IATUL 2018 – Knowing me, knowing you

Skrevet av Idun Knutsdatter Østerdal
Spesialbibliotekar ved Bibliotek for medisin og helse, NTNU og St. Olavs hospital

Med reisestipend fra SMH deltok jeg på IATUL 2018 18.-21. juni i Oslo. Her presenterte jeg paperet Knowing me, knowing you – making user perspectives and integrated part of library design thinking, sammen med min gode kollega Una Ersdal. Flere fra NTNU Universitetsbiblioteket deltok på konferansen, hvor også min kollega Henrik Karlstrøm presenterte paperet Building library-based support structures for Open Science.

THE 39TH ANNUAL IATUL CONFERENCE

The International Association of University Libraries (IATUL) ble arrangert for 39. Gang, ved OsloMet – Storbyuniversitetet, under temaet Libraries for the Future – from Inspiring Spaces to Open Science:

Teknologisk utvikling fører til stadig større tilgang på digitale ressurser for studenter, lærere og forskere. Utviklingen endrer måtene vi jobber på, studerer og forsker, men også vår bibliotekbruk.

Å skape et moderne bibliotek krever at vi svarer på utviklingen – og hører på våre brukere. Hva er deres behov? Hva slags bibliotek og tjenester er relevant for dem? Hvordan organiserer vi bibliotekene våre, hva er målene våre for fremtidens bibliotek, og hvordan kan vi samarbeide for å nå disse målene?

Konferansens undertema:

  • User Centered Library and Service Design
    · Research Support and Open Science
    · Open Innovation
    · Beyond now – leading the workforce of the future
    · Information Literacy in a Digital Age
    · Strategic Collaboration, locally and globally

Knowing me, knowing you

Under temaet “User Centered Library and Service Design” leverte vi et paper om hvordan man ved NTNU Universitetsbiblioteket jobber med å gjøre brukerperspektivet en integrert del av utvikling av bibliotektjenester og systemer. Paperet er skrevet av Karen Buset, Astrid Kilvik, Una og meg selv fra Bibliotek for medisin og helse, og Liv Inger Lamøy fra Økonomibiblioteket. Det formidler hvordan det jobbes med å skape gode prosesser og strukturer ved våre bibliotek – om våre erfaringer fra prosjekter, om barrierer og drivere for endringsprosesser innen UX – user experience.

The paper will present four UX projects at our libraries combining several methods, with examples from the interpretation and processing of collected data. We will discuss (1) why UX is a good model for developing library spaces and services, (2) the challenges of identifying, implementing and evaluating measures, and (3) how involving our coworkers in UX methods is the best way to further integrate UX in developing our libraries. The key to success is knowing both ourselves and our users and their needs, and to use methods with both users and employees in mind.

Størsteparten av prosjektene vi beskriver i paperet, har blitt gjennomført og/eller gjennomføres ved Bibliotek for medisin og helse. Her har vi i økende grad spurt våre brukere – studenter og ansatte ved Fakultet for medisin og helsevitenskap samt ansatte ved St. Olavs hospital – om deres syn på vårt fysiske og digitale bibliotek, og gjort endringer i samsvar med dataene vi har innhentet.

Du kan lese hele paperet her: KnowingmeKnowingyouPaper.pdf

Building library-based support structures for Open Science

Under temaet «Research Support and Open Science” presenterte Henrik Karlstrøm om det å bygge en struktur for forskningsstøtte innen åpen forskning ved NTNU Universitetsbiblioteket. Bak paperet sto Henrik Karlstrøm og Ingrid Heggland fra Bibliotekseksjon for samlinger og digitale tjenester.

This paper describes the process of building a comprehensive research support structure for Open Science at the university library of the Norwegian University of Science and Technology. It shows how the library identified stated, but not necessarily operationalized, university strategies for Open Access and Open Data, and proceeded to strengthen its existing competencies in this area with human resources and a targeted approach to linking the library to the central research infrastructure of the university. This resulted in the library assuming responsibility for new research support services and plans of action for Open Access and Open Data for the whole of NTNU.

Henrik Karlstrøm presenterer paperet "Building library-based support structures for Open Science"
Foto: Viola Voß, Twitter

Du kan lese paperet i fulltekst her: Building_library_paper_.pdf

User experience research. Why and how?

Med deltakelse fra UX Libs IV 2018 i Sheffield, England friskt i minne, var det interessant å se Andy Priestners keynote om UX – user experience. Priestner er freelance rådgiver innen UX, og grunnlegger av UX Libs-konferansen.

Priestner fikk samtlige delegater på IATUL til å delta i det han kalte et psykisk eksperiment- under spørsmålet «Which of your library touchpoints are currently failing users?». Alle måtte reise seg og projisere det de mente var svaret mot skjermen – hvorpå Priestner kunne «avsløre» at de fleste svarte i samsvar med hans brukerundersøkelser: brukere av bibliotek har generelt store vanskeligheter med å navigere bibliotekets nettsider. Dette tar jeg med meg til mitt bibliotek, hvor vi i nær framtid vil fokusere vårt UX-arbeid i større grad på de digitale bibliotektjenestene våre.

Hvis du vil lese mer om hva som skjedde på IATUL, se IATUL-programmet for 2018. Sammendrag for alle artikler ligger ute, fulltekst kommer etter hvert. Jeg takker SMH for reisestipendet og oppfordrer til deltakelse på IATUL 2019, i Perth, Australia.

Foto: Idun Knutsdatter Østerdal
Foto: Idun Knutsdatter Østerdal

EAHIL 2018 – sett med en nykommers øyne

Skrevet av Elisabeth Ebner
Universitetsbibliotekar ved Bibliotek for medisin, Universitetsbiblioteket i Bergen

Som relativ fersk ansatt i et medisinsk bibliotek var dette min første sjanse til å reise til den årlige konferansen EAHIL (European Association of Health Information and Libraries). Ifølge det jeg hørte fra mine kollegaer skulle det være et inspirerende møteplass for alle i helsevesenet som jobber med helseinformasjon og for ansatte i medisin- og helsebibliotek. En plass der en kan utveksle erfaringer med kollegaer fra resten av verden, bli inspirert av andres ideer og initiativer. Naturlig nok fikk jeg veldig lyst til å reise dit for oppleve det selv.

