Kunnskapspyramiden – ny versjon

Av Hilde Strømme, redaktør for kunnskapsbasertpraksis.no

Mange av oss er godt kjent med S-pyramiden, eller Kunnskapspyramiden, som beskriver grader av oppsummert kunnskap. Den startet som «the 4s model» i 2001, ble videreutviklet til «the 5s model» og så til «the 6s model» i 2009 (1). Sistnevnte kjenner mange av oss godt, og vi bruker den både i undervisning og når vi søker selv. Nå er det imidlertid kommet en ny versjon.

EBHC pyramid 5.0

For et års tid siden kom en artikkel med tittelen «EBHC pyramid 5.0 for accessing preappraised evidence and guidance» (2). I denne er et av nivåene fra 6s-pyramiden delt i to, mens andre er slått sammen og det nederste nivået, enkeltstudier som ikke er filtrert eller vurdert, er fjernet. 

Den nye pyramiden består av fem nivåer, og innholdet på alle nivåene starter med bokstaven S, men forfatterne har i stedet for å kalle den 5s model – som jo er en enda tidligere versjon – gitt den et helt nytt navn. Kanskje vi her i Norge skulle nøye oss med å bare kalle den Kunnskapspyramiden og så sørge for at vi alltid forholder oss til siste versjon? Det er nemlig god grunn til å tro at det kommer flere versjoner.

ebmed-2016-August-21-4-123-F2.large
Reproduced from Evidence-Based Medicine, Alper BS, Haynes RB, 21, 123-125, 2016 with permission from BMJ Publishing Group Ltd.

Nivåene i kunnskapspyramiden

De fem nivåene i kunnskapspyramiden er 1) Studies; 2) Systematic Reviews; 3) Systematically Derived Recommendations (Guidelines); 4) Synthesised Summaries for Clinical Reference og 5) Systems. Som i tidligere versjoner produseres innholdet nedenfra og oppover, mens når man søker bør man starte så høyt oppe som mulig for først å lete etter mest mulig oppsummert kunnskap.

1) Studies

Nederst finner vi studies, eller studier. Legg merke til at forfatterne kun har med studier som på en eller annen måte er valgt ut (filtered view – pre-appraised) og/eller kritisk vurdert og oppsummert (synopsis – appraised and extracted). Eksempler på dette er artikler man finner via pyramidesøket til McMaster Plus eller i sekundærtidsskrifter som ACP Journal Club og Evidence-based-serien fra BMJ. I og med at Kunnskapspyramiden tar for seg «preappraised evidence», altså kunnskap som allerede er vurdert, er ikke alminnelige enkeltstudier tatt med her. Når jeg underviser synes jeg imidlertid det er viktig å omtale disse studiene som grunnlaget for hele Kunnskapspyramiden.

2) Systematic Reviews

På nivå to ligger systematiske oversikter. Dette omfatter både systematiske oversikter og oppsummeringer og kvalitetsvurderinger av systematiske oversikter. Viktige kilder til systematiske oversikter er The Cochrane Library, Epistemonikos og The Campbell Library.

3) Systematically Derived Recommendations (Guidelines)

Nivå tre har de gitt en komplisert tittel, men det de mener er nok kunnskapsbaserte retningslinjer. I Norge skiller vi gjerne mellom retningslinjer og fagprosedyrer, men begge deler hører hjemme på dette nivået i Kunnskapspyramiden – forutsatt at de er basert på systematisk innhentet og vurdert forskningsbasert kunnskap! En av de beste kildene til engelskspråklige retningslinjer er National Guideline Clearinghouse. I 2013 (iverksatt i juni 2014) innførte de nye inklusjonskriterier for å sikre at retningslinjene de tar inn er kunnskapsbaserte. Det er mulig å avgrense søket til retningslinjer som oppfyller disse kriteriene. Den beste kilden vi har til norskspråklige retningslinjer er retningslinjesiden på Helsebiblioteket.no. Merk at ikke alle retningslinjer på denne siden er kunnskapsbaserte. På fagprosedyrer.no finner du kunnskapsbaserte fagprosedyrer utviklet i norske helseforetak og kommuner.

4) Synthesised Summaries for Clinical Reference

På det fjerde nivået har de også brukt en litt komplisert tittel. Dette er elektroniske kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk som basert på de tre nivåene under gir kortfattet informasjon som kan brukes i pasientmøtet. Eksempler på slike oppslagsverk er BMJ Best Practice, UpToDate, DynaMed Plus og Nursing Reference Center.

