Ny oppstart for Mini Medical School

«Mini Medical School» er en populær MOOC (Massive Open Online Course), et gratis nettkurs i anatomi, fysiologi og litt annet smått og godt.

Kurset går fra 23.januar til 3.april og har 7 moduler: Anatomy, Physiology, Cell & Molecular Biology, Immunology, Infectious Disease, Neuroscience, and Cancer Biology.

Det er beregnet at du skal bruke 2-3 timer per uke hvis du skal gjennomføre hele kurset (men det er selvfølgelig lov å lese så mye eller lite du selv vil/har tid til).
Siden kurset er beregnet på folk uten helsefaglig bakgrunn (pasienter, skoleelever, generelt nysgjerrige mennesker) så er ikke nivået avskrekkende høyt.

Les mer om bakgrunnen for Mini Medical School.

Mange helsefaglige bibliotekarer (særlig sykehusbibliotekarer) savner kunnskap om generell anatomi når de skal utføre litteratursøk. Kanskje SMHs kurskomité kunne vurdere å lage et samlingsbasert og/eller nettbasert anatomikurs for bibliotekarer?

Har du tips til gode nettressurser (gjerne norske) for å lære anatomi? Legg igjen en kommentar til denne bloggposten!

Reisestipend: SMH-dagene 2016

Av Gunn Eva Næss, 3 års bibliotekarstudent HiOA.

Fra 19.-21.september 2016 var jeg så heldig å få være med på SMH-dagene som ble arrangert i Bergen, med temaet samhandling for kunnskap og helse. Jeg er 3.års student på biblioteklinja på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), men fra før av har jeg bakgrunn som autorisert sykepleier, og har jobbet 12 år som dette. Med en slik bakgrunn ser jeg for meg at jeg kan bidra mye ved å jobbe på et helsefaglig eller medisinsk relatert fagbibliotek, når jeg om kun få måneder nå er ferdig utdannet bibliotekar. For å øke min kompetanse og utvide min horisont og forståelse for fremtidens medisinske bibliotek, ble jeg altså med på SMH-dagene i Bergen, med reisestipend fra SMH-gruppen.

Det ble mange opplevelser å fordøye, og jeg satt igjen med et inntrykk av at her var det masse spennende som jeg ønsker å lære mer om. Hvis jeg skal trekke fram en opplevelse som gjorde dypt inntrykk, må det være fra den omvisningen vi fikk på Høgskolen i Bergen på mandagskvelden. Vi fikk da bli med inn til øvelseslokalene til sykepleierstudentene, der de hadde investert i kostbare virkelighetsnære dukker som studentene kunne både prøve og feile på, og som de fikk respons fra om de gjorde ting feil eller riktig. Disse dukkene kostet rundt en million kroner stykket, så det var ikke småtterier det var investert i. Moro å se et så høyt læringsnivå for de studentene som er så heldig å få innpass i Bergen. Biblioteket på høgskolen i Bergen var også stort og fint, og det var greit å se hvordan de hadde det, siden jeg selv har deltidsjobb på HiOA sitt høgskolebibliotek på avdeling Kjeller, der nettopp sykepleierstudentene holder til. Veldig flott initiativ av SMH å legge til rette for en slik omvisning.

På konferansen var det mange foredragsholdere som hadde gode innlegg, og det var interessant å se at enkelte bibliotek hadde fremlegg med postere om saker og ting de jobbet med. Min kollega Kari Kalland fra HiOA avd Kjeller hadde et flott innlegg om undervisning i kunnskapsbasert praksis som jeg gjerne vil trekke fram, der hun fortalte om målet med undervisningen som var at studentene skal være i stand til å finne kvalitetssikret informasjon og holde seg oppdatert i yrkeslivet. Det ble trukket fram undervisningsformer, og kunnskapspyramiden ble presentert som et grunnlag for undervisningen. Kunnskapspyramiden, også kjent som S-pyramiden, brukes som utgangspunkt for å forklare kvaliteten på forskjellige typer informasjonskilder, og for å vise hvor databaser/ ressurser «hører hjemme». Veldig fint at posterne ble stilt ut etterpå, slik at man kunne gå og se på de i etterkant av presentasjonen, og lese i mer detaljer om hva de forskjellige bibliotekene holdt på med.

