Kunnskapspyramiden – ny versjon

Av Hilde Strømme, redaktør for kunnskapsbasertpraksis.no

Mange av oss er godt kjent med S-pyramiden, eller Kunnskapspyramiden, som beskriver grader av oppsummert kunnskap. Den startet som «the 4s model» i 2001, ble videreutviklet til «the 5s model» og så til «the 6s model» i 2009 (1). Sistnevnte kjenner mange av oss godt, og vi bruker den både i undervisning og når vi søker selv. Nå er det imidlertid kommet en ny versjon.

EBHC pyramid 5.0

For et års tid siden kom en artikkel med tittelen «EBHC pyramid 5.0 for accessing preappraised evidence and guidance» (2). I denne er et av nivåene fra 6s-pyramiden delt i to, mens andre er slått sammen og det nederste nivået, enkeltstudier som ikke er filtrert eller vurdert, er fjernet. 

Den nye pyramiden består av fem nivåer, og innholdet på alle nivåene starter med bokstaven S, men forfatterne har i stedet for å kalle den 5s model – som jo er en enda tidligere versjon – gitt den et helt nytt navn. Kanskje vi her i Norge skulle nøye oss med å bare kalle den Kunnskapspyramiden og så sørge for at vi alltid forholder oss til siste versjon? Det er nemlig god grunn til å tro at det kommer flere versjoner.

ebmed-2016-August-21-4-123-F2.large
Reproduced from Evidence-Based Medicine, Alper BS, Haynes RB, 21, 123-125, 2016 with permission from BMJ Publishing Group Ltd.

Nivåene i kunnskapspyramiden

De fem nivåene i kunnskapspyramiden er 1) Studies; 2) Systematic Reviews; 3) Systematically Derived Recommendations (Guidelines); 4) Synthesised Summaries for Clinical Reference og 5) Systems. Som i tidligere versjoner produseres innholdet nedenfra og oppover, mens når man søker bør man starte så høyt oppe som mulig for først å lete etter mest mulig oppsummert kunnskap.

1) Studies

Nederst finner vi studies, eller studier. Legg merke til at forfatterne kun har med studier som på en eller annen måte er valgt ut (filtered view – pre-appraised) og/eller kritisk vurdert og oppsummert (synopsis – appraised and extracted). Eksempler på dette er artikler man finner via pyramidesøket til McMaster Plus eller i sekundærtidsskrifter som ACP Journal Club og Evidence-based-serien fra BMJ. I og med at Kunnskapspyramiden tar for seg «preappraised evidence», altså kunnskap som allerede er vurdert, er ikke alminnelige enkeltstudier tatt med her. Når jeg underviser synes jeg imidlertid det er viktig å omtale disse studiene som grunnlaget for hele Kunnskapspyramiden.

2) Systematic Reviews

På nivå to ligger systematiske oversikter. Dette omfatter både systematiske oversikter og oppsummeringer og kvalitetsvurderinger av systematiske oversikter. Viktige kilder til systematiske oversikter er The Cochrane Library, Epistemonikos og The Campbell Library.

3) Systematically Derived Recommendations (Guidelines)

Nivå tre har de gitt en komplisert tittel, men det de mener er nok kunnskapsbaserte retningslinjer. I Norge skiller vi gjerne mellom retningslinjer og fagprosedyrer, men begge deler hører hjemme på dette nivået i Kunnskapspyramiden – forutsatt at de er basert på systematisk innhentet og vurdert forskningsbasert kunnskap! En av de beste kildene til engelskspråklige retningslinjer er National Guideline Clearinghouse. I 2013 (iverksatt i juni 2014) innførte de nye inklusjonskriterier for å sikre at retningslinjene de tar inn er kunnskapsbaserte. Det er mulig å avgrense søket til retningslinjer som oppfyller disse kriteriene. Den beste kilden vi har til norskspråklige retningslinjer er retningslinjesiden på Helsebiblioteket.no. Merk at ikke alle retningslinjer på denne siden er kunnskapsbaserte. På fagprosedyrer.no finner du kunnskapsbaserte fagprosedyrer utviklet i norske helseforetak og kommuner.