Konferansen ble i 2018 avholdt i Cardiff, den sjarmerende hovedstaden i Wales. Selve konferansen varte fra onsdag 11. juli til fredag 13. juli, med mandag og tirsdag som valgfrie kursdager. Det skulle være min aller første EAHIL-tur, derfor ville jeg få mest mulig ut av det. Jeg meldte meg på tre forskjellige kurs, som fylte opp dagene før konferansen. Grytidlig på søndag morgen den 8. juli møtte jeg altså opp på flyplassen, der jeg sammen med min kollega Regina Küfner Lein skulle ta turen til Cardiff.

Etter mange timer med fly og buss kom vi frem til losjiet vårt for uken, en koselig liten Bed and Breakfast med mindre enn ti rom. Cardiff viste seg i all sin sommerlig glans denne uken, med varme, solskinn og en lett bris som suste rolig i trekronene.

Cardiff kan ikke unngå å gjøre et dypt inntrykk på sine besøkende, med herskapelige steinbygninger langs gatene, alle de små arkadene som beskytter småbutikker og kafeer fra surt britisk regnvær, den arkitektoniske slagmarken av Cardiff Castle og ikke minst den enorme Bute Park, en fredelig grønn oase som strekker seg helt fra byens sentrum til dens utkant.
Søndagen og litt av mandagen fikk vi tid til å utforske byen litt nærmere. Utenfor sentrum fikk vi se den mektige nihundre år gamle katedralen i Llandaff i nord og det livlige havneområde Cardiff Bay i sør, som i disse dager hovedsakelig består av moderne restauranter, kafeer og puber. For å la alle disse inntrykkene synke inn, tok vi oss tid til en rolig øl om kvelden i noen av Cardiffs mange puber og prøvde oss på solide walisiske middagsretter.

Jeg startet uken med et kurs i bibliometriske verktøy på mandagen og deltok i to flere kurs på tirsdagen, som handlet om kvalitetsvurderingen av vitenskapelige artikler i helsefagene og om nye undervisningsmetoder for å formidle informasjonskompetanse.

Det sistnevnte kurset, holdt av Eva Hessman og Helen Sjöblom fra Göteborgs Universitetsbibliotek, fokuserte på følgende spørsmål, som nok mange andre undervisere også lurer på:
Hvordan kan vi utforme kurs i informasjonskompetanse som aktiverer studentene og fører til at de husker innholdet bedre og kan praktisk anvende kunnskapen?
Etter litt teori gikk vi fra øvelse til øvelse som også studentene ville fått i et kurs i informasjonskompetanse. I etterkant av hver øvelse skulle vi analysere hva som var hensikten med øvelsen, og tankene rundt det ble samlet og diskutert.
Ved første øyeblikk er det kanskje uklart hvorfor en skulle skrive ned alt som en kan se på en torgbod, at en skal stå opp fordi en har svarte sko på seg men bli sittende om en ikke samtidig har briller på seg, eller at en skal sortere papirstriper for å sette sammen en referanse. I gjennomgangen av øvelsen faller derimot bitene på plass og en utvikler et aktivt forhold til søkeord og emneord, boolske operatorer og forskjellige referansestiler. Her er det aha-opplevelsen som teller, og den kan sjeldent oppnås med et rent foredrag.
Dette kurset var en veldig engasjerende opplevelse og inspirerte meg til å ville utvikle lignende aktiviteter for kursene som jeg skal holde det kommende semesteret.

Godt uthvilt og med mange gode inntrykk som jeg fikk som turist og kursdeltaker disse dagene, var jeg klar for selve konferansen på onsdag morgen.

Konferansestedet, the Royal Welsh College of Music and Drama, ligger på en side av Bute Park og vårt B&B rett på andre siden av parken, som gjorde det mulig å gå flere turer om dagen gjennom parkens blomstrende botaniske hage. Å bo på en B&B istedenfor et hotell ga turen et lite ekstra pluss. Det hersket en koselig atmosfære i huset og alle gjestene delte samme frokostbord. Dermed oppstod naturlig nok samtaler mellom gjestene, som denne uken var turister fra forskjellige land, deltakere på en annen konferanse og to medlemmer av en forening som reiser rundt i Storbritannia for å ringe kirkeklokker. Sant nok en litt spesiell hobby, men det fører meg tilbake til EAHIL og budskapet jeg tok med meg fra den åpnende «Keynote»-talen av Cormac Russell: For å holde seg i god helse er det viktig å delta aktivt i samfunnet og drive med noe man liker å gjøre, uansett hva andre måtte syns om denne aktiviteten. Helsefremmende arbeid må derfor starte ved å bringe mennesker med like interesser sammen. Dette viser seg å forbedre helsen mye mer enn medisin som en lege kan skrive ut til en pasient som blir syk av ensomhet.

Etter dette engasjerende første foredraget, var en rekke presentasjoner satt opp parallelt i forskjellige foredragsrom. Alternativt kunne en delta i workshops i mindre arbeidsgrupper. I tillegg kunne vi høre på flere «Keynote»-taler, der profilerte personer innenfor helsevesenet holdt inspirerende foredrag om sine prosjekter, f.eks. promotering og effekten av biblioterapi som alternative for individuell psykoterapi (Neil Frude) eller utviklingstiltak for evidensbasert praksis på universiteter i land med lav inntekt (Judith Hall).

Ut fra min bakgrunn fra biblioteket valgte jeg en rekke presentasjoner som kunne være nyttig i min arbeidshverdag, blant annet om kvalitetssikring av rapportering i systematiske oversikter, tid- og personalkapasitet vs. fullstendige litteratursøk og ikke minst om hvilken rolle biblioteket spiller for å fremme forskningen.

