SMH-dagene 2018

Skrevet av Ronald Sivertsen, bibliotekar ved UiT Norges arktiske universitet Universitetsbiblioteket – Hammerfest

SMH-dagene startet med Michael Grote som snakket om «Bibliotekets bidrag til forskningsstøtte for ph.d.-kandidater». Han nylanserte UiBs nettside «PhD on Track», og viste nyhetene på den. Flere og flere universiteter har lansert kurs og informasjonsressurser for sine ph.d.-kandidater, og for en UiT-ansatt var det med stolthet jeg hørte han trakk fram Universitetsbiblioteket ved UiTs «Take control of your PhD journey» som et godt eksempel.

Sarah Suttons innlegg var informativt, man fikk innblikk i en klinisk bibliotekars hverdag, som fortoner seg en del annerledes enn undertegnedes jobb på et bibliotek i en sykepleierutdanning. Ikke minst var foredraget fornøyelig presentert, så vidt jeg forsto mente hun at en klinisk bibliotekar burde etterstrebe å være en slags «tea lady». I det lå det at man burde være tilgjengelig og oppsøkende. Fagmiljøet skulle ikke trenge å oppsøke selve biblioteket, men få tilgang på bibliotektjenestene der de arbeider.

Ole Bjørn Rekdal hadde en veldig humoristisk tilnærming til et alvorlig tema, nemlig god siteringsskikk (og ofte manglende sådan). Vi fikk forelagt flere (tragi-)komiske eksempler på alvorlige feil i siteringer, og kildehenvisninger basert på usannheter. Det virket utrolig hvordan en feil eller usannhet i en henvisning, kunne balle på seg. En sjekk av primærkilden er aldri feil!

Det sosiale ved SMH-dagene er viktig. Frokoster, lunsjer, kaffepauser og festmiddagen er viktige møteplasser for bibliotekarer innen samme sjanger. For en bibliotekar fra et svært lite bibliotek (en og en halv stilling), så er det gull verdt å få delta på SMH-dagene, og føle at man er del av et større faglig miljø. Takk til SMH for reisestipendet!

På ettermiddagen første dagen, var det mulighet for å delta på omvisning i Nidarosdomen eller Erkebispegården. Jeg og flere andre fikk en godt guidet tur i sistnevnte, og for en historisk interessert person var dette veldig interessant. Bare synd vi ikke kunne blitt lengre, men omkledning, aperitiff og festmiddag ventet!

Idunn Bøyum startet andre dag med sin keynote om «Bibliotekaren på jakt etter kunnskap». Hennes budskap var blant annet at ved å forske styrker man egen forståing for denne prosessen, og da kan man igjen tilby bedre tjenester til andre som forsker.

Posterne som ble presentert er verdt å nevne. Spesielt interessant var Universitetsbiblioteket ved NTNUs informasjon om STEG (Litteratursøk for bacheloroppgaven i sykepleie). Her på vårt bibliotek er det hovedsakelig sykepleiestudenter vi server. Uten å ha tilgang på selve nettressursen og utfra hva som ble presentert på posteren, virker det som en nyttig ressurs for NTNUs studenter. Så vidt jeg skjønte skulle dette øke læringsutbyttet og gi et felles tilbud til tross for geografisk spredning av studiesteder.

NTNUs Universitetsbibliotek for medisin og helse presenterte også «Graphic medicine», som er betegnelsen på tegneserieromaner om medisin og helse. Dette er en ressurs som gir en ny mulighet til å formidle informasjon til pasienter, pårørende og fagmiljø.

Parallellsesjoner og miniforedrag gav muligheter til å velge ut fra interesse. Bibliotekar Anita Nordsteien er tidligere radiograf, og redegjorde for sitt ph.d.-prosjekt «Sykepleieres informasjonskompetanse i utdanning og arbeidsliv». Hun erfarte at få visste hvordan de skulle finne oppdaterte kunnskapen, ute i arbeidslivet. Så vidt jeg skjønte har hun, i samarbeid med fagmiljøet, utarbeidet et undervisningsopplegg for bachelor i sykepleie, og hun evaluerer studentenes utbytte av dette opplegget.

Leverandører og sponsorer var tilgjengelige i mingleområdet, men fikk også presentert seg foran alle sammen i plenum. Ovid hadde en morsom presentasjon i form av et rollespill hvor representantene spilte lege, sykepleie og pasient. På denne måten fikk de informert om et nytt diagnostiseringsverktøy som kan være tilgjengelig på f.eks. et nettbrett i reelle pasientmøter. De hadde valgt en litt annerledes presentasjonsform, og kom godt ut av det. Ebsco Health var mer tradisjonelle i sin presentasjon av Dynamed Plus som er et «Beslutningsstøtteverktøy» med elektroniske kliniske oppslagsverk.

Tilbake på miniforedragene fikk jeg med meg «Akademisk språkkafé for sykepleiestudenter» presentert av Biblioteket Drammen, Universitetet i Sørøst-Norge. Dette prosjektet har kommet i gang på bakgrunn av ønsket om å hjelpe studenter som sliter med det norske språket (og fagspråket). Man prøver å hjelpe sykepleiestudenter som har norsk som andrespråk, og hindre frafall fra studiene på grunn av språkproblemer. Så vidt jeg fikk med meg 20-30% av sykepleiestudentene i Drammen norsk som 2. språk.

Noe av det siste jeg fikk med meg var «Hvorfor endre en suksess? EndNote i en ny drakt» fra Medisinsk bibliotek ved Universitetet i Oslo. Biblioteket har tidligere tilbydd 3-timers kurs, som har vært svært populære. Til tross for det har Medisinsk bibliotek tatt høyde for at ikke alle kan følge kurs over flere timer, og prøvd seg med kortere kurs i form av «Kom i gang med EndNote» på 1-1,5 timer. Så vidt jeg skjønte var ikke responsen like stor på disse kursene, likevel skulle man prøve å gjøre noen endringer og tilby kursene i neste semester.

Mett av faglig input, inntrykk og god mat reiste man hjem igjen etter to kjempefine dager. Så får man håpe at man er så heldig å få delta i 2020!

