EAHIL 2018 – sett med en nykommers øyne

Skrevet av Elisabeth Ebner
Universitetsbibliotekar ved Bibliotek for medisin, Universitetsbiblioteket i Bergen

Som relativ fersk ansatt i et medisinsk bibliotek var dette min første sjanse til å reise til den årlige konferansen EAHIL (European Association of Health Information and Libraries). Ifølge det jeg hørte fra mine kollegaer skulle det være et inspirerende møteplass for alle i helsevesenet som jobber med helseinformasjon og for ansatte i medisin- og helsebibliotek. En plass der en kan utveksle erfaringer med kollegaer fra resten av verden, bli inspirert av andres ideer og initiativer. Naturlig nok fikk jeg veldig lyst til å reise dit for oppleve det selv.

Konferansen ble i 2018 avholdt i Cardiff, den sjarmerende hovedstaden i Wales. Selve konferansen varte fra onsdag 11. juli til fredag 13. juli, med mandag og tirsdag som valgfrie kursdager. Det skulle være min aller første EAHIL-tur, derfor ville jeg få mest mulig ut av det. Jeg meldte meg på tre forskjellige kurs, som fylte opp dagene før konferansen. Grytidlig på søndag morgen den 8. juli møtte jeg altså opp på flyplassen, der jeg sammen med min kollega Regina Küfner Lein skulle ta turen til Cardiff.

Etter mange timer med fly og buss kom vi frem til losjiet vårt for uken, en koselig liten Bed and Breakfast med mindre enn ti rom. Cardiff viste seg i all sin sommerlig glans denne uken, med varme, solskinn og en lett bris som suste rolig i trekronene.

Cardiff kan ikke unngå å gjøre et dypt inntrykk på sine besøkende, med herskapelige steinbygninger langs gatene, alle de små arkadene som beskytter småbutikker og kafeer fra surt britisk regnvær, den arkitektoniske slagmarken av Cardiff Castle og ikke minst den enorme Bute Park, en fredelig grønn oase som strekker seg helt fra byens sentrum til dens utkant.
Søndagen og litt av mandagen fikk vi tid til å utforske byen litt nærmere. Utenfor sentrum fikk vi se den mektige nihundre år gamle katedralen i Llandaff i nord og det livlige havneområde Cardiff Bay i sør, som i disse dager hovedsakelig består av moderne restauranter, kafeer og puber. For å la alle disse inntrykkene synke inn, tok vi oss tid til en rolig øl om kvelden i noen av Cardiffs mange puber og prøvde oss på solide walisiske middagsretter.

Jeg startet uken med et kurs i bibliometriske verktøy på mandagen og deltok i to flere kurs på tirsdagen, som handlet om kvalitetsvurderingen av vitenskapelige artikler i helsefagene og om nye undervisningsmetoder for å formidle informasjonskompetanse.

Det sistnevnte kurset, holdt av Eva Hessman og Helen Sjöblom fra Göteborgs Universitetsbibliotek, fokuserte på følgende spørsmål, som nok mange andre undervisere også lurer på:
Hvordan kan vi utforme kurs i informasjonskompetanse som aktiverer studentene og fører til at de husker innholdet bedre og kan praktisk anvende kunnskapen?
Etter litt teori gikk vi fra øvelse til øvelse som også studentene ville fått i et kurs i informasjonskompetanse. I etterkant av hver øvelse skulle vi analysere hva som var hensikten med øvelsen, og tankene rundt det ble samlet og diskutert.
Ved første øyeblikk er det kanskje uklart hvorfor en skulle skrive ned alt som en kan se på en torgbod, at en skal stå opp fordi en har svarte sko på seg men bli sittende om en ikke samtidig har briller på seg, eller at en skal sortere papirstriper for å sette sammen en referanse. I gjennomgangen av øvelsen faller derimot bitene på plass og en utvikler et aktivt forhold til søkeord og emneord, boolske operatorer og forskjellige referansestiler. Her er det aha-opplevelsen som teller, og den kan sjeldent oppnås med et rent foredrag.
Dette kurset var en veldig engasjerende opplevelse og inspirerte meg til å ville utvikle lignende aktiviteter for kursene som jeg skal holde det kommende semesteret.

Godt uthvilt og med mange gode inntrykk som jeg fikk som turist og kursdeltaker disse dagene, var jeg klar for selve konferansen på onsdag morgen.

Konferansestedet, the Royal Welsh College of Music and Drama, ligger på en side av Bute Park og vårt B&B rett på andre siden av parken, som gjorde det mulig å gå flere turer om dagen gjennom parkens blomstrende botaniske hage. Å bo på en B&B istedenfor et hotell ga turen et lite ekstra pluss. Det hersket en koselig atmosfære i huset og alle gjestene delte samme frokostbord. Dermed oppstod naturlig nok samtaler mellom gjestene, som denne uken var turister fra forskjellige land, deltakere på en annen konferanse og to medlemmer av en forening som reiser rundt i Storbritannia for å ringe kirkeklokker. Sant nok en litt spesiell hobby, men det fører meg tilbake til EAHIL og budskapet jeg tok med meg fra den åpnende «Keynote»-talen av Cormac Russell: For å holde seg i god helse er det viktig å delta aktivt i samfunnet og drive med noe man liker å gjøre, uansett hva andre måtte syns om denne aktiviteten. Helsefremmende arbeid må derfor starte ved å bringe mennesker med like interesser sammen. Dette viser seg å forbedre helsen mye mer enn medisin som en lege kan skrive ut til en pasient som blir syk av ensomhet.

Etter dette engasjerende første foredraget, var en rekke presentasjoner satt opp parallelt i forskjellige foredragsrom. Alternativt kunne en delta i workshops i mindre arbeidsgrupper. I tillegg kunne vi høre på flere «Keynote»-taler, der profilerte personer innenfor helsevesenet holdt inspirerende foredrag om sine prosjekter, f.eks. promotering og effekten av biblioterapi som alternative for individuell psykoterapi (Neil Frude) eller utviklingstiltak for evidensbasert praksis på universiteter i land med lav inntekt (Judith Hall).

Ut fra min bakgrunn fra biblioteket valgte jeg en rekke presentasjoner som kunne være nyttig i min arbeidshverdag, blant annet om kvalitetssikring av rapportering i systematiske oversikter, tid- og personalkapasitet vs. fullstendige litteratursøk og ikke minst om hvilken rolle biblioteket spiller for å fremme forskningen.

