Bruk av tekstmining for å redusere arbeidsmengden ved systematiske oversikter

Takket være at jeg fikk reisestipend fra SMH til å delta på EAHILs workshop i Edinburgh i juni, kunne jeg delta på seminaret «Reducing Systematic Review workload using text mining: opportunities and pitfalls», ledet av James Thomas. I forkant hadde vi fått tips om å lese artikkelen han er medforfatter av; O’Mara-Eves A. (Et al.) Using text mining for study identification in systematic review of current approaches.
Dette med «i forkant…» er for øvrig nyttig å merke seg i EAHIL-sammenheng; de siste par ukene før konferansen drysset det inn artikler som skulle være lest, og YouTube-snutter som skulle være sett, før deltakelsen fra flere av workshop-lærerne. 

Jeg skal være ærlig nok til å si at jeg trodde tekstminingen skulle være til hjelp under søkedelen av jobben, men fokus viste seg å være på hva man gjør ETTER at man er ferdig å søke.  Folkene som jobbet med dette snakket om virkelig STORE treffmengder, gjerne mange tusen. Det var jo minst like spennende, jeg har flere ganger sendt folk av gårde med mange flere treff enn jeg unte dem å skumme gjennom på en helg. Dermed er verktøy for å gjøre den arbeidsbyrden mindre, definitivt verdt å vite om!

Målene med å bruke tekstmining kan være å få søkene mer sensitive uten at gjennomsynsmengden blir overveldende, eller å opprettholde sensitivitet selv om du har reduserte ressurser.

De tre verktøyene vi hørte om, var EPPIreviewer 4, Microsoft Azure og R, et programmeringsspråk for statistikere. Vi ble vist hvordan prosessen foregikk med Eppireviewer, som var rimeligste alternativ. En infovideo om Eppireviewer kan du se på hjemmesiden deres. En del av seminaret gikk med til gruppediskusjon i forholdt til fordeler og ulemper ved bruk av denne teknologien. Ett av punktene flere hang seg opp i var om man bare brukte mer tid på teknologien, men svaret der var at man kunne regne med 30-70% spart tid i arbeidsinnsats.

Man kan bruke tekstmining for å prioritere rekkefølgen på det som skal gjennomgås ved å «trene» verktøyet med et utvalg av artiklene. Et menneske går gjennom og inkluderer og ekskluderer, og verktøyet identifiserer ord i de to utvalgene. Basert på dette vil verktøyet så sortere hele lista etter sannsynlighet for inklusjon for deg. Alt etter hvor (og om) du kuttet gjennomgangen når det var for mye irrelevant, ble dette regnet som trygg bruk.

Man kan også bruke tekstmining om man bare har ett menneske tilgjengelig for gjennomsyn, og så bruke et tekstminingsverktøy som «den andre screeneren». Dette ble også regnet som grei bruk, så lenge man var bevisst hva man gjorde.

En tredje variant er å la verktøyet sortere direkte til inklusjon og eksklusjon for deg, med en (semi)-automatisk klassifisering i relevant eller irrelevant. Dette ble sett på som «lovende» innen de mest tekniske og kliniske feltene, men det må mer utprøving til på andre felt før metoden kan tas i bruk slik.

Tekstmining i forhold til søkeprosessen var vi så vidt innom på slutten. Her var det flere muligheter:

  • VOSviewer  kan brukes for å oppdage klynger av forfattere eller intitusjoner innen publiseringen, i tillegg til at det er et brukbart verktøy også i screeningprosessen.
  • Lingo3G er en gruppe tjenester, samler blant annet treffene dine i emnegrupper.
  • Carrot2.org  er såvidt jeg skjønte gratisvarianten av deler av Lingo3G.
  • TerMine hjelper deg å lage / ekstrahere potensielle emneord fra en tekst.

 

 

 

 

Internet Librarian 2014

Av Irene Waage
Høgskolebiblioteket i Haugesund

Det var med store forventninger jeg reiste til London for å delta på Internet Librarian, takket være stipend fra SMH. Jeg har deltatt på konferansen en gang før og visste at jeg både ville lære nye ting og få ny inspirasjon. Internet librarian ble arrangert for 16. gang i London, og hadde denne gang hele 47 deltagere fra Norge. Konferansen har stort fokus på ny teknologi, men også på bruk av allerede eksisterende bibliotektjenester på nettet.

Et naturlig samtaleemne blant noen av de norske bibliotekarene som deltok var Oria og hvordan dette verktøyet fungerte hos de enkelte bibliotekene. Jeg gledet meg derfor til to innlegg som handlet om brukervennligheten til de ulike discovery-verktøyene brukt av Open University, UK og Södertörns høgskola utenfor Stockholm.

Keren Mills fra Open University hadde intervjuet 18 studenter. Studentene ønsket seg bl.a. et enkelt søkegrensesnitt ala Google, med god ranking på resultatene. De ønsket muligheten til å skrive inn deler av referansen direkte i søkefeltet og en klar indikasjon på om fulltekst var tilgjengelig. Mulighet for å se tidligere søk og ha sin personlige bokhylle sto også på studentenes ønskeliste.

Södertörns høgskola hadde brukt Primo siden 2012 og hadde nå tilrettelagt verktøyet etter å ha forsket på hva studentene ønsket seg. Mange studenter ytret at ranking var viktig, og de hadde derfor valgt å ranke pensumlitteraturen slik at den kom først på trefflistene.

Verktøyet er nå omdøpt til SöderScholar, og de har bl.a flyttet fasettene til høyre side slik at det skulle matche resten av websidene til institusjonen. Begrepsbruken ble samordnet med resten av nettsidene. Artig å se en annen versjon av Primo, enn vår Oria.

«Studentene vet at ingen Discovery-verktøy dekker alt». Slik konkluderte begge bibliotekene og hadde derfor valgt å linke til en liste over ressurser som viste hvilke som var inkludert i verktøyet. Kanskje et tips til oss også? Og kanskje det er like greit å fjerne ressurser som ikke fungerer optimalt sammen med Oria, i vårt tilfelle Ebsco.

Det var en sesjon med 3d printere i biblioteket, samtidig som de som ville kunne se en ekte 3d printer live i utstillingslokalet. Flere og flere bibliotek anskaffer en 3d printer, og et bibliotek i Michigan hadde faktisk hatt en slik i over 10 år. «Libraries are in fight for their lives» mente foredragsholder Heather Moorefield-Lang og bibliotekene lette etter måter å endre seg på. Hun hadde undersøkt en rekke bibliotek som hadde anskaffer 3d printere. Hun presenterte mange artige prosjekter innen 3d printing og de fleste suksesshistoriene kommer fra samarbeid med medisinstudier. Som f. eks at Universitetet i Michigan hadde laget modeller av barns neser, slik at studenter kunne øve seg på å hente ut fremmedlegemer. Flere bibliotek hadde også forsøkt å lage andre kroppsdeler.

Et annet innlegg inneholdt nyttige og artige tips om Spotify. Jeg var ikke klar over at tjenesten inneholder mange lydbøker for barn og voksne, både på norsk og engelsk. Det ligger også mange språkbøker og kjente historiske taler. De av dere som ikke abonnerer på Spotify kan også bruke tjenesten, men da med reklame og uten mulighet til å laste ned og høre offline.

Det mest spennende og nyttige foredraget kom fra Norge og Tromsø, det kommer en Mooc om informasjonskompetanse! Den heter ikomp-0010, og slippes offisielt i januar 2015. Mariann Løkse fra UIT Norges arktiske universitet, som tidligere har skrevet bok om informasjonskompetanse, presenterte den nye programvaren og arbeidet med dette læringsverktøyet.

Ikomp-0010 består av fire moduler, læringsstrategier, Informasjonssøk, Kildekritikk og Akademisk dannelse. Den finnes foreløpig bare en norsk utgave, men de planlegger en engelsk versjon. Programvaren er utviklet under tett samarbeid med studenter og undersøkelser av studentenes behov viser at det er et stort gap fra videregående til universitetet. Hva er en artikkel? Hvordan refererer jeg? Hva er akademisk skriving? Dette er noen av spørsmålene studentene hadde og som de får svar på i Ikomp-0010.

Det ligger ute en test på Bibsys sin plattform: http://edxtest.bibsys.no
Jeg har testet litt og syns dette er et nyttig verktøy, ikke bare for studentene, men også for oss som underviser studentene i informasjonskompetanse.

Konferansen er den første som har laget en egen konferanse-app, som kan lastes ned på ili.nymbol.co.uk, til glede for dem som ikke hadde mulighet til å være der. Men jeg er nå glad jeg fikk delta denne gangen, selv om konferansen kanskje var hakket dårligere enn tidligere år.

