Konferanser 2018

Snart er det nytt år med nye muligheter!

Her er datoer for noen 2018s kurs og konferanser. Listen er på ingen måte komplett og er avhengig av tips. Så om du kjenner til noe som ikke står på listen men som burde være med: legg gjerne igjen tips i kommentarfeltet, så oppdaterer jeg listen etterhvert.

Det 76. norske biblioteksmøtet
14.-16. mars, Sandefjord
http://bibliotekmote.no/

BIBSYS-konferansen
20.-21. mars, Trondheim
http://www.bibsyskonferansen.no/

LILAC – Librarians Information Literacy Annual Conference
4.-6. april, Liverpool
http://www.lilacconference.com/lilac-2018

Medicinska bibliotekskonferensen
23.-24. april. Göteborg.
http://www.biblioteksforeningen.se/kalender/medicinska-bibliotekskonferensen-2018/

MLA – Medical Library Association
18.-23. mai, Atlanta, USA.

HTAi annual meeting
Health Technology Assessment international (HTAi)
1. -5. juni. Vancouver, Canada.
http://www.htai2018.org/

19. nordiske workshop i kunnskapsbasert praksis
(Tidligere «Forskning ved fjæra»)
4.-8. juni 2018
I 2018 arrangeres workshopen i Oslo.
Mer informasjon

Creating knowledge
6.-8. juni, Vingsted, Danmark

EAHIL 2018
9.-13. juli Cardiff, Wales.
https://eahilcardiff2018.wordpress.com/

The 39th Annual IATUL Conference
IATUL = The International Association of University Libraries
18. – 21. june, Oslo
https://iatul2018.hioa.no/

IFLA
24.-30. august, Kuala Lumpur, Malaysia
https://2018.ifla.org/

EMTACL 18
EMTACLEmerging Technologies in Academic Libraries
11. – 12. september, Trondheim

ECIL – European Conference on Information Literacy
24.-27. september, Oulu, Finland.
http://ecil2018.ilconf.org/

NordILL 2018
The 13th Nordic Resource Sharing Reference and Collection Management Conference
10. – 12. oktober, Umeå.
http://www.nordill2018.se/

Internet Librarian
17. -18. oktober, London.
http://www.internet-librarian.com/2017/

SMH-dagene
6.-7. november, Trondheim.

Muninkonferansen
November, Tromsø

Konferanser og seminarer 2017

Året nærmer seg sakte men sikkert slutt og neste års konferansedatoer begynner å komme på plass. SMH hatt tradisjon for å legge ut en oversikt over relevante kurs og konferanser på bloggen noe som gjør det enklere å se året under ett. Dersom du ønsker å søke reisestipend fra SMH, så kommer det informasjon om det på SMH.no og Medbibl på nyåret.

Kjenner du til flere konferanser, kurs og seminarer i 2017 som bør på listen, legg gjerne igjen en kommentar under, så oppdateres denne listen etterhvert.

BIBSYS-konferansen
14. – 15. mars 2017. Trondheim.
Konferansenettside.

LILAC
10.-12. april. Swansea University, UK
Konferansenettside.

Medicinska bibliotekskonferensen
24.-25. april . Skepparholmen, Nacka utenfor Stockholm.
Konferansenettside

MLA – Medical Library Association
117th Annual Meeting and Exhibition
26.-31. mai, Seattle, USA.
Konferansenettside.

Forskning ved fjæra
Ukekurs i kunnskapsbasert praksis og helsetjeneste
29. mai – 2. juni 2017. Holmsbu.
Info og påmelding

KORG-dagene
1.-2. juni 2017. Høgskolen i Oslo og Akershus.

Virak
Konferansen for universitets- og høgskolebibliotek.
12.-13. juni. Oslo.
Konferansenettside.

ICML + EAHIL 2017
International Congress of Medical Librarianship (ICML)
+
European Association for Health Information and Libraries (EAHIL)
12. – 16. juni 2017. Dublin, Irland
Konferansenettside

NMC Summer Conference
The Global Ed Tech Forum for higher education, museums, libraries and schools
13.-15. juni 2017. Boston, Massachusetts.
Konferansenettside.