Det var mange korte foredrag fullpakket av verdifull informasjon, så jeg bestemte meg for å notere så mye som mulig under foredragene og ta meg tid til refleksjon tilbake på kontoret. Pausene som var satt opp jevnlig utover dagene kunne benyttes til å hente litt mat og kaffe og se på konferanse-deltakernes poster og et stort antall av stands fra leverandører, men hovedfokuset for de fleste lå på å pleie internasjonale kontakter til kollegaer og på å knytte nye. Min kollega, som jeg reiste med fra Bergen, er allerede en slags EAHIL-veteran med mange gode bekjente rundt omkring i Europa. Jeg ble litt imponert over at hun så ut til å gå rett inn i en spennende samtale nesten med en gang hun kom inn på rommet og at hun fikk snakket med de fleste i løpet av konferansen.

Som «first timer» på EAHIL skjønte jeg fort at jeg ikke kunne holde følge med dette tempoet, særlig fordi det aldri har vært min styrke å mingle. Heldigvis ble også det tatt hensyn til på EAHIL. Alle som for første gang deltar på konferansen har mulighet til å gå til «First timer reception», der alle deltakere har mer eller mindre samme utgangspunktet og terskelen for å starte en samtale er litt lavere. Selv ble jeg overrasket over lettheten i dette, og knyttet noen kontakter også utover landegrensene. Jeg fikk høre om mange spennende prosjekter i bibliotek i f.eks. Tyskland, Sverige, Sveits og Nederlandene, og helt nye perspektiver om kunnskapsbasert praksis fra land der det konseptet fremdeles er i utviklingsfasen.

Alt i alt ble det tre kvelder med sosialt program i løpet av konferansen, bestående av to mottagelser og en gallamiddag, pluss en organisert utflukt til et valgfritt severdighet i Cardiff. Det er imponerende i hvor stor grad det blir tilrettelagt for å knytte kontakter med kollegaer fra nær og fjern, særlig at det skjer på en veldig avslappet måte. Dette skaper en veldig hyggelig atmosfære gjennom hele konferansen, der en etter hvert ser flere og flere kjente ansikter, og kan glede seg til å se mange av dem igjen på neste EAHIL for å høre hva som har skjedd på deres arbeidsplass siden sist.

Jeg for min del opplevde EAHIL konferansen som et av høydepunktene i året for meg som ansatt i et medisinsk bibliotek. Ikke bare lærte jeg mye nytt og spennende i de kursene og foredragene jeg deltok på, men jeg ble også inspirert av samtalene jeg førte i pausene og kveldene med de andre konferansedeltakerne. Det er veldig mye verdifullt jeg kunne ta med meg hjem fra EAHIL. Jeg håper at jeg har muligheten til å delta igjen i det kommende året, og at jeg kanskje en gang blir en EAHIL-veteran jeg også.
Jeg vil takke SMH som gjennom et reisestipend har gitt meg muligheten til å delta på denne fantastiske konferansen.

 

 

EAHIL 2018 – til Wales på jakt etter faglige innspill og gode opplevelser

Skrevet av Fredrik Solvang Pettersen,
Spesialbibliotekar ved Lovisenberg diakonale høgskole.

Det medisinske fagfeltet er under konstant utvikling, og det er viktig at vi som jobber med fagpersonale i diverse deler av helsetjenesten holder tritt med den eksplosive fremgangen i miljøet. Som medlem av SMH har jeg vært så heldig å få støtte til å få delta på årets EAHIL-konferanse (European Association for Health Information & Libraries Conference) som ble avholdt i Cardiff 9-13 juli. Jeg representerte dermed min arbeidsplass Lovisenberg diakonale høgskole og reiste til Wales på jakt etter faglige innspill og gode opplevelser. Konferansen tok for seg mange elementer og utfordringer som er gjeldende innen medisinsk forskning, og belyste dem gjerne fra biblioteket sin synsvinkel. Hvordan kan biblioteket være med å legge til rette for og støtte forskere og faglige ansatte i deres daglige arbeid?

Konferansen var delt opp i to deler. De to første dagene var forbeholdt såkalte «Continuing Education Courses», som var intensive halvdagskurs hvor man kunne delta på sesjoner som omhandlet et spesifikt tema. Eksempelvis deltok jeg på et introduksjonskurs som omhandlet bibliometri og «altmetrics», hvor kursholderne varierte mellom undervisning og gruppebaserte oppgaver. Dette var en veldig nyttig måte å få innsikt i hvordan de som kan mye om temaet opererer, slik at det nå er mye enklere for meg å sette meg inn i hvilke statistikker man burde se etter, hvilke fallgruver man burde unngå og hvilke kilder som kan bidra til mer kunnskap om emnet. Det var også en trygghet i at veldig mange av deltakerne hadde samme type spørsmål som meg selv, og vi fikk mye godt ut av diskusjoner i plenum hvor vi kunne lufte diverse gode tips eller vanskelige situasjoner vi har opplevd i jobbhverdagen. Jeg opplevde dog at det ikke var fullt så mange fasitsvar som jeg kanskje hadde håpet på, men dagen resulterte i en kollektiv brainstorming som har gitt meg mye å tygge på fremover.

Selve konferansebiten ble holdt i løpet av de tre resterende dagene, og dekket temaer om alt fra systematiske oversikter, Open Access-publisering, nye og innovative måter å demonstrere vitenskapelig påvirkning (scientific impact) og mye mer. Fordi konferansen siktet seg inn på temaer rundt helse og velvære generelt, var det ikke alle presentasjonene som hadde en konkret kobling opp mot bibliotekaryrket. Dette kom mest til synet i noen av keynote-talene, men allikevel hadde flertallet av sesjonene noe relevant for de fleste. Jeg har definitivt fått med meg mange nye impulser hjem til min egen arbeidsplass her i Norge. Jeg ville trukket frem presentasjonene som omhandlet utvikling og problematisering av de tre temaene jeg nevnte innledningsvis i dette avsnittet som spesielt gode, da jeg opplever de som veldig relevante i mitt arbeid.