5) Systems

Som tidligere er det øverste nivået systemer. Det vil si der kunnskap fra nivåene under er integrert i et beslutningsstøttesystem sammen med den elektroniske pasientjournalen. Slike systemer er ennå ikke fullt utviklet i Norge.

Video og illustrasjon på norsk

På kunnskapsbasertpraksis.no har vi oppdatert siden om kildevalg slik at den nå omtaler den nye versjonen av Kunnskapspyramiden. Vi har lagt til en illustrasjon på norsk med eksempler på kilder samt en video som i likhet med dette blogginnlegget gir en enkel fremstilling av Kunnskapspyramiden.

Kunnskapspyramiden eksempler kilder
Illustrasjonen kan fritt lastes ned fra kunnskapsbasertpraksis.no og brukes med henvisning til både originalartikkel og til nettstedet kunnskapsbasertpraksis.no

Referanser:

  1. DiCenso A, Bayley L, Haynes RB. Accessing preappraised evidence: fine-tuning the 5S model into a 6S model. Ann Intern Med [Internet]. 2009 Sep 15; 151(6):[JC3-2 s.]. Tilgjengelig fra: http://annals.org/aim/article/1032750/accessing-preappraised-evidence-fine-tuning-5s-model-6s-model
  2. Alper BS, Haynes RB. EBHC pyramid 5.0 for accessing preappraised evidence and guidance. Evidence-based medicine [Internet]. 2016 Aug; 21(4):[123-5 s.]. Tilgjengelig fra: http://ebm.bmj.com/content/21/4/123

Reisestipend: Rapport fra studiebesøk 2015; Bibliotektjenesten ved folkehelseinstituttet i Roma

Av: Sigrun Espelien Aasen, forskningsbibliotekar i Folkehelseinstituttet

Direktør for Seksjon dokumentasjon, Maurella Della Seta, ved Istituto Superiore di Sanità (ISS) har vært nær samarbeidspartner siden 1998 og var kontaktperson under studiebesøket 16.-23.9.2015. Programmet hun utarbeidet åpnet for direkte informasjonsutveksling med de som arbeidet med disse oppgavene:
• oversettelsen av MeSH, Health Topics og bioetiske termer; bruken av vokabularene
• åpen publisering (open access), retningslinjer og systematiske søk; praksis ved ISS
• Italiensk helseportal for innbyggerne (Medusa); utvikling og status for arbeidet
• det fysiske biblioteket; driften av det.

bilde1

Istituto Superiore di Sanità (ISS) etablert i 1934, har i dag godt over 2500 vitenskapelig ansatte og 150 administratorer, og er en ledende institusjon innen italiensk helsevesen (Servizio Santario Nazionale), organisatorisk plassert under Ministero della Salute.
ISS fikk ny president i 2016: Gualtiero Walter Ricciardi,

bilde2
Hovedbygningen i Viale Regina Elena, 299, Roma

bilde3

 

 

 

 

 

 

Bibliotektjenesten ved ISS
Bibliotekarene ved folkehelseinstiuttet «Istitute Superiore di Sanita» arbeider ved ulike seksjoner. De støtter hverandre, nyter høy anseelse internt, er viktige samarbeidspartnere for bibliotekarer i Italia og internasjonalt.
• ISS er dokumentasjonssenter for Verdens helseorganisasjon (WHO) I Italia
• ISS er MEDLARS-senter (MEDical Litterature Analysis and Retrieval System) i Italia
• ISS er medlem av bibliotekkonsortiet Bibliosan
• ISS har presidentvervet i EAHIL (The European Association for Health Information and Libraries) for perioden 2017-18.
I Europa er de fleste bibliotekarer innen medisin og helsefag medlemmer av interesseorganisasjonen EAHIL. ISS bibliotekarene har deltatt aktivt siden oppstarten i midten av 1980-årene. De har arrangert konferanser, bl.a. «Divided we fall, united we inform. Building alliances for a new European cooperation. Rome, Italy, 11.-13. Juni 2014.
Organisering av bibliotekarene:
Bibliotekarene arbeider innen tre av seksjonene under Tekniske-Vitenskapelige tjenester:
• Seksjon for dokumentasjon har 10 ansatte, ledet av Maurella Della Seta
• Seksjon for bibliotek har 28 ansatte, ledet av Franco Toni som også leder avdelingen
• Seksjon for publiseringsaktiviteter har 27 ansatte, ledet av Paola De Castro
• IKT-avdelingen, den fjerde, har 14 ansatte, ingen bibliotekarer, men samarbeider.

bilde4
Franco Toni og Maurella Della Seta

 

Paola De Castro
Paola De Castro

 

 

 

 

 

 

 

Seksjon for dokumentasjon
Avdeling for dokumentasjon i ISS avtalte i 1979 med National Library of Medicine (NLM) å være MEDLARS- senter i Italia, gi kurs i PubMed og andre viktige ressurser fra NHI/NLM. De er ansvarlige for italiensk oversettelse av Medical Subject Headings (MeSH) og Health Topics, lager en helseportal for befolkningen på vegne av helsemyndighetene og utfører systematiske litteratursøk til nasjonale retningslinjer.
MeSH (Medical Subject Headings) på italiensk
Oversettelsen av MeSH startet i 1998. Fire ansatte brukte deler av stillingen sin til arbeidet. Bare MeSH deskriptor (hovedterm) i første omgang og i november 2004 ble italiensk MeSH tatt I bruk ved katalogisering. De tar oversettelsen trinnvis og i 2005 begynte de å legge inn synonymer, og definisjoner har de så langt ikke oversatt. Årlig oversetter de nye MeSH med hovedterm og synonymer, samt endringer og rettelser fra National Library of Medicine. En ansatt har hovedansvaret; utfører det med stor grundighet i samarbeid med kollegaer og fageksperter ved instituttet.
De bruker NLMs database MeSH Translation Maintenance System (MTMS), slik vi gjør i Norge. Der ser vi andre lands oversettelser og hvilke valg de tar. Det er krevende å finne gode språklige oversettelser av engelskespråklige begrep som har festet seg. Italienerne har for eksempel valgt å beholde Mindfulness som italiensk hovedterm for begrepet med “Attenzione consapevole» som alternativ term, mens vi har valgt å bruke “oppmerksomt nærvær” som hovedterm, med “oppmerksomhetstrening” og “mindfulness” som alternative termer. Fransk MeSH har valgt “pleine conscience”som hovedterm og “Mindfulness” som alternativ term. Tysk har “Actsamkeit” uten altenativ term. “Health litteracy” er annet nytt begrep som bare har fått morsmålsoversettelser, noe som kan berike forståelsen av begrepet.

Alessandra Ceccarini og Maurella er ansvarlige for oversettelsen av MeSH

En viktig kvalitetssikring, som skjer kontinuerlig, er informasjonsutveksling mellom de som katalogiserer litteraturen i biblioteket og den ansvarlige for MeSH oversettelsen i dokumentasjonssesksjonen. Det er et godt eksempel på samarbeid mellom seksjonene som høyner kvaliteten på arbeidet totalt.

Helseportalen Medusa
Seksjonen har I tillegg til MeSH oversatt emneordsystemet “Health Topics” som brukes i helseportalen MedlinePlus. Seksjonen har fått oppgaven med å lage en helseportal for innbyggerne. De har valgt å oversette viktigste informasjon i MedlinePus til italiensk, og siden gjenfinning på tema baserer seg på Health Topics med mapping til MeSH, gjør det oppgaven gjennomførbar og av høy kvalitet uten for store kostnader til produksjon og vedlikehold. Produksjon av informasjons- og opplæringsfilmer har de valgt å lage selv i samarbeid med et profesjonelt firma. Helseportalen har fått navnet MEDUSA (MED icina Utenti SAlute in rete).
Oppgavene seksjonen ivaretar er i hovedsak basert på oppdrag fra institusjonsledelsen, eksempelvis opprettelsen av den nasjonale databasen SIBIL for bioetisk informasjon finansiert ved eksterne midler. Et kontrollert vokabular for denne databasen ble laget. Imidlertid opphørte midlene til å videreføre arbeidet og prosjektet ble lagt på is.

Leder for seksjonen initierer selv oppgaver og søker midler, blant annet fra EU. Morsomt med innblikk i prosjektet “Health literacy and health education: a new partnership funded by the European Commission». De deltok i sammen med organisasjoner fra tre andre europeiske land, og kravene dokumentasjon var høye. Det viste seg å være utfordrende å finne tilbake til informasjonen på nettet. Konklusjonen var at det var hyggelig og interessant å møtes på tvers av landegrenser, men at “innsatsen kostet mer enn den smakte”

Seksjon for publikasjoner
Seksjon for publikasjoner holder høyt nivå vedrørende kommunikasjon, formidling og publikasjonsvirksomhet. De var tidlig ute med institusjonelle retningslinjer for å publisere åpent (open access) på bakgrunn av undersøkelser gjort blant ansatte og påvirkning til å publisere åpent i så stor grad som mulig. Deres åpne arkiv DSpace ISS inneholder alle digitale publikasjoner utgitt av institusjonen og ansatte.