Etter en slik konferanse er inntrykkene mange og hodet kjentes fullt av nye tanker og inspirasjon. Som student og deltidsansatt ved et høgskolebibliotek for blant annet sykepleierstudenter, er slike konferanser nyttig for å øke mine kunnskaper om særlig KBP og systematiske søk, og vite noe om hvilke utfordringer fremtiden kan by på innenfor medisinske og helsefaglige bibliotek. Tusen takk til SMH for denne flotte opplevelsen som har vært med på å utvikle meg som kommende bibliotekar!

Reisestipend: Eahil 2016

Av: Katrine Aronsen, NTNU Universitetsbiblioteket, Bibliotek for medisin og helse

 På årets EAHIL konferanse var jeg så heldig å få stipend fra SMH. Takk for det!
Og jeg var også så heldig å få godkjent et paper sammen med to kolleger;

Medical students and textbooks as e-books – a survey.
Her er en lenke til presentasjonen

Våren 2016 foretok vi en liten undersøkelse om bruk og holdninger til e-bøker blant medisinstudentene og ansatte på Det medisinske fakultetet, NTNU.
Vi på bibliotek for medisin og helse har satset på å kjøpe inn så mange som mulig av bøkene på studentenes “anbefalt litteratur-lister” som e-bøker.
Siden dette er en stor investering for oss er det viktig å ha høy bruk av disse titlene, og også å finne ut om det er tiltak vi kan gjøre for å øke bruken.

Undersøkelsen vår bekrefter funn som er gjort i andre studier; Studentene foretrekker å lese trykt format, spesielt når tekstene er lange.
Samtidig spurte vi også om hva de ville foretrekke dersom biblioteket måtte kutte i bokinnkjøp; Da svarte 60% at de ville foretrekke kutt i innkjøp av trykte bøker.

 bilde-1-smh

Dette kan kanskje virke motstridende siden de svarer at de foretrekker å lese bøker i trykt format, men en del kommentarer som ble lagt inn av respondenter virket klargjørende, som feks:

“Jeg foretrekker å lese trykte bøker, men elektroniske ressurser gir meg en helt annet nivå av tilgjengelighet. Jeg kjøper trykt versjon av de e-bøkene jeg bruker mest”

66% av studentene svarer at de liker å jobbe med fagtekster ved å annotere og understreke.
Samtidig svarer 73% at de har liten eller ingen kunnskap om slik funksjonalitet i e-bøkene biblioteket tilbyr. Og under 10% har forsøkt å bruke slik funksjonalitet.

bilde-2-smh

70% av studentene kjenner til bibliotekets skreddersydde webside der vi har presentert e-bøkene på medisin-studentenes anbefalt litteratur-liste.
Dette synes vi var veldig gledelig.
Men bare 10% av de ansatte på det medisinske fakultetet (forelesere) som svarte på undersøkelsen kjente til dette tilbudet.
Og 75% av de ansatte bruker sjelden eller aldri e-bøker selv

Studentene har fått kunnskap om den skreddersydde e-bok siden fra ansatte på bibliotek for medisin og helse og fra våre nettsider. Bare 12% har hørt om e-bok siden fra en foreleser

Men mange av kommentarene fra de ansatte viser at de er positive til e-bøker og ønsker mer kunnskap og informasjon.

Funnene i undersøkelsen har gitt oss flere ideer til hvordan vi kan jobbe videre for å øke kunnskap om og bruk av e-bøkene vi tilbyr på biblioteket.

Vi ønsker å tilby kurs og online veiledninger i studieteknikker for e-bøker. Som f.eks hvordan kommentere og understreke i teksten.

Det også åpenbart at vi trenger å jobbe mer med markedsføring og informasjon om e-bøker. Spesielt i forhold til ansatte.

