Reisestipend: The International Coalition of Library Consortia (ICOLC)

Av Kjell Tjensvoll, Helsebiblioteket

Forum for diskusjoner om innkjøpssamarbeid og innkjøp i stor skala

SMH valgte å støtte min reise til Jacksonville, Florida for å delta på konferanse med The International Coalition of Library Consortia (ICOLC) i april. ICOLC er en arena der bibliotek-konsortier fra hele verden møtes og deler erfaringer og diskuterer saker av felles interesse.
For Helsebiblioteket er ICOLC-deltakelse viktig fordi erfaringsutvekslingen med andre konsortier bidrar til å styrke oss i de nasjonale forhandlingene. Vi setter derfor stor pris på støtten fra SMH.
Store norske leksikon definerer konsortium (https://snl.no/konsortium) på denne måten:
«Konsortium, sammenslutning, ofte midlertidig, med økonomisk formål, som å gjennomføre en bestemt forretningstransaksjon eller oppnå bedre betingelser fra en leverandør.»
I det daglige er ICOLC tilgjengelig som en lukket epostliste, der man kan sende spørsmål, kunngjøringer eller andre henvendelser til kolleger over hele verden. I tillegg møtes ICOLC normalt to ganger i året. På våren arrangeres møtet i Nord-Amerika og på høsten i Europa. Forslag om å arrangere et årlig møte også i Asia blir mer og mer aktuelt etter som deltakelsen derfra har økt de siste årene.
Møtene i ICOLC er uformelle og har i utgangspunktet bare én regel. Når møtet åpnes blir alle deltakere oppfordret til å la være å Twitre, blogge eller publisere informasjon fra møtene. Grunnen til dette er ganske enkelt at man ønsker å ha frihet til å dele erfaringer åpent uten å risikere å lese om det i sosiale medier eller andre steder etterpå. Et eksempel kan være at vi deler erfaringer fra forhandlingsprosesser med forlagene. Slike forhandlinger er i utgangspunktet konfidensielle og det ville vært umulig å dele slike erfaringer i et helt åpent forum. Typisk kan et tema for diskusjon være at et forlag har presentert en ny forretningsmodell. Da kan vi ha en diskusjon rundt hva man synes om den nye modellen og eventuelt erfaringer fra forhandlinger basert på den nye modellen.

Program

Programmet inneholder som regel en del faste poster:
– The Battlefield
Battlefield er en henvisning til den pågående «kampen» (forhandlingene) mellom bibliotekene og forlagene. Hvert år gjennomføres det en spørreundersøkelse som henter inn data om forhold fra hvert enkelt konsortium. Resultatet presenteres for forsamlingen og følges av en diskusjon som ofte handler om forhandlinger med de enkelte forlagene.
– Vendor Grille
Grilling av forlag og forhandlere er en lang tradisjon i ICOLC. Vanligvis inviteres et forlag eller forhandler som mange har problemer med. De får 30 til 40 minutter og en klar bestilling om å snakke om nettopp det som oppfattes som vanskelig. Etterpå er det satt av 20 til 30 minutter til spørsmål og svar. Dersom de har gjort en god jobb under sin presentasjon, blir det som regel «lavere temperatur» i spørsmålsrunden.
– General Business Meeting
Denne seksjonen er alltid siste post på programmet og inneholder blant annet informasjon om hvor neste konferanse skal være. I noen tilfeller kan det komme opp saker hvor man for eksempel ønsker å lage arbeidsgrupper for bestemte tema. Et eksempel er en arbeidsgruppe som jobber med å foreslå løsninger for bruksstatistikk for konsortier. Et annet eksempel er en arbeidsgruppe som ble etablert for å sende et åpent brev til forlagene om prisøkninger under finanskrisen i 2008.
Årets program var innholdsrikt med sesjoner som dekket en rekke temaer i tillegg til de faste postene:
– Consortial Experience with Open Educational Resources
– Open Access and Open Data
– Consortia Management
– New Products and Services Showcase
– Return on Investment (ROI) for Consortia and Libraries
– Consortial Tools
Noen av de mest interessante diskusjonene for meg var om Open Access, Consortia Management og i seksjonen om Consortial Tools. Det er mange Amerikanere som ser med begeistring på utviklingen innen Open Access i Europa, men det er også flere skeptikere i USA. For meg virker det som om spesielt private universiteter er skeptiske til å «gi fra seg hemmelighetene sine gratis».
Et interessant tema under Consortial Tools var en oppdatering om COUNTER Release 5 (http://www.projectcounter.org). COUNTER er en standard for bruksstatistikk – først og fremst for tidsskrifter. ICOLC er naturlig nok interessert i å få bedre støtte for konsortium-rapporter i COUNTER. Det vil si rapporter der konsortiet kan få oversikt over total bruk av ressurser som kjøpes inn gjennom sine avtaler.

Andre aktiviteter

Som mange av dere også vet har jeg ikke bakgrunn fra bibliotek eller publisering før jeg begynte i Helsebiblioteket. ICOLC er, og har uten tvil vært det beste stedet for meg å lære om faget. Det er også en samling av mennesker med svært nyttig informasjon om situasjonen i markedet vi handler i til enhver tid.
Derfor er aktivitetene i pauser og ellers utenfor programmet minst like viktige for meg som selve konferansen. De jeg møter er blant verdens fremste når det gjelder kunnskap om både det jeg gjør og om forlag og forhandlere generelt. Ofte har jeg hørt nytt om ting som oppkjøp, sammenslåinger, nye forretningsmodeller, ny ledelse og annen viktig informasjon om våre leverandører i samtaler med ICOLC-kolleger. Dette er informasjon som i flere sammenhenger har vært viktig bakgrunnsinformasjon for våre aktiviteter i markedet.
Den neste ICOLC-konferansen skal være i Praha i oktober. Open Access blir et stort tema også her. Nye konsortier vokser frem i Øst- og Sentral-Europa, og de vil presentere noe av det de ser som sine hovedutfordringer. Jeg kan ikke tenke meg et bedre forum for dem å be om innspill til hvordan de best kan organisere seg og om hvordan de bør forholde seg til forlag og forhandlere i et veldig tøft marked.
Stor takk igjen til SMH for støtten til denne turen! Ta gjerne direkte kontakt med meg dersom du har spørsmål om ICOLC.
Hilsen Kjell

Reisestipend: Internet Librarian 2016

Av Åse Marit Hammersbøen, Medisinsk bibliotek A-hus.

‘Internet Librarian International (ILI) arrangeres i London hver høst, og dette var 18. gang.

Stuart Hamilton fra IFLA åpnet konferansen med å snakke om hvordan bibliotek kan bidra til bærekraftig utvikling. Med utgangspunkt i FNs bærekraftsmål  er det lett å se at bibliotek kan bidra i arbeidet med å nå flere av disse. Tilgang til informasjon er grunnleggende og vi må finne bærekraftige og langsiktige løsninger for tilgang og på de økonomiske utfordringene rundt akademisk publisering. Som utfordringer trakk Hamilton fram store prisøkninger, inflasjon og konsolidering av utgivere. Det er i dag fem store aktører – med høy fortjeneste – som utgir mer enn halvparten av alle vitenskapelige artikler. Og oppkjøpene fortsetter. F.eks. kjøpte Elsevier i 2013 Mendeley og i 2016 Social Science Research Network (SSRN) [og i februar 2017 Plum Analytics], og på den måten nærmer de seg forskeren uten å gå via forskeren.

På konferansens andre dag, fulgte Jan Holmquist fra Guldborgsund-bibliotekerne opp med viktigheten av bibliotek, og at smarte bibliotek gjør lokalsamfunn smartere. Bibliotek er strategisk viktige for det moderne kunnskapssamfunnet. Space for reflection, sparks for learning.
Holmquist viste til Hans Rosling: “You can’t trust the news outlets, if you want to understand the world” og påpekte at det er viktigere enn noen gang å ha bibliotek hvor alle har tilgang til å søke og finne fakta og informasjon, som så kan omsettes til kunnskap. I tillegg er det viktig å se helhet og mangfold, og huske at mange nettsteder og tjenester gir deg det innholdet de tror du vil ha basert på din profil eller tidligere bruk (filterboblen) eller dine meninger (bekreftelsesbias).
Holmquists keynote

For å unngå filterboblen kan du bruke søkemotorer som ikke lagrer brukerinformasjon og tidligere søk, f.eks. amerikanske DuckDuckGo  og britiske Oscobo .

Marydee Ojala snakket om nye måter å søke på: grafiske søk, semantiske søk, internet of things. Før gjorde søkemotorene som vi ba om og ga oss lenker, nå vil søkemotorene gi svar, ikke bare lenker. Når vi gjør søk i f.eks. Google, Bing eller russiske Yandex , får vi et “svar” på toppen, og deretter kommer lenkene. Yandex ble for øvrig trukket fram som et godt alternativ til Google.

Wolfram Alpha er et annet godt eksempel på en “answer engine” som forsøker å gi deg økt kunnskap og direkte svar når det gjelder matematikk, tall, statistikk, vær mm. Den kan også formatere svarene. Hvis du i utgangspunktet f.eks. er interessert i helsekostnader i Norge, kan du utvide resultatet til å gjelde land du vil sammenligne med.

Eller kanskje du vil teste Goofram, som viser resultater fra Google og Wolfram Alpha side om side. Gjelder det tall, kan du velge blant 267 kalkulatorer på Omni calculator.

Metasøk: Mednar søker i 44 medisinske og helsefaglige kilder ved hjelp av deep web technology. Inkluderer bl.a. søk i CDC, ClinicalTrials.gov, Cochrane Library, flere National Institutes, PubMed, PubMed Central og WHO.
All the Internet søker i inntil 13 søkemotorer samtidig, bl.a. Bing, Google, DuckDuckGo og Yahoo, men søket inkluderer også butikkjedene Amazon, Target og Walmart!

Phil Bradley sesjon med tips om app’er og verktøy var nyttig og så populær at mange bare fikk ståplasser. Han tipset bl.a. om følgende foto- og film-app’er:
PowToon for å lage animerte filmer
Animato for å lage filmer
Pablo  for “quoteable images”
LibreStock søker i 47 bildedatabaser, alt er gratis og kan gjenbrukes (Creative Commons CC-Zero)
Deepart gjør bildene dine om til kunstverk

I tillegg minnet Arthur Weiss om bildesøk i Google Chrome: høyreklikk på bildet og velg “Søk etter bilder i Google” for å søke etter bildet og lignende bilder. Hvis det f.eks. er bilde av et kunstverk, får du informasjon om kunstverket/kunstneren.

Andre tjenester jeg har planer om å test er kuratortjenesten paper.li , som henter innhold fra ulike kilder du selv definerer, inkl. innhold fra Facebook og Twitter. Padlet er en elektronisk post-it-tavle, velegnet for samarbeid. For infografikk kan Easel.ly , Creately  eller Piktochart være aktuelle.

newsearchlogos

 

 

 

 

 

 

Logo-bilde laget av Phil Bradley / hentet herfra

Stor takk til SMH for reisestipend!

Reisestipend: Rapport fra studiebesøk 2015; Bibliotektjenesten ved folkehelseinstituttet i Roma

Av: Sigrun Espelien Aasen, forskningsbibliotekar i Folkehelseinstituttet

Direktør for Seksjon dokumentasjon, Maurella Della Seta, ved Istituto Superiore di Sanità (ISS) har vært nær samarbeidspartner siden 1998 og var kontaktperson under studiebesøket 16.-23.9.2015. Programmet hun utarbeidet åpnet for direkte informasjonsutveksling med de som arbeidet med disse oppgavene:
• oversettelsen av MeSH, Health Topics og bioetiske termer; bruken av vokabularene
• åpen publisering (open access), retningslinjer og systematiske søk; praksis ved ISS
• Italiensk helseportal for innbyggerne (Medusa); utvikling og status for arbeidet
• det fysiske biblioteket; driften av det.

bilde1

Istituto Superiore di Sanità (ISS) etablert i 1934, har i dag godt over 2500 vitenskapelig ansatte og 150 administratorer, og er en ledende institusjon innen italiensk helsevesen (Servizio Santario Nazionale), organisatorisk plassert under Ministero della Salute.
ISS fikk ny president i 2016: Gualtiero Walter Ricciardi,

bilde2
Hovedbygningen i Viale Regina Elena, 299, Roma

bilde3

 

 

 

 

 

 

Bibliotektjenesten ved ISS
Bibliotekarene ved folkehelseinstiuttet «Istitute Superiore di Sanita» arbeider ved ulike seksjoner. De støtter hverandre, nyter høy anseelse internt, er viktige samarbeidspartnere for bibliotekarer i Italia og internasjonalt.
• ISS er dokumentasjonssenter for Verdens helseorganisasjon (WHO) I Italia
• ISS er MEDLARS-senter (MEDical Litterature Analysis and Retrieval System) i Italia
• ISS er medlem av bibliotekkonsortiet Bibliosan
• ISS har presidentvervet i EAHIL (The European Association for Health Information and Libraries) for perioden 2017-18.
I Europa er de fleste bibliotekarer innen medisin og helsefag medlemmer av interesseorganisasjonen EAHIL. ISS bibliotekarene har deltatt aktivt siden oppstarten i midten av 1980-årene. De har arrangert konferanser, bl.a. «Divided we fall, united we inform. Building alliances for a new European cooperation. Rome, Italy, 11.-13. Juni 2014.
Organisering av bibliotekarene:
Bibliotekarene arbeider innen tre av seksjonene under Tekniske-Vitenskapelige tjenester:
• Seksjon for dokumentasjon har 10 ansatte, ledet av Maurella Della Seta
• Seksjon for bibliotek har 28 ansatte, ledet av Franco Toni som også leder avdelingen
• Seksjon for publiseringsaktiviteter har 27 ansatte, ledet av Paola De Castro
• IKT-avdelingen, den fjerde, har 14 ansatte, ingen bibliotekarer, men samarbeider.

bilde4
Franco Toni og Maurella Della Seta

 

Paola De Castro
Paola De Castro

 

 

 

 

 

 

 

Seksjon for dokumentasjon
Avdeling for dokumentasjon i ISS avtalte i 1979 med National Library of Medicine (NLM) å være MEDLARS- senter i Italia, gi kurs i PubMed og andre viktige ressurser fra NHI/NLM. De er ansvarlige for italiensk oversettelse av Medical Subject Headings (MeSH) og Health Topics, lager en helseportal for befolkningen på vegne av helsemyndighetene og utfører systematiske litteratursøk til nasjonale retningslinjer.
MeSH (Medical Subject Headings) på italiensk
Oversettelsen av MeSH startet i 1998. Fire ansatte brukte deler av stillingen sin til arbeidet. Bare MeSH deskriptor (hovedterm) i første omgang og i november 2004 ble italiensk MeSH tatt I bruk ved katalogisering. De tar oversettelsen trinnvis og i 2005 begynte de å legge inn synonymer, og definisjoner har de så langt ikke oversatt. Årlig oversetter de nye MeSH med hovedterm og synonymer, samt endringer og rettelser fra National Library of Medicine. En ansatt har hovedansvaret; utfører det med stor grundighet i samarbeid med kollegaer og fageksperter ved instituttet.
De bruker NLMs database MeSH Translation Maintenance System (MTMS), slik vi gjør i Norge. Der ser vi andre lands oversettelser og hvilke valg de tar. Det er krevende å finne gode språklige oversettelser av engelskespråklige begrep som har festet seg. Italienerne har for eksempel valgt å beholde Mindfulness som italiensk hovedterm for begrepet med “Attenzione consapevole» som alternativ term, mens vi har valgt å bruke “oppmerksomt nærvær” som hovedterm, med “oppmerksomhetstrening” og “mindfulness” som alternative termer. Fransk MeSH har valgt “pleine conscience”som hovedterm og “Mindfulness” som alternativ term. Tysk har “Actsamkeit” uten altenativ term. “Health litteracy” er annet nytt begrep som bare har fått morsmålsoversettelser, noe som kan berike forståelsen av begrepet.

Alessandra Ceccarini og Maurella er ansvarlige for oversettelsen av MeSH

En viktig kvalitetssikring, som skjer kontinuerlig, er informasjonsutveksling mellom de som katalogiserer litteraturen i biblioteket og den ansvarlige for MeSH oversettelsen i dokumentasjonssesksjonen. Det er et godt eksempel på samarbeid mellom seksjonene som høyner kvaliteten på arbeidet totalt.