 

Søk reisestipend til EAHIL før 11. februar

SMH fortsetter ordningen med løpende tildeling av reisestipend i 2019!
NB: Søknad om stipend til årets EAHIL-workshop i Basel 17.-19. juni har frist 11. februar! EAHIL (European Association for Health Information and Libraries) er en populær arena for kunnskapsdeling og nettverksbygging.

Søknader behandles raskt i styret, så heldige stipendmottakere kan melde seg på konferansen før Early bird-fristen (dato ikke bestemt). Søknadsskjema og mer informasjon finner du på vår nettside om reisestipend.

Les innlegg fra tidligere mottakere av reisestipend på SMH-bloggen.

Konferanser i 2019

2019 byr på mange interessante konferanser!
Listen er ikke komplett og avhengig av tips. Om du kjenner til noe som burde være med: legg inn tips i kommentarfeltet, så oppdateres listen.
Husk at du kan søke reisestipend fra SMH


Norden
Mediestrategisk konferans
24. januar, Umeå

Granitol Biblioteksfestival
30 januar-1 februar, Gjøvik

BIBSYS-konferansen
12.-13. mars, Trondheim

Medicinska bibliotekskonferensen
16-17. mai, Stockholm

VIRAK – Konferansen for universitets- og høgskolebibliotek
13-14. juni, Stavanger

Europa
UKSG – United Kingdom Serials Group
8.-10. april, Telford, UK

LILAC- Librarians Information Literacy Annual Conference
24.-26. april, Nottingham, UK

HTAi 2019 – Health Technology Assesment International
Workshop og konferanse
15.-19. juni, Köln, Tyskland

EAHIL- European Association for Health Information and Libraries Workshop
17.-20. juni Basel, Sveits

IFLA – World Library and Information Congress
(IFLA – International Federation of Library Associations and Institutions)
24.-30. august, Aten, Hellas

ILI- Internet Librarian International
15.-16. oktober, London, UK

ICLC – International Clinical Librarian Conference
3.-4. oktober, Manchester, UK

Amerika
MLA- Medical Library Association
3.-8. mai, Chicago, USA

Asia
IGELU – International Group of Ex Libris Users
27.-29. august, Singapore

Australia
ALIA- Information Online
11.-15. februar, Sydney, Australia

IATUL- The International Association of University Libraries
23.-27. juni, Perth, Australia

Afrika
ICIL- International Conference on Information Literacy
23.-26. september, Syd Afrika

AHILA 2019 Congress
(Association for Health Information and Libraries in Africa)
14.-18. Oktober, Nigeria

 

Bli medlem av EAHIL nå – gratis medlemskap og bare fordeler

Er du medlem i EAHIL, da bør du stemme inn nye kandidater til Council senest 30. nov. Les nedenfor i informasjonen fra Marshall Dozier hvordan du kan få lenken til avstemmingen.

Er du ikke medlem, tenk litt om ikke det er noe for deg? Det er gratis, gir mulighet for å søke stipend, rimeligere konferanseavgift, påvirkningskraft, og så kan vi slå svenskene!

Det hadde vært kult å få flere EAHIL-medlemmer fra Norge. Norge har idag 122 medlemmer og har tradisjonelt vært et land med mange medlemmer, men vi er nå forbigått av blant annet Sverige som har 11 flere medlemmer enn oss!

Les også informasjonen fra Marshall Dozier nedenfor. Hun er Past President i EAHIL, og minner om at det er lurt å være medlem i EAHIL. Medlemskapet er gratis.

Som EAHIL-medlem kan du stemme på kandidater til rådet (Council), der vi har 3 nye kandidater på de 3 plassene. Ja, det er jo klart hvem som blir stemt inn 🙂  men tenk hvor hyggelig det er for kandidatene å vite at de har mange stemmer bak sin kandidatur!

Så stemm på kandidatene frem til i morgen 30. nov.
Les nedenfor om eposten med lenken eller adresse for å få tilgang til avstemmingen.

Den andre saken Marshall trekker frem er at man som EAHIL-medlem kan søke stipend til den kommende EAHIL-workshop i Sveits i juni 2019. Stipendet er sponset av Ebsco.

 

Her er informasjonen fra Marshall Dozier, Past President EAHIL:

  1. EAHIL-EBSCO Scholarships 2019

On 3 December 2018, the EAHIL-EBSCO call for scholarships to attend the EAHIL Workshop in Basel in June 2019 will open – please encourage your colleagues who should consider applying for scholarships to join EAHIL if they are not already members. Only EAHIL members working in Council of Europe member states are eligible. For more detail on the timing and criteria for the scholarships, please see http://eahil.eu/get-involved/scholarships/

A link to the application form will be added to that webpage when the application period starts.

 

  1. Council voting period for term 2019-2022 ends 30 November

Members in countries with Council vacancies have a few days left to vote in the elections. Not all countries have elections this year – the details of candidates and vacancies are here: http://eahil.eu/council-nominees/

So far we have only emailed members in the relevant countries directly via the membership database, to try to reduce emails for everyone. However, if you have not received your personalised email with a link to your electronic ballot form, please email eahil-secr@list.ecompass.nl and we will make sure are able to vote.

 

Sending all best wishes

Marshall, EAHIL Past President

Marshall Dozier, Academic Support Librarian, Medicine, University of Edinburgh

 

SMH-dagene 2018: Sett med førstereisjentas øyne

Skrevet av Mari Elvsåshagen, Bibliotekar ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør (RBUP)

Som førstereisjente på SMH-dagene følte jeg meg ekstra velkommen med reisestipend fra SMH. Tusen takk for tildeling.

Temaet for SMH-dagene var i år «Bibliotekaren som forsker og forskningspartner». For oss tre bibliotekarer fra regionsenter for barn og unges psykiske helse var det et særdeles relevant emne. Mine medbibliotekarers begeistring og interesse underveis i konferansen tyder på at flere deltakere var fornøyde med valg av innhold.

Dag en: Variasjon og vidd

Konferansen ble sunget i gang av tre nydelige jenter med tilhørende gode stemmer.

