Cochrane Colloquium 2018 Edinburgh

Skrevet av Brynhildur Axelsdottir med innlegg og korrekturlesing fra Sølvi Biedilæ og Mari Elvsåshagen.
Alle bibliotekarer ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse, helseregion Øst og Sør (RBUP Øst og Sør).

Jeg var så heldig å få tildelt stipend fra SMH for å delta på Cochrane konferansen i Edinburgh Skottland 16-19 september i år. Tema for konferansen var «Cochrane for all – better evidence for better health decisions». Temaet understreker at Cochrane skal angå alle pasienter og brukere av helsetjenester. Det er første gang Cochrane avholder en pasient-inkludert konferanse.

Det var over 1.300 deltakere på årets konferanse fra hele verden.  En app ble lansert før konferansen med god oversikt over et mangfoldig program. I tillegg var konferansen tilgjengelig på sosiale medier som på Twitter via #CochraneForAll.

Vi var fem kollegaer fra RBUP Øst og Sør som reiste, en av oss hadde en presentasjon og vi stilte med to postere.

Skjermbilde 2018-11-22 kl. 08.20.21
Mari Elvsåshagen, Brynhildur Axelsdottir, Sølvi Biedilæ, Astrid Austvoll-Dahlgren og Lise Mette Eidet

Edinburgh

For de som ikke har vært i Edinburgh anbefales det en tur dit. Flytiden er under 2 timer fra Oslo og det tar knappe 30 minutter fra flyplassen til sentrum. Byen er kjempefin og ikke altfor stor med koselig atmosfære. Slottet ruver over byen på en vulkansk klippe og er et must å gå opp til. Du kan høre sekkepiper og se skotter i kilt, hvis du er heldig 😊

Edinburgh er Skottlands hovedstad siden 1437 og har ca. 500 tusen innbyggere. For de litteraturinteresserte finnes det mange gullkorn i og rundt Edinburgh. På kaféene rundt Royal Mile sies det at forfatteren J K Rowling skal ha skrevet historien om Harry Potter og på Picardy Place står en statue av Arthur Conan Doyles fiktive detektiv Sherlock Holmes.

Vi bodde på et hotell i en bydel som heter Grassmarket, et steinkast unna konferansesenteret. En veldig hyggelig bydel som ligger ganske sentralt. Gåavstand til slottet og «Royal Mile» med brostein og gamle bygninger og puber. Der finnes det også masse restauranter og butikker som selger klær i kasmir og med rutete mønster i kjent skotsk stil. Gamlebyen er på liste over UNESCO verdensarvliste.

Vi fikk muligheten til å melde oss på en spøkelsestur i underjordiske hvelv. De ble bygget under «South Bridge» og ble ferdigstilt i 1788. I flere tiår ble disse brukt til å huse verksted for håndverkere og lagringsplasser mens de senere ble overtatt av hjemløse og kriminelle. Hvelvene ble oversvømt og forlatt på slutten av 1700 tallet og ble glemt helt til de ble gjenoppdaget på 1980 tallet. Det må nevnes at det arrangeres også slike spøkelsesturer med whiskeysmaking. Det tilbys også mange ulike litterære turer for de som er interessert i det.

Konferansen

Over til faglige ting. Det var veldig mye å velge fra på konferanseprogrammet. Hver dag startet med hovedforelesere der temaene handlet om brukermedvirkning. Forskere og vi bibliotekarer som jobber med fagfolk er ikke i direkte kontakt med pasienten. Cochrane ønsker å utfordre oss på å tenke på sluttbrukeren, pasienten. Er de temaene som det forskes på egentlig temaer som opptar dem eller bare noe vi tenker er viktig? Cochrane bruker også Wikipedia i større grad for å informere pasienter og pårørende.