Helseportalen Medusa
Seksjonen har I tillegg til MeSH oversatt emneordsystemet “Health Topics” som brukes i helseportalen MedlinePlus. Seksjonen har fått oppgaven med å lage en helseportal for innbyggerne. De har valgt å oversette viktigste informasjon i MedlinePus til italiensk, og siden gjenfinning på tema baserer seg på Health Topics med mapping til MeSH, gjør det oppgaven gjennomførbar og av høy kvalitet uten for store kostnader til produksjon og vedlikehold. Produksjon av informasjons- og opplæringsfilmer har de valgt å lage selv i samarbeid med et profesjonelt firma. Helseportalen har fått navnet MEDUSA (MED icina Utenti SAlute in rete).
Oppgavene seksjonen ivaretar er i hovedsak basert på oppdrag fra institusjonsledelsen, eksempelvis opprettelsen av den nasjonale databasen SIBIL for bioetisk informasjon finansiert ved eksterne midler. Et kontrollert vokabular for denne databasen ble laget. Imidlertid opphørte midlene til å videreføre arbeidet og prosjektet ble lagt på is.

Leder for seksjonen initierer selv oppgaver og søker midler, blant annet fra EU. Morsomt med innblikk i prosjektet “Health literacy and health education: a new partnership funded by the European Commission». De deltok i sammen med organisasjoner fra tre andre europeiske land, og kravene dokumentasjon var høye. Det viste seg å være utfordrende å finne tilbake til informasjonen på nettet. Konklusjonen var at det var hyggelig og interessant å møtes på tvers av landegrenser, men at “innsatsen kostet mer enn den smakte”

Seksjon for publikasjoner
Seksjon for publikasjoner holder høyt nivå vedrørende kommunikasjon, formidling og publikasjonsvirksomhet. De var tidlig ute med institusjonelle retningslinjer for å publisere åpent (open access) på bakgrunn av undersøkelser gjort blant ansatte og påvirkning til å publisere åpent i så stor grad som mulig. Deres åpne arkiv DSpace ISS inneholder alle digitale publikasjoner utgitt av institusjonen og ansatte.

Egne trykte publikasjoner (monografier og serier) blir katalogisert i biblioteket og sendt til aktuelle mottakere. Høyest status har det fagfellevurderte tidsskriftet «Annali dell’ ISS , a science journal for public health» som kommer kvartalsvis, trykt og digitalt, publisert åpent og indeksert i PubMed. Det har forskningsartikler på engelsk av ansatte ved institusjonen, og synliggjør deres arbeid internasjonalt på en fin måte. En annen enkel og viktig publikasjonsserie er «Notiziario» som utgis annen hver måned med informasjon og nyheter fra institusjonen. Den har stor verdi i internkommunikasjon og spres til samarbeidene institusjoner. I siste nummer berømmes biblioteket for å ta en ledende posisjon innen EAHIL « Maurella Della Seta è il nuovo Presidente dell’EAHIL» og at seksjon bidrar høy kvalitet på Journal of EAHIL med sin nye redaktør Federica Napolitani Cheyne med spisskompetanse innen fag og publikasjonsvirksomhet. Andre viktige serier er «Rapporti ISTISAN» og «ISTISAN Congressi». Lederen for seksjonen, er engasjert i arbeidet med global helse. Publikasjoner til bruk i fattige land med dårlig helsetilstand må kommuniseres enkelt og forståelig i samarbeid med lokalt helsepersonell. Det kan gi store gevinster for helsetilstanden hos utsatte grupper. Eksempler: HIV/AIDS, Kommunikasjon, Gruvearbeidere utsatt for asbeststøv mm.

Seksjonen lager selv postere og tar ansvar for utstillinger knyttet til konferanser som holdes. De åpnet en utstilling om hygieniske forhold under den første verdenskrig da jeg var der.

Plakater, fotografier, tegninger og malerier, gammelt medisinsk utstyr og publikasjoner, som tidsskriftet The Lancet fra 1915, ble hentet fram. Utstillingen var i en stor sal ved siden av foredragssalen og en kunne følge foredragene på storskjerm der. Enkel, betjent servering var også i samme rom. Svært profesjonelt det hele.
Plakater, fotografier, tegninger og malerier, gammelt medisinsk utstyr og publikasjoner, som tidsskriftet The Lancet fra 1915, ble hentet fram. Utstillingen var i en stor sal ved siden av foredragssalen og en kunne følge foredragene på storskjerm der. Enkel, betjent servering var også i samme rom. Svært profesjonelt det hele.

bilde7

Seksjon Bibliotek

Biblioteket er åpent for ansatte og studenter. De har tradisjonelt opplegg med bok- og periodikasamling, studierom med pc-er, skrivere, kopimaskin og annet utstyr. I tillegg har de en verdifull samling av litteratur fra middelalderen, Fondo Rari, som de digitaliserer og katalogiserer.

bilde8 bilde9

 

 

 

 

Biblioteket er deltaker i det biomedisinske konsortiet Bibliosan. De har siden 2011 måttet si opp mange tidsskriftabonnementer av økonomiske grunner, blant annet med Elsevier. Forskerne ved institusjonen fikk redusert tilbudet fra 2000 til 180 Elsevier tidsskrifter.

Bibliotekkatalogen
Katalogiseringen skjer med stor grundighet. MeSH brukes ved katalogisering av all litteratur. MeSH dekker 80% av behovet for aktuelle emner som trengs, resten er 15% fra LC-termer (Library of Congress) og 5 % fra italienske ordbøker innen fagområder som ikke dekkes av MeSH.
Informasjon om Helsesbiblioteket.no til bibliotekansatte var lagt inn i programmet og alle ble samlet til en felles gjennomgang. Interessen var stor og de var imponert over alle ressursene norsk helsepersonell har tilgang til på nasjonal ip-adresse. De bemerket imidlertid at vi forhandler våre abonnementer på vegne av 5 mill. innbyggere mens Italia har nærmere 62 mill. Morsomt var det å se at de kunne bruke vårt produkt «MeSH på norsk og engelsk» med stort hell for å få opp fulltekst, fordi vi abonnerer på mange av de samme kildene – i tillegg til alle de åpne kildene som bruker MeSH.

****
Bibliotekarene viste stor entusiasme for arbeidet sitt, var allsidige og samtidig fokusert på kjerneoppgavene; lagring, gjenfinning og formidling av dokumenter. Det var bred enighet om behovet for å styrke IKT-avdelingen. Institusjonens datasystemer var foreldet, hindret arbeidsflyten og måtte prioriteres høyere.

Reisestipend: SMH-dagene 2016 i Bergen

Av: Sara Clarke, Bibliotekleder, Lovisenberg diakonale høgskole

Workshop: Silje Mæland, Nina Rydland Olsen.  Team based learning: en aktuell metode for bibliotekenes undervisning?

Som ansatt på et høgskolebibliotek har jeg stor interesse for hvordan bibliotekarene kan bruke nye verktøy og ideer for å gjøre undervisningen bedre, mer integrert og mer effektivt for studentene.  På Lovisenberg diakonale høgskole har vi kun sykepleierstudenter og underviser i hele utdanningsløpet fra dag 1 i bachelor til ferdig master.  Det er en utfordring for oss å fange studentens oppmerksomhet og sørge for at de skjønner viktigheten av å tilegne seg informasjonskompetanse tidlig i studiet.  Med dette som bakgrunn var det med stor spenning at jeg meldte meg på workshopen om Team based Learning.

Kursholdere Silje Mæland og Nina Rydland Olsen underviser på fysioterapiutdanningen ved Høgskolen i Bergen.  De har introdusert metoden team based Learning på utdanningen med stor suksess.  Team based Learning (eller team-basert læring på norsk) dreier seg om å lære i samspill med andre.  Forskning viser at mennesker lærer dårlig når de sitter passivt og lytter, at interaktivitet skaper bedre vilkår for læring.  Silje og Nina ga en introduksjon til hvordan de setter opp kursene og så fikk vi anledning til å prøve det ut selv som studenter på et kurs om kunnskapsbasert praksis!  Her fikk vi virkelig erfare ”Learning by doing”.

Team based learning har 4 komponenter.  Først legges ut informasjon på læringsplattformen om forberedelser som studentene skal gjøre før det kommer til undervisningen.  Dette kan være å lese litt pensum, se på en video eller andre oppgaver.  Når de kommer til timen får de en kunnskapstest for å sjekke hva de har lært.  Dette pleier å være multiple choice og leveres enten på papir eller direkte i læringsplattformen.  Etter individuell testing blir studentene satt i grupper og tar testen på nytt i diskusjon med andre.  Neste steg er en ressursforelesning med læreren/eksperten.  Siden læreren har tilgang til resultatene fra kunnskapstesten kan de tilpasse informasjonen basert på oppdaget kunnskapshull i gruppen.  Ressursforelesningen pleier å være kort, ca 15-20 minutter.  Etter det gjøres det noe som kalles for ”Team application” eller gruppearbeid.  Har skal gruppen jobber med en aspekt av fagstoffet.

