Systematiske oversikter og bibliotekarer

Av Hilde Strømme. Seniorrådgiver og bibliotekar ved Folkehelseinstituttet.

På den første av SMH-dagene 2016 var det to presentasjoner som særlig dreide seg om systematiske oversikter. Det ene var en posterpresentasjon av Marte Ødegaard og Therese Skagen fra Medisinsk bibliotek ved universitetet i Oslo: «Intervjuguide for litteratursøk til systematiske oversikter». Den andre var Hans Lunds foredrag «Systematiske Reviews – deres betydning og informationsspecialistens rolle heri». Hans Lund er fysioterapeut, lektor ved Syddansk Universitet og professor ved Senter for kunnskapsbasert praksis ved Høgskolen i Bergen.

Interessekonflikter

Hans Lund startet med å oppgi sine mulige interessekonflikter som blant annet var at han har skrevet bøker om kunnskapsbasert praksis (KBP) og er leder av the Evidence Based Research Network (1). Jeg følger opp med mine mulige interessekonflikter: Jeg er bibliotekar med mastergrad i kunnskapsbasert praksis, jeg både gjør søk til og har vært prosjektleder for systematiske oversikter, Hans Lund er en av mine favorittforelesere og jeg er såpass mye av en KBP-nerd at jeg har kalt hunden min Pico.

Systematiske oversikter i praksis og forskning

Systematiske oversikter er sentrale for både praksis og forskning. Klinisk praksis bør være informert av den beste forskningen og forskning bør bygge videre på tidligere forskning. Mye unødvendig forskning forekommer fordi man i stor grad unnlater å ta hensyn til tidligere forskning (2;3).

Bibliotekarens kompetanse

Bibliotekarenes kompetanse i systematiske søk er avgjørende for å lage systematiske oversikter. Bibliotekaren kan være involvert i flere deler av prosessen med å lage systematiske oversikter, blant annet formulering av spørsmål og inklusjonskriterier og selvsagt å velge kilder, utforme søkestrategier og gjennomføre søk. Videre kan bibliotekarene bidra til utvelgelse av mulig relevante treff basert på titler og abstracts og i neste trinn basert på fulltekst. Bibliotekarenes innsats vil i mange tilfeller, basert på Vancouver-reglene (4), kvalifisere til medforfatterskap. Lund trakk frem 12 forskningsområder han mener er sentrale for informasjonsspesialister:

  1. Problemer i søkeprosessen. Det vil si å avdekke hvilke problemer forskere og studenter møter i forbindelse med litteratursøk i forskningsprosjekter, herunder utarbeidelse av systematiske oversikter. Eksempler på problemer kan være det å finne relevante søkeord, utforming av søkestrategi, referansehåndtering og ankaffelse av fulltekst.
  2. Hvilke kilder man skal bruke når man søker. Her pekte han på at Cochrane Collaboration anbefaler å minimum søke i MEDLINE, Embase og CENTRAL. Men hvilke kilder bør man søke i tillegg for å få best mulig fullstendighet?
  3. Hvordan gjøre et best mulig søk i de valgte databasene? Hvilke søketeknikker gir den beste presisjon og fullstendighet i de enkelte basene?
  4. Hjelpemidler i forbindelse med håndtering av referanser. SR Toolbox, DistillerSR, Rayyan, Covidence, EndNote
  5. Automatisering av prosesser i litteratursøk. Hvilke muligheter finnes for automatisering av søkeprosessen, som f.eks. deduplisering.
  6. Samarbeid mellom forskere og bibliotekarer. Hvordan sikre best mulig samarbeid mellom forskere og bibliotekarer når forskerne skal gjøre/få gjort litteratursøk? Hvilke roller bør forskere og bibliotekarer ha i forbindelse med søk?
  7. Dokumentasjon av søket. Hvilke opplysninger om søk skal med i en systematisk oversikt? Bør man ha standarder for dette?
  8. Kvalitetssikring av søket. Hvordan skal søket kvalitetssikres? Ved å dokumentere søkestrategier, ved å involvere en informasjonsspesialist eller ved å evaluere om alle kjente nøkkelartikler er identifisert?
  9. Hva er den raskeste måten for å skaffe fulltekst? Hvilke muligheter finnes på internett fremfor å bestille fra biblioteket? Er det f.eks. raskere å be forfatterne om fulltekst via ResearchGate?
  10. Hvordan siterer forskere tidligere studier? Hvordan siterer forskere andre studier for å argumentere for forskningssprøsmålet sitt eller å sette resultatene sine i kontekst? Er anvendelsen av tidligere studier systematisk? Refereres det hyppigere til studier som understøtter resultatet i egen studie?
  11. Hvilken ny kompetanse kreves av informasjonsspesialister som følge av en kunnskapsbasert tilnærming i forskning? Vil krav om at forskere skal bruke/lage systematiske oversikter før ny forskning igangsettes og i forbindelse med tolkning av egne resultater medføre nye og andre oppgaver og kreve ny kompetanse for informasjonsspesialister?
  12. Hvordan skal man best undervise studenter (master og phd) og seniorforskere i litteratursøk? Hvordan formidles kunnskap om litteratursøk slik at søkekompetansen deres økes?  Hva er det viktigste for å forstå om databaser og informasjonssøking for å gjennomføre et godt søk? Skal informasjonsspesialistene overta søkene, eller er det bedre at forskerne gjør det i samarbeid med informasjonsspesialistene?

