HLA at de åpner for at ikke-medlemmer også kan være med. Det var tydeligvis et innlegg som engasjerte, og betyr at om du er interessert så kan du være med.

Catherine Voutier som presenterte HLA Journal Club er klinisk bibliotekar ved Royal Melbourne Hospital. Hun har en lesverdig blogg om medisinsk-bibliotekfaglige temaer her og twitrer her.

 

– Marte Ødegaard
Universitetsbiblioteket i Oslo, Medisinsk bibliotek.

Viktig tema i neste nummer av Journal of EAHIL – kan DU bidra?

De som står på EAHILs mailliste vil ha fått invitasjonen under, om å skrive artikler om framtidens bibliotekar. Dette er et viktig tema som fortjener mange innspill, små som store.
Vi er i et landskap i rivende utvikling, vi som er i medisinske og helsefaglige bibliotek. Kompetansen vår blir mer og mer etterspurt samtidig som enkelte fremdeles tror at «alt ligger jo (gratis) på nett». Hvordan planlegger vi å møte framtiden i forhold til undervisning, samlingsutvikling, lokaler og så videre?

The December issue for 2014 will have as its theme The librarian of the future . 

The Editorial Board would welcome any articles on this theme and also any other articles relating to  Health Information and Libraries. The deadline is the 15th November 2015

Please read the Instructions to Authors before sending in your articles to:

Sally Wood-Lamont – Chief Editor:  sallywoodlamont@gmail.com

or

Federica Napolitani-  Assistant Editor:   federica.napolitani@iss.it
We look forward to hearing from EAHIL members
Sally Wood-Lamont