Systematiske oversikter og bibliotekarer

Av Hilde Strømme. Seniorrådgiver og bibliotekar ved Folkehelseinstituttet.

På den første av SMH-dagene 2016 var det to presentasjoner som særlig dreide seg om systematiske oversikter. Det ene var en posterpresentasjon av Marte Ødegaard og Therese Skagen fra Medisinsk bibliotek ved universitetet i Oslo: «Intervjuguide for litteratursøk til systematiske oversikter». Den andre var Hans Lunds foredrag «Systematiske Reviews – deres betydning og informationsspecialistens rolle heri». Hans Lund er fysioterapeut, lektor ved Syddansk Universitet og professor ved Senter for kunnskapsbasert praksis ved Høgskolen i Bergen.

Interessekonflikter

Hans Lund startet med å oppgi sine mulige interessekonflikter som blant annet var at han har skrevet bøker om kunnskapsbasert praksis (KBP) og er leder av the Evidence Based Research Network (1). Jeg følger opp med mine mulige interessekonflikter: Jeg er bibliotekar med mastergrad i kunnskapsbasert praksis, jeg både gjør søk til og har vært prosjektleder for systematiske oversikter, Hans Lund er en av mine favorittforelesere og jeg er såpass mye av en KBP-nerd at jeg har kalt hunden min Pico.

Systematiske oversikter i praksis og forskning

Systematiske oversikter er sentrale for både praksis og forskning. Klinisk praksis bør være informert av den beste forskningen og forskning bør bygge videre på tidligere forskning. Mye unødvendig forskning forekommer fordi man i stor grad unnlater å ta hensyn til tidligere forskning (2;3).

Bibliotekarens kompetanse

Bibliotekarenes kompetanse i systematiske søk er avgjørende for å lage systematiske oversikter. Bibliotekaren kan være involvert i flere deler av prosessen med å lage systematiske oversikter, blant annet formulering av spørsmål og inklusjonskriterier og selvsagt å velge kilder, utforme søkestrategier og gjennomføre søk. Videre kan bibliotekarene bidra til utvelgelse av mulig relevante treff basert på titler og abstracts og i neste trinn basert på fulltekst. Bibliotekarenes innsats vil i mange tilfeller, basert på Vancouver-reglene (4), kvalifisere til medforfatterskap. Lund trakk frem 12 forskningsområder han mener er sentrale for informasjonsspesialister:

  1. Problemer i søkeprosessen. Det vil si å avdekke hvilke problemer forskere og studenter møter i forbindelse med litteratursøk i forskningsprosjekter, herunder utarbeidelse av systematiske oversikter. Eksempler på problemer kan være det å finne relevante søkeord, utforming av søkestrategi, referansehåndtering og ankaffelse av fulltekst.
  2. Hvilke kilder man skal bruke når man søker. Her pekte han på at Cochrane Collaboration anbefaler å minimum søke i MEDLINE, Embase og CENTRAL. Men hvilke kilder bør man søke i tillegg for å få best mulig fullstendighet?
  3. Hvordan gjøre et best mulig søk i de valgte databasene? Hvilke søketeknikker gir den beste presisjon og fullstendighet i de enkelte basene?
  4. Hjelpemidler i forbindelse med håndtering av referanser. SR Toolbox, DistillerSR, Rayyan, Covidence, EndNote
  5. Automatisering av prosesser i litteratursøk. Hvilke muligheter finnes for automatisering av søkeprosessen, som f.eks. deduplisering.
  6. Samarbeid mellom forskere og bibliotekarer. Hvordan sikre best mulig samarbeid mellom forskere og bibliotekarer når forskerne skal gjøre/få gjort litteratursøk? Hvilke roller bør forskere og bibliotekarer ha i forbindelse med søk?
  7. Dokumentasjon av søket. Hvilke opplysninger om søk skal med i en systematisk oversikt? Bør man ha standarder for dette?
  8. Kvalitetssikring av søket. Hvordan skal søket kvalitetssikres? Ved å dokumentere søkestrategier, ved å involvere en informasjonsspesialist eller ved å evaluere om alle kjente nøkkelartikler er identifisert?
  9. Hva er den raskeste måten for å skaffe fulltekst? Hvilke muligheter finnes på internett fremfor å bestille fra biblioteket? Er det f.eks. raskere å be forfatterne om fulltekst via ResearchGate?
  10. Hvordan siterer forskere tidligere studier? Hvordan siterer forskere andre studier for å argumentere for forskningssprøsmålet sitt eller å sette resultatene sine i kontekst? Er anvendelsen av tidligere studier systematisk? Refereres det hyppigere til studier som understøtter resultatet i egen studie?
  11. Hvilken ny kompetanse kreves av informasjonsspesialister som følge av en kunnskapsbasert tilnærming i forskning? Vil krav om at forskere skal bruke/lage systematiske oversikter før ny forskning igangsettes og i forbindelse med tolkning av egne resultater medføre nye og andre oppgaver og kreve ny kompetanse for informasjonsspesialister?
  12. Hvordan skal man best undervise studenter (master og phd) og seniorforskere i litteratursøk? Hvordan formidles kunnskap om litteratursøk slik at søkekompetansen deres økes?  Hva er det viktigste for å forstå om databaser og informasjonssøking for å gjennomføre et godt søk? Skal informasjonsspesialistene overta søkene, eller er det bedre at forskerne gjør det i samarbeid med informasjonsspesialistene?