4) Synthesised Summaries for Clinical Reference

På det fjerde nivået har de også brukt en litt komplisert tittel. Dette er elektroniske kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk som basert på de tre nivåene under gir kortfattet informasjon som kan brukes i pasientmøtet. Eksempler på slike oppslagsverk er BMJ Best Practice, UpToDate, DynaMed Plus og Nursing Reference Center.

5) Systems

Som tidligere er det øverste nivået systemer. Det vil si der kunnskap fra nivåene under er integrert i et beslutningsstøttesystem sammen med den elektroniske pasientjournalen. Slike systemer er ennå ikke fullt utviklet i Norge.

Video og illustrasjon på norsk

På kunnskapsbasertpraksis.no har vi oppdatert siden om kildevalg slik at den nå omtaler den nye versjonen av Kunnskapspyramiden. Vi har lagt til en illustrasjon på norsk med eksempler på kilder samt en video som i likhet med dette blogginnlegget gir en enkel fremstilling av Kunnskapspyramiden.

Kunnskapspyramiden eksempler kilder
Illustrasjonen kan fritt lastes ned fra kunnskapsbasertpraksis.no og brukes med henvisning til både originalartikkel og til nettstedet kunnskapsbasertpraksis.no

Referanser:

  1. DiCenso A, Bayley L, Haynes RB. Accessing preappraised evidence: fine-tuning the 5S model into a 6S model. Ann Intern Med [Internet]. 2009 Sep 15; 151(6):[JC3-2 s.]. Tilgjengelig fra: http://annals.org/aim/article/1032750/accessing-preappraised-evidence-fine-tuning-5s-model-6s-model
  2. Alper BS, Haynes RB. EBHC pyramid 5.0 for accessing preappraised evidence and guidance. Evidence-based medicine [Internet]. 2016 Aug; 21(4):[123-5 s.]. Tilgjengelig fra: http://ebm.bmj.com/content/21/4/123

Systematiske oversikter og bibliotekarer

Av Hilde Strømme. Seniorrådgiver og bibliotekar ved Folkehelseinstituttet.

På den første av SMH-dagene 2016 var det to presentasjoner som særlig dreide seg om systematiske oversikter. Det ene var en posterpresentasjon av Marte Ødegaard og Therese Skagen fra Medisinsk bibliotek ved universitetet i Oslo: «Intervjuguide for litteratursøk til systematiske oversikter». Den andre var Hans Lunds foredrag «Systematiske Reviews – deres betydning og informationsspecialistens rolle heri». Hans Lund er fysioterapeut, lektor ved Syddansk Universitet og professor ved Senter for kunnskapsbasert praksis ved Høgskolen i Bergen.

Interessekonflikter

Hans Lund startet med å oppgi sine mulige interessekonflikter som blant annet var at han har skrevet bøker om kunnskapsbasert praksis (KBP) og er leder av the Evidence Based Research Network (1). Jeg følger opp med mine mulige interessekonflikter: Jeg er bibliotekar med mastergrad i kunnskapsbasert praksis, jeg både gjør søk til og har vært prosjektleder for systematiske oversikter, Hans Lund er en av mine favorittforelesere og jeg er såpass mye av en KBP-nerd at jeg har kalt hunden min Pico.

Systematiske oversikter i praksis og forskning

Systematiske oversikter er sentrale for både praksis og forskning. Klinisk praksis bør være informert av den beste forskningen og forskning bør bygge videre på tidligere forskning. Mye unødvendig forskning forekommer fordi man i stor grad unnlater å ta hensyn til tidligere forskning (2;3).

Bibliotekarens kompetanse

Bibliotekarenes kompetanse i systematiske søk er avgjørende for å lage systematiske oversikter. Bibliotekaren kan være involvert i flere deler av prosessen med å lage systematiske oversikter, blant annet formulering av spørsmål og inklusjonskriterier og selvsagt å velge kilder, utforme søkestrategier og gjennomføre søk. Videre kan bibliotekarene bidra til utvelgelse av mulig relevante treff basert på titler og abstracts og i neste trinn basert på fulltekst. Bibliotekarenes innsats vil i mange tilfeller, basert på Vancouver-reglene (4), kvalifisere til medforfatterskap. Lund trakk frem 12 forskningsområder han mener er sentrale for informasjonsspesialister:

  1. Problemer i søkeprosessen. Det vil si å avdekke hvilke problemer forskere og studenter møter i forbindelse med litteratursøk i forskningsprosjekter, herunder utarbeidelse av systematiske oversikter. Eksempler på problemer kan være det å finne relevante søkeord, utforming av søkestrategi, referansehåndtering og ankaffelse av fulltekst.
  2. Hvilke kilder man skal bruke når man søker. Her pekte han på at Cochrane Collaboration anbefaler å minimum søke i MEDLINE, Embase og CENTRAL. Men hvilke kilder bør man søke i tillegg for å få best mulig fullstendighet?
  3. Hvordan gjøre et best mulig søk i de valgte databasene? Hvilke søketeknikker gir den beste presisjon og fullstendighet i de enkelte basene?
  4. Hjelpemidler i forbindelse med håndtering av referanser. SR Toolbox, DistillerSR, Rayyan, Covidence, EndNote
  5. Automatisering av prosesser i litteratursøk. Hvilke muligheter finnes for automatisering av søkeprosessen, som f.eks. deduplisering.
  6. Samarbeid mellom forskere og bibliotekarer. Hvordan sikre best mulig samarbeid mellom forskere og bibliotekarer når forskerne skal gjøre/få gjort litteratursøk? Hvilke roller bør forskere og bibliotekarer ha i forbindelse med søk?
  7. Dokumentasjon av søket. Hvilke opplysninger om søk skal med i en systematisk oversikt? Bør man ha standarder for dette?
  8. Kvalitetssikring av søket. Hvordan skal søket kvalitetssikres? Ved å dokumentere søkestrategier, ved å involvere en informasjonsspesialist eller ved å evaluere om alle kjente nøkkelartikler er identifisert?
  9. Hva er den raskeste måten for å skaffe fulltekst? Hvilke muligheter finnes på internett fremfor å bestille fra biblioteket? Er det f.eks. raskere å be forfatterne om fulltekst via ResearchGate?
  10. Hvordan siterer forskere tidligere studier? Hvordan siterer forskere andre studier for å argumentere for forskningssprøsmålet sitt eller å sette resultatene sine i kontekst? Er anvendelsen av tidligere studier systematisk? Refereres det hyppigere til studier som understøtter resultatet i egen studie?
  11. Hvilken ny kompetanse kreves av informasjonsspesialister som følge av en kunnskapsbasert tilnærming i forskning? Vil krav om at forskere skal bruke/lage systematiske oversikter før ny forskning igangsettes og i forbindelse med tolkning av egne resultater medføre nye og andre oppgaver og kreve ny kompetanse for informasjonsspesialister?
  12. Hvordan skal man best undervise studenter (master og phd) og seniorforskere i litteratursøk? Hvordan formidles kunnskap om litteratursøk slik at søkekompetansen deres økes?  Hva er det viktigste for å forstå om databaser og informasjonssøking for å gjennomføre et godt søk? Skal informasjonsspesialistene overta søkene, eller er det bedre at forskerne gjør det i samarbeid med informasjonsspesialistene?

Mye av det Hans Lund trakk frem er flere av oss allerede godt i gang med, et godt eksempel på det er intervjuguiden som beskrives under. Jeg vil også anbefale et et innlegg på EQUATOR Blog om bibliotekarers rolle i å øke verdien og redusere sløsingen i medisinsk forskning (5) som ble skrevet i kjølvannet av Lancets  artikkelserie om sløsing med forskningsressurser i 2014 .

Da det ble åpnet for kommentarer og spørsmål, ble det pekt på at noen ser på bibliotekaren som en slags sekretær og vil ha seg frabedt at man kommenterer forskningsmetodene deres. Til dette svarte Lund at hvis man vil ha inflytelse må man ta ansvar. Han eksemplifiserte med egen profesjon, fysioterapi. Ettersom flere og flere fysioterapeuter har tatt mastergrad og doktorgrad og forsker mer, har anseelsen økt. Det samme kan gjelde for bibliotekarprofesjonen. I tillegg må man promotere bibliotek og bibliotekarer på en annen måte, ikke bare som en serviceinstitusjon, men også som en kompetanse som er nødvendig i forskningen. Han mente også at klinikere og forskere som har anerkjent behovet for kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert forskning har et ansvar for å promotere bibliotekarene.

