SMH-dagene 2018

Skrevet av Ronald Sivertsen, bibliotekar ved UiT Norges arktiske universitet Universitetsbiblioteket – Hammerfest

SMH-dagene startet med Michael Grote som snakket om «Bibliotekets bidrag til forskningsstøtte for ph.d.-kandidater». Han nylanserte UiBs nettside «PhD on Track», og viste nyhetene på den. Flere og flere universiteter har lansert kurs og informasjonsressurser for sine ph.d.-kandidater, og for en UiT-ansatt var det med stolthet jeg hørte han trakk fram Universitetsbiblioteket ved UiTs «Take control of your PhD journey» som et godt eksempel.

Sarah Suttons innlegg var informativt, man fikk innblikk i en klinisk bibliotekars hverdag, som fortoner seg en del annerledes enn undertegnedes jobb på et bibliotek i en sykepleierutdanning. Ikke minst var foredraget fornøyelig presentert, så vidt jeg forsto mente hun at en klinisk bibliotekar burde etterstrebe å være en slags «tea lady». I det lå det at man burde være tilgjengelig og oppsøkende. Fagmiljøet skulle ikke trenge å oppsøke selve biblioteket, men få tilgang på bibliotektjenestene der de arbeider.

Ole Bjørn Rekdal hadde en veldig humoristisk tilnærming til et alvorlig tema, nemlig god siteringsskikk (og ofte manglende sådan). Vi fikk forelagt flere (tragi-)komiske eksempler på alvorlige feil i siteringer, og kildehenvisninger basert på usannheter. Det virket utrolig hvordan en feil eller usannhet i en henvisning, kunne balle på seg. En sjekk av primærkilden er aldri feil!

Det sosiale ved SMH-dagene er viktig. Frokoster, lunsjer, kaffepauser og festmiddagen er viktige møteplasser for bibliotekarer innen samme sjanger. For en bibliotekar fra et svært lite bibliotek (en og en halv stilling), så er det gull verdt å få delta på SMH-dagene, og føle at man er del av et større faglig miljø. Takk til SMH for reisestipendet!

På ettermiddagen første dagen, var det mulighet for å delta på omvisning i Nidarosdomen eller Erkebispegården. Jeg og flere andre fikk en godt guidet tur i sistnevnte, og for en historisk interessert person var dette veldig interessant. Bare synd vi ikke kunne blitt lengre, men omkledning, aperitiff og festmiddag ventet!

Idunn Bøyum startet andre dag med sin keynote om «Bibliotekaren på jakt etter kunnskap». Hennes budskap var blant annet at ved å forske styrker man egen forståing for denne prosessen, og da kan man igjen tilby bedre tjenester til andre som forsker.

Posterne som ble presentert er verdt å nevne. Spesielt interessant var Universitetsbiblioteket ved NTNUs informasjon om STEG (Litteratursøk for bacheloroppgaven i sykepleie). Her på vårt bibliotek er det hovedsakelig sykepleiestudenter vi server. Uten å ha tilgang på selve nettressursen og utfra hva som ble presentert på posteren, virker det som en nyttig ressurs for NTNUs studenter. Så vidt jeg skjønte skulle dette øke læringsutbyttet og gi et felles tilbud til tross for geografisk spredning av studiesteder.

NTNUs Universitetsbibliotek for medisin og helse presenterte også «Graphic medicine», som er betegnelsen på tegneserieromaner om medisin og helse. Dette er en ressurs som gir en ny mulighet til å formidle informasjon til pasienter, pårørende og fagmiljø.

Parallellsesjoner og miniforedrag gav muligheter til å velge ut fra interesse. Bibliotekar Anita Nordsteien er tidligere radiograf, og redegjorde for sitt ph.d.-prosjekt «Sykepleieres informasjonskompetanse i utdanning og arbeidsliv». Hun erfarte at få visste hvordan de skulle finne oppdaterte kunnskapen, ute i arbeidslivet. Så vidt jeg skjønte har hun, i samarbeid med fagmiljøet, utarbeidet et undervisningsopplegg for bachelor i sykepleie, og hun evaluerer studentenes utbytte av dette opplegget.