Det var mange korte foredrag fullpakket av verdifull informasjon, så jeg bestemte meg for å notere så mye som mulig under foredragene og ta meg tid til refleksjon tilbake på kontoret. Pausene som var satt opp jevnlig utover dagene kunne benyttes til å hente litt mat og kaffe og se på konferanse-deltakernes poster og et stort antall av stands fra leverandører, men hovedfokuset for de fleste lå på å pleie internasjonale kontakter til kollegaer og på å knytte nye. Min kollega, som jeg reiste med fra Bergen, er allerede en slags EAHIL-veteran med mange gode bekjente rundt omkring i Europa. Jeg ble litt imponert over at hun så ut til å gå rett inn i en spennende samtale nesten med en gang hun kom inn på rommet og at hun fikk snakket med de fleste i løpet av konferansen.

Som «first timer» på EAHIL skjønte jeg fort at jeg ikke kunne holde følge med dette tempoet, særlig fordi det aldri har vært min styrke å mingle. Heldigvis ble også det tatt hensyn til på EAHIL. Alle som for første gang deltar på konferansen har mulighet til å gå til «First timer reception», der alle deltakere har mer eller mindre samme utgangspunktet og terskelen for å starte en samtale er litt lavere. Selv ble jeg overrasket over lettheten i dette, og knyttet noen kontakter også utover landegrensene. Jeg fikk høre om mange spennende prosjekter i bibliotek i f.eks. Tyskland, Sverige, Sveits og Nederlandene, og helt nye perspektiver om kunnskapsbasert praksis fra land der det konseptet fremdeles er i utviklingsfasen.

Alt i alt ble det tre kvelder med sosialt program i løpet av konferansen, bestående av to mottagelser og en gallamiddag, pluss en organisert utflukt til et valgfritt severdighet i Cardiff. Det er imponerende i hvor stor grad det blir tilrettelagt for å knytte kontakter med kollegaer fra nær og fjern, særlig at det skjer på en veldig avslappet måte. Dette skaper en veldig hyggelig atmosfære gjennom hele konferansen, der en etter hvert ser flere og flere kjente ansikter, og kan glede seg til å se mange av dem igjen på neste EAHIL for å høre hva som har skjedd på deres arbeidsplass siden sist.

Jeg for min del opplevde EAHIL konferansen som et av høydepunktene i året for meg som ansatt i et medisinsk bibliotek. Ikke bare lærte jeg mye nytt og spennende i de kursene og foredragene jeg deltok på, men jeg ble også inspirert av samtalene jeg førte i pausene og kveldene med de andre konferansedeltakerne. Det er veldig mye verdifullt jeg kunne ta med meg hjem fra EAHIL. Jeg håper at jeg har muligheten til å delta igjen i det kommende året, og at jeg kanskje en gang blir en EAHIL-veteran jeg også.
Jeg vil takke SMH som gjennom et reisestipend har gitt meg muligheten til å delta på denne fantastiske konferansen.

 

 

EAHIL 2018 – til Wales på jakt etter faglige innspill og gode opplevelser

Skrevet av Fredrik Solvang Pettersen,
Spesialbibliotekar ved Lovisenberg diakonale høgskole.

Det medisinske fagfeltet er under konstant utvikling, og det er viktig at vi som jobber med fagpersonale i diverse deler av helsetjenesten holder tritt med den eksplosive fremgangen i miljøet. Som medlem av SMH har jeg vært så heldig å få støtte til å få delta på årets EAHIL-konferanse (European Association for Health Information & Libraries Conference) som ble avholdt i Cardiff 9-13 juli. Jeg representerte dermed min arbeidsplass Lovisenberg diakonale høgskole og reiste til Wales på jakt etter faglige innspill og gode opplevelser. Konferansen tok for seg mange elementer og utfordringer som er gjeldende innen medisinsk forskning, og belyste dem gjerne fra biblioteket sin synsvinkel. Hvordan kan biblioteket være med å legge til rette for og støtte forskere og faglige ansatte i deres daglige arbeid?

Konferansen var delt opp i to deler. De to første dagene var forbeholdt såkalte «Continuing Education Courses», som var intensive halvdagskurs hvor man kunne delta på sesjoner som omhandlet et spesifikt tema. Eksempelvis deltok jeg på et introduksjonskurs som omhandlet bibliometri og «altmetrics», hvor kursholderne varierte mellom undervisning og gruppebaserte oppgaver. Dette var en veldig nyttig måte å få innsikt i hvordan de som kan mye om temaet opererer, slik at det nå er mye enklere for meg å sette meg inn i hvilke statistikker man burde se etter, hvilke fallgruver man burde unngå og hvilke kilder som kan bidra til mer kunnskap om emnet. Det var også en trygghet i at veldig mange av deltakerne hadde samme type spørsmål som meg selv, og vi fikk mye godt ut av diskusjoner i plenum hvor vi kunne lufte diverse gode tips eller vanskelige situasjoner vi har opplevd i jobbhverdagen. Jeg opplevde dog at det ikke var fullt så mange fasitsvar som jeg kanskje hadde håpet på, men dagen resulterte i en kollektiv brainstorming som har gitt meg mye å tygge på fremover.

Selve konferansebiten ble holdt i løpet av de tre resterende dagene, og dekket temaer om alt fra systematiske oversikter, Open Access-publisering, nye og innovative måter å demonstrere vitenskapelig påvirkning (scientific impact) og mye mer. Fordi konferansen siktet seg inn på temaer rundt helse og velvære generelt, var det ikke alle presentasjonene som hadde en konkret kobling opp mot bibliotekaryrket. Dette kom mest til synet i noen av keynote-talene, men allikevel hadde flertallet av sesjonene noe relevant for de fleste. Jeg har definitivt fått med meg mange nye impulser hjem til min egen arbeidsplass her i Norge. Jeg ville trukket frem presentasjonene som omhandlet utvikling og problematisering av de tre temaene jeg nevnte innledningsvis i dette avsnittet som spesielt gode, da jeg opplever de som veldig relevante i mitt arbeid.

EAHIL-konferansen er også en sosial arena, som gav meg muligheten til å treffe andre bibliotekarer fra hele verden. Det var veldig hyggelig å kunne treffe så mange engasjerte kollegaer, og jeg opplevde at vi hadde en felles forståelse for hvilke utfordringer vi står ovenfor, samt mange ideer til hvordan disse kan løses i fremtiden. Selv om EAHIL-konferansen er en kjempefin plattform for å møte folk fra helt andre samfunn enn vårt eget, var det også veldig hyggelig å kunne treffe mer lokale kollegaer fra Norge og de andre skandinaviske landene som jeg dessverre møter alt for sjeldent. Avslutningsvis vil jeg derfor rette en stor takk til alle som bidro til at jeg trivdes så godt som jeg gjorde i Cardiff, samt SMH for sitt økonomiske bidrag som gjorde at jeg kunne reise helt til Wales for å delta på EAHIL sin konferanse. Tusen takk!

Som førstegangsdeltaker på EAHIL-konferansen følte jeg meg veldig godt mottatt. Hvis du har vurdert å reise på en slik konferanse tidligere, anbefaler jeg på det sterkeste og ta turen til EAHIL 2020 som skal holdes i Łódź, Polen. Dette kan du lese mer om her: http://eahil.eu/eahil-2020-conference-lodz-poland/.

SMH-dagene på amerikansk

Alt er mye større i USA, også SMH-dagene. Her står MLA (Medical Library Association) for en årlig konferanse rundt om i USA og MLA’18 ble arrangert i Atlanta, Georgia. Dette er jo deres medlemsmøte, så en god del av programpostene er lukkede og kun for ulike grupper som de regionale chapters og bibliotekarenes spesialgrupper. Til forskjell fra andre store internasjonale konferanser for bibliotekarer innen helse, fikk jeg inntrykk av at MLA nok er en mer intern, amerikansk konferanse.

Ellers er det mye som er som hjemme, og så noen ting som er helt annerledes.

Som sagt, alt er litt større. Det var hele fem keynotes og noen av dem jeg snakket med var irritert over det og ville heller hatt mer tid til å høre på bibliotekarkollegaer, mens andre satt pris på å få høre alle «store navn». Ellers var programmet preget av ganske mange «Lightning Talks», så det gikk an å få med seg mange 5-minutters innlegg. Utstillerne fylte to hele store saler og sto for de mest populære partyene (mer om det lenger ned). Det var ventet rundt 1700 deltagere og konferansen går over fem dager. Neste MLA er i Chicago 3-8 mai, det har vært planlagt i flere år allerede. På avslutningsmiddagen i år fikk vi en forsmak på det MLA’19 «Elevate» har å by på, inklusive allsang og mer dansing (det var mye dansing på MLA’18! Blir det disco på SMH-dagene?).

Bibliotekenes sosiale ansvar

Mottoet for MLA’18 var «Adapting, Transforming, Leading» og MLA virker være inne i en brytningstid. Det var mye fokus på mangfold (diversity) og inkludering. En av keynotetalerne, Elaine R. Martin som holdt den såkalte Janet Doe-forelesningen fokuserte helt på «social justice» og hvilken rolle medisinske bibliotekarer bør spille for å fremme dette. Hun snakket både om tjenestene vi yter, hvordan det bør tilrettelegges for alle slags målgrupper, og om hvordan bibliotekene ennå ikke har klart å blir tilstrekkelig mangfoldige internt. Hun var heller urolig for at bibliotekene er på vei til å bli enda mindre mangfoldige ettersom de jobbene i biblioteket som tradisjonelt ikke innehas av hvite kvinner er på vei ut med teknologiske endringer. Om de ansatte ikke representerer et mangfold, så vil det også være vanskeligere å møte alle slags brukere. Og, som hun påpekte, mangfold handler ikke bare om alder, kjønn og etnisitet (og rase, som man snakker mer om i USA), men også slikt som ulike livserfaringer eller handikapp.

Det var interessant å se at de siste to dagene inneholdt et parallellprogram Symposium: Health Information for Public Librarians for ansatte ved offentlige bibliotek, med fokus på helseinformasjon til den generelle befolkningen. Samarbeid mellom akademiske bibliotek og folkebibliotek når det gjelder et fokus på helse var jo også et tema på SMH-dagene 2016 i Bergen. På MLA var det altså flere panel og workshops som tok opp ulike aspekter av dette, særlig folkehelse og hvordan man kan jobbe med marginaliserte grupper. Her var det mer fokus på hvordan folkebibliotekene kan jobbe for å nå ut til alle slags samfunnsgrupper, hvilke barrierer de møter, hvilke løsninger som finnes, og hvilken støtte de kan få fra National Network of Libraries of Medicine. Jeg var på en paneldebatt der det blant annet var en person fra Seattle Public Library som fortalte om hvordan de hadde jobbet med hjemløse tenåringer, som det dessverre er en del av her, i samarbeid med frivillige organisasjoner. Det viktige, påpekte hun og andre i panelet, er å finne organisasjoner å samarbeide med som kjenner målgruppen, samt å være tydelige på hva biblioteket kan bidra med og ikke.

Gaming, VR, simulering og data

Tidligere i mai var jeg på NETNEP-konferansen, en sykepleierutdanningskonferanse i regi av Elsevier-tidsskiftene Nursing Education Today (NET) og Nursing Education in Practice (NEP). Både på NETNEP og på MLA har jeg hovedsakelig vært på presentasjoner som handler om gaming, simulering, virtuell virkelighet, sosiale medier og e-læring. I tillegg var data en stor ting på MLA, så jeg har fått med meg noen presentasjoner om dette også. Særlig presentasjoner fra Alisa Surkis og Kevin Read fra NYU om hvordan de har jobbet for å hjelpe medisinske bibliotek til å bli gode på å tilby støtte til håndtering av forskningsdata var veldig nyttige og inspirerende. De har gjennomført en pilot på 6 bibliotek som har testet ut materialet de har utviklet og tilbakemeldingene de fikk var overveldende positive. De har utviklet en verktøykasse for bibliotekarer som ønsker å undervise om håndtering av forskningsdata og de oppfordrer til fri bruk av dette materialet. De står også bak et online-kurs om Research Data Management som er fritt tilgjengelig etter at du har registrert deg og laget en konto. Kanskje noe å sjekke i forbindelse med SMH-dagene i høst og fokus på bibliotekarens rolle i forskningsstøtte?

