Systematiske oversikter og bibliotekarer

Av Hilde Strømme. Seniorrådgiver og bibliotekar ved Folkehelseinstituttet.

På den første av SMH-dagene 2016 var det to presentasjoner som særlig dreide seg om systematiske oversikter. Det ene var en posterpresentasjon av Marte Ødegaard og Therese Skagen fra Medisinsk bibliotek ved universitetet i Oslo: «Intervjuguide for litteratursøk til systematiske oversikter». Den andre var Hans Lunds foredrag «Systematiske Reviews – deres betydning og informationsspecialistens rolle heri». Hans Lund er fysioterapeut, lektor ved Syddansk Universitet og professor ved Senter for kunnskapsbasert praksis ved Høgskolen i Bergen.

Interessekonflikter

Hans Lund startet med å oppgi sine mulige interessekonflikter som blant annet var at han har skrevet bøker om kunnskapsbasert praksis (KBP) og er leder av the Evidence Based Research Network (1). Jeg følger opp med mine mulige interessekonflikter: Jeg er bibliotekar med mastergrad i kunnskapsbasert praksis, jeg både gjør søk til og har vært prosjektleder for systematiske oversikter, Hans Lund er en av mine favorittforelesere og jeg er såpass mye av en KBP-nerd at jeg har kalt hunden min Pico.

Systematiske oversikter i praksis og forskning

Systematiske oversikter er sentrale for både praksis og forskning. Klinisk praksis bør være informert av den beste forskningen og forskning bør bygge videre på tidligere forskning. Mye unødvendig forskning forekommer fordi man i stor grad unnlater å ta hensyn til tidligere forskning (2;3).

Bibliotekarens kompetanse

Bibliotekarenes kompetanse i systematiske søk er avgjørende for å lage systematiske oversikter. Bibliotekaren kan være involvert i flere deler av prosessen med å lage systematiske oversikter, blant annet formulering av spørsmål og inklusjonskriterier og selvsagt å velge kilder, utforme søkestrategier og gjennomføre søk. Videre kan bibliotekarene bidra til utvelgelse av mulig relevante treff basert på titler og abstracts og i neste trinn basert på fulltekst. Bibliotekarenes innsats vil i mange tilfeller, basert på Vancouver-reglene (4), kvalifisere til medforfatterskap. Lund trakk frem 12 forskningsområder han mener er sentrale for informasjonsspesialister:

  1. Problemer i søkeprosessen. Det vil si å avdekke hvilke problemer forskere og studenter møter i forbindelse med litteratursøk i forskningsprosjekter, herunder utarbeidelse av systematiske oversikter. Eksempler på problemer kan være det å finne relevante søkeord, utforming av søkestrategi, referansehåndtering og ankaffelse av fulltekst.
  2. Hvilke kilder man skal bruke når man søker. Her pekte han på at Cochrane Collaboration anbefaler å minimum søke i MEDLINE, Embase og CENTRAL. Men hvilke kilder bør man søke i tillegg for å få best mulig fullstendighet?
  3. Hvordan gjøre et best mulig søk i de valgte databasene? Hvilke søketeknikker gir den beste presisjon og fullstendighet i de enkelte basene?
  4. Hjelpemidler i forbindelse med håndtering av referanser. SR Toolbox, DistillerSR, Rayyan, Covidence, EndNote
  5. Automatisering av prosesser i litteratursøk. Hvilke muligheter finnes for automatisering av søkeprosessen, som f.eks. deduplisering.
  6. Samarbeid mellom forskere og bibliotekarer. Hvordan sikre best mulig samarbeid mellom forskere og bibliotekarer når forskerne skal gjøre/få gjort litteratursøk? Hvilke roller bør forskere og bibliotekarer ha i forbindelse med søk?
  7. Dokumentasjon av søket. Hvilke opplysninger om søk skal med i en systematisk oversikt? Bør man ha standarder for dette?
  8. Kvalitetssikring av søket. Hvordan skal søket kvalitetssikres? Ved å dokumentere søkestrategier, ved å involvere en informasjonsspesialist eller ved å evaluere om alle kjente nøkkelartikler er identifisert?
  9. Hva er den raskeste måten for å skaffe fulltekst? Hvilke muligheter finnes på internett fremfor å bestille fra biblioteket? Er det f.eks. raskere å be forfatterne om fulltekst via ResearchGate?
  10. Hvordan siterer forskere tidligere studier? Hvordan siterer forskere andre studier for å argumentere for forskningssprøsmålet sitt eller å sette resultatene sine i kontekst? Er anvendelsen av tidligere studier systematisk? Refereres det hyppigere til studier som understøtter resultatet i egen studie?
  11. Hvilken ny kompetanse kreves av informasjonsspesialister som følge av en kunnskapsbasert tilnærming i forskning? Vil krav om at forskere skal bruke/lage systematiske oversikter før ny forskning igangsettes og i forbindelse med tolkning av egne resultater medføre nye og andre oppgaver og kreve ny kompetanse for informasjonsspesialister?
  12. Hvordan skal man best undervise studenter (master og phd) og seniorforskere i litteratursøk? Hvordan formidles kunnskap om litteratursøk slik at søkekompetansen deres økes?  Hva er det viktigste for å forstå om databaser og informasjonssøking for å gjennomføre et godt søk? Skal informasjonsspesialistene overta søkene, eller er det bedre at forskerne gjør det i samarbeid med informasjonsspesialistene?

Mye av det Hans Lund trakk frem er flere av oss allerede godt i gang med, et godt eksempel på det er intervjuguiden som beskrives under. Jeg vil også anbefale et et innlegg på EQUATOR Blog om bibliotekarers rolle i å øke verdien og redusere sløsingen i medisinsk forskning (5) som ble skrevet i kjølvannet av Lancets  artikkelserie om sløsing med forskningsressurser i 2014 .

Da det ble åpnet for kommentarer og spørsmål, ble det pekt på at noen ser på bibliotekaren som en slags sekretær og vil ha seg frabedt at man kommenterer forskningsmetodene deres. Til dette svarte Lund at hvis man vil ha inflytelse må man ta ansvar. Han eksemplifiserte med egen profesjon, fysioterapi. Ettersom flere og flere fysioterapeuter har tatt mastergrad og doktorgrad og forsker mer, har anseelsen økt. Det samme kan gjelde for bibliotekarprofesjonen. I tillegg må man promotere bibliotek og bibliotekarer på en annen måte, ikke bare som en serviceinstitusjon, men også som en kompetanse som er nødvendig i forskningen. Han mente også at klinikere og forskere som har anerkjent behovet for kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert forskning har et ansvar for å promotere bibliotekarene.

Intervjuguide for søk til systematiske oversikter

På Medisinsk bibliotek ved Universitetet i Oslo har de opplevd en økt etterspørsel etter hjelp til litteratursøk til systematiske oversikter. De har utviklet en intervjuguide for blant annet å avdekke brukernes metodekunnskap, avklare oppfatning og forventninger til litteratursøket, styrke kunnskapen om arbeidsbelastning og tidsbruk hos bibliotekaren og å øke sjangerbevissthet om systematiske oversikter, særlig når det gjelder krav til metode.

Guiden består av 15 deler fra forarbeid til oppdatering. Den dekker aspekter som hva som finnes fra før, om det foreligger en protokoll og om den er registrert i PROSPERO, problemstilling med inklusjons- og eksklusjonskriterier, om prosjektgruppen har tidligere erfaringer med systematiske oversikter og hvordan de planlegger å jobbe. Videre er det spørsmål om bibliotekarens rolle, om hun skal veilede eller utføre søket, om hun skal skrive metodedelen som omhandler søk, om litteratursøket skal publiseres og om bibliotekaren skal være medforfatter eller nevnes i takksigelser. Etterfølgende punkter handler om kvalitetsvurdering av studier, hvordan dette er tenkt gjennomført, om tidsbruk, hvor mye tid er satt av til hele arbeidet, til litteratursøket og om man vil gå gjennom hele søkeresultatet uansett størrelse. Det er også spørsmål om hvilke standarder de vil følge i arbeidet generelt og for litteratursøk og rapportering spesielt. Spørsmål om søkekilder og metoder omfatter referansedatabaser, upublisert litteratur, grå litteratur, håndsøk og siteringssøk. Videre er det spørsmål om rammeverk som f.eks. PICO, SPICE og SPIDER, søkeord og begreper, relevante studiedesign og eventuelle språklige avgrensninger. Til slutt er det sprøsmål om hvorvidt referansene skal inn i programmer for referansehåndtering eller screening og om planer for oppdatering av søk og oversikten.

intervjuguide

Referanser

  1. The Evidence Based Research Network [lest 30.09.2016]. Tilgjengelig fra: http://ebrnetwork.org/
  2. Jamtvedt G, Lund H, Nortvedt MW. Kunnskapsbasert forskning? Tidsskr Nor Laegeforen 2014;134(1):10-1.
  3. Lund H, Juhl C, Christensen R. Systematic reviews and research waste. Lancet 2016;387(10014):123-4.
  4. PhD on track. Co-authorship [lest 29.09.2016]. Tilgjengelig fra: http://www.phdontrack.net/share-and-publish/co-authorship/
  5. Kirtley S. Can librarians contribute to increasing value and reducing waste in medical research? [oppdatert 28.02.2014; lest 30.09.2016]. Tilgjengelig fra: http://www.equator-network.org/2014/02/28/can-librarians-contribute-to-increasing-value-and-reducing-waste-in-medical-research/

Bruk av tekstmining for å redusere arbeidsmengden ved systematiske oversikter

Takket være at jeg fikk reisestipend fra SMH til å delta på EAHILs workshop i Edinburgh i juni, kunne jeg delta på seminaret «Reducing Systematic Review workload using text mining: opportunities and pitfalls», ledet av James Thomas. I forkant hadde vi fått tips om å lese artikkelen han er medforfatter av; O’Mara-Eves A. (Et al.) Using text mining for study identification in systematic review of current approaches.
Dette med «i forkant…» er for øvrig nyttig å merke seg i EAHIL-sammenheng; de siste par ukene før konferansen drysset det inn artikler som skulle være lest, og YouTube-snutter som skulle være sett, før deltakelsen fra flere av workshop-lærerne. 

Jeg skal være ærlig nok til å si at jeg trodde tekstminingen skulle være til hjelp under søkedelen av jobben, men fokus viste seg å være på hva man gjør ETTER at man er ferdig å søke.  Folkene som jobbet med dette snakket om virkelig STORE treffmengder, gjerne mange tusen. Det var jo minst like spennende, jeg har flere ganger sendt folk av gårde med mange flere treff enn jeg unte dem å skumme gjennom på en helg. Dermed er verktøy for å gjøre den arbeidsbyrden mindre, definitivt verdt å vite om!

Målene med å bruke tekstmining kan være å få søkene mer sensitive uten at gjennomsynsmengden blir overveldende, eller å opprettholde sensitivitet selv om du har reduserte ressurser.

De tre verktøyene vi hørte om, var EPPIreviewer 4, Microsoft Azure og R, et programmeringsspråk for statistikere. Vi ble vist hvordan prosessen foregikk med Eppireviewer, som var rimeligste alternativ. En infovideo om Eppireviewer kan du se på hjemmesiden deres. En del av seminaret gikk med til gruppediskusjon i forholdt til fordeler og ulemper ved bruk av denne teknologien. Ett av punktene flere hang seg opp i var om man bare brukte mer tid på teknologien, men svaret der var at man kunne regne med 30-70% spart tid i arbeidsinnsats.

Man kan bruke tekstmining for å prioritere rekkefølgen på det som skal gjennomgås ved å «trene» verktøyet med et utvalg av artiklene. Et menneske går gjennom og inkluderer og ekskluderer, og verktøyet identifiserer ord i de to utvalgene. Basert på dette vil verktøyet så sortere hele lista etter sannsynlighet for inklusjon for deg. Alt etter hvor (og om) du kuttet gjennomgangen når det var for mye irrelevant, ble dette regnet som trygg bruk.

Man kan også bruke tekstmining om man bare har ett menneske tilgjengelig for gjennomsyn, og så bruke et tekstminingsverktøy som «den andre screeneren». Dette ble også regnet som grei bruk, så lenge man var bevisst hva man gjorde.

En tredje variant er å la verktøyet sortere direkte til inklusjon og eksklusjon for deg, med en (semi)-automatisk klassifisering i relevant eller irrelevant. Dette ble sett på som «lovende» innen de mest tekniske og kliniske feltene, men det må mer utprøving til på andre felt før metoden kan tas i bruk slik.

Tekstmining i forhold til søkeprosessen var vi så vidt innom på slutten. Her var det flere muligheter:

  • VOSviewer  kan brukes for å oppdage klynger av forfattere eller intitusjoner innen publiseringen, i tillegg til at det er et brukbart verktøy også i screeningprosessen.
  • Lingo3G er en gruppe tjenester, samler blant annet treffene dine i emnegrupper.
  • Carrot2.org  er såvidt jeg skjønte gratisvarianten av deler av Lingo3G.
  • TerMine hjelper deg å lage / ekstrahere potensielle emneord fra en tekst.

 

 

 

 

Konferanse om metodevurdering i Oslo juni 2015

HTAi 2015.png
Hva slags kunnskap trenger helsetjenesten? Hvordan kan samarbeidet mellom de som produserer og de som etterspør kunnskapen bli bedre? Det er noen av spørsmålene som blir belyst på den internasjonale konferansen, HTAi2015 i Oslo 14.–17. juni.

Konferansen arrangeres av Health Technology Assessment international (HTAi), et internasjonalt nettverk av organisasjoner som lager metodevurderinger (HTA). Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten er lokalt vertskap for konferansen i samarbeid med sine nordiske søsterorganisasjoner.

Internasjonalt samarbeid og kunnskapsdeling
Hovedtemaet for konferansen er å fremme global innsats og samarbeid om kunnskapsproduksjon og deling. Konferansen samler deltakere fra hele verden, inkludert ledere i helsetjeneste og helseforvaltning, klinikere, pasienter, industri og forskere som er opptatt av metodevurdering.

Key speakers er Kunnskapssentrets Andy Oxman og redaktør i tidsskriftet The Lancet, Richard Horton.

For bibliotekarer
Konferansen er også interessant for bibliotekarer i medisin- og helsefaglige bibliotek. Undergruppen Information Resources Group (IRG) arrangerer workshop i forkant av konferansen, og håper å arrangere sesjoner med aktuelle tema i løpet av konferansen. Mer informasjon kommer.

Eksempler på tema som ble foreslått på workshop-evalueringen i 2014
1) text mining and semantic analysis (including an introduction to existing tools/programs)
2) searching for qualitative studies (for qualitative reviews)
3) searching for medical devices
4) searching for adverse effects data
5) search filters with examples and other effective approaches to finding the evidence

Det er åpnet for innmelding av abstracts, Fyll ut skjemaet nedenfor (HTAi 2015 workshop proposal template) med forslag til tema, og send til leder (David Kaunelis: DavidK@cadth.ca) eller nestleder (Ingrid Harboe: Ingrid.Harboe@kunnskapssenteret.no) innen onsdag 19. november.

Konferansen åpner for påmelding  27. januar 2015
Mer informasjon på konferansens egen nettside

HTAi 2015 workshop proposal template

Medforfatterskap?

Medical Library Association (MLA) har en epostliste spesielt beregnet for de som jobber med avanserte søk. Det er mye å lære av diskusjonene, og lista anbefales absolutt for de av oss som søker mye.

En av sakene de har tatt opp i høst er hvorvidt medforfatterskap tilbys når bibliotekarer bidrar til systematiske oversikter. Det er varierende praksis på dette, både etter grad av deltakelse og i forhold til hva bibliotekaren selv ber om. Det hadde vært interessant å høre hvordan praksis er her i Norge, i og med at det påpekes i diskusjonen at det vil være ulik praksis i ulike land.

http://pss.mlanet.org/mailman/listinfo/expertsearching_pss.mlanet.org er adressen om du skulle ønske å abonnere på lista. Arkivet er kun åpent for medlemmer av lista.