Mye av det Hans Lund trakk frem er flere av oss allerede godt i gang med, et godt eksempel på det er intervjuguiden som beskrives under. Jeg vil også anbefale et et innlegg på EQUATOR Blog om bibliotekarers rolle i å øke verdien og redusere sløsingen i medisinsk forskning (5) som ble skrevet i kjølvannet av Lancets  artikkelserie om sløsing med forskningsressurser i 2014 .

Da det ble åpnet for kommentarer og spørsmål, ble det pekt på at noen ser på bibliotekaren som en slags sekretær og vil ha seg frabedt at man kommenterer forskningsmetodene deres. Til dette svarte Lund at hvis man vil ha inflytelse må man ta ansvar. Han eksemplifiserte med egen profesjon, fysioterapi. Ettersom flere og flere fysioterapeuter har tatt mastergrad og doktorgrad og forsker mer, har anseelsen økt. Det samme kan gjelde for bibliotekarprofesjonen. I tillegg må man promotere bibliotek og bibliotekarer på en annen måte, ikke bare som en serviceinstitusjon, men også som en kompetanse som er nødvendig i forskningen. Han mente også at klinikere og forskere som har anerkjent behovet for kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert forskning har et ansvar for å promotere bibliotekarene.

Intervjuguide for søk til systematiske oversikter

På Medisinsk bibliotek ved Universitetet i Oslo har de opplevd en økt etterspørsel etter hjelp til litteratursøk til systematiske oversikter. De har utviklet en intervjuguide for blant annet å avdekke brukernes metodekunnskap, avklare oppfatning og forventninger til litteratursøket, styrke kunnskapen om arbeidsbelastning og tidsbruk hos bibliotekaren og å øke sjangerbevissthet om systematiske oversikter, særlig når det gjelder krav til metode.

Guiden består av 15 deler fra forarbeid til oppdatering. Den dekker aspekter som hva som finnes fra før, om det foreligger en protokoll og om den er registrert i PROSPERO, problemstilling med inklusjons- og eksklusjonskriterier, om prosjektgruppen har tidligere erfaringer med systematiske oversikter og hvordan de planlegger å jobbe. Videre er det spørsmål om bibliotekarens rolle, om hun skal veilede eller utføre søket, om hun skal skrive metodedelen som omhandler søk, om litteratursøket skal publiseres og om bibliotekaren skal være medforfatter eller nevnes i takksigelser. Etterfølgende punkter handler om kvalitetsvurdering av studier, hvordan dette er tenkt gjennomført, om tidsbruk, hvor mye tid er satt av til hele arbeidet, til litteratursøket og om man vil gå gjennom hele søkeresultatet uansett størrelse. Det er også spørsmål om hvilke standarder de vil følge i arbeidet generelt og for litteratursøk og rapportering spesielt. Spørsmål om søkekilder og metoder omfatter referansedatabaser, upublisert litteratur, grå litteratur, håndsøk og siteringssøk. Videre er det spørsmål om rammeverk som f.eks. PICO, SPICE og SPIDER, søkeord og begreper, relevante studiedesign og eventuelle språklige avgrensninger. Til slutt er det sprøsmål om hvorvidt referansene skal inn i programmer for referansehåndtering eller screening og om planer for oppdatering av søk og oversikten.