HTAi-konferansen
17.-21. juni, Roma.
Konferansenettside.

EBLIP9
Evidence Based Library and Information Practice Conference.
18. – 21. juni, 2017.Philadelphia, USA.
Konferansenettside.

IFLA World Library and Information Congress
83rd IFLA General Conference and Assembly
19–25 August 2017, Wrocław, Polen.
Konferansenettside.

European Conference on Information Literacy (ECIL)
18.-21. september 2017, Saint Malo, Frankrike.
Konferansenettside.

9th International Clinical Librarian Conference
21.-22. september 2017. Leicester UK.
Konferansenettside.

4:am The Altmetrics Conference
26. -29. september Toronto, Canada
Det er fjerde år denne konferansen arrangeres, og første gang at den er på andre siden av «dammen».
Konferansenettside.
NWB2017
22. Nordic workshop on Bibliometrics and Research Policy.
9. og 10. november i Helsinki, Finland.

Munin Conference on Scholarly Publishing
22. – 23. november i Tromsø.
Konferansenettside.

Medicinska fortbildningsdagarna
23. -24. november, Biomedicinska biblioteket i Göteborg.

Konferanser og seminarer 2016

2016 står  for døren og mange er kanskje allerede i gang med å planlegge året. SMH hatt tradisjon for å legge ut en oversikt over relevante kurs og konferanser på bloggen og gjøre det enklere å se året under ett.

Dersom du ønsker å søke reisestipend fra SMH, så kommer det informasjon om det på SMH.no og Medbibl på nyåret.

Om du kjenner til flere kurs og konferanser i 2016 legg gjerne igjen en kommentar under, så oppdaterer vi listen etterhvert.

Det 75. norske bibliotekmøte
9.-11. mars i Tromsø
Konferansenettside

BIBSYS-konferansen
15.-16. mars i Trondheim
Konferansenettside

LILAC
21.-23. mars, Dublin, Irland.
Konferansenettside

Nettverkskonferanse i kunnskapsbasert praksis
5. – 6. april i Bergen.
Konferansenettside

Medicinska bibliotekskonferensen
21.-22. april, Stockholm, Sverige.
Konferansenettside

MLA + ICLC
13.-18. mai, Toronto, Canada.
Joint meeting of the Medical Library Association (MLA), the Canadian Health Libraries Association (CHLA), and the International Clinical Librarian Conference (ICLC).
Konferansenettside

KORG-dagene
Kunnskapsorganisasjonsdagene
30. og 31. mai, HiOA, Osl.

”Forskning ved fjæra” – Workshop i kunnskapsbasert praksis og helsetjeneste
23.-27. mai 2016, Holmsbu.
Nettside

Creating knowledge
2-3 Juni, 2016. Reykjavik, Island.
Konferansenettside

EAHIL
6.-11. juni, Sevilla, Spania.
Konferansenettside
Twitter

Evidence Live
22.-24. juni, Oxford, Storbritannia.
Konferansenettside

LIBER Annual Conference 2016
(LIBER = Association of European Research Libraries)
29. juni – 1. juli, Helsinki.
http://liber2016.org/

IGeLU
5.-7. september, Trondheim.
Forkonferanse 3. og 4. september.
Developers day 8. september.
Konferansenettside

SMH-dagene
20.-21. september, Bergen.

ECIL
European Conference on Information Literacy
10.-13. oktober, Praha, Tsjekkia.
Konferansenettside

Internet Librarian international
18. og 19. oktober, London.
http://www.internet-librarian.com/2016/

London Info International
6.-7. desember
http://londoninfointernational.com/

Forskning – planlegging og publisering

Av: Hanne Dybvik, universitetsbibliotekar ved Høgskolen i Østfold

Tidligere i år var jeg så heldig å få stipend fra SMH for å reise på EAHIL Workshop i Edinburgh. Jeg har vært til stede på EAHIL konferanser flere ganger tidligere, men å delta på en EAHIL workshop var en ny opplevelse for meg. Siden jeg er en av de norske representantene i EAHIL council, forsøker jeg som regel å få ordnet det slik at jeg kan delta på EAHIL council’s årlige møte, hvis det lar seg gjøre. Council møtene blir holdt i tilknytning til EAHIL konferanse eller workshop. Det første som stod på programmet mitt i Edinburgh, var derfor å møte i EAHIL council.