EAHIL-konferansen er også en sosial arena, som gav meg muligheten til å treffe andre bibliotekarer fra hele verden. Det var veldig hyggelig å kunne treffe så mange engasjerte kollegaer, og jeg opplevde at vi hadde en felles forståelse for hvilke utfordringer vi står ovenfor, samt mange ideer til hvordan disse kan løses i fremtiden. Selv om EAHIL-konferansen er en kjempefin plattform for å møte folk fra helt andre samfunn enn vårt eget, var det også veldig hyggelig å kunne treffe mer lokale kollegaer fra Norge og de andre skandinaviske landene som jeg dessverre møter alt for sjeldent. Avslutningsvis vil jeg derfor rette en stor takk til alle som bidro til at jeg trivdes så godt som jeg gjorde i Cardiff, samt SMH for sitt økonomiske bidrag som gjorde at jeg kunne reise helt til Wales for å delta på EAHIL sin konferanse. Tusen takk!

Som førstegangsdeltaker på EAHIL-konferansen følte jeg meg veldig godt mottatt. Hvis du har vurdert å reise på en slik konferanse tidligere, anbefaler jeg på det sterkeste og ta turen til EAHIL 2020 som skal holdes i Łódź, Polen. Dette kan du lese mer om her: http://eahil.eu/eahil-2020-conference-lodz-poland/.

Redusert konferanseavgift til EAHIL før 20. april

 

Hvis ikke du allerede har meldt deg på EAHIL, har du noen dager igjen med redusert konferanseavgift (early bird). Sjekk også mange interessante viderutdanningskurs mandag og tirsdag før konferansen.

Juli er feriemåned for mange. Men hvorfor ikke kombinere konferanse med ferie? Se tips nedenfor 🙂

Fristen for påmelding til redusert konferanseavgift er 20. april!

European Association for Health Information & Libraries Conference
9th-13th July 2018  «
Inspiring – Involving – Informing»

www.eahilcardiff2018.wordpress.com

Early Bird Registration closes 20th April!

Find the Programme at https://eahilcardiff2018.wordpress.com/programme-2/

Register to attend at https://eahilcardiff2018.wordpress.com/registration-3/

 We know delegates may combine attending the conference with taking a holiday.
Wales offers hills, mountains, castles, beautiful coastlines, as well as great shopping, eating and drinking, and wherever you go you will have a warm Welsh Welcome.

We are busy planning the tours and social programme in and around Cardiff
with all visits taking place on Thursday 12th July in the morning.
Full details and how to register will be on the website soon.
https://eahilcardiff2018.wordpress.com/social-programme/

 

Book now to enjoy the Early Bird offer!

Please do let the Local Organising Committee know if you have any comments, suggestions or queries about the registration process, the conference programme or visiting Cardiff.
We want to continue to Involve, Inspire and Inform and look forward to welcoming you to Wales.

Email: EAHILCardiff2018@gmail.com

Twitter: @EAHIL_2018

Tips til systematisk søking og til egne kurs – og besøk av Berkeley Library i Dublin

EAHIL-konferansen i 2017 var som alle tidligere EAHIL-konferanser kjempespennende. Den inneholdt så masse interessant at jeg gjerne forteller om mine inntrykk uten å repetere noe av det som alt er skrevet på SMH-bloggen.

Ett tema som var relevant for meg var søking og systematiske oversikter. Mellom en tredjedel og halvparten av workshops og videreutdanningskurs (CEC Continuing education courses) handlet om søking og systematiske oversikter, i tillegg var det tema i tre av parallelsesjonene.

Workshop «Sharing literature search blocks»
Vår egen workshop «Sharing literature search blocks» som er initiert av Gerdien deJonge var en del av dette.  Marli van Amsterdam og jeg var medarrangører. Å dele gode søkestrategier var utgangspunktet for workshopen i 2015, og vi har siden utviklet en webside. Der presenterer vi lenker til sider som allerede har samlet søkeblokker, altså tematiske deler av en søkestrategi. Websiden er en enkel liste av andres samlesider.
https://sites.google.com/site/eahilblocks/documents

Søker man etter et emne blir det gjerne å klikke seg gjennom mange av disse sidene før man finner en søkestrategi som er relevant for egne søk.  I workshopen i Dublin var målet å i felleskap videreutvikle siden slik at det kunne bli mer tidsbesparende å finne en søkeblokk om emnet man trenger til egne søk.

Det var stor interesse for workshopen. Det var plass til 20 personer, og vi måtte kjapt sette frem enda et bord, da det møtte opp 33 personer! Det ble gode diskusjoner på alle 5 bord om de ulike temaene. Vi fikk mange tips til videre forbedringer. Deltakerne kom med verdifulle innspill om hvilken informasjon som ønskes og på formatet, for eksempel å kunne filtrere, søke opp og finne relevante søkeblokker til bruk i egne systematiske søk. Dessverre har Gerdien, Marli og jeg hatt for mange andre oppgaver det siste året slik at forbedringene ikke enda er realiserte. Kanskje et hackerforum kunne hjulpet oss med å lage en brukervennlig og dynamisk side?

Workshop om PRESS: Å bruke PRESS checklist på egne søkestrategier var lærdom av en workshop holdt av Alisom Bethel og Morwenna Rogers. Å stille spørsmål og nøye sjekke egne søkestrategier er en god vane. Det ville kanskje bli enda enklere å gjennomføre når vi kunne danne en liten SR-gruppe på vårt bibliotek? Da ville det bli mer forpliktende til å bruke PRESS enn om jeg bare lover meg selv å gjøre det. Ja, vi har planer å opprette en slik gruppe etter påske 2018 på Bibliotek for medisin!

Jeg synes også det er givende å se vellykkete presentasjoner og plukke med meg tips til aktiviteter og annet til egne kurs og undervisning. Kurslederne i PRESS-workshopen introduserte kort termen «Systematic review» ved å lese en definisjon. Så skulle deltakerne rundt bordene notere på postit-lapper hva de forbinder med termen SR. Selvsagt kunne mange en god del om systematiske søk, og det ble en fin samling av stikkord som dekket omtrent alle aspekt av systematiske søk.

I egen undervisning kan jeg godt tenke meg at denne metoden med fem stikkord på postid-lapper kan fungere godt med neste kullet av studenter i ernæring. Mange skal skrive en litteraturoppgave og jeg skal lære dem å søke på en systematisk måte. Da kunne jeg omgjøre spørsmålet til «Hva anser du som viktig ved strukturert eller systematisk søking?»