Vi fikk prøve ut de første av disse komponenter.  Først fikk vi utdelt litt pensum, en kapittel om kunnskapsbasert praksis og litteratursøk fra boken Kunnskapsbasertpraksis for fysioterapi.  Deretter måtte vi teste vårt kunnskap, først alene og så sammen i små grupper.  Vi fikk utdelt små kort som lignet på flax lodd da vi kunne skrape vekk svarene i multiple choice spørsmål.  Når vi hadde blitt enige om svaret, skrapte vi av på riktig sted for å sjekke om vi hadde rett.  Det med å jobbe i grupper til å svare på spørsmålene førte til mye faglig diskusjon som ble til tiders opphisset!  KBP og søketeknikker er noe bibliotekarene innenfor medisin og helsefag har sterke meninger om.

Workshopen var en veldig interessant introduksjon til læringsmetoden Team based Learning.  At vi fikk prøve ut metoden var en veldig fin måte å bli bedre kjent, og underbygd det som hadde blitt sagt at mennesker lærer bedre av å ha interaktivt læring og samspill med andre.  Jeg synes denne metoden kan være veldig interessant å prøve ut på vårt høgskole.  Vi har undervisning hvor vi prøver å veksle mellom gruppearbeid og forelesninger, men jeg tenker at det med å sette det opp med forarbeid, kunnskapstest, kort forelesning og så gruppearbeid kan bli en bedre måte å få studentene til å engasjere seg i fagstoffet.  Vi skal snart ha en fagdag om forskning og kritisk vurdering for hele 1. Års kullet (ca 250 studenter) som kan være en glimrende anledning for å ta dette i bruk.

Jeg er veldig takknemlig til SMH at jeg fikk en stipend til å delta på SMH dagene 2016.  De har vært læringsrike dager som har gitt meg mange nye ideer som jeg kan ta tilbake til arbeidsplassen, samt etablert nettverk med både gamle og nye bekjente.

Reisestipend: Creating Knowledge VIII, Reykjavik

BIBLIOTEKUNDERVISNINGENS BETYDNING FOR STUDENTERS INFORMASJONSSØKING

Fra en presentasjon holdt på Creating Knowledge VIII, Reykjavik

Av: Hanne Dybvik, Universitetsbibliotekar, Høgskolen i Østfold

Tidligere i år var jeg så heldig at jeg fikk reisestipend fra SMH for å få delta konferansen på Creating Knowledge VIII i Reykjavik. Hovedgrunnen til at jeg hadde søkt om stipend, var at jeg sammen med kollegene mine Torunn Skofsrud Boger, Anne-Lise Eng og Else Helene Norheim hadde fått antatt et paper for presentasjon på konferansen. Det passet best for oss at Else Norheim og jeg reiste for å holde selve presentasjonen.

Det var første gang jeg var til stede på Creating Knowledge.  Konferansen inneholdt både keynote foredrag i plenum og innlegg i parallellsesjoner.

Presentasjonen vår ble holdt i en parallellsesjon. Jeg vil gi et sammendrag av presentasjonen vår, siden denne var en grunn til at jeg var på konferansen.  Den omhandlet hvilken betydning bibliotekundervisning har for første- og tredjeårsstudenters informasjonssøking. I likhet med de fleste andre bibliotek innenfor UH-sektoren gir vi ved Høgskolen i Østfold bibliotekundervisning til studentene, og vi har spurt oss selv: Gjør bibliotekundervisningen noen forskjell? Hva husker studentene, og hvordan de praktiserer de det de har lært? Skal vi gjøre noe på en annen måte?

For å finne ut noe om dette har vi utført to kvalitative studier blant studenter ved sykepleierutdanningen og lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold. I den første studien intervjuet og observerte vi studenter som hadde valgt å delta på bibliotekundervisning, og studenter som hadde valgt ikke å delta. Vi spurte studentene om hvordan de søkte etter informasjon, hvordan de valgte kildene sine, hvilke søkestrategier de hadde, hvilke kilder de kjente til og hvordan de anvendte informasjon de fant. Vi sammenlignet resultatene fra de to studentgruppene og fant bare små forskjeller mellom de to gruppene. Vi fant at nesten samtlige studenter som hadde vært til stede, husket svært lite fra bibliotekundervisningen. Det virket likevel som at enkelte av de som hadde deltatt, så et behov for å begynne å bruke biblioteket.

Den andre undersøkelsen ble gjennomført to år senere ved at vi intervjuet de samme studentene som da gikk i tredje år. Vi sammenlignet de som hadde hatt bibliotekundervisning hvert år i bachelorstudiet sitt, med de som hadde hatt bibliotekundervisning kun en gang eller ikke i det hele tatt. Vi fant at de to gruppene varierte mer i tredje år enn i den første undersøkelsen. Studentene som hadde deltatt ved bibliotekundervisning jevnlig gjennom studiet, viste stort sett en bedre forståelse for informasjonssøking, de kjente til flere databaser, og de snakket mindre om Google enn om faglige informasjonskilder. Disse funnene kan skyldes deltakelse ved bibliotekundervisningen, samtidig som det kan være alternative forklaringer som faglig modning og påvirkning fra lærere og medstudenter. Resultatene av studien avspeiler trolig også visse forskjeller mellom sykepleierutdanningen og lærerutdanningen når det gjelder integrering av bibliotekundervisning og faglige krav i studiene.

Resultatene fra den første undersøkelsen er publisert i en artikkel, og det vil trolig komme en artikkel til med de siste resultatene.

Referanse til artikkel om den første studien:

Boger, T. S., Dybvik, H., Eng, A.-L. and Norheim, E. H. (2015) The impact of library information literacy classes on first-year undergraduate students’ search behaviour, Journal of Information Literacy, 9(1), 34-46

Jeg opplevde at det meste av det som foregikk på konferansen var interessant og nyttig, både faglig og sosialt. De nordiske landene var spesielt godt representert, så det var en konferanse hvor det var god anledning til å knytte nordiske kontakter.

Systematiske oversikter og bibliotekarer

Av Hilde Strømme. Seniorrådgiver og bibliotekar ved Folkehelseinstituttet.

På den første av SMH-dagene 2016 var det to presentasjoner som særlig dreide seg om systematiske oversikter. Det ene var en posterpresentasjon av Marte Ødegaard og Therese Skagen fra Medisinsk bibliotek ved universitetet i Oslo: «Intervjuguide for litteratursøk til systematiske oversikter». Den andre var Hans Lunds foredrag «Systematiske Reviews – deres betydning og informationsspecialistens rolle heri». Hans Lund er fysioterapeut, lektor ved Syddansk Universitet og professor ved Senter for kunnskapsbasert praksis ved Høgskolen i Bergen.

Interessekonflikter

Hans Lund startet med å oppgi sine mulige interessekonflikter som blant annet var at han har skrevet bøker om kunnskapsbasert praksis (KBP) og er leder av the Evidence Based Research Network (1). Jeg følger opp med mine mulige interessekonflikter: Jeg er bibliotekar med mastergrad i kunnskapsbasert praksis, jeg både gjør søk til og har vært prosjektleder for systematiske oversikter, Hans Lund er en av mine favorittforelesere og jeg er såpass mye av en KBP-nerd at jeg har kalt hunden min Pico.

Systematiske oversikter i praksis og forskning

Systematiske oversikter er sentrale for både praksis og forskning. Klinisk praksis bør være informert av den beste forskningen og forskning bør bygge videre på tidligere forskning. Mye unødvendig forskning forekommer fordi man i stor grad unnlater å ta hensyn til tidligere forskning (2;3).