Katrine Aronsen fra arrangementskomiteen loset oss gjennom konferansen på dyktig vis. Den første foredragsholderen hun introduserte var Michael Grote, fagreferent i filosofi, allmenn litteraturvitenskap, språkvitenskap og tysk fra Universitetet i Bergen. Grote hevdet at det ofte er uavklart hva bibliotek skal gjøre for PhD-studenter. Hvis biblioteker tilbyr undervisning blir den vanligvis for generell, og lite tilpasset den enkelte PhD-student. Løsninger som Grote foreslo var å holde aktiv læring som helst er relevant for studentens prosjekt, og at studentene bør samarbeide gjennom for eksempel peer-reviewing. Til sist gledet Grote salen med å vise oss en dagfersk versjon av nettstedet phdontrack.net. Siden er et godt hjelpemiddel som vi nå har tipset våre PhD-studenter om.

Neste kvinne ut på podiet var Sarah Sutton, klinisk bibliotekar fra University Hospitals of Leicester. Med en god porsjon vidd beskrev hun først historien bak den kliniske bibliotekartjenesten, for deretter å skildre dagens praksis for en klinisk bibliotekar og muligheter for å drive en slik tjeneste. Sutton kom med mange nyttige tips. Hun mente blant annet at det er viktig å få brukerne over på bibliotekarens side, slik at tjenestene blir støttet av brukerne under de mange budsjettkuttene helsetjenestene opplever. Kliniske bibliotekar kan og bør bidra under sykehusvisitter. Sutton mener dessuten at det ikke er nødvendig å «verve» alle ansatte som aktive brukere av bibliotektjeneste. Betjen din fanskare, og vær fornøyd med det, sannsynligvis får du mer enn nok å gjøre!

Etter en innholdsrik lunsj var neste mann i ilden Ole Bjørn Rekdal, professor ved Høgskulen på Vestlandet ved Fakultet for helse- og sosialfag. Foredragsholderen maktet det kunststykke å gjøre temaet siteringsskikk underholdende OG tankevekkende på samme tid. Særlig gjorde det inntrykk på meg å høre om en halvsides kommentar i The Lancet som feilaktig har blitt ført som evidens for at opioidbaserte medikamenter ikke er avhengighetsskapende. Gang på gang påpekte Rekdal farene ved å ikke oppsøke primærkilden. Feilsiteringer har alltid funnet sted, men i vår tid sprer falsk informasjon seg med lynets hastighet, og Rekdal var ikke optimistisk på sannhetens premisser i framtiden.

Neste punkt på programmet var verdenskafe, der bibliotekarene kunne utveksle erfaringer og diskutere.

Senere var det middag som samlet deltakerne til sosialt fellesskap. SMH-bibliotekarer er jammen hyggelige folk, og ingen kan si at vi var en gjeng stille bibliotekarer den kvelden.

Dag to: Forskning og fellesskap

Dagen startet med foredrag av Idunn Bøyum, universitetslektor ved instituttet for arkiv, bibliotek- og informasjonsfag, OsloMet. Foredragsholderen argumenterte for at bibliotekarer selv bør forske fordi det utvikler bibliotekarprofesjonen, bygger opp ny kunnskap, oppøver ferdigheter i akademisk lesning, og kan være karriereutviklende. Bibliotekarer må dessuten (selvsagt) følge med på det som skjer i samfunnet. Kildekritikk er en voksende problemstilling som folk har blitt oppmerksomme på, og de ønsker noen som kan hjelpe til med å tolke resultatet og velge ut det viktigste. Tør bibliotekarer det? Bøyum oppfordret oss til å forlate komfortsonen og ta nye roller.

Neste stopp i programmet var presentasjoner av tre utvalgte postere, som alle var interessante. Jeg vil særlig trekke fram de to bibliotekarene fra NTNU som beskrev graphic medicine, ettersom temaet var nytt for meg. Graphic medicine innebærer at tegneserier benyttes i helseformidling. Formidlingsmåten blir mer og mer relevant fordi det legges stadig større vekt på pasientkommunikasjon.

Parallellsesjonene tok opp resten av dagen, og jeg vil nevne kort innholdet fra enkelte av disse. Mariann Mathisen fra Sykehuset i Vestfold fortalte om sine erfaringer fra å skrive doktorgrad som bibliotekar. Hun mente at det er viktig å skrive PhD i et miljø som er interessert i ditt tema.

Kjell Tjensvoll holdt en oppdatering på avtalene i helsebiblioteket. Han fortalte om redusert bemanning og kutt i innkjøpsbudsjett for 2019.

Ingrid Heggland fra NTNU beskrev prosjektet «Open science toolbox», der målet er å utvikle en verktøykasse som kan støtte fagbibliotek. Utfordringene de har møtt på er særlig at verktøykassen skal kunne benyttes av alle fagbibliotek uansett størrelse, og at den bør være tilpasningsdyktig. Prosjektet er pågående.

Til sist….

Takk til SMH for faglig påfyll og sosialt samvær i to intense dager. SMH-dagene ga mersmak!

Cochrane Colloquium 2018 Edinburgh

Skrevet av Brynhildur Axelsdottir med innlegg og korrekturlesing fra Sølvi Biedilæ og Mari Elvsåshagen.
Alle bibliotekarer ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse, helseregion Øst og Sør (RBUP Øst og Sør).

Jeg var så heldig å få tildelt stipend fra SMH for å delta på Cochrane konferansen i Edinburgh Skottland 16-19 september i år. Tema for konferansen var «Cochrane for all – better evidence for better health decisions». Temaet understreker at Cochrane skal angå alle pasienter og brukere av helsetjenester. Det er første gang Cochrane avholder en pasient-inkludert konferanse.

Det var over 1.300 deltakere på årets konferanse fra hele verden.  En app ble lansert før konferansen med god oversikt over et mangfoldig program. I tillegg var konferansen tilgjengelig på sosiale medier som på Twitter via #CochraneForAll.

Vi var fem kollegaer fra RBUP Øst og Sør som reiste, en av oss hadde en presentasjon og vi stilte med to postere.