Mye av det Hans Lund trakk frem er flere av oss allerede godt i gang med, et godt eksempel på det er intervjuguiden som beskrives under. Jeg vil også anbefale et et innlegg på EQUATOR Blog om bibliotekarers rolle i å øke verdien og redusere sløsingen i medisinsk forskning (5) som ble skrevet i kjølvannet av Lancets  artikkelserie om sløsing med forskningsressurser i 2014 .

Da det ble åpnet for kommentarer og spørsmål, ble det pekt på at noen ser på bibliotekaren som en slags sekretær og vil ha seg frabedt at man kommenterer forskningsmetodene deres. Til dette svarte Lund at hvis man vil ha inflytelse må man ta ansvar. Han eksemplifiserte med egen profesjon, fysioterapi. Ettersom flere og flere fysioterapeuter har tatt mastergrad og doktorgrad og forsker mer, har anseelsen økt. Det samme kan gjelde for bibliotekarprofesjonen. I tillegg må man promotere bibliotek og bibliotekarer på en annen måte, ikke bare som en serviceinstitusjon, men også som en kompetanse som er nødvendig i forskningen. Han mente også at klinikere og forskere som har anerkjent behovet for kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert forskning har et ansvar for å promotere bibliotekarene.

Intervjuguide for søk til systematiske oversikter

På Medisinsk bibliotek ved Universitetet i Oslo har de opplevd en økt etterspørsel etter hjelp til litteratursøk til systematiske oversikter. De har utviklet en intervjuguide for blant annet å avdekke brukernes metodekunnskap, avklare oppfatning og forventninger til litteratursøket, styrke kunnskapen om arbeidsbelastning og tidsbruk hos bibliotekaren og å øke sjangerbevissthet om systematiske oversikter, særlig når det gjelder krav til metode.

Guiden består av 15 deler fra forarbeid til oppdatering. Den dekker aspekter som hva som finnes fra før, om det foreligger en protokoll og om den er registrert i PROSPERO, problemstilling med inklusjons- og eksklusjonskriterier, om prosjektgruppen har tidligere erfaringer med systematiske oversikter og hvordan de planlegger å jobbe. Videre er det spørsmål om bibliotekarens rolle, om hun skal veilede eller utføre søket, om hun skal skrive metodedelen som omhandler søk, om litteratursøket skal publiseres og om bibliotekaren skal være medforfatter eller nevnes i takksigelser. Etterfølgende punkter handler om kvalitetsvurdering av studier, hvordan dette er tenkt gjennomført, om tidsbruk, hvor mye tid er satt av til hele arbeidet, til litteratursøket og om man vil gå gjennom hele søkeresultatet uansett størrelse. Det er også spørsmål om hvilke standarder de vil følge i arbeidet generelt og for litteratursøk og rapportering spesielt. Spørsmål om søkekilder og metoder omfatter referansedatabaser, upublisert litteratur, grå litteratur, håndsøk og siteringssøk. Videre er det spørsmål om rammeverk som f.eks. PICO, SPICE og SPIDER, søkeord og begreper, relevante studiedesign og eventuelle språklige avgrensninger. Til slutt er det sprøsmål om hvorvidt referansene skal inn i programmer for referansehåndtering eller screening og om planer for oppdatering av søk og oversikten.