E-bøker er en viktig satsing for bibliotekene på mange universitet og høgskoler, i Norge som i utlandet. Det er viktig at biblioteket følger utviklingen i e-bok markedet, og i bruk og holdninger blant våre lånere. Vi må vise nysgjerrighet og kritisk engasjement, og ikke minst ha en nær dialog med brukerne av e-bøkene vi tilbyr.

Referanser

(1) Landøy A, Repanovici A, Gastinger A. The more they tried it the less they liked it: Norwegian and Romanian student’s response to electronic course material. Commun Comput Info Sci 2015;552:455-463.

(2) Kortelainen T. Reading format preferences of finnish university students. Commun Comput Info Sci 2015;552:446-454.

(3) Mizrachi D. Undergraduates’ Academic Reading Format Preferences and Behaviors. J Acad Librariansh 2015;41(3):301-311.

(4) Mangen A, Walgermo BR, Brønnick K. Reading linear texts on paper versus computer screen: Effects on reading comprehension. Int J Educ Res 2013;58:61-68.

(5) Myrberg C, Wiberg N. Screen vs. paper: what is the difference for reading and learning?. Insights. 2015 Jul 1;28(2):49.

Julehilsen fra SMH

Kjære medlemmer i SMH!

Styret vil takke alle som har bidratt til enno eit godt SMH-år og alle som har deltatt på kurs og andre arrangementer i regi av SMH. SMH-dagane i Bergen i september var godt besøkt og evalueringa i etterkant har gitt komiteen gode tilbakemeldingar som kan vidareførast til neste komite.

Styret sender dei beste ønsker for jula og det nye året med å «opne nokre julegåver» som kjem i 2017:

-Vidareutdanning i pedagogikk for bibliotekarar blir tilbudt frå høsten 2017
-Kurs med Julie Glanville i Oslo 22.-23.mars
-SMH-dagane 2018 blir i Trondheim! Takk til bibliotekmiljøet i Trondheim for at dei tek på seg å arrangere.

Og til slutt: Årsmøtet i SMH blir tirsdag 21.mars i Oslo.

Venleg julehelsing,

Irene Hunskår
Leiar i SMH

 

Bokjuletre på Medisinsk bibliotek, UiO
Jol på Medisinsk bibliotek, UiO. Foto: Else Dagfrid Bratland

 

Winner of the SMH/AHILA grant 2016

Mr. Charles W. Marwa from Tanzania won the SMH grant 2016 of 10.000 NOK. The grant was announced in cooperation with the Association for Health Information and Libraries in Africa (AHILA). Mr. Marwa used the grant to attend the  AHILA Biennial Congress in Uganda in October. Among other things, he shared findings from his PhD thesis «Knowledge, Attitude and Perceptions towards Health Information Services in Public libraries of Tanzania». Read more in Charles Marwa’s interesting report and see his Pictures from the Congress.

 

Konferanser og seminarer 2017

Året nærmer seg sakte men sikkert slutt og neste års konferansedatoer begynner å komme på plass. SMH hatt tradisjon for å legge ut en oversikt over relevante kurs og konferanser på bloggen noe som gjør det enklere å se året under ett. Dersom du ønsker å søke reisestipend fra SMH, så kommer det informasjon om det på SMH.no og Medbibl på nyåret.

Kjenner du til flere konferanser, kurs og seminarer i 2017 som bør på listen, legg gjerne igjen en kommentar under, så oppdateres denne listen etterhvert.

BIBSYS-konferansen
14. – 15. mars 2017. Trondheim.
Konferansenettside.

LILAC
10.-12. april. Swansea University, UK
Konferansenettside.

Medicinska bibliotekskonferensen
24.-25. april . Skepparholmen, Nacka utenfor Stockholm.
Konferansenettside

MLA – Medical Library Association
117th Annual Meeting and Exhibition
26.-31. mai, Seattle, USA.
Konferansenettside.

