Reisestipend: The 8th International Conference for EBHC Teachers and Developers – del 2

Av Hilde Strømme, Folkehelseinstituttet

Mer fra Sicilia

Takket være stipend fra SMH hadde jeg, i likhet med Malene Wøhlk Gundersen, glede av å delta på The 8th International Conference for EBHC Teachers and Developers. Malene har allerede delt noen av sine erfaringer fra konferansen på bloggen, og her kommer noen av mine.

The Sicily Statements

I undervisning om kunnskapsbasert praksis har jeg ofte sitert the Sicily statement on evidence-based practice (1) som var et resultat av 2nd, Conference of Evidence-Based Health Care Teachers and Developers i 2003. The Sicily statement kom med en ny og spisset definisjon av kunnskapsbasert praksis og beskrev ferdigheter som trengs for å jobbe kunnskapsbasert. Etter 5th. International Conference of Evidence-Based Health Care Teachers and Developers kom the Sicily statement on classification and development of evidence-based practice learning assessment tools (2).

Alltid på Sicilia

Mange konferanser, som EAHIL-konferansen og SMH-dagene for å velge dem leserne er mest kjent med, arrangeres på ulike steder hver gang, og takket være det har jeg sett europeiske og norske byer jeg neppe hadde kommet til hvis ikke. Denne konferansen er alltid i Taormina på Sicilia uten at det betyr at jeg ikke har lyst til å delta på den igjen, tvert imot! Jeg er mest vant til å se Middelhavet fra Spania, men det var jammen meg vakkert sett fra Sicilia også.

IMG_2442
Utsikt fra konferansehotellets have. Foto: Hilde Strømme

Deltagerne kom fra alle kanter av verden. Den norske delegasjonen var desidert størst (nesten litt flaut) med deltagere fra Høgskolen i Oslo og Akershus, Høgskulen på Vestlandet og Folkehelseinstituttet.

IMG_2402
Deltagerland og antall deltagere. Norge var svært godt representert. Foto: Kristine Berg Titlestad.

Det store bildet

Det er ikke alltid lett å formidle inntrykk fra en konferanse. Noe kan man få ut av å se på presentasjonene som ligger på http://www.ebhc.org/ men ofte er det slik at «You had to be there». Presentasjonen til Walter Ricciardi fra Italias National Institute of Health passer nesten inn i den kategorien, for han var særdeles underholdende, men et av hans poenger om forskjellen på forskere og beslutningstagere har Malene beskrevet godt i sitt blogginnlegg. Han hadde også en fornøyelig serie bilder som illustrerte at forskere er fra Mars mens beslutningstagere er fra Venus, og han siterte Jean-Claude Juncker: «We all know what to do, what we don’t know is how to win the elections afterwards».

Mange av presentasjonene handlet om å redusere mengden av unyttig forskning og å forbedre både forskningen og måten den rapporteres på, samt hvordan man best mulig skal ta i bruk den gode forskningen for å forbedre praksis.

Jeg har valgt ut to ganske forskjellige presentasjoner som jeg beskriver litt mer utdypende. Den ene handler om bruk av bibliometri og den andre om å takle vanskelige spørsmål i systematiske oversikter.

Bibliometriske data som mål på systematiske oversikters kvalitet og påvirkning

Et av de mer «bibliotekariske» innleggene på konferansen handlet om bruk av bibliometriske data som mål på systematiske oversikters kvalitet og påvirkning (impact). Model Systems Knowledge Translation Center (MSKTC) i USA lager systematiske oversikter innenfor områdene ryggmargsskader, traumatiske hjerneskader og brannskader. De hadde tatt for seg et lite utvalg på 11 av sine egne systematiske oversikter og sett på hvilke tidsskrifter oversiktene var publisert i og hvilken impact factor disse tidsskriftene hadde. Videre så de på hvor mange ganger de systematiske oversiktene ble sitert og hvilke temaområder tidsskriftene som siterte dem dekket.  Å bruke tidsskriftets impact factor som et mål på en systematisk oversikts kvalitet mener jeg har lite for seg. Det er dessverre mange systematiske oversikter med dårlig metodisk kvalitet og rapportering som kommer gjennom fagfellevurderingen i tidsskrifter. Den andre delen av studien, der de så på hvor ofte og i hvilke tidsskrifter de systematiske oversiktene ble sitert, er imidlertid mer interessant ettersom det gir en indikasjon på hvor mye de systematiske oversiktene blir brukt. Det var også interessant å se at selv om alle de systematiske oversiktene i studien var innenfor temaområdet rehabilitering, ble de sitert i tidsskrifter innen flere andre temaområder som for eksempel psykologi og ingeniørfag. Det var flere svakheter ved studien, blant annet et svært lite utvalg på bare 11 systematiske oversikter og at det ikke ble gjort sammenligninger med systematiske oversikter publisert av andre enn MSKTC selv. Ideen om å bruke bibliometriske data som et mål på hvilken påvirkning systematiske oversikter har er imidlertid interessant og kan være aktuelle forskningsprosjekter for bibliotekarer i og utenfor organisasjoner som publiserer systematiske oversikter.

Vanskelige spørsmål i systematiske oversikter

Mary Butler fra University of Minnesota delte erfaringer fra arbeidet med en systematisk oversikt om dilemmaer knyttet til hvorvidt pasienter med multippel sklerose (MS) skal slutte med sykdomsmodifiserende medikamenter. Representanter for flere ulike interessentgrupper var involvert i arbeidet; deriblant nevrologer, fysioterapeut, MS-sykepleier, pasienter og forskere. Konklusjonen i den systematiske oversikten var at det ikke fantes tilstrekkelig forskning til å ta informerte beslutninger om hvorvidt pasientene bør avslutte behandlingen eller ikke. Rapporten ble likevel ansett som så kontroversiell at noen organiserte en brevskriverkampanje for å hindre publisering. Selve rapporten var på 51 sider mens tilsvar til kommentarene ble på hele 89 sider til tross for at flere svar ble slått sammen. Ikke overraskende var legemiddelfirmaene svært uenige i at pasientene muligens ikke skulle stå på sykdomsmodifiserende medikamenter resten av livet. Ellers trakk Butler frem noen av sine favorittsitater fra tilbakemeldingene. Av disse var dette min favoritt:

We think that everyone might benefit if the most radical protagonists of evidence based medicine organised and participated in a double blind randomised placebo controlled crossover trial of the parachute.

To år etter at rapporten ble publisert er det igangsatt en randomisert kontrollert studie som skal se på effekten av å avslutte sykdomsmodifiserende behandling hos eldre MS-pasienter.

Butler avsluttet med å filosofere over vanskelige spørsmål og hvordan vi kan takle dem. Generelt sett stilles det sjeldnere spørsmål om å avslutte behandling versus det å ikke starte behandling. Reaksjonene på det at man stiller den type spørsmål kan være ganske kraftige. Hun spurte om hvordan vi kan involvere oss i meningsutvekslinger om frykten for hvilke svar de vanskelige spørsmålene kan munne ut i, i hvilke fora slike meningsutvekslinger skal foregå og hvilke egenskaper man trenger for å takle dem. Den største utfordringen er at det å møte følelser med fornuft og fakta sjelden fungerer bra. Dagens politiske situasjon i USA ble trukket frem som et eksempel på det.