Workshopene startet opp nokså umiddelbart etterpå. EAHIL Workshop i Edinburgh bestod av mange korte workshoper i tillegg til noen keynote foredrag, som til sammen utgjorde hele arrangementet eller hele den store workshopen. De mange korte workshopene foregikk til dels parallelt, og et gjennomgående tema var forskning. Blant det jeg valgte å delta på, var to workshoper om planlegging og publisering av forskning, og disse vil jeg fortelle fra. Valgene ble slik fordi jeg er opptatt av at bibliotekarer må få mulighet til å utføre forsknings- og utviklingsarbeid og til å formidle resultater, og fordi jeg selv er med i en gruppe som arbeider med et bibliotekfaglig FOU-prosjekt ved min egen institusjon.

Å planlegge et forskningsprosjekt
En av workshopene hadde tittel «Planning your research project». Ansvarlig for denne var Hannah Spring fra York St. John University. Workshopen var til dels teoretisk, til dels praktisk lagt opp. Hannah Spring innledet med å understreke betydningen av å forske. Resultater fra forskning kan demonstrere verdi og effektivitet innenfor et fagområde. Forskning er dessuten viktig for å kunne utøve kunnskapsbasert praksis. Spring fortsatte med å gjennomgå fasene i planleggingen av et forskningsprosjekt. Første trinn i prosessen er å ha en ide eller et tema man vil undersøke eller belyse, og omgjøre dette til en problemstilling. I denne sammenhengen bør man også tenke på hva man vil oppnå, og på hvem som vil ha nytte av forskningen. Deretter er det nødvendig, i følge Spring, å søke systematisk etter litteratur som omhandler samme emne, bl.a. for å se om det er utført tilsvarende studier tidligere. Videre er det av stor betydning å bruke en del tid på å komme fram til et passende design. Hvorvidt man skal velge kvantitativ eller kvalitativ metode, og hvilket design man velger innenfor disse hovedskillelinjene, bør begrunnes i tema og problemstilling. Det bør ikke avgjøres ut fra hvilken metode man selv foretrekker å bruke. Spring anbefalte å gjennomføre pilotundersøkelse før man setter i gang med selve prosjektet, for å utelukke mulige feil eller uheldige sider ved undersøkelsen.

For øvrig gikk Spring gjennom hvordan man skriver søknad om støtte til forskning – til arbeidstid og finansiering. Dessuten påpekte hun viktigheten av å tenke på forskningsetiske sider og klarlegge om det må søkes om godkjenning. Hun mente at det også var viktig å tenke gjennom på forhånd hvilket omfang det vil være på dataene som samles inn, og på hvordan de skal behandles. I tillegg bør man tenke på hvordan resultatene skal brukes – om de skal være grunnlag for praksis, om de skal føre til endret praksis dersom de gir grunnlag for det, og om de skal publiseres eller presenteres på annen måte.

Å publisere forskningsresultater
Senere deltok jeg på en workshop som for meg opplevdes som en oppfølging av Springs workshop. Denne andre workshopen hadde tittelen «Writing for publication: getting started, getting help and getting published». Den ble ledet av Maria Grant fra University of Salford. Grant er redaktør av det vitenskapelige tidsskriftet «Health information and libraries journal». Innledningsvis sa hun at å skrive bør være en del av bibliotekarers daglige arbeid. Det vil inspirere til å få ideer til en artikkel, det vil være en øvelse i å finne tid til å skrive, det vil hjelpe oss til å sette ord på hva vi er interessert i og opptatt av, og det vil gi erfaring i hva man skal gjennom på veien fram til en ferdig artikkel. Grant gjennomgikk hva redaksjonen i hennes tidsskrift vektlegger og hvordan de arbeider når de får tilsendt et manuskript til en artikkel. Det viktigste er at temaet er interessant og at det kommer fram noe nytt, at språket er på et visst akademisk nivå og at lengden på artikkelen er innenfor kriteriene. Hvis redaksjonen mener at manuskriptet kan være aktