Registreringen er åpen for årets EAHIL-konferanse i Wales

Kjære kolleger,

Årets EAHIL konferanse finner sted i Cardiff, Wales fra 9. – 13. Juli 2018. Registreringen er åpen, og du får redusert deltakeravgift ved påmelding før 20. april.

EAHIL er den europeiske organisasjonen for medisinske bibliotekarer – European Association for Health Information and Libraries – og holder vekselvis konferanse og workshop annethvert år. I forkant av konferansen er det tilbud om kurs (halvdag/heldag) innen aktuelle temaer.

Program og kurs:
https://eahilcardiff2018.wordpress.com/

Påmelding:
https://eahilcardiff2018.wordpress.com/registration-2/

Det er gratis å bli medlem i EAHIL:
http://eahil.eu/join-eahil/

Besøk ved Karolinska Institutet Universitetsbiblioteket KIB

rosa.kib.Medisinsk bibliotek ved UiO har vært i Stockholm for å høre om hvordan biblioteket på Karolinska Institutet (KIB) arbeider. Spesielt interessert var vi i å høre om søketjenestene deres. KIB har 2 campus- Solna og Sundbyberg. Vi besøkte kun Solna.

Et moderne lærested

En av tingene som virkelig imponerte oss ved Karolinska var designen, for var det to ting vi la merke til når vi klev inn dørene på KIB- så var det studiehyttene og den grønne lungen. Interiøret er designet av Tengbom http://www.contemporist.com/future-learning-environments-by-tengbom/  og ideen bak interiøret er å skape et «home away from home». Trivelig synes vi!

holkarna-på-kib

Illustrasjonsbilde: Sten Jansin

grønn-lungeIllustrasjonsbilde: Sten Jansin

Grafisk profil

KIB har en egen grafisk profil som de bruker i all deres kommunikasjon, fra trykksaker og posters til digitale skilter og kontoer på sosiale medier. De ansatte har også mobilvesker i samme farge. Og i sentrum står den gjenkjennbare rosa-lilla fargen, med flere friske aksentfarger som går igjen, se for eksempel «Level of evidence» pyramiden nedenfor. Fresh!

illustration_systematiska_oversikter De har også egne profilprodukter, bare se her:

profilprodukter

Søketjenester til forskere

Karolinska har en egen søkegruppe for søkeoppdrag til systematiske oversikter hvor målgruppen er forskere. Ph.D- og masterstudenter henvises til KIB-labbet, en drop-in veiledningstjeneste for hjelp til bland annet søking, se mer her: https://kib.ki.se/kontakta-kib/kib-labb. Vi tok en prat med Klas Moberg fra «sökargruppen» om tjenesten og deres erfaringer med søking til systematiske oversikter.

Sökargruppen består av 6 bibliotekarer som hver arbeider ca 10-30% med søking til systematiske oversikter, og de er involvert i KIs kurs om systematiske oversikter. Det som vi synes var ekstra interessant var å høre at de alltid er to bibliotekarer som samarbeider om hvert oppdrag. Det innebærer ikke nødvendigvis at begge alltid søker aktivt, men at kvalitetssikring av søk blir gjort av en annen søker.

Arbeidsprosessen. For å sikre at alle søkeoppdrag holder høy kvalitet har gruppas leder Carl Gornitzki utarbeidet et dokument som støtter arbeidsprosessen, sånn at det finnes en oversiktlig struktur fra den stund et søk kommer inn på bestillingsskjema til at et ferdig produkt leveres. Siden vi på medisinsk bibliotek ved UiO er i ferd med å etablere en søkegruppe for systematiske oversikter var dette veldig nyttig og interessant for oss å få ta del av. Faktisk så nyttig at vi- med samtykke fra sökargruppen- har tatt utgangspunkt i KIB sin arbeidsprosess, oversatt den til norsk, gjort noen modifikasjoner, og skal teste den ut i vår søkergruppe.

Søkegruppen har også fyldig informasjon på nettsidene sine om innholdet i tjenesten de tilbyr. De oppfordrer forskere om å følge internasjonale standarder og henviser til forsknings- og metodelitteratur om hvorfor bibliotekar/ informasjonsspesialist bør involveres når en utarbeider systematiske oversikter. Mer om søketjenesten deres finnes her https://kib.ki.se/kontakta-kib/sokuppdrag

For øvrig rekommanderer vi en kikk på KiB sin webside om systematiske oversikter: https://kib.ki.se/soka-vardera/systematiska-oversikter

Andre ting vi likte med KIB er

  • Spesialisering

De ansatte på KIB er mer spesialiserte enn det vi er. For eksempel er det flere bibliotekarer som gjør litteratursøk men kun 6 gjør større søk, og kun 1/3 av staben har skrankevakt.

  • Kartlagt arbeidstid

De vet hvor mye tid de bruker på hvilke arbeidsoppgaver. Hvilket er en fordel når det er en ny arbeidsoppgave som skal inn i oppgaveporteføljen.

  • User experience (UX)

KIB prøver å ha et UX-perspektiv i alt de gjør, derfor er det 3-4 personer som arbeider 20% av stillingen til dette.

  • Målgruppetenk

De tilbyr differensierte tjenester til deres målgrupper, og de er tydelige med hvem som får hvilke tjenester.

Det var en kort oppsummering av to fine dager i Stockholm. Vi vil sist men ikke minst takke Karolinska Institutets Universitetsbibliotek for deling av kunnskap og erfaringer, gjestfrihet og god fika!

/Mikaela, Marte og Gunn

SMH-dagene 2018: Bibliotekaren som forsker og forskningspartner

SMH-dagene 2018 går av stabelen i Trondheim 6.-7. november med temaet “Bibliotekaren som forsker og forskningspartner”. Vi i arrangementskomiteen håper at så mange som mulig av dere som jobber ved medisinske og helsefaglige bibliotek vil delta og bidra.

Mer informasjon om programmet, påmelding og innsending av bidrag til SMH-dagene 2018 vil du finne på www.smhdagene.no og den nyopprettede facebookgruppen SMH-dagene 6-7. November 2018.

Forskningsstøtte har vokst fram som et viktig tilbud ved bibliotekene de siste årene. Tradisjonelt har bibliotekenes rolle vært å bistå med å skaffe litteratur samt å yte støtte og undervisning i litteratursøk og referansehåndtering. I den siste tiden har også hjelp med akademisk skriving og opphavsrettslige spørsmål blitt aktuelt, og flere bibliotek har fått hovedansvar for nye områder som Open Access og åpne data.

Med bakgrunn i dette ønsker vi å fokusere på kompetanseutvikling på området forskningsstøtte på konferansens første dag: – hva tilbyr vi i dag? – hva ønsker forskerne? – hva blir framtidens tjenester på området?

For inspirasjon har vi blant annet vært så heldige til å få Michael Grote fra Universitetsbiblioteket i Bergen til å komme og snakke om sine erfaringer fra utviklingen av PhD On Track og et bibliotekdrevet akademisk skrivekurs for stipendiater ved hans universitet.

 

 

 

 

Ole Bjørn Rekdal fra Høgskulen på Vestlandet vil også komme og snakke om viktigheten av god siteringsskikk og hvordan vi kan bidra på dette området.

 

 

Sara Sutton fra Glenfield Hospital i England vil snakke om hvordan biblioteket kan delta aktivt i klinisk praksis gjennom klinisk bibliotekarvirksomhet.

På slutten av den første dagen vil vi oppsummere inntrykkene i form av en verdenskafé der belyste områder tas opp og der alle kan bidra med diskusjon og innspill.

 

Tema for dag to er «Bibliotekaren som forsker». Forskningsstøtten som bedrives gjør at vi som jobber ved bibliotekene ofte kommer tettere på forskerne – dette er veldig positivt og i enkelte situasjoner utvides vår rolle fra å være en støttefunksjon til å også å kunne bidra som en samarbeidspartner. Dette er spennende og fordrer også at vi tar utfordringen med å utvikle vår egen kompetanse på relevante områder. Egen forskning kan bidra til å utvikle framtidens bibliotek, bygge kompetanse og øke vår akademiske forståelse i møte med forskerne som ønsker vår hjelp – dette gjør oss bedre rustet til å kunne yte relevant hjelp og også samarbeide som medforfatter på publikasjoner i enkelte tilfeller.

Vi har vært så heldige å få Idunn Bøyum fra OsloMet til å dele sine erfaringer med bibliotekfaglig forskning. Idunn har bakgrunn både som bibliotekar og høgskolelektor.

I tillegg setter vi av tid til innlegg som belyser forskningsaktiviteten som bedrives ute i bibliotekene. Vi er spesielt interessert i fokus på lavterskel forskning og praktisk vinkling/metodetips, men alle typer bidrag er hjertelig velkomne.

 

Vi i komiteen håper at dere finner programmet spennende og ser fram til å møte dere i Trondheim!

(f.v. Idun Knutsdatter Østerdal NTNU, Lisbeth Jahren NTNU, Astrid Kilvik NTNU, Sindre Pedersen NTNU, Katrine Aronsen NTNU, Jorun Fallin NORD universitet, Karen Buset NTNU.)

 

Reisestipend til Dublin: ICML + EAHIL 2017

Av: Irene Hunskår, VID vitenskapelige høgskole, Bergen, Studiested Haraldsplass

I sommar deltok eg på konferansen ICML + EAHIL i Dublin 14.-16-juni med hjelp av reisestipend frå SMH. Dei fleste av SMH sine medlemmer kjenner nok forkortinga EAHIL som står for The European Association for Health Information and Libraries. Mange norske helsefaglege og medisinske bibliotekarar har vore deltakarar på både workshops og konferansar som EAHIL har arrangert i mange år i ulike byar og land i Europa. Meir ukjent er kanskje forkortinga ICML som står for International Congress on Medical Librarianship. Ein konferanse som blir halden kvart 4-5 år rundt om i heile verda. Konferansen i Dublin var den tolvte i rekka, og for første gong ble desse to store konferansane for medisinske bibliotekarar halden samtidig. Neste ICML konferanse skal vere i Pretoria i Sør-Afrika i 2021.

I forkant av konferansen var det to dagar med «Continuing Education Courses», og eg var så heldig å komme med på kurset «Room for a Review? Matching Review Type to Purpose and Search Strategies to Review Type» med Andrew Booth, Louise Preston og Mark Clowes, alle frå Health Economics and Decision Science, School for Health and Related Research (ScHARR), University of Sheffield.

Hensikten med kurset var å lære om ulike review-typar, vite om kjennteikn ved desse og kva krav og i kva samanheng ein kan bruke dei ulike typane review. Kursleiarane kunne ramse opp namn på over 50 ulike review (sjå figur ovanfor) som dei hadde funne i forskningslitteraturen, men på kurset fekk vi presentert og øvd oss på 8 ulike review-typar. Det blei stilt spørsmål om kvifor ein ikkje berre laga systematiske reviews som er sjølve «gullstandarden».  Svaret på dette er at det finst ulike forskningsspørsmål som krev ulike design, men ikkje minst er det eit spørsmål om kva ressursar og tid ein har til rådighet til å utføre eit systematisk review. Ofte blir review brukt til å ta avgjerder, både om behandling og medisinbruk, men også om økonomiske spørsmål som beslutningstakarar vil ha raske svar på. Då må ein ha metodar for å gjere hurtig, men godt arbeid både i høve til litteratursøket og resten av review-arbeidet.