Forskning ved fjæra
Ukekurs i kunnskapsbasert praksis og helsetjeneste
29. mai – 2. juni 2017. Holmsbu.
Info og påmelding

KORG-dagene
1.-2. juni 2017. Høgskolen i Oslo og Akershus.

Virak
Konferansen for universitets- og høgskolebibliotek.
12.-13. juni. Oslo.
Konferansenettside.

ICML + EAHIL 2017
International Congress of Medical Librarianship (ICML)
+
European Association for Health Information and Libraries (EAHIL)
12. – 16. juni 2017. Dublin, Irland
Konferansenettside

NMC Summer Conference
The Global Ed Tech Forum for higher education, museums, libraries and schools
13.-15. juni 2017. Boston, Massachusetts.
Konferansenettside.

HTAi-konferansen
17.-21. juni, Roma.
Konferansenettside.

EBLIP9
Evidence Based Library and Information Practice Conference.
18. – 21. juni, 2017.Philadelphia, USA.
Konferansenettside.

IFLA World Library and Information Congress
83rd IFLA General Conference and Assembly
19–25 August 2017, Wrocław, Polen.
Konferansenettside.

European Conference on Information Literacy (ECIL)
18.-21. september 2017, Saint Malo, Frankrike.
Konferansenettside.

9th International Clinical Librarian Conference
21.-22. september 2017. Leicester UK.
Konferansenettside.

4:am The Altmetrics Conference
26. -29. september Toronto, Canada
Det er fjerde år denne konferansen arrangeres, og første gang at den er på andre siden av «dammen».
Konferansenettside.
NWB2017
22. Nordic workshop on Bibliometrics and Research Policy.
9. og 10. november i Helsinki, Finland.

Munin Conference on Scholarly Publishing
22. – 23. november i Tromsø.
Konferansenettside.

Medicinska fortbildningsdagarna
23. -24. november, Biomedicinska biblioteket i Göteborg.

Reisestipend: SMH-dagene 2016 i Bergen

Av: Sara Clarke, Bibliotekleder, Lovisenberg diakonale høgskole

Workshop: Silje Mæland, Nina Rydland Olsen.  Team based learning: en aktuell metode for bibliotekenes undervisning?

Som ansatt på et høgskolebibliotek har jeg stor interesse for hvordan bibliotekarene kan bruke nye verktøy og ideer for å gjøre undervisningen bedre, mer integrert og mer effektivt for studentene.  På Lovisenberg diakonale høgskole har vi kun sykepleierstudenter og underviser i hele utdanningsløpet fra dag 1 i bachelor til ferdig master.  Det er en utfordring for oss å fange studentens oppmerksomhet og sørge for at de skjønner viktigheten av å tilegne seg informasjonskompetanse tidlig i studiet.  Med dette som bakgrunn var det med stor spenning at jeg meldte meg på workshopen om Team based Learning.

Kursholdere Silje Mæland og Nina Rydland Olsen underviser på fysioterapiutdanningen ved Høgskolen i Bergen.  De har introdusert metoden team based Learning på utdanningen med stor suksess.  Team based Learning (eller team-basert læring på norsk) dreier seg om å lære i samspill med andre.  Forskning viser at mennesker lærer dårlig når de sitter passivt og lytter, at interaktivitet skaper bedre vilkår for læring.  Silje og Nina ga en introduksjon til hvordan de setter opp kursene og så fikk vi anledning til å prøve det ut selv som studenter på et kurs om kunnskapsbasert praksis!  Her fikk vi virkelig erfare ”Learning by doing”.

Team based learning har 4 komponenter.  Først legges ut informasjon på læringsplattformen om forberedelser som studentene skal gjøre før det kommer til undervisningen.  Dette kan være å lese litt pensum, se på en video eller andre oppgaver.  Når de kommer til timen får de en kunnskapstest for å sjekke hva de har lært.  Dette pleier å være multiple choice og leveres enten på papir eller direkte i læringsplattformen.  Etter individuell testing blir studentene satt i grupper og tar testen på nytt i diskusjon med andre.  Neste steg er en ressursforelesning med læreren/eksperten.  Siden læreren har tilgang til resultatene fra kunnskapstesten kan de tilpasse informasjonen basert på oppdaget kunnskapshull i gruppen.  Ressursforelesningen pleier å være kort, ca 15-20 minutter.  Etter det gjøres det noe som kalles for ”Team application” eller gruppearbeid.  Har skal gruppen jobber med en aspekt av fagstoffet.