Leverandører og sponsorer var tilgjengelige i mingleområdet, men fikk også presentert seg foran alle sammen i plenum. Ovid hadde en morsom presentasjon i form av et rollespill hvor representantene spilte lege, sykepleie og pasient. På denne måten fikk de informert om et nytt diagnostiseringsverktøy som kan være tilgjengelig på f.eks. et nettbrett i reelle pasientmøter. De hadde valgt en litt annerledes presentasjonsform, og kom godt ut av det. Ebsco Health var mer tradisjonelle i sin presentasjon av Dynamed Plus som er et «Beslutningsstøtteverktøy» med elektroniske kliniske oppslagsverk.

Tilbake på miniforedragene fikk jeg med meg «Akademisk språkkafé for sykepleiestudenter» presentert av Biblioteket Drammen, Universitetet i Sørøst-Norge. Dette prosjektet har kommet i gang på bakgrunn av ønsket om å hjelpe studenter som sliter med det norske språket (og fagspråket). Man prøver å hjelpe sykepleiestudenter som har norsk som andrespråk, og hindre frafall fra studiene på grunn av språkproblemer. Så vidt jeg fikk med meg 20-30% av sykepleiestudentene i Drammen norsk som 2. språk.

Noe av det siste jeg fikk med meg var «Hvorfor endre en suksess? EndNote i en ny drakt» fra Medisinsk bibliotek ved Universitetet i Oslo. Biblioteket har tidligere tilbydd 3-timers kurs, som har vært svært populære. Til tross for det har Medisinsk bibliotek tatt høyde for at ikke alle kan følge kurs over flere timer, og prøvd seg med kortere kurs i form av «Kom i gang med EndNote» på 1-1,5 timer. Så vidt jeg skjønte var ikke responsen like stor på disse kursene, likevel skulle man prøve å gjøre noen endringer og tilby kursene i neste semester.

Mett av faglig input, inntrykk og god mat reiste man hjem igjen etter to kjempefine dager. Så får man håpe at man er så heldig å få delta i 2020!

 

SMH-dagene 2018: Sett med førstereisjentas øyne

Skrevet av Mari Elvsåshagen, Bibliotekar ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør (RBUP)

Som førstereisjente på SMH-dagene følte jeg meg ekstra velkommen med reisestipend fra SMH. Tusen takk for tildeling.

Temaet for SMH-dagene var i år «Bibliotekaren som forsker og forskningspartner». For oss tre bibliotekarer fra regionsenter for barn og unges psykiske helse var det et særdeles relevant emne. Mine medbibliotekarers begeistring og interesse underveis i konferansen tyder på at flere deltakere var fornøyde med valg av innhold.

Dag en: Variasjon og vidd

Konferansen ble sunget i gang av tre nydelige jenter med tilhørende gode stemmer.

Katrine Aronsen fra arrangementskomiteen loset oss gjennom konferansen på dyktig vis. Den første foredragsholderen hun introduserte var Michael Grote, fagreferent i filosofi, allmenn litteraturvitenskap, språkvitenskap og tysk fra Universitetet i Bergen. Grote hevdet at det ofte er uavklart hva bibliotek skal gjøre for PhD-studenter. Hvis biblioteker tilbyr undervisning blir den vanligvis for generell, og lite tilpasset den enkelte PhD-student. Løsninger som Grote foreslo var å holde aktiv læring som helst er relevant for studentens prosjekt, og at studentene bør samarbeide gjennom for eksempel peer-reviewing. Til sist gledet Grote salen med å vise oss en dagfersk versjon av nettstedet phdontrack.net. Siden er et godt hjelpemiddel som vi nå har tipset våre PhD-studenter om.

Neste kvinne ut på podiet var Sarah Sutton, klinisk bibliotekar fra University Hospitals of Leicester. Med en god porsjon vidd beskrev hun først historien bak den kliniske bibliotekartjenesten, for deretter å skildre dagens praksis for en klinisk bibliotekar og muligheter for å drive en slik tjeneste. Sutton kom med mange nyttige tips. Hun mente blant annet at det er viktig å få brukerne over på bibliotekarens side, slik at tjenestene blir støttet av brukerne under de mange budsjettkuttene helsetjenestene opplever. Kliniske bibliotekar kan og bør bidra under sykehusvisitter. Sutton mener dessuten at det ikke er nødvendig å «verve» alle ansatte som aktive brukere av bibliotektjeneste. Betjen din fanskare, og vær fornøyd med det, sannsynligvis får du mer enn nok å gjøre!