For å hjelpe oss til å velge rett type review i denne «reviewjungelen», har Booth og medarbeidarane hans utvikla eit av sine mange anogram: RETREAT (eg har etter beste evne prøvd å oversette kva som ligg i dei ulike bokstavane)

R– research question; forskningsspørsmål
E- epistemology; kva for kunnskap ønsker vi å finne
T – time; kor lang tid har ein til å gjere ferdig reviewet
R – resources; kor mykje ressursar er det tilgjengeleg (også økonomiske ressursar)
+kor mange deltakarar
E – expertise; kva ulike kompetansar er nødvendig for å gjennomføre
(litteratursøk, vurdering, syntese, analyse)
A– audience and purpose; kven er mottakarane (oppdragsgjevarane) av reviewet,
og korleis skal det brukast, ekspertuttalingar, beslutningsgrunnlag
T – type of data and study; kva type av data vil bli inkludert, alle, kvantitative, kvalitative,
kun primærdata eller også andre reviews, lokal/regionale/nasjonale data

Dette er ei god huskeliste å ta med når vi blir invitert inn i eit review-arbeid og skal begynne å sette opp eit større søk.

På kurset blei desse review-typane gjennomgått i meir detalj (mine frie oversettingar frå foilar utdelt på kurset):

Evidence Briefing – har eit smalt, men fokusert forskningsspørsmål. Søker å finne objektive svar gjennom selektiv, pragmatisk og likevel representativ kunnskap av best tilgjengelige forskning. Det blir gjort søk i få databaser, og ofte er det berre ein reviewer som gjer alt arbeidet i løpet av 2-3 veker.  Målgruppa er ofte beslutningstakarar, forskarar, byråkrater eller klinikarar.

Mapping review – brei kartlegging av kunnskapsbasen for å finne forskningshull, utan påfølgande kritisk drøfting av resultater eller implikasjoner. Kun deskriptiv beskrivelse med bruk av mange typer ressurser frå ulike typar forskning.  Det blir som oftast ikkje gjort noko kvalitetsvurdering av studiane som blir identifisert i litteraturstudiet. Blir utført av ein reviewer i løpet av 4-16 veker.

Scoping review – smalt, men fokusert forskningsspørsmål. Prøver å tolke eit innleiandee spørsmål gjennom eit testsøk eller ein kartleggingsoversikt. Ser ofte på enkeltstudier og søker i eit begrensa tal databaser. Prøver å få oversikt over nye eller lite kjente begreper. Som oftast ein reviewer, mellom 8 og 24 vekers arbeid alt etter omfang.

Rapid Evidence Assessment – har eit smalt, men fokusert forskningsspørsmål. Analyserer og søker å finne svar på spørsmålet ved å undersøke programmer eller tiltak i praksis for beslutningstakarar.  Brukar dobbel reviewer, men søker i begrensa databaser.  8-24 vekers estimert arbeid.

Rapid Realist Review – startar med eit smalt forskningsspørsmål, men blir ofte utvida med teorigrunnlag. Prøver å formidle at svara er avhengige av konteksten –   «what works for whom in what circumstances». Brukar dobbel reviewer, men søker i begrensa databaser. 8-24 vekers estimert arbeid.

Systematic Review  (Attitudes)– smalt forskningsspørsmål, ofte spørsmål om fenomen, haldningar, barrierer eller andre faktorer som ikkje er effekt. Prøver å klargjere synspunkter hos deltakarar i studiene. Bruker både kvalitative og kvantitative studier.  Brukar dobbel reviewer, og søker i mange databaser. Både for beslutningstakarar og klinikarar. 36-52 vekers arbeid,

Systematic Review (Effects) – smalt forskningsspørsmål som ser på effekt av tiltak. Søker kun etter RCT’er. Brukar dobbel reviewer, og søker i mange databaser. Både for beslutningstakarar og klinikarar. 52-78 vekers arbeid.

Review of Reviews – breitt forskningsspørsmål med fokus på to eller tre element. Prøver å få oversikt over eit tema ved hjelp av andre review, med forklaring av metoder, studiekvalitet og inkluderte studier. Brukar dobbel reviewer,  og søker i mange databaser. 12-24 vekers arbeid.

I løpet av kurset var det tre ulike øvingar der vi fekk trene på å finne dei beste metodane for å lage review alt etter forskningsspørsmål og tema.  Kurset ga ein god gjennomgang av ulike review-typar, og ikkje minst gode begrunnelser og innsikt i nye måtar å tenke review på. Også korleis og kvar ein søker etter litteratur, ga ein god oversikt og eit godt hjelpemiddel i arbeidet med å jobbe i team som skal lage ein eller annan form for oversiktsartikkel. Kurset hadde fokus på oss bibliotekarar som informasjonsspesialistar og kva vi trenger å kjenne til og kva vi kan bidra med i denne type arbeid.

Nedanfor har eg samla nokre referansar for dei som vil lese meir;

Referansar:

Berg, R., & Munthe-Kaas, H. (2013). Systematiske oversikter og kvalitativ forskning. Norsk Epidemiologi, 23(2), 131-139.

Gough, D., Oliver, S., & Thomas, J. (2017). An introduction to systematic reviews (2nd ed.). SAGE

Grant MJ, Booth A. (2009). A typology of reviews: an analysis of 14 review types and associated

methodologies. Health Info Libr J. 26(2):91-108. Doi: 10.1111/j.1471-1842.2009.00848.x.