intervjuguide

Referanser

  1. The Evidence Based Research Network [lest 30.09.2016]. Tilgjengelig fra: http://ebrnetwork.org/
  2. Jamtvedt G, Lund H, Nortvedt MW. Kunnskapsbasert forskning? Tidsskr Nor Laegeforen 2014;134(1):10-1.
  3. Lund H, Juhl C, Christensen R. Systematic reviews and research waste. Lancet 2016;387(10014):123-4.
  4. PhD on track. Co-authorship [lest 29.09.2016]. Tilgjengelig fra: http://www.phdontrack.net/share-and-publish/co-authorship/
  5. Kirtley S. Can librarians contribute to increasing value and reducing waste in medical research? [oppdatert 28.02.2014; lest 30.09.2016]. Tilgjengelig fra: http://www.equator-network.org/2014/02/28/can-librarians-contribute-to-increasing-value-and-reducing-waste-in-medical-research/

Search blocks – sjekk og gjenbruk andres søkestrategier

Har du lurt på om andre har søkt på det du skal søke på, og om du kan gjenbruke deres søkestrategier? Når vi får et søkeoppdrag, leter vi gjerne etter en oversiktsartikkel og håper at forfatterne har dokumentert sin søkestrategi slik at vi kan dra nytte av den i oppbyggingen av vårt eget søk. Ofte sitter vi skuffet igjen, det er få som dokumenterer sine søkestrategier skikkelig, selv i etablerte tidsskrifter som har spesialisert seg på oversiktsartikler.

Å dele og gjenbruke søkestrategier var tema på ett av workshopene, som var veiledet av nederlandske Gerdien deJonge og meg selv. Workshopen var ett av mange tilbud på den kombinerte konferansen for EAHIL-ICAHIS-ICLC i Edinburgh i juni 2015. Som en av deltakerne, Jannicke, har skrevet på smhbloggen ble det vist allerede eksisterende websteder der man kan finne søkestrategier. Videre  diskuterte vi oss frem til en liste med krav for kvaliteten slike steder bør ha for mulighet for god gjenbruk, og andre kriterier for best practice. Videre arbeid vil bl.a. innebære å etablere et nettverk av personer som allerede jobber med slike steder, eller er interesserte i å gjøre det i fremtiden, for å bygge opp et felles sted for deling og gjenbruk av søkeblokker.

Ett av ønskene fra workshopdeltakerne var å samle informasjon om de ulike webstedene ett sted. SMH-bloggen er nok ikke egnet for internasjonal bruk, men enn så lenge kan den være nyttig for oss som leser den og forstår språket.

Når vi snakker om søkeblokker tenker vi gjerne på søkefiltre som vi kjenner blant annet fra Clinical queries i Pubmed og i andre databaser. Søkefiltre er spesielt utviklete søkestrategier for å finne studier av en viss publikasjonstype, av visse aldersgrupper, med en viss studiedesign og liknende.

Med søkeblokker mener vi noe annet. En søkeblokk inneholder en søkestrategi om et emne. I en vanlig problemstilling er det flere emner eller konsept; en søkeblokk handler om bare ett av konseptene i en problemstilling. På engelsk kalles de for search blocks eller literature search blocks. 

Lagre søkestrategier i egne arkiv
Mange av oss lagrer egne søk og har så muligheten til å gjenbruke enkelte av søkeblokkene i dem. Noen databaser tillater også å lagre søkestrategier slik at flere ved institusjonen kan ha tilgang. Vi har ikke prøvd det på vårt bibliotek, men jeg vet at Ovid expert search kan brukes til det dersom man er administrator; veiledningen ser faktisk enkelt ut, og jeg har lyst å teste det ut.

Finn søkestrategier i publikasjoner
Vi kan prøve å finne artikler og oversikter om emnet vi er interessert i, i håp om å finne dokumentasjon av hvordan søkene var utført og hvilke søkeord og strategi de har brukt. I Cochrane library finner vi mye nyttig. I appendixen til oversiktene i Cochrane reviews ligger alltid hele søkestrategien. Et tips er å starte i Cochrane reviews -> By topic . Velg emnet og se etter søkestrategien i   studiene som er relevante. En annen inngang er å bla i Cochrane gruppene,  finne den relevante gruppen og klikke seg videre til reviews de har laget for å finne søkestrategien i oversiktene.

I andre enn Cochrane-oversikter er vi ikke garantert en like god dokumentasjon av søkene. Men dersom vi finner en søkestrategi kan den være nyttig for utviklingen av vårt eget søk.  Så det lønner seg å lete litt.

Søkeblokker og søkestrategier i Norge
På helsebibliotekets side legges ved søkestrategiene for fagprosedyrer, og i den nye søketjenesten for kliniske spørsmål. I begge tilfeller søkes nesten utelukkende i søkekilder for oppsummert forskning og retningslinjer.

Sykehuset Innlandet har etablert en side der de deler søkestrategiene; også her ligger hovedvekten på oppsummert forskning, men for noen emner er det søkt også i primærbaser.

Enkelte bibliotek har laget en blogg, der de blant annet legger ut søkeblokker om ulike emner.  Slike interne sider finnes det helt sikkert ved engod del institusjoner.

Søkeblokker internasjonalt
The InterTASC Information Specialists’ Sub-Group Search Filter Resource (ISSG) inneholder for det meste filtre, men har noen få søkestrategier som kan oppfattes som søkeblokker, f.eks. om livskvalitet og om kvalitetsforbedring. Filterne er laget for en eller flere databaser, og er validert. Siden er gratis tigjengelig.

Cindy Schmidt’s Blog of searches on concepts in PubMed er laget av seks erfarne literatursøkere og dekker mange emner innen medisin og helse. Den er laget for å dele søk, og det oppfordres til gjenbruk, til å kommentere og å melde inn forbedringer. Det anbefales å søke eller browse skyen av taggene for å finne ut om et emne er omtat på bloggen.

Medterm Search Assist er en side der The Health Science Library Systems (HSLS) ved University of Pittsburgh deler søkestrategier for søkeblokker. Siden er enkel, man kan legge til termer, og man kan kommentere. Den er gratis tilgjengelig. Men noen testsøk på adhd, physical therapy, physiotherapy  har vist at det er mange emner den ikke dekker.

Den nederlandske arbeidsgruppen for elektroniske ressurser og søk (WEB&Z) har i mange år delt søkeblokker. Websiden bmi-online-Zoekblokken er gratis tilgjengelig, men godt gjemt bak nederlandske menyer. Nederst på denne siden ligger lenken til et word-dokument med søkeblokkene. Word-dokumentet har en alfabetisk indeks på engelsk. Søkestrategiene gjelder for en eller flere databaser, bl.a. PubMed og Ovid-baser.  Det er lagt opp til gjenbruk, som er regulert gjennom Creative Commons 4.0 International License. Formatet var opprinnelig en wiki, men det er planlagt å finne en ny format som gjør det enklere med tilbakemeldinger og å legge inn nye søkeblokker.

Ovid har en egen webside som de kaller Ovid Expert Searches – Health Science. Den er tilgjengelig for alle uavhengig av institusjonen man tilhører. Der kan man finne søkestrategier for aktuelle temaer, søkefiltre, og søkeblokker innen ulike sykdommer. Det er dessverre ingen andre data om opphavsperson, dato eller liknende lagret sammen med søkeblokkene.

Er man medlem i PRESS forum kan man se på andres søkestrategier fra ferdige oversikter. Der kan man også sende inn egne søkestrategier og be om fagfellevurdering.

Takk
SMH støttet meg med reisestipend til EAHIL-ICAHIS-ICLC workshop in Edinburgh. Det var mye nytt og nyttig, og jeg lærte masse. Mange takk for reisestøtten.

Epistemonikos – systematiske oversikter og primærstudier

Av Hilde Strømme, seniorrådgiver og bibliotekar, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Epistemonikos er en forholdsvis ny base som inneholder systematiske oversikter, oversikter over systematiske oversikter, strukturerte sammendrag av systematiske oversikter og primærstudier (de som inngår i de systematiske oversiktene som er med i basen). Databasen drives av en ideell stiftelse i Chile og får støtte fra blant andre Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Episte-hvaforno?
Epistemonikos eller ΕΠΙΣΤΗΜΟΝΙΚΟΣ kommer fra gresk og ble senere oversatt til scientia på latin. De som står bak databasen oversetter epistemonikos til «What is worth knowing» på engelsk. De har valgt dette navnet av flere grunner, blant annet fordi de ønsker å presentere kun det beste fra helseforskningen.

Stort og hårete mål
Epistemonikos har et stort og hårete mål: To aggregate all the relevant health evidence (for decision-making) into a single database. Så langt har de ikke kommet ennå. Inntil videre vil jeg si at den er «enda en base det kan være lurt å søke i hvis man skal finne alt». Uansett er den et godt sted å starte når man leter etter systematiske oversikter ettersom den henter innhold fra en lang rekke andre databaser. Den har også en del fiffige tilleggsfunksjoner om ikke finnes i andre baser.