Referanser

  1. Dawes M, Summerskill W, Glasziou P, Cartabellotta A, Martin J, Hopayian K, et al. Sicily statement on evidence-based practice. BMC Med Educ 2005;5(1):1.
  2. Tilson JK, Kaplan SL, Harris JL, Hutchinson A, Ilic D, Niederman R, et al. Sicily statement on classification and development of evidence-based practice learning assessment tools. BMC Med Educ 2011;11:78.

 

Reisestipend: The 8th International Conference for EBHC Teachers and Developers

Av Malene Wøhlk Gundersen, Høgskolen i Oslo og Akershus.

Kunnskapsbasert praksis på italiensk – en reiseskildring fra Sicilia

The 8th International Conference for EBHC Teachers and Developers, som gikk av stabelen i Taormina på Sicilia i oktober, var en koselig konferanse. Selv med 160 deltakere fra hele verden var den til forveksling lik flere fetter- og kusinefester jeg har deltatt på opp gjennom livet. Bortsett fra at konferansedeltakerne faktisk hadde mye til felles og dermed noe å snakke om. Selv med en velutviklet angst for pinlig mingling ble det for mitt vedkommende mange gode og utbytterike samtaler med mennesker fra fem av de syv verdensdelene.

Nesten alle konferansebidragene ligger tilgjengelige på nettsidene, http://www.ebhc.org, for de som måtte være interessert, og videre prydes SMH-bloggen av innlegget til Hilde Strømme som også deltok. Derfor tillater jeg meg å være relativt selektiv i denne reiseskildringen. Det var nemlig mye fornuftig å få med seg.

 

Forskningen er for dårlig

Et gjennomgående fokus i konferansen var kvaliteten på forskningen. Dette perspektivet ble allerede introdusert på en av pre-conference workshopene, denne i regi av Trish Groves fra BMJ. Groves tok utgangspunkt i innholdet i betalingskurset BMJ har lansert: BMJ’s Research to Publication e-learning programme, men uten egentlig å si nevneverdig om nettkurset. Hun var derimot den første av mange som gjennom dagene viste til tall fra 2009 om at 85% av all forskning er bortkastet. Årsakene til dette store tallet kan være mange, men noen av gjengangerne er at forskningen behandler et tema uten samfunnsinteresse, at forskerne har utført forskningen med feil eller dårlig metode, at forskningen aldri ble publisert eller at rapporteringen av forskning var for dårlig (1, 2). Groves trakk frem at det hos forskere ofte er fokus på å bygge opp kompetanse innen statistikk. Derimot er innsatsen for å øke kompetansen i å stille gode forskningsspørsmål som kommer samfunnet til gode langt mindre. Videre fremhevet hun at det i mye forskning finnes en tendens til heller å utføre store studier, noe som kan gå på bekostning av kvaliteten, fremfor å utføre mindre studier av bedre kvalitet og derigjennom bedre artikler.

En av strategiene for å motvirke dette er å ha større fokus på utvikling av kritisk tenkning hos studenter på universiteter og høgskoler. Ifølge Groves vil en styrkning av evnen til kritisk tenkning medføre bedre forskning hos nye generasjoner av forskere, som i dag er under utdanning. Spesielt fremhevet hun nettstedet http://www.criticalthinking.net, som en ressurs for å fremme kritisk tenkning og integrere elementet i undervisningen. Som en del av undervisningen bør også studentene lære å bruke forskning før de selv skal gjøre forskningen, og ikke minst bli flinkere til aktivt å stille spørsmål til hvorfor forskere valgte å utføre den forskningen de publiserer resultatene fra.

Et av poengene Groves kommer med som bør beherskes før man kan bli en god forsker, er rett og slett å kunne formulere gode forskningsspørsmål. Hun velger å illustrere dette ved å si at forskningsspørsmålet er mer enn det som oftest på engelsk kalles objective eller aim. Forskningsspørsmålet skal fokusere hypotesen og foreslå hvordan man finner et svar. I denne prosessen vil det ofte forhåpentlig vise seg at brede spørsmål bør deles opp og at det kun bør finnes ett spørsmål i en artikkel. Fritt oversatt fra engelsk til norsk blir skillet slik:

·         Hypotese: Jeg tror det finnes en sammenheng mellom A og B, hvor mennesker med faktor A er mer utsatt for å få sykdom B. Dette ser ut til å være et stort problem i Mexico, spesielt hos eldre kvinner.

·         Aim: Jeg skal studere eldre kvinner med faktor A i Mexico for å se om de har større risiko for å få sykdom B.

·         Objective: Jeg skal gjøre en prospektiv studie i Mexico ved å følge kvinner utsatt for faktor A for å se om de utvikler sykdom B, og sammenligne dem med kvinner som ikke er utsatt for faktor A.

·         Forskningsspørsmål: Hos kvinner i alderen 70-85 år i Mexico by som har rapportert om at de har vært utsatt for faktor A minst et år, hva er forekomsten av sykdom B i løpet av de etterfølgende tre årene? Og hvordan ser en sammenligning ut dersom man ser på forekomsten hos kvinner mellom 70-85 år som ikke har rapportert om at de har vært utsatt for faktor A?

Flere slike betraktninger ble presentert for å understreke viktigheten av gode forskningsspørsmål og det ble videre knyttet sammen med både PICO, etiske betraktninger, ICMJE-retningslinjene for hva du må bidra med som artikkelforfatter, Equator networks retningslinjer for hvordan forfattere bør rapportere forskningen i artikler, med mer.

Kort oppsummert, slik som Groves selv oppsummerte det, handlet workshopen om at vi trenger mindre, men bedre forskning utført av de riktige årsakene. Så da er det bare å gå i gang med det. Ett av sannsynligvis uendelig mange tiltak som kan bidra til dette, er at gode undervisningsopplegg deles mellom utdanningsinstitusjoner og andre som underviser.

Læringsobjekter bør deles

Ser man på undervisning av kunnskapsbasert praksis i et internasjonalt perspektiv er det et svært stor antall mennesker som gjennom årene har produsert et desto større antall undervisningsopplegg eller –ressurser i all verdens variasjoner. En del av disse er selvfølgelig ikke like gode som andre, noen av dem er tilpasset en spesiell situasjon eller kontekst, men mye handler om formidling av faglig stoff som kan være relevant for størstedelen av oss.

Testing treatments interactive er en nettressurs som i likhet med criticalthinking.net forsøker å legge til rette for kritisk tenkning, men her kanskje i større grad rettet mot påstander om behandlinger, ofte i mediene, men også i artikler, med mer. Nettressursen har et såpass variert innhold at så å si alle, helt fra barneskolen til erfarne undervisere og forskere, kan ha nytte av ressurser herfra. Spesielt har jeg her lyst til å trekke frem Critical Appraisal Resources Library (CARL) (som muligvis vil bytte navn til DAVE for å hedre avdøde Dave Sackett, en av pioneren innen evidence based medicine). CARL er en database som delvis samler og delvis forenkler tilgjengeliggjøring av lydfiler, tegneserier, tegninger, leksjoner, tekst, videoer og websider som alle handler om aspekter knyttet til å kritisk vurdere helsepåstander. Enkle filtreringsmuligheter lar brukeren av CARL velge om man er interessert i ressurser primært rettet mot eksempelvis skoler eller forskere, i tillegg til at man kan velge hvilket språk ressursen skal være på. Enn så lenge er det eneste vi finner av norskspråklige ressurser nettstedet http://www.sunnskepsis.no og boken Testing Treatments : hva virker? på norsk (3).