En annen veldig interessant presentasjon handlet om hvordan man har brukt virtuell virkelighet for å lære medisinstudenter empati med eldre personer. Elizabeth Dyer fra University of New England fortalte om hvordan studentene fikk oppleve å være en 74 år gammel mann med dårlig syn og dårlig hørsel, og hvordan dette ga dem innsikt i selve diagnosen, men også ga dem en større forståelse for og empati med pasienten. Samtidig som studentene fikk prøve å være Alfred, 74, og oppleve hvordan hans verden fortoner seg, ble de også penset inn på bibliotekressurser om den geriatriske pasienten. Resultatene fra prosjektet deres viste hvordan studentene både ble mer interesserte i å jobbe med geriatrisk medisin og hvordan studentene endret oppfattelse av hvordan personer oppfører seg og reagerer etter å bokstavelig talt hatt på seg andre briller. Virtuell virkelighet er et område som flere medisinske bibliotek i USA har begynt å satse på, som jeg også skrev om i Bok og bibliotek 6/2017. Jo mer økonomisk tilgjengelig VR blir og med nye typer moduler er det ikke bare tekniske ferdigheter som kan trenes på denne måten, og det kan være en ypperlig arena for samarbeid som inkluderer biblioteket.

Noen tips å ta med seg om du noen gang skal til MLA:

  • Les alle mail du får (og dem er det mange av). Der finner du informasjon om Lunch & learn og andre ting som er sponset av forlagene. Disse kan det være lurt å registrere seg på før du kommer, for å være sikret en lunsj den dagen. Ellers kan det gå an å gå i utstillingen og melde seg på når du er på plass, men noen av disse var helt fulle og folk sto i kø.
  • Det ble ikke servert lunsj eller snacks for hele konferansen, men mange av programpostene (de som da er sponset) serverte mat. Så man må rett og slett planlegge litt, så får man seg noe å spise gratis – og lærer noe nytt samtidig.
  • Noen ting blir ikke annonsert, folk bare vet om det. Dette gjelder for eksempel de festene som forlagene holder og som er sagnomsuste. I Atlanta var det en fest i regi av Clinical Key på World of Coca Cola og en annen fest i regi av Wolters Kluwer på Georgia Aquarium. Det er litt som et kinderegg: Du får en god middag med drikke, gratis inngang til en severdighet og et skikkelig danseparty. Som sagt, de amerikanske bibliotekarene er glade i å danse!
  • Jeg gikk på Sunrise seminar (veldig tidlig) første dagen på frokostmøte for nye medlemmer/førstegangsdelegater. Selv om jeg har vært på konferanser tidligere, var dette en kjekk måte å treffe folk på og få litt tips. For eksempel fikk jeg vite om det ene forlagspartyet fra naboen på bordet.
  • Bli medlem i EAHIL først. Det er gratis og gir en god reduksjon på konferanseavgiften til MLA siden man da kan melde seg på til medlemspris.

Takk til SMH for stipendet!

 

Reisestipend til LILAC

Skrevet av Irene Waage
Bibliotekar ved Høgskolebiblioteket i Haugesund, Høgskulen på Vestlandet

Lilac (Librarians’ Information Literacy Annual Conference) er en nok den første konferansen jeg har vært på hvor det er tradisjon for at enkelte av deltakerne farger håret lilla og har på lilla klær. Årets konferanse var i Liverpool med ca 400 deltakere fra hele verden. Nordmenn var godt representert og det er alltid nyttig og ikke minst hyggelig å treffe kolleger fra andre bibliotek. Konferansen hadde ca 40 ulike parallellsesjoner og 3 fellessesjoner.

Aktivitet i undervisningen var et gjennomgående tema på konferansen. Mange av foredragsholderne tok i bruke ulike verktøy for å få tilbakemeldinger fra salen, f. eks https://no.padlet.com/, https://www.meetoo.com/, https://www.mentimeter.com/. Det ble eksempelvis brukt til å se hvilke sektoren deltagerne jobbet i, og det var en stor overvekt av deltagere fra høyere utdanning. Slike program kan være et fint signal til deltagerne om det er forventet aktivitet fra salen.

The Publishing Trap er et brettspill designet for forskere for å lære dem om hvordan valgene de må ta med tanke på publisering og hvilke innvirkninger det kan ha på deres karriere. Spillet tar ca 90 minutter og bør foregå under kyndig veiledning og etter en introduksjon. Chris Morrison and Jane Secker presenterte spillet med mye humor og deretter fikk vi en liten demonstrasjon. Spillet finnes gratis tilgjengelig i en betaversjon og nedlastbart fra https://copyrightliteracy.org/resources/the-publishing-trap/the-publishing-trap-resources/ Foreløpig er det mest bibliotekarer som har brukt spillet, men det har kanskje potensiale i undervisningsopplegg for stipendiater og nye forskere.

Et annet inspirerende foredrag av Rachel Myers & Simon Robinson, som fortalte om et nytt opplegg for undervisning av informasjonskompetanse, «Finding and Evaluating Information». Undervisningen var frivillig, tverrfaglig og var en del av et større program i akademiske ferdigheter.

Bibliotekarene fra Leeds ble inspirert av nye interaktive undervisningsrommene på Campus i Leeds Rommene hadde bord plassert i amfi, og to prosjektorer hvor studenten kunne bruke den ene. Hvert bord hadde mikrofon, og ga studentene et signal om at her var det forventet at de skulle være aktive som en gruppe.

Sesjonen startet med at studenten søkte selv på to gitte problemstillinger. De ble bedt om å finne en bok, en artikkel og en avisartikkel innen emnene: «Overgangen fra videregående skole til universitet» og «kaffe sin innvirkning på diabetes 2». Etter en diskusjon mellom studentene ble det gitt feedback fra hvert bord.

Bibliotekarene hadde deretter en bolk hvor de underviste i søketeknikk, boolske operatører og frasesøk, i tillegg til informasjon om ulike databaser og demonstrasjon av søk. De underviste også i Crap-testen, som hjelpemiddel for å vurdere nettressurser og identifisere falske fakta.