Etter en innholdsrik lunsj var neste mann i ilden Ole Bjørn Rekdal, professor ved Høgskulen på Vestlandet ved Fakultet for helse- og sosialfag. Foredragsholderen maktet det kunststykke å gjøre temaet siteringsskikk underholdende OG tankevekkende på samme tid. Særlig gjorde det inntrykk på meg å høre om en halvsides kommentar i The Lancet som feilaktig har blitt ført som evidens for at opioidbaserte medikamenter ikke er avhengighetsskapende. Gang på gang påpekte Rekdal farene ved å ikke oppsøke primærkilden. Feilsiteringer har alltid funnet sted, men i vår tid sprer falsk informasjon seg med lynets hastighet, og Rekdal var ikke optimistisk på sannhetens premisser i framtiden.

Neste punkt på programmet var verdenskafe, der bibliotekarene kunne utveksle erfaringer og diskutere.

Senere var det middag som samlet deltakerne til sosialt fellesskap. SMH-bibliotekarer er jammen hyggelige folk, og ingen kan si at vi var en gjeng stille bibliotekarer den kvelden.

Dag to: Forskning og fellesskap

Dagen startet med foredrag av Idunn Bøyum, universitetslektor ved instituttet for arkiv, bibliotek- og informasjonsfag, OsloMet. Foredragsholderen argumenterte for at bibliotekarer selv bør forske fordi det utvikler bibliotekarprofesjonen, bygger opp ny kunnskap, oppøver ferdigheter i akademisk lesning, og kan være karriereutviklende. Bibliotekarer må dessuten (selvsagt) følge med på det som skjer i samfunnet. Kildekritikk er en voksende problemstilling som folk har blitt oppmerksomme på, og de ønsker noen som kan hjelpe til med å tolke resultatet og velge ut det viktigste. Tør bibliotekarer det? Bøyum oppfordret oss til å forlate komfortsonen og ta nye roller.

Neste stopp i programmet var presentasjoner av tre utvalgte postere, som alle var interessante. Jeg vil særlig trekke fram de to bibliotekarene fra NTNU som beskrev graphic medicine, ettersom temaet var nytt for meg. Graphic medicine innebærer at tegneserier benyttes i helseformidling. Formidlingsmåten blir mer og mer relevant fordi det legges stadig større vekt på pasientkommunikasjon.

Parallellsesjonene tok opp resten av dagen, og jeg vil nevne kort innholdet fra enkelte av disse. Mariann Mathisen fra Sykehuset i Vestfold fortalte om sine erfaringer fra å skrive doktorgrad som bibliotekar. Hun mente at det er viktig å skrive PhD i et miljø som er interessert i ditt tema.

Kjell Tjensvoll holdt en oppdatering på avtalene i helsebiblioteket. Han fortalte om redusert bemanning og kutt i innkjøpsbudsjett for 2019.

Ingrid Heggland fra NTNU beskrev prosjektet «Open science toolbox», der målet er å utvikle en verktøykasse som kan støtte fagbibliotek. Utfordringene de har møtt på er særlig at verktøykassen skal kunne benyttes av alle fagbibliotek uansett størrelse, og at den bør være tilpasningsdyktig. Prosjektet er pågående.

Til sist….

Takk til SMH for faglig påfyll og sosialt samvær i to intense dager. SMH-dagene ga mersmak!

SMH-dagene 2018 – faglig fyrverkeri og Norges beste frokost!

Skrevet av Kari L. Mariussen, Spesialbibliotekar ved Lovisenberg diakonale høgskole

Jeg var så heldig å få reisestipend til SMH-dagene 2018, på Scandic Nidelven i Trondheim, hotellet som etter eget sigende har Norges beste frokost. Spent både på faglig innhold og frokosten, dro jeg oppover.

Konferansen åpnet med frisk acapella-sang fremført av 3 studenter fra NORD universitetet, før vi ble ønsket velkommen av Rune Brandshaug fra NTNU og Katrine Aronsen fra arrangementskomiteen.

Michael Grote fra UiB holdt åpningsinnlegget «Transferable skills and what’s in it for me?» der han snakket om bibliotekenes kurs og nettbaserte ressurser til Ph.d-kandidater. Han problematiserte hvordan fagmiljøene ser bibliotekarene som instruktører for kurs som ikke er forankret i studieprogrammene, ikke er poenggivende eller forpliktende, og hvordan kursene har en tendens til å generaliseres slik at de passer til alle fagdisipliner. Han ga også noen eksempler på kurs i akademisk skriving for Ph.d-kandidater hvor man bruker aktive læringsformer og omvendt undervisning, og lar deltakerne må jobbe aktivt med egne problemstillinger. Disse kursene – i Tromsø og Bergen – er poenggivende, noe som jeg antar ansees som mer forpliktende. Interessant å høre om, og jeg kunne gjerne hørt mer! Grote avsluttet innlegget sitt med en nylansering av nettstedet PhD on track (pdhontrack.net), som har vært gjennom en oppussing og også fått nytt innhold – Open science. Dette var en nyttig ressurs før, og har blitt enda bedre etter relanseringen!

Det er alltid inspirerende å høre engasjerte og dedikerte foredragsholdere, og Sara Sutton fra University hospital of Leicester var absolutt et eksempel på dette. Et fyrverkeri av ei dame som fortalte fengende og interessant om kliniske bibliotekarer fra den starten og frem til i dag, og tok også med noen helt konkrete tips for rollen.

Etter lunsj var det tid for halvannen time med tema «Akademisk siteringspraksis og falske nyheter» fra Ole Bjørn Rekdal. Mett og trett føltes det litt tungt å skulle sitte inne i finværet og høre om referanselister og siteringspraksis såpass lenge, men Rekdal dundret i vei med et humoristisk og tankevekkende foredrag om hvor galt det kan gå med dårlig kildebruk og siteringsskikk, bruk av sekundærkilder og akademiske vandrehistorer, hele tiden med lettfattelige og nokså skremmende eksempler. Hvem skulle trodd at henvisninger kunne være så morsomt? – Et eksempel til etterfølgelse i neste time om referansehåndtering for studentene.

Siste post på det faglige programmet dag 1 var en verdenskafé, der vi i grupper fikk mulighet til å diskutere ulike tema i møte mellom bibliotek og forskning. Det er alltid interessant å høre hvordan andre bibliotek tenker og jobber, og dette kunne godt ha vart lenger.

Dag 2 startet med Ingunn Bøyums (OsloMet) innlegg om bibliotekaren som forsker og forskningspartner og hvilken rolle bibliotekarene skal og vil ha. Hun oppfordret bibliotekarene til å forske selv og ikke «bare» være forskningsstøtte, blant annet for å utvikle egen evne til problemløsning og å styrke egen beslutningsevne. Men hun henviste også til en undersøkelse som viste at bibliotekarene er fornøyd med sin egen kompetanse og mener at de kan gjøre jobben sin på en tilfredsstillende måte. Denne har jeg dessverre ikke noen kilde på, så det er mulig at det er det Rekdal ville kalle en «akademisk vandrehistorie».

Resten av dagen var viet til posterpresentasjoner og miniforedrag i parallellsesjoner. Det var mange spennende foredrag og vanskelig å velge mellom sesjonene. Jeg vil særlig trekke frem foredraget til Anita Nordsteien fra USN Vestfold om Sykepleiers informasjonskompetanse i utdanning og arbeidsliv, der hun har gjort en studie som viser signifikant bedring av resultatene i bacheloroppgaven i sammenheng med systematisk undervisning i litteratursøk og kritisk vurdering. Noe å huske på når det butter etter en litt treg undervisningstime i litteratursøk for litt umotiverte bachelorstudenter.

Elin Opheim og Malene W. Gundersen presenterte BISON – Bibliotekarer Involvert i Systematiske Oversikter i Norge, et nettverk – eller et ønske om et nettverk – for alle som søker og trenger litt innspill og støtte, og for alle som søker og har noe lurt de vil dele med andre. Applaus fra alle i salen – og bare å hive seg med!

Jeg fikk også med meg en sniktitt på e-læringskurset «Kunnskapsbasert praksis for praksisveiledere» der målgruppen er praksisveiledere for studenter i helse- og sosialfag, og formålet er å gi praksisveiledere basiskunnskaper i kunnskapsbasert praksis. Dette kommer til å bli veldig bra!

Innimellom alt faglig påfyll ble det tid til å både pleie gamle bekjentskaper og finne nye, og til å spise masse nydelig mat. Dette var min første SMH-konferanse, og jeg er imponert over hvor dyktige og etterrettelige, og hvor entusiastiske og utrolig hyggelige alle SMH-erne er! Kudos til arrangementskomiteen for et veldig bra arrangement, og tusen takk til SMH for reisestipendet.