Det er en viss redaksjonell utvelgelse av det som legges inn eller lenkes til via CARL, kriteriene som ligger til grunn for dette blir gjennomgått på nettsiden, men hovedfokus er at de skal kunne brukes for å fremme kritisk vurdering av helsepåstander i forskjellig innpakning. Tanken er at CARL skal bestå fremover i stor grad gjennom crowdsourcing, hvor det er bidragsyterne som i større og større grad skal stå for både tilveksten av innhold og modereringen av hva som bør ligge der. Det er nok en stund før dette er en etablert måte å vedlikeholde CARL på.

Målet videre for nettstedet er å utvide til å bli et enda mer omfattende EBM teaching library, hvor personer som underviser kan shoppe læringsobjekter av forskjellig slag og legge det i handlevognen for å skape egne «bundles» som består av flere læringsobjekter som til sammen utgjør en helhet. Underviseren kan så i forkant av undervisningen sende lenke til bundelen til studentene med beskjed om å og gjennom stoffet til neste undervisning.

Denne tankegangen er jo ikke ny. Norske helsefaglige bibliotek har lenge lagt skriftlige veiledninger til databaser fritt tilgjengelige ut på nettsidene og på den måten delt gjennomarbeidede ressurser med andre. Kanskje tiden har kommet til at man kan tenke på samme måte rundt undervisningsopplegg? Enten i sin helhet eller gode illustrasjoner, videosnutter, tester eller lignende. SMH har tidligere tatt initiativ til å oppfordre til deling av mer enn bare veiledninger, men uten den store tilslutningen. Det kan hende at en internasjonal database av forskjellige læringsobjekter som kan tilpasses egne behov kunne være en start på å få til en større delingskultur. Uansett skal det bli interessant å følge veien videre til CARL, eller DAVE.

Ansvaret ligger hos alle

Som det nok fornemmes av teksten over, var en av de røde trådene gjennom konferansen rollen til utdanningsinstitusjonene i å påvirke og støtte opp om fremtidens forskning. Dog stoppet denne ansvarliggjøringen ikke der. Med konferansens fokus på forskning av dårlig kvalitet og forskning som ikke blir brukt og dermed ikke kommer samfunnet til nytte, gikk blikket også til blant annet tidsskriftsredaktører, myndighetsorganer, forskningsinstitusjoner, metoder for effektivisering av forskning og forskerrollen i seg selv. Både fra mer overordnede problemstillinger på samfunnsnivå, til mindre og snevre problematikker man kanskje ikke tenker mye over i hverdagen.

Konferansedeltakerne ble presentert for «file drawer»-problemet, det vil si når forskerne misliker eller ikke forstår resultatene fra undersøkelsene de utfører og arkiverer fremfor å publisere. Redaktørene ble utfordret til bare å se på forskningsspørsmålet, og ikke resultatene, når vurderinger skulle gjøres vedrørende publisering. CAMERADES ble presentert som et nyere bidrag innen forskningsfellesskap, hvor forskere støttes i å utføre systematiske oversikter over eksperimentelle studier på dyr. The Equator Network ble fremhevet flere ganger for å understreke viktigheten av standarder for god rapportering av forskning når den publiseres som en artikkel, for uten dette vil leseren ofte ha begrenset mulighet til å vurdere om eventuelle svakheter ligger i rapporteringen eller utførelsen av forskningen.

Ved å trekke frem stort som smått, utfordringer som løsninger, ble det tydelig at et premiss for god, relevant forskning er dialog. Dialog mellom alle som er involvert i konkrete forskningsprosjekter, i tildeling av midler, i bestemmelse av nasjonale satsninger, i utdanning og videreutdanning av forskere, i etiske overveielser knyttet til godkjenninger, og så videre. En av keynote-speakerne, Walter Ricciardi fra Italias National Institute of Health, illustrerte utfordringene i å få til en god dialog med en liten tegneserie, som jeg velger å gjengi under, fritt oversatt til norsk og uten illustrasjoner:

En mann i en varmluftsballong skjønner at han er faret vill. Når han senker ballongens høyde ser han en kvinne som står og fisker. Han hever stemmen og roper: «Unnskyld meg, kan du fortelle meg hvor jeg er?». Kvinnen roper til svar: «Du er i en ballong omtrent 15 meter over bakken, med en plassering på cirka 60 nordlige breddegrader og 7 vestlige lengdegrader.» Mannen rynker på brynene og roper tilbake: «Du må være en forsker!», hvortil kvinnen svarer: «Ja, det er jeg. Hvordan visste du det?». «Jo,» svarer mannen «fordi alt du sa var korrekt og nøyaktig, men informasjonen er helt irrelevant og jeg jeg kan ikke bruke den til noe.» Fra kvinnen kommer det da: “Du må være en beslutningstaker!”. Hvoretter mannen overrasket svarer: «Ja, det er jeg! Hvordan visste du det?». «Jo,» svarer kvinnen «fordi du ikke har bakkekontakt, ikke aner hvor du er eller hvor du er på vei hen og nå bebreider du meg for dette rotet.»

 

Takk til SMH for reisestipendet! Dette er en konferanse jeg på det varmeste kan anbefale andre helsefaglige bibliotekarer. Både på grunn av det faglige innholdet, men også fordi det er helt nødvendig at bibliotekarens stemme også deltar i dialogen. Selv når dialogen kanskje til tider bærer preg av en kakofoni.

1.            Chalmers I, Glasziou P. Avoidable waste in the production and reporting of research evidence. Lancet. 2009;374(9683):86-9.

2.            Macleod MR, Michie S, Roberts I, Dirnagl U, Chalmers I, Ioannidis JP, et al. Biomedical research: increasing value, reducing waste. Lancet. 2014;383(9912):101-4.

3.            Evans I, Øien T, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Testing treatments : hva virker? Oslo: Kunnskapssenteret; 2013.

 

 

E-læringskurs i kunnskapsbasert praksis

Mye av innholdet på www.kunnskapsbasertpraksis.no er nå integrert i et e-læringskurs. Bakgrunnen for utviklingen av e-læringskurset er at det var behov for et slikt for å tilfredsstille læringsmål knyttet til forskningsforståelse og kunnskapshåndtering i den nye spesialistutdanningen for leger (LIS-utdanning).

Innholdet på www.kunnskapsbasertpraksis.no viste seg å være egnet for å tilfredsstille læringsmålene, men nettstedet mangler teknologi som gjør at brukerne kan få registrert at de har vært gjenom innholdet. Læringsportalene i de regionale helseforetakene har slik teknologi. E-læringskoordinatorer Bente Langvik Olsen fra Sykehuset Innlandet og Lena Marie Haukom fra Sørlandet sykehus har i tett samarbeid med Irene Wiik Langengen og Hilde Strømme fra Folkehelseinstituttet tilpasset innhold fra  www.kunnskapsbasertpraksis.no til e-læringskurs som nå er tilgjengelige i de regionale helseforetakenes læringsportaler. Arbeidet med kursene har pågått under tidspress sommeren 2017 for at de skulle bli klare til oppstart 1. september. Kursene vil bli brukertestet i løpet av høsten 2017 eller våren 2018.