Mala Mann i sin workshop om «Advanced search strategy» hadde også noen veldig gode øvelser hun viste oss. Hun hadde formulert tre nesten like problemstillinger, fra veldig vide til mer og mer fokuserte spørsmål. Bare den mest fokuserte var det mulig å bruke til et fornuftig søk. Å sette opp et spesifikt spørsmål er mer enn halve jobben, sa hun! En slik øvelse kan man også gjøre med egne studenter.

Jane og Niamh sin Workhop on workshop – WoW var morsomt og lærerikt. Flere ideer kan brukes i våre kurs der vi ønsker å jobbe mer interaktivt.

Man bør gjerne starte med en forberedende oppgave FØR selve kurset. En workshop betyr at man skal virkelig jobbe med noe, ifølge Niamh. I forberedelse av en workshop i likhet med all undervisning må man først avklare hvem, hvorfor, hva, når og hvor. Så kan man tenke på hvordan.

Hun tipset om bilder å bruke, f.eks. fra PhotoFunia,  en gratis webside der man kan redigere eksisterende bilder og ha det gøy med å legge inn egne elementer.

Videre må man velge en god tittel, f.eks. fortalde hun om et foredrag med tittel: «Lyseblå eller rosa» som slettest ikke handlet om klær, men om hemoglobin hos menn og kvinner.

Om man ber deltakere om å gjøre noe må instruksjonen til oppgaven vises på skjermen/powerpoint. Ellers fungerer det ikke. Det er et veldig greit tips som er lett å glemme.

Et overordnet element er at deltakerne skal huske hvilke følelser de hadde under workshopen; og det som er viktigst at disse følesene bør være positive for at utbyttet er bra.

Fleksibilitet i et bibliotek av betong – Berkeley library
Etter konferansen var en av de guidete bibliotekturer til Berkeley library på Trinity College. Jeg er ikke så glad i betong, men valgte biblioteket av praktiske årsaker siden det lå på campus av Trinity college der jeg bodde under konferansen. Å bo i ett av studenthusene føltes veldig eksklusivt. Jeg kunne bevege meg mellom turister som ventet på å komme inn til det Book of Kells på Collegeområdet og så hadde jeg faktisk adgang til og bodde i en bygning på campus!

Utenfor Berkely biblioteket som altså er et nytt bibliotek er det en fantastisk stilig kunst «Sphere with sphere» av Arnaldo Pomodorov fra 1982. Greg Sheaf, Assistant Librarian, viste oss rundt i biblioteket og de tilstøtende to hus, biblioteket hadde ekspandert til i årenes løp. Biblioteket feiret forresten sitt 50 års jubileum i 2017.

Her var det ikke noe «soft seating», fordi hele biblioteket er av betong, ikke bare yttervegger og tak, men alt innvendig, også skranken og bokhyller og leseplasser! Arkitekten var Paul Koralek, som den gang var bare 28 år gamle. Biblioteket var hans første oppdrag. All forskalingsmaterialet var treplanker og disse ble plassert med omhu. Mange steder kunne man se de fine trestrukturer i betongen.

Men betongen har altså en del utfordringer: ventilasjon, lys, og i våre dager trådløst nettverk. De måtte sette opp en mengde sendere. Bygningen er vernet og det trengtes særlig tillatelse til å fjerne betongskranken i én av etasjene for noen år siden.

Biblioteket ble i sin tid laget for å lagre bøkene, men ble fort for liten. Nå er det blitt en plass for å lese med ca 3000 arbeidsplasser, mange leseplasser langsmed veggene, og i mellom bokhyllene. Biblioteket har åpent til kl. 22, og er bemannet til kl. 20. Ett av de tre bygningene er døgnåpent, og det er et populært bibliotek å sitte i for studenter.

Mer om 50-årsjubileum på Berkeley Library og noen bilder.

Mange takk for reisestøtte
Jeg takker SMH for reisestipend til EAHIL-konferansen i Dublin juni 2017 og til en studietur til noen bibliotek i London i dagene før konferansen. Men det skal bli et eget blogginnlegg.

 

Reisestipend

eahilSMH fortsetter ordningen med løpende tildeling av reisestipend i 2018 – men med unntak- søknader for stipend til EAHIL-konferansen i juli har en egen frist: 6. april.

Innkomne søknader behandles i styret påfølgende uke, slik at heldige stipendmottakere rekker å melde seg på konferansen før Early bird-fristen 20. april.
Søknadsskjema og mer informasjon finner du på våre nettsider: http://smh.no/reisestipend/

EAHIL 2018: https://eahilcardiff2018.wordpress.com/

Håper vi ses i Cardiff!

/Mikaela Aamodt, på vegne av SMH

Registreringen er åpen for årets EAHIL-konferanse i Wales

Kjære kolleger,

Årets EAHIL konferanse finner sted i Cardiff, Wales fra 9. – 13. Juli 2018. Registreringen er åpen, og du får redusert deltakeravgift ved påmelding før 20. april.

EAHIL er den europeiske organisasjonen for medisinske bibliotekarer – European Association for Health Information and Libraries – og holder vekselvis konferanse og workshop annethvert år. I forkant av konferansen er det tilbud om kurs (halvdag/heldag) innen aktuelle temaer.

Program og kurs:
https://eahilcardiff2018.wordpress.com/

Påmelding:
https://eahilcardiff2018.wordpress.com/registration-2/

Det er gratis å bli medlem i EAHIL:
http://eahil.eu/join-eahil/

Reisestipend til Dublin: ICML + EAHIL 2017

Av: Irene Hunskår, VID vitenskapelige høgskole, Bergen, Studiested Haraldsplass

I sommar deltok eg på konferansen ICML + EAHIL i Dublin 14.-16-juni med hjelp av reisestipend frå SMH. Dei fleste av SMH sine medlemmer kjenner nok forkortinga EAHIL som står for The European Association for Health Information and Libraries. Mange norske helsefaglege og medisinske bibliotekarar har vore deltakarar på både workshops og konferansar som EAHIL har arrangert i mange år i ulike byar og land i Europa. Meir ukjent er kanskje forkortinga ICML som står for International Congress on Medical Librarianship. Ein konferanse som blir halden kvart 4-5 år rundt om i heile verda. Konferansen i Dublin var den tolvte i rekka, og for første gong ble desse to store konferansane for medisinske bibliotekarar halden samtidig. Neste ICML konferanse skal vere i Pretoria i Sør-Afrika i 2021.