Kastner M, Tricco AC, Soobiah C, Lillie E, Perrier L, Horsley T, Welch V, Cogo E, Antony J, Straus SE. (2012) What is the most appropriate knowledge synthesis method to conduct a review? Protocol for a scoping review. BMC Med Res Methodol. 3;12:114.  doi: 10.1186/1471-2288-12-114

Malterud, K. (2017). Kvalitativ metasyntese som forskningsmetode i medisin og helsefag. Oslo: Universitetsforl.

Tholens, B., & Leegard, M. (2017). Forskningens ABC : Søke, lese, vurdere, bruke, skrive. Oslo: Sykepleien forskning.

Tricco AC, Antony J, Zarin W, Strifler L, Ghassemi M, Ivory J, Perrier L, Hutton B, Moher D, Straus SE. A

scoping review of rapid review methods. BMC Med. 2015 Sep 16;13:224. Doi:

10.1186/s12916-015-0465-6.

Tricco AC, Soobiah C, Antony J, Cogo E, MacDonald H, Lillie E, Tran J, D’Souza J, Hui W, Perrier L, Welch V, Horsley T, Straus SE, Kastner M. A scoping review identifies multiple emerging knowledge

synthesis methods, but few studies operationalize the method. J Clin Epidemiol. 2016 May;73:19-28.

Doi: 10.1016/j.jclinepi.2015.08.030.
 

Inspirerte og motiverte studenter på videreutdanning i pedagogikk og veiledning

av Elin Opheim

20. september startet 20 bibliotekarer på studiepoenggivende videreutdanning i pedagogikk og veiledning ved Høgskolen i Innlandet.

Bibliotekarene kommer fra høgskole og universitet, fra folkebibliotek og videregående skole, og fra voksenopplæring.

Studiet er samlingsbasert og tre samlinger er unnagjort.  Hjemmeeksamen venter etter påske. Samlingene gir introduksjoner til pedagogikk, didaktikk og veiledning og studentene skriver oppgaver underveis.  Studieoppgave to handlet om digitale læringsformer, og bestod blant annet av å lage en læringsressurs.  Her kom det mange nyttige idéer til undervisning, og konkrete ressurser å ta med tilbake til egen arbeidsplass.

Veiledning har en betydelig plass i undervisning og pensum, og gir mulighet til å bygge kompetanse på veiledning i avtalte settinger, men også øvelse i å møte ulike brukere på en god måte.  Vi trenger kanskje alle å bli bevisste på forskjellene mellom veiledning og rådgivning, og å gi brukerne våre mulighet til å finne svaret selv?

Her er noen av studentenes tanker om videreutdanningen:

«Studiet bidrar til å inspirere og motivere til å ta i bruk nye metoder i undervisningen, særlig i forhold til å bruke digitale verktøy.  Det har også økt bevisstheten min rundt hva veiledning er, og gitt meg verktøy til å bli en bedre veileder.»

«Jeg har stor nytte av det faglige fellesskapet.  Det å få høre hva andre tenker og gjør i undervisning og veiledning er verdifullt, samt å dele erfaring fra arbeidet vårt.  Vi lærer nye måter å tenke på og får ideer om verktøy og metoder som jeg absolutt skal bruke i mitt arbeide.»

«Dette studiet har utfordret meg til å teste ut sider ved meg selv som jeg ikke visste jeg hadde i meg: for eksempel det å bruke humor og kreativitet i møte med digitale verktøy, og dermed faktisk utvikle meg selv i positiv retning som pedagog og underviser.»

«Studiet er ikke ferdig ennå, men tegner til å bli det «løftet» og den vitamin-innsprøytingen i yrkeslivet jeg håpet det ville bli.»

Det er foreløpig ikke avklart om høgskolen starter et nytt kull med studenter til høsten, men informasjon kommer.

Søk stipend før fredag 12. jan til EAHIL konferansen i Cardiff i juli

Trenger du finansiell støtte til å reise til årets europeiske konferanse for medisinske bibliotekarer, tenk fort. Fristen er 12. januar for å søke EAHIL-stipend.

Nedenfor melding fra Marshall Dozier, EAHIL

Extension of call for applications to EAHIL-EBSCO scholarships for EAHIL 2018, Cardiff, Wales, 9-13 July 2018

Following on from the previous call for applications, the EAHIL Executive Board is extending the application Friday 12 January 2018 at midnight (CET).

The EAHIL Executive Board is pleased to announce the availability of EAHIL-EBSCO Scholarships to be awarded to worthy individuals to attend the EAHIL Conference in Cardiff, Wales, on 9-13 July 2018. (https://eahilcardiff2018.wordpress.com).  The scholarships, which are partly sponsored by the generous support of EBSCO, will each be 500 euros maximum.  The Board will welcome applications from all those who are eligible.

Before applying, please read carefully the conditions and criteria governing these awards and the application process. These are set out below in this email and at http://eahil.eu/get-involved/scholarships/

The NEW closing date for applications will be *Friday, 12 January 2018* at midnight Central European Time.

=====================================================

Full Details : call for applications for EAHIL-EBSCO scholarships 2018

The EAHIL Executive Board is pleased to announce the availability of EAHIL-EBSCO Scholarships to attend the EAHIL Conference in Cardiff, Wales, on 9-13 July 2018. (https://eahilcardiff2018.wordpress.com).  The scholarships, which are partly sponsored by the generous support of EBSCO, will each be 500 euros maximum.