Skjermbilde 2018-11-22 kl. 08.20.21
Mari Elvsåshagen, Brynhildur Axelsdottir, Sølvi Biedilæ, Astrid Austvoll-Dahlgren og Lise Mette Eidet

Edinburgh

For de som ikke har vært i Edinburgh anbefales det en tur dit. Flytiden er under 2 timer fra Oslo og det tar knappe 30 minutter fra flyplassen til sentrum. Byen er kjempefin og ikke altfor stor med koselig atmosfære. Slottet ruver over byen på en vulkansk klippe og er et must å gå opp til. Du kan høre sekkepiper og se skotter i kilt, hvis du er heldig 😊

Edinburgh er Skottlands hovedstad siden 1437 og har ca. 500 tusen innbyggere. For de litteraturinteresserte finnes det mange gullkorn i og rundt Edinburgh. På kaféene rundt Royal Mile sies det at forfatteren J K Rowling skal ha skrevet historien om Harry Potter og på Picardy Place står en statue av Arthur Conan Doyles fiktive detektiv Sherlock Holmes.

Vi bodde på et hotell i en bydel som heter Grassmarket, et steinkast unna konferansesenteret. En veldig hyggelig bydel som ligger ganske sentralt. Gåavstand til slottet og «Royal Mile» med brostein og gamle bygninger og puber. Der finnes det også masse restauranter og butikker som selger klær i kasmir og med rutete mønster i kjent skotsk stil. Gamlebyen er på liste over UNESCO verdensarvliste.

Vi fikk muligheten til å melde oss på en spøkelsestur i underjordiske hvelv. De ble bygget under «South Bridge» og ble ferdigstilt i 1788. I flere tiår ble disse brukt til å huse verksted for håndverkere og lagringsplasser mens de senere ble overtatt av hjemløse og kriminelle. Hvelvene ble oversvømt og forlatt på slutten av 1700 tallet og ble glemt helt til de ble gjenoppdaget på 1980 tallet. Det må nevnes at det arrangeres også slike spøkelsesturer med whiskeysmaking. Det tilbys også mange ulike litterære turer for de som er interessert i det.

Konferansen

Over til faglige ting. Det var veldig mye å velge fra på konferanseprogrammet. Hver dag startet med hovedforelesere der temaene handlet om brukermedvirkning. Forskere og vi bibliotekarer som jobber med fagfolk er ikke i direkte kontakt med pasienten. Cochrane ønsker å utfordre oss på å tenke på sluttbrukeren, pasienten. Er de temaene som det forskes på egentlig temaer som opptar dem eller bare noe vi tenker er viktig? Cochrane bruker også Wikipedia i større grad for å informere pasienter og pårørende.

Et annet tema gjaldt bruk av data som innhentes til forskningsprosjekter, gjenbruk og tilgang til dem. Det er et behov for å forbedre infrastrukturen for gjenbruk av vitenskapelig data. Et utvalg av interessenter, som representerte akademia, industri, finansieringsbyråer og vitenskapelige forlag har kommet sammen for å designe og godkjenne et sett med prinsipper som har fått navnet «FAIR Data Principles»  (Wilkinson et al., 2016). FAIR står for «findability, accessibility, interoperability og reusability». Hensikten er at de kan fungere som en retningslinje for de som ønsker å øke gjenbruk av data. FAIR-prinsippene legger også vekt på å forbedre maskinens evne til automatisk å finne og bruke dataene

Et av prosjektene til Cochrane som alle kan delta i er Cochrane Crowd, http://crowd.cochrane.org/. Her kan de som har lyst hjelpe til med å identifisere randomiserte kontrollerte studier som blir inkludert i databasen CENTRAL og senere brukt i Cochrane-oversikter. Man forplikter seg ikke til en bestemt mengde, men kan ta så få eller mange man har lyst til. Kan kanskje være en nyttig oppgave for studenter som skal lære om forskjellige studiedesign?

Task Exchange, https://taskexchange.cochrane.org/, er et annet av Cochranes prosjekter alle kan være med på. Her kan forfattere av Cochrane-oversikter legge ut oppgaver de trenger hjelp til. Det kan være hjelp til å lese en artikkel på et språk ingen av forfatterne kan (f.eks. norsk) og vurdere om det er en RCT.

Bibliotekfaglige innlegg

Cochrane har en egen litteratursøkegruppe «The Cochrane Information Retrieval Methods Groups» som har som mål å gi råd og støtte og å legge til rette for opplæring og informasjonsutveksling om hvordan utføre systematiske litteratursøk.  Gruppen arrangerte flere workshops og muntlige innlegg.

Et innlegg jeg deltok på handlet om ny metode for fjerning av dubletter. En gruppe fra NICE i England har laget en ny måte for å evaluere hvor bra algoritme for fjerning av dubletter i EndNote virker. Dette vil kunne bidra til at dublettfjerning blir mer virkningsfullt i EndNote og vil kunne hjelpe til ved å redusere antall treff i søk med store antall treff.

Sue Golder og kollegaer fra «Cochrane Adverse Effects Methods» og University of York har laget og validert et søkefilter for bivirkninger av kirurgiske inngrep i Medline og Embase (Golder, Wright, & Loke, 2018). Tidligere filter for bivirkninger har kun omhandlet medisiner.

Et team fra Australia (fra flere ulike universiteter) har laget et nettbasert verktøy som heter Polyglot Search Translator (PST) for å raskere oversette søkestrategier for flere databaser automatisk. Foreløpige resultater viser at sammenlignet med å manuelt oversette søkestrategier brukte PST 10 minutter mindre per database. De understreket at dette verktøyet bør brukes av erfarne søkespesialister.

En gruppe fra The Cochrane Editorial and Methods Department har utviklet et sensitivt og presist søkefilter som kan brukes til å identifisere randomiserte kontrollerte studier, klinisk kontrollerte studier og kvasi-randomiserte studier i CINAHL. Bruk av filteret vil antagelig føre til at antallet artikler som blir funnet gjennom et emnesøk blir redusert til en tredjedel. Det er da langt færre artikler som må screenes av forskerne.

Det er mange ulike søkefiltre for systematiske oversikter, og det kan være utfordrende å velge hvilken man skal bruke. En gruppe fra Cochrane center, Argentina og Iberoamerican Cochrane center skal undersøke systematisk studier som rapporterer utvikling, evaluering eller sammenlikning av søkefiltre som gjenfinner systematiske oversikter i EMBASE og MEDLINE. Resultatene fra studien er ennå ikke klare.

Presentasjon fra oss

Vår seksjonsleder Astrid Austvoll-Dahlgren presenterte den nylig lanserte BUP-håndboka. Oppslagsverket omtaler oppsummert kunnskap om effekt av behandlingsformer basert på forskningsbaserte retningslinjer og systematiske oversikter. Redaksjonen utvikler ikke selv retningslinjer eller gir anbefalinger, men formidler nasjonale retningslinjer og pakkeforløp der de foreligger. Håndboka er åpent tilgjengelig for offentligheten, og kan være en nyttig ressurs også for brukere, foreldre, lærere og andre som ønsker større innsikt i kunnskapsgrunnlaget for tiltak på feltet barn og unges psykiske helse. Se: https://buphandboka.r-bup.no/no

Poster 1

Kollegaen vår Lise Mette Eidet stilte med en poster om databasen IN SUM. I den finnes det oppsummert forskning om effekt av tiltak for barn og unges psykiske helse og velferd. Hensikten med IN SUM er å bidra til kunnskapsbasert praksis i tjenestene ved å gjøre pålitelig, oppdatert og relevant oppsummert forskning tilgjengelig for tjenesteyterne, myndighetene og brukerne.

De systematiske oversiktene finner IN SUMs bibliotekarer ved hjelp av søk i Cochrane Database of Systematic Reviews, Campbell Library, PsycINFO, MEDLINE, Embase og Web of Science.  Søkeresultatene lastes opp i programvaren Covidence, som holder orden på referansene mens vi velger dem ut etter tittel, så sammendrag og til slutt fulltekst. To IN SUM-medarbeidere går gjennom titler, sammendrag og fulltekstrapporter uavhengig av hverandre for å vurdere inklusjon. Ved uenighet kobles en tredjeperson inn for å avgjøre om den systematiske oversikten skal med eller ikke. Se www.insum.no og hele abstractet her (side 74): https://www.cochranelibrary.com/cdsr/doi/10.1002/14651858.CD201801/full

Skjermbilde 2018-11-22 kl. 08.23.18
Lise Mette Eidet

Poster 2

Jeg og kollegaen min Sølvi Biedilæ stilte med en poster med tittelen: «Waste in research? Exploring overlaps in systematic reviews on exercise for depression in children and adolescents». Den kom til i forbindelse med vårt arbeid på masteroppgave i kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten, der vi skriver en systematisk oversikt på tema trening for depresjon hos barn og unge. Før vi begynte på arbeidet søkte vi for å finne eksisterende systematiske oversikter på temaet og fant 4 publiserte systematiske oversikter i tillegg til den opprinnelige Cochrane oversikten fra 2006. Vi oppdaget at det var en overlapp mellom inkluderte studier i oversiktene. Ved første øyekast virket det veldig tilfeldig hvilke studier de hadde inkludert så vi laget en oversikt for å undersøke hvorfor. Vi kom frem til den konklusjonen etter å ha studert inklusjons- og eksklusjonskriteriene at tilfredsstillende grunner var gitt for å lage en ny systematisk oversikt på samme tema. Hovedårsaken til dette var de forskjellige PICOene (deltakere, intervensjoner, sammenligninger og resultater), spesielt med hensyn til populasjonen. Noen av oversiktene omfattet bare studier der deltakerne hadde blitt diagnostisert med depresjon, mens andre inkluderte også studier i generelle populasjoner. Forfatterens konklusjoner er sammenlignbare, og viser at trening i denne befolkningen sannsynligvis vil være effektiv for depresjon. På grunn av små studier og metodologiske svakheter er resultatene imidlertid usikre. Se hele abstractet her (side 189): https://www.cochranelibrary.com/cdsr/doi/10.1002/14651858.CD201801/full

Skjermbilde 2018-11-22 kl. 08.24.14
Brynhildur (tv) Sølvi (th)

Tusen takk til SMH for stipendet!

REFERANSER

Golder, S. P., Wright, K., & Loke, Y. K. (2018). The development of search filters for adverse effects of surgical interventions in MEDLINE and Embase. Health information and libraries journal. doi:10.1111/hir.12213

Wilkinson, M. D., Dumontier, M., Aalbersberg, I. J., Appleton, G., Axton, M., Baak, A., . . . Mons, B. (2016). The FAIR Guiding Principles for scientific data management and stewardship. Scientific Data, 3, 160018. doi:10.1038/sdata.2016.18

 

SMH-dagene 2018 – faglig fyrverkeri og Norges beste frokost!

Skrevet av Kari L. Mariussen, Spesialbibliotekar ved Lovisenberg diakonale høgskole

Jeg var så heldig å få reisestipend til SMH-dagene 2018, på Scandic Nidelven i Trondheim, hotellet som etter eget sigende har Norges beste frokost. Spent både på faglig innhold og frokosten, dro jeg oppover.

Konferansen åpnet med frisk acapella-sang fremført av 3 studenter fra NORD universitetet, før vi ble ønsket velkommen av Rune Brandshaug fra NTNU og Katrine Aronsen fra arrangementskomiteen.

Michael Grote fra UiB holdt åpningsinnlegget «Transferable skills and what’s in it for me?» der han snakket om bibliotekenes kurs og nettbaserte ressurser til Ph.d-kandidater. Han problematiserte hvordan fagmiljøene ser bibliotekarene som instruktører for kurs som ikke er forankret i studieprogrammene, ikke er poenggivende eller forpliktende, og hvordan kursene har en tendens til å generaliseres slik at de passer til alle fagdisipliner. Han ga også noen eksempler på kurs i akademisk skriving for Ph.d-kandidater hvor man bruker aktive læringsformer og omvendt undervisning, og lar deltakerne må jobbe aktivt med egne problemstillinger. Disse kursene – i Tromsø og Bergen – er poenggivende, noe som jeg antar ansees som mer forpliktende. Interessant å høre om, og jeg kunne gjerne hørt mer! Grote avsluttet innlegget sitt med en nylansering av nettstedet PhD on track (pdhontrack.net), som har vært gjennom en oppussing og også fått nytt innhold – Open science. Dette var en nyttig ressurs før, og har blitt enda bedre etter relanseringen!