I forkant av konferansen var det to dagar med «Continuing Education Courses», og eg var så heldig å komme med på kurset «Room for a Review? Matching Review Type to Purpose and Search Strategies to Review Type» med Andrew Booth, Louise Preston og Mark Clowes, alle frå Health Economics and Decision Science, School for Health and Related Research (ScHARR), University of Sheffield.

Hensikten med kurset var å lære om ulike review-typar, vite om kjennteikn ved desse og kva krav og i kva samanheng ein kan bruke dei ulike typane review. Kursleiarane kunne ramse opp namn på over 50 ulike review (sjå figur ovanfor) som dei hadde funne i forskningslitteraturen, men på kurset fekk vi presentert og øvd oss på 8 ulike review-typar. Det blei stilt spørsmål om kvifor ein ikkje berre laga systematiske reviews som er sjølve «gullstandarden».  Svaret på dette er at det finst ulike forskningsspørsmål som krev ulike design, men ikkje minst er det eit spørsmål om kva ressursar og tid ein har til rådighet til å utføre eit systematisk review. Ofte blir review brukt til å ta avgjerder, både om behandling og medisinbruk, men også om økonomiske spørsmål som beslutningstakarar vil ha raske svar på. Då må ein ha metodar for å gjere hurtig, men godt arbeid både i høve til litteratursøket og resten av review-arbeidet.

For å hjelpe oss til å velge rett type review i denne «reviewjungelen», har Booth og medarbeidarane hans utvikla eit av sine mange anogram: RETREAT (eg har etter beste evne prøvd å oversette kva som ligg i dei ulike bokstavane)

R– research question; forskningsspørsmål
E- epistemology; kva for kunnskap ønsker vi å finne
T – time; kor lang tid har ein til å gjere ferdig reviewet
R – resources; kor mykje ressursar er det tilgjengeleg (også økonomiske ressursar)
+kor mange deltakarar
E – expertise; kva ulike kompetansar er nødvendig for å gjennomføre
(litteratursøk, vurdering, syntese, analyse)
A– audience and purpose; kven er mottakarane (oppdragsgjevarane) av reviewet,
og korleis skal det brukast, ekspertuttalingar, beslutningsgrunnlag
T – type of data and study; kva type av data vil bli inkludert, alle, kvantitative, kvalitative,
kun primærdata eller også andre reviews, lokal/regionale/nasjonale data

Dette er ei god huskeliste å ta med når vi blir invitert inn i eit review-arbeid og skal begynne å sette opp eit større søk.

På kurset blei desse review-typane gjennomgått i meir detalj (mine frie oversettingar frå foilar utdelt på kurset):

Evidence Briefing – har eit smalt, men fokusert forskningsspørsmål. Søker å finne objektive svar gjennom selektiv, pragmatisk og likevel representativ kunnskap av best tilgjengelige forskning. Det blir gjort søk i få databaser, og ofte er det berre ein reviewer som gjer alt arbeidet i løpet av 2-3 veker.  Målgruppa er ofte beslutningstakarar, forskarar, byråkrater eller klinikarar.

Mapping review – brei kartlegging av kunnskapsbasen for å finne forskningshull, utan påfølgande kritisk drøfting av resultater eller implikasjoner. Kun deskriptiv beskrivelse med bruk av mange typer ressurser frå ulike typar forskning.  Det blir som oftast ikkje gjort noko kvalitetsvurdering av studiane som blir identifisert i litteraturstudiet. Blir utført av ein reviewer i løpet av 4-16 veker.

Scoping review – smalt, men fokusert forskningsspørsmål. Prøver å tolke eit innleiandee spørsmål gjennom eit testsøk eller ein kartleggingsoversikt. Ser ofte på enkeltstudier og søker i eit begrensa tal databaser. Prøver å få oversikt over nye eller lite kjente begreper. Som oftast ein reviewer, mellom 8 og 24 vekers arbeid alt etter omfang.

Rapid Evidence Assessment – har eit smalt, men fokusert forskningsspørsmål. Analyserer og søker å finne svar på spørsmålet ved å undersøke programmer eller tiltak i praksis for beslutningstakarar.  Brukar dobbel reviewer, men søker i begrensa databaser.  8-24 vekers estimert arbeid.

Rapid Realist Review – startar med eit smalt forskningsspørsmål, men blir ofte utvida med teorigrunnlag. Prøver å formidle at svara er avhengige av konteksten –   «what works for whom in what circumstances». Brukar dobbel reviewer, men søker i begrensa databaser. 8-24 vekers estimert arbeid.

Systematic Review  (Attitudes)– smalt forskningsspørsmål, ofte spørsmål om fenomen, haldningar, barrierer eller andre faktorer som ikkje er effekt. Prøver å klargjere synspunkter hos deltakarar i studiene. Bruker både kvalitative og kvantitative studier.  Brukar dobbel reviewer, og søker i mange databaser. Både for beslutningstakarar og klinikarar. 36-52 vekers arbeid,

Systematic Review (Effects) – smalt forskningsspørsmål som ser på effekt av tiltak. Søker kun etter RCT’er. Brukar dobbel reviewer, og søker i mange databaser. Både for beslutningstakarar og klinikarar. 52-78 vekers arbeid.

Review of Reviews – breitt forskningsspørsmål med fokus på to eller tre element. Prøver å få oversikt over eit tema ved hjelp av andre review, med forklaring av metoder, studiekvalitet og inkluderte studier. Brukar dobbel reviewer,  og søker i mange databaser. 12-24 vekers arbeid.

I løpet av kurset var det tre ulike øvingar der vi fekk trene på å finne dei beste metodane for å lage review alt etter forskningsspørsmål og tema.  Kurset ga ein god gjennomgang av ulike review-typar, og ikkje minst gode begrunnelser og innsikt i nye måtar å tenke review på. Også korleis og kvar ein søker etter litteratur, ga ein god oversikt og eit godt hjelpemiddel i arbeidet med å jobbe i team som skal lage ein eller annan form for oversiktsartikkel. Kurset hadde fokus på oss bibliotekarar som informasjonsspesialistar og kva vi trenger å kjenne til og kva vi kan bidra med i denne type arbeid.

Nedanfor har eg samla nokre referansar for dei som vil lese meir;

Referansar:

Berg, R., & Munthe-Kaas, H. (2013). Systematiske oversikter og kvalitativ forskning. Norsk Epidemiologi, 23(2), 131-139.

Gough, D., Oliver, S., & Thomas, J. (2017). An introduction to systematic reviews (2nd ed.). SAGE

Grant MJ, Booth A. (2009). A typology of reviews: an analysis of 14 review types and associated

methodologies. Health Info Libr J. 26(2):91-108. Doi: 10.1111/j.1471-1842.2009.00848.x.

Kastner M, Tricco AC, Soobiah C, Lillie E, Perrier L, Horsley T, Welch V, Cogo E, Antony J, Straus SE. (2012) What is the most appropriate knowledge synthesis method to conduct a review? Protocol for a scoping review. BMC Med Res Methodol. 3;12:114.  doi: 10.1186/1471-2288-12-114

Malterud, K. (2017). Kvalitativ metasyntese som forskningsmetode i medisin og helsefag. Oslo: Universitetsforl.

Tholens, B., & Leegard, M. (2017). Forskningens ABC : Søke, lese, vurdere, bruke, skrive. Oslo: Sykepleien forskning.

Tricco AC, Antony J, Zarin W, Strifler L, Ghassemi M, Ivory J, Perrier L, Hutton B, Moher D, Straus SE. A

scoping review of rapid review methods. BMC Med. 2015 Sep 16;13:224. Doi:

10.1186/s12916-015-0465-6.

Tricco AC, Soobiah C, Antony J, Cogo E, MacDonald H, Lillie E, Tran J, D’Souza J, Hui W, Perrier L, Welch V, Horsley T, Straus SE, Kastner M. A scoping review identifies multiple emerging knowledge

synthesis methods, but few studies operationalize the method. J Clin Epidemiol. 2016 May;73:19-28.

Doi: 10.1016/j.jclinepi.2015.08.030.
 

Søk stipend før fredag 12. jan til EAHIL konferansen i Cardiff i juli

Trenger du finansiell støtte til å reise til årets europeiske konferanse for medisinske bibliotekarer, tenk fort. Fristen er 12. januar for å søke EAHIL-stipend.

Nedenfor melding fra Marshall Dozier, EAHIL

Extension of call for applications to EAHIL-EBSCO scholarships for EAHIL 2018, Cardiff, Wales, 9-13 July 2018

Following on from the previous call for applications, the EAHIL Executive Board is extending the application Friday 12 January 2018 at midnight (CET).

The EAHIL Executive Board is pleased to announce the availability of EAHIL-EBSCO Scholarships to be awarded to worthy individuals to attend the EAHIL Conference in Cardiff, Wales, on 9-13 July 2018. (https://eahilcardiff2018.wordpress.com).  The scholarships, which are partly sponsored by the generous support of EBSCO, will each be 500 euros maximum.  The Board will welcome applications from all those who are eligible.

Before applying, please read carefully the conditions and criteria governing these awards and the application process. These are set out below in this email and at http://eahil.eu/get-involved/scholarships/

The NEW closing date for applications will be *Friday, 12 January 2018* at midnight Central European Time.

=====================================================

Full Details : call for applications for EAHIL-EBSCO scholarships 2018

The EAHIL Executive Board is pleased to announce the availability of EAHIL-EBSCO Scholarships to attend the EAHIL Conference in Cardiff, Wales, on 9-13 July 2018. (https://eahilcardiff2018.wordpress.com).  The scholarships, which are partly sponsored by the generous support of EBSCO, will each be 500 euros maximum.

The Board hopes to award a minimum of six scholarships, but reserves the right not to award the full number of scholarships if there are insufficient applications of the required standard.

The Board will welcome applications from all those who are eligible (see below for further details on eligibility), including those who are newly registered as members.

The Aims of the EAHIL-EBSCO Scholarship Programme are:

  • To support EAHIL members in the early stages of their careers by encouraging them to attend EAHIL meetings
  • To support EAHIL members who for economic or political reasons may have difficulty in attending
  • To maintain a high and relevant quality of presentations/CECs at conferences and workshops

With these Aims in mind the Board has agreed the following criteria for eligibility. Scholarship applicants are required to observe *all* of the conditions, and the Board will not consider any application that fails to comply with them.

  • Applicants must be professionally resident in one of the member states of the Council of Europe http://www.coe.int/en/web/portal/47-members-states
  • Applicants must already be registered on the EAHIL Membership Database as an individual Full Member of EAHIL at 1 December 2017.
  • Applicants must not previously have received a scholarship or registration award from EAHIL.
  • Scholarships are not awarded to members from the country hosting the conference (i.e. United Kingdom in 2018).
  • Applications must be made only on the official online application form. They must comply with all requirements regarding length of application. Supplementary material sent in addition to the application form will not be accepted.
  • Successful applicants will not be eligible for any concurrent fee waiver offered to specified participants at the conference.
  • Successful applicants will be required to provide a written report on their experience in attending the conference as scholarship winners, for publication in the Journal of EAHIL.

All applications will be considered in confidence. They will be judged on the merits of the case submitted by each applicant. In assessing each application the Board will be particularly keen to support those members who are still getting established in their professional careers, and will take into account a number of criteria, including:

  • The applicant’s number of years working in health information
  • Will this be the applicant’s first attendance at an EAHIL conference/workshop?
  • How does the applicant intend to contribute to EAHIL 2018?
  • How does the applicant expect to benefit from attending EAHIL 2018?

The Board will also give special weighting to applicants who work in one of the Council of Europe states included in the WHO’s HINARI Groups A and B http://www.who.int/hinari/eligibility/en/

The application form can be found on https://www.formdesk.com/eahil/EAHIL-EBSCO-scholarship2018 where your username as a registered visitor will be bubrl.

In case you cannot access the webform, there is a version in Word available from http://eahil.eu/wp-content/uploads/2018/01/EAHIL-EBSCO-Scholarship-application-form-2018.docx. Applications using this Word form must be submitted by email to the EAHIL Board eahil-secr@list.ecompass.nl with the subject line «2018 EAHIL-EBSCO application form».