Crap-testen: Currency , Reliability, Authority, Purpose/point of View. Det finnes mange Libguides på emnet og jeg har lagt til en lenke for de som vil lese mer om Crap-testen. Libguides er en egen programvare laget av Springshare, og kan være en stor fordel for bibliotek som har rigide regler og forholde seg til angående institusjonens nettsider.

Studentene fikk utdelt en avisartikkel og en artikkel, og ble bedt om å klippe ut og plassere på elementene i Crap-testen. Dette med utgangspunkt i at man lærer bedre når man bruker hendene. Undervisningen ble avsluttet med en kahoot-quiz. Tilbakemeldingene fra studentene var positive, flott læringsarena, inspirerende aktiviteter, bra quiz, men flere syntes ikke det var spesialisert nok.

Våre sykepleierstudenter har ofte helt annet nivå og krav til informasjonskompetanse enn øvrige studenter. Ola Pilerot presenterte en undersøkelse av svenske universitetsstudenter fra henholdsvis sykepleie og designingeniører. Han hadde sett på litteraturlistene på studentoppgaver og sammenlignet disse. Sykepleierne hadde mye mer fagfellevurderte artikler på litteraturlistene, mens ingeniørene refererte til flere websider. Sykepleieren hadde i snitt 27 referanser på litteraturlisten, mens ingeniørene hadde 11, 5. Ulike disipliner har ulik kultur og han mente det var viktig at undervisningen «for» (ikke i ifg Pilerot) informasjonskompetanse ikke var for generell.  (Pilerot, 2018).

Flere ganger i løpet av konferansen tenkte jeg på hvor heldige jeg er som jobber innen helsefag. Det ble fremhevet at det er viktig at elementer innen informasjonskompetanse blir en del av pensum og at studentene blir testet i disse ferdighetene. Det er godt å jobbe som bibliotekar i et fag som er så godt integrert i fagmiljøet, hvor behov for denne undervisningen kommer fra fagmiljøet selv.

Flere foredragsholdere snakket om informasjonskompetanse på arbeidsplassen, underviser vi i informasjonskompetanse for at studentene skal komme seg gjennom studiene, for arbeidsplassen eller for livet generelt?  Takket være fremveksten av kunnskapsbasert praksis, som nettopp er et verktøy for helsepersonell i praksis, er vi i stor grad tvunget til å tenke på at våre studenter en dag skal ut i arbeidslivet, og møte etiske retningslinjer som sier at de skal jobbe kunnskapsbasert. Og for meg er likhetstrekkene mellom kunnskapsbasert praksis og spesialisert informasjonskompetanse store.

Tusen takk til SMH for stipend!

Referanser:

Pilerot, O. (2008). Informationsanvändning ur ett referensanalytiskt perspektiv: konsekvenser för undervisning i informationssökning [Information use from a reference analytical perspective: implications for teaching information seeking]. Svensk biblioteksforskning/Swedish Library Research. 17(1), pp. 1-12.

South Mountain Community College (2016, 29.feb). CRAP Test: Evaluating Websites: Welcome! Hentet 13. april 2018 fra http://libguides.southmountaincc.edu/CRAPtest

Med reisestipend til IGeLU 2017

Av Ragnhild Vingsand
Biblioteket Bergen, Høgskulen på Vestlandet

Jeg var så heldig å få stipend fra SMH for å reise på IGeLU 2017 som ble arrrangert i St. Petersburg 9.-14.9. 2017.

IGeLU er en årlig konferanse som arrangeres av International Group of Ex Libris Users (IGeLU).  Etter at BIBSYS biblioteksystem ble erstattet med Ex Libris’ Alma og Primo (Oria) er dette en konferanse med stor relevans for norske fag- og forskningsbibliotek som er med i BIBSYS-konsortiet. På konferansen presenteres Ex Libris’ planer for utvikling av systemene, og man får i en rekke parallellsesjoner høre andre biblioteks erfaringer med implementering og bruk av systemene, og om integrasjoner mot andre systemer. I tillegg til Alma og Primo var det i år spesielt interessant for Høgskulen på Vestlandets bibliotek å høre om Ex Libris’ pensumlistesystem Leganto som vi skal ta i bruk fra høsten 2018.

Nye roller for bibliotek i en verden med kunstig intelligens

Som på mange andre konferanser, fikk vi på første dag en plenumssesjon om bibliotekenes rolle i fremtiden. Denne gang med Corey Harper som jobber som forsker på data og teknologi i Elsevier. Han snakket om kunstig intelligens og hvor raskt utviklingen går på dette området. Datamaskinene blir stadig bedre til å lære seg å lære selv, og vil kunne overta mange arbeidsoppgaver som hittil har krevd menneskelig tolkning og vurdering. Tilgangen på store datasett med mye informasjon er blitt veldig god og gir maskinene mulighet til å lære ved å gjenkjenne mønstre.

Bibliotekenes rolle, foreslår Harper, kan være å ha folk som forstår hvordan maskinene lærer og tenker. Bibliotekarene eller informasjonsspesialistene må ha kompetanse på hvordan maskinene samler og kuraterer datasett og på algoritmene de bruker – bl.a. for å kunne oppdage når maskinene tolker og konkluderer feil.

Kunstig intelligens også i Alma

Også Ex Libris ønsker å implementere «intelligente» løsninger i sine systemer. Under sesjonen Alma Product Update ble vi bl.a. presentert for mulighetene dette kan gi oss. I stedet for at du i dag må gå inn i Alma og hente ut statistikk og rapporter, vil Alma i fremtiden selv finne fram til det som er interessant – og gi deg beskjed om dette gjennom såkalte «adaptive recommendations». For eksempel om du har en bok i lukket magasin som blir lånt ofte vil Alma foreslå at du flytter denne i åpen samling. Eller Alma kan foreslå at du gjør endringer i konfigurasjonen basert på brukeroppførsel.

1000 Alma-bibliotek

Ex Libris benyttet også anledningen til å markere at det nå er over 1000 bibliotek i 33 land over hele verden som bruker Alma som biblioteksystem. Dette at så mange bibliotek har tatt i bruk Alma muliggjør samarbeid og benchmarking mot andre. 34% av alle Alma-bibliotek hadde før konferansen godkjent å dele data anonymt med de andre institusjonene. Antakelig har enda flere gjort det i etterkant. Det er to måter bibliotek kan sammenligne seg med andre på i Alma: Benchmark analytics og Comparative Collection Analytics.