Et annet tema gjaldt bruk av data som innhentes til forskningsprosjekter, gjenbruk og tilgang til dem. Det er et behov for å forbedre infrastrukturen for gjenbruk av vitenskapelig data. Et utvalg av interessenter, som representerte akademia, industri, finansieringsbyråer og vitenskapelige forlag har kommet sammen for å designe og godkjenne et sett med prinsipper som har fått navnet «FAIR Data Principles»  (Wilkinson et al., 2016). FAIR står for «findability, accessibility, interoperability og reusability». Hensikten er at de kan fungere som en retningslinje for de som ønsker å øke gjenbruk av data. FAIR-prinsippene legger også vekt på å forbedre maskinens evne til automatisk å finne og bruke dataene

Et av prosjektene til Cochrane som alle kan delta i er Cochrane Crowd, http://crowd.cochrane.org/. Her kan de som har lyst hjelpe til med å identifisere randomiserte kontrollerte studier som blir inkludert i databasen CENTRAL og senere brukt i Cochrane-oversikter. Man forplikter seg ikke til en bestemt mengde, men kan ta så få eller mange man har lyst til. Kan kanskje være en nyttig oppgave for studenter som skal lære om forskjellige studiedesign?

Task Exchange, https://taskexchange.cochrane.org/, er et annet av Cochranes prosjekter alle kan være med på. Her kan forfattere av Cochrane-oversikter legge ut oppgaver de trenger hjelp til. Det kan være hjelp til å lese en artikkel på et språk ingen av forfatterne kan (f.eks. norsk) og vurdere om det er en RCT.

Bibliotekfaglige innlegg

Cochrane har en egen litteratursøkegruppe «The Cochrane Information Retrieval Methods Groups» som har som mål å gi råd og støtte og å legge til rette for opplæring og informasjonsutveksling om hvordan utføre systematiske litteratursøk.  Gruppen arrangerte flere workshops og muntlige innlegg.

Et innlegg jeg deltok på handlet om ny metode for fjerning av dubletter. En gruppe fra NICE i England har laget en ny måte for å evaluere hvor bra algoritme for fjerning av dubletter i EndNote virker. Dette vil kunne bidra til at dublettfjerning blir mer virkningsfullt i EndNote og vil kunne hjelpe til ved å redusere antall treff i søk med store antall treff.

Sue Golder og kollegaer fra «Cochrane Adverse Effects Methods» og University of York har laget og validert et søkefilter for bivirkninger av kirurgiske inngrep i Medline og Embase (Golder, Wright, & Loke, 2018). Tidligere filter for bivirkninger har kun omhandlet medisiner.

Et team fra Australia (fra flere ulike universiteter) har laget et nettbasert verktøy som heter Polyglot Search Translator (PST) for å raskere oversette søkestrategier for flere databaser automatisk. Foreløpige resultater viser at sammenlignet med å manuelt oversette søkestrategier brukte PST 10 minutter mindre per database. De understreket at dette verktøyet bør brukes av erfarne søkespesialister.

En gruppe fra The Cochrane Editorial and Methods Department har utviklet et sensitivt og presist søkefilter som kan brukes til å identifisere randomiserte kontrollerte studier, klinisk kontrollerte studier og kvasi-randomiserte studier i CINAHL. Bruk av filteret vil antagelig føre til at antallet artikler som blir funnet gjennom et emnesøk blir redusert til en tredjedel. Det er da langt færre artikler som må screenes av forskerne.

Det er mange ulike søkefiltre for systematiske oversikter, og det kan være utfordrende å velge hvilken man skal bruke. En gruppe fra Cochrane center, Argentina og Iberoamerican Cochrane center skal undersøke systematisk studier som rapporterer utvikling, evaluering eller sammenlikning av søkefiltre som gjenfinner systematiske oversikter i EMBASE og MEDLINE. Resultatene fra studien er ennå ikke klare.

Presentasjon fra oss

Vår seksjonsleder Astrid Austvoll-Dahlgren presenterte den nylig lanserte BUP-håndboka. Oppslagsverket omtaler oppsummert kunnskap om effekt av behandlingsformer basert på forskningsbaserte retningslinjer og systematiske oversikter. Redaksjonen utvikler ikke selv retningslinjer eller gir anbefalinger, men formidler nasjonale retningslinjer og pakkeforløp der de foreligger. Håndboka er åpent tilgjengelig for offentligheten, og kan være en nyttig ressurs også for brukere, foreldre, lærere og andre som ønsker større innsikt i kunnskapsgrunnlaget for tiltak på feltet barn og unges psykiske helse. Se: https://buphandboka.r-bup.no/no

Poster 1

Kollegaen vår Lise Mette Eidet stilte med en poster om databasen IN SUM. I den finnes det oppsummert forskning om effekt av tiltak for barn og unges psykiske helse og velferd. Hensikten med IN SUM er å bidra til kunnskapsbasert praksis i tjenestene ved å gjøre pålitelig, oppdatert og relevant oppsummert forskning tilgjengelig for tjenesteyterne, myndighetene og brukerne.

De systematiske oversiktene finner IN SUMs bibliotekarer ved hjelp av søk i Cochrane Database of Systematic Reviews, Campbell Library, PsycINFO, MEDLINE, Embase og Web of Science.  Søkeresultatene lastes opp i programvaren Covidence, som holder orden på referansene mens vi velger dem ut etter tittel, så sammendrag og til slutt fulltekst. To IN SUM-medarbeidere går gjennom titler, sammendrag og fulltekstrapporter uavhengig av hverandre for å vurdere inklusjon. Ved uenighet kobles en tredjeperson inn for å avgjøre om den systematiske oversikten skal med eller ikke. Se www.insum.no og hele abstractet her (side 74): https://www.cochranelibrary.com/cdsr/doi/10.1002/14651858.CD201801/full

Skjermbilde 2018-11-22 kl. 08.23.18
Lise Mette Eidet

Poster 2

Jeg og kollegaen min Sølvi Biedilæ stilte med en poster med tittelen: «Waste in research? Exploring overlaps in systematic reviews on exercise for depression in children and adolescents». Den kom til i forbindelse med vårt arbeid på masteroppgave i kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten, der vi skriver en systematisk oversikt på tema trening for depresjon hos barn og unge. Før vi begynte på arbeidet søkte vi for å finne eksisterende systematiske oversikter på temaet og fant 4 publiserte systematiske oversikter i tillegg til den opprinnelige Cochrane oversikten fra 2006. Vi oppdaget at det var en overlapp mellom inkluderte studier i oversiktene. Ved første øyekast virket det veldig tilfeldig hvilke studier de hadde inkludert så vi laget en oversikt for å undersøke hvorfor. Vi kom frem til den konklusjonen etter å ha studert inklusjons- og eksklusjonskriteriene at tilfredsstillende grunner var gitt for å lage en ny systematisk oversikt på samme tema. Hovedårsaken til dette var de forskjellige PICOene (deltakere, intervensjoner, sammenligninger og resultater), spesielt med hensyn til populasjonen. Noen av oversiktene omfattet bare studier der deltakerne hadde blitt diagnostisert med depresjon, mens andre inkluderte også studier i generelle populasjoner. Forfatterens konklusjoner er sammenlignbare, og viser at trening i denne befolkningen sannsynligvis vil være effektiv for depresjon. På grunn av små studier og metodologiske svakheter er resultatene imidlertid usikre. Se hele abstractet her (side 189): https://www.cochranelibrary.com/cdsr/doi/10.1002/14651858.CD201801/full

Skjermbilde 2018-11-22 kl. 08.24.14
Brynhildur (tv) Sølvi (th)

Tusen takk til SMH for stipendet!

REFERANSER

Golder, S. P., Wright, K., & Loke, Y. K. (2018). The development of search filters for adverse effects of surgical interventions in MEDLINE and Embase. Health information and libraries journal. doi:10.1111/hir.12213

Wilkinson, M. D., Dumontier, M., Aalbersberg, I. J., Appleton, G., Axton, M., Baak, A., . . . Mons, B. (2016). The FAIR Guiding Principles for scientific data management and stewardship. Scientific Data, 3, 160018. doi:10.1038/sdata.2016.18

 

SMH-dagene 2018 – faglig fyrverkeri og Norges beste frokost!

Skrevet av Kari L. Mariussen, Spesialbibliotekar ved Lovisenberg diakonale høgskole

Jeg var så heldig å få reisestipend til SMH-dagene 2018, på Scandic Nidelven i Trondheim, hotellet som etter eget sigende har Norges beste frokost. Spent både på faglig innhold og frokosten, dro jeg oppover.

Konferansen åpnet med frisk acapella-sang fremført av 3 studenter fra NORD universitetet, før vi ble ønsket velkommen av Rune Brandshaug fra NTNU og Katrine Aronsen fra arrangementskomiteen.

Michael Grote fra UiB holdt åpningsinnlegget «Transferable skills and what’s in it for me?» der han snakket om bibliotekenes kurs og nettbaserte ressurser til Ph.d-kandidater. Han problematiserte hvordan fagmiljøene ser bibliotekarene som instruktører for kurs som ikke er forankret i studieprogrammene, ikke er poenggivende eller forpliktende, og hvordan kursene har en tendens til å generaliseres slik at de passer til alle fagdisipliner. Han ga også noen eksempler på kurs i akademisk skriving for Ph.d-kandidater hvor man bruker aktive læringsformer og omvendt undervisning, og lar deltakerne må jobbe aktivt med egne problemstillinger. Disse kursene – i Tromsø og Bergen – er poenggivende, noe som jeg antar ansees som mer forpliktende. Interessant å høre om, og jeg kunne gjerne hørt mer! Grote avsluttet innlegget sitt med en nylansering av nettstedet PhD on track (pdhontrack.net), som har vært gjennom en oppussing og også fått nytt innhold – Open science. Dette var en nyttig ressurs før, og har blitt enda bedre etter relanseringen!

Det er alltid inspirerende å høre engasjerte og dedikerte foredragsholdere, og Sara Sutton fra University hospital of Leicester var absolutt et eksempel på dette. Et fyrverkeri av ei dame som fortalte fengende og interessant om kliniske bibliotekarer fra den starten og frem til i dag, og tok også med noen helt konkrete tips for rollen.

Etter lunsj var det tid for halvannen time med tema «Akademisk siteringspraksis og falske nyheter» fra Ole Bjørn Rekdal. Mett og trett føltes det litt tungt å skulle sitte inne i finværet og høre om referanselister og siteringspraksis såpass lenge, men Rekdal dundret i vei med et humoristisk og tankevekkende foredrag om hvor galt det kan gå med dårlig kildebruk og siteringsskikk, bruk av sekundærkilder og akademiske vandrehistorer, hele tiden med lettfattelige og nokså skremmende eksempler. Hvem skulle trodd at henvisninger kunne være så morsomt? – Et eksempel til etterfølgelse i neste time om referansehåndtering for studentene.

Siste post på det faglige programmet dag 1 var en verdenskafé, der vi i grupper fikk mulighet til å diskutere ulike tema i møte mellom bibliotek og forskning. Det er alltid interessant å høre hvordan andre bibliotek tenker og jobber, og dette kunne godt ha vart lenger.

Dag 2 startet med Ingunn Bøyums (OsloMet) innlegg om bibliotekaren som forsker og forskningspartner og hvilken rolle bibliotekarene skal og vil ha. Hun oppfordret bibliotekarene til å forske selv og ikke «bare» være forskningsstøtte, blant annet for å utvikle egen evne til problemløsning og å styrke egen beslutningsevne. Men hun henviste også til en undersøkelse som viste at bibliotekarene er fornøyd med sin egen kompetanse og mener at de kan gjøre jobben sin på en tilfredsstillende måte. Denne har jeg dessverre ikke noen kilde på, så det er mulig at det er det Rekdal ville kalle en «akademisk vandrehistorie».