The Board hopes to award a minimum of six scholarships, but reserves the right not to award the full number of scholarships if there are insufficient applications of the required standard.

The Board will welcome applications from all those who are eligible (see below for further details on eligibility), including those who are newly registered as members.

The Aims of the EAHIL-EBSCO Scholarship Programme are:

  • To support EAHIL members in the early stages of their careers by encouraging them to attend EAHIL meetings
  • To support EAHIL members who for economic or political reasons may have difficulty in attending
  • To maintain a high and relevant quality of presentations/CECs at conferences and workshops

With these Aims in mind the Board has agreed the following criteria for eligibility. Scholarship applicants are required to observe *all* of the conditions, and the Board will not consider any application that fails to comply with them.

  • Applicants must be professionally resident in one of the member states of the Council of Europe http://www.coe.int/en/web/portal/47-members-states
  • Applicants must already be registered on the EAHIL Membership Database as an individual Full Member of EAHIL at 1 December 2017.
  • Applicants must not previously have received a scholarship or registration award from EAHIL.
  • Scholarships are not awarded to members from the country hosting the conference (i.e. United Kingdom in 2018).
  • Applications must be made only on the official online application form. They must comply with all requirements regarding length of application. Supplementary material sent in addition to the application form will not be accepted.
  • Successful applicants will not be eligible for any concurrent fee waiver offered to specified participants at the conference.
  • Successful applicants will be required to provide a written report on their experience in attending the conference as scholarship winners, for publication in the Journal of EAHIL.

All applications will be considered in confidence. They will be judged on the merits of the case submitted by each applicant. In assessing each application the Board will be particularly keen to support those members who are still getting established in their professional careers, and will take into account a number of criteria, including:

  • The applicant’s number of years working in health information
  • Will this be the applicant’s first attendance at an EAHIL conference/workshop?
  • How does the applicant intend to contribute to EAHIL 2018?
  • How does the applicant expect to benefit from attending EAHIL 2018?

The Board will also give special weighting to applicants who work in one of the Council of Europe states included in the WHO’s HINARI Groups A and B http://www.who.int/hinari/eligibility/en/

The application form can be found on https://www.formdesk.com/eahil/EAHIL-EBSCO-scholarship2018 where your username as a registered visitor will be bubrl.

In case you cannot access the webform, there is a version in Word available from http://eahil.eu/wp-content/uploads/2018/01/EAHIL-EBSCO-Scholarship-application-form-2018.docx. Applications using this Word form must be submitted by email to the EAHIL Board eahil-secr@list.ecompass.nl with the subject line «2018 EAHIL-EBSCO application form».

Applications must be submitted and received not later than the closing date.

The EAHIL Executive Board will notify successful applicants not later than 1 February 2018.

If you have any queries about the application process please address them to Marshall Dozier or the EAHIL Board at eahil-secr@list.ecompass.nl

=====================================================

All best wishes
Marshall

Marshall Dozier

EAHIL Past President

Academic Support Librarian, Medicine
University of Edinburgh

Information Services
Argyle House
3 Lady Lawson Street
Edinburgh EH3 9DR

+44 (0) 131 650 3688
marshall.dozier@ed.ac.uk

Winner of the SMH/AHILA grant 2017

Winifred Nantambi and Olalekan Moses won the SMH/AHILA grant 2017 of 10.000 NOK each! AHILA is the Association for Health Information and Libraries in Africa.

Winifred Nantambi will use her grant on a course provided by ITOCA (Information Training and Outreach Centre for Africa) and at an IFLA (International Federation of Library Associations) meeting. At the IFLA meeting, Winifred Nantambi will present a paper on Public access to health information by the elderly and primary school children in Uganda.

Olalekan Moses will do a poster presentation and take part in a Workshop to become a Certified member of the Professional Medical Librarian of Nigeria (CMLN).

We will publish their reports on the SMH blog when they are due. Congratulations!

ahilalogos

 

Research impact og faglig utvikling i et amerikansk universitetsbibliotek

Margrethe B. Søvik

Skoleåret 2017-2018 er jeg Fulbrightstipendiat og NFR-stipendiat ved Health Sciences Library (HSL) ved University of Washington (UW) i Seattle, USA. Hjemme jobber jeg ved VID vitenskapelige høgskole, campus Betanien i Bergen. Sånn rent bortsett fra størrelsen på universitetet og omfanget studenter og ansatte som får tjenester fra biblioteket, så er det andre ting som skiller seg fra bibliotekarhverdagen ved en akademisk institusjon i Norge. Det å få en jobb er krevende, men jammen er det også ganske krevende å beholde den…

Det er stadig vekk ting som skjer ved universitetsbiblioteket og i slutten av november var det litt ekstra travelt. Det var ansettelse av ny spesialbibliotekar ved HSL og det ble gjort med åpne forelesninger som en del av ansettelsesprosessen. Samtidig var det også en seremoni for å hedre bibliotekarer som blir forfremmet, der en av bibliotekarene ved HSL ble forfremmet.

1. bilde WashingtonDet er seks ulike fakulteter (eller schools) ved UW innenfor helse som har hver sine kontaktbibliotekarer; sykepleie, medisin, farmasi, tannlege, folkehelse og sosialt arbeid. Akkurat nå holder de på med ansettelse til en kombinasjonsstilling som kontaktbibliotekar for sosialt arbeid og spesialbibliotekar for «research impact». Det er satt av en hel dag per kandidat til intervju, møter, lunsj og omvisinger, og en del av ansettelsesprosessen er en åpen 45-minutters «prøveforelesning» på gitt tema.

