SMH-dagene på amerikansk

Alt er mye større i USA, også SMH-dagene. Her står MLA (Medical Library Association) for en årlig konferanse rundt om i USA og MLA’18 ble arrangert i Atlanta, Georgia. Dette er jo deres medlemsmøte, så en god del av programpostene er lukkede og kun for ulike grupper som de regionale chapters og bibliotekarenes spesialgrupper. Til forskjell fra andre store internasjonale konferanser for bibliotekarer innen helse, fikk jeg inntrykk av at MLA nok er en mer intern, amerikansk konferanse.

Ellers er det mye som er som hjemme, og så noen ting som er helt annerledes.

Som sagt, alt er litt større. Det var hele fem keynotes og noen av dem jeg snakket med var irritert over det og ville heller hatt mer tid til å høre på bibliotekarkollegaer, mens andre satt pris på å få høre alle «store navn». Ellers var programmet preget av ganske mange «Lightning Talks», så det gikk an å få med seg mange 5-minutters innlegg. Utstillerne fylte to hele store saler og sto for de mest populære partyene (mer om det lenger ned). Det var ventet rundt 1700 deltagere og konferansen går over fem dager. Neste MLA er i Chicago 3-8 mai, det har vært planlagt i flere år allerede. På avslutningsmiddagen i år fikk vi en forsmak på det MLA’19 «Elevate» har å by på, inklusive allsang og mer dansing (det var mye dansing på MLA’18! Blir det disco på SMH-dagene?).

Bibliotekenes sosiale ansvar

Mottoet for MLA’18 var «Adapting, Transforming, Leading» og MLA virker være inne i en brytningstid. Det var mye fokus på mangfold (diversity) og inkludering. En av keynotetalerne, Elaine R. Martin som holdt den såkalte Janet Doe-forelesningen fokuserte helt på «social justice» og hvilken rolle medisinske bibliotekarer bør spille for å fremme dette. Hun snakket både om tjenestene vi yter, hvordan det bør tilrettelegges for alle slags målgrupper, og om hvordan bibliotekene ennå ikke har klart å blir tilstrekkelig mangfoldige internt. Hun var heller urolig for at bibliotekene er på vei til å bli enda mindre mangfoldige ettersom de jobbene i biblioteket som tradisjonelt ikke innehas av hvite kvinner er på vei ut med teknologiske endringer. Om de ansatte ikke representerer et mangfold, så vil det også være vanskeligere å møte alle slags brukere. Og, som hun påpekte, mangfold handler ikke bare om alder, kjønn og etnisitet (og rase, som man snakker mer om i USA), men også slikt som ulike livserfaringer eller handikapp.

Det var interessant å se at de siste to dagene inneholdt et parallellprogram Symposium: Health Information for Public Librarians for ansatte ved offentlige bibliotek, med fokus på helseinformasjon til den generelle befolkningen. Samarbeid mellom akademiske bibliotek og folkebibliotek når det gjelder et fokus på helse var jo også et tema på SMH-dagene 2016 i Bergen. På MLA var det altså flere panel og workshops som tok opp ulike aspekter av dette, særlig folkehelse og hvordan man kan jobbe med marginaliserte grupper. Her var det mer fokus på hvordan folkebibliotekene kan jobbe for å nå ut til alle slags samfunnsgrupper, hvilke barrierer de møter, hvilke løsninger som finnes, og hvilken støtte de kan få fra National Network of Libraries of Medicine. Jeg var på en paneldebatt der det blant annet var en person fra Seattle Public Library som fortalte om hvordan de hadde jobbet med hjemløse tenåringer, som det dessverre er en del av her, i samarbeid med frivillige organisasjoner. Det viktige, påpekte hun og andre i panelet, er å finne organisasjoner å samarbeide med som kjenner målgruppen, samt å være tydelige på hva biblioteket kan bidra med og ikke.

Gaming, VR, simulering og data

Tidligere i mai var jeg på NETNEP-konferansen, en sykepleierutdanningskonferanse i regi av Elsevier-tidsskiftene Nursing Education Today (NET) og Nursing Education in Practice (NEP). Både på NETNEP og på MLA har jeg hovedsakelig vært på presentasjoner som handler om gaming, simulering, virtuell virkelighet, sosiale medier og e-læring. I tillegg var data en stor ting på MLA, så jeg har fått med meg noen presentasjoner om dette også. Særlig presentasjoner fra Alisa Surkis og Kevin Read fra NYU om hvordan de har jobbet for å hjelpe medisinske bibliotek til å bli gode på å tilby støtte til håndtering av forskningsdata var veldig nyttige og inspirerende. De har gjennomført en pilot på 6 bibliotek som har testet ut materialet de har utviklet og tilbakemeldingene de fikk var overveldende positive. De har utviklet en verktøykasse for bibliotekarer som ønsker å undervise om håndtering av forskningsdata og de oppfordrer til fri bruk av dette materialet. De står også bak et online-kurs om Research Data Management som er fritt tilgjengelig etter at du har registrert deg og laget en konto. Kanskje noe å sjekke i forbindelse med SMH-dagene i høst og fokus på bibliotekarens rolle i forskningsstøtte?

En annen veldig interessant presentasjon handlet om hvordan man har brukt virtuell virkelighet for å lære medisinstudenter empati med eldre personer. Elizabeth Dyer fra University of New England fortalte om hvordan studentene fikk oppleve å være en 74 år gammel mann med dårlig syn og dårlig hørsel, og hvordan dette ga dem innsikt i selve diagnosen, men også ga dem en større forståelse for og empati med pasienten. Samtidig som studentene fikk prøve å være Alfred, 74, og oppleve hvordan hans verden fortoner seg, ble de også penset inn på bibliotekressurser om den geriatriske pasienten. Resultatene fra prosjektet deres viste hvordan studentene både ble mer interesserte i å jobbe med geriatrisk medisin og hvordan studentene endret oppfattelse av hvordan personer oppfører seg og reagerer etter å bokstavelig talt hatt på seg andre briller. Virtuell virkelighet er et område som flere medisinske bibliotek i USA har begynt å satse på, som jeg også skrev om i Bok og bibliotek 6/2017. Jo mer økonomisk tilgjengelig VR blir og med nye typer moduler er det ikke bare tekniske ferdigheter som kan trenes på denne måten, og det kan være en ypperlig arena for samarbeid som inkluderer biblioteket.

Noen tips å ta med seg om du noen gang skal til MLA:

  • Les alle mail du får (og dem er det mange av). Der finner du informasjon om Lunch & learn og andre ting som er sponset av forlagene. Disse kan det være lurt å registrere seg på før du kommer, for å være sikret en lunsj den dagen. Ellers kan det gå an å gå i utstillingen og melde seg på når du er på plass, men noen av disse var helt fulle og folk sto i kø.
  • Det ble ikke servert lunsj eller snacks for hele konferansen, men mange av programpostene (de som da er sponset) serverte mat. Så man må rett og slett planlegge litt, så får man seg noe å spise gratis – og lærer noe nytt samtidig.
  • Noen ting blir ikke annonsert, folk bare vet om det. Dette gjelder for eksempel de festene som forlagene holder og som er sagnomsuste. I Atlanta var det en fest i regi av Clinical Key på World of Coca Cola og en annen fest i regi av Wolters Kluwer på Georgia Aquarium. Det er litt som et kinderegg: Du får en god middag med drikke, gratis inngang til en severdighet og et skikkelig danseparty. Som sagt, de amerikanske bibliotekarene er glade i å danse!
  • Jeg gikk på Sunrise seminar (veldig tidlig) første dagen på frokostmøte for nye medlemmer/førstegangsdelegater. Selv om jeg har vært på konferanser tidligere, var dette en kjekk måte å treffe folk på og få litt tips. For eksempel fikk jeg vite om det ene forlagspartyet fra naboen på bordet.
  • Bli medlem i EAHIL først. Det er gratis og gir en god reduksjon på konferanseavgiften til MLA siden man da kan melde seg på til medlemspris.

Takk til SMH for stipendet!

 

Reisestipend til LILAC

Skrevet av Irene Waage
Bibliotekar ved Høgskolebiblioteket i Haugesund, Høgskulen på Vestlandet

Lilac (Librarians’ Information Literacy Annual Conference) er en nok den første konferansen jeg har vært på hvor det er tradisjon for at enkelte av deltakerne farger håret lilla og har på lilla klær. Årets konferanse var i Liverpool med ca 400 deltakere fra hele verden. Nordmenn var godt representert og det er alltid nyttig og ikke minst hyggelig å treffe kolleger fra andre bibliotek. Konferansen hadde ca 40 ulike parallellsesjoner og 3 fellessesjoner.

