Forskning – planlegging og publisering

Av: Hanne Dybvik, universitetsbibliotekar ved Høgskolen i Østfold

Tidligere i år var jeg så heldig å få stipend fra SMH for å reise på EAHIL Workshop i Edinburgh. Jeg har vært til stede på EAHIL konferanser flere ganger tidligere, men å delta på en EAHIL workshop var en ny opplevelse for meg. Siden jeg er en av de norske representantene i EAHIL council, forsøker jeg som regel å få ordnet det slik at jeg kan delta på EAHIL council’s årlige møte, hvis det lar seg gjøre. Council møtene blir holdt i tilknytning til EAHIL konferanse eller workshop. Det første som stod på programmet mitt i Edinburgh, var derfor å møte i EAHIL council.

Workshopene startet opp nokså umiddelbart etterpå. EAHIL Workshop i Edinburgh bestod av mange korte workshoper i tillegg til noen keynote foredrag, som til sammen utgjorde hele arrangementet eller hele den store workshopen. De mange korte workshopene foregikk til dels parallelt, og et gjennomgående tema var forskning. Blant det jeg valgte å delta på, var to workshoper om planlegging og publisering av forskning, og disse vil jeg fortelle fra. Valgene ble slik fordi jeg er opptatt av at bibliotekarer må få mulighet til å utføre forsknings- og utviklingsarbeid og til å formidle resultater, og fordi jeg selv er med i en gruppe som arbeider med et bibliotekfaglig FOU-prosjekt ved min egen institusjon.

Å planlegge et forskningsprosjekt
En av workshopene hadde tittel «Planning your research project». Ansvarlig for denne var Hannah Spring fra York St. John University. Workshopen var til dels teoretisk, til dels praktisk lagt opp. Hannah Spring innledet med å understreke betydningen av å forske. Resultater fra forskning kan demonstrere verdi og effektivitet innenfor et fagområde. Forskning er dessuten viktig for å kunne utøve kunnskapsbasert praksis. Spring fortsatte med å gjennomgå fasene i planleggingen av et forskningsprosjekt. Første trinn i prosessen er å ha en ide eller et tema man vil undersøke eller belyse, og omgjøre dette til en problemstilling. I denne sammenhengen bør man også tenke på hva man vil oppnå, og på hvem som vil ha nytte av forskningen. Deretter er det nødvendig, i følge Spring, å søke systematisk etter litteratur som omhandler samme emne, bl.a. for å se om det er utført tilsvarende studier tidligere. Videre er det av stor betydning å bruke en del tid på å komme fram til et passende design. Hvorvidt man skal velge kvantitativ eller kvalitativ metode, og hvilket design man velger innenfor disse hovedskillelinjene, bør begrunnes i tema og problemstilling. Det bør ikke avgjøres ut fra hvilken metode man selv foretrekker å bruke. Spring anbefalte å gjennomføre pilotundersøkelse før man setter i gang med selve prosjektet, for å utelukke mulige feil eller uheldige sider ved undersøkelsen.

For øvrig gikk Spring gjennom hvordan man skriver søknad om støtte til forskning – til arbeidstid og finansiering. Dessuten påpekte hun viktigheten av å tenke på forskningsetiske sider og klarlegge om det må søkes om godkjenning. Hun mente at det også var viktig å tenke gjennom på forhånd hvilket omfang det vil være på dataene som samles inn, og på hvordan de skal behandles. I tillegg bør man tenke på hvordan resultatene skal brukes – om de skal være grunnlag for praksis, om de skal føre til endret praksis dersom de gir grunnlag for det, og om de skal publiseres eller presenteres på annen måte.

Å publisere forskningsresultater
Senere deltok jeg på en workshop som for meg opplevdes som en oppfølging av Springs workshop. Denne andre workshopen hadde tittelen «Writing for publication: getting started, getting help and getting published». Den ble ledet av Maria Grant fra University of Salford. Grant er redaktør av det vitenskapelige tidsskriftet «Health information and libraries journal». Innledningsvis sa hun at å skrive bør være en del av bibliotekarers daglige arbeid. Det vil inspirere til å få ideer til en artikkel, det vil være en øvelse i å finne tid til å skrive, det vil hjelpe oss til å sette ord på hva vi er interessert i og opptatt av, og det vil gi erfaring i hva man skal gjennom på veien fram til en ferdig artikkel. Grant gjennomgikk hva redaksjonen i hennes tidsskrift vektlegger og hvordan de arbeider når de får tilsendt et manuskript til en artikkel. Det viktigste er at temaet er interessant og at det kommer fram noe nytt, at språket er på et visst akademisk nivå og at lengden på artikkelen er innenfor kriteriene. Hvis redaksjonen mener at manuskriptet kan være aktuelt for publisering, vil det bli sendt til fagfellevurdering. Utfallet av fagfellevurderingen kan være aksept, mindre revidering, omfattende revidering eller avslag. Det er svært sjelden at manuskripter ikke må bearbeides. Under revidering vil det vanligvis være en del kontakt mellom forfatter og redaksjon før endelig versjon av artikkelen aksepteres. Ny fagfellevurdering er ikke uvanlig. Workshopen inneholdt også en øvelse i å rette en engelsk tekst.

Både Hannah Spring og Maria Grant henviste til en antologi der de er blant forfatterne og redaktørene:
Grant, M.J., Sen, B. & Spring, H. (Red.). (2013). Research, evaluation and audit: Key steps in demonstrating your value. London: Facet publishing

Ved begge workshopene var det gruppearbeid i tillegg til de teoretiske foredragene. Diskusjonene i gruppene var både utfordrende og givende, fordi det krevde aktivitet og egeninnsats, samtidig som det var veldig interessant å høre synspunkter og erfaringer fra de andre deltakerne.

Forberedelse til litteratursøk – et lunsjtilbud på sykehuset

Ved Medisinsk bibliotek på Sørlandet sykehus har vi høsten 2014 og våren 2015 kjørt drop-in-kurs i forberedelse til litteratursøk. Foranledningen var at vi syntes vi hadde en for lang intro ved databasekursene våre, og at folk måtte sitte og høre på omtrent det samme i tjue minutter hvis de hadde meldt seg på til flere av kursene. Ganske mange, særlig masterstudenter, melder seg gjerne på både Cochrane, Cinahl og OVID, og da syntes vi det var greit om de hadde ett forberedelseskurs, og så kunne vi bare repetere kort før vi gikk rett på databasekursene en dag for seg. Vi hadde også mange som kom til litteratursøk uten at de hadde fylt ut PICO, eller i det hele tatt hadde skjønt hvorfor det var lurt.

Høsten hadde vi forberedelseskurs kl. 11.10 og 11.40, ut fra en idé om at folk tok lunsjpause enten kl. 11.00 eller 11.30, og så trengte å få handlet i kantina før de kom til oss vis a vis.

I vår har vi modifisert det litt, og har bare ett kurs pr dag, nå starter de 11.30. Vi prøver å ha kurs i forkant av alle databasekursene, helst samme uke eller uka før. Vi informerer om kursene på intranett i oppstarten av semesteret, på nyhetsbrevene våre, når vi er rundt på avdelinger, og vi setter opp plakat i gangen mellom oss og kantina. I tillegg ligger de med påmeldingsmulighet i Læringsportalen, som er en samleportal for alle kursene som kjøres ved sykehuset, både digitalt og ved oppmøte. De er også omtalt under databasekursenes innførsel i Læringsportalen, slik at folk skal vite at de trenger introen først.

Ved semesterstart i fjor høst kjørte vi en ukes kampanje samtidig i både Arendal og Kristiansand, slik at vi hadde tilbud om til sammen tjue kurs på fem dager, noe som ble tatt godt i mot. Imidlertid var det nok en smule intenst for oss som skulle kjøre kursene, selv om vi delte undervisningen mellom oss i den grad det var mulig. I og med at kursene ikke er hands-on, har vi i Kristiansand skjermet kursrommet vårt (PC-stua), der folk sitter og jobber kortere og lengre perioder, og heller vist lysbildene våre på veggen eller på en storskjerm på et grupperom vi har. I Arendal har vi også vist på veggen, men der blir bruker-PCene utilgjengelige mens vi holder på.

Vi går gjennom viktigheten av å ha fokuserte spørsmål, hvordan man setter opp en PICO, hvor man finner synonymer og hvorfor synonymer er viktige, vi snakker om kjernespørsmål med tilhørende studiedesign, og litt om 6-trinns-pyramiden. Vi deler i tillegg ut Jakten på informasjon, som vi gir OUS behørig ros for.

Når vi først har fått folk inn i biblioteket, er det gunstig å være flere på jobb, slik at vi kan betjene dem med de ulike behovene som dukker opp i etterkant. Noen vil bli lånere, andre trenger en ekstra forklaring om noe søketeknisk, eller trenger å få diskutert hvordan de skal få spisset problemstillingen sin. Noen har prøvd å sette opp et abonnement, men ikke fått det til. Alle trenger noen minutter, og de fleste har bare gått til lunsj, og altså ikke gjort noen avtale om at de kan være lenger borte fra klinikken. Dette er en god grunn til ikke å kjøre to kurs på rad, i alle fall ikke med ti minutters mellomrom. Når man bare snakker så kort om ting, skal det ikke mer enn et lite spørsmål til før tidsrammen sprekker ettertrykkelig, og ”det kan vi ta litt mer om i etterkant om du har tid” har vært en nødvendig formulering å ha for hånda.