Benchmark Analytics

Benchmark analytics kan tas i bruk allerede. Biblioteket må først definere noen parametre i Institutional Analytics Profile for at Alma skal kunne sammenligne med relevante institusjoner. Alle data i analysen er anonymisert, og man får ikke se navn på institusjonene man sammenligner seg med, kun hvor egen institusjon plasserer seg i forhold til andre ut fra en rekke indikatorer. For eksempel hvor stor andel av lån som blir levert tilbake innen forfall, hvor lang tid en bok bruker fra bestillingen er sendt til bokhandel til biblioteket mottar den, eller hvor mange nedlastinger det har vært fra elektroniske tidsskrifter siste år. Tanken er at hvis man kommer mye dårligere ut enn andre bibliotek på noen av disse områdene, kan man prøve å analysere hvorfor og eventuelt sette inn tiltak her. På grunn av anonymiseringen er det ikke mulig å avgrense sammenligningen til kun å gjelde norske bibliotek, så man må ta høyde for at man sammenligner seg med bibliotek fra andre land.

Comparative Collection Analysis

I motsetning til benchmarking som er anonym, er tanken bak comparative collection analysis at bibliotek som samarbeider skal kunne dele data med hverandre om samlingene sine, og se hvor de har overlapp og unike titler i samlingene. På denne måten blir det lettere å samarbeide om innkjøp på tvers av institusjoner.

Leganto pensumlistesystem

Per september 2017 hadde 23 institusjoner gått live med Leganto pensumlistesystem og mer enn 110 000 studenter brukte Leganto på sine institusjoner. Vi fikk på konferansen både høre Ex Libris fortelle om planer for videreutvikling, og institusjoner fortelle om erfaringer med implementering av systemet. Akkurat som Alma er Leganto et system under utvikling, og det skjer stadig oppdateringer og forbedringer. Leganto er integrert i Alma og gjør bibliotekarenes arbeid med pensumlitteratur til en del av arbeidsflyten i Alma. Når den emneansvarlige legger til litteratur på pensumlistene i Leganto lages det en post i Alma under Course reserves, og det er postene i Course reserves bibliotekarene kan jobbe med i etterkant. Bibliotekene som har tatt i bruk Leganto var overveldende positive til systemet, og kunne fortelle at det stort sett har blitt godt mottatt av både studenter, forelesere og bibliotekarer.

I 2018 arrangeres IGeLU i Praha

Reisestipend

eahilSMH fortsetter ordningen med løpende tildeling av reisestipend i 2018 – men med unntak- søknader for stipend til EAHIL-konferansen i juli har en egen frist: 6. april.

Innkomne søknader behandles i styret påfølgende uke, slik at heldige stipendmottakere rekker å melde seg på konferansen før Early bird-fristen 20. april.
Søknadsskjema og mer informasjon finner du på våre nettsider: http://smh.no/reisestipend/

EAHIL 2018: https://eahilcardiff2018.wordpress.com/

Håper vi ses i Cardiff!

/Mikaela Aamodt, på vegne av SMH

Reisestipend til Dublin: ICML + EAHIL 2017

Av: Irene Hunskår, VID vitenskapelige høgskole, Bergen, Studiested Haraldsplass

I sommar deltok eg på konferansen ICML + EAHIL i Dublin 14.-16-juni med hjelp av reisestipend frå SMH. Dei fleste av SMH sine medlemmer kjenner nok forkortinga EAHIL som står for The European Association for Health Information and Libraries. Mange norske helsefaglege og medisinske bibliotekarar har vore deltakarar på både workshops og konferansar som EAHIL har arrangert i mange år i ulike byar og land i Europa. Meir ukjent er kanskje forkortinga ICML som står for International Congress on Medical Librarianship. Ein konferanse som blir halden kvart 4-5 år rundt om i heile verda. Konferansen i Dublin var den tolvte i rekka, og for første gong ble desse to store konferansane for medisinske bibliotekarar halden samtidig. Neste ICML konferanse skal vere i Pretoria i Sør-Afrika i 2021.

I forkant av konferansen var det to dagar med «Continuing Education Courses», og eg var så heldig å komme med på kurset «Room for a Review? Matching Review Type to Purpose and Search Strategies to Review Type» med Andrew Booth, Louise Preston og Mark Clowes, alle frå Health Economics and Decision Science, School for Health and Related Research (ScHARR), University of Sheffield.

Hensikten med kurset var å lære om ulike review-typar, vite om kjennteikn ved desse og kva krav og i kva samanheng ein kan bruke dei ulike typane review. Kursleiarane kunne ramse opp namn på over 50 ulike review (sjå figur ovanfor) som dei hadde funne i forskningslitteraturen, men på kurset fekk vi presentert og øvd oss på 8 ulike review-typar. Det blei stilt spørsmål om kvifor ein ikkje berre laga systematiske reviews som er sjølve «gullstandarden».  Svaret på dette er at det finst ulike forskningsspørsmål som krev ulike design, men ikkje minst er det eit spørsmål om kva ressursar og tid ein har til rådighet til å utføre eit systematisk review. Ofte blir review brukt til å ta avgjerder, både om behandling og medisinbruk, men også om økonomiske spørsmål som beslutningstakarar vil ha raske svar på. Då må ein ha metodar for å gjere hurtig, men godt arbeid både i høve til litteratursøket og resten av review-arbeidet.

For å hjelpe oss til å velge rett type review i denne «reviewjungelen», har Booth og medarbeidarane hans utvikla eit av sine mange anogram: RETREAT (eg har etter beste evne prøvd å oversette kva som ligg i dei ulike bokstavane)

R– research question; forskningsspørsmål
E- epistemology; kva for kunnskap ønsker vi å finne
T – time; kor lang tid har ein til å gjere ferdig reviewet
R – resources; kor mykje ressursar er det tilgjengeleg (også økonomiske ressursar)
+kor mange deltakarar
E – expertise; kva ulike kompetansar er nødvendig for å gjennomføre
(litteratursøk, vurdering, syntese, analyse)
A– audience and purpose; kven er mottakarane (oppdragsgjevarane) av reviewet,
og korleis skal det brukast, ekspertuttalingar, beslutningsgrunnlag
T – type of data and study; kva type av data vil bli inkludert, alle, kvantitative, kvalitative,
kun primærdata eller også andre reviews, lokal/regionale/nasjonale data

Dette er ei god huskeliste å ta med når vi blir invitert inn i eit review-arbeid og skal begynne å sette opp eit større søk.