Aktivitet i undervisningen var et gjennomgående tema på konferansen. Mange av foredragsholderne tok i bruke ulike verktøy for å få tilbakemeldinger fra salen, f. eks https://no.padlet.com/, https://www.meetoo.com/, https://www.mentimeter.com/. Det ble eksempelvis brukt til å se hvilke sektoren deltagerne jobbet i, og det var en stor overvekt av deltagere fra høyere utdanning. Slike program kan være et fint signal til deltagerne om det er forventet aktivitet fra salen.

The Publishing Trap er et brettspill designet for forskere for å lære dem om hvordan valgene de må ta med tanke på publisering og hvilke innvirkninger det kan ha på deres karriere. Spillet tar ca 90 minutter og bør foregå under kyndig veiledning og etter en introduksjon. Chris Morrison and Jane Secker presenterte spillet med mye humor og deretter fikk vi en liten demonstrasjon. Spillet finnes gratis tilgjengelig i en betaversjon og nedlastbart fra https://copyrightliteracy.org/resources/the-publishing-trap/the-publishing-trap-resources/ Foreløpig er det mest bibliotekarer som har brukt spillet, men det har kanskje potensiale i undervisningsopplegg for stipendiater og nye forskere.

Et annet inspirerende foredrag av Rachel Myers & Simon Robinson, som fortalte om et nytt opplegg for undervisning av informasjonskompetanse, «Finding and Evaluating Information». Undervisningen var frivillig, tverrfaglig og var en del av et større program i akademiske ferdigheter.

Bibliotekarene fra Leeds ble inspirert av nye interaktive undervisningsrommene på Campus i Leeds Rommene hadde bord plassert i amfi, og to prosjektorer hvor studenten kunne bruke den ene. Hvert bord hadde mikrofon, og ga studentene et signal om at her var det forventet at de skulle være aktive som en gruppe.

Sesjonen startet med at studenten søkte selv på to gitte problemstillinger. De ble bedt om å finne en bok, en artikkel og en avisartikkel innen emnene: «Overgangen fra videregående skole til universitet» og «kaffe sin innvirkning på diabetes 2». Etter en diskusjon mellom studentene ble det gitt feedback fra hvert bord.

Bibliotekarene hadde deretter en bolk hvor de underviste i søketeknikk, boolske operatører og frasesøk, i tillegg til informasjon om ulike databaser og demonstrasjon av søk. De underviste også i Crap-testen, som hjelpemiddel for å vurdere nettressurser og identifisere falske fakta.

Crap-testen: Currency , Reliability, Authority, Purpose/point of View. Det finnes mange Libguides på emnet og jeg har lagt til en lenke for de som vil lese mer om Crap-testen. Libguides er en egen programvare laget av Springshare, og kan være en stor fordel for bibliotek som har rigide regler og forholde seg til angående institusjonens nettsider.

Studentene fikk utdelt en avisartikkel og en artikkel, og ble bedt om å klippe ut og plassere på elementene i Crap-testen. Dette med utgangspunkt i at man lærer bedre når man bruker hendene. Undervisningen ble avsluttet med en kahoot-quiz. Tilbakemeldingene fra studentene var positive, flott læringsarena, inspirerende aktiviteter, bra quiz, men flere syntes ikke det var spesialisert nok.

Våre sykepleierstudenter har ofte helt annet nivå og krav til informasjonskompetanse enn øvrige studenter. Ola Pilerot presenterte en undersøkelse av svenske universitetsstudenter fra henholdsvis sykepleie og designingeniører. Han hadde sett på litteraturlistene på studentoppgaver og sammenlignet disse. Sykepleierne hadde mye mer fagfellevurderte artikler på litteraturlistene, mens ingeniørene refererte til flere websider. Sykepleieren hadde i snitt 27 referanser på litteraturlisten, mens ingeniørene hadde 11, 5. Ulike disipliner har ulik kultur og han mente det var viktig at undervisningen «for» (ikke i ifg Pilerot) informasjonskompetanse ikke var for generell.  (Pilerot, 2018).

Flere ganger i løpet av konferansen tenkte jeg på hvor heldige jeg er som jobber innen helsefag. Det ble fremhevet at det er viktig at elementer innen informasjonskompetanse blir en del av pensum og at studentene blir testet i disse ferdighetene. Det er godt å jobbe som bibliotekar i et fag som er så godt integrert i fagmiljøet, hvor behov for denne undervisningen kommer fra fagmiljøet selv.

Flere foredragsholdere snakket om informasjonskompetanse på arbeidsplassen, underviser vi i informasjonskompetanse for at studentene skal komme seg gjennom studiene, for arbeidsplassen eller for livet generelt?  Takket være fremveksten av kunnskapsbasert praksis, som nettopp er et verktøy for helsepersonell i praksis, er vi i stor grad tvunget til å tenke på at våre studenter en dag skal ut i arbeidslivet, og møte etiske retningslinjer som sier at de skal jobbe kunnskapsbasert. Og for meg er likhetstrekkene mellom kunnskapsbasert praksis og spesialisert informasjonskompetanse store.

Tusen takk til SMH for stipend!

Referanser:

Pilerot, O. (2008). Informationsanvändning ur ett referensanalytiskt perspektiv: konsekvenser för undervisning i informationssökning [Information use from a reference analytical perspective: implications for teaching information seeking]. Svensk biblioteksforskning/Swedish Library Research. 17(1), pp. 1-12.

South Mountain Community College (2016, 29.feb). CRAP Test: Evaluating Websites: Welcome! Hentet 13. april 2018 fra http://libguides.southmountaincc.edu/CRAPtest

Med reisestipend til IGeLU 2017

Av Ragnhild Vingsand
Biblioteket Bergen, Høgskulen på Vestlandet

Jeg var så heldig å få stipend fra SMH for å reise på IGeLU 2017 som ble arrrangert i St. Petersburg 9.-14.9. 2017.

IGeLU er en årlig konferanse som arrangeres av International Group of Ex Libris Users (IGeLU).  Etter at BIBSYS biblioteksystem ble erstattet med Ex Libris’ Alma og Primo (Oria) er dette en konferanse med stor relevans for norske fag- og forskningsbibliotek som er med i BIBSYS-konsortiet. På konferansen presenteres Ex Libris’ planer for utvikling av systemene, og man får i en rekke parallellsesjoner høre andre biblioteks erfaringer med implementering og bruk av systemene, og om integrasjoner mot andre systemer. I tillegg til Alma og Primo var det i år spesielt interessant for Høgskulen på Vestlandets bibliotek å høre om Ex Libris’ pensumlistesystem Leganto som vi skal ta i bruk fra høsten 2018.

Nye roller for bibliotek i en verden med kunstig intelligens

Som på mange andre konferanser, fikk vi på første dag en plenumssesjon om bibliotekenes rolle i fremtiden. Denne gang med Corey Harper som jobber som forsker på data og teknologi i Elsevier. Han snakket om kunstig intelligens og hvor raskt utviklingen går på dette området. Datamaskinene blir stadig bedre til å lære seg å lære selv, og vil kunne overta mange arbeidsoppgaver som hittil har krevd menneskelig tolkning og vurdering. Tilgangen på store datasett med mye informasjon er blitt veldig god og gir maskinene mulighet til å lære ved å gjenkjenne mønstre.

Bibliotekenes rolle, foreslår Harper, kan være å ha folk som forstår hvordan maskinene lærer og tenker. Bibliotekarene eller informasjonsspesialistene må ha kompetanse på hvordan maskinene samler og kuraterer datasett og på algoritmene de bruker – bl.a. for å kunne oppdage når maskinene tolker og konkluderer feil.

Kunstig intelligens også i Alma

Også Ex Libris ønsker å implementere «intelligente» løsninger i sine systemer. Under sesjonen Alma Product Update ble vi bl.a. presentert for mulighetene dette kan gi oss. I stedet for at du i dag må gå inn i Alma og hente ut statistikk og rapporter, vil Alma i fremtiden selv finne fram til det som er interessant – og gi deg beskjed om dette gjennom såkalte «adaptive recommendations». For eksempel om du har en bok i lukket magasin som blir lånt ofte vil Alma foreslå at du flytter denne i åpen samling. Eller Alma kan foreslå at du gjør endringer i konfigurasjonen basert på brukeroppførsel.

1000 Alma-bibliotek

Ex Libris benyttet også anledningen til å markere at det nå er over 1000 bibliotek i 33 land over hele verden som bruker Alma som biblioteksystem. Dette at så mange bibliotek har tatt i bruk Alma muliggjør samarbeid og benchmarking mot andre. 34% av alle Alma-bibliotek hadde før konferansen godkjent å dele data anonymt med de andre institusjonene. Antakelig har enda flere gjort det i etterkant. Det er to måter bibliotek kan sammenligne seg med andre på i Alma: Benchmark analytics og Comparative Collection Analytics.

Benchmark Analytics

Benchmark analytics kan tas i bruk allerede. Biblioteket må først definere noen parametre i Institutional Analytics Profile for at Alma skal kunne sammenligne med relevante institusjoner. Alle data i analysen er anonymisert, og man får ikke se navn på institusjonene man sammenligner seg med, kun hvor egen institusjon plasserer seg i forhold til andre ut fra en rekke indikatorer. For eksempel hvor stor andel av lån som blir levert tilbake innen forfall, hvor lang tid en bok bruker fra bestillingen er sendt til bokhandel til biblioteket mottar den, eller hvor mange nedlastinger det har vært fra elektroniske tidsskrifter siste år. Tanken er at hvis man kommer mye dårligere ut enn andre bibliotek på noen av disse områdene, kan man prøve å analysere hvorfor og eventuelt sette inn tiltak her. På grunn av anonymiseringen er det ikke mulig å avgrense sammenligningen til kun å gjelde norske bibliotek, så man må ta høyde for at man sammenligner seg med bibliotek fra andre land.

Comparative Collection Analysis

I motsetning til benchmarking som er anonym, er tanken bak comparative collection analysis at bibliotek som samarbeider skal kunne dele data med hverandre om samlingene sine, og se hvor de har overlapp og unike titler i samlingene. På denne måten blir det lettere å samarbeide om innkjøp på tvers av institusjoner.

Leganto pensumlistesystem

Per september 2017 hadde 23 institusjoner gått live med Leganto pensumlistesystem og mer enn 110 000 studenter brukte Leganto på sine institusjoner. Vi fikk på konferansen både høre Ex Libris fortelle om planer for videreutvikling, og institusjoner fortelle om erfaringer med implementering av systemet. Akkurat som Alma er Leganto et system under utvikling, og det skjer stadig oppdateringer og forbedringer. Leganto er integrert i Alma og gjør bibliotekarenes arbeid med pensumlitteratur til en del av arbeidsflyten i Alma. Når den emneansvarlige legger til litteratur på pensumlistene i Leganto lages det en post i Alma under Course reserves, og det er postene i Course reserves bibliotekarene kan jobbe med i etterkant. Bibliotekene som har tatt i bruk Leganto var overveldende positive til systemet, og kunne fortelle at det stort sett har blitt godt mottatt av både studenter, forelesere og bibliotekarer.

I 2018 arrangeres IGeLU i Praha

Reisestipend

eahilSMH fortsetter ordningen med løpende tildeling av reisestipend i 2018 – men med unntak- søknader for stipend til EAHIL-konferansen i juli har en egen frist: 6. april.

Innkomne søknader behandles i styret påfølgende uke, slik at heldige stipendmottakere rekker å melde seg på konferansen før Early bird-fristen 20. april.
Søknadsskjema og mer informasjon finner du på våre nettsider: http://smh.no/reisestipend/

EAHIL 2018: https://eahilcardiff2018.wordpress.com/

Håper vi ses i Cardiff!

/Mikaela Aamodt, på vegne av SMH

Reisestipend til Dublin: ICML + EAHIL 2017

Av: Irene Hunskår, VID vitenskapelige høgskole, Bergen, Studiested Haraldsplass

I sommar deltok eg på konferansen ICML + EAHIL i Dublin 14.-16-juni med hjelp av reisestipend frå SMH. Dei fleste av SMH sine medlemmer kjenner nok forkortinga EAHIL som står for The European Association for Health Information and Libraries. Mange norske helsefaglege og medisinske bibliotekarar har vore deltakarar på både workshops og konferansar som EAHIL har arrangert i mange år i ulike byar og land i Europa. Meir ukjent er kanskje forkortinga ICML som står for International Congress on Medical Librarianship. Ein konferanse som blir halden kvart 4-5 år rundt om i heile verda. Konferansen i Dublin var den tolvte i rekka, og for første gong ble desse to store konferansane for medisinske bibliotekarar halden samtidig. Neste ICML konferanse skal vere i Pretoria i Sør-Afrika i 2021.

I forkant av konferansen var det to dagar med «Continuing Education Courses», og eg var så heldig å komme med på kurset «Room for a Review? Matching Review Type to Purpose and Search Strategies to Review Type» med Andrew Booth, Louise Preston og Mark Clowes, alle frå Health Economics and Decision Science, School for Health and Related Research (ScHARR), University of Sheffield.

Hensikten med kurset var å lære om ulike review-typar, vite om kjennteikn ved desse og kva krav og i kva samanheng ein kan bruke dei ulike typane review. Kursleiarane kunne ramse opp namn på over 50 ulike review (sjå figur ovanfor) som dei hadde funne i forskningslitteraturen, men på kurset fekk vi presentert og øvd oss på 8 ulike review-typar. Det blei stilt spørsmål om kvifor ein ikkje berre laga systematiske reviews som er sjølve «gullstandarden».  Svaret på dette er at det finst ulike forskningsspørsmål som krev ulike design, men ikkje minst er det eit spørsmål om kva ressursar og tid ein har til rådighet til å utføre eit systematisk review. Ofte blir review brukt til å ta avgjerder, både om behandling og medisinbruk, men også om økonomiske spørsmål som beslutningstakarar vil ha raske svar på. Då må ein ha metodar for å gjere hurtig, men godt arbeid både i høve til litteratursøket og resten av review-arbeidet.

For å hjelpe oss til å velge rett type review i denne «reviewjungelen», har Booth og medarbeidarane hans utvikla eit av sine mange anogram: RETREAT (eg har etter beste evne prøvd å oversette kva som ligg i dei ulike bokstavane)

R– research question; forskningsspørsmål
E- epistemology; kva for kunnskap ønsker vi å finne
T – time; kor lang tid har ein til å gjere ferdig reviewet
R – resources; kor mykje ressursar er det tilgjengeleg (også økonomiske ressursar)
+kor mange deltakarar
E – expertise; kva ulike kompetansar er nødvendig for å gjennomføre
(litteratursøk, vurdering, syntese, analyse)
A– audience and purpose; kven er mottakarane (oppdragsgjevarane) av reviewet,
og korleis skal det brukast, ekspertuttalingar, beslutningsgrunnlag
T – type of data and study; kva type av data vil bli inkludert, alle, kvantitative, kvalitative,
kun primærdata eller også andre reviews, lokal/regionale/nasjonale data

Dette er ei god huskeliste å ta med når vi blir invitert inn i eit review-arbeid og skal begynne å sette opp eit større søk.

På kurset blei desse review-typane gjennomgått i meir detalj (mine frie oversettingar frå foilar utdelt på kurset):

Evidence Briefing – har eit smalt, men fokusert forskningsspørsmål. Søker å finne objektive svar gjennom selektiv, pragmatisk og likevel representativ kunnskap av best tilgjengelige forskning. Det blir gjort søk i få databaser, og ofte er det berre ein reviewer som gjer alt arbeidet i løpet av 2-3 veker.  Målgruppa er ofte beslutningstakarar, forskarar, byråkrater eller klinikarar.

Mapping review – brei kartlegging av kunnskapsbasen for å finne forskningshull, utan påfølgande kritisk drøfting av resultater eller implikasjoner. Kun deskriptiv beskrivelse med bruk av mange typer ressurser frå ulike typar forskning.  Det blir som oftast ikkje gjort noko kvalitetsvurdering av studiane som blir identifisert i litteraturstudiet. Blir utført av ein reviewer i løpet av 4-16 veker.

Scoping review – smalt, men fokusert forskningsspørsmål. Prøver å tolke eit innleiandee spørsmål gjennom eit testsøk eller ein kartleggingsoversikt. Ser ofte på enkeltstudier og søker i eit begrensa tal databaser. Prøver å få oversikt over nye eller lite kjente begreper. Som oftast ein reviewer, mellom 8 og 24 vekers arbeid alt etter omfang.