Om noen er interessert i å lese litt mer om andre prosjekt ved HSL har jeg skrevet en artikkel i Bok og Bibliotek nr. 6, 2017 (s. 57-59) om hvordan de jobber med å sette opp et VR-studio i biblioteket blant annet for at hjertekirurger skal kunne bruke virtuell virkelighet for å forberede seg til operasjoner.

Prøveforelesning om research impact

Prøveforelesning altså. Temaet var Outline your strategies for working with social work faculty to describe their research impact. How would you assess their needs and communicate best approaches? How would you evaluate your efforts and expand this service to other health services departments? Publikum var mellom 25 og 30 personer, både fra biblioteket og fra sosialt arbeid. To ting gikk igjen: Kandidatene snakket om research impact som noe mer enn bare «impact factor» og siteringer i tidsskrift, og de refererte til boken Meaningful metrics: A 21st Century Librarian’s guide to Bibliometrics, Altmetrics, and Research Impact (tilgjengelig Open Access) av Robin Chin Roemer og Rachel Borchardt (2015).

Institusjonen for sosialt arbeid har til og med et skilt med «Impact is our North Star» over døren, så de er klart interesserte i at forskningen deres skal nå ut. Det har gjerne noe med sosialt arbeid som fag å gjøre, men i forelesningene var det mye fokus på hvordan man ville få frem og tydeliggjøre den faktiske «impact» forskningen har, utover å telle siteringer. Inspirasjonen til dette var hentet fra Becker-modellen. Den tar utgangspunkt i biomedisinsk forskning, men modellen kan overføres til andre fagområder. Her vil man se på hvordan forskningen har nådd ut og hvilke grupper den har nådd ut til. Altså, har forskerne påvirket policy? Har forskningen fått økonomiske konsekvenser for noen grupper? Er det brukergrupper som har hatt nytte av forskningen fra sosialt arbeid?

2 bilde washingtonNeste spørsmål blir så hvordan dette kan tydeliggjøres, hvilket kan kobles sammen med bruken av altmetrics, og spørsmålet om hvordan vi kan måle og vise frem det som ikke er målbart.

Den ene forfatteren av Meaningful metrics, Robin Chin Roemer, er også ansatt her ved UW. I boken diskuterer hun og medforfatter Rachel Bouchardt hvordan bibliometri kan brukes for ulike fags særegne karakterer og at det handler om å «fortelle en historie» for å nå ut med forskningens impact, utover det å telle siteringer. Flere forskningsområder kan ha stor impact, som ikke er direkte siteringsbasert. Samtidig er det viktig å være synlige, å kunne telle og fortelle, ikke minst for å få mer forskningsmidler og nye samarbeidspartnere. Boken gir mange gode og praktiske eksempler på hvordan man kan jobbe med ulike verktøy og strategier, men er samtidig ikke ukritisk til hverken mer tradisjonell bibliotmetri eller altmetrics.

Hvilken rolle spiller altmetrics?

Kan vi dokumentere en bloggposts impact? Hvordan bedømmer man hvordan en podcast når ut? Er det noe poeng i telle antall retweets om en ny artikkel? Utover publikasjoner i NVI-kategoriene, hvilke andre måter å nå ut med forskningen er interessante å ta med når nye forskningsmidler skal søkes? Forfatterne tar opp hvordan bibliotekaren kan forholde seg til denne typen av spørsmål fra forskere, eller hvordan bibliotekaren kan være med på ta opp dette temaet på sin institusjon og hva det kan være greit å ha litt kunnskap om før man gjør det. Det handler også om å forberede seg for møter med ulike målgrupper, fra PhD-studenten eller søknadsskriveren til forskningsrådgiveren og kommunikasjonsavdelingen, som har hver sin bruk for fortellinger om forskningens påvirkning. Bibliotekaren kan altså fungere som en lenke mellom alle disse ulike behovene.  Å videreutvikle en strategi for å få til dette blir en del av oppgaven til den kandidaten som får jobben som spesialbibliotekar med spesielt fokus på «research impact».

I USA vil det også kunne være viktig for bibliotekaren selv å kunne dokumentere hva hun har gjort for å få forfremmelse og da kan altmetrics være en måte å fortelle historien om din profesjonelle utvikling siden sist. Grunnen til at det blir så viktig er at dette er vinn eller forsvinn, når du ikke opp med søknad om forfremmelse, risikerer du å miste jobben…

Forfremmelseseremoni for bibliotekarer

En annen litt annerledes ting jeg nettopp har fått være med på, er en høytidelig seremoni for forfremmelse av bibliotekarer ved Universitetsbibliotekene her på UW. I år var det den 12. Librarian Recogntion Ceremony ved universitetsbibliotekene, UW der 9 ansatte fikk en omtale fra en av sine kollegaer med beskrivelse av hva de har gjort for å oppnå sin forfremmelse. Seremonien ble holdt i et av de fineste rommene på campus, og etterpå var det god mat og drikke.

3 bilde washingtonProsessen frem til seremonien er lang. Et år på forhånd skal man levere inn en mappe med arbeid man har gjort, et personlig brev og anbefalingsbrev fra overordnede eller kollegaer, litt som en søknad om opprykk i det norske universitetssystemet. Denne søknaden går til to ulike grupper av granskere som skal bedømme om man skal få sin forfremmelse. Etterpå går søknaden videre for bedømmelse hos dekan for universitetsbibliotekene og til provost (kansler, det høyeste administrative embetet på universitetet). Skal man forfremmes til et av de høyeste nivåene går søknaden også til en ekstern gransker. Like før sommeren får kandidatene beskjed om hvordan det har gått og i midten av november er altså selve seremonien.