Hvor hentes innholdet fra?
Det gjøres regelmessig systematiske søk i en lang rekke kilder, blant annet Cochrane Database of Systematic Reviews (CDSR), Database of Abstracts of Reviews of Effectiveness (DARE), HTA Database, Campbell Library, PubMed, CINAHL, PsycINFO, Embase, LILACS og relevante kilder for grå litteratur. Det er naturlig nok et visst etterslep, så dersom man skal ha de nyeste systematiske oversiktene fra for eksempel Cochrane Collaboration, bør man søke direkte i The Cochrane Library.

Søke i Epistemonikos
Under overskriften How it works gis en enkel forklaring på hvordan man kan søke i Epistemonikos. Man kan gjøre enkle «googlesøk» og det er ikke nødvendig å bruke boolske operatorer. Det legges til at hvis man er veldig glad i boolske operatorer og sånt, kan man bruke advanced search. Vel, min erfaring er at ved å gjøre sånne enkle «googlesøk» i Epistemonikos får jeg relevante treff, men jeg er slett ikke trygg på at jeg får alle de relevante treffene. Dessuten er jeg er en sånn bibliotekar som er veldig glad i boolske operatorer og sånt og derfor foretrekker jeg avansert søk. Ettersom en stor del av målgruppen for denne bloggen også er sånne bibliotekarer som liker avansert søk, skal jeg komme med noen tips om avansert søk i Epistemonikos.

Felt og søkebokser

Epistemonikos felt

Fra nedtrekksmenyen til venstre for søkefeltet kan man velge felt, f.eks. «Title OR Abstract». Med plusstegnet til høyre for søkeboksen kan man legge til flere bokser. Alternativt kan man skrive alt i én streng og bruke parenteser dersom man ønsker å bruke både AND og OR i et søk.

Epistemonikos søk i flere felt
Søk delt opp i flere bokser med AND mellom
Epistemonikos søk med parenteser
Søk i én streng med parenteser

Boolske operatorer, trunkering og fraser
Boolske operatorer må skrives med STORE bokstaver for at de skal oppfattes som operatorer og ikke søketermer. Bruk * for å trunkere og anførselstegn for å søke på fraser. Vær imidlertid oppmerksom på at trunkering ikke nødvendigvis virker ved bruk av anførselstegn. Det er dessverre ikke mulig å søke med nærhetsoperatorer.

Treffliste
Jeg har ikke funnet noen beskrivelse av hvordan trefflisten er sortert, men det kan se ut som om det er etter relevans basert på hvor og hvor mange ganger søketermene finnes i hver referanse. Dette betyr at primærstudier og systematiske oversikter vises om hverandre. Referansene er riktignok merket tydelig med publikasjonstype, men hvis man skal følge prinsippet om å først lete etter oppsummert kunnskap, er det lurt å filtrere på publikasjonstype i menyen til venstre.

Epistemonikos treffliste
Bruk menyen til venstre for å filtrere etter publikasjonstype

Når man har filtrert trefflisten til å vise «Systematic Review», får man videre mulighet til å filtrere etter type spørsmål som f. eks. intervensjoner, diagnose og prognose. Denne funksjonen er tydeligvis ikke ferdigutviklet ennå. Etter å ha filtrert trefflisten så den viste 27 systematiske oversikter, valgte jeg å sortere videre etter «Interventions» og fikk 0 treff til tross for at flere av de 27 oversiktene faktisk hadde ordet intervention i tittelen.

Epistemonikos systematic review question
Ikke bruk «Systematic Rewiew Question» til å filtrere. Funksjonen er ikke ferdigutviklet.

Til høyre for trefflisten vises abstract for den aktive referansen i trefflisten (markert med lyseblå bakgrunn). Det varierer i hvilken grad man finner noe under fanene «About this article» og «Related evidence», nok et tegn på at Epistemonikos er under utvikling.

Epistemonikos treffliste med abstract
Abstract vises til høyre for trefflisten

Relatert evidens
Klikk på tittelen til en referanse for å åpne den og få mer informasjon. Til høyre for abstractet vises tre bokser med evidens relatert til den aktuelle systematiske oversikten. Vær oppmerksom på at dette også er en funksjon under utvikling, så innhold i disse boksene mangler foreløpig i svært mange av referansene.

Epistemonikos referanse related evidence
Boksene til høyre viser evidens relatert til den aktuelle artikkelen. Funksjonen er under utvikling.