intervjuguide

Referanser

  1. The Evidence Based Research Network [lest 30.09.2016]. Tilgjengelig fra: http://ebrnetwork.org/
  2. Jamtvedt G, Lund H, Nortvedt MW. Kunnskapsbasert forskning? Tidsskr Nor Laegeforen 2014;134(1):10-1.
  3. Lund H, Juhl C, Christensen R. Systematic reviews and research waste. Lancet 2016;387(10014):123-4.
  4. PhD on track. Co-authorship [lest 29.09.2016]. Tilgjengelig fra: http://www.phdontrack.net/share-and-publish/co-authorship/
  5. Kirtley S. Can librarians contribute to increasing value and reducing waste in medical research? [oppdatert 28.02.2014; lest 30.09.2016]. Tilgjengelig fra: http://www.equator-network.org/2014/02/28/can-librarians-contribute-to-increasing-value-and-reducing-waste-in-medical-research/

Pris til Julie Glanville for artikler om litteratursøk

Julie M. Glanville og kolleger er tildelt førstepremie for sin artikkel Improving Access to Reports of Randomized Controlled Trials in Embase: Innovative Methods Enhance the Cochrane Central Register of Controlled Trials (CENTRAL). Prisen ble tildelt under konferansen Mosaic ’16, arrangert av the US Medical Library Association (MLA), the Canadian Health Libraries Association, og the International Clinical Librarian Conference) i Toronto nylig.

Glanville og kolleger ble også tildelt «the Best JMLA Research Paper Award for 2014–2015″ av MLA Research Section, for artikkelen Searching ClinicalTrials.gov and the International Clinical Trials Registry Platform to inform systematic reviews: what are the optimal search approaches?

Julie Glanville, Associate Director, York Health Economics Consortium Ltd, York, Storbritannia, har holdt flere kurs i litteratursøk i SMH-regi, alene og i samarbeid med Carol Lefebvre, Independent Information Consultant, Lefebvre Associates Ltd, Oxford, UK.

Vi gratulerer!

Les mer her

 

Search blocks – sjekk og gjenbruk andres søkestrategier

Har du lurt på om andre har søkt på det du skal søke på, og om du kan gjenbruke deres søkestrategier? Når vi får et søkeoppdrag, leter vi gjerne etter en oversiktsartikkel og håper at forfatterne har dokumentert sin søkestrategi slik at vi kan dra nytte av den i oppbyggingen av vårt eget søk. Ofte sitter vi skuffet igjen, det er få som dokumenterer sine søkestrategier skikkelig, selv i etablerte tidsskrifter som har spesialisert seg på oversiktsartikler.

Å dele og gjenbruke søkestrategier var tema på ett av workshopene, som var veiledet av nederlandske Gerdien deJonge og meg selv. Workshopen var ett av mange tilbud på den kombinerte konferansen for EAHIL-ICAHIS-ICLC i Edinburgh i juni 2015. Som en av deltakerne, Jannicke, har skrevet på smhbloggen ble det vist allerede eksisterende websteder der man kan finne søkestrategier. Videre  diskuterte vi oss frem til en liste med krav for kvaliteten slike steder bør ha for mulighet for god gjenbruk, og andre kriterier for best practice. Videre arbeid vil bl.a. innebære å etablere et nettverk av personer som allerede jobber med slike steder, eller er interesserte i å gjøre det i fremtiden, for å bygge opp et felles sted for deling og gjenbruk av søkeblokker.

Ett av ønskene fra workshopdeltakerne var å samle informasjon om de ulike webstedene ett sted. SMH-bloggen er nok ikke egnet for internasjonal bruk, men enn så lenge kan den være nyttig for oss som leser den og forstår språket.

Når vi snakker om søkeblokker tenker vi gjerne på søkefiltre som vi kjenner blant annet fra Clinical queries i Pubmed og i andre databaser. Søkefiltre er spesielt utviklete søkestrategier for å finne studier av en viss publikasjonstype, av visse aldersgrupper, med en viss studiedesign og liknende.

Med søkeblokker mener vi noe annet. En søkeblokk inneholder en søkestrategi om et emne. I en vanlig problemstilling er det flere emner eller konsept; en søkeblokk handler om bare ett av konseptene i en problemstilling. På engelsk kalles de for search blocks eller literature search blocks. 

Lagre søkestrategier i egne arkiv
Mange av oss lagrer egne søk og har så muligheten til å gjenbruke enkelte av søkeblokkene i dem. Noen databaser tillater også å lagre søkestrategier slik at flere ved institusjonen kan ha tilgang. Vi har ikke prøvd det på vårt bibliotek, men jeg vet at Ovid expert search kan brukes til det dersom man er administrator; veiledningen ser faktisk enkelt ut, og jeg har lyst å teste det ut.

Finn søkestrategier i publikasjoner
Vi kan prøve å finne artikler og oversikter om emnet vi er interessert i, i håp om å finne dokumentasjon av hvordan søkene var utført og hvilke søkeord og strategi de har brukt. I Cochrane library finner vi mye nyttig. I appendixen til oversiktene i Cochrane reviews ligger alltid hele søkestrategien. Et tips er å starte i Cochrane reviews -> By topic . Velg emnet og se etter søkestrategien i   studiene som er relevante. En annen inngang er å bla i Cochrane gruppene,  finne den relevante gruppen og klikke seg videre til reviews de har laget for å finne søkestrategien i oversiktene.

I andre enn Cochrane-oversikter er vi ikke garantert en like god dokumentasjon av søkene. Men dersom vi finner en søkestrategi kan den være nyttig for utviklingen av vårt eget søk.  Så det lønner seg å lete litt.

Søkeblokker og søkestrategier i Norge
På helsebibliotekets side legges ved søkestrategiene for fagprosedyrer, og i den nye søketjenesten for kliniske spørsmål. I begge tilfeller søkes nesten utelukkende i søkekilder for oppsummert forskning og retningslinjer.

Sykehuset Innlandet har etablert en side der de deler søkestrategiene; også her ligger hovedvekten på oppsummert forskning, men for noen emner er det søkt også i primærbaser.

Enkelte bibliotek har laget en blogg, der de blant annet legger ut søkeblokker om ulike emner.  Slike interne sider finnes det helt sikkert ved engod del institusjoner.

Søkeblokker internasjonalt
The InterTASC Information Specialists’ Sub-Group Search Filter Resource (ISSG) inneholder for det meste filtre, men har noen få søkestrategier som kan oppfattes som søkeblokker, f.eks. om livskvalitet og om kvalitetsforbedring. Filterne er laget for en eller flere databaser, og er validert. Siden er gratis tigjengelig.

Cindy Schmidt’s Blog of searches on concepts in PubMed er laget av seks erfarne literatursøkere og dekker mange emner innen medisin og helse. Den er laget for å dele søk, og det oppfordres til gjenbruk, til å kommentere og å melde inn forbedringer. Det anbefales å søke eller browse skyen av taggene for å finne ut om et emne er omtat på bloggen.

Medterm Search Assist er en side der The Health Science Library Systems (HSLS) ved University of Pittsburgh deler søkestrategier for søkeblokker. Siden er enkel, man kan legge til termer, og man kan kommentere. Den er gratis tilgjengelig. Men noen testsøk på adhd, physical therapy, physiotherapy  har vist at det er mange emner den ikke dekker.

Den nederlandske arbeidsgruppen for elektroniske ressurser og søk (WEB&Z) har i mange år delt søkeblokker. Websiden bmi-online-Zoekblokken er gratis tilgjengelig, men godt gjemt bak nederlandske menyer. Nederst på denne siden ligger lenken til et word-dokument med søkeblokkene. Word-dokumentet har en alfabetisk indeks på engelsk. Søkestrategiene gjelder for en eller flere databaser, bl.a. PubMed og Ovid-baser.  Det er lagt opp til gjenbruk, som er regulert gjennom Creative Commons 4.0 International License. Formatet var opprinnelig en wiki, men det er planlagt å finne en ny format som gjør det enklere med tilbakemeldinger og å legge inn nye søkeblokker.

Ovid har en egen webside som de kaller Ovid Expert Searches – Health Science. Den er tilgjengelig for alle uavhengig av institusjonen man tilhører. Der kan man finne søkestrategier for aktuelle temaer, søkefiltre, og søkeblokker innen ulike sykdommer. Det er dessverre ingen andre data om opphavsperson, dato eller liknende lagret sammen med søkeblokkene.

Er man medlem i PRESS forum kan man se på andres søkestrategier fra ferdige oversikter. Der kan man også sende inn egne søkestrategier og be om fagfellevurdering.

Takk
SMH støttet meg med reisestipend til EAHIL-ICAHIS-ICLC workshop in Edinburgh. Det var mye nytt og nyttig, og jeg lærte masse. Mange takk for reisestøtten.

Forberedelse til litteratursøk – et lunsjtilbud på sykehuset

Ved Medisinsk bibliotek på Sørlandet sykehus har vi høsten 2014 og våren 2015 kjørt drop-in-kurs i forberedelse til litteratursøk. Foranledningen var at vi syntes vi hadde en for lang intro ved databasekursene våre, og at folk måtte sitte og høre på omtrent det samme i tjue minutter hvis de hadde meldt seg på til flere av kursene. Ganske mange, særlig masterstudenter, melder seg gjerne på både Cochrane, Cinahl og OVID, og da syntes vi det var greit om de hadde ett forberedelseskurs, og så kunne vi bare repetere kort før vi gikk rett på databasekursene en dag for seg. Vi hadde også mange som kom til litteratursøk uten at de hadde fylt ut PICO, eller i det hele tatt hadde skjønt hvorfor det var lurt.

Høsten hadde vi forberedelseskurs kl. 11.10 og 11.40, ut fra en idé om at folk tok lunsjpause enten kl. 11.00 eller 11.30, og så trengte å få handlet i kantina før de kom til oss vis a vis.

I vår har vi modifisert det litt, og har bare ett kurs pr dag, nå starter de 11.30. Vi prøver å ha kurs i forkant av alle databasekursene, helst samme uke eller uka før. Vi informerer om kursene på intranett i oppstarten av semesteret, på nyhetsbrevene våre, når vi er rundt på avdelinger, og vi setter opp plakat i gangen mellom oss og kantina. I tillegg ligger de med påmeldingsmulighet i Læringsportalen, som er en samleportal for alle kursene som kjøres ved sykehuset, både digitalt og ved oppmøte. De er også omtalt under databasekursenes innførsel i Læringsportalen, slik at folk skal vite at de trenger introen først.

Ved semesterstart i fjor høst kjørte vi en ukes kampanje samtidig i både Arendal og Kristiansand, slik at vi hadde tilbud om til sammen tjue kurs på fem dager, noe som ble tatt godt i mot. Imidlertid var det nok en smule intenst for oss som skulle kjøre kursene, selv om vi delte undervisningen mellom oss i den grad det var mulig. I og med at kursene ikke er hands-on, har vi i Kristiansand skjermet kursrommet vårt (PC-stua), der folk sitter og jobber kortere og lengre perioder, og heller vist lysbildene våre på veggen eller på en storskjerm på et grupperom vi har. I Arendal har vi også vist på veggen, men der blir bruker-PCene utilgjengelige mens vi holder på.