Som fersk bibliotekar får man tittelen assistant librarian og derfra er det tre grader av titler man søker til: senior assistant librarian, associate librarian og librarian. Etter to år som assistant librarian må en søke om å bli senior assistant librarian og klarer man ikke det mister man jobben. Om man er i en fast stilling er man videre nødt til å søke enten forfremmelse eller om å få beholde den stillingen en har til man når associate librarian. Men det går heller ikke søke om å få beholde stillingen mange ganger, etter 6 år er man nødt til å søke om å gå opp ett hakk, om ikke er man altså igjen uten jobb.

Forfremmelse for utvikling av tjenester

Diana N. Louden på HSL var en av de som fikk sin forfremmelse i år. Hun ble forfremmet til associate librarian og når hun nå har fått denne tittelen, så har hun den så lenge hun jobber ved University of Washington i det minste. Denne stillingen er permanent, så hun trenger ikke søke flere ganger, og hun sier at mange beholder denne tittelen og søker seg ikke videre til librarian.

Diana forteller at det er hele prosessen er ganske stressende, for det er ikke en helt klar bestilling på det man skal levere inn, annet enn at man skal følge stillingsbeskrivelsene for hver enkelt nivå. Man får derfor en mentor som skal støtte i prosessen, og hun har selv nå nettopp vært mentor for en annen ved HSL som nettopp leverte inn sin søknad. Det er også andre måter å støtte dem som må gjennom disse prosessene. Særlig nyansatte får økonomisk støtte til og blir oppfordret til å delta på konferanser eller å ta en master eller annen videreutdanning, for å hjelpe dem i deres profesjonelle utvikling og dermed kunne søke om forfremmelse.

Det er tre områder som vektlegges som må kunne dokumenteres: Hvor tilfredsstillende en utfører jobben sin, altså om en gjør det som står i stillingsbeskrivelsen på en god måte; om man har bedrevet profesjonell utvikling, for eksempel tatt kurs, en ekstra masterutdannelse eller deltatt på konferanser; og om man har gjort noe for organisasjonen universitetsbiblioteket, for eksempel ved å sitte i utvalg og komiteer. Uansett skal man selv beskrive sin utvikling og argumentere for de valg en har tatt for å utvikle seg. Noen velger å heller undervise mer innen videreutdanninger eller ta kurs i stedet for å skrive artikler, men det er også opp til komiteen å bedømme om de synes man har gjort det som skal til. Publikasjoner er ikke et spesifikt krav, men det Diana kaller en «uskrevet forventing». Selv har hun publisert blant annet et kapittel i boken Translating Expertise: Roles for Librarians in the Translational Research Enterprise (Marisa Conte (red.) 2016).

Diana jobber som biomedical and translational siences librarian, en tittel som kan virke litt fremmed. Hun er kontaktbibliotekar for Institute for translational health sciences der de jobber med slikt som overføring av kunnskap fra lab til praksis, eller hvordan spesifikke brukergrupper kan medvirke til at forskningen fokuserer på områder som er viktige for dem. Instituttet hadde ingen bibliotekar tidligere og Diana måtte derfor begynne fra null for å bygge opp tjenester for instituttet. Dette er altså en av de tingene hun nå har fått sin forfremmelse for og som kapitlet «Developing an Educational Role in a Clinical and Translational Science Institute: A Case Study» handler om (publisert i boken over, og kapitlet finnes tilgjengelig i UWs institusjonelle arkiv). Her er mer om tjenestene hun tilbyr og det hun underviser i.

 

Reisestipend: The 8th International Conference for EBHC Teachers and Developers – del 2

Av Hilde Strømme, Folkehelseinstituttet

Mer fra Sicilia

Takket være stipend fra SMH hadde jeg, i likhet med Malene Wøhlk Gundersen, glede av å delta på The 8th International Conference for EBHC Teachers and Developers. Malene har allerede delt noen av sine erfaringer fra konferansen på bloggen, og her kommer noen av mine.

The Sicily Statements

I undervisning om kunnskapsbasert praksis har jeg ofte sitert the Sicily statement on evidence-based practice (1) som var et resultat av 2nd, Conference of Evidence-Based Health Care Teachers and Developers i 2003. The Sicily statement kom med en ny og spisset definisjon av kunnskapsbasert praksis og beskrev ferdigheter som trengs for å jobbe kunnskapsbasert. Etter 5th. International Conference of Evidence-Based Health Care Teachers and Developers kom the Sicily statement on classification and development of evidence-based practice learning assessment tools (2).

Alltid på Sicilia

Mange konferanser, som EAHIL-konferansen og SMH-dagene for å velge dem leserne er mest kjent med, arrangeres på ulike steder hver gang, og takket være det har jeg sett europeiske og norske byer jeg neppe hadde kommet til hvis ikke. Denne konferansen er alltid i Taormina på Sicilia uten at det betyr at jeg ikke har lyst til å delta på den igjen, tvert imot! Jeg er mest vant til å se Middelhavet fra Spania, men det var jammen meg vakkert sett fra Sicilia også.

IMG_2442
Utsikt fra konferansehotellets have. Foto: Hilde Strømme

Deltagerne kom fra alle kanter av verden. Den norske delegasjonen var desidert størst (nesten litt flaut) med deltagere fra Høgskolen i Oslo og Akershus, Høgskulen på Vestlandet og Folkehelseinstituttet.

IMG_2402
Deltagerland og antall deltagere. Norge var svært godt representert. Foto: Kristine Berg Titlestad.