Kurset er laget for å dekke et behov i LIS-utdanningen, men det er ikke gjort spesielle tilpasninger for leger og kurset er dermed relevant for alle som ønsker å lære mer om kunnskapsbasert praksis. Ansatte i helseforetak kan ta kurset via læringsportalen slik at det blir registrert at de har gjennomført kurset. Noen av læringsportalene gir mulighet for innlogging som ekstern bruker med tilhørende dokumentasjon av gjennomførte kurs. De som ikke har tilgang til en slik læringsportal kan ta kurset via lenker på www.helsebiblioteket.no/kunnskapsbasert-praksis/e-laeringskurs, men da uten dokumentasjon på gjennomføring.

Kunnskapspyramiden – ny versjon

Av Hilde Strømme, redaktør for kunnskapsbasertpraksis.no

Mange av oss er godt kjent med S-pyramiden, eller Kunnskapspyramiden, som beskriver grader av oppsummert kunnskap. Den startet som «the 4s model» i 2001, ble videreutviklet til «the 5s model» og så til «the 6s model» i 2009 (1). Sistnevnte kjenner mange av oss godt, og vi bruker den både i undervisning og når vi søker selv. Nå er det imidlertid kommet en ny versjon.

EBHC pyramid 5.0

For et års tid siden kom en artikkel med tittelen «EBHC pyramid 5.0 for accessing preappraised evidence and guidance» (2). I denne er et av nivåene fra 6s-pyramiden delt i to, mens andre er slått sammen og det nederste nivået, enkeltstudier som ikke er filtrert eller vurdert, er fjernet. 

Den nye pyramiden består av fem nivåer, og innholdet på alle nivåene starter med bokstaven S, men forfatterne har i stedet for å kalle den 5s model – som jo er en enda tidligere versjon – gitt den et helt nytt navn. Kanskje vi her i Norge skulle nøye oss med å bare kalle den Kunnskapspyramiden og så sørge for at vi alltid forholder oss til siste versjon? Det er nemlig god grunn til å tro at det kommer flere versjoner.

ebmed-2016-August-21-4-123-F2.large
Reproduced from Evidence-Based Medicine, Alper BS, Haynes RB, 21, 123-125, 2016 with permission from BMJ Publishing Group Ltd.

Nivåene i kunnskapspyramiden

De fem nivåene i kunnskapspyramiden er 1) Studies; 2) Systematic Reviews; 3) Systematically Derived Recommendations (Guidelines); 4) Synthesised Summaries for Clinical Reference og 5) Systems. Som i tidligere versjoner produseres innholdet nedenfra og oppover, mens når man søker bør man starte så høyt oppe som mulig for først å lete etter mest mulig oppsummert kunnskap.

1) Studies

Nederst finner vi studies, eller studier. Legg merke til at forfatterne kun har med studier som på en eller annen måte er valgt ut (filtered view – pre-appraised) og/eller kritisk vurdert og oppsummert (synopsis – appraised and extracted). Eksempler på dette er artikler man finner via pyramidesøket til McMaster Plus eller i sekundærtidsskrifter som ACP Journal Club og Evidence-based-serien fra BMJ. I og med at Kunnskapspyramiden tar for seg «preappraised evidence», altså kunnskap som allerede er vurdert, er ikke alminnelige enkeltstudier tatt med her. Når jeg underviser synes jeg imidlertid det er viktig å omtale disse studiene som grunnlaget for hele Kunnskapspyramiden.

2) Systematic Reviews

På nivå to ligger systematiske oversikter. Dette omfatter både systematiske oversikter og oppsummeringer og kvalitetsvurderinger av systematiske oversikter. Viktige kilder til systematiske oversikter er The Cochrane Library, Epistemonikos og The Campbell Library.

3) Systematically Derived Recommendations (Guidelines)

Nivå tre har de gitt en komplisert tittel, men det de mener er nok kunnskapsbaserte retningslinjer. I Norge skiller vi gjerne mellom retningslinjer og fagprosedyrer, men begge deler hører hjemme på dette nivået i Kunnskapspyramiden – forutsatt at de er basert på systematisk innhentet og vurdert forskningsbasert kunnskap! En av de beste kildene til engelskspråklige retningslinjer er National Guideline Clearinghouse. I 2013 (iverksatt i juni 2014) innførte de nye inklusjonskriterier for å sikre at retningslinjene de tar inn er kunnskapsbaserte. Det er mulig å avgrense søket til retningslinjer som oppfyller disse kriteriene. Den beste kilden vi har til norskspråklige retningslinjer er retningslinjesiden på Helsebiblioteket.no. Merk at ikke alle retningslinjer på denne siden er kunnskapsbaserte. På fagprosedyrer.no finner du kunnskapsbaserte fagprosedyrer utviklet i norske helseforetak og kommuner.

4) Synthesised Summaries for Clinical Reference

På det fjerde nivået har de også brukt en litt komplisert tittel. Dette er elektroniske kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk som basert på de tre nivåene under gir kortfattet informasjon som kan brukes i pasientmøtet. Eksempler på slike oppslagsverk er BMJ Best Practice, UpToDate, DynaMed Plus og Nursing Reference Center.

5) Systems

Som tidligere er det øverste nivået systemer. Det vil si der kunnskap fra nivåene under er integrert i et beslutningsstøttesystem sammen med den elektroniske pasientjournalen. Slike systemer er ennå ikke fullt utviklet i Norge.

Video og illustrasjon på norsk

På kunnskapsbasertpraksis.no har vi oppdatert siden om kildevalg slik at den nå omtaler den nye versjonen av Kunnskapspyramiden. Vi har lagt til en illustrasjon på norsk med eksempler på kilder samt en video som i likhet med dette blogginnlegget gir en enkel fremstilling av Kunnskapspyramiden.

Kunnskapspyramiden eksempler kilder
Illustrasjonen kan fritt lastes ned fra kunnskapsbasertpraksis.no og brukes med henvisning til både originalartikkel og til nettstedet kunnskapsbasertpraksis.no

Referanser:

  1. DiCenso A, Bayley L, Haynes RB. Accessing preappraised evidence: fine-tuning the 5S model into a 6S model. Ann Intern Med [Internet]. 2009 Sep 15; 151(6):[JC3-2 s.]. Tilgjengelig fra: http://annals.org/aim/article/1032750/accessing-preappraised-evidence-fine-tuning-5s-model-6s-model
  2. Alper BS, Haynes RB. EBHC pyramid 5.0 for accessing preappraised evidence and guidance. Evidence-based medicine [Internet]. 2016 Aug; 21(4):[123-5 s.]. Tilgjengelig fra: http://ebm.bmj.com/content/21/4/123

Systematiske oversikter og bibliotekarer

Av Hilde Strømme. Seniorrådgiver og bibliotekar ved Folkehelseinstituttet.