Bibliotekarens kompetanse

Bibliotekarenes kompetanse i systematiske søk er avgjørende for å lage systematiske oversikter. Bibliotekaren kan være involvert i flere deler av prosessen med å lage systematiske oversikter, blant annet formulering av spørsmål og inklusjonskriterier og selvsagt å velge kilder, utforme søkestrategier og gjennomføre søk. Videre kan bibliotekarene bidra til utvelgelse av mulig relevante treff basert på titler og abstracts og i neste trinn basert på fulltekst. Bibliotekarenes innsats vil i mange tilfeller, basert på Vancouver-reglene (4), kvalifisere til medforfatterskap. Lund trakk frem 12 forskningsområder han mener er sentrale for informasjonsspesialister:

  1. Problemer i søkeprosessen. Det vil si å avdekke hvilke problemer forskere og studenter møter i forbindelse med litteratursøk i forskningsprosjekter, herunder utarbeidelse av systematiske oversikter. Eksempler på problemer kan være det å finne relevante søkeord, utforming av søkestrategi, referansehåndtering og ankaffelse av fulltekst.
  2. Hvilke kilder man skal bruke når man søker. Her pekte han på at Cochrane Collaboration anbefaler å minimum søke i MEDLINE, Embase og CENTRAL. Men hvilke kilder bør man søke i tillegg for å få best mulig fullstendighet?
  3. Hvordan gjøre et best mulig søk i de valgte databasene? Hvilke søketeknikker gir den beste presisjon og fullstendighet i de enkelte basene?
  4. Hjelpemidler i forbindelse med håndtering av referanser. SR Toolbox, DistillerSR, Rayyan, Covidence, EndNote
  5. Automatisering av prosesser i litteratursøk. Hvilke muligheter finnes for automatisering av søkeprosessen, som f.eks. deduplisering.
  6. Samarbeid mellom forskere og bibliotekarer. Hvordan sikre best mulig samarbeid mellom forskere og bibliotekarer når forskerne skal gjøre/få gjort litteratursøk? Hvilke roller bør forskere og bibliotekarer ha i forbindelse med søk?
  7. Dokumentasjon av søket. Hvilke opplysninger om søk skal med i en systematisk oversikt? Bør man ha standarder for dette?
  8. Kvalitetssikring av søket. Hvordan skal søket kvalitetssikres? Ved å dokumentere søkestrategier, ved å involvere en informasjonsspesialist eller ved å evaluere om alle kjente nøkkelartikler er identifisert?
  9. Hva er den raskeste måten for å skaffe fulltekst? Hvilke muligheter finnes på internett fremfor å bestille fra biblioteket? Er det f.eks. raskere å be forfatterne om fulltekst via ResearchGate?
  10. Hvordan siterer forskere tidligere studier? Hvordan siterer forskere andre studier for å argumentere for forskningssprøsmålet sitt eller å sette resultatene sine i kontekst? Er anvendelsen av tidligere studier systematisk? Refereres det hyppigere til studier som understøtter resultatet i egen studie?
  11. Hvilken ny kompetanse kreves av informasjonsspesialister som følge av en kunnskapsbasert tilnærming i forskning? Vil krav om at forskere skal bruke/lage systematiske oversikter før ny forskning igangsettes og i forbindelse med tolkning av egne resultater medføre nye og andre oppgaver og kreve ny kompetanse for informasjonsspesialister?
  12. Hvordan skal man best undervise studenter (master og phd) og seniorforskere i litteratursøk? Hvordan formidles kunnskap om litteratursøk slik at søkekompetansen deres økes?  Hva er det viktigste for å forstå om databaser og informasjonssøking for å gjennomføre et godt søk? Skal informasjonsspesialistene overta søkene, eller er det bedre at forskerne gjør det i samarbeid med informasjonsspesialistene?

Mye av det Hans Lund trakk frem er flere av oss allerede godt i gang med, et godt eksempel på det er intervjuguiden som beskrives under. Jeg vil også anbefale et et innlegg på EQUATOR Blog om bibliotekarers rolle i å øke verdien og redusere sløsingen i medisinsk forskning (5) som ble skrevet i kjølvannet av Lancets  artikkelserie om sløsing med forskningsressurser i 2014 .

Da det ble åpnet for kommentarer og spørsmål, ble det pekt på at noen ser på bibliotekaren som en slags sekretær og vil ha seg frabedt at man kommenterer forskningsmetodene deres. Til dette svarte Lund at hvis man vil ha inflytelse må man ta ansvar. Han eksemplifiserte med egen profesjon, fysioterapi. Ettersom flere og flere fysioterapeuter har tatt mastergrad og doktorgrad og forsker mer, har anseelsen økt. Det samme kan gjelde for bibliotekarprofesjonen. I tillegg må man promotere bibliotek og bibliotekarer på en annen måte, ikke bare som en serviceinstitusjon, men også som en kompetanse som er nødvendig i forskningen. Han mente også at klinikere og forskere som har anerkjent behovet for kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert forskning har et ansvar for å promotere bibliotekarene.

Intervjuguide for søk til systematiske oversikter

På Medisinsk bibliotek ved Universitetet i Oslo har de opplevd en økt etterspørsel etter hjelp til litteratursøk til systematiske oversikter. De har utviklet en intervjuguide for blant annet å avdekke brukernes metodekunnskap, avklare oppfatning og forventninger til litteratursøket, styrke kunnskapen om arbeidsbelastning og tidsbruk hos bibliotekaren og å øke sjangerbevissthet om systematiske oversikter, særlig når det gjelder krav til metode.

Guiden består av 15 deler fra forarbeid til oppdatering. Den dekker aspekter som hva som finnes fra før, om det foreligger en protokoll og om den er registrert i PROSPERO, problemstilling med inklusjons- og eksklusjonskriterier, om prosjektgruppen har tidligere erfaringer med systematiske oversikter og hvordan de planlegger å jobbe. Videre er det spørsmål om bibliotekarens rolle, om hun skal veilede eller utføre søket, om hun skal skrive metodedelen som omhandler søk, om litteratursøket skal publiseres og om bibliotekaren skal være medforfatter eller nevnes i takksigelser. Etterfølgende punkter handler om kvalitetsvurdering av studier, hvordan dette er tenkt gjennomført, om tidsbruk, hvor mye tid er satt av til hele arbeidet, til litteratursøket og om man vil gå gjennom hele søkeresultatet uansett størrelse. Det er også spørsmål om hvilke standarder de vil følge i arbeidet generelt og for litteratursøk og rapportering spesielt. Spørsmål om søkekilder og metoder omfatter referansedatabaser, upublisert litteratur, grå litteratur, håndsøk og siteringssøk. Videre er det spørsmål om rammeverk som f.eks. PICO, SPICE og SPIDER, søkeord og begreper, relevante studiedesign og eventuelle språklige avgrensninger. Til slutt er det sprøsmål om hvorvidt referansene skal inn i programmer for referansehåndtering eller screening og om planer for oppdatering av søk og oversikten.

intervjuguide

Referanser

  1. The Evidence Based Research Network [lest 30.09.2016]. Tilgjengelig fra: http://ebrnetwork.org/
  2. Jamtvedt G, Lund H, Nortvedt MW. Kunnskapsbasert forskning? Tidsskr Nor Laegeforen 2014;134(1):10-1.
  3. Lund H, Juhl C, Christensen R. Systematic reviews and research waste. Lancet 2016;387(10014):123-4.
  4. PhD on track. Co-authorship [lest 29.09.2016]. Tilgjengelig fra: http://www.phdontrack.net/share-and-publish/co-authorship/
  5. Kirtley S. Can librarians contribute to increasing value and reducing waste in medical research? [oppdatert 28.02.2014; lest 30.09.2016]. Tilgjengelig fra: http://www.equator-network.org/2014/02/28/can-librarians-contribute-to-increasing-value-and-reducing-waste-in-medical-research/

Reisestipend: HTAi Annual Meeting, Tokyo 10.-14. mai

Av Ingvild Kirkehei. Forskningsbibliotekar ved Folkehelseinstituttet.

Ved hjelp av SMHs reisestipend, fikk jeg i mai 2016 muligheten til å delta på HTAi Annual Meeting i Tokyo. HTAi (Health Technology Assessment international) er en internasjonal organisasjon for produsenter og brukere av medisinske metodevurderinger. En metodevurdering oppsummerer tilgjengelig forskning og annen relevant dokumentasjon om effekt og sikkerhet av medisinske metoder, for eksempel utstyr eller legemidler. Metodevurderinger bygger på samme fremgangsmåte som systematiske oversikter, men inneholder gjerne også analyser av etikk og helseøkonomi.

Jeg jobber med litteratursøk i Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet. Kunnskapssenteret produserer systematiske oversikter og metodevurderinger og er tilsluttet HTAi.