Rapid Evidence Assessment – har eit smalt, men fokusert forskningsspørsmål. Analyserer og søker å finne svar på spørsmålet ved å undersøke programmer eller tiltak i praksis for beslutningstakarar.  Brukar dobbel reviewer, men søker i begrensa databaser.  8-24 vekers estimert arbeid.

Rapid Realist Review – startar med eit smalt forskningsspørsmål, men blir ofte utvida med teorigrunnlag. Prøver å formidle at svara er avhengige av konteksten –   «what works for whom in what circumstances». Brukar dobbel reviewer, men søker i begrensa databaser. 8-24 vekers estimert arbeid.

Systematic Review  (Attitudes)– smalt forskningsspørsmål, ofte spørsmål om fenomen, haldningar, barrierer eller andre faktorer som ikkje er effekt. Prøver å klargjere synspunkter hos deltakarar i studiene. Bruker både kvalitative og kvantitative studier.  Brukar dobbel reviewer, og søker i mange databaser. Både for beslutningstakarar og klinikarar. 36-52 vekers arbeid,

Systematic Review (Effects) – smalt forskningsspørsmål som ser på effekt av tiltak. Søker kun etter RCT’er. Brukar dobbel reviewer, og søker i mange databaser. Både for beslutningstakarar og klinikarar. 52-78 vekers arbeid.

Review of Reviews – breitt forskningsspørsmål med fokus på to eller tre element. Prøver å få oversikt over eit tema ved hjelp av andre review, med forklaring av metoder, studiekvalitet og inkluderte studier. Brukar dobbel reviewer,  og søker i mange databaser. 12-24 vekers arbeid.

I løpet av kurset var det tre ulike øvingar der vi fekk trene på å finne dei beste metodane for å lage review alt etter forskningsspørsmål og tema.  Kurset ga ein god gjennomgang av ulike review-typar, og ikkje minst gode begrunnelser og innsikt i nye måtar å tenke review på. Også korleis og kvar ein søker etter litteratur, ga ein god oversikt og eit godt hjelpemiddel i arbeidet med å jobbe i team som skal lage ein eller annan form for oversiktsartikkel. Kurset hadde fokus på oss bibliotekarar som informasjonsspesialistar og kva vi trenger å kjenne til og kva vi kan bidra med i denne type arbeid.

Nedanfor har eg samla nokre referansar for dei som vil lese meir;

Referansar:

Berg, R., & Munthe-Kaas, H. (2013). Systematiske oversikter og kvalitativ forskning. Norsk Epidemiologi, 23(2), 131-139.

Gough, D., Oliver, S., & Thomas, J. (2017). An introduction to systematic reviews (2nd ed.). SAGE

Grant MJ, Booth A. (2009). A typology of reviews: an analysis of 14 review types and associated

methodologies. Health Info Libr J. 26(2):91-108. Doi: 10.1111/j.1471-1842.2009.00848.x.

Kastner M, Tricco AC, Soobiah C, Lillie E, Perrier L, Horsley T, Welch V, Cogo E, Antony J, Straus SE. (2012) What is the most appropriate knowledge synthesis method to conduct a review? Protocol for a scoping review. BMC Med Res Methodol. 3;12:114.  doi: 10.1186/1471-2288-12-114

Malterud, K. (2017). Kvalitativ metasyntese som forskningsmetode i medisin og helsefag. Oslo: Universitetsforl.

Tholens, B., & Leegard, M. (2017). Forskningens ABC : Søke, lese, vurdere, bruke, skrive. Oslo: Sykepleien forskning.

Tricco AC, Antony J, Zarin W, Strifler L, Ghassemi M, Ivory J, Perrier L, Hutton B, Moher D, Straus SE. A

scoping review of rapid review methods. BMC Med. 2015 Sep 16;13:224. Doi:

10.1186/s12916-015-0465-6.

Tricco AC, Soobiah C, Antony J, Cogo E, MacDonald H, Lillie E, Tran J, D’Souza J, Hui W, Perrier L, Welch V, Horsley T, Straus SE, Kastner M. A scoping review identifies multiple emerging knowledge

synthesis methods, but few studies operationalize the method. J Clin Epidemiol. 2016 May;73:19-28.

Doi: 10.1016/j.jclinepi.2015.08.030.
 

Søk stipend før fredag 12. jan til EAHIL konferansen i Cardiff i juli

Trenger du finansiell støtte til å reise til årets europeiske konferanse for medisinske bibliotekarer, tenk fort. Fristen er 12. januar for å søke EAHIL-stipend.

Nedenfor melding fra Marshall Dozier, EAHIL

Extension of call for applications to EAHIL-EBSCO scholarships for EAHIL 2018, Cardiff, Wales, 9-13 July 2018

Following on from the previous call for applications, the EAHIL Executive Board is extending the application Friday 12 January 2018 at midnight (CET).

The EAHIL Executive Board is pleased to announce the availability of EAHIL-EBSCO Scholarships to be awarded to worthy individuals to attend the EAHIL Conference in Cardiff, Wales, on 9-13 July 2018. (https://eahilcardiff2018.wordpress.com).  The scholarships, which are partly sponsored by the generous support of EBSCO, will each be 500 euros maximum.  The Board will welcome applications from all those who are eligible.

Before applying, please read carefully the conditions and criteria governing these awards and the application process. These are set out below in this email and at http://eahil.eu/get-involved/scholarships/

The NEW closing date for applications will be *Friday, 12 January 2018* at midnight Central European Time.

=====================================================

Full Details : call for applications for EAHIL-EBSCO scholarships 2018

The EAHIL Executive Board is pleased to announce the availability of EAHIL-EBSCO Scholarships to attend the EAHIL Conference in Cardiff, Wales, on 9-13 July 2018. (https://eahilcardiff2018.wordpress.com).  The scholarships, which are partly sponsored by the generous support of EBSCO, will each be 500 euros maximum.

The Board hopes to award a minimum of six scholarships, but reserves the right not to award the full number of scholarships if there are insufficient applications of the required standard.

The Board will welcome applications from all those who are eligible (see below for further details on eligibility), including those who are newly registered as members.

The Aims of the EAHIL-EBSCO Scholarship Programme are:

  • To support EAHIL members in the early stages of their careers by encouraging them to attend EAHIL meetings
  • To support EAHIL members who for economic or political reasons may have difficulty in attending
  • To maintain a high and relevant quality of presentations/CECs at conferences and workshops

With these Aims in mind the Board has agreed the following criteria for eligibility. Scholarship applicants are required to observe *all* of the conditions, and the Board will not consider any application that fails to comply with them.

  • Applicants must be professionally resident in one of the member states of the Council of Europe http://www.coe.int/en/web/portal/47-members-states
  • Applicants must already be registered on the EAHIL Membership Database as an individual Full Member of EAHIL at 1 December 2017.
  • Applicants must not previously have received a scholarship or registration award from EAHIL.
  • Scholarships are not awarded to members from the country hosting the conference (i.e. United Kingdom in 2018).
  • Applications must be made only on the official online application form. They must comply with all requirements regarding length of application. Supplementary material sent in addition to the application form will not be accepted.
  • Successful applicants will not be eligible for any concurrent fee waiver offered to specified participants at the conference.
  • Successful applicants will be required to provide a written report on their experience in attending the conference as scholarship winners, for publication in the Journal of EAHIL.

All applications will be considered in confidence. They will be judged on the merits of the case submitted by each applicant. In assessing each application the Board will be particularly keen to support those members who are still getting established in their professional careers, and will take into account a number of criteria, including:

  • The applicant’s number of years working in health information
  • Will this be the applicant’s first attendance at an EAHIL conference/workshop?
  • How does the applicant intend to contribute to EAHIL 2018?
  • How does the applicant expect to benefit from attending EAHIL 2018?

The Board will also give special weighting to applicants who work in one of the Council of Europe states included in the WHO’s HINARI Groups A and B http://www.who.int/hinari/eligibility/en/

The application form can be found on https://www.formdesk.com/eahil/EAHIL-EBSCO-scholarship2018 where your username as a registered visitor will be bubrl.

In case you cannot access the webform, there is a version in Word available from http://eahil.eu/wp-content/uploads/2018/01/EAHIL-EBSCO-Scholarship-application-form-2018.docx. Applications using this Word form must be submitted by email to the EAHIL Board eahil-secr@list.ecompass.nl with the subject line «2018 EAHIL-EBSCO application form».

Applications must be submitted and received not later than the closing date.

The EAHIL Executive Board will notify successful applicants not later than 1 February 2018.

If you have any queries about the application process please address them to Marshall Dozier or the EAHIL Board at eahil-secr@list.ecompass.nl

=====================================================

All best wishes
Marshall

Marshall Dozier

EAHIL Past President

Academic Support Librarian, Medicine
University of Edinburgh

Information Services
Argyle House
3 Lady Lawson Street
Edinburgh EH3 9DR

+44 (0) 131 650 3688
marshall.dozier@ed.ac.uk

Reisestipend: The 8th International Conference for EBHC Teachers and Developers – del 2

Av Hilde Strømme, Folkehelseinstituttet

Mer fra Sicilia

Takket være stipend fra SMH hadde jeg, i likhet med Malene Wøhlk Gundersen, glede av å delta på The 8th International Conference for EBHC Teachers and Developers. Malene har allerede delt noen av sine erfaringer fra konferansen på bloggen, og her kommer noen av mine.

The Sicily Statements

I undervisning om kunnskapsbasert praksis har jeg ofte sitert the Sicily statement on evidence-based practice (1) som var et resultat av 2nd, Conference of Evidence-Based Health Care Teachers and Developers i 2003. The Sicily statement kom med en ny og spisset definisjon av kunnskapsbasert praksis og beskrev ferdigheter som trengs for å jobbe kunnskapsbasert. Etter 5th. International Conference of Evidence-Based Health Care Teachers and Developers kom the Sicily statement on classification and development of evidence-based practice learning assessment tools (2).

Alltid på Sicilia

Mange konferanser, som EAHIL-konferansen og SMH-dagene for å velge dem leserne er mest kjent med, arrangeres på ulike steder hver gang, og takket være det har jeg sett europeiske og norske byer jeg neppe hadde kommet til hvis ikke. Denne konferansen er alltid i Taormina på Sicilia uten at det betyr at jeg ikke har lyst til å delta på den igjen, tvert imot! Jeg er mest vant til å se Middelhavet fra Spania, men det var jammen meg vakkert sett fra Sicilia også.

IMG_2442
Utsikt fra konferansehotellets have. Foto: Hilde Strømme

Deltagerne kom fra alle kanter av verden. Den norske delegasjonen var desidert størst (nesten litt flaut) med deltagere fra Høgskolen i Oslo og Akershus, Høgskulen på Vestlandet og Folkehelseinstituttet.

IMG_2402
Deltagerland og antall deltagere. Norge var svært godt representert. Foto: Kristine Berg Titlestad.

Det store bildet

Det er ikke alltid lett å formidle inntrykk fra en konferanse. Noe kan man få ut av å se på presentasjonene som ligger på http://www.ebhc.org/ men ofte er det slik at «You had to be there». Presentasjonen til Walter Ricciardi fra Italias National Institute of Health passer nesten inn i den kategorien, for han var særdeles underholdende, men et av hans poenger om forskjellen på forskere og beslutningstagere har Malene beskrevet godt i sitt blogginnlegg. Han hadde også en fornøyelig serie bilder som illustrerte at forskere er fra Mars mens beslutningstagere er fra Venus, og han siterte Jean-Claude Juncker: «We all know what to do, what we don’t know is how to win the elections afterwards».

Mange av presentasjonene handlet om å redusere mengden av unyttig forskning og å forbedre både forskningen og måten den rapporteres på, samt hvordan man best mulig skal ta i bruk den gode forskningen for å forbedre praksis.

Jeg har valgt ut to ganske forskjellige presentasjoner som jeg beskriver litt mer utdypende. Den ene handler om bruk av bibliometri og den andre om å takle vanskelige spørsmål i systematiske oversikter.

Bibliometriske data som mål på systematiske oversikters kvalitet og påvirkning

Et av de mer «bibliotekariske» innleggene på konferansen handlet om bruk av bibliometriske data som mål på systematiske oversikters kvalitet og påvirkning (impact). Model Systems Knowledge Translation Center (MSKTC) i USA lager systematiske oversikter innenfor områdene ryggmargsskader, traumatiske hjerneskader og brannskader. De hadde tatt for seg et lite utvalg på 11 av sine egne systematiske oversikter og sett på hvilke tidsskrifter oversiktene var publisert i og hvilken impact factor disse tidsskriftene hadde. Videre så de på hvor mange ganger de systematiske oversiktene ble sitert og hvilke temaområder tidsskriftene som siterte dem dekket.  Å bruke tidsskriftets impact factor som et mål på en systematisk oversikts kvalitet mener jeg har lite for seg. Det er dessverre mange systematiske oversikter med dårlig metodisk kvalitet og rapportering som kommer gjennom fagfellevurderingen i tidsskrifter. Den andre delen av studien, der de så på hvor ofte og i hvilke tidsskrifter de systematiske oversiktene ble sitert, er imidlertid mer interessant ettersom det gir en indikasjon på hvor mye de systematiske oversiktene blir brukt. Det var også interessant å se at selv om alle de systematiske oversiktene i studien var innenfor temaområdet rehabilitering, ble de sitert i tidsskrifter innen flere andre temaområder som for eksempel psykologi og ingeniørfag. Det var flere svakheter ved studien, blant annet et svært lite utvalg på bare 11 systematiske oversikter og at det ikke ble gjort sammenligninger med systematiske oversikter publisert av andre enn MSKTC selv. Ideen om å bruke bibliometriske data som et mål på hvilken påvirkning systematiske oversikter har er imidlertid interessant og kan være aktuelle forskningsprosjekter for bibliotekarer i og utenfor organisasjoner som publiserer systematiske oversikter.

Vanskelige spørsmål i systematiske oversikter

Mary Butler fra University of Minnesota delte erfaringer fra arbeidet med en systematisk oversikt om dilemmaer knyttet til hvorvidt pasienter med multippel sklerose (MS) skal slutte med sykdomsmodifiserende medikamenter. Representanter for flere ulike interessentgrupper var involvert i arbeidet; deriblant nevrologer, fysioterapeut, MS-sykepleier, pasienter og forskere. Konklusjonen i den systematiske oversikten var at det ikke fantes tilstrekkelig forskning til å ta informerte beslutninger om hvorvidt pasientene bør avslutte behandlingen eller ikke. Rapporten ble likevel ansett som så kontroversiell at noen organiserte en brevskriverkampanje for å hindre publisering. Selve rapporten var på 51 sider mens tilsvar til kommentarene ble på hele 89 sider til tross for at flere svar ble slått sammen. Ikke overraskende var legemiddelfirmaene svært uenige i at pasientene muligens ikke skulle stå på sykdomsmodifiserende medikamenter resten av livet. Ellers trakk Butler frem noen av sine favorittsitater fra tilbakemeldingene. Av disse var dette min favoritt:

We think that everyone might benefit if the most radical protagonists of evidence based medicine organised and participated in a double blind randomised placebo controlled crossover trial of the parachute.

To år etter at rapporten ble publisert er det igangsatt en randomisert kontrollert studie som skal se på effekten av å avslutte sykdomsmodifiserende behandling hos eldre MS-pasienter.

Butler avsluttet med å filosofere over vanskelige spørsmål og hvordan vi kan takle dem. Generelt sett stilles det sjeldnere spørsmål om å avslutte behandling versus det å ikke starte behandling. Reaksjonene på det at man stiller den type spørsmål kan være ganske kraftige. Hun spurte om hvordan vi kan involvere oss i meningsutvekslinger om frykten for hvilke svar de vanskelige spørsmålene kan munne ut i, i hvilke fora slike meningsutvekslinger skal foregå og hvilke egenskaper man trenger for å takle dem. Den største utfordringen er at det å møte følelser med fornuft og fakta sjelden fungerer bra. Dagens politiske situasjon i USA ble trukket frem som et eksempel på det.

Referanser

  1. Dawes M, Summerskill W, Glasziou P, Cartabellotta A, Martin J, Hopayian K, et al. Sicily statement on evidence-based practice. BMC Med Educ 2005;5(1):1.
  2. Tilson JK, Kaplan SL, Harris JL, Hutchinson A, Ilic D, Niederman R, et al. Sicily statement on classification and development of evidence-based practice learning assessment tools. BMC Med Educ 2011;11:78.

 

Reisestipend: The 8th International Conference for EBHC Teachers and Developers

Av Malene Wøhlk Gundersen, Høgskolen i Oslo og Akershus.