På den første av SMH-dagene 2016 var det to presentasjoner som særlig dreide seg om systematiske oversikter. Det ene var en posterpresentasjon av Marte Ødegaard og Therese Skagen fra Medisinsk bibliotek ved universitetet i Oslo: «Intervjuguide for litteratursøk til systematiske oversikter». Den andre var Hans Lunds foredrag «Systematiske Reviews – deres betydning og informationsspecialistens rolle heri». Hans Lund er fysioterapeut, lektor ved Syddansk Universitet og professor ved Senter for kunnskapsbasert praksis ved Høgskolen i Bergen.

Interessekonflikter

Hans Lund startet med å oppgi sine mulige interessekonflikter som blant annet var at han har skrevet bøker om kunnskapsbasert praksis (KBP) og er leder av the Evidence Based Research Network (1). Jeg følger opp med mine mulige interessekonflikter: Jeg er bibliotekar med mastergrad i kunnskapsbasert praksis, jeg både gjør søk til og har vært prosjektleder for systematiske oversikter, Hans Lund er en av mine favorittforelesere og jeg er såpass mye av en KBP-nerd at jeg har kalt hunden min Pico.

Systematiske oversikter i praksis og forskning

Systematiske oversikter er sentrale for både praksis og forskning. Klinisk praksis bør være informert av den beste forskningen og forskning bør bygge videre på tidligere forskning. Mye unødvendig forskning forekommer fordi man i stor grad unnlater å ta hensyn til tidligere forskning (2;3).

Bibliotekarens kompetanse

Bibliotekarenes kompetanse i systematiske søk er avgjørende for å lage systematiske oversikter. Bibliotekaren kan være involvert i flere deler av prosessen med å lage systematiske oversikter, blant annet formulering av spørsmål og inklusjonskriterier og selvsagt å velge kilder, utforme søkestrategier og gjennomføre søk. Videre kan bibliotekarene bidra til utvelgelse av mulig relevante treff basert på titler og abstracts og i neste trinn basert på fulltekst. Bibliotekarenes innsats vil i mange tilfeller, basert på Vancouver-reglene (4), kvalifisere til medforfatterskap. Lund trakk frem 12 forskningsområder han mener er sentrale for informasjonsspesialister:

  1. Problemer i søkeprosessen. Det vil si å avdekke hvilke problemer forskere og studenter møter i forbindelse med litteratursøk i forskningsprosjekter, herunder utarbeidelse av systematiske oversikter. Eksempler på problemer kan være det å finne relevante søkeord, utforming av søkestrategi, referansehåndtering og ankaffelse av fulltekst.
  2. Hvilke kilder man skal bruke når man søker. Her pekte han på at Cochrane Collaboration anbefaler å minimum søke i MEDLINE, Embase og CENTRAL. Men hvilke kilder bør man søke i tillegg for å få best mulig fullstendighet?
  3. Hvordan gjøre et best mulig søk i de valgte databasene? Hvilke søketeknikker gir den beste presisjon og fullstendighet i de enkelte basene?
  4. Hjelpemidler i forbindelse med håndtering av referanser. SR Toolbox, DistillerSR, Rayyan, Covidence, EndNote
  5. Automatisering av prosesser i litteratursøk. Hvilke muligheter finnes for automatisering av søkeprosessen, som f.eks. deduplisering.
  6. Samarbeid mellom forskere og bibliotekarer. Hvordan sikre best mulig samarbeid mellom forskere og bibliotekarer når forskerne skal gjøre/få gjort litteratursøk? Hvilke roller bør forskere og bibliotekarer ha i forbindelse med søk?
  7. Dokumentasjon av søket. Hvilke opplysninger om søk skal med i en systematisk oversikt? Bør man ha standarder for dette?
  8. Kvalitetssikring av søket. Hvordan skal søket kvalitetssikres? Ved å dokumentere søkestrategier, ved å involvere en informasjonsspesialist eller ved å evaluere om alle kjente nøkkelartikler er identifisert?
  9. Hva er den raskeste måten for å skaffe fulltekst? Hvilke muligheter finnes på internett fremfor å bestille fra biblioteket? Er det f.eks. raskere å be forfatterne om fulltekst via ResearchGate?
  10. Hvordan siterer forskere tidligere studier? Hvordan siterer forskere andre studier for å argumentere for forskningssprøsmålet sitt eller å sette resultatene sine i kontekst? Er anvendelsen av tidligere studier systematisk? Refereres det hyppigere til studier som understøtter resultatet i egen studie?
  11. Hvilken ny kompetanse kreves av informasjonsspesialister som følge av en kunnskapsbasert tilnærming i forskning? Vil krav om at forskere skal bruke/lage systematiske oversikter før ny forskning igangsettes og i forbindelse med tolkning av egne resultater medføre nye og andre oppgaver og kreve ny kompetanse for informasjonsspesialister?
  12. Hvordan skal man best undervise studenter (master og phd) og seniorforskere i litteratursøk? Hvordan formidles kunnskap om litteratursøk slik at søkekompetansen deres økes?  Hva er det viktigste for å forstå om databaser og informasjonssøking for å gjennomføre et godt søk? Skal informasjonsspesialistene overta søkene, eller er det bedre at forskerne gjør det i samarbeid med informasjonsspesialistene?

Mye av det Hans Lund trakk frem er flere av oss allerede godt i gang med, et godt eksempel på det er intervjuguiden som beskrives under. Jeg vil også anbefale et et innlegg på EQUATOR Blog om bibliotekarers rolle i å øke verdien og redusere sløsingen i medisinsk forskning (5) som ble skrevet i kjølvannet av Lancets  artikkelserie om sløsing med forskningsressurser i 2014 .

Da det ble åpnet for kommentarer og spørsmål, ble det pekt på at noen ser på bibliotekaren som en slags sekretær og vil ha seg frabedt at man kommenterer forskningsmetodene deres. Til dette svarte Lund at hvis man vil ha inflytelse må man ta ansvar. Han eksemplifiserte med egen profesjon, fysioterapi. Ettersom flere og flere fysioterapeuter har tatt mastergrad og doktorgrad og forsker mer, har anseelsen økt. Det samme kan gjelde for bibliotekarprofesjonen. I tillegg må man promotere bibliotek og bibliotekarer på en annen måte, ikke bare som en serviceinstitusjon, men også som en kompetanse som er nødvendig i forskningen. Han mente også at klinikere og forskere som har anerkjent behovet for kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert forskning har et ansvar for å promotere bibliotekarene.

Intervjuguide for søk til systematiske oversikter

På Medisinsk bibliotek ved Universitetet i Oslo har de opplevd en økt etterspørsel etter hjelp til litteratursøk til systematiske oversikter. De har utviklet en intervjuguide for blant annet å avdekke brukernes metodekunnskap, avklare oppfatning og forventninger til litteratursøket, styrke kunnskapen om arbeidsbelastning og tidsbruk hos bibliotekaren og å øke sjangerbevissthet om systematiske oversikter, særlig når det gjelder krav til metode.

Guiden består av 15 deler fra forarbeid til oppdatering. Den dekker aspekter som hva som finnes fra før, om det foreligger en protokoll og om den er registrert i PROSPERO, problemstilling med inklusjons- og eksklusjonskriterier, om prosjektgruppen har tidligere erfaringer med systematiske oversikter og hvordan de planlegger å jobbe. Videre er det spørsmål om bibliotekarens rolle, om hun skal veilede eller utføre søket, om hun skal skrive metodedelen som omhandler søk, om litteratursøket skal publiseres og om bibliotekaren skal være medforfatter eller nevnes i takksigelser. Etterfølgende punkter handler om kvalitetsvurdering av studier, hvordan dette er tenkt gjennomført, om tidsbruk, hvor mye tid er satt av til hele arbeidet, til litteratursøket og om man vil gå gjennom hele søkeresultatet uansett størrelse. Det er også spørsmål om hvilke standarder de vil følge i arbeidet generelt og for litteratursøk og rapportering spesielt. Spørsmål om søkekilder og metoder omfatter referansedatabaser, upublisert litteratur, grå litteratur, håndsøk og siteringssøk. Videre er det spørsmål om rammeverk som f.eks. PICO, SPICE og SPIDER, søkeord og begreper, relevante studiedesign og eventuelle språklige avgrensninger. Til slutt er det sprøsmål om hvorvidt referansene skal inn i programmer for referansehåndtering eller screening og om planer for oppdatering av søk og oversikten.

intervjuguide

Referanser

  1. The Evidence Based Research Network [lest 30.09.2016]. Tilgjengelig fra: http://ebrnetwork.org/
  2. Jamtvedt G, Lund H, Nortvedt MW. Kunnskapsbasert forskning? Tidsskr Nor Laegeforen 2014;134(1):10-1.
  3. Lund H, Juhl C, Christensen R. Systematic reviews and research waste. Lancet 2016;387(10014):123-4.
  4. PhD on track. Co-authorship [lest 29.09.2016]. Tilgjengelig fra: http://www.phdontrack.net/share-and-publish/co-authorship/
  5. Kirtley S. Can librarians contribute to increasing value and reducing waste in medical research? [oppdatert 28.02.2014; lest 30.09.2016]. Tilgjengelig fra: http://www.equator-network.org/2014/02/28/can-librarians-contribute-to-increasing-value-and-reducing-waste-in-medical-research/

Pris til Julie Glanville for artikler om litteratursøk

Julie M. Glanville og kolleger er tildelt førstepremie for sin artikkel Improving Access to Reports of Randomized Controlled Trials in Embase: Innovative Methods Enhance the Cochrane Central Register of Controlled Trials (CENTRAL). Prisen ble tildelt under konferansen Mosaic ’16, arrangert av the US Medical Library Association (MLA), the Canadian Health Libraries Association, og the International Clinical Librarian Conference) i Toronto nylig.

Glanville og kolleger ble også tildelt «the Best JMLA Research Paper Award for 2014–2015″ av MLA Research Section, for artikkelen Searching ClinicalTrials.gov and the International Clinical Trials Registry Platform to inform systematic reviews: what are the optimal search approaches?

Julie Glanville, Associate Director, York Health Economics Consortium Ltd, York, Storbritannia, har holdt flere kurs i litteratursøk i SMH-regi, alene og i samarbeid med Carol Lefebvre, Independent Information Consultant, Lefebvre Associates Ltd, Oxford, UK.

Vi gratulerer!

Les mer her

 

Search blocks – sjekk og gjenbruk andres søkestrategier

Har du lurt på om andre har søkt på det du skal søke på, og om du kan gjenbruke deres søkestrategier? Når vi får et søkeoppdrag, leter vi gjerne etter en oversiktsartikkel og håper at forfatterne har dokumentert sin søkestrategi slik at vi kan dra nytte av den i oppbyggingen av vårt eget søk. Ofte sitter vi skuffet igjen, det er få som dokumenterer sine søkestrategier skikkelig, selv i etablerte tidsskrifter som har spesialisert seg på oversiktsartikler.

Å dele og gjenbruke søkestrategier var tema på ett av workshopene, som var veiledet av nederlandske Gerdien deJonge og meg selv. Workshopen var ett av mange tilbud på den kombinerte konferansen for EAHIL-ICAHIS-ICLC i Edinburgh i juni 2015. Som en av deltakerne, Jannicke, har skrevet på smhbloggen ble det vist allerede eksisterende websteder der man kan finne søkestrategier. Videre  diskuterte vi oss frem til en liste med krav for kvaliteten slike steder bør ha for mulighet for god gjenbruk, og andre kriterier for best practice. Videre arbeid vil bl.a. innebære å etablere et nettverk av personer som allerede jobber med slike steder, eller er interesserte i å gjøre det i fremtiden, for å bygge opp et felles sted for deling og gjenbruk av søkeblokker.

Ett av ønskene fra workshopdeltakerne var å samle informasjon om de ulike webstedene ett sted. SMH-bloggen er nok ikke egnet for internasjonal bruk, men enn så lenge kan den være nyttig for oss som leser den og forstår språket.

Når vi snakker om søkeblokker tenker vi gjerne på søkefiltre som vi kjenner blant annet fra Clinical queries i Pubmed og i andre databaser. Søkefiltre er spesielt utviklete søkestrategier for å finne studier av en viss publikasjonstype, av visse aldersgrupper, med en viss studiedesign og liknende.

Med søkeblokker mener vi noe annet. En søkeblokk inneholder en søkestrategi om et emne. I en vanlig problemstilling er det flere emner eller konsept; en søkeblokk handler om bare ett av konseptene i en problemstilling. På engelsk kalles de for search blocks eller literature search blocks. 

Lagre søkestrategier i egne arkiv
Mange av oss lagrer egne søk og har så muligheten til å gjenbruke enkelte av søkeblokkene i dem. Noen databaser tillater også å lagre søkestrategier slik at flere ved institusjonen kan ha tilgang. Vi har ikke prøvd det på vårt bibliotek, men jeg vet at Ovid expert search kan brukes til det dersom man er administrator; veiledningen ser faktisk enkelt ut, og jeg har lyst å teste det ut.

Finn søkestrategier i publikasjoner
Vi kan prøve å finne artikler og oversikter om emnet vi er interessert i, i håp om å finne dokumentasjon av hvordan søkene var utført og hvilke søkeord og strategi de har brukt. I Cochrane library finner vi mye nyttig. I appendixen til oversiktene i Cochrane reviews ligger alltid hele søkestrategien. Et tips er å starte i Cochrane reviews -> By topic . Velg emnet og se etter søkestrategien i   studiene som er relevante. En annen inngang er å bla i Cochrane gruppene,  finne den relevante gruppen og klikke seg videre til reviews de har laget for å finne søkestrategien i oversiktene.

I andre enn Cochrane-oversikter er vi ikke garantert en like god dokumentasjon av søkene. Men dersom vi finner en søkestrategi kan den være nyttig for utviklingen av vårt eget søk.  Så det lønner seg å lete litt.

Søkeblokker og søkestrategier i Norge
På helsebibliotekets side legges ved søkestrategiene for fagprosedyrer, og i den nye søketjenesten for kliniske spørsmål. I begge tilfeller søkes nesten utelukkende i søkekilder for oppsummert forskning og retningslinjer.

Sykehuset Innlandet har etablert en side der de deler søkestrategiene; også her ligger hovedvekten på oppsummert forskning, men for noen emner er det søkt også i primærbaser.

Enkelte bibliotek har laget en blogg, der de blant annet legger ut søkeblokker om ulike emner.  Slike interne sider finnes det helt sikkert ved engod del institusjoner.

Søkeblokker internasjonalt
The InterTASC Information Specialists’ Sub-Group Search Filter Resource (ISSG) inneholder for det meste filtre, men har noen få søkestrategier som kan oppfattes som søkeblokker, f.eks. om livskvalitet og om kvalitetsforbedring. Filterne er laget for en eller flere databaser, og er validert. Siden er gratis tigjengelig.

Cindy Schmidt’s Blog of searches on concepts in PubMed er laget av seks erfarne literatursøkere og dekker mange emner innen medisin og helse. Den er laget for å dele søk, og det oppfordres til gjenbruk, til å kommentere og å melde inn forbedringer. Det anbefales å søke eller browse skyen av taggene for å finne ut om et emne er omtat på bloggen.

Medterm Search Assist er en side der The Health Science Library Systems (HSLS) ved University of Pittsburgh deler søkestrategier for søkeblokker. Siden er enkel, man kan legge til termer, og man kan kommentere. Den er gratis tilgjengelig. Men noen testsøk på adhd, physical therapy, physiotherapy  har vist at det er mange emner den ikke dekker.

Den nederlandske arbeidsgruppen for elektroniske ressurser og søk (WEB&Z) har i mange år delt søkeblokker. Websiden bmi-online-Zoekblokken er gratis tilgjengelig, men godt gjemt bak nederlandske menyer. Nederst på denne siden ligger lenken til et word-dokument med søkeblokkene. Word-dokumentet har en alfabetisk indeks på engelsk. Søkestrategiene gjelder for en eller flere databaser, bl.a. PubMed og Ovid-baser.  Det er lagt opp til gjenbruk, som er regulert gjennom Creative Commons 4.0 International License. Formatet var opprinnelig en wiki, men det er planlagt å finne en ny format som gjør det enklere med tilbakemeldinger og å legge inn nye søkeblokker.

Ovid har en egen webside som de kaller Ovid Expert Searches – Health Science. Den er tilgjengelig for alle uavhengig av institusjonen man tilhører. Der kan man finne søkestrategier for aktuelle temaer, søkefiltre, og søkeblokker innen ulike sykdommer. Det er dessverre ingen andre data om opphavsperson, dato eller liknende lagret sammen med søkeblokkene.

Er man medlem i PRESS forum kan man se på andres søkestrategier fra ferdige oversikter. Der kan man også sende inn egne søkestrategier og be om fagfellevurdering.

Takk
SMH støttet meg med reisestipend til EAHIL-ICAHIS-ICLC workshop in Edinburgh. Det var mye nytt og nyttig, og jeg lærte masse. Mange takk for reisestøtten.

Forberedelse til litteratursøk – et lunsjtilbud på sykehuset

Ved Medisinsk bibliotek på Sørlandet sykehus har vi høsten 2014 og våren 2015 kjørt drop-in-kurs i forberedelse til litteratursøk. Foranledningen var at vi syntes vi hadde en for lang intro ved databasekursene våre, og at folk måtte sitte og høre på omtrent det samme i tjue minutter hvis de hadde meldt seg på til flere av kursene. Ganske mange, særlig masterstudenter, melder seg gjerne på både Cochrane, Cinahl og OVID, og da syntes vi det var greit om de hadde ett forberedelseskurs, og så kunne vi bare repetere kort før vi gikk rett på databasekursene en dag for seg. Vi hadde også mange som kom til litteratursøk uten at de hadde fylt ut PICO, eller i det hele tatt hadde skjønt hvorfor det var lurt.

Høsten hadde vi forberedelseskurs kl. 11.10 og 11.40, ut fra en idé om at folk tok lunsjpause enten kl. 11.00 eller 11.30, og så trengte å få handlet i kantina før de kom til oss vis a vis.

I vår har vi modifisert det litt, og har bare ett kurs pr dag, nå starter de 11.30. Vi prøver å ha kurs i forkant av alle databasekursene, helst samme uke eller uka før. Vi informerer om kursene på intranett i oppstarten av semesteret, på nyhetsbrevene våre, når vi er rundt på avdelinger, og vi setter opp plakat i gangen mellom oss og kantina. I tillegg ligger de med påmeldingsmulighet i Læringsportalen, som er en samleportal for alle kursene som kjøres ved sykehuset, både digitalt og ved oppmøte. De er også omtalt under databasekursenes innførsel i Læringsportalen, slik at folk skal vite at de trenger introen først.

Ved semesterstart i fjor høst kjørte vi en ukes kampanje samtidig i både Arendal og Kristiansand, slik at vi hadde tilbud om til sammen tjue kurs på fem dager, noe som ble tatt godt i mot. Imidlertid var det nok en smule intenst for oss som skulle kjøre kursene, selv om vi delte undervisningen mellom oss i den grad det var mulig. I og med at kursene ikke er hands-on, har vi i Kristiansand skjermet kursrommet vårt (PC-stua), der folk sitter og jobber kortere og lengre perioder, og heller vist lysbildene våre på veggen eller på en storskjerm på et grupperom vi har. I Arendal har vi også vist på veggen, men der blir bruker-PCene utilgjengelige mens vi holder på.

Vi går gjennom viktigheten av å ha fokuserte spørsmål, hvordan man setter opp en PICO, hvor man finner synonymer og hvorfor synonymer er viktige, vi snakker om kjernespørsmål med tilhørende studiedesign, og litt om 6-trinns-pyramiden. Vi deler i tillegg ut Jakten på informasjon, som vi gir OUS behørig ros for.

Når vi først har fått folk inn i biblioteket, er det gunstig å være flere på jobb, slik at vi kan betjene dem med de ulike behovene som dukker opp i etterkant. Noen vil bli lånere, andre trenger en ekstra forklaring om noe søketeknisk, eller trenger å få diskutert hvordan de skal få spisset problemstillingen sin. Noen har prøvd å sette opp et abonnement, men ikke fått det til. Alle trenger noen minutter, og de fleste har bare gått til lunsj, og altså ikke gjort noen avtale om at de kan være lenger borte fra klinikken. Dette er en god grunn til ikke å kjøre to kurs på rad, i alle fall ikke med ti minutters mellomrom. Når man bare snakker så kort om ting, skal det ikke mer enn et lite spørsmål til før tidsrammen sprekker ettertrykkelig, og ”det kan vi ta litt mer om i etterkant om du har tid” har vært en nødvendig formulering å ha for hånda.

Vi kjører kursene om det bare er én deltaker, og det meste vi har hatt er 6.

Vi kan fremdeles bli flinkere til å informere de som har meldt seg på databasekursene om at de også bør ta intro-kurs, vi opplever at enkelte ikke har de kunnskapene de trenger for å få fullt utbytte av databasekursene, og at vi må forklare ting som strengt tatt ikke har noe med søketeknikk å gjøre.

Ikke alle kursene får noen deltakere, og siden vi har holdt fast på drop-in som mulighet, hender det at vi rigger og rigger ned igjen uten uttelling. Det stykker opp dagen litt, de fleste av oss er jo litt på alerten når vi skal holde kurs og kommer ikke like enkelt i gang med andre større arbeidsoppgaver. Noen gruer seg litt, men alle ansatte holder disse kursene. Og i forhold til internopplæring er det et godt sted å starte, med kunnskap vi alle må få inn, og må kunne forklare om når vi sitter i søk. Siden det er så pass få deltakere per gang, og så kort tid, er det heller ikke fullt så skummelt som database-kursene, som vi setter av to timer til.