Resten av dagen var viet til posterpresentasjoner og miniforedrag i parallellsesjoner. Det var mange spennende foredrag og vanskelig å velge mellom sesjonene. Jeg vil særlig trekke frem foredraget til Anita Nordsteien fra USN Vestfold om Sykepleiers informasjonskompetanse i utdanning og arbeidsliv, der hun har gjort en studie som viser signifikant bedring av resultatene i bacheloroppgaven i sammenheng med systematisk undervisning i litteratursøk og kritisk vurdering. Noe å huske på når det butter etter en litt treg undervisningstime i litteratursøk for litt umotiverte bachelorstudenter.

Elin Opheim og Malene W. Gundersen presenterte BISON – Bibliotekarer Involvert i Systematiske Oversikter i Norge, et nettverk – eller et ønske om et nettverk – for alle som søker og trenger litt innspill og støtte, og for alle som søker og har noe lurt de vil dele med andre. Applaus fra alle i salen – og bare å hive seg med!

Jeg fikk også med meg en sniktitt på e-læringskurset «Kunnskapsbasert praksis for praksisveiledere» der målgruppen er praksisveiledere for studenter i helse- og sosialfag, og formålet er å gi praksisveiledere basiskunnskaper i kunnskapsbasert praksis. Dette kommer til å bli veldig bra!

Innimellom alt faglig påfyll ble det tid til å både pleie gamle bekjentskaper og finne nye, og til å spise masse nydelig mat. Dette var min første SMH-konferanse, og jeg er imponert over hvor dyktige og etterrettelige, og hvor entusiastiske og utrolig hyggelige alle SMH-erne er! Kudos til arrangementskomiteen for et veldig bra arrangement, og tusen takk til SMH for reisestipendet.

..og frokosten? Den var bra, den.

 

Reisestipend

eahilSMH fortsetter ordningen med løpende tildeling av reisestipend i 2018 – men med unntak- søknader for stipend til EAHIL-konferansen i juli har en egen frist: 6. april.

Innkomne søknader behandles i styret påfølgende uke, slik at heldige stipendmottakere rekker å melde seg på konferansen før Early bird-fristen 20. april.
Søknadsskjema og mer informasjon finner du på våre nettsider: http://smh.no/reisestipend/

EAHIL 2018: https://eahilcardiff2018.wordpress.com/

Håper vi ses i Cardiff!

/Mikaela Aamodt, på vegne av SMH

Bruk av tekstmining for å redusere arbeidsmengden ved systematiske oversikter

Takket være at jeg fikk reisestipend fra SMH til å delta på EAHILs workshop i Edinburgh i juni, kunne jeg delta på seminaret «Reducing Systematic Review workload using text mining: opportunities and pitfalls», ledet av James Thomas. I forkant hadde vi fått tips om å lese artikkelen han er medforfatter av; O’Mara-Eves A. (Et al.) Using text mining for study identification in systematic review of current approaches.
Dette med «i forkant…» er for øvrig nyttig å merke seg i EAHIL-sammenheng; de siste par ukene før konferansen drysset det inn artikler som skulle være lest, og YouTube-snutter som skulle være sett, før deltakelsen fra flere av workshop-lærerne. 

Jeg skal være ærlig nok til å si at jeg trodde tekstminingen skulle være til hjelp under søkedelen av jobben, men fokus viste seg å være på hva man gjør ETTER at man er ferdig å søke.  Folkene som jobbet med dette snakket om virkelig STORE treffmengder, gjerne mange tusen. Det var jo minst like spennende, jeg har flere ganger sendt folk av gårde med mange flere treff enn jeg unte dem å skumme gjennom på en helg. Dermed er verktøy for å gjøre den arbeidsbyrden mindre, definitivt verdt å vite om!

Målene med å bruke tekstmining kan være å få søkene mer sensitive uten at gjennomsynsmengden blir overveldende, eller å opprettholde sensitivitet selv om du har reduserte ressurser.

De tre verktøyene vi hørte om, var EPPIreviewer 4, Microsoft Azure og R, et programmeringsspråk for statistikere. Vi ble vist hvordan prosessen foregikk med Eppireviewer, som var rimeligste alternativ. En infovideo om Eppireviewer kan du se på hjemmesiden deres. En del av seminaret gikk med til gruppediskusjon i forholdt til fordeler og ulemper ved bruk av denne teknologien. Ett av punktene flere hang seg opp i var om man bare brukte mer tid på teknologien, men svaret der var at man kunne regne med 30-70% spart tid i arbeidsinnsats.

Man kan bruke tekstmining for å prioritere rekkefølgen på det som skal gjennomgås ved å «trene» verktøyet med et utvalg av artiklene. Et menneske går gjennom og inkluderer og ekskluderer, og verktøyet identifiserer ord i de to utvalgene. Basert på dette vil verktøyet så sortere hele lista etter sannsynlighet for inklusjon for deg. Alt etter hvor (og om) du kuttet gjennomgangen når det var for mye irrelevant, ble dette regnet som trygg bruk.

Man kan også bruke tekstmining om man bare har ett menneske tilgjengelig for gjennomsyn, og så bruke et tekstminingsverktøy som «den andre screeneren». Dette ble også regnet som grei bruk, så lenge man var bevisst hva man gjorde.

En tredje variant er å la verktøyet sortere direkte til inklusjon og eksklusjon for deg, med en (semi)-automatisk klassifisering i relevant eller irrelevant. Dette ble sett på som «lovende» innen de mest tekniske og kliniske feltene, men det må mer utprøving til på andre felt før metoden kan tas i bruk slik.

Tekstmining i forhold til søkeprosessen var vi så vidt innom på slutten. Her var det flere muligheter:

  • VOSviewer  kan brukes for å oppdage klynger av forfattere eller intitusjoner innen publiseringen, i tillegg til at det er et brukbart verktøy også i screeningprosessen.
  • Lingo3G er en gruppe tjenester, samler blant annet treffene dine i emnegrupper.
  • Carrot2.org  er såvidt jeg skjønte gratisvarianten av deler av Lingo3G.
  • TerMine hjelper deg å lage / ekstrahere potensielle emneord fra en tekst.

 

 

 

 

Internet Librarian 2014

Av Irene Waage
Høgskolebiblioteket i Haugesund

Det var med store forventninger jeg reiste til London for å delta på Internet Librarian, takket være stipend fra SMH. Jeg har deltatt på konferansen en gang før og visste at jeg både ville lære nye ting og få ny inspirasjon. Internet librarian ble arrangert for 16. gang i London, og hadde denne gang hele 47 deltagere fra Norge. Konferansen har stort fokus på ny teknologi, men også på bruk av allerede eksisterende bibliotektjenester på nettet.

Et naturlig samtaleemne blant noen av de norske bibliotekarene som deltok var Oria og hvordan dette verktøyet fungerte hos de enkelte bibliotekene. Jeg gledet meg derfor til to innlegg som handlet om brukervennligheten til de ulike discovery-verktøyene brukt av Open University, UK og Södertörns høgskola utenfor Stockholm.

Keren Mills fra Open University hadde intervjuet 18 studenter. Studentene ønsket seg bl.a. et enkelt søkegrensesnitt ala Google, med god ranking på resultatene. De ønsket muligheten til å skrive inn deler av referansen direkte i søkefeltet og en klar indikasjon på om fulltekst var tilgjengelig. Mulighet for å se tidligere søk og ha sin personlige bokhylle sto også på studentenes ønskeliste.

Södertörns høgskola hadde brukt Primo siden 2012 og hadde nå tilrettelagt verktøyet etter å ha forsket på hva studentene ønsket seg. Mange studenter ytret at ranking var viktig, og de hadde derfor valgt å ranke pensumlitteraturen slik at den kom først på trefflistene.