Det er alltid inspirerende å høre engasjerte og dedikerte foredragsholdere, og Sara Sutton fra University hospital of Leicester var absolutt et eksempel på dette. Et fyrverkeri av ei dame som fortalte fengende og interessant om kliniske bibliotekarer fra den starten og frem til i dag, og tok også med noen helt konkrete tips for rollen.

Etter lunsj var det tid for halvannen time med tema «Akademisk siteringspraksis og falske nyheter» fra Ole Bjørn Rekdal. Mett og trett føltes det litt tungt å skulle sitte inne i finværet og høre om referanselister og siteringspraksis såpass lenge, men Rekdal dundret i vei med et humoristisk og tankevekkende foredrag om hvor galt det kan gå med dårlig kildebruk og siteringsskikk, bruk av sekundærkilder og akademiske vandrehistorer, hele tiden med lettfattelige og nokså skremmende eksempler. Hvem skulle trodd at henvisninger kunne være så morsomt? – Et eksempel til etterfølgelse i neste time om referansehåndtering for studentene.

Siste post på det faglige programmet dag 1 var en verdenskafé, der vi i grupper fikk mulighet til å diskutere ulike tema i møte mellom bibliotek og forskning. Det er alltid interessant å høre hvordan andre bibliotek tenker og jobber, og dette kunne godt ha vart lenger.

Dag 2 startet med Ingunn Bøyums (OsloMet) innlegg om bibliotekaren som forsker og forskningspartner og hvilken rolle bibliotekarene skal og vil ha. Hun oppfordret bibliotekarene til å forske selv og ikke «bare» være forskningsstøtte, blant annet for å utvikle egen evne til problemløsning og å styrke egen beslutningsevne. Men hun henviste også til en undersøkelse som viste at bibliotekarene er fornøyd med sin egen kompetanse og mener at de kan gjøre jobben sin på en tilfredsstillende måte. Denne har jeg dessverre ikke noen kilde på, så det er mulig at det er det Rekdal ville kalle en «akademisk vandrehistorie».

Resten av dagen var viet til posterpresentasjoner og miniforedrag i parallellsesjoner. Det var mange spennende foredrag og vanskelig å velge mellom sesjonene. Jeg vil særlig trekke frem foredraget til Anita Nordsteien fra USN Vestfold om Sykepleiers informasjonskompetanse i utdanning og arbeidsliv, der hun har gjort en studie som viser signifikant bedring av resultatene i bacheloroppgaven i sammenheng med systematisk undervisning i litteratursøk og kritisk vurdering. Noe å huske på når det butter etter en litt treg undervisningstime i litteratursøk for litt umotiverte bachelorstudenter.

Elin Opheim og Malene W. Gundersen presenterte BISON – Bibliotekarer Involvert i Systematiske Oversikter i Norge, et nettverk – eller et ønske om et nettverk – for alle som søker og trenger litt innspill og støtte, og for alle som søker og har noe lurt de vil dele med andre. Applaus fra alle i salen – og bare å hive seg med!

Jeg fikk også med meg en sniktitt på e-læringskurset «Kunnskapsbasert praksis for praksisveiledere» der målgruppen er praksisveiledere for studenter i helse- og sosialfag, og formålet er å gi praksisveiledere basiskunnskaper i kunnskapsbasert praksis. Dette kommer til å bli veldig bra!

Innimellom alt faglig påfyll ble det tid til å både pleie gamle bekjentskaper og finne nye, og til å spise masse nydelig mat. Dette var min første SMH-konferanse, og jeg er imponert over hvor dyktige og etterrettelige, og hvor entusiastiske og utrolig hyggelige alle SMH-erne er! Kudos til arrangementskomiteen for et veldig bra arrangement, og tusen takk til SMH for reisestipendet.

..og frokosten? Den var bra, den.

 

IATUL 2018 – Knowing me, knowing you

Skrevet av Idun Knutsdatter Østerdal
Spesialbibliotekar ved Bibliotek for medisin og helse, NTNU og St. Olavs hospital

Med reisestipend fra SMH deltok jeg på IATUL 2018 18.-21. juni i Oslo. Her presenterte jeg paperet Knowing me, knowing you – making user perspectives and integrated part of library design thinking, sammen med min gode kollega Una Ersdal. Flere fra NTNU Universitetsbiblioteket deltok på konferansen, hvor også min kollega Henrik Karlstrøm presenterte paperet Building library-based support structures for Open Science.

THE 39TH ANNUAL IATUL CONFERENCE

The International Association of University Libraries (IATUL) ble arrangert for 39. Gang, ved OsloMet – Storbyuniversitetet, under temaet Libraries for the Future – from Inspiring Spaces to Open Science:

Teknologisk utvikling fører til stadig større tilgang på digitale ressurser for studenter, lærere og forskere. Utviklingen endrer måtene vi jobber på, studerer og forsker, men også vår bibliotekbruk.

Å skape et moderne bibliotek krever at vi svarer på utviklingen – og hører på våre brukere. Hva er deres behov? Hva slags bibliotek og tjenester er relevant for dem? Hvordan organiserer vi bibliotekene våre, hva er målene våre for fremtidens bibliotek, og hvordan kan vi samarbeide for å nå disse målene?

Konferansens undertema:

  • User Centered Library and Service Design
    · Research Support and Open Science
    · Open Innovation
    · Beyond now – leading the workforce of the future
    · Information Literacy in a Digital Age
    · Strategic Collaboration, locally and globally

Knowing me, knowing you

Under temaet “User Centered Library and Service Design” leverte vi et paper om hvordan man ved NTNU Universitetsbiblioteket jobber med å gjøre brukerperspektivet en integrert del av utvikling av bibliotektjenester og systemer. Paperet er skrevet av Karen Buset, Astrid Kilvik, Una og meg selv fra Bibliotek for medisin og helse, og Liv Inger Lamøy fra Økonomibiblioteket. Det formidler hvordan det jobbes med å skape gode prosesser og strukturer ved våre bibliotek – om våre erfaringer fra prosjekter, om barrierer og drivere for endringsprosesser innen UX – user experience.