Vi fikk prøve ut de første av disse komponenter.  Først fikk vi utdelt litt pensum, en kapittel om kunnskapsbasert praksis og litteratursøk fra boken Kunnskapsbasertpraksis for fysioterapi.  Deretter måtte vi teste vårt kunnskap, først alene og så sammen i små grupper.  Vi fikk utdelt små kort som lignet på flax lodd da vi kunne skrape vekk svarene i multiple choice spørsmål.  Når vi hadde blitt enige om svaret, skrapte vi av på riktig sted for å sjekke om vi hadde rett.  Det med å jobbe i grupper til å svare på spørsmålene førte til mye faglig diskusjon som ble til tiders opphisset!  KBP og søketeknikker er noe bibliotekarene innenfor medisin og helsefag har sterke meninger om.

Workshopen var en veldig interessant introduksjon til læringsmetoden Team based Learning.  At vi fikk prøve ut metoden var en veldig fin måte å bli bedre kjent, og underbygd det som hadde blitt sagt at mennesker lærer bedre av å ha interaktivt læring og samspill med andre.  Jeg synes denne metoden kan være veldig interessant å prøve ut på vårt høgskole.  Vi har undervisning hvor vi prøver å veksle mellom gruppearbeid og forelesninger, men jeg tenker at det med å sette det opp med forarbeid, kunnskapstest, kort forelesning og så gruppearbeid kan bli en bedre måte å få studentene til å engasjere seg i fagstoffet.  Vi skal snart ha en fagdag om forskning og kritisk vurdering for hele 1. Års kullet (ca 250 studenter) som kan være en glimrende anledning for å ta dette i bruk.

Jeg er veldig takknemlig til SMH at jeg fikk en stipend til å delta på SMH dagene 2016.  De har vært læringsrike dager som har gitt meg mange nye ideer som jeg kan ta tilbake til arbeidsplassen, samt etablert nettverk med både gamle og nye bekjente.

Reisestipend: Creating Knowledge VIII, Reykjavik

BIBLIOTEKUNDERVISNINGENS BETYDNING FOR STUDENTERS INFORMASJONSSØKING

Fra en presentasjon holdt på Creating Knowledge VIII, Reykjavik

Av: Hanne Dybvik, Universitetsbibliotekar, Høgskolen i Østfold

Tidligere i år var jeg så heldig at jeg fikk reisestipend fra SMH for å få delta konferansen på Creating Knowledge VIII i Reykjavik. Hovedgrunnen til at jeg hadde søkt om stipend, var at jeg sammen med kollegene mine Torunn Skofsrud Boger, Anne-Lise Eng og Else Helene Norheim hadde fått antatt et paper for presentasjon på konferansen. Det passet best for oss at Else Norheim og jeg reiste for å holde selve presentasjonen.

Det var første gang jeg var til stede på Creating Knowledge.  Konferansen inneholdt både keynote foredrag i plenum og innlegg i parallellsesjoner.

Presentasjonen vår ble holdt i en parallellsesjon. Jeg vil gi et sammendrag av presentasjonen vår, siden denne var en grunn til at jeg var på konferansen.  Den omhandlet hvilken betydning bibliotekundervisning har for første- og tredjeårsstudenters informasjonssøking. I likhet med de fleste andre bibliotek innenfor UH-sektoren gir vi ved Høgskolen i Østfold bibliotekundervisning til studentene, og vi har spurt oss selv: Gjør bibliotekundervisningen noen forskjell? Hva husker studentene, og hvordan de praktiserer de det de har lært? Skal vi gjøre noe på en annen måte?

For å finne ut noe om dette har vi utført to kvalitative studier blant studenter ved sykepleierutdanningen og lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold. I den første studien intervjuet og observerte vi studenter som hadde valgt å delta på bibliotekundervisning, og studenter som hadde valgt ikke å delta. Vi spurte studentene om hvordan de søkte etter informasjon, hvordan de valgte kildene sine, hvilke søkestrategier de hadde, hvilke kilder de kjente til og hvordan de anvendte informasjon de fant. Vi sammenlignet resultatene fra de to studentgruppene og fant bare små forskjeller mellom de to gruppene. Vi fant at nesten samtlige studenter som hadde vært til stede, husket svært lite fra bibliotekundervisningen. Det virket likevel som at enkelte av de som hadde deltatt, så et behov for å begynne å bruke biblioteket.

Den andre undersøkelsen ble gjennomført to år senere ved at vi intervjuet de samme studentene som da gikk i tredje år. Vi sammenlignet de som hadde hatt bibliotekundervisning hvert år i bachelorstudiet sitt, med de som hadde hatt bibliotekundervisning kun en gang eller ikke i det hele tatt. Vi fant at de to gruppene varierte mer i tredje år enn i den første undersøkelsen. Studentene som hadde deltatt ved bibliotekundervisning jevnlig gjennom studiet, viste stort sett en bedre forståelse for informasjonssøking, de kjente til flere databaser, og de snakket mindre om Google enn om faglige informasjonskilder. Disse funnene kan skyldes deltakelse ved bibliotekundervisningen, samtidig som det kan være alternative forklaringer som faglig modning og påvirkning fra lærere og medstudenter. Resultatene av studien avspeiler trolig også visse forskjeller mellom sykepleierutdanningen og lærerutdanningen når det gjelder integrering av bibliotekundervisning og faglige krav i studiene.

Resultatene fra den første undersøkelsen er publisert i en artikkel, og det vil trolig komme en artikkel til med de siste resultatene.

Referanse til artikkel om den første studien:

Boger, T. S., Dybvik, H., Eng, A.-L. and Norheim, E. H. (2015) The impact of library information literacy classes on first-year undergraduate students’ search behaviour, Journal of Information Literacy, 9(1), 34-46

Jeg opplevde at det meste av det som foregikk på konferansen var interessant og nyttig, både faglig og sosialt. De nordiske landene var spesielt godt representert, så det var en konferanse hvor det var god anledning til å knytte nordiske kontakter.

Systematiske oversikter og bibliotekarer

Av Hilde Strømme. Seniorrådgiver og bibliotekar ved Folkehelseinstituttet.

På den første av SMH-dagene 2016 var det to presentasjoner som særlig dreide seg om systematiske oversikter. Det ene var en posterpresentasjon av Marte Ødegaard og Therese Skagen fra Medisinsk bibliotek ved universitetet i Oslo: «Intervjuguide for litteratursøk til systematiske oversikter». Den andre var Hans Lunds foredrag «Systematiske Reviews – deres betydning og informationsspecialistens rolle heri». Hans Lund er fysioterapeut, lektor ved Syddansk Universitet og professor ved Senter for kunnskapsbasert praksis ved Høgskolen i Bergen.

Interessekonflikter

Hans Lund startet med å oppgi sine mulige interessekonflikter som blant annet var at han har skrevet bøker om kunnskapsbasert praksis (KBP) og er leder av the Evidence Based Research Network (1). Jeg følger opp med mine mulige interessekonflikter: Jeg er bibliotekar med mastergrad i kunnskapsbasert praksis, jeg både gjør søk til og har vært prosjektleder for systematiske oversikter, Hans Lund er en av mine favorittforelesere og jeg er såpass mye av en KBP-nerd at jeg har kalt hunden min Pico.

Systematiske oversikter i praksis og forskning

Systematiske oversikter er sentrale for både praksis og forskning. Klinisk praksis bør være informert av den beste forskningen og forskning bør bygge videre på tidligere forskning. Mye unødvendig forskning forekommer fordi man i stor grad unnlater å ta hensyn til tidligere forskning (2;3).

Bibliotekarens kompetanse

Bibliotekarenes kompetanse i systematiske søk er avgjørende for å lage systematiske oversikter. Bibliotekaren kan være involvert i flere deler av prosessen med å lage systematiske oversikter, blant annet formulering av spørsmål og inklusjonskriterier og selvsagt å velge kilder, utforme søkestrategier og gjennomføre søk. Videre kan bibliotekarene bidra til utvelgelse av mulig relevante treff basert på titler og abstracts og i neste trinn basert på fulltekst. Bibliotekarenes innsats vil i mange tilfeller, basert på Vancouver-reglene (4), kvalifisere til medforfatterskap. Lund trakk frem 12 forskningsområder han mener er sentrale for informasjonsspesialister:

  1. Problemer i søkeprosessen. Det vil si å avdekke hvilke problemer forskere og studenter møter i forbindelse med litteratursøk i forskningsprosjekter, herunder utarbeidelse av systematiske oversikter. Eksempler på problemer kan være det å finne relevante søkeord, utforming av søkestrategi, referansehåndtering og ankaffelse av fulltekst.
  2. Hvilke kilder man skal bruke når man søker. Her pekte han på at Cochrane Collaboration anbefaler å minimum søke i MEDLINE, Embase og CENTRAL. Men hvilke kilder bør man søke i tillegg for å få best mulig fullstendighet?
  3. Hvordan gjøre et best mulig søk i de valgte databasene? Hvilke søketeknikker gir den beste presisjon og fullstendighet i de enkelte basene?
  4. Hjelpemidler i forbindelse med håndtering av referanser. SR Toolbox, DistillerSR, Rayyan, Covidence, EndNote
  5. Automatisering av prosesser i litteratursøk. Hvilke muligheter finnes for automatisering av søkeprosessen, som f.eks. deduplisering.
  6. Samarbeid mellom forskere og bibliotekarer. Hvordan sikre best mulig samarbeid mellom forskere og bibliotekarer når forskerne skal gjøre/få gjort litteratursøk? Hvilke roller bør forskere og bibliotekarer ha i forbindelse med søk?
  7. Dokumentasjon av søket. Hvilke opplysninger om søk skal med i en systematisk oversikt? Bør man ha standarder for dette?
  8. Kvalitetssikring av søket. Hvordan skal søket kvalitetssikres? Ved å dokumentere søkestrategier, ved å involvere en informasjonsspesialist eller ved å evaluere om alle kjente nøkkelartikler er identifisert?
  9. Hva er den raskeste måten for å skaffe fulltekst? Hvilke muligheter finnes på internett fremfor å bestille fra biblioteket? Er det f.eks. raskere å be forfatterne om fulltekst via ResearchGate?
  10. Hvordan siterer forskere tidligere studier? Hvordan siterer forskere andre studier for å argumentere for forskningssprøsmålet sitt eller å sette resultatene sine i kontekst? Er anvendelsen av tidligere studier systematisk? Refereres det hyppigere til studier som understøtter resultatet i egen studie?
  11. Hvilken ny kompetanse kreves av informasjonsspesialister som følge av en kunnskapsbasert tilnærming i forskning? Vil krav om at forskere skal bruke/lage systematiske oversikter før ny forskning igangsettes og i forbindelse med tolkning av egne resultater medføre nye og andre oppgaver og kreve ny kompetanse for informasjonsspesialister?
  12. Hvordan skal man best undervise studenter (master og phd) og seniorforskere i litteratursøk? Hvordan formidles kunnskap om litteratursøk slik at søkekompetansen deres økes?  Hva er det viktigste for å forstå om databaser og informasjonssøking for å gjennomføre et godt søk? Skal informasjonsspesialistene overta søkene, eller er det bedre at forskerne gjør det i samarbeid med informasjonsspesialistene?