I boksen «Overviews» vises antall oversikter over systematiske oversikter den aktuelle systematiske oversikten er inkludert i. Den systematiske oversikten i eksemplet over ser foreløpig ikke ut til å være inkludert i noen oversikter over systematiske oversikter. I boksen «Systematic Reviews» vises antall systematiske oversikter som inkluderer én eller flere av de samme primærstudiene som er inkludert i denne systematiske oversikten. Klikker du på boksen får du opp en treffliste med disse. I boksen «Primary Studies» vises antall primærstudier som er inkludert i denne systematiske oversikten eller i noen av de relaterte systematiske oversiktene. Klikker du på boksen, får du opp en treffliste med disse.

Matrix
Matrix gir andre muligheter til å se hvordan denne aktuelle systematiske oversikten er knyttet til andre systematiske oversikter og primærstudier. I motsetning til mange av de andre funksjonene som fortsatt er under utvikling, er Matrix merket med «Beta». For å se Matrix må du være registrert som bruker og innlogget. Etter å ha klikket på Matrix får du valget mellom å se en tabell eller en liste med dokumenter. Tabellen kan ta lang tid å laste, men den er ganske stilig!

De systematiske oversiktene som deler primærstudier med «din» systematiske oversikt er listet i den vertikale aksen. I den horisontale aksen finnes primærstudiene. De grønne boksene angir hvilke oversikter de ulike primærstudiene inngår i.

Epistemonikos matrix
Oversikt over hvilke primærstudier som ulike systematiske oversikter har felles

Den oppmerksomme leser vil legge merke til at illustrasjonen over gjelder en annen systematisk oversikt enn det eksemplet jeg har brukt tidligere. Det skyldes at matrixen for det opprinnelige eksemplet tok for lang tid å laste! Legg merke til at det finnes enda flere primærstudier enn de som vises i bildet over. For å se resten scroller man sidelengs. Det er også mulig å filtrere slik at man bare får vist de systematiske oversiktene som har en viss prosentandel av primærstudier felles.

Eksport til referansehåndteringsprogram
Du kan eksportere hele trefflister eller trefflister filtrert på f. eks. systematiske oversikter til referansehånderingsprogrammer som f.eks. EndNote og Reference Manager. Bruk lenken «Export results» over trefflisten.

Epistemonikos eksport
For å eksportere flere enn 100 referanser må du være innlogget

Hvis du velger «RIS with first 100 results» genereres en RIS-fil (.txt) som kan lagres og importeres i referansehåndteringsprogrammet med RIS-filter. Hvis du vil eksportere flere enn 100 referanser og/eller eksportere dem direkte til EndNote kan du velge «Larger RIS files».  Merk at du må være innlogget for å velge dette alternativet.

Velg et større tall enn det antall treff du ønsker å eksportere for å få med alle og klikk på «Generate RIS»

Etter at du har klikket på «Generate RIS» må du klikke på den røde knappen til venstre for «My Epistemonikos» øverst i skjermbildet, eller klikke på brukernavnet ditt og så på «Notifications». Når du kommer inn i «Notifications» klikker du på «Export RIS».

Epistemonikos notifications 1
Klikk på den røde knappen eller på brukernavnet ditt og så på «Notifications»
Epistemonikos Export RIS
Klikk på «Export RIS»

I neste bilde klikker du på «Link» under «RIS url» og referansene blir eksportert til det EndNote-biblioteket du har åpent (eller hadde åpent sist). Jeg har ikke hatt mulighet til å sjekke om og hvordan dette fungerer med andre referansehånderingsprogrammer som f.eks. Reference Manager.

Klikk på «Link» for å eksportere referansene til EndNote

Under utvikling
Som jeg har nevnt flere ganger i dette innlegget, er Epistemonikos en base under utvikling. Det innebærer blant annet at utviklerne ikke er ferdige med å «tømme» de basene de bruker for å finne systematiske oversikter. Det betyr at det kan være eldre systematiske oversikter fra f. eks. Cochrane Database of Systematic Reviews som ikke er kommet inn ennå. Det mangler også fortsatt veldig mye når det gjelder å vise sammenhengen mellom de ulike publikasjonene med «Related Evidence». Det er også en del feil i enkeltreferanser, jeg har bl. a. funnet referanser med feil årstall og opplevd at at etternavn og fornavn byttet plass i noen referanser ved eksport til EndNote. Det siste ser ut til å ha blitt fikset nå.