..og frokosten? Den var bra, den.

 

Nysgjerrig på hva som rører seg rundt omkring i bibliotekene?

Arrangementskomiteen for SMH-dagene 2018 har gleden av å presentere en rekke spennende miniforedrag og postere fra prosjekt under temaet ‘Bibliotekaren som forsker og forskningspartner’.

Nå kan du lese abstractene på nettsiden!

Vi ser fram til å høre mer om forskningsprosjekt som foregår i Norge og Danmark, om bibliotekenes muligheter og utfordringer, og å kunne lære av hverandres erfaringer.

Husk påmeldingsfrist til SMH-dagene 2018 – lørdag 1. september.

SMH 2018 komite

 

Påmelding til SMH-dagene 2018 er åpnet!

Da er ventetida endelig over, og påmelding til SMH-dagene 2018 i Trondheim er åpnet!
Mer informasjon og påmelding på konferansens hjemmeside.

thumbnail.png

I 2018 er det overordnede temaet forskning: bibliotekaren som forsker og som forskningspartner. Konferansen består av foredrag, poster- og sponsorutstilling mm. og er en unik anledning til å møte kolleger fra hele landet, knytte nye kontakter, bygge nettverk og ikke minst til å utvikle ny kompetanse.

Dag 1 fokuserer vi på forskningsstøtte fra biblioteket og hva det kan innebære av tjenester.
Dag 2 er det bibliotekets egen forskning som er tema; hva rører seg rundt omkring i bibliotekene?

Målgruppen er ansatte som jobber i medisin- og helsefagbibliotek. Medlemsmøtet holdes 5. november på Bibliotek for medisin og helse, Kunnskapssenteret ved St. Olavs hospital.

Vi sees i Trondheim i november!
Hilsen oss i arrangementskomiteen

Send inn bidrag til SMH-dagene 2018!

Bibliotekaren som forsker og forskningspartner er tema for SMH-dagene 2018.
Komiteen håper at mange vil dele idéer og erfaringer fra det som rører seg rundt omkring i bibliotekene. Frist for innsending er tirsdag 1. mai. smhdagene header
Hva med å holde et miniforedrag om hvordan man kan komme igang med eget prosjekt?  Du kan fortelle om pågående eller avsluttet prosjekt – gjerne med vekt på prosessen. Praktisk vinkling kan for eksempel være på formidling, metoder, verktøy el.a. Har du erfaringer du vil dele fra en publiseringsprosess? Eller erfaringer fra et samarbeid du har deltatt i? Stort eller smått, alle bidrag er velkomne! Det er flott om det kan knyttes til årets tema, men det er ikke en forutsetning.

Bidrag kan være i form av poster, posterpresentasjon (5 min) eller miniforedrag (15 min).

Ta sjansen – send inn ditt bidrag!

Hilsen arrangementskomitèen SMH-dagene 2018

SMH-dagene 2018: Bibliotekaren som forsker og forskningspartner

SMH-dagene 2018 går av stabelen i Trondheim 6.-7. november med temaet “Bibliotekaren som forsker og forskningspartner”. Vi i arrangementskomiteen håper at så mange som mulig av dere som jobber ved medisinske og helsefaglige bibliotek vil delta og bidra.

Mer informasjon om programmet, påmelding og innsending av bidrag til SMH-dagene 2018 vil du finne på www.smhdagene.no og den nyopprettede facebookgruppen SMH-dagene 6-7. November 2018.

Forskningsstøtte har vokst fram som et viktig tilbud ved bibliotekene de siste årene. Tradisjonelt har bibliotekenes rolle vært å bistå med å skaffe litteratur samt å yte støtte og undervisning i litteratursøk og referansehåndtering. I den siste tiden har også hjelp med akademisk skriving og opphavsrettslige spørsmål blitt aktuelt, og flere bibliotek har fått hovedansvar for nye områder som Open Access og åpne data.

Med bakgrunn i dette ønsker vi å fokusere på kompetanseutvikling på området forskningsstøtte på konferansens første dag: – hva tilbyr vi i dag? – hva ønsker forskerne? – hva blir framtidens tjenester på området?

For inspirasjon har vi blant annet vært så heldige til å få Michael Grote fra Universitetsbiblioteket i Bergen til å komme og snakke om sine erfaringer fra utviklingen av PhD On Track og et bibliotekdrevet akademisk skrivekurs for stipendiater ved hans universitet.

 

 

 

 

Ole Bjørn Rekdal fra Høgskulen på Vestlandet vil også komme og snakke om viktigheten av god siteringsskikk og hvordan vi kan bidra på dette området.

 

 

Sara Sutton fra Glenfield Hospital i England vil snakke om hvordan biblioteket kan delta aktivt i klinisk praksis gjennom klinisk bibliotekarvirksomhet.

På slutten av den første dagen vil vi oppsummere inntrykkene i form av en verdenskafé der belyste områder tas opp og der alle kan bidra med diskusjon og innspill.

 

Tema for dag to er «Bibliotekaren som forsker». Forskningsstøtten som bedrives gjør at vi som jobber ved bibliotekene ofte kommer tettere på forskerne – dette er veldig positivt og i enkelte situasjoner utvides vår rolle fra å være en støttefunksjon til å også å kunne bidra som en samarbeidspartner. Dette er spennende og fordrer også at vi tar utfordringen med å utvikle vår egen kompetanse på relevante områder. Egen forskning kan bidra til å utvikle framtidens bibliotek, bygge kompetanse og øke vår akademiske forståelse i møte med forskerne som ønsker vår hjelp – dette gjør oss bedre rustet til å kunne yte relevant hjelp og også samarbeide som medforfatter på publikasjoner i enkelte tilfeller.

Vi har vært så heldige å få Idunn Bøyum fra OsloMet til å dele sine erfaringer med bibliotekfaglig forskning. Idunn har bakgrunn både som bibliotekar og høgskolelektor.

I tillegg setter vi av tid til innlegg som belyser forskningsaktiviteten som bedrives ute i bibliotekene. Vi er spesielt interessert i fokus på lavterskel forskning og praktisk vinkling/metodetips, men alle typer bidrag er hjertelig velkomne.

 

Vi i komiteen håper at dere finner programmet spennende og ser fram til å møte dere i Trondheim!

(f.v. Idun Knutsdatter Østerdal NTNU, Lisbeth Jahren NTNU, Astrid Kilvik NTNU, Sindre Pedersen NTNU, Katrine Aronsen NTNU, Jorun Fallin NORD universitet, Karen Buset NTNU.)

 

Systematiske oversikter og bibliotekarer

Av Hilde Strømme. Seniorrådgiver og bibliotekar ved Folkehelseinstituttet.

På den første av SMH-dagene 2016 var det to presentasjoner som særlig dreide seg om systematiske oversikter. Det ene var en posterpresentasjon av Marte Ødegaard og Therese Skagen fra Medisinsk bibliotek ved universitetet i Oslo: «Intervjuguide for litteratursøk til systematiske oversikter». Den andre var Hans Lunds foredrag «Systematiske Reviews – deres betydning og informationsspecialistens rolle heri». Hans Lund er fysioterapeut, lektor ved Syddansk Universitet og professor ved Senter for kunnskapsbasert praksis ved Høgskolen i Bergen.

Interessekonflikter

Hans Lund startet med å oppgi sine mulige interessekonflikter som blant annet var at han har skrevet bøker om kunnskapsbasert praksis (KBP) og er leder av the Evidence Based Research Network (1). Jeg følger opp med mine mulige interessekonflikter: Jeg er bibliotekar med mastergrad i kunnskapsbasert praksis, jeg både gjør søk til og har vært prosjektleder for systematiske oversikter, Hans Lund er en av mine favorittforelesere og jeg er såpass mye av en KBP-nerd at jeg har kalt hunden min Pico.

Systematiske oversikter i praksis og forskning

Systematiske oversikter er sentrale for både praksis og forskning. Klinisk praksis bør være informert av den beste forskningen og forskning bør bygge videre på tidligere forskning. Mye unødvendig forskning forekommer fordi man i stor grad unnlater å ta hensyn til tidligere forskning (2;3).

Bibliotekarens kompetanse

Bibliotekarenes kompetanse i systematiske søk er avgjørende for å lage systematiske oversikter. Bibliotekaren kan være involvert i flere deler av prosessen med å lage systematiske oversikter, blant annet formulering av spørsmål og inklusjonskriterier og selvsagt å velge kilder, utforme søkestrategier og gjennomføre søk. Videre kan bibliotekarene bidra til utvelgelse av mulig relevante treff basert på titler og abstracts og i neste trinn basert på fulltekst. Bibliotekarenes innsats vil i mange tilfeller, basert på Vancouver-reglene (4), kvalifisere til medforfatterskap. Lund trakk frem 12 forskningsområder han mener er sentrale for informasjonsspesialister:

  1. Problemer i søkeprosessen. Det vil si å avdekke hvilke problemer forskere og studenter møter i forbindelse med litteratursøk i forskningsprosjekter, herunder utarbeidelse av systematiske oversikter. Eksempler på problemer kan være det å finne relevante søkeord, utforming av søkestrategi, referansehåndtering og ankaffelse av fulltekst.
  2. Hvilke kilder man skal bruke når man søker. Her pekte han på at Cochrane Collaboration anbefaler å minimum søke i MEDLINE, Embase og CENTRAL. Men hvilke kilder bør man søke i tillegg for å få best mulig fullstendighet?
  3. Hvordan gjøre et best mulig søk i de valgte databasene? Hvilke søketeknikker gir den beste presisjon og fullstendighet i de enkelte basene?
  4. Hjelpemidler i forbindelse med håndtering av referanser. SR Toolbox, DistillerSR, Rayyan, Covidence, EndNote
  5. Automatisering av prosesser i litteratursøk. Hvilke muligheter finnes for automatisering av søkeprosessen, som f.eks. deduplisering.
  6. Samarbeid mellom forskere og bibliotekarer. Hvordan sikre best mulig samarbeid mellom forskere og bibliotekarer når forskerne skal gjøre/få gjort litteratursøk? Hvilke roller bør forskere og bibliotekarer ha i forbindelse med søk?
  7. Dokumentasjon av søket. Hvilke opplysninger om søk skal med i en systematisk oversikt? Bør man ha standarder for dette?
  8. Kvalitetssikring av søket. Hvordan skal søket kvalitetssikres? Ved å dokumentere søkestrategier, ved å involvere en informasjonsspesialist eller ved å evaluere om alle kjente nøkkelartikler er identifisert?
  9. Hva er den raskeste måten for å skaffe fulltekst? Hvilke muligheter finnes på internett fremfor å bestille fra biblioteket? Er det f.eks. raskere å be forfatterne om fulltekst via ResearchGate?
  10. Hvordan siterer forskere tidligere studier? Hvordan siterer forskere andre studier for å argumentere for forskningssprøsmålet sitt eller å sette resultatene sine i kontekst? Er anvendelsen av tidligere studier systematisk? Refereres det hyppigere til studier som understøtter resultatet i egen studie?
  11. Hvilken ny kompetanse kreves av informasjonsspesialister som følge av en kunnskapsbasert tilnærming i forskning? Vil krav om at forskere skal bruke/lage systematiske oversikter før ny forskning igangsettes og i forbindelse med tolkning av egne resultater medføre nye og andre oppgaver og kreve ny kompetanse for informasjonsspesialister?
  12. Hvordan skal man best undervise studenter (master og phd) og seniorforskere i litteratursøk? Hvordan formidles kunnskap om litteratursøk slik at søkekompetansen deres økes?  Hva er det viktigste for å forstå om databaser og informasjonssøking for å gjennomføre et godt søk? Skal informasjonsspesialistene overta søkene, eller er det bedre at forskerne gjør det i samarbeid med informasjonsspesialistene?

Mye av det Hans Lund trakk frem er flere av oss allerede godt i gang med, et godt eksempel på det er intervjuguiden som beskrives under. Jeg vil også anbefale et et innlegg på EQUATOR Blog om bibliotekarers rolle i å øke verdien og redusere sløsingen i medisinsk forskning (5) som ble skrevet i kjølvannet av Lancets  artikkelserie om sløsing med forskningsressurser i 2014 .

Da det ble åpnet for kommentarer og spørsmål, ble det pekt på at noen ser på bibliotekaren som en slags sekretær og vil ha seg frabedt at man kommenterer forskningsmetodene deres. Til dette svarte Lund at hvis man vil ha inflytelse må man ta ansvar. Han eksemplifiserte med egen profesjon, fysioterapi. Ettersom flere og flere fysioterapeuter har tatt mastergrad og doktorgrad og forsker mer, har anseelsen økt. Det samme kan gjelde for bibliotekarprofesjonen. I tillegg må man promotere bibliotek og bibliotekarer på en annen måte, ikke bare som en serviceinstitusjon, men også som en kompetanse som er nødvendig i forskningen. Han mente også at klinikere og forskere som har anerkjent behovet for kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert forskning har et ansvar for å promotere bibliotekarene.