The paper will present four UX projects at our libraries combining several methods, with examples from the interpretation and processing of collected data. We will discuss (1) why UX is a good model for developing library spaces and services, (2) the challenges of identifying, implementing and evaluating measures, and (3) how involving our coworkers in UX methods is the best way to further integrate UX in developing our libraries. The key to success is knowing both ourselves and our users and their needs, and to use methods with both users and employees in mind.

Størsteparten av prosjektene vi beskriver i paperet, har blitt gjennomført og/eller gjennomføres ved Bibliotek for medisin og helse. Her har vi i økende grad spurt våre brukere – studenter og ansatte ved Fakultet for medisin og helsevitenskap samt ansatte ved St. Olavs hospital – om deres syn på vårt fysiske og digitale bibliotek, og gjort endringer i samsvar med dataene vi har innhentet.

Du kan lese hele paperet her: KnowingmeKnowingyouPaper.pdf

Building library-based support structures for Open Science

Under temaet «Research Support and Open Science” presenterte Henrik Karlstrøm om det å bygge en struktur for forskningsstøtte innen åpen forskning ved NTNU Universitetsbiblioteket. Bak paperet sto Henrik Karlstrøm og Ingrid Heggland fra Bibliotekseksjon for samlinger og digitale tjenester.

This paper describes the process of building a comprehensive research support structure for Open Science at the university library of the Norwegian University of Science and Technology. It shows how the library identified stated, but not necessarily operationalized, university strategies for Open Access and Open Data, and proceeded to strengthen its existing competencies in this area with human resources and a targeted approach to linking the library to the central research infrastructure of the university. This resulted in the library assuming responsibility for new research support services and plans of action for Open Access and Open Data for the whole of NTNU.

Henrik Karlstrøm presenterer paperet "Building library-based support structures for Open Science"
Foto: Viola Voß, Twitter

Du kan lese paperet i fulltekst her: Building_library_paper_.pdf

User experience research. Why and how?

Med deltakelse fra UX Libs IV 2018 i Sheffield, England friskt i minne, var det interessant å se Andy Priestners keynote om UX – user experience. Priestner er freelance rådgiver innen UX, og grunnlegger av UX Libs-konferansen.

Priestner fikk samtlige delegater på IATUL til å delta i det han kalte et psykisk eksperiment- under spørsmålet «Which of your library touchpoints are currently failing users?». Alle måtte reise seg og projisere det de mente var svaret mot skjermen – hvorpå Priestner kunne «avsløre» at de fleste svarte i samsvar med hans brukerundersøkelser: brukere av bibliotek har generelt store vanskeligheter med å navigere bibliotekets nettsider. Dette tar jeg med meg til mitt bibliotek, hvor vi i nær framtid vil fokusere vårt UX-arbeid i større grad på de digitale bibliotektjenestene våre.

Hvis du vil lese mer om hva som skjedde på IATUL, se IATUL-programmet for 2018. Sammendrag for alle artikler ligger ute, fulltekst kommer etter hvert. Jeg takker SMH for reisestipendet og oppfordrer til deltakelse på IATUL 2019, i Perth, Australia.

Foto: Idun Knutsdatter Østerdal
Foto: Idun Knutsdatter Østerdal

EAHIL 2018 – sett med en nykommers øyne

Skrevet av Elisabeth Ebner
Universitetsbibliotekar ved Bibliotek for medisin, Universitetsbiblioteket i Bergen

Som relativ fersk ansatt i et medisinsk bibliotek var dette min første sjanse til å reise til den årlige konferansen EAHIL (European Association of Health Information and Libraries). Ifølge det jeg hørte fra mine kollegaer skulle det være et inspirerende møteplass for alle i helsevesenet som jobber med helseinformasjon og for ansatte i medisin- og helsebibliotek. En plass der en kan utveksle erfaringer med kollegaer fra resten av verden, bli inspirert av andres ideer og initiativer. Naturlig nok fikk jeg veldig lyst til å reise dit for oppleve det selv.

Konferansen ble i 2018 avholdt i Cardiff, den sjarmerende hovedstaden i Wales. Selve konferansen varte fra onsdag 11. juli til fredag 13. juli, med mandag og tirsdag som valgfrie kursdager. Det skulle være min aller første EAHIL-tur, derfor ville jeg få mest mulig ut av det. Jeg meldte meg på tre forskjellige kurs, som fylte opp dagene før konferansen. Grytidlig på søndag morgen den 8. juli møtte jeg altså opp på flyplassen, der jeg sammen med min kollega Regina Küfner Lein skulle ta turen til Cardiff.

Etter mange timer med fly og buss kom vi frem til losjiet vårt for uken, en koselig liten Bed and Breakfast med mindre enn ti rom. Cardiff viste seg i all sin sommerlig glans denne uken, med varme, solskinn og en lett bris som suste rolig i trekronene.

Cardiff kan ikke unngå å gjøre et dypt inntrykk på sine besøkende, med herskapelige steinbygninger langs gatene, alle de små arkadene som beskytter småbutikker og kafeer fra surt britisk regnvær, den arkitektoniske slagmarken av Cardiff Castle og ikke minst den enorme Bute Park, en fredelig grønn oase som strekker seg helt fra byens sentrum til dens utkant.
Søndagen og litt av mandagen fikk vi tid til å utforske byen litt nærmere. Utenfor sentrum fikk vi se den mektige nihundre år gamle katedralen i Llandaff i nord og det livlige havneområde Cardiff Bay i sør, som i disse dager hovedsakelig består av moderne restauranter, kafeer og puber. For å la alle disse inntrykkene synke inn, tok vi oss tid til en rolig øl om kvelden i noen av Cardiffs mange puber og prøvde oss på solide walisiske middagsretter.

Jeg startet uken med et kurs i bibliometriske verktøy på mandagen og deltok i to flere kurs på tirsdagen, som handlet om kvalitetsvurderingen av vitenskapelige artikler i helsefagene og om nye undervisningsmetoder for å formidle informasjonskompetanse.