Intervjuguide for søk til systematiske oversikter

På Medisinsk bibliotek ved Universitetet i Oslo har de opplevd en økt etterspørsel etter hjelp til litteratursøk til systematiske oversikter. De har utviklet en intervjuguide for blant annet å avdekke brukernes metodekunnskap, avklare oppfatning og forventninger til litteratursøket, styrke kunnskapen om arbeidsbelastning og tidsbruk hos bibliotekaren og å øke sjangerbevissthet om systematiske oversikter, særlig når det gjelder krav til metode.

Guiden består av 15 deler fra forarbeid til oppdatering. Den dekker aspekter som hva som finnes fra før, om det foreligger en protokoll og om den er registrert i PROSPERO, problemstilling med inklusjons- og eksklusjonskriterier, om prosjektgruppen har tidligere erfaringer med systematiske oversikter og hvordan de planlegger å jobbe. Videre er det spørsmål om bibliotekarens rolle, om hun skal veilede eller utføre søket, om hun skal skrive metodedelen som omhandler søk, om litteratursøket skal publiseres og om bibliotekaren skal være medforfatter eller nevnes i takksigelser. Etterfølgende punkter handler om kvalitetsvurdering av studier, hvordan dette er tenkt gjennomført, om tidsbruk, hvor mye tid er satt av til hele arbeidet, til litteratursøket og om man vil gå gjennom hele søkeresultatet uansett størrelse. Det er også spørsmål om hvilke standarder de vil følge i arbeidet generelt og for litteratursøk og rapportering spesielt. Spørsmål om søkekilder og metoder omfatter referansedatabaser, upublisert litteratur, grå litteratur, håndsøk og siteringssøk. Videre er det spørsmål om rammeverk som f.eks. PICO, SPICE og SPIDER, søkeord og begreper, relevante studiedesign og eventuelle språklige avgrensninger. Til slutt er det sprøsmål om hvorvidt referansene skal inn i programmer for referansehåndtering eller screening og om planer for oppdatering av søk og oversikten.

intervjuguide

Referanser

  1. The Evidence Based Research Network [lest 30.09.2016]. Tilgjengelig fra: http://ebrnetwork.org/
  2. Jamtvedt G, Lund H, Nortvedt MW. Kunnskapsbasert forskning? Tidsskr Nor Laegeforen 2014;134(1):10-1.
  3. Lund H, Juhl C, Christensen R. Systematic reviews and research waste. Lancet 2016;387(10014):123-4.
  4. PhD on track. Co-authorship [lest 29.09.2016]. Tilgjengelig fra: http://www.phdontrack.net/share-and-publish/co-authorship/
  5. Kirtley S. Can librarians contribute to increasing value and reducing waste in medical research? [oppdatert 28.02.2014; lest 30.09.2016]. Tilgjengelig fra: http://www.equator-network.org/2014/02/28/can-librarians-contribute-to-increasing-value-and-reducing-waste-in-medical-research/

Forberedelse til litteratursøk – et lunsjtilbud på sykehuset

Ved Medisinsk bibliotek på Sørlandet sykehus har vi høsten 2014 og våren 2015 kjørt drop-in-kurs i forberedelse til litteratursøk. Foranledningen var at vi syntes vi hadde en for lang intro ved databasekursene våre, og at folk måtte sitte og høre på omtrent det samme i tjue minutter hvis de hadde meldt seg på til flere av kursene. Ganske mange, særlig masterstudenter, melder seg gjerne på både Cochrane, Cinahl og OVID, og da syntes vi det var greit om de hadde ett forberedelseskurs, og så kunne vi bare repetere kort før vi gikk rett på databasekursene en dag for seg. Vi hadde også mange som kom til litteratursøk uten at de hadde fylt ut PICO, eller i det hele tatt hadde skjønt hvorfor det var lurt.

Høsten hadde vi forberedelseskurs kl. 11.10 og 11.40, ut fra en idé om at folk tok lunsjpause enten kl. 11.00 eller 11.30, og så trengte å få handlet i kantina før de kom til oss vis a vis.

I vår har vi modifisert det litt, og har bare ett kurs pr dag, nå starter de 11.30. Vi prøver å ha kurs i forkant av alle databasekursene, helst samme uke eller uka før. Vi informerer om kursene på intranett i oppstarten av semesteret, på nyhetsbrevene våre, når vi er rundt på avdelinger, og vi setter opp plakat i gangen mellom oss og kantina. I tillegg ligger de med påmeldingsmulighet i Læringsportalen, som er en samleportal for alle kursene som kjøres ved sykehuset, både digitalt og ved oppmøte. De er også omtalt under databasekursenes innførsel i Læringsportalen, slik at folk skal vite at de trenger introen først.

Ved semesterstart i fjor høst kjørte vi en ukes kampanje samtidig i både Arendal og Kristiansand, slik at vi hadde tilbud om til sammen tjue kurs på fem dager, noe som ble tatt godt i mot. Imidlertid var det nok en smule intenst for oss som skulle kjøre kursene, selv om vi delte undervisningen mellom oss i den grad det var mulig. I og med at kursene ikke er hands-on, har vi i Kristiansand skjermet kursrommet vårt (PC-stua), der folk sitter og jobber kortere og lengre perioder, og heller vist lysbildene våre på veggen eller på en storskjerm på et grupperom vi har. I Arendal har vi også vist på veggen, men der blir bruker-PCene utilgjengelige mens vi holder på.

Vi går gjennom viktigheten av å ha fokuserte spørsmål, hvordan man setter opp en PICO, hvor man finner synonymer og hvorfor synonymer er viktige, vi snakker om kjernespørsmål med tilhørende studiedesign, og litt om 6-trinns-pyramiden. Vi deler i tillegg ut Jakten på informasjon, som vi gir OUS behørig ros for.

Når vi først har fått folk inn i biblioteket, er det gunstig å være flere på jobb, slik at vi kan betjene dem med de ulike behovene som dukker opp i etterkant. Noen vil bli lånere, andre trenger en ekstra forklaring om noe søketeknisk, eller trenger å få diskutert hvordan de skal få spisset problemstillingen sin. Noen har prøvd å sette opp et abonnement, men ikke fått det til. Alle trenger noen minutter, og de fleste har bare gått til lunsj, og altså ikke gjort noen avtale om at de kan være lenger borte fra klinikken. Dette er en god grunn til ikke å kjøre to kurs på rad, i alle fall ikke med ti minutters mellomrom. Når man bare snakker så kort om ting, skal det ikke mer enn et lite spørsmål til før tidsrammen sprekker ettertrykkelig, og ”det kan vi ta litt mer om i etterkant om du har tid” har vært en nødvendig formulering å ha for hånda.

Vi kjører kursene om det bare er én deltaker, og det meste vi har hatt er 6.

Vi kan fremdeles bli flinkere til å informere de som har meldt seg på databasekursene om at de også bør ta intro-kurs, vi opplever at enkelte ikke har de kunnskapene de trenger for å få fullt utbytte av databasekursene, og at vi må forklare ting som strengt tatt ikke har noe med søketeknikk å gjøre.

Ikke alle kursene får noen deltakere, og siden vi har holdt fast på drop-in som mulighet, hender det at vi rigger og rigger ned igjen uten uttelling. Det stykker opp dagen litt, de fleste av oss er jo litt på alerten når vi skal holde kurs og kommer ikke like enkelt i gang med andre større arbeidsoppgaver. Noen gruer seg litt, men alle ansatte holder disse kursene. Og i forhold til internopplæring er det et godt sted å starte, med kunnskap vi alle må få inn, og må kunne forklare om når vi sitter i søk. Siden det er så pass få deltakere per gang, og så kort tid, er det heller ikke fullt så skummelt som database-kursene, som vi setter av to timer til.

Har du lyst til å jobbe ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten? 

Ledig stilling som bibliotekar/forskningsbibliotekar

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, www.kunnskapssenteret.no, fremskaffer og formidler forskningsbasert kunnskap om effekt av tiltak, og arbeider med å måle kvalitet på utvalgte helsetjenester, for å bidra til gode beslutninger slik at brukerne får best mulig helsetjenester. Kunnskapssenteret har ca 200 ansatte og holder til i Oslo sentrum.

Ledig stilling i avdeling for kunnskapsoppsummeringer
Avdelingen fremskaffer og oppsummerer forskningsbasert kunnskap om effekt av tiltak for forebygging, kvalitetsforbedring, organisering, finansiering og regulering av helsetjenestene, og utarbeider metodevurderinger. Avdelingen arbeider også med strategiske tiltak for å støtte kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten, blant annet undervisning og bidra til drift av en søketjeneste.