Vi går gjennom viktigheten av å ha fokuserte spørsmål, hvordan man setter opp en PICO, hvor man finner synonymer og hvorfor synonymer er viktige, vi snakker om kjernespørsmål med tilhørende studiedesign, og litt om 6-trinns-pyramiden. Vi deler i tillegg ut Jakten på informasjon, som vi gir OUS behørig ros for.

Når vi først har fått folk inn i biblioteket, er det gunstig å være flere på jobb, slik at vi kan betjene dem med de ulike behovene som dukker opp i etterkant. Noen vil bli lånere, andre trenger en ekstra forklaring om noe søketeknisk, eller trenger å få diskutert hvordan de skal få spisset problemstillingen sin. Noen har prøvd å sette opp et abonnement, men ikke fått det til. Alle trenger noen minutter, og de fleste har bare gått til lunsj, og altså ikke gjort noen avtale om at de kan være lenger borte fra klinikken. Dette er en god grunn til ikke å kjøre to kurs på rad, i alle fall ikke med ti minutters mellomrom. Når man bare snakker så kort om ting, skal det ikke mer enn et lite spørsmål til før tidsrammen sprekker ettertrykkelig, og ”det kan vi ta litt mer om i etterkant om du har tid” har vært en nødvendig formulering å ha for hånda.

Vi kjører kursene om det bare er én deltaker, og det meste vi har hatt er 6.

Vi kan fremdeles bli flinkere til å informere de som har meldt seg på databasekursene om at de også bør ta intro-kurs, vi opplever at enkelte ikke har de kunnskapene de trenger for å få fullt utbytte av databasekursene, og at vi må forklare ting som strengt tatt ikke har noe med søketeknikk å gjøre.

Ikke alle kursene får noen deltakere, og siden vi har holdt fast på drop-in som mulighet, hender det at vi rigger og rigger ned igjen uten uttelling. Det stykker opp dagen litt, de fleste av oss er jo litt på alerten når vi skal holde kurs og kommer ikke like enkelt i gang med andre større arbeidsoppgaver. Noen gruer seg litt, men alle ansatte holder disse kursene. Og i forhold til internopplæring er det et godt sted å starte, med kunnskap vi alle må få inn, og må kunne forklare om når vi sitter i søk. Siden det er så pass få deltakere per gang, og så kort tid, er det heller ikke fullt så skummelt som database-kursene, som vi setter av to timer til.

Søk til mini-metodevurderinger og fagprosedyrer

Skal du gjøre søk til mini-metodevurderinger eller fagprosedyrer? Her får du råd!

Om mini-metodevurdering

Mini-metodevurdering er et beslutningsstøtteverktøy som benyttes i helseforetakene når det vurderes å innføre nye metoder (utstyr og prosedyrerelatert diagnostikk og behandling). En mini-metodevurdering består av et skjema i tre deler hvorav første del inneholder søk etter kunnskapsgrunnlag og helseøkonomiske evalueringer. Mer informasjon om mini-metodevurdering finnes på www.minimetodevurdering.no.

Søk til mini-metodevurderinger

Søket bør alltid gjøres av bibliotekar, eller i samarbeid med bibliotekar, etter en bestemt metode. Om ønskelig kan søkestrategiene sendes til Sari Ormstad i den nasjonale ressursgruppen for mini-metodevurdering for fagfellevurdering før søket gjennomføres. Mini-metodevurderingsskjemaet, inkludert søkedelene, revideres i løpet av 2015. Ta gjerne kontakt med Sari Ormstad hvis du vil vite mer om søk til mini-metodevurderinger.