HTAi Annual Meeting er en årlig konferanse hvor omkring 1000 deltagere møtes for å diskutere og dele metoder og erfaringer. Konferansen arrangeres i en ny by hvert år. Oslo var vertskap i 2015 og i år ble konferansen avholdt i Tokyo. Temaet for årets konferanse var «Informing Health Care Decisions with Values and Evidence». Konferansen foregikk på Keio Plaza Hotel, midt i den travle bydelen Shinjuku.
tokyo1 tokyo2 tokyo3

Søkeworkshop
En fast post på programmet er en heldags workshop om systematiske litteratursøk, «Introduction to Information Retrieval for Health Technology Assessment». Workshopen ledes av HTAis interessegruppe for informasjonsgjenfinning, Information Retrieval Group (IRG). I forkant av årets workshop ble jeg spurt om å bidra med en presentasjon om oppbygging av søkestrategier. Det var spennende å formidle kunnskap om søk i et land som er så forskjellig fra Norge, og hvor metodevurderinger er et relativt nytt produkt.

De andre bidragsyterne på workshopen var Jaana Isojärvi (National Institute for Health and Welfare i Finland), Dagmara Chojecki (Institute of Health Economics og University of Alberta i Canada), Ingrid Harboe (Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet) og Miwako Segawa (National Center for Child Health and Development, Tokyo). Det var 19 påmeldte deltagere. Vanligvis er de fleste deltagerne bibliotekarer eller andre informasjonsspesialister, men denne gangen var det kun to med slik bakgrunn. De andre var forskere fra universiteter, sykehus og legemiddelbransjen. Flertallet var fra Japan, og de øvrige fra Australia, Malaysia og Norge.

Programmet i workshopen var tettpakket, og omfattet alle faser i et systematisk litteratursøk: valg av databaser, oppbygging av søkestrategier, valg av søkeord og søkefiltre, bruk av referansehåndteringssystemer, dokumentasjon og oppdatering av søk. Hvert tema ble presentert ved hjelp av teori og eksempler, med tid til diskusjon og spørsmål underveis.

Jaana Isojärvi presenterte nettressursen Sure Info – Summarized Research in Information Retrieval for HTA. Sure Info formidler forskningsresultater om metodikken for systematiske litteratursøk. Innholdet produseres av en prosjektgruppe med informasjonsspesialister og bibliotekarer fra Europa og Canada.

Det er vanlig å invitere en lokal informasjonsspesialist til å fortelle hvordan de jobber i vertslandet. Japanske Miwako Segawa presenterte kilder for japansk medisinsk forskningslitteratur og fortalte at 80 % av japansk forskning publiseres i tidsskrifter som indekseres i MEDLINE eller EMBASE. For å finne all publisert japansk forskning, bør man også søke i japanske databaser, f.eks. Ichushi-web som produseres av Japan Medical Abstracts Society. Databasen krever abonnement, og finnes kun på japansk.

For meg var det en svært lærerik dag og workshopen fikk gode evalueringer. Noen savnet praktiske søkeøvelser, så det er noe IRG vil vurdere å integrere til neste år. I workshoper som denne er vi opptatt av å engasjere deltagerne til å delta aktivt i diskusjoner og stille spørsmål. Det fikk vi nok ikke helt til denne gangen, blant annet på grunn av kulturelle og språklige barrierer. Men det var god stemning og vi hadde noen interessante plenumssamtaler hvor det viste seg at vi har mange felles utfordringer og mye å lære av hverandre. Da dagen var over, utbrøt en av forskerne «Now I realize that I need an information specialist».

«Waste in science»
Resten av uken brukte jeg til å orientere meg i et tettpakket konferanseprogram med mange gode forelesninger. Det som gjorde størst inntrykk var temaet «Waste in Science», med presentasjoner av Trish Groves (redaktør for BMJ), Paul Glasziou (Bond University) og Lex Bouter (University medical Center, Amsterdam). «Waste» ble brukt som en felles betegnelse for flere problemer innen forskningen. En stor del av forskningen som utføres blir aldri publisert, mange forskningsresultater blir ikke rapportert og flere gjennomførte studier kan betegnes som overflødige. Lex Bouter omtalte det som «sloppy science». For mange er dette gammelt nytt, men foreleserne minnet om at problemene vedvarer og presenterte ulike løsninger. Trish Groves budskap var «Don’t publish lots of research. Do some and publish all». Det er behov for større åpenhet og bedre rapportering av forskningsresultater. Flere tiltak er satt i gang bl.a. nettkurset Research to Publication og nettverket EQUATOR (Enhancing the QUAlity and Transparency Of health Research). Temaet engasjerte mange og endte med en god paneldebatt.

Text mining
En annen interessant presentasjon handlet om tekstanalyse eller «text mining». Jennifer Lege-Matsura presenterte rapporten «EPC Methods: An Exploration of the Use of Text Mining Software in Systematic Reviews». Rapporten konkluderer med at det finnes mange ulike tekstanalysemetoder for å støtte produksjonen av systematiske oversikter, men kvaliteten og nytteverdien av dem er fortsatt usikker.

Presentasjonene fra konferansen er ikke publisert på nettet, men alle abstracts er samlet i HTAi 2016 Annual Meeting Abstract book.

Turist i Tokyo
Mellom de faglige programpostene fikk vi tid til å oppleve fantastiske Tokyo. Det var vennlige mennesker overalt, Hello Kitty, karaoke, morsomme temabarer og små og store restauranter med nydelig mat. Vi trålet hektiske gater og metrostasjoner og fant roen i trange smug, stille templer og zen-hager.

HTAi 2017
Neste års HTAi-konferanse arrangeres i Roma 17.-21. juni, forhåpentlig med enda en workshop om litteratursøk.

Læring på flere nivå – fra kroppsdeler på latin til romdelere i biblioteket.

Av: Anja Johansen og Idun K.Østerdal, Bibliotek for medisin og helse ved NTNU og St. Olavs Hospital (BMH)

I løpet av det siste året har det kommet mange nye fjes til Bibliotek for medisin og helse ved NTNU og St. Olavs Hospital (BMH). Det var derfor flott å kunne dra på introduksjonskurs for nyansatte i regi av SMH i februar. Siden kurset ble holdt på Høgskolen i Oslo og Akershus benyttet vi samtidig anledningen til å ta en titt på de flotte biblioteklokalene og slå av en prat med de ansatte der. Turen ble for undertegnede dermed også en studietur i vårt arbeid med prosjektet Rom for ny kunnskap.

De humani corporis fabrica

Den første dagen fikk vi blant annet anledning til å utforske medisinsk terminologi sammen med en entusiastisk og kunnskapsrik formidler, nemlig Mette Hauch Berg. Det går gjetord om dette kurset og kursholderen innen vårt bibliotekmiljø i Trondheim, og vi kan melde at alle forventninger vi hadde ble innfridd. Eksemplene strakk seg fra referanser i Vesalius’ bok De humani corporis fabrica fra 1543, til mer og mindre heldige nyord fra 2016. I løpet av økten steg latinkunnskapen betraktelig, og med det mestringsfølelsen over å kunne dechiffrere flere sammensatte ord som ‘encephalopatia’ og ‘haematomatosis’. Av nyvinninger diskuterte vi blant annet ‘ciskjønnethet’ og ‘schizoide trekk’ – der det var uklarhet om både betydning av uttrykkene og hvorvidt disse var grammatisk korrekte.

I ettertid syns vi det er veldig fint å ha noen basisbegreper for å forstå medisinsk terminologi. Om ikke alt festet seg etter disse timene ble iallfall nysgjerrigheten på gresk og latin vekket!

Over: Flittig notering av begrepsanalyse, eksempelvis hepatomegalia = forstørret lever (hepat for lever, megal for adj. stor/forstørret og suffikset -ia for å indikere diagnose. Til høyre over: Man kan bli rent utslått av all den nye lærdommen – noen måtte ta en pause på anatomirommet på biblioteket like ved.

MeSH på norsk

Kursdagene inneholdt noe kjent, og en god del nytt; fra forhistorien til PubMed og søkestrategier i ulike databaser til arbeidet med kliniske fagprosedyrer i Norge. Temaene MeSH og ikke minst MeSH på norsk engasjerte deltakerne, mye på grunn av gode og faglig kompetente foredragsholdere. Sigrun Espelien Aasen skal ha honnør for arbeidet hun har lagt ned, og som kommer mange til gode. Videre sitter vi igjen med større innsikt i hvordan våre kolleger på tvers av landet arbeider, og hvordan de ser sitt arbeid i møte med klinikere og annen medisinsk stab.

Over: Sigrun E. Aasen fortalte om arbeidet med MeSH på norsk, og Hilde Strømme fra Folkehelseinstituttet (høyre) tok oss med gjennom prosedyrejungelen der ute og arbeidet med å gjøre den mere oversiktlig.