Vi kjører kursene om det bare er én deltaker, og det meste vi har hatt er 6.

Vi kan fremdeles bli flinkere til å informere de som har meldt seg på databasekursene om at de også bør ta intro-kurs, vi opplever at enkelte ikke har de kunnskapene de trenger for å få fullt utbytte av databasekursene, og at vi må forklare ting som strengt tatt ikke har noe med søketeknikk å gjøre.

Ikke alle kursene får noen deltakere, og siden vi har holdt fast på drop-in som mulighet, hender det at vi rigger og rigger ned igjen uten uttelling. Det stykker opp dagen litt, de fleste av oss er jo litt på alerten når vi skal holde kurs og kommer ikke like enkelt i gang med andre større arbeidsoppgaver. Noen gruer seg litt, men alle ansatte holder disse kursene. Og i forhold til internopplæring er det et godt sted å starte, med kunnskap vi alle må få inn, og må kunne forklare om når vi sitter i søk. Siden det er så pass få deltakere per gang, og så kort tid, er det heller ikke fullt så skummelt som database-kursene, som vi setter av to timer til.

Godt nytt år!

Godt nytt år til alle våre lesere! Vi i SMH-redaksjonen ser fram til et godt blogg-år og håper på gjensidig nytte med mange ideer og innlegg fra dere. 

Vi er store tilhengere av bloggene til Karen Marie Øvern som er universitetsbibliotekar ved Høgskolen i Gjøvik, og hun har på vår oppfordring skrevet et blogginnlegg til SMH-bloggen som passer godt til starten på et nytt år.

Godt nytt år!

Aaah. Et nytt semester er i gang og studentene strømmer til igjen. Det er godt å se dem!

Jeg pleier ikke å ha så mange nyttårsforsetter, men jeg har som vanlig store planer om hva jeg skal få gjennomført dette semesteret. Her på HIGBIBL har vi tidsbrukbudsjetter som hjelper oss med planleggingen av året. Hvor mange timer har jeg tenkt å bruke på FoU i år? Hvor mange timer skal jeg sette av til det nye biblioteksystemet? Selvfølgelig er ikke dette et verktøy for at sjefen skal henge over meg og spørre om jeg virkelig har brukt 650 timer til undervisning. Det er bare en huskelapp og et planleggingsverktøy for meg selv. Ikke minst er det for å minne meg selv om at jeg har 1750 timer til disposisjon i 2015. Om jeg får flere oppgaver, må jeg enten bruke mindre tid per oppgave eller kutte ut andre oppgaver. 1750 timer er rammen min. I år må jeg nok beregne noen timer til å lære meg det nye biblioteksystemet. Det betyr at jeg må ofre noen timer som jeg ellers ville ha brukt til f.eks. blogging. For meg er det en nyttig prioriteringsøvelse som jeg gjør hvert år.

Ambisjonene er like høye som før og det er ikke måte på hva jeg tenker at jeg skal få gjort. Noen ganger innser jeg midt i semesteret at ting kanskje ikke blir ferdig akkurat som planlagt, men som regel går det greit, mye på grunn av planleggingen som er gjort med tidsbrukbudsjettet og med tiltaksplanen som vi her på HIGBIBL legger i fellesskap før jul hvert år.

Noe av det jeg har tenkt å bruke tid på i år er:

  • teste ut et refleksjonsverktøy som jeg stiftet bekjentskap med på konferansen LILAC i 2014. Jeg har skrevet om det her. Jeg gleder meg til å ta et kritisk blikk på egen undervisningspraksis og håper at refleksjonsverktøyet skal gi meg litt bedre innsikt i hva jeg kan forbedre.
  • komme skikkelig i gang med et nytt forskningsprosjekt som jeg så vidt har begynt på. Det handler om studenters informasjonsvaner. (Jeg kommer sikkert tilbake til det dersom jeg får det til å ta av.)
  • delta på en konferanse. LILAC og ECIL er gode kandidater. (Noen som vet om det blir noen Creating Knowledge konferanse i år?)

..og selvfølgelig mye mer. Jeg skal som vanlig også gjøre mitt beste for å holde meg faglig oppdatert og jeg legger ut leselister på både norsk og engelsk fagblogg når jeg får noe nytt på pulten min som er verdt å lese.

Nå gjelder det å bruke tiden jeg har til rådighet smart slik at mine 1750 timer kan brukes godt i 2015. Godt nytt år!

Karen Marie