Verktøyet er nå omdøpt til SöderScholar, og de har bl.a flyttet fasettene til høyre side slik at det skulle matche resten av websidene til institusjonen. Begrepsbruken ble samordnet med resten av nettsidene. Artig å se en annen versjon av Primo, enn vår Oria.

«Studentene vet at ingen Discovery-verktøy dekker alt». Slik konkluderte begge bibliotekene og hadde derfor valgt å linke til en liste over ressurser som viste hvilke som var inkludert i verktøyet. Kanskje et tips til oss også? Og kanskje det er like greit å fjerne ressurser som ikke fungerer optimalt sammen med Oria, i vårt tilfelle Ebsco.

Det var en sesjon med 3d printere i biblioteket, samtidig som de som ville kunne se en ekte 3d printer live i utstillingslokalet. Flere og flere bibliotek anskaffer en 3d printer, og et bibliotek i Michigan hadde faktisk hatt en slik i over 10 år. «Libraries are in fight for their lives» mente foredragsholder Heather Moorefield-Lang og bibliotekene lette etter måter å endre seg på. Hun hadde undersøkt en rekke bibliotek som hadde anskaffer 3d printere. Hun presenterte mange artige prosjekter innen 3d printing og de fleste suksesshistoriene kommer fra samarbeid med medisinstudier. Som f. eks at Universitetet i Michigan hadde laget modeller av barns neser, slik at studenter kunne øve seg på å hente ut fremmedlegemer. Flere bibliotek hadde også forsøkt å lage andre kroppsdeler.

Et annet innlegg inneholdt nyttige og artige tips om Spotify. Jeg var ikke klar over at tjenesten inneholder mange lydbøker for barn og voksne, både på norsk og engelsk. Det ligger også mange språkbøker og kjente historiske taler. De av dere som ikke abonnerer på Spotify kan også bruke tjenesten, men da med reklame og uten mulighet til å laste ned og høre offline.

Det mest spennende og nyttige foredraget kom fra Norge og Tromsø, det kommer en Mooc om informasjonskompetanse! Den heter ikomp-0010, og slippes offisielt i januar 2015. Mariann Løkse fra UIT Norges arktiske universitet, som tidligere har skrevet bok om informasjonskompetanse, presenterte den nye programvaren og arbeidet med dette læringsverktøyet.

Ikomp-0010 består av fire moduler, læringsstrategier, Informasjonssøk, Kildekritikk og Akademisk dannelse. Den finnes foreløpig bare en norsk utgave, men de planlegger en engelsk versjon. Programvaren er utviklet under tett samarbeid med studenter og undersøkelser av studentenes behov viser at det er et stort gap fra videregående til universitetet. Hva er en artikkel? Hvordan refererer jeg? Hva er akademisk skriving? Dette er noen av spørsmålene studentene hadde og som de får svar på i Ikomp-0010.

Det ligger ute en test på Bibsys sin plattform: http://edxtest.bibsys.no
Jeg har testet litt og syns dette er et nyttig verktøy, ikke bare for studentene, men også for oss som underviser studentene i informasjonskompetanse.

Konferansen er den første som har laget en egen konferanse-app, som kan lastes ned på ili.nymbol.co.uk, til glede for dem som ikke hadde mulighet til å være der. Men jeg er nå glad jeg fikk delta denne gangen, selv om konferansen kanskje var hakket dårligere enn tidligere år.

11th G-I-N Conference

Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer på 11th G-I-N Conference

Av Hilde Strømme, seniorrådgiver og bibliotekar
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret)

Guidelines International Network (G-I-N) er et globalt nettverk som jobber for å utvikle, dele og implementere gode kliniske retningslinjer. Takket være reisestipend fra SMH fikk jeg i august delta på G-I-N-konferansen som i år fant sted i Melbourne.