På kurset blei desse review-typane gjennomgått i meir detalj (mine frie oversettingar frå foilar utdelt på kurset):

Evidence Briefing – har eit smalt, men fokusert forskningsspørsmål. Søker å finne objektive svar gjennom selektiv, pragmatisk og likevel representativ kunnskap av best tilgjengelige forskning. Det blir gjort søk i få databaser, og ofte er det berre ein reviewer som gjer alt arbeidet i løpet av 2-3 veker.  Målgruppa er ofte beslutningstakarar, forskarar, byråkrater eller klinikarar.

Mapping review – brei kartlegging av kunnskapsbasen for å finne forskningshull, utan påfølgande kritisk drøfting av resultater eller implikasjoner. Kun deskriptiv beskrivelse med bruk av mange typer ressurser frå ulike typar forskning.  Det blir som oftast ikkje gjort noko kvalitetsvurdering av studiane som blir identifisert i litteraturstudiet. Blir utført av ein reviewer i løpet av 4-16 veker.

Scoping review – smalt, men fokusert forskningsspørsmål. Prøver å tolke eit innleiandee spørsmål gjennom eit testsøk eller ein kartleggingsoversikt. Ser ofte på enkeltstudier og søker i eit begrensa tal databaser. Prøver å få oversikt over nye eller lite kjente begreper. Som oftast ein reviewer, mellom 8 og 24 vekers arbeid alt etter omfang.

Rapid Evidence Assessment – har eit smalt, men fokusert forskningsspørsmål. Analyserer og søker å finne svar på spørsmålet ved å undersøke programmer eller tiltak i praksis for beslutningstakarar.  Brukar dobbel reviewer, men søker i begrensa databaser.  8-24 vekers estimert arbeid.

Rapid Realist Review – startar med eit smalt forskningsspørsmål, men blir ofte utvida med teorigrunnlag. Prøver å formidle at svara er avhengige av konteksten –   «what works for whom in what circumstances». Brukar dobbel reviewer, men søker i begrensa databaser. 8-24 vekers estimert arbeid.

Systematic Review  (Attitudes)– smalt forskningsspørsmål, ofte spørsmål om fenomen, haldningar, barrierer eller andre faktorer som ikkje er effekt. Prøver å klargjere synspunkter hos deltakarar i studiene. Bruker både kvalitative og kvantitative studier.  Brukar dobbel reviewer, og søker i mange databaser. Både for beslutningstakarar og klinikarar. 36-52 vekers arbeid,

Systematic Review (Effects) – smalt forskningsspørsmål som ser på effekt av tiltak. Søker kun etter RCT’er. Brukar dobbel reviewer, og søker i mange databaser. Både for beslutningstakarar og klinikarar. 52-78 vekers arbeid.

Review of Reviews – breitt forskningsspørsmål med fokus på to eller tre element. Prøver å få oversikt over eit tema ved hjelp av andre review, med forklaring av metoder, studiekvalitet og inkluderte studier. Brukar dobbel reviewer,  og søker i mange databaser. 12-24 vekers arbeid.

I løpet av kurset var det tre ulike øvingar der vi fekk trene på å finne dei beste metodane for å lage review alt etter forskningsspørsmål og tema.  Kurset ga ein god gjennomgang av ulike review-typar, og ikkje minst gode begrunnelser og innsikt i nye måtar å tenke review på. Også korleis og kvar ein søker etter litteratur, ga ein god oversikt og eit godt hjelpemiddel i arbeidet med å jobbe i team som skal lage ein eller annan form for oversiktsartikkel. Kurset hadde fokus på oss bibliotekarar som informasjonsspesialistar og kva vi trenger å kjenne til og kva vi kan bidra med i denne type arbeid.

Nedanfor har eg samla nokre referansar for dei som vil lese meir;

Referansar:

Berg, R., & Munthe-Kaas, H. (2013). Systematiske oversikter og kvalitativ forskning. Norsk Epidemiologi, 23(2), 131-139.

Gough, D., Oliver, S., & Thomas, J. (2017). An introduction to systematic reviews (2nd ed.). SAGE

Grant MJ, Booth A. (2009). A typology of reviews: an analysis of 14 review types and associated

methodologies. Health Info Libr J. 26(2):91-108. Doi: 10.1111/j.1471-1842.2009.00848.x.

Kastner M, Tricco AC, Soobiah C, Lillie E, Perrier L, Horsley T, Welch V, Cogo E, Antony J, Straus SE. (2012) What is the most appropriate knowledge synthesis method to conduct a review? Protocol for a scoping review. BMC Med Res Methodol. 3;12:114.  doi: 10.1186/1471-2288-12-114

Malterud, K. (2017). Kvalitativ metasyntese som forskningsmetode i medisin og helsefag. Oslo: Universitetsforl.

Tholens, B., & Leegard, M. (2017). Forskningens ABC : Søke, lese, vurdere, bruke, skrive. Oslo: Sykepleien forskning.

Tricco AC, Antony J, Zarin W, Strifler L, Ghassemi M, Ivory J, Perrier L, Hutton B, Moher D, Straus SE. A

scoping review of rapid review methods. BMC Med. 2015 Sep 16;13:224. Doi:

10.1186/s12916-015-0465-6.

Tricco AC, Soobiah C, Antony J, Cogo E, MacDonald H, Lillie E, Tran J, D’Souza J, Hui W, Perrier L, Welch V, Horsley T, Straus SE, Kastner M. A scoping review identifies multiple emerging knowledge

synthesis methods, but few studies operationalize the method. J Clin Epidemiol. 2016 May;73:19-28.

Doi: 10.1016/j.jclinepi.2015.08.030.