Applications must be submitted and received not later than the closing date.

The EAHIL Executive Board will notify successful applicants not later than 1 February 2018.

If you have any queries about the application process please address them to Marshall Dozier or the EAHIL Board at eahil-secr@list.ecompass.nl

=====================================================

All best wishes
Marshall

Marshall Dozier

EAHIL Past President

Academic Support Librarian, Medicine
University of Edinburgh

Information Services
Argyle House
3 Lady Lawson Street
Edinburgh EH3 9DR

+44 (0) 131 650 3688
marshall.dozier@ed.ac.uk

Reisestipend: ICML og EAHIL, 14-16 juni 2017

Av: Sara Clarke, Lovisenberg diakonale høgskole

Jeg var så heldig og fikk et stipend fra SMH til å delta på ICML/EAHIL 2017, i Dublin, Irland.  Jeg hadde også fått antatt et abstrakt for en Oral Presentation, så deltakelse var viktig!  Vi var en stor gjeng fra Norge som reiste til Dublin for konferansen. Det var veldig givende å kunne bli bedre kjent med norske kollegaer, i tillegg til å få faglig påfyll og innsikt fra internasjonale kollegaer.  Det var et intenst og innholdsrikt opphold, og jeg klarer ikke å få dekket alt jeg opplevde, så jeg skal oppsummere noen av mine ”highlights”. Se her for programmet: http://eahil2017.net/programme/

Keynote lecture: Michelle Kraft – Diversity through disruption

Michelle Kraft er Bibliotekdirektør på Cleveland Clinic Floyd D Loop Alumni Library, og blogger som the Krafty Librarian (http://www.kraftylibrarian.com/).  Hennes keynote var et underholdende og utfordrende blikk på hvordan disruptive teknologier skaper endring og innovasjon.   Hun begynte med å påpeke at lyspæret var en disruptiv teknologi som skapte store endringer for samfunnet.  Nå er det veksten av mobil internett som er i ferd med å endre måten vi gjør ting på.  Hun la vekt på viktigheten av å tenke nytt, og sa at ”we need to rethink the sacred cows of librarianship”!  Dette synes jeg er et ekstremt viktig poeng, det er mange som bruker unnskyldningen: ”men vi har alltid gjort det slik”; som kan hemme innovasjon og viktig tilpasningsdyktighet.

Workshop – Leading Up, Down and Around: the value of mentorships for Health Sciences Librarians.  Anne Seymour, USA

Denne workshop var ledet av en gruppe bibliotekarer fra USA som var veldig engasjert, og hadde hatt roller som bl.a. Past President of MLA og President of ALA.  Workshoppen var organisert som ”Fishbowl”.  Det var tre stoler plassert på midten, og en ring med stoler rundt.  Den som ønsket å snakke måtte ta en plass på midten, og da kunne en av de som var i diskusjon gå ut.  Det er tydelig at mentorship er godt etablert i USA, som førte til at diskusjonen ble noe ensidig til tider.  Deltakerne fra USA og Canada snakket seg imellom om utfordringene og fordelene med mentorship programmer, noe som eksisterer jo ikke i Norge for tiden.  Jeg ble veldig inspirert av diskusjonen, og tenkte at en slik mentor-ordning kunne være til nytte i Norge.  Det er også mulig å bli et medlem av MLA fra utlandet, og får en amerikansk mentor: http://www.mlanet.org/p/cm/ld/fid=45

Incorporating game-based learning into Medical Student Evidence-based Practice Education: Nicole Capdarest-Arest, Stanford University, USA

Jeg leder for tiden et prosjekt som har som hensikt å øke bruk av studentaktiv læring på høyskolen (https://www.ldh.no/om-ldh/prosjekt-kilde), så var veldig interessert i å høre om denne alternativ tilnærming til undervisning om KBP til medisinstudenter.  Forfatterne hadde gjort om sine undervisning om KBP til å bruke ”gaming”.  De brukte ulike tilnærminger, inkludert BINGO, og rollespill. Dette hadde økt engasjement og motivasjon blant studentene.

Flipped learning vs traditional teaching – feedback and evaluation of Information Skills training for University Hospital Nursing staff: Tuulevi Ovaska, Finland

I Finland hadde de også gjort om KBP undervisningen med mer studentaktive metoder, denne gangen med Flipped Learning (omvendt undervisning).  De hadde gått fra en tradisjonell forelesning samt ”hands-on training”, til å legge informasjonen ut på læringsplattformen i påvente av at studentene skulle komme forberedt til hands-on delen.  I evalueringen hadde studentene gitt utrykk for at de synes de hadde lært mer med en omvendt tilnærming og var mer fornøyd.

 

Reisestipend: EAHIL 2017

 Av: Karianne A. Aam, Universitetsbibliotekar på Høgskolebiblioteket Elverum

Den 14.-16. Juni deltok jeg for første gang på den internasjonale konferansen EAHIL (European Association for Health Information and Libraries). Konferansen ble holdt i Dublin og var den 12. i rekken. Årets tema var Diversity in Practice: Integrating, Inspiring & Innovative – min oversettelse: Mangfold i praksis: integrering, inspirasjon og innovasjon.

Som nyansatt i et helsefaglig høgskolebibliotek, ga konferansen meg mulighet til å bli kjent med et, for meg, nytt bibliotekfaglig felt. Jeg håpet på å øke egen kompetanse og å bli kjent med bibliotekarer utover egen region og eget land.

Konferansen inneholdt både hovedtalere og parallellsesjoner, hvor du kunne velge hva du ville høre på. Jeg deltok ikke på noen av arbeidsseminarene. Jeg trekker fram en av hovedtalerene, fra parallellsesjonene skriver jeg om hvordan helseinstitusjoner, folkebibliotek og helsefaglige bibliotek kan samarbeide og til slutt vil jeg si litt om hvordan jeg tenker at jeg kan bruke noe av det jeg hørte og lærte på konferansen videre.