Kunnskapsbasert praksis på italiensk – en reiseskildring fra Sicilia

The 8th International Conference for EBHC Teachers and Developers, som gikk av stabelen i Taormina på Sicilia i oktober, var en koselig konferanse. Selv med 160 deltakere fra hele verden var den til forveksling lik flere fetter- og kusinefester jeg har deltatt på opp gjennom livet. Bortsett fra at konferansedeltakerne faktisk hadde mye til felles og dermed noe å snakke om. Selv med en velutviklet angst for pinlig mingling ble det for mitt vedkommende mange gode og utbytterike samtaler med mennesker fra fem av de syv verdensdelene.

Nesten alle konferansebidragene ligger tilgjengelige på nettsidene, http://www.ebhc.org, for de som måtte være interessert, og videre prydes SMH-bloggen av innlegget til Hilde Strømme som også deltok. Derfor tillater jeg meg å være relativt selektiv i denne reiseskildringen. Det var nemlig mye fornuftig å få med seg.

 

Forskningen er for dårlig

Et gjennomgående fokus i konferansen var kvaliteten på forskningen. Dette perspektivet ble allerede introdusert på en av pre-conference workshopene, denne i regi av Trish Groves fra BMJ. Groves tok utgangspunkt i innholdet i betalingskurset BMJ har lansert: BMJ’s Research to Publication e-learning programme, men uten egentlig å si nevneverdig om nettkurset. Hun var derimot den første av mange som gjennom dagene viste til tall fra 2009 om at 85% av all forskning er bortkastet. Årsakene til dette store tallet kan være mange, men noen av gjengangerne er at forskningen behandler et tema uten samfunnsinteresse, at forskerne har utført forskningen med feil eller dårlig metode, at forskningen aldri ble publisert eller at rapporteringen av forskning var for dårlig (1, 2). Groves trakk frem at det hos forskere ofte er fokus på å bygge opp kompetanse innen statistikk. Derimot er innsatsen for å øke kompetansen i å stille gode forskningsspørsmål som kommer samfunnet til gode langt mindre. Videre fremhevet hun at det i mye forskning finnes en tendens til heller å utføre store studier, noe som kan gå på bekostning av kvaliteten, fremfor å utføre mindre studier av bedre kvalitet og derigjennom bedre artikler.

En av strategiene for å motvirke dette er å ha større fokus på utvikling av kritisk tenkning hos studenter på universiteter og høgskoler. Ifølge Groves vil en styrkning av evnen til kritisk tenkning medføre bedre forskning hos nye generasjoner av forskere, som i dag er under utdanning. Spesielt fremhevet hun nettstedet http://www.criticalthinking.net, som en ressurs for å fremme kritisk tenkning og integrere elementet i undervisningen. Som en del av undervisningen bør også studentene lære å bruke forskning før de selv skal gjøre forskningen, og ikke minst bli flinkere til aktivt å stille spørsmål til hvorfor forskere valgte å utføre den forskningen de publiserer resultatene fra.

Et av poengene Groves kommer med som bør beherskes før man kan bli en god forsker, er rett og slett å kunne formulere gode forskningsspørsmål. Hun velger å illustrere dette ved å si at forskningsspørsmålet er mer enn det som oftest på engelsk kalles objective eller aim. Forskningsspørsmålet skal fokusere hypotesen og foreslå hvordan man finner et svar. I denne prosessen vil det ofte forhåpentlig vise seg at brede spørsmål bør deles opp og at det kun bør finnes ett spørsmål i en artikkel. Fritt oversatt fra engelsk til norsk blir skillet slik:

·         Hypotese: Jeg tror det finnes en sammenheng mellom A og B, hvor mennesker med faktor A er mer utsatt for å få sykdom B. Dette ser ut til å være et stort problem i Mexico, spesielt hos eldre kvinner.

·         Aim: Jeg skal studere eldre kvinner med faktor A i Mexico for å se om de har større risiko for å få sykdom B.

·         Objective: Jeg skal gjøre en prospektiv studie i Mexico ved å følge kvinner utsatt for faktor A for å se om de utvikler sykdom B, og sammenligne dem med kvinner som ikke er utsatt for faktor A.

·         Forskningsspørsmål: Hos kvinner i alderen 70-85 år i Mexico by som har rapportert om at de har vært utsatt for faktor A minst et år, hva er forekomsten av sykdom B i løpet av de etterfølgende tre årene? Og hvordan ser en sammenligning ut dersom man ser på forekomsten hos kvinner mellom 70-85 år som ikke har rapportert om at de har vært utsatt for faktor A?

Flere slike betraktninger ble presentert for å understreke viktigheten av gode forskningsspørsmål og det ble videre knyttet sammen med både PICO, etiske betraktninger, ICMJE-retningslinjene for hva du må bidra med som artikkelforfatter, Equator networks retningslinjer for hvordan forfattere bør rapportere forskningen i artikler, med mer.

Kort oppsummert, slik som Groves selv oppsummerte det, handlet workshopen om at vi trenger mindre, men bedre forskning utført av de riktige årsakene. Så da er det bare å gå i gang med det. Ett av sannsynligvis uendelig mange tiltak som kan bidra til dette, er at gode undervisningsopplegg deles mellom utdanningsinstitusjoner og andre som underviser.

Læringsobjekter bør deles

Ser man på undervisning av kunnskapsbasert praksis i et internasjonalt perspektiv er det et svært stor antall mennesker som gjennom årene har produsert et desto større antall undervisningsopplegg eller –ressurser i all verdens variasjoner. En del av disse er selvfølgelig ikke like gode som andre, noen av dem er tilpasset en spesiell situasjon eller kontekst, men mye handler om formidling av faglig stoff som kan være relevant for størstedelen av oss.

Testing treatments interactive er en nettressurs som i likhet med criticalthinking.net forsøker å legge til rette for kritisk tenkning, men her kanskje i større grad rettet mot påstander om behandlinger, ofte i mediene, men også i artikler, med mer. Nettressursen har et såpass variert innhold at så å si alle, helt fra barneskolen til erfarne undervisere og forskere, kan ha nytte av ressurser herfra. Spesielt har jeg her lyst til å trekke frem Critical Appraisal Resources Library (CARL) (som muligvis vil bytte navn til DAVE for å hedre avdøde Dave Sackett, en av pioneren innen evidence based medicine). CARL er en database som delvis samler og delvis forenkler tilgjengeliggjøring av lydfiler, tegneserier, tegninger, leksjoner, tekst, videoer og websider som alle handler om aspekter knyttet til å kritisk vurdere helsepåstander. Enkle filtreringsmuligheter lar brukeren av CARL velge om man er interessert i ressurser primært rettet mot eksempelvis skoler eller forskere, i tillegg til at man kan velge hvilket språk ressursen skal være på. Enn så lenge er det eneste vi finner av norskspråklige ressurser nettstedet http://www.sunnskepsis.no og boken Testing Treatments : hva virker? på norsk (3).

Det er en viss redaksjonell utvelgelse av det som legges inn eller lenkes til via CARL, kriteriene som ligger til grunn for dette blir gjennomgått på nettsiden, men hovedfokus er at de skal kunne brukes for å fremme kritisk vurdering av helsepåstander i forskjellig innpakning. Tanken er at CARL skal bestå fremover i stor grad gjennom crowdsourcing, hvor det er bidragsyterne som i større og større grad skal stå for både tilveksten av innhold og modereringen av hva som bør ligge der. Det er nok en stund før dette er en etablert måte å vedlikeholde CARL på.

Målet videre for nettstedet er å utvide til å bli et enda mer omfattende EBM teaching library, hvor personer som underviser kan shoppe læringsobjekter av forskjellig slag og legge det i handlevognen for å skape egne «bundles» som består av flere læringsobjekter som til sammen utgjør en helhet. Underviseren kan så i forkant av undervisningen sende lenke til bundelen til studentene med beskjed om å og gjennom stoffet til neste undervisning.

Denne tankegangen er jo ikke ny. Norske helsefaglige bibliotek har lenge lagt skriftlige veiledninger til databaser fritt tilgjengelige ut på nettsidene og på den måten delt gjennomarbeidede ressurser med andre. Kanskje tiden har kommet til at man kan tenke på samme måte rundt undervisningsopplegg? Enten i sin helhet eller gode illustrasjoner, videosnutter, tester eller lignende. SMH har tidligere tatt initiativ til å oppfordre til deling av mer enn bare veiledninger, men uten den store tilslutningen. Det kan hende at en internasjonal database av forskjellige læringsobjekter som kan tilpasses egne behov kunne være en start på å få til en større delingskultur. Uansett skal det bli interessant å følge veien videre til CARL, eller DAVE.