11th G-I-N Conference

Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer på 11th G-I-N Conference

Av Hilde Strømme, seniorrådgiver og bibliotekar
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret)

Guidelines International Network (G-I-N) er et globalt nettverk som jobber for å utvikle, dele og implementere gode kliniske retningslinjer. Takket være reisestipend fra SMH fikk jeg i august delta på G-I-N-konferansen som i år fant sted i Melbourne.

Til daglig jobber jeg blant annet med å legge til rette for utvikling og deling av kunnskapsbaserte fagprosedyrer gjennom Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer. Fagprosedyrene lages av klinikere i helseforetak (og noen kommuner) etter en metode basert på The Appraisal of Guidelines for Research and Evaluation (AGREE II). Prosedyrene deles på nettsiden www.fagprosedyrer.no slik at andre helseforetak kan ta dem i bruk. Alle prosedyrene følges av en metoderapport som viser hvordan utviklingen av prosedyren tilfredsstiller AGREE-kravene. Ett av disse kravene er «Systematiske metoder ble benyttet for å søke etter kunnskapsgrunnlaget», og for å underbygge dette legger man ved søkestrategiene som ble brukt.

Sammen med ansatte i Kunnskapssenteret sendte forfatterne av to sett med prosedyrer inn abstracts til G-I-N-konferansen. Begge ble akseptert, det ene som muntlig fremlegg og det andre som poster.

Prosedyrer for psykososial preoperativ forberedelse av barn og ungdom
Espen Helvig holdt en presentasjon om utviklingen av prosedyrene for psykososial preoperativ forberedelse av barn og ungdom som er laget av Oslo universitetssykehus med bidrag fra Høgskolen i Oslo og Akershus og delt i Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer. Første del av presentasjonen handlet om hvordan vi jobber i prosedyrenettverket og arbeidsfordelingen mellom klinikerne som lager prosedyrene og nettverkets sekretariat i Kunnskapssenteret. Når en gruppe klinikere fra et helseforetak eller en kommune bestemmer seg for å lage en kunnskapsbasert prosedyre, melder de det inn til sekretariatet som publiserer innmeldingen under «Påbegynte fagprosedyrer» på nettsiden www.fagprosedyrer.no. Klinikerne lager så prosedyrene etter en bestemt metode som blant annet innebærer systematiske litteratursøk utført av bibliotekar.  Prosedyrenettverkets sekretariat tilbyr opplæring og veiledning av prosedyremakere og bibliotekarer som gjør søk til prosedyrer. Når en prosedyre er ferdig, blir den kvalitetsvurdert i sekretariatet og publisert på www.fagprosedyrer.no. Prosedyremakerne har ansvar for å oppdatere prosedyrene innen tre år fra den datoen søket ble gjort.

Den andre delen av Espens presentasjon handlet om selve prosedyrene for psykososial preoperativ forberedelse av barn og ungdom. Prosedyrene følges blant annet av alderstilpassede bildepermer og to filmer for henholdsvis barn og ungdom. Filmene er tilgjengelige på norsk, engelsk, arabisk, urdu, somali og polsk. Engelskspråklig versjon av prosedyrene for helsepersonell kommer snart. Button

Tittelen på Espens innlegg var: «We will share». Prosedyrene, filmene og annet materiell ligger fritt tilgjengelig på www.fagprosedyrer.no slik at andre kan ta dem i bruk. Som en liten ekstra godbit, hadde Espen med buttons med QR-kode som viste til den engelske delen av prosedyrenettverkets nettsider hvor vi har lenker til bl.a. de engelskspråklige versjonene av filmene. Svært mange av deltakerne henvendte seg til oss etter innlegget og de påfølgende dagene for å få buttons.

Prosedyrer for å avdekke mishandling og omsorgssvikt 

Poster G-I-N

Nina Kynø fra Oslo universitetssykehus hadde posterpresentasjon og delte ut brosjyrer om kunnskapsbaserte prosedyrer for avdekking av omsorgssvikt, fysisk, psykisk og seksuell mishandling av barn. Prosedyrene er blant annet basert på FNs barnekonvensjon, og selv om de er skrevet for sykehuspersonale i Norge, kan de enkelt tilpasses bruk i primærhelsetjenesten både i Norge og andre land. Flere deltakere, blant annet fra Kamerun, India og Papua Ny Guinea viste stor interesse for prosedyrene og vi jobber med å få dem oversatt til engelsk så snart som mulig.