Om fagprosedyrer

Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer er et samarbeidsprosjekt der heleseforetak deler på jobben med å lage kunnskapsbaserte fagprosedyrer. Prosedyrene utvikles etter en bestemt metode og ferdige prosedyrer deles på www.fagprosedyrer.no slik at andre helseforetak kan ta dem i bruk. Alle helseforetak som er medlemmer i nettverket har en representant i prosedyrenettverkets råd og i prosedyrenettverkets bibliotekargruppe.

Søk til fagprosedyrer

Søket skal gjøres av bibliotekar, eller i samarbeid med bibliotekar, etter en bestemt metode. Om ønskelig kan søkestrategiene sendes til Hilde Strømme for fagfellevurdering før søkene gjennomføres. Metoden for utvikling av prosedyrer, inkludert metoden for søk, blir revidert i løpet av 2015. Ta gjerne kontakt med Hilde Strømme hvis du vil vite mer om søk til fagprosedyrer.

Kurs

Ved behov kan vi tilby kurs i søk til mini-metodevurdering og fagprosedyrer etter at metodene er oppdatert.

Sari Ormstad, forskningsbibliotekar, Kunnskapssenteret
Sari Ormstad, forskningsbibliotekar, Kunnskapssenteret
Hilde Strømme, seniorrådgiver, Kunnskapssenteret
Hilde Strømme, seniorrådgiver og bibliotekar, Kunnskapssenteret

11th G-I-N Conference

Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer på 11th G-I-N Conference

Av Hilde Strømme, seniorrådgiver og bibliotekar
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret)

Guidelines International Network (G-I-N) er et globalt nettverk som jobber for å utvikle, dele og implementere gode kliniske retningslinjer. Takket være reisestipend fra SMH fikk jeg i august delta på G-I-N-konferansen som i år fant sted i Melbourne.

Til daglig jobber jeg blant annet med å legge til rette for utvikling og deling av kunnskapsbaserte fagprosedyrer gjennom Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer. Fagprosedyrene lages av klinikere i helseforetak (og noen kommuner) etter en metode basert på The Appraisal of Guidelines for Research and Evaluation (AGREE II). Prosedyrene deles på nettsiden www.fagprosedyrer.no slik at andre helseforetak kan ta dem i bruk. Alle prosedyrene følges av en metoderapport som viser hvordan utviklingen av prosedyren tilfredsstiller AGREE-kravene. Ett av disse kravene er «Systematiske metoder ble benyttet for å søke etter kunnskapsgrunnlaget», og for å underbygge dette legger man ved søkestrategiene som ble brukt.

Sammen med ansatte i Kunnskapssenteret sendte forfatterne av to sett med prosedyrer inn abstracts til G-I-N-konferansen. Begge ble akseptert, det ene som muntlig fremlegg og det andre som poster.

Prosedyrer for psykososial preoperativ forberedelse av barn og ungdom
Espen Helvig holdt en presentasjon om utviklingen av prosedyrene for psykososial preoperativ forberedelse av barn og ungdom som er laget av Oslo universitetssykehus med bidrag fra Høgskolen i Oslo og Akershus og delt i Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer. Første del av presentasjonen handlet om hvordan vi jobber i prosedyrenettverket og arbeidsfordelingen mellom klinikerne som lager prosedyrene og nettverkets sekretariat i Kunnskapssenteret. Når en gruppe klinikere fra et helseforetak eller en kommune bestemmer seg for å lage en kunnskapsbasert prosedyre, melder de det inn til sekretariatet som publiserer innmeldingen under «Påbegynte fagprosedyrer» på nettsiden www.fagprosedyrer.no. Klinikerne lager så prosedyrene etter en bestemt metode som blant annet innebærer systematiske litteratursøk utført av bibliotekar.  Prosedyrenettverkets sekretariat tilbyr opplæring og veiledning av prosedyremakere og bibliotekarer som gjør søk til prosedyrer. Når en prosedyre er ferdig, blir den kvalitetsvurdert i sekretariatet og publisert på www.fagprosedyrer.no. Prosedyremakerne har ansvar for å oppdatere prosedyrene innen tre år fra den datoen søket ble gjort.