The Krafty librarian

Hovedtaler på konferansens første dag, var Michelle Kraft. Hun er medisinfaglig bibliotekar ved Cleveland Clinic i Ohio og skriver også i bloggen sin Krafty Librarian: http://www.kraftylibrarian.com/. Tema for innlegget hennes var Diversity through disruption – Mangfold gjennom brudd (min oversettelse). Michelle Kraft er opptatt av hvordan bibliotekaren jobber i et faglig felleskap. Hun er også opptatt av hvordan arbeidslivet beveger seg. Hun tar utgangspunkt i at dagens arbeidsliv består av endring og at vi opplever brudd i arbeidsoppgaver og -metoder. Endring skjer gjennom brudd, sier Kraft. Brudd er verken bra eller dårlig, men ofte vil slike brudd bety at vi endrer vår måte å møte verden på. Et eksempel Kraft bruker, er bruken av mobil. Mobilen er et bilde på et slikt brudd, den gir oss tilgang på informasjon og kommunikasjon på en måte som gjør at bibliotekene må endre sin måte å formidle informasjon på, og vi må endre måten vi kommuniserer på, mener Kraft. Mobilen og dagens teknologi er en viktig og naturlig del av manges liv og hverdag og er også et bilde på hvordan vi etter brudd omfavner endringer.

Eahil3

Skjermdump fra årets tvitring fra konferansen

 Men brudd kan ofte oppleves som slitsomt og Kraft sier noe viktig når hun sier at det er lov å ha lyst til å gjemme seg og å frike ut, men så sier hun at vi må ta oss sammen og gjøre noe. For brudd er også en mulighet. Det er vårt ansvar å snu bruddet fra å være kun et brudd, til å bli en mulighet til endring.

Eahil4

Skjermdump fra tvitiring om brudd og endring

I innlegget sitt på EAHIL, viste Kraft til flere eksempler på utvikling og endring fra ulike bibliotek. Noen av eksemplene er kategorisert som endring innenfor faglige ressurser, noen innenfor studieplaner og undervisning, men jeg ønsker å trekke fram eksemplene hun viste til innenfor utvikling av bibliotekrommet. Kraft sier at rommet ikke er vårt, det er alles. Det finnes måter å ta i bruk bibliotekrommet på, som skaper et brudd, men også utvikling og endring. Skaperverksteder, kunnskapsklynger og samarbeidsplasser er eksempler på nye måter å bruke bibliotekrommet på. Eksemplene hun viser til er samlet under, med lenker til kontaktpersoner:

  • Makerspace
    • Kim Mears, Greenblatt Library, Augusta University
    • MJ Tooey, Health Sciences and Human Services Library, Univesrity of Maryland, Baltimore
  • Huddle space
    • Elaine Attrigde, Claude Moore Health Sciences Library, Charlottesville, VA
  • Collaboration space
    • Emily Patridge, Health Sciences Library, University of Washington, Seattle, WA

 

Kraft var også opptatt av å få fram hvor viktig det er at ikke alle forsøk lykkes. Det er lov å gjøre feil og det er faktisk ganske viktig å være feiltastisk i arbeidshverdagen.

 

Helsekompetanse, informasjonskompetanse og samarbeid mellom fag- og folkebibliotek

Det var flere av parallelsesjonene som hadde innledere som snakket om hvordan bibliotekarer kan jobbe sammen med helsefaglige ansatte, for å bedre helsekompetanse i befolkningen. En av de som snakket om dette, i forbindelse med et prosjekt utført av Folkehelseinstituttet, var Matt Oxman. Folkehelseinstituttet har hatt et studie hvor 120 skoler med over 10 000 barn i Uganda, deltok. Studiet evaluerte effektene av et program som hadde som mål å lære 10-12-åringer å kritisk vurdere påstander om helse og behandling. Helsekompetanse defineres som menneskers evne til å ta til seg, prosessere, forstå og evaluere relevant helseinformasjon (Nsangi et al., 2017). Prosjektet foretok også studiet ved den internasjonale skolen i Oslo. Å lære skolebarn om hvordan de kan vurdere påstander om sykdomsbehandling, kan være effektivt på flere måter, hevder forskerne. Barn skjønner hva kontrollerte undersøkelser og kritisk vurdering er. Ved å lære dette til barn i grunnskole, når man en stor del av befolkningen. Fordi man lærer dette til barna i skoletida, brukes den tida barna har til rådighet for læring. Når det skjer så tidlig i skolegangen, skapes også et fundament for kritisk tenking. Ferdigheter i kritisk tekning gjør barn bedre forberedt for høyere utdanning og dette har større effekt for befolkninger med lavt utdanningsnivå. Til sist hevder forskerne at ved å tilegne seg helsekompetanse, øker sjansen for at disse barna kan delta i utforming av samfunnsmessige helsepolitikk, samtidig som de vil være i stand til å ta gode avgjørelser når det gjelder egen personlig helse (Nsangi et al., 2017). For å illustrere et praktisk eksempel på hvordan barna tok til seg kunnskap om kritisk vurdering, fortalte Matt Oxman om et av barna som var med moren sin på butikken. Moren ville kjøpe en tannkrem som var ny på markedet fordi den var «ny og bedre». Datteren leste innholdsfortegnelsen og konkluderte med at de kunne kjøpe den de pleide fordi innholdet var identisk. Erfaringer fra studiet, viser at barn og voksne som får innføring i kritisk tenking og vurdering, tar kunnskapsbaserte personlige helsevalg.

Utfordringer å ta med seg

Vi kan i større grad bruke brudd for å utvikle bruken av bibliotekrommet i fagbibliotek. Vi har noen gode eksempler i Norge, blant annet realfagsbiblioteket, men det ligger ubrukte muligheter til arrangementer og aktiviteter i mange bibliotek.

Helsekompetanse i befolkningen styres i Norge av folkehelseloven. Helsekompetanse betyr informasjonskompetanse, og evne til kritisk vurdering har noe å si for den delen av befolkningen som ikke har kommet i høyere utdanning ennå. Samarbeid mellom folkebibliotek, medisinske og helsefaglige bibliotek og helsevesen, vil kunne gi en plattform for økt helsekompetanse i befolkningen.

Litteratur

Nsangi, A., Semakula, D., Oxman, A. D., Austvoll-Dahlgren, A., Oxman, M., Rosenbaum, S., . . . Sewankambo, N. K. (2017). Effects of the Informed Health Choices primary school intervention on the ability of children in Uganda to assess the reliability of claims about treatment effects: a cluster-randomised controlled trial. The Lancet. Hentet fra doi:https://doi.org/10.1016/S0140-6736(17)31226-6