Arbeidsoppgaver

  • Arbeidsoppgavene vil være knyttet til kunnskapshåndtering innen Kunnskapssenterets arbeidsområder
  • Støtte Kunnskapssenteret i rapportering av publikasjoner
  • Utvikle søkestrategier og å utføre systematiske litteratursøk for kunnskapsoppsummeringer
  • Delta i å utarbeide kunnskapsoppsummeringer
  • Bidra i Kunnskapssenterets søketjeneste og støtte medarbeidere i hele Kunnskapssenteret med bibliotekfaglige oppgaver
  • Undervisning i kunnskapshåndtering

Kvalifikasjoner

  • Bibliotekar-utdanning og relevant arbeidserfaring
  • Erfaring i å utføre systematiske litteratursøk
  • Erfaring med kunnskapsbasert praksis som metode
  • Erfaring fra prosjektarbeid og tverrfaglig samarbeid
  • God muntlig og skriftlig fremstillingsevne på norsk og engelsk

 Søknadsfrist 27.11.2014

Se hele stillingsannonsen

Konferanse om metodevurdering i Oslo juni 2015

HTAi 2015.png
Hva slags kunnskap trenger helsetjenesten? Hvordan kan samarbeidet mellom de som produserer og de som etterspør kunnskapen bli bedre? Det er noen av spørsmålene som blir belyst på den internasjonale konferansen, HTAi2015 i Oslo 14.–17. juni.

Konferansen arrangeres av Health Technology Assessment international (HTAi), et internasjonalt nettverk av organisasjoner som lager metodevurderinger (HTA). Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten er lokalt vertskap for konferansen i samarbeid med sine nordiske søsterorganisasjoner.

Internasjonalt samarbeid og kunnskapsdeling
Hovedtemaet for konferansen er å fremme global innsats og samarbeid om kunnskapsproduksjon og deling. Konferansen samler deltakere fra hele verden, inkludert ledere i helsetjeneste og helseforvaltning, klinikere, pasienter, industri og forskere som er opptatt av metodevurdering.

Key speakers er Kunnskapssentrets Andy Oxman og redaktør i tidsskriftet The Lancet, Richard Horton.

For bibliotekarer
Konferansen er også interessant for bibliotekarer i medisin- og helsefaglige bibliotek. Undergruppen Information Resources Group (IRG) arrangerer workshop i forkant av konferansen, og håper å arrangere sesjoner med aktuelle tema i løpet av konferansen. Mer informasjon kommer.

Eksempler på tema som ble foreslått på workshop-evalueringen i 2014
1) text mining and semantic analysis (including an introduction to existing tools/programs)
2) searching for qualitative studies (for qualitative reviews)
3) searching for medical devices
4) searching for adverse effects data
5) search filters with examples and other effective approaches to finding the evidence

Det er åpnet for innmelding av abstracts, Fyll ut skjemaet nedenfor (HTAi 2015 workshop proposal template) med forslag til tema, og send til leder (David Kaunelis: DavidK@cadth.ca) eller nestleder (Ingrid Harboe: Ingrid.Harboe@kunnskapssenteret.no) innen onsdag 19. november.

Konferansen åpner for påmelding  27. januar 2015
Mer informasjon på konferansens egen nettside

HTAi 2015 workshop proposal template

Hva kjennetegner rettferdig testing?

Testing Treatments

Nettsiden «Testing treatments» handler om hvordan vi kan si at en behandling er bedre enn en annen, det vil si hva som utgjør en rettferdig test av behandlingseffekt.

 «Testing treatments» ønsker å bidra til forståelse for hvorfor det er viktig å teste behandlinger nøye, kunne gjenkjenne pålitelig forskning og hva du kan gjøre for å bidra til å sikre at forskning har en større sjanse til å være relevant for deg og andre. På nettsiden finner du blant annet illustrerende og morsomme videoklipp fra YouTube under TT extras som forklarer prinsippene i boken.

Nettsiden er oversatt fra den engelske versjonen med samme navn, og ble lansert på Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 21.11.13. Boken «Testing treatments» kan lastes ned i PDF-format fra nettsiden.