Den andre delen av Espens presentasjon handlet om selve prosedyrene for psykososial preoperativ forberedelse av barn og ungdom. Prosedyrene følges blant annet av alderstilpassede bildepermer og to filmer for henholdsvis barn og ungdom. Filmene er tilgjengelige på norsk, engelsk, arabisk, urdu, somali og polsk. Engelskspråklig versjon av prosedyrene for helsepersonell kommer snart. Button

Tittelen på Espens innlegg var: «We will share». Prosedyrene, filmene og annet materiell ligger fritt tilgjengelig på www.fagprosedyrer.no slik at andre kan ta dem i bruk. Som en liten ekstra godbit, hadde Espen med buttons med QR-kode som viste til den engelske delen av prosedyrenettverkets nettsider hvor vi har lenker til bl.a. de engelskspråklige versjonene av filmene. Svært mange av deltakerne henvendte seg til oss etter innlegget og de påfølgende dagene for å få buttons.

Prosedyrer for å avdekke mishandling og omsorgssvikt 

Poster G-I-N

Nina Kynø fra Oslo universitetssykehus hadde posterpresentasjon og delte ut brosjyrer om kunnskapsbaserte prosedyrer for avdekking av omsorgssvikt, fysisk, psykisk og seksuell mishandling av barn. Prosedyrene er blant annet basert på FNs barnekonvensjon, og selv om de er skrevet for sykehuspersonale i Norge, kan de enkelt tilpasses bruk i primærhelsetjenesten både i Norge og andre land. Flere deltakere, blant annet fra Kamerun, India og Papua Ny Guinea viste stor interesse for prosedyrene og vi jobber med å få dem oversatt til engelsk så snart som mulig.

Kunnskapshåndtering – artikler på norsk

Det siste nummeret av Norsk epidemiologi (årgang 23, nummer 2) er et temanummer om kunnskapshåndtering. Atle Fretheim fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) er gjesteredaktør og alle artiklene er skrevet av ansatte på Kunnskapssenteret.

Bibliotekarene har bidratt mye, både med egne artikler om litteratursøk og informasjonskilder, og som medforfattere på andre artikler.

Ellers er det mange nyttige artikler om blant annet systematiske oversikter av ulike typer, gradering av kvalitet på dokumentasjon, metodevurderinger, helseøkonomiske vurderinger, implementeringsforskning m.m. Artiklene kan for eksempel brukes til egenstudier, i kurs og som litteraturtips på egne nettsider.

Det hele er fritt tilgjengelig på tidsskriftets nettside.

Kurs i kunnskapsbasert praksis hjalp sykepleiere

Det er fort gjort å glemme at kunnskapsbasert praksis er et forholdsvis nytt begrep i norsk helsevesen. Mange sykepleiere har fått sin sykepleierutdanning før KBP ble innført som et ledd i undervisningen.

Sykepleiergruppa ved Telemark rehabiliteringssenter bestemte seg for å gjøre noe med dette. De satset på nettkurset http://www.kunnskapsbasertpraksis.no for å gi et bedre grunnlag for å jobbe kunnskapsbasert. Som et resultat har de ikke bare fått en felles forståelse for KBP, men også økt interesse for å lese forskningslitteratur.

Les mer på: http://www.sykepleien.no/fagutvikling/fagartikkel/1139568/nettkurs-vekket-interessen-for-forskning

Hvordan kan vi innføre kunnskapsbasert praksis i sykehus?

Mange er enige om at behandling på sykehus bør være kunnskapsbasert. Men hvordan gjør man det i praksis?
En litteraturgjennomgang fra 2011 peker på visse fellestrekk som kan hindre innføring av kunnskapsbasert praksis i sykehus: Lokale barrierer mot KBP, mangel på ressurser i form av utstyr og tid, problemer med å gjennomføre kompetanseheving blant personalet og manglende fokus på endringsledelse.

Les mer: http://www.sykepleien.no/forskning/forskningsartikkel/665528/hvilke-strategier-er-effektive-ved-implementering-av-kunnskapsbaser-praksis-i-sykehus