Søk til mini-metodevurderinger og fagprosedyrer

Skal du gjøre søk til mini-metodevurderinger eller fagprosedyrer? Her får du råd!

Om mini-metodevurdering

Mini-metodevurdering er et beslutningsstøtteverktøy som benyttes i helseforetakene når det vurderes å innføre nye metoder (utstyr og prosedyrerelatert diagnostikk og behandling). En mini-metodevurdering består av et skjema i tre deler hvorav første del inneholder søk etter kunnskapsgrunnlag og helseøkonomiske evalueringer. Mer informasjon om mini-metodevurdering finnes på www.minimetodevurdering.no.

Søk til mini-metodevurderinger

Søket bør alltid gjøres av bibliotekar, eller i samarbeid med bibliotekar, etter en bestemt metode. Om ønskelig kan søkestrategiene sendes til Sari Ormstad i den nasjonale ressursgruppen for mini-metodevurdering for fagfellevurdering før søket gjennomføres. Mini-metodevurderingsskjemaet, inkludert søkedelene, revideres i løpet av 2015. Ta gjerne kontakt med Sari Ormstad hvis du vil vite mer om søk til mini-metodevurderinger.

Om fagprosedyrer

Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer er et samarbeidsprosjekt der heleseforetak deler på jobben med å lage kunnskapsbaserte fagprosedyrer. Prosedyrene utvikles etter en bestemt metode og ferdige prosedyrer deles på www.fagprosedyrer.no slik at andre helseforetak kan ta dem i bruk. Alle helseforetak som er medlemmer i nettverket har en representant i prosedyrenettverkets råd og i prosedyrenettverkets bibliotekargruppe.

Søk til fagprosedyrer

Søket skal gjøres av bibliotekar, eller i samarbeid med bibliotekar, etter en bestemt metode. Om ønskelig kan søkestrategiene sendes til Hilde Strømme for fagfellevurdering før søkene gjennomføres. Metoden for utvikling av prosedyrer, inkludert metoden for søk, blir revidert i løpet av 2015. Ta gjerne kontakt med Hilde Strømme hvis du vil vite mer om søk til fagprosedyrer.

Kurs

Ved behov kan vi tilby kurs i søk til mini-metodevurdering og fagprosedyrer etter at metodene er oppdatert.

Sari Ormstad, forskningsbibliotekar, Kunnskapssenteret
Sari Ormstad, forskningsbibliotekar, Kunnskapssenteret
Hilde Strømme, seniorrådgiver, Kunnskapssenteret
Hilde Strømme, seniorrådgiver og bibliotekar, Kunnskapssenteret

11th G-I-N Conference

Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer på 11th G-I-N Conference

Av Hilde Strømme, seniorrådgiver og bibliotekar
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret)

Guidelines International Network (G-I-N) er et globalt nettverk som jobber for å utvikle, dele og implementere gode kliniske retningslinjer. Takket være reisestipend fra SMH fikk jeg i august delta på G-I-N-konferansen som i år fant sted i Melbourne.

Til daglig jobber jeg blant annet med å legge til rette for utvikling og deling av kunnskapsbaserte fagprosedyrer gjennom Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer. Fagprosedyrene lages av klinikere i helseforetak (og noen kommuner) etter en metode basert på The Appraisal of Guidelines for Research and Evaluation (AGREE II). Prosedyrene deles på nettsiden www.fagprosedyrer.no slik at andre helseforetak kan ta dem i bruk. Alle prosedyrene følges av en metoderapport som viser hvordan utviklingen av prosedyren tilfredsstiller AGREE-kravene. Ett av disse kravene er «Systematiske metoder ble benyttet for å søke etter kunnskapsgrunnlaget», og for å underbygge dette legger man ved søkestrategiene som ble brukt.

Sammen med ansatte i Kunnskapssenteret sendte forfatterne av to sett med prosedyrer inn abstracts til G-I-N-konferansen. Begge ble akseptert, det ene som muntlig fremlegg og det andre som poster.

Prosedyrer for psykososial preoperativ forberedelse av barn og ungdom
Espen Helvig holdt en presentasjon om utviklingen av prosedyrene for psykososial preoperativ forberedelse av barn og ungdom som er laget av Oslo universitetssykehus med bidrag fra Høgskolen i Oslo og Akershus og delt i Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer. Første del av presentasjonen handlet om hvordan vi jobber i prosedyrenettverket og arbeidsfordelingen mellom klinikerne som lager prosedyrene og nettverkets sekretariat i Kunnskapssenteret. Når en gruppe klinikere fra et helseforetak eller en kommune bestemmer seg for å lage en kunnskapsbasert prosedyre, melder de det inn til sekretariatet som publiserer innmeldingen under «Påbegynte fagprosedyrer» på nettsiden www.fagprosedyrer.no. Klinikerne lager så prosedyrene etter en bestemt metode som blant annet innebærer systematiske litteratursøk utført av bibliotekar.  Prosedyrenettverkets sekretariat tilbyr opplæring og veiledning av prosedyremakere og bibliotekarer som gjør søk til prosedyrer. Når en prosedyre er ferdig, blir den kvalitetsvurdert i sekretariatet og publisert på www.fagprosedyrer.no. Prosedyremakerne har ansvar for å oppdatere prosedyrene innen tre år fra den datoen søket ble gjort.

Den andre delen av Espens presentasjon handlet om selve prosedyrene for psykososial preoperativ forberedelse av barn og ungdom. Prosedyrene følges blant annet av alderstilpassede bildepermer og to filmer for henholdsvis barn og ungdom. Filmene er tilgjengelige på norsk, engelsk, arabisk, urdu, somali og polsk. Engelskspråklig versjon av prosedyrene for helsepersonell kommer snart. Button

Tittelen på Espens innlegg var: «We will share». Prosedyrene, filmene og annet materiell ligger fritt tilgjengelig på www.fagprosedyrer.no slik at andre kan ta dem i bruk. Som en liten ekstra godbit, hadde Espen med buttons med QR-kode som viste til den engelske delen av prosedyrenettverkets nettsider hvor vi har lenker til bl.a. de engelskspråklige versjonene av filmene. Svært mange av deltakerne henvendte seg til oss etter innlegget og de påfølgende dagene for å få buttons.

Prosedyrer for å avdekke mishandling og omsorgssvikt 

Poster G-I-N

Nina Kynø fra Oslo universitetssykehus hadde posterpresentasjon og delte ut brosjyrer om kunnskapsbaserte prosedyrer for avdekking av omsorgssvikt, fysisk, psykisk og seksuell mishandling av barn. Prosedyrene er blant annet basert på FNs barnekonvensjon, og selv om de er skrevet for sykehuspersonale i Norge, kan de enkelt tilpasses bruk i primærhelsetjenesten både i Norge og andre land. Flere deltakere, blant annet fra Kamerun, India og Papua Ny Guinea viste stor interesse for prosedyrene og vi jobber med å få dem oversatt til engelsk så snart som mulig.