Det sistnevnte kurset, holdt av Eva Hessman og Helen Sjöblom fra Göteborgs Universitetsbibliotek, fokuserte på følgende spørsmål, som nok mange andre undervisere også lurer på:
Hvordan kan vi utforme kurs i informasjonskompetanse som aktiverer studentene og fører til at de husker innholdet bedre og kan praktisk anvende kunnskapen?
Etter litt teori gikk vi fra øvelse til øvelse som også studentene ville fått i et kurs i informasjonskompetanse. I etterkant av hver øvelse skulle vi analysere hva som var hensikten med øvelsen, og tankene rundt det ble samlet og diskutert.
Ved første øyeblikk er det kanskje uklart hvorfor en skulle skrive ned alt som en kan se på en torgbod, at en skal stå opp fordi en har svarte sko på seg men bli sittende om en ikke samtidig har briller på seg, eller at en skal sortere papirstriper for å sette sammen en referanse. I gjennomgangen av øvelsen faller derimot bitene på plass og en utvikler et aktivt forhold til søkeord og emneord, boolske operatorer og forskjellige referansestiler. Her er det aha-opplevelsen som teller, og den kan sjeldent oppnås med et rent foredrag.
Dette kurset var en veldig engasjerende opplevelse og inspirerte meg til å ville utvikle lignende aktiviteter for kursene som jeg skal holde det kommende semesteret.

Godt uthvilt og med mange gode inntrykk som jeg fikk som turist og kursdeltaker disse dagene, var jeg klar for selve konferansen på onsdag morgen.

Konferansestedet, the Royal Welsh College of Music and Drama, ligger på en side av Bute Park og vårt B&B rett på andre siden av parken, som gjorde det mulig å gå flere turer om dagen gjennom parkens blomstrende botaniske hage. Å bo på en B&B istedenfor et hotell ga turen et lite ekstra pluss. Det hersket en koselig atmosfære i huset og alle gjestene delte samme frokostbord. Dermed oppstod naturlig nok samtaler mellom gjestene, som denne uken var turister fra forskjellige land, deltakere på en annen konferanse og to medlemmer av en forening som reiser rundt i Storbritannia for å ringe kirkeklokker. Sant nok en litt spesiell hobby, men det fører meg tilbake til EAHIL og budskapet jeg tok med meg fra den åpnende «Keynote»-talen av Cormac Russell: For å holde seg i god helse er det viktig å delta aktivt i samfunnet og drive med noe man liker å gjøre, uansett hva andre måtte syns om denne aktiviteten. Helsefremmende arbeid må derfor starte ved å bringe mennesker med like interesser sammen. Dette viser seg å forbedre helsen mye mer enn medisin som en lege kan skrive ut til en pasient som blir syk av ensomhet.

Etter dette engasjerende første foredraget, var en rekke presentasjoner satt opp parallelt i forskjellige foredragsrom. Alternativt kunne en delta i workshops i mindre arbeidsgrupper. I tillegg kunne vi høre på flere «Keynote»-taler, der profilerte personer innenfor helsevesenet holdt inspirerende foredrag om sine prosjekter, f.eks. promotering og effekten av biblioterapi som alternative for individuell psykoterapi (Neil Frude) eller utviklingstiltak for evidensbasert praksis på universiteter i land med lav inntekt (Judith Hall).

Ut fra min bakgrunn fra biblioteket valgte jeg en rekke presentasjoner som kunne være nyttig i min arbeidshverdag, blant annet om kvalitetssikring av rapportering i systematiske oversikter, tid- og personalkapasitet vs. fullstendige litteratursøk og ikke minst om hvilken rolle biblioteket spiller for å fremme forskningen.

Det var mange korte foredrag fullpakket av verdifull informasjon, så jeg bestemte meg for å notere så mye som mulig under foredragene og ta meg tid til refleksjon tilbake på kontoret. Pausene som var satt opp jevnlig utover dagene kunne benyttes til å hente litt mat og kaffe og se på konferanse-deltakernes poster og et stort antall av stands fra leverandører, men hovedfokuset for de fleste lå på å pleie internasjonale kontakter til kollegaer og på å knytte nye. Min kollega, som jeg reiste med fra Bergen, er allerede en slags EAHIL-veteran med mange gode bekjente rundt omkring i Europa. Jeg ble litt imponert over at hun så ut til å gå rett inn i en spennende samtale nesten med en gang hun kom inn på rommet og at hun fikk snakket med de fleste i løpet av konferansen.

Som «first timer» på EAHIL skjønte jeg fort at jeg ikke kunne holde følge med dette tempoet, særlig fordi det aldri har vært min styrke å mingle. Heldigvis ble også det tatt hensyn til på EAHIL. Alle som for første gang deltar på konferansen har mulighet til å gå til «First timer reception», der alle deltakere har mer eller mindre samme utgangspunktet og terskelen for å starte en samtale er litt lavere. Selv ble jeg overrasket over lettheten i dette, og knyttet noen kontakter også utover landegrensene. Jeg fikk høre om mange spennende prosjekter i bibliotek i f.eks. Tyskland, Sverige, Sveits og Nederlandene, og helt nye perspektiver om kunnskapsbasert praksis fra land der det konseptet fremdeles er i utviklingsfasen.

Alt i alt ble det tre kvelder med sosialt program i løpet av konferansen, bestående av to mottagelser og en gallamiddag, pluss en organisert utflukt til et valgfritt severdighet i Cardiff. Det er imponerende i hvor stor grad det blir tilrettelagt for å knytte kontakter med kollegaer fra nær og fjern, særlig at det skjer på en veldig avslappet måte. Dette skaper en veldig hyggelig atmosfære gjennom hele konferansen, der en etter hvert ser flere og flere kjente ansikter, og kan glede seg til å se mange av dem igjen på neste EAHIL for å høre hva som har skjedd på deres arbeidsplass siden sist.

Jeg for min del opplevde EAHIL konferansen som et av høydepunktene i året for meg som ansatt i et medisinsk bibliotek. Ikke bare lærte jeg mye nytt og spennende i de kursene og foredragene jeg deltok på, men jeg ble også inspirert av samtalene jeg førte i pausene og kveldene med de andre konferansedeltakerne. Det er veldig mye verdifullt jeg kunne ta med meg hjem fra EAHIL. Jeg håper at jeg har muligheten til å delta igjen i det kommende året, og at jeg kanskje en gang blir en EAHIL-veteran jeg også.
Jeg vil takke SMH som gjennom et reisestipend har gitt meg muligheten til å delta på denne fantastiske konferansen.