Ansvaret ligger hos alle

Som det nok fornemmes av teksten over, var en av de røde trådene gjennom konferansen rollen til utdanningsinstitusjonene i å påvirke og støtte opp om fremtidens forskning. Dog stoppet denne ansvarliggjøringen ikke der. Med konferansens fokus på forskning av dårlig kvalitet og forskning som ikke blir brukt og dermed ikke kommer samfunnet til nytte, gikk blikket også til blant annet tidsskriftsredaktører, myndighetsorganer, forskningsinstitusjoner, metoder for effektivisering av forskning og forskerrollen i seg selv. Både fra mer overordnede problemstillinger på samfunnsnivå, til mindre og snevre problematikker man kanskje ikke tenker mye over i hverdagen.

Konferansedeltakerne ble presentert for «file drawer»-problemet, det vil si når forskerne misliker eller ikke forstår resultatene fra undersøkelsene de utfører og arkiverer fremfor å publisere. Redaktørene ble utfordret til bare å se på forskningsspørsmålet, og ikke resultatene, når vurderinger skulle gjøres vedrørende publisering. CAMERADES ble presentert som et nyere bidrag innen forskningsfellesskap, hvor forskere støttes i å utføre systematiske oversikter over eksperimentelle studier på dyr. The Equator Network ble fremhevet flere ganger for å understreke viktigheten av standarder for god rapportering av forskning når den publiseres som en artikkel, for uten dette vil leseren ofte ha begrenset mulighet til å vurdere om eventuelle svakheter ligger i rapporteringen eller utførelsen av forskningen.

Ved å trekke frem stort som smått, utfordringer som løsninger, ble det tydelig at et premiss for god, relevant forskning er dialog. Dialog mellom alle som er involvert i konkrete forskningsprosjekter, i tildeling av midler, i bestemmelse av nasjonale satsninger, i utdanning og videreutdanning av forskere, i etiske overveielser knyttet til godkjenninger, og så videre. En av keynote-speakerne, Walter Ricciardi fra Italias National Institute of Health, illustrerte utfordringene i å få til en god dialog med en liten tegneserie, som jeg velger å gjengi under, fritt oversatt til norsk og uten illustrasjoner:

En mann i en varmluftsballong skjønner at han er faret vill. Når han senker ballongens høyde ser han en kvinne som står og fisker. Han hever stemmen og roper: «Unnskyld meg, kan du fortelle meg hvor jeg er?». Kvinnen roper til svar: «Du er i en ballong omtrent 15 meter over bakken, med en plassering på cirka 60 nordlige breddegrader og 7 vestlige lengdegrader.» Mannen rynker på brynene og roper tilbake: «Du må være en forsker!», hvortil kvinnen svarer: «Ja, det er jeg. Hvordan visste du det?». «Jo,» svarer mannen «fordi alt du sa var korrekt og nøyaktig, men informasjonen er helt irrelevant og jeg jeg kan ikke bruke den til noe.» Fra kvinnen kommer det da: “Du må være en beslutningstaker!”. Hvoretter mannen overrasket svarer: «Ja, det er jeg! Hvordan visste du det?». «Jo,» svarer kvinnen «fordi du ikke har bakkekontakt, ikke aner hvor du er eller hvor du er på vei hen og nå bebreider du meg for dette rotet.»

 

Takk til SMH for reisestipendet! Dette er en konferanse jeg på det varmeste kan anbefale andre helsefaglige bibliotekarer. Både på grunn av det faglige innholdet, men også fordi det er helt nødvendig at bibliotekarens stemme også deltar i dialogen. Selv når dialogen kanskje til tider bærer preg av en kakofoni.

1.            Chalmers I, Glasziou P. Avoidable waste in the production and reporting of research evidence. Lancet. 2009;374(9683):86-9.

2.            Macleod MR, Michie S, Roberts I, Dirnagl U, Chalmers I, Ioannidis JP, et al. Biomedical research: increasing value, reducing waste. Lancet. 2014;383(9912):101-4.

3.            Evans I, Øien T, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Testing treatments : hva virker? Oslo: Kunnskapssenteret; 2013.

 

 

Reisestipend: UXLibs III 6.-7. juni 2017

Av: Karen Johanne Buset, NTNU UB, Bibliotek for medisin og helse

UX i biblioteket

«UX is about living with uncertainty and being ok with that» (Andy Priestner, Chair UXLibs III, 2017)
Takk til SMH som bidro med reisestipend til UXLibs III (http://uxlib.org/conference-reviews/.   i Glasgow, 6.-7. juni 2017. Jeg var også på UXLibs i 2016, dette var en så nyttig konferanse at den både var verdt og dra tilbake til – og reklamere for.

UX?

UX, forkortelse for User Experience kan best oversettes med brukeropplevelse. UX refererer til brukerens følelser, opplevelser og holdninger i forhold til å bruke produkter, systemer og tjenester. I NMC Horizon Report: 2017 Library Edition omtales UX som en trend for de nærmeste to årene. I kapittelet Valuing the User Experience defineres UX som kvaliteten på en persons interaksjon med tjenester og produkter.

Tradisjonelt er UX brukt i design og testing av brukergrensesnitt for IT-systemer og i web-design, men nå brukes UX mye bredere, også for å se på fysiske rom og tjenester. I bibliotekkontekst er UX et sett av verktøy der man først forstår – og så forbedrer – opplevelsen personer har når de bruker bibliotektjenestene.  Mange av UX-metodene kommer fra etnografi, et fag der man studerer ulike kulturer – eller grupper av personer –  gjennom observasjon, deltakelse og andre kvalitative teknikker. Målet er å forstå personer og deres erfaringer for å få et mer komplekst bilde av brukerbehov. Ved observasjon kan man ofte finne skjulte behov som brukerne ikke spør om eller vet ikke engang at de har. Andy Priestner, sier det slik:

UX in Libraries [endeavours] to weave together ethnography, usability, and space and service design techniques under one umbrella.

Vi har blitt flinkere til å involvere brukerne når vi skal utvikle, forbedre eller til og med avvikle – lokaler, tjenester eller produkter i biblioteket. Det er viktig å ha fokus på brukeren, enten det er ny møblering, endret bruk av areal eller utvikling av nye nettsider.  Fokus på brukeren krever at vi involverer dem, både for å lære mer om dem og deres preferanser og for at vi kan få sjekket ut at vi er på riktig vei. Potensiale for forbedring finnes i berøringspunkter (touch points), kritiske punkter i interaksjonen mellom brukere og bibliotek. Nettsidene er ofte det første berøringspunktet der bruker og bibliotek møtes, og der har bibliotekene en viss tradisjon for brukertesting og involvering. Når det gjelder andre tjenester, lokaler og hvordan vi selv framstår i for eksempel skrankemøtet, har vi kanskje mindre tradisjon for å spørre brukeren.
mapping - CopyTouch points, med gode og dårlige brukeropplevelser

UX-verktøy

Her er eksempler på noen undersøkelsesmetoder og verktøy som finnes under UX-paraplyen.  Mer om metoder finnes i  Flexbook fra Frilux  – en arbeidsbok for bibliotekarer

·         Observasjon, systematisk observasjon av for eksempel et område i biblioteket, bruken av utlånsautomat, bruk av nettsider. Hvordan navigerer brukere, hvor oppstår problemer og misforståelser

·         User journey mapping – Historiefortelling – «kan du fortelle om sist du skulle låne en bok?»

·         Touchstone tours – «Kan du vise meg de viktigste stedene for deg I biblioteket?»

·         Cognitive mapping – «Kan du tegne biblioteket for meg slik som du husker det?»

·         Show me – «Hvordan søker du etter informasjon?»

·         Gerilja intervju (korte intervju, for eksempel når brukerne forlater biblioteket) «Hva skulle du gjøre i biblioteket i dag? Fikk du gjort det?»

·         Behavioural mapping – kartlegge hvordan brukerne beveger seg i biblioteket. Hva ser de på, hvem snakker de med

·         Graffiti vegg – tilbakemeldingstavle (tavle, tusj, post-It)

·         Love and break-up letters Skriv et brev til en tjeneste eller et produkt i biblioteket – som om det skulle være en person. «Kjære stikkontakt, takk for at du gir strøm til PCen min, skulle bare ønske det var flere av dere»
loveletter - Copy
 Love letter. Poster SLU Biblioteket på UX libs

Konferansen – UXLibs III – hvorfor den er så bra?