Til daglig jobber jeg blant annet med å legge til rette for utvikling og deling av kunnskapsbaserte fagprosedyrer gjennom Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer. Fagprosedyrene lages av klinikere i helseforetak (og noen kommuner) etter en metode basert på The Appraisal of Guidelines for Research and Evaluation (AGREE II). Prosedyrene deles på nettsiden www.fagprosedyrer.no slik at andre helseforetak kan ta dem i bruk. Alle prosedyrene følges av en metoderapport som viser hvordan utviklingen av prosedyren tilfredsstiller AGREE-kravene. Ett av disse kravene er «Systematiske metoder ble benyttet for å søke etter kunnskapsgrunnlaget», og for å underbygge dette legger man ved søkestrategiene som ble brukt.

Sammen med ansatte i Kunnskapssenteret sendte forfatterne av to sett med prosedyrer inn abstracts til G-I-N-konferansen. Begge ble akseptert, det ene som muntlig fremlegg og det andre som poster.

Prosedyrer for psykososial preoperativ forberedelse av barn og ungdom
Espen Helvig holdt en presentasjon om utviklingen av prosedyrene for psykososial preoperativ forberedelse av barn og ungdom som er laget av Oslo universitetssykehus med bidrag fra Høgskolen i Oslo og Akershus og delt i Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer. Første del av presentasjonen handlet om hvordan vi jobber i prosedyrenettverket og arbeidsfordelingen mellom klinikerne som lager prosedyrene og nettverkets sekretariat i Kunnskapssenteret. Når en gruppe klinikere fra et helseforetak eller en kommune bestemmer seg for å lage en kunnskapsbasert prosedyre, melder de det inn til sekretariatet som publiserer innmeldingen under «Påbegynte fagprosedyrer» på nettsiden www.fagprosedyrer.no. Klinikerne lager så prosedyrene etter en bestemt metode som blant annet innebærer systematiske litteratursøk utført av bibliotekar.  Prosedyrenettverkets sekretariat tilbyr opplæring og veiledning av prosedyremakere og bibliotekarer som gjør søk til prosedyrer. Når en prosedyre er ferdig, blir den kvalitetsvurdert i sekretariatet og publisert på www.fagprosedyrer.no. Prosedyremakerne har ansvar for å oppdatere prosedyrene innen tre år fra den datoen søket ble gjort.

Den andre delen av Espens presentasjon handlet om selve prosedyrene for psykososial preoperativ forberedelse av barn og ungdom. Prosedyrene følges blant annet av alderstilpassede bildepermer og to filmer for henholdsvis barn og ungdom. Filmene er tilgjengelige på norsk, engelsk, arabisk, urdu, somali og polsk. Engelskspråklig versjon av prosedyrene for helsepersonell kommer snart. Button

Tittelen på Espens innlegg var: «We will share». Prosedyrene, filmene og annet materiell ligger fritt tilgjengelig på www.fagprosedyrer.no slik at andre kan ta dem i bruk. Som en liten ekstra godbit, hadde Espen med buttons med QR-kode som viste til den engelske delen av prosedyrenettverkets nettsider hvor vi har lenker til bl.a. de engelskspråklige versjonene av filmene. Svært mange av deltakerne henvendte seg til oss etter innlegget og de påfølgende dagene for å få buttons.

Prosedyrer for å avdekke mishandling og omsorgssvikt 

Poster G-I-N

Nina Kynø fra Oslo universitetssykehus hadde posterpresentasjon og delte ut brosjyrer om kunnskapsbaserte prosedyrer for avdekking av omsorgssvikt, fysisk, psykisk og seksuell mishandling av barn. Prosedyrene er blant annet basert på FNs barnekonvensjon, og selv om de er skrevet for sykehuspersonale i Norge, kan de enkelt tilpasses bruk i primærhelsetjenesten både i Norge og andre land. Flere deltakere, blant annet fra Kamerun, India og Papua Ny Guinea viste stor interesse for prosedyrene og vi jobber med å få dem oversatt til engelsk så snart som mulig.