Egne trykte publikasjoner (monografier og serier) blir katalogisert i biblioteket og sendt til aktuelle mottakere. Høyest status har det fagfellevurderte tidsskriftet «Annali dell’ ISS , a science journal for public health» som kommer kvartalsvis, trykt og digitalt, publisert åpent og indeksert i PubMed. Det har forskningsartikler på engelsk av ansatte ved institusjonen, og synliggjør deres arbeid internasjonalt på en fin måte. En annen enkel og viktig publikasjonsserie er «Notiziario» som utgis annen hver måned med informasjon og nyheter fra institusjonen. Den har stor verdi i internkommunikasjon og spres til samarbeidene institusjoner. I siste nummer berømmes biblioteket for å ta en ledende posisjon innen EAHIL « Maurella Della Seta è il nuovo Presidente dell’EAHIL» og at seksjon bidrar høy kvalitet på Journal of EAHIL med sin nye redaktør Federica Napolitani Cheyne med spisskompetanse innen fag og publikasjonsvirksomhet. Andre viktige serier er «Rapporti ISTISAN» og «ISTISAN Congressi». Lederen for seksjonen, er engasjert i arbeidet med global helse. Publikasjoner til bruk i fattige land med dårlig helsetilstand må kommuniseres enkelt og forståelig i samarbeid med lokalt helsepersonell. Det kan gi store gevinster for helsetilstanden hos utsatte grupper. Eksempler: HIV/AIDS, Kommunikasjon, Gruvearbeidere utsatt for asbeststøv mm.

Seksjonen lager selv postere og tar ansvar for utstillinger knyttet til konferanser som holdes. De åpnet en utstilling om hygieniske forhold under den første verdenskrig da jeg var der.

Plakater, fotografier, tegninger og malerier, gammelt medisinsk utstyr og publikasjoner, som tidsskriftet The Lancet fra 1915, ble hentet fram. Utstillingen var i en stor sal ved siden av foredragssalen og en kunne følge foredragene på storskjerm der. Enkel, betjent servering var også i samme rom. Svært profesjonelt det hele.
Plakater, fotografier, tegninger og malerier, gammelt medisinsk utstyr og publikasjoner, som tidsskriftet The Lancet fra 1915, ble hentet fram. Utstillingen var i en stor sal ved siden av foredragssalen og en kunne følge foredragene på storskjerm der. Enkel, betjent servering var også i samme rom. Svært profesjonelt det hele.

bilde7

Seksjon Bibliotek

Biblioteket er åpent for ansatte og studenter. De har tradisjonelt opplegg med bok- og periodikasamling, studierom med pc-er, skrivere, kopimaskin og annet utstyr. I tillegg har de en verdifull samling av litteratur fra middelalderen, Fondo Rari, som de digitaliserer og katalogiserer.

bilde8 bilde9

 

 

 

 

Biblioteket er deltaker i det biomedisinske konsortiet Bibliosan. De har siden 2011 måttet si opp mange tidsskriftabonnementer av økonomiske grunner, blant annet med Elsevier. Forskerne ved institusjonen fikk redusert tilbudet fra 2000 til 180 Elsevier tidsskrifter.

Bibliotekkatalogen
Katalogiseringen skjer med stor grundighet. MeSH brukes ved katalogisering av all litteratur. MeSH dekker 80% av behovet for aktuelle emner som trengs, resten er 15% fra LC-termer (Library of Congress) og 5 % fra italienske ordbøker innen fagområder som ikke dekkes av MeSH.
Informasjon om Helsesbiblioteket.no til bibliotekansatte var lagt inn i programmet og alle ble samlet til en felles gjennomgang. Interessen var stor og de var imponert over alle ressursene norsk helsepersonell har tilgang til på nasjonal ip-adresse. De bemerket imidlertid at vi forhandler våre abonnementer på vegne av 5 mill. innbyggere mens Italia har nærmere 62 mill. Morsomt var det å se at de kunne bruke vårt produkt «MeSH på norsk og engelsk» med stort hell for å få opp fulltekst, fordi vi abonnerer på mange av de samme kildene – i tillegg til alle de åpne kildene som bruker MeSH.

****
Bibliotekarene viste stor entusiasme for arbeidet sitt, var allsidige og samtidig fokusert på kjerneoppgavene; lagring, gjenfinning og formidling av dokumenter. Det var bred enighet om behovet for å styrke IKT-avdelingen. Institusjonens datasystemer var foreldet, hindret arbeidsflyten og måtte prioriteres høyere.