Rom for ny kunnskap

Mens vi var i Oslo for å delta på kurs gikk tankene også til vårt pågående prosjekt, Rom for ny kunnskap – et brukerprosjekt initiert av Karen Buset og Astrid Kilvik i 2015, ved BMH. Prosjektets målsettinger er å få et kunnskapsgrunnlag for videre utvikling av lokaler og tjenester i biblioteket vårt, og å bli bedre kjent med brukerne våre.

NMC Horizon report, 2015 Library Edition skisserer opp trender for bruk og utvikling av fysisk rom på bibliotek. Vi har sett nærmere på denne, og forskningsprosjekt på folkebibliotek i Norden hvor biblioteket som møteplass er et sentralt tema. Vi følger også spent med på oppdateringer på bloggen for prosjektet Åpne bibliotek? ved UiO hvor Astrid Anderson leder delprosjektet Biblioteket som sted. Overordnet ligger Nasjonal bibliotekstrategi 2015-2018: Videreutvikling av biblioteket som læringsarena i samarbeidsprosjekter mellom skolebibliotek, folkebibliotek og fagbibliotek.

Økt satsning på elektroniske bibliotektjenester har ført til diskusjoner om hva bibliotekrommet skal være og hvilke tjenester det fysiske biblioteket skal tilby. Et sentralt spørsmål for oss i vårt prosjekt er om det fysiske bibliotekrommet kan gi rom for ny kunnskap utover det brukerne får tilgjengelig online. I forlengelsen av dette er det viktig for oss å drøfte i hvilken grad resultater fra forskning i folkebibliotek har overføringsverdi til fag- og forskningsbibliotek, all den tid de har litt mer avgrensede målgrupper med sine spesifikke behov for studie- og forskningsstøtte. Vi ser imidlertid at arrangementer og aktiviteter i biblioteket blir satt pris på, gjerne i lunsjtid eller på ettermiddag, som avveksling fra fokusert arbeid. Er det noen motsetning mellom biblioteket som sted å være – og sted å lære? Eller henger dette nærmere sammen enn man skulle tro?

Erfaringer fra utvikling av bibliotekarealer ved HiOA

Med dette i bakholdet tok vi turen innom Biblioteket P48, som er en del av HiOA og like ved hvor vi hadde forelesninger under introduksjonskurset. Her var vi så heldige å møte på spesialbibliotekar Gry B. Moxnes, som har hatt ansvar for et større utviklingsprosjekt av studie- og læringsarealer ved HiOA. Hun viste oss rundt og fortalte om prosessen de hadde vært gjennom og hvilke erfaringer de hadde gjort seg.

Over: Inngangspartiet i 2.etg ved Biblioteket P48, HiOA. Bibliotekarene er der fortsatt, men mer diskret plassert.

Det vil si, vi så henne ikke umiddelbart – for det som møtte oss ved inngangen i 2. etg var ikke en skranke med bibliotekarer, men en stasjon med automater for lån og retur av bøker. Gry fortalte oss at dette var en del av satsningen deres for å gjøre brukerne så selvhjulpne som mulig. Bibliotekarene var imidlertid fortsatt der, men plassert litt mere diskret til høyre for inngangen. Vi synes de små skrankebordene var veldig fine! Ikke alle hadde forstått at de var bibliotekarer man kunne spørre før de fikk merket bordene. Små, men viktige grep der altså.

Å balansere ønsket om grupperom og aktive soner med behov for mer stille soner til lesing og studier kan ofte være en utfordring. Ved HiOA var ikke dette et veldig stort problem på grunn av romplanens naturlige avgrensning i flere områder. Men på mere åpne steder hadde de tatt i bruk mobile skillevegger til skjerming og for å skape flere «rom i rommet». Både de ansatte og studentene var veldig fornøyde med fleksible møbler som lett kunne flyttes og settes sammen til nye konstellasjoner (se bildet under). Vi har merket at grupperommene ved vårt eget bibliotek er veldig populære, men de er derfor også ofte fulle. Muligens kan mobile skillevegger tas i bruk for å skape en mellomting mellom grupperom og leseplasser, med litt mere skjermede leseplasser for små grupper av studenter som vil sitte sammen og diskutere innimellom.

grupperom

Et annet grep vi likte godt ved Biblioteket P48 var bruken av nettbrett med Library Press Display for å synliggjøre elektroniske aviser i det fysiske biblioteket; strategisk plassert langs en benk ved papiraviser og –magasiner i 1.etg. I denne etasjen hadde de også tjenester knyttet til utskrift og IT, samt et areal for skriveverksted.

Over fra venstre: Bruk av iPads for markedsføring av bibliotekets til bud av aviser online via Library Press Display. Vindusplasser er populære, både her ved HiOA og hos oss.

Samarbeid om skriving

Ved HiOA samarbeidet biblioteket med andre aktører om skrivekurs og –verksted for studenter, med gode resultater. Vår erfaring er også at studentene har behov for hjelp til skriving og kildekritikk, og vi kjørte i februar for første gang arrangementet «Skrivenatt» ved biblioteket (i samarbeid med Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer og Institutt for språk og litteratur). Denne typen arrangement og samarbeid er absolutt noe vi ønsker å videreføre! Forhåpentligvis vil vi også i løpet av året kunne supplere med arrangementer som Kildebrukbar – for hjelp med referanser og fast skrivehjelp i biblioteket en dag i uka, evt i kombinasjon med et mere fast opplegg for skriveveiledning. Ved Biblioteket Dragvoll her ved NTNU samarbeider de med Institutt for språk og litteraturvitenskap om Skrivesnakk; en serie med tidspunkt utover semesteret hvor masterstudenter stiller opp og veileder bachelorstudenter i skriving. Med andre ord trenger vi ikke gjøre alt arbeidet selv, men samarbeide med andre og tilby våre fasiliteter. Biblioteket er et fint sted å være når man skal lære.

Sist, men ikke minst, vil vi fremheve nytten av å besøke andre bibliotek og lære av deres erfaringer. Vi anbefaler alle å ta en tur ut av eget bibliotek for inspirasjon!

Konferanser og seminarer 2016

2016 står  for døren og mange er kanskje allerede i gang med å planlegge året. SMH hatt tradisjon for å legge ut en oversikt over relevante kurs og konferanser på bloggen og gjøre det enklere å se året under ett.

Dersom du ønsker å søke reisestipend fra SMH, så kommer det informasjon om det på SMH.no og Medbibl på nyåret.

Om du kjenner til flere kurs og konferanser i 2016 legg gjerne igjen en kommentar under, så oppdaterer vi listen etterhvert.

Det 75. norske bibliotekmøte
9.-11. mars i Tromsø
Konferansenettside

BIBSYS-konferansen
15.-16. mars i Trondheim
Konferansenettside

LILAC
21.-23. mars, Dublin, Irland.
Konferansenettside

Nettverkskonferanse i kunnskapsbasert praksis
5. – 6. april i Bergen.
Konferansenettside

Medicinska bibliotekskonferensen
21.-22. april, Stockholm, Sverige.
Konferansenettside

MLA + ICLC
13.-18. mai, Toronto, Canada.
Joint meeting of the Medical Library Association (MLA), the Canadian Health Libraries Association (CHLA), and the International Clinical Librarian Conference (ICLC).
Konferansenettside

KORG-dagene
Kunnskapsorganisasjonsdagene
30. og 31. mai, HiOA, Osl.

”Forskning ved fjæra” – Workshop i kunnskapsbasert praksis og helsetjeneste
23.-27. mai 2016, Holmsbu.
Nettside

Creating knowledge
2-3 Juni, 2016. Reykjavik, Island.
Konferansenettside

EAHIL
6.-11. juni, Sevilla, Spania.
Konferansenettside
Twitter

Evidence Live
22.-24. juni, Oxford, Storbritannia.
Konferansenettside

LIBER Annual Conference 2016
(LIBER = Association of European Research Libraries)
29. juni – 1. juli, Helsinki.
http://liber2016.org/

IGeLU
5.-7. september, Trondheim.
Forkonferanse 3. og 4. september.
Developers day 8. september.
Konferansenettside

SMH-dagene
20.-21. september, Bergen.

ECIL
European Conference on Information Literacy
10.-13. oktober, Praha, Tsjekkia.
Konferansenettside

Internet Librarian international
18. og 19. oktober, London.
http://www.internet-librarian.com/2016/

London Info International
6.-7. desember
http://londoninfointernational.com/

Styre og stell i EAHIL

IMG_scotlandI juni var det EAHIL workshop i Edinburgh – den 24. konferansen/workshop’en i EAHIL regi, i år i samarbeid med ICAHIS og ICLC. Tema var «Research-Minded: understanding, supporting, conducting research» – midt i blinken, dette er det mange bibliotek som jobber med for tida, og også et satsningsområde i mitt bibliotek. Er derfor svært glad for at SMH sponset meg med reisepenger.

Mange av dere som reiser «på EAHIL» vet kanskje ikke så mye mer enn at det er en årlig konferanse. Ettersom jeg sitter i styret for EAHIL tenkte jeg å dele litt av det som foregår «behind the scenes».

EAHIL er en non-profitt forening for folk som jobber i bibliotek innenfor medisin og helsefag i Europa. På nettsiden til EAHIL  kan vi lese at «The European Association for Health Information and Libraries is an active association uniting librarians and information professionals working in medical and health science libraries in Europe«. EAHIL har over 1500 personlige medlemmer fra mer enn 30 land, de fleste fra Europa, men også en del fra resten av verden, og fra ganske så fjerne strøk. Norge er av de landene som har flest medlemmer, vi har alltid hatt et stort engasjement i EAHIL-sammenheng bla med to av elleve presidenter, Elizabeth Husem og Arne Jakobsson, og både konferanse og workshop i Oslo. Det er ingen formell tilknytning mellom SMH og EAHIL men med samme målgruppe vil det selvsagt være overlapp i medlemsmassen. EAHIL har også mye av det samme formålet som SMH nemlig nettverksbygging, kompetanseutvikling og å arrangere kurs og konferanser.

General Assembly, Council og Board

EAHILs øverste organ er General Assembly – årsmøtet – som holdes i forbindelse med konferanse eller workshop. GA er åpen for EAHIL sine medlemmer; her behandles regnskap, budsjett, valg, vedtektsendringer og andre medlemssaker. Alle medlemmene inviteres til å møte opp og stille spørsmål eller si sin mening. EAHIL Council består av valgte representanter fra hvert land, og fungerer som en rådgivende gruppe for styret. Medlemmene involveres i arbeidsgrupper, godkjenner nye medlemmer fra sitt land og hjelper til med å skaffe nye Council-medlemmer. Council møtes en gang i året, og det er vi i Board som har ansvaret for å forberede og arrangere både Council Meeting og General Assembly. Norge har for tiden tre representanter; Hanne Dybvik, Jannicke Rusnes Barnes og Regina Kuefner Lein. Folk velges for 4 år, og SMH er behjelpelig med å finne villige representanter.

EAHIL ledes av en president og et valgt styre, Executive Board, som består av fem EAHIL medlemmer, to vararepresentanter, tidligere president og leder av EAHIL Secretariat. I tillegg møter readaktøren for JEAHIL. Andre kan også inviteres til møtene for å orientere om forskjellige saker, feks om kommende konferanser. Medlemmene velges fra forskjellige deler av Europa, jeg er valgt for Nord-Europa. Vi møtes to ganger i året, i forbindelse med årets konferanse/workshop og i februar når regnskapet er på plass. Mye av arbeidet foregår mellom disse møtene, på e-post og Skype. De siste årene har jeg vært sekretær, og lært mye om formell engelsk i møtesammenheng. Til tider en ganske stor jobb med møteforberedelser og sakspapirer, men ting ble veldig mye enklere da vi tok i bruk Dropbox for å dele alle dokumenter som flyter rundt.

IMG_5756
Det er ikke alltid at hele styret kan samles. Da blir det Skype istedet

På Board meeting forberedes saker som skal tas opp på Council meeting og General Assembly; regnskap, budsjett, årsmelding osv, men også  endringer av vedtekter og rutiner og jobbing med nye rutiner. Eksempler på saker vi jobbet med på siste møte: kriterier for stipendtildeling, nytt stipend for HINARI, spørreundersøkelse om det beste tidspunktet for for konferanser, håndtering av  medlemmer fra internasjonale organisasjoner (som WHO). Kan de bli Council-medlemmer og arrangere konferanser når de ikke tilhører et land? Slikt kan det bli lange diskusjoner av – her kommer alle kulturforskjellene opp i dagen.

EAHIL Board setter også ned grupper for å jobbe fram prosjekter og utrede saker. Et stort løft det siste året har vært å få nye nettsider for EAHIL på lufta. Nettstedet – og prosessen fram mot nye sider – er faktisk inspirert av NBF sin løsning. Takk til dem! Det står enda igjen arbeid, spesielt med å få til en bedre integrering med EAHIL Journal. Planen er å få tidsskriftet over på en OJS-plattform, den samme som ble brukt for SMH-nytt. Vi får bare håpe på litt lengere levetid som e-tidsskrift. JEAHIL er ute med nytt nummer nå med rapporter fra en del av sesjonene i Edinburgh. Absolutt verd å sjekke ut. Nå som SMH ikke har sitt eget tidsskrift lenger er det også et alternativ å sende artikler til JEAHIL.

Det er viktig at EAHIL tar standpunkt – og viser det – til problemstillinger knyttet til biblotekpolitikk og til publisering. Det er store forskjeller fra land til land for hvordan feks Open Access og copyright håndteres og hvilke muligheter bibliotekene har for påvirkning. Mange bibliotek trenger noe å vise til, EAHIL har derfor signert Berlin Declartion (Open Access), London manifesto (fair copyright), og er også medlem i EBLIDA – «Lobbying for libraries», og er med i EU Civil Society Platform on Multilingualism.  For å utvide nettverket har Board tatt initiativ til tettere kontakt med søsterorganisasjonene i andre verdensdeler. Vi utveksler allered representanter til MLA, IFLA og NLM, nå har vi også opprettet kontakt med AHILA (The Association for Health Information and Libraries in Africa) og HLA (ALIA Health Libraries Australia), der representanter fra begge deltok på workshop’en i Edinburgh.  Kanskje det også kan bli en mulighet for EAHIL-medlemmer til å være med på konferanser i fjerne land?

EAHIL støtter forskning

I 2012 feiret EAHIL 25 årsjubileum, i den forbindelse ble det utlyst to (rause) forskningsstipend blant medlemmene. Første utlysning gikk til to prosjekter, rapportene er nå tilgjengelige:

  • Sen, B.A., Villa, R. and Chapman, E. (2014) Working in the Health Information Profession: Perspectives, Experience and Trends. Report to the European Association for Health Information and Libraries (EAHIL). A 25th anniversary project undertaken by the University of Sheffield. Research Report. University of Sheffield
  • Dr. Janet Harrison, Dr. Marta de la Mano and Claire Creaser  Health Library Quality Standards in Europe. (ELiQSR): A Model.  Results of an Eahil 25th Anniversary Research Project.

Dette er noe vi ønsker å fortsette med, og 1.oktober 2015 ble det lyst ut nye stipend for forsknings- og utviklingsprosjekter.

Konferanse og workshop

En av de viktigste oppgave for EAHIL Board er å finne noen (= et land og/eller et bibliotek) til å arrangere konferanser og workshop’er. Alle som har vært med å arrangere SMH dagene vet at slike arrangement er en stor jobb, så for et par år siden så det mørkt ut – ingen meldte seg interessert. Men nå er det i orden, og det blir konferanse i Sevilla, Dublin og Cardiff. Dette er konferanser av og for EAHIL-medlemmer, men selvfølgelig er også ikke-medlemmer velkommen. En fin mulighet til å presentere prosjekter eller andre ting man brenner for – og til å få praktisert engelsken.  EAHIL deler også ut stipend til konferansene – her er det mulig for alle medlemmer å søke. Det er ganske stramme kriterier, og man kan bare motta stipendet en gang i livet.  Terskelen er nok litt lavere for SMH-stipend.

EAHIL i Edinburgh var en workshop i ordets videste forstand, aldri har vel så mange av medlemmene bidratt. Av de 283 deltakerne var 52 ledere av en eller flere av de 43 workshop’ene. Jeg ledet selv en workshop om et prosjekt jeg har sammen med to kolleger fra Finland og Belgia – som jeg har funnet gjennom EAHIL.

Vi som jobber i medisin og helsebibliotek er heldige fordi vi har et solid faglig nettverk som andre fagfelt misunner oss. Involvering i ulike sammenhenger i EAHIL åpner muligheten for å utvide både nettverk og mulighet for faglig samarbeid. Anbefales!

eahil blogg
EAHIL Board, Brussel, februar 2015. Foto: Anna Kågedal