Mye av det Hans Lund trakk frem er flere av oss allerede godt i gang med, et godt eksempel på det er intervjuguiden som beskrives under. Jeg vil også anbefale et et innlegg på EQUATOR Blog om bibliotekarers rolle i å øke verdien og redusere sløsingen i medisinsk forskning (5) som ble skrevet i kjølvannet av Lancets  artikkelserie om sløsing med forskningsressurser i 2014 .

Da det ble åpnet for kommentarer og spørsmål, ble det pekt på at noen ser på bibliotekaren som en slags sekretær og vil ha seg frabedt at man kommenterer forskningsmetodene deres. Til dette svarte Lund at hvis man vil ha inflytelse må man ta ansvar. Han eksemplifiserte med egen profesjon, fysioterapi. Ettersom flere og flere fysioterapeuter har tatt mastergrad og doktorgrad og forsker mer, har anseelsen økt. Det samme kan gjelde for bibliotekarprofesjonen. I tillegg må man promotere bibliotek og bibliotekarer på en annen måte, ikke bare som en serviceinstitusjon, men også som en kompetanse som er nødvendig i forskningen. Han mente også at klinikere og forskere som har anerkjent behovet for kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert forskning har et ansvar for å promotere bibliotekarene.

Intervjuguide for søk til systematiske oversikter

På Medisinsk bibliotek ved Universitetet i Oslo har de opplevd en økt etterspørsel etter hjelp til litteratursøk til systematiske oversikter. De har utviklet en intervjuguide for blant annet å avdekke brukernes metodekunnskap, avklare oppfatning og forventninger til litteratursøket, styrke kunnskapen om arbeidsbelastning og tidsbruk hos bibliotekaren og å øke sjangerbevissthet om systematiske oversikter, særlig når det gjelder krav til metode.

Guiden består av 15 deler fra forarbeid til oppdatering. Den dekker aspekter som hva som finnes fra før, om det foreligger en protokoll og om den er registrert i PROSPERO, problemstilling med inklusjons- og eksklusjonskriterier, om prosjektgruppen har tidligere erfaringer med systematiske oversikter og hvordan de planlegger å jobbe. Videre er det spørsmål om bibliotekarens rolle, om hun skal veilede eller utføre søket, om hun skal skrive metodedelen som omhandler søk, om litteratursøket skal publiseres og om bibliotekaren skal være medforfatter eller nevnes i takksigelser. Etterfølgende punkter handler om kvalitetsvurdering av studier, hvordan dette er tenkt gjennomført, om tidsbruk, hvor mye tid er satt av til hele arbeidet, til litteratursøket og om man vil gå gjennom hele søkeresultatet uansett størrelse. Det er også spørsmål om hvilke standarder de vil følge i arbeidet generelt og for litteratursøk og rapportering spesielt. Spørsmål om søkekilder og metoder omfatter referansedatabaser, upublisert litteratur, grå litteratur, håndsøk og siteringssøk. Videre er det spørsmål om rammeverk som f.eks. PICO, SPICE og SPIDER, søkeord og begreper, relevante studiedesign og eventuelle språklige avgrensninger. Til slutt er det sprøsmål om hvorvidt referansene skal inn i programmer for referansehåndtering eller screening og om planer for oppdatering av søk og oversikten.

intervjuguide

Referanser

  1. The Evidence Based Research Network [lest 30.09.2016]. Tilgjengelig fra: http://ebrnetwork.org/
  2. Jamtvedt G, Lund H, Nortvedt MW. Kunnskapsbasert forskning? Tidsskr Nor Laegeforen 2014;134(1):10-1.
  3. Lund H, Juhl C, Christensen R. Systematic reviews and research waste. Lancet 2016;387(10014):123-4.
  4. PhD on track. Co-authorship [lest 29.09.2016]. Tilgjengelig fra: http://www.phdontrack.net/share-and-publish/co-authorship/
  5. Kirtley S. Can librarians contribute to increasing value and reducing waste in medical research? [oppdatert 28.02.2014; lest 30.09.2016]. Tilgjengelig fra: http://www.equator-network.org/2014/02/28/can-librarians-contribute-to-increasing-value-and-reducing-waste-in-medical-research/