Intervjuguide for søk til systematiske oversikter

På Medisinsk bibliotek ved Universitetet i Oslo har de opplevd en økt etterspørsel etter hjelp til litteratursøk til systematiske oversikter. De har utviklet en intervjuguide for blant annet å avdekke brukernes metodekunnskap, avklare oppfatning og forventninger til litteratursøket, styrke kunnskapen om arbeidsbelastning og tidsbruk hos bibliotekaren og å øke sjangerbevissthet om systematiske oversikter, særlig når det gjelder krav til metode.

Guiden består av 15 deler fra forarbeid til oppdatering. Den dekker aspekter som hva som finnes fra før, om det foreligger en protokoll og om den er registrert i PROSPERO, problemstilling med inklusjons- og eksklusjonskriterier, om prosjektgruppen har tidligere erfaringer med systematiske oversikter og hvordan de planlegger å jobbe. Videre er det spørsmål om bibliotekarens rolle, om hun skal veilede eller utføre søket, om hun skal skrive metodedelen som omhandler søk, om litteratursøket skal publiseres og om bibliotekaren skal være medforfatter eller nevnes i takksigelser. Etterfølgende punkter handler om kvalitetsvurdering av studier, hvordan dette er tenkt gjennomført, om tidsbruk, hvor mye tid er satt av til hele arbeidet, til litteratursøket og om man vil gå gjennom hele søkeresultatet uansett størrelse. Det er også spørsmål om hvilke standarder de vil følge i arbeidet generelt og for litteratursøk og rapportering spesielt. Spørsmål om søkekilder og metoder omfatter referansedatabaser, upublisert litteratur, grå litteratur, håndsøk og siteringssøk. Videre er det spørsmål om rammeverk som f.eks. PICO, SPICE og SPIDER, søkeord og begreper, relevante studiedesign og eventuelle språklige avgrensninger. Til slutt er det sprøsmål om hvorvidt referansene skal inn i programmer for referansehåndtering eller screening og om planer for oppdatering av søk og oversikten.

intervjuguide

Referanser

  1. The Evidence Based Research Network [lest 30.09.2016]. Tilgjengelig fra: http://ebrnetwork.org/
  2. Jamtvedt G, Lund H, Nortvedt MW. Kunnskapsbasert forskning? Tidsskr Nor Laegeforen 2014;134(1):10-1.
  3. Lund H, Juhl C, Christensen R. Systematic reviews and research waste. Lancet 2016;387(10014):123-4.
  4. PhD on track. Co-authorship [lest 29.09.2016]. Tilgjengelig fra: http://www.phdontrack.net/share-and-publish/co-authorship/
  5. Kirtley S. Can librarians contribute to increasing value and reducing waste in medical research? [oppdatert 28.02.2014; lest 30.09.2016]. Tilgjengelig fra: http://www.equator-network.org/2014/02/28/can-librarians-contribute-to-increasing-value-and-reducing-waste-in-medical-research/

SMH-dagene i Bibliotekforum

Siste utgave av Bibliotekforum kom ut denne uken. Bladet har vært medlemsbladet til Norsk bibliotekforening siden 1996 og tok da over fra Internkontakt som hadde vært medlemsblad siden 1976.

Nå har Norsk bibliotekforening inngått et samarbeid med Bok og bibliotek og vil over 8 sider rapportere fra med nyheter fra NBF sentralt, spesialgrupper og lokallag. Bli derfor ikke overrasket når Bok og bibliotek dukker opp i postkassen din neste gang og SMHs medlemmer oppfordres til å sende inn artikler fra den helsefaglige bibliotekverdenen.

Bok og Bibliotek har fyldige nettsider, kan følges på Facebook og på Twitter.

I dette siste nummeret av Bibliotekforum har Marit Veie ved Høgskolen i Nord-Trøndelag skrevet en artikkel fra SMH-dagene som var i september (lenke til utgave, se s 38).

collage
Bibliotekforum nr 6 2014

Spesielt verd å få med seg i samme nummer er Even Floods avskjedsartikkel om databaser, hvor han oppsummerer veien fra før Internett, via sin første pc med 10 mb harddisk og frem til i dag hvor vi med e-bøker får nye barrierer på elektronisk materiale, se side 19-21 i samme utgave.