UXLibs har vært arrangert 3 tre ganger, og det planlegges en ny konferanse i 2018.  Tematikken i konferansen har utviklet seg – slik at det forutsetter en viss bakgrunnskunnskap (for de som ikke har deltatt tidligere).  I 2081 planlegges en pre-conference workshop for alle som vil friske opp kunnskapene sine om praktiske UX undersøkelses-metoder før konferansen.

Den første UXLibs konferansen i Cambridge i 2015 hadde fokus på teknikker og metoder relatert til bibliotekutvikling, og var for mange av deltakerne det første møtet med UX. På UXLibs II i fjor var hovedtema UX i institusjonen; hvordan kan vi få ledere, kolleger og studenter med. I år var fokus på verdier og den etiske dimensjonen ved UX-undersøkelser. Andy Priestner (grunnlegger og leder av UXLibs) åpnet konferansen, og presenterte en ny modell for å vurdere UX-modenhet i institusjonen; der man kan se i hvor stor grad UX er tatt i bruk og er en suksess i eget bibliotek. Foredraget bygger på A new model of UX adoption fra bloggen hans.

UX-twitter - Copy
Ange Fizpatrick (en av arrangørene) kommenterer Andy Priestners modell på Twitter

UXLibs er ingen konferanse for pyser. Det legges opp til stor deltakelse og involvering, og det krever at man er forberedt og villig til å bidra. Konferansen har sin egen «Code of Conduct» – hva kreves av deg som deltaker. Lokalene støtter opp under aktiv deltakelse, kreativ jobbing, og ikke minst involvering og samarbeid med de andre deltakerne. Inntrykk av aktiviteten på og rundt konferansen er formidlet gjennom UXlibs III … in 50 photos.

Den viktigste grunnen til at konferansen er så bra er selvsagt det faglige innholdet men form er viktig. Dessuten er teamet bak konferansen en suksessfaktor i seg selv. Kunnskapsrike, dedikert og flinke til å formidle.  Oppsummert er UXlibs:

·         Key note speakers

·         Involvering – mye deltakelse og jobbing med andre

·         Workshops med fokus på praktisk anvendelse av metoder, og der man kan lære nye metoder

·         Å lære av andre – rapporter om hva man har fått til i egne bibliotek. Både vellykkede prosjekter og ting som ikke har gått så bra

·         Team Challenge

The Team Challenge

Jeg skal ikke gå inn på detaljer i innholdet i konferansen – men si litt om denne litt mer utfordrende posten på programmet. Setting: Alle konferansedeltakerne blir plassert i et team – sammen med 8-10 andre deltaker.  Teamene får en oppgave som skal løses i løpet av max 3 timer over to dager.
Årets oppgave: Teamene fikk utdelt store mengder data fra mange forskjellige UX-undersøkelser gjort ved University of Lanarkshire Library (et virkelig bibliotek – eller ikke?) Materialet omfattet kart, observasjoner, tellinger, intervju osv.  Utfordringen (The Team Challenge) var å komme opp med ideer til neste skritt for dette biblioteket – og å presentere forslaget.  Så var det konkurranse – teamene konkurrerer i grupper, hver gruppevinner går til finalen og det er avstemning i salen om hvem som har det beste forslaget.  Det blir ganske intenst å jobbe så tett og konsentrert med masse folk man ikke kjenner, men morsomt. Og en ide å ta med hjem.

Hva er verdt å ta med hjem?

•         Engasjement og forankring. Betydningen av å kunne forklare hva UX egentlig er på en kortfattet og meningsfylt måte – slik at man når både kolleger og ledelse.

•         Hvordan kan vi demokratisere UX? UX fungerer bra når alle involveres, ikke bare en eller to personer i en organisasjon.

•         Bibliotekene sitter på masse kunnskap. Vår kompetanse og våre verdier skal også tas med.

•         Tro aldri at du vet hvordan brukerne oppfører seg, og hvordan de tar i bruk biblioteket.

Hvis du er interessert i å lese mer om UX anbefales nettstedet til UXLibs. Der finnes mange nyttige lenker til videre lesning.

Sjekk også ut

•         Frilux fra UBO. Her kan bibliotek få hjelp til å ta i bruk UX som verktøy.

•         The Futurelib innovation programme.  Her forskes på nåværende og fremtidige roller for bibliotekene ved University of Cambridge. De har tatt i bruk UX, både etnografisk metode og human-centred design teknikk for å se dagens brukeropplevelse i bibliotekene; både når det gjelder evaluering av tjenester og nyutvikling.

Get yor hands dirty

Reisestipend: ICML og EAHIL, 14-16 juni 2017

Av: Sara Clarke, Lovisenberg diakonale høgskole

Jeg var så heldig og fikk et stipend fra SMH til å delta på ICML/EAHIL 2017, i Dublin, Irland.  Jeg hadde også fått antatt et abstrakt for en Oral Presentation, så deltakelse var viktig!  Vi var en stor gjeng fra Norge som reiste til Dublin for konferansen. Det var veldig givende å kunne bli bedre kjent med norske kollegaer, i tillegg til å få faglig påfyll og innsikt fra internasjonale kollegaer.  Det var et intenst og innholdsrikt opphold, og jeg klarer ikke å få dekket alt jeg opplevde, så jeg skal oppsummere noen av mine ”highlights”. Se her for programmet: http://eahil2017.net/programme/

Keynote lecture: Michelle Kraft – Diversity through disruption

Michelle Kraft er Bibliotekdirektør på Cleveland Clinic Floyd D Loop Alumni Library, og blogger som the Krafty Librarian (http://www.kraftylibrarian.com/).  Hennes keynote var et underholdende og utfordrende blikk på hvordan disruptive teknologier skaper endring og innovasjon.   Hun begynte med å påpeke at lyspæret var en disruptiv teknologi som skapte store endringer for samfunnet.  Nå er det veksten av mobil internett som er i ferd med å endre måten vi gjør ting på.  Hun la vekt på viktigheten av å tenke nytt, og sa at ”we need to rethink the sacred cows of librarianship”!  Dette synes jeg er et ekstremt viktig poeng, det er mange som bruker unnskyldningen: ”men vi har alltid gjort det slik”; som kan hemme innovasjon og viktig tilpasningsdyktighet.

Workshop – Leading Up, Down and Around: the value of mentorships for Health Sciences Librarians.  Anne Seymour, USA

Denne workshop var ledet av en gruppe bibliotekarer fra USA som var veldig engasjert, og hadde hatt roller som bl.a. Past President of MLA og President of ALA.  Workshoppen var organisert som ”Fishbowl”.  Det var tre stoler plassert på midten, og en ring med stoler rundt.  Den som ønsket å snakke måtte ta en plass på midten, og da kunne en av de som var i diskusjon gå ut.  Det er tydelig at mentorship er godt etablert i USA, som førte til at diskusjonen ble noe ensidig til tider.  Deltakerne fra USA og Canada snakket seg imellom om utfordringene og fordelene med mentorship programmer, noe som eksisterer jo ikke i Norge for tiden.  Jeg ble veldig inspirert av diskusjonen, og tenkte at en slik mentor-ordning kunne være til nytte i Norge.  Det er også mulig å bli et medlem av MLA fra utlandet, og får en amerikansk mentor: http://www.mlanet.org/p/cm/ld/fid=45

Incorporating game-based learning into Medical Student Evidence-based Practice Education: Nicole Capdarest-Arest, Stanford University, USA

Jeg leder for tiden et prosjekt som har som hensikt å øke bruk av studentaktiv læring på høyskolen (https://www.ldh.no/om-ldh/prosjekt-kilde), så var veldig interessert i å høre om denne alternativ tilnærming til undervisning om KBP til medisinstudenter.  Forfatterne hadde gjort om sine undervisning om KBP til å bruke ”gaming”.  De brukte ulike tilnærminger, inkludert BINGO, og rollespill. Dette hadde økt engasjement og motivasjon blant studentene.

Flipped learning vs traditional teaching – feedback and evaluation of Information Skills training for University Hospital Nursing staff: Tuulevi Ovaska, Finland

I Finland hadde de også gjort om KBP undervisningen med mer studentaktive metoder, denne gangen med Flipped Learning (omvendt undervisning).  De hadde gått fra en tradisjonell forelesning samt ”hands-on training”, til å legge informasjonen ut på læringsplattformen i påvente av at studentene skulle komme forberedt til hands-on delen.  I evalueringen hadde studentene gitt utrykk for at de synes de hadde lært mer med en omvendt tilnærming og var mer fornøyd.