One stop shop?
Som nevnt over ønsker utviklerne å samle all relevant evidens i én base. En gruppe bibliotekarer i Helsedirektoratet og Kunnskapssenteret gjorde tidligere i år en liten studie for å finne ut om Epistemonikos kunne erstatte søk i The Cochrane Library. Vi gjorde 13 ulike søk i henholdsvis Epistemonikos og Cochrane. Vi tilpasset søkestrategiene for å utnytte søkefunksjonalitetene i de enkelte basene, men ellers brukte vi de samme begrepene. Da vi sammenlignet resultatene viste det seg at vi fant unike relevante treff i både Cochrane og i Epistemonikos. Vår foreløpige konklusjon er derfor at Epistemonikos ikke er en «one stop shop», men at den er «enda en kilde vi bør bruke». Resultatene fra undersøkelsen blir presentert på en poster på Cochrane Colloquium i Wien i oktober i år.

Innspill mottas med takk!
Innholdet i denne bloggposten er basert på mine og mine kollegers erfaringer med Epistemonikos så langt. Har du forslag til rettelser eller andre innspill, mottas de med stor takk! Legg gjerne igjen en kommentar til denne bloggposten, sett i gang en diskusjon på Medbibl eller send meg e-post.

Forberedelse til litteratursøk – et lunsjtilbud på sykehuset

Ved Medisinsk bibliotek på Sørlandet sykehus har vi høsten 2014 og våren 2015 kjørt drop-in-kurs i forberedelse til litteratursøk. Foranledningen var at vi syntes vi hadde en for lang intro ved databasekursene våre, og at folk måtte sitte og høre på omtrent det samme i tjue minutter hvis de hadde meldt seg på til flere av kursene. Ganske mange, særlig masterstudenter, melder seg gjerne på både Cochrane, Cinahl og OVID, og da syntes vi det var greit om de hadde ett forberedelseskurs, og så kunne vi bare repetere kort før vi gikk rett på databasekursene en dag for seg. Vi hadde også mange som kom til litteratursøk uten at de hadde fylt ut PICO, eller i det hele tatt hadde skjønt hvorfor det var lurt.

Høsten hadde vi forberedelseskurs kl. 11.10 og 11.40, ut fra en idé om at folk tok lunsjpause enten kl. 11.00 eller 11.30, og så trengte å få handlet i kantina før de kom til oss vis a vis.

I vår har vi modifisert det litt, og har bare ett kurs pr dag, nå starter de 11.30. Vi prøver å ha kurs i forkant av alle databasekursene, helst samme uke eller uka før. Vi informerer om kursene på intranett i oppstarten av semesteret, på nyhetsbrevene våre, når vi er rundt på avdelinger, og vi setter opp plakat i gangen mellom oss og kantina. I tillegg ligger de med påmeldingsmulighet i Læringsportalen, som er en samleportal for alle kursene som kjøres ved sykehuset, både digitalt og ved oppmøte. De er også omtalt under databasekursenes innførsel i Læringsportalen, slik at folk skal vite at de trenger introen først.

Ved semesterstart i fjor høst kjørte vi en ukes kampanje samtidig i både Arendal og Kristiansand, slik at vi hadde tilbud om til sammen tjue kurs på fem dager, noe som ble tatt godt i mot. Imidlertid var det nok en smule intenst for oss som skulle kjøre kursene, selv om vi delte undervisningen mellom oss i den grad det var mulig. I og med at kursene ikke er hands-on, har vi i Kristiansand skjermet kursrommet vårt (PC-stua), der folk sitter og jobber kortere og lengre perioder, og heller vist lysbildene våre på veggen eller på en storskjerm på et grupperom vi har. I Arendal har vi også vist på veggen, men der blir bruker-PCene utilgjengelige mens vi holder på.

Vi går gjennom viktigheten av å ha fokuserte spørsmål, hvordan man setter opp en PICO, hvor man finner synonymer og hvorfor synonymer er viktige, vi snakker om kjernespørsmål med tilhørende studiedesign, og litt om 6-trinns-pyramiden. Vi deler i tillegg ut Jakten på informasjon, som vi gir OUS behørig ros for.

Når vi først har fått folk inn i biblioteket, er det gunstig å være flere på jobb, slik at vi kan betjene dem med de ulike behovene som dukker opp i etterkant. Noen vil bli lånere, andre trenger en ekstra forklaring om noe søketeknisk, eller trenger å få diskutert hvordan de skal få spisset problemstillingen sin. Noen har prøvd å sette opp et abonnement, men ikke fått det til. Alle trenger noen minutter, og de fleste har bare gått til lunsj, og altså ikke gjort noen avtale om at de kan være lenger borte fra klinikken. Dette er en god grunn til ikke å kjøre to kurs på rad, i alle fall ikke med ti minutters mellomrom. Når man bare snakker så kort om ting, skal det ikke mer enn et lite spørsmål til før tidsrammen sprekker ettertrykkelig, og ”det kan vi ta litt mer om i etterkant om du har tid” har vært en nødvendig formulering å ha for hånda.