Det store bildet

Det er ikke alltid lett å formidle inntrykk fra en konferanse. Noe kan man få ut av å se på presentasjonene som ligger på http://www.ebhc.org/ men ofte er det slik at «You had to be there». Presentasjonen til Walter Ricciardi fra Italias National Institute of Health passer nesten inn i den kategorien, for han var særdeles underholdende, men et av hans poenger om forskjellen på forskere og beslutningstagere har Malene beskrevet godt i sitt blogginnlegg. Han hadde også en fornøyelig serie bilder som illustrerte at forskere er fra Mars mens beslutningstagere er fra Venus, og han siterte Jean-Claude Juncker: «We all know what to do, what we don’t know is how to win the elections afterwards».

Mange av presentasjonene handlet om å redusere mengden av unyttig forskning og å forbedre både forskningen og måten den rapporteres på, samt hvordan man best mulig skal ta i bruk den gode forskningen for å forbedre praksis.

Jeg har valgt ut to ganske forskjellige presentasjoner som jeg beskriver litt mer utdypende. Den ene handler om bruk av bibliometri og den andre om å takle vanskelige spørsmål i systematiske oversikter.

Bibliometriske data som mål på systematiske oversikters kvalitet og påvirkning

Et av de mer «bibliotekariske» innleggene på konferansen handlet om bruk av bibliometriske data som mål på systematiske oversikters kvalitet og påvirkning (impact). Model Systems Knowledge Translation Center (MSKTC) i USA lager systematiske oversikter innenfor områdene ryggmargsskader, traumatiske hjerneskader og brannskader. De hadde tatt for seg et lite utvalg på 11 av sine egne systematiske oversikter og sett på hvilke tidsskrifter oversiktene var publisert i og hvilken impact factor disse tidsskriftene hadde. Videre så de på hvor mange ganger de systematiske oversiktene ble sitert og hvilke temaområder tidsskriftene som siterte dem dekket.  Å bruke tidsskriftets impact factor som et mål på en systematisk oversikts kvalitet mener jeg har lite for seg. Det er dessverre mange systematiske oversikter med dårlig metodisk kvalitet og rapportering som kommer gjennom fagfellevurderingen i tidsskrifter. Den andre delen av studien, der de så på hvor ofte og i hvilke tidsskrifter de systematiske oversiktene ble sitert, er imidlertid mer interessant ettersom det gir en indikasjon på hvor mye de systematiske oversiktene blir brukt. Det var også interessant å se at selv om alle de systematiske oversiktene i studien var innenfor temaområdet rehabilitering, ble de sitert i tidsskrifter innen flere andre temaområder som for eksempel psykologi og ingeniørfag. Det var flere svakheter ved studien, blant annet et svært lite utvalg på bare 11 systematiske oversikter og at det ikke ble gjort sammenligninger med systematiske oversikter publisert av andre enn MSKTC selv. Ideen om å bruke bibliometriske data som et mål på hvilken påvirkning systematiske oversikter har er imidlertid interessant og kan være aktuelle forskningsprosjekter for bibliotekarer i og utenfor organisasjoner som publiserer systematiske oversikter.

Vanskelige spørsmål i systematiske oversikter

Mary Butler fra University of Minnesota delte erfaringer fra arbeidet med en systematisk oversikt om dilemmaer knyttet til hvorvidt pasienter med multippel sklerose (MS) skal slutte med sykdomsmodifiserende medikamenter. Representanter for flere ulike interessentgrupper var involvert i arbeidet; deriblant nevrologer, fysioterapeut, MS-sykepleier, pasienter og forskere. Konklusjonen i den systematiske oversikten var at det ikke fantes tilstrekkelig forskning til å ta informerte beslutninger om hvorvidt pasientene bør avslutte behandlingen eller ikke. Rapporten ble likevel ansett som så kontroversiell at noen organiserte en brevskriverkampanje for å hindre publisering. Selve rapporten var på 51 sider mens tilsvar til kommentarene ble på hele 89 sider til tross for at flere svar ble slått sammen. Ikke overraskende var legemiddelfirmaene svært uenige i at pasientene muligens ikke skulle stå på sykdomsmodifiserende medikamenter resten av livet. Ellers trakk Butler frem noen av sine favorittsitater fra tilbakemeldingene. Av disse var dette min favoritt:

We think that everyone might benefit if the most radical protagonists of evidence based medicine organised and participated in a double blind randomised placebo controlled crossover trial of the parachute.

To år etter at rapporten ble publisert er det igangsatt en randomisert kontrollert studie som skal se på effekten av å avslutte sykdomsmodifiserende behandling hos eldre MS-pasienter.

Butler avsluttet med å filosofere over vanskelige spørsmål og hvordan vi kan takle dem. Generelt sett stilles det sjeldnere spørsmål om å avslutte behandling versus det å ikke starte behandling. Reaksjonene på det at man stiller den type spørsmål kan være ganske kraftige. Hun spurte om hvordan vi kan involvere oss i meningsutvekslinger om frykten for hvilke svar de vanskelige spørsmålene kan munne ut i, i hvilke fora slike meningsutvekslinger skal foregå og hvilke egenskaper man trenger for å takle dem. Den største utfordringen er at det å møte følelser med fornuft og fakta sjelden fungerer bra. Dagens politiske situasjon i USA ble trukket frem som et eksempel på det.

Referanser

  1. Dawes M, Summerskill W, Glasziou P, Cartabellotta A, Martin J, Hopayian K, et al. Sicily statement on evidence-based practice. BMC Med Educ 2005;5(1):1.
  2. Tilson JK, Kaplan SL, Harris JL, Hutchinson A, Ilic D, Niederman R, et al. Sicily statement on classification and development of evidence-based practice learning assessment tools. BMC Med Educ 2011;11:78.