Vi kjører kursene om det bare er én deltaker, og det meste vi har hatt er 6.

Vi kan fremdeles bli flinkere til å informere de som har meldt seg på databasekursene om at de også bør ta intro-kurs, vi opplever at enkelte ikke har de kunnskapene de trenger for å få fullt utbytte av databasekursene, og at vi må forklare ting som strengt tatt ikke har noe med søketeknikk å gjøre.

Ikke alle kursene får noen deltakere, og siden vi har holdt fast på drop-in som mulighet, hender det at vi rigger og rigger ned igjen uten uttelling. Det stykker opp dagen litt, de fleste av oss er jo litt på alerten når vi skal holde kurs og kommer ikke like enkelt i gang med andre større arbeidsoppgaver. Noen gruer seg litt, men alle ansatte holder disse kursene. Og i forhold til internopplæring er det et godt sted å starte, med kunnskap vi alle må få inn, og må kunne forklare om når vi sitter i søk. Siden det er så pass få deltakere per gang, og så kort tid, er det heller ikke fullt så skummelt som database-kursene, som vi setter av to timer til.

Konferanse om metodevurdering i Oslo juni 2015

HTAi 2015.png
Hva slags kunnskap trenger helsetjenesten? Hvordan kan samarbeidet mellom de som produserer og de som etterspør kunnskapen bli bedre? Det er noen av spørsmålene som blir belyst på den internasjonale konferansen, HTAi2015 i Oslo 14.–17. juni.

Konferansen arrangeres av Health Technology Assessment international (HTAi), et internasjonalt nettverk av organisasjoner som lager metodevurderinger (HTA). Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten er lokalt vertskap for konferansen i samarbeid med sine nordiske søsterorganisasjoner.

Internasjonalt samarbeid og kunnskapsdeling
Hovedtemaet for konferansen er å fremme global innsats og samarbeid om kunnskapsproduksjon og deling. Konferansen samler deltakere fra hele verden, inkludert ledere i helsetjeneste og helseforvaltning, klinikere, pasienter, industri og forskere som er opptatt av metodevurdering.

Key speakers er Kunnskapssentrets Andy Oxman og redaktør i tidsskriftet The Lancet, Richard Horton.

For bibliotekarer
Konferansen er også interessant for bibliotekarer i medisin- og helsefaglige bibliotek. Undergruppen Information Resources Group (IRG) arrangerer workshop i forkant av konferansen, og håper å arrangere sesjoner med aktuelle tema i løpet av konferansen. Mer informasjon kommer.

Eksempler på tema som ble foreslått på workshop-evalueringen i 2014
1) text mining and semantic analysis (including an introduction to existing tools/programs)
2) searching for qualitative studies (for qualitative reviews)
3) searching for medical devices
4) searching for adverse effects data
5) search filters with examples and other effective approaches to finding the evidence

Det er åpnet for innmelding av abstracts, Fyll ut skjemaet nedenfor (HTAi 2015 workshop proposal template) med forslag til tema, og send til leder (David Kaunelis: DavidK@cadth.ca) eller nestleder (Ingrid Harboe: Ingrid.Harboe@kunnskapssenteret.no) innen onsdag 19. november.

Konferansen åpner for påmelding  27. januar 2015
Mer informasjon på konferansens egen nettside

HTAi 2015 workshop proposal template

Medforfatterskap?

Medical Library Association (MLA) har en epostliste spesielt beregnet for de som jobber med avanserte søk. Det er mye å lære av diskusjonene, og lista anbefales absolutt for de av oss som søker mye.

En av sakene de har tatt opp i høst er hvorvidt medforfatterskap tilbys når bibliotekarer bidrar til systematiske oversikter. Det er varierende praksis på dette, både etter grad av deltakelse og i forhold til hva bibliotekaren selv ber om. Det hadde vært interessant å høre hvordan praksis er her i Norge, i og med at det påpekes i diskusjonen at det vil være ulik praksis i ulike land.

http://pss.mlanet.org/mailman/listinfo/expertsearching_pss.mlanet.org er adressen om du skulle ønske å abonnere på lista. Arkivet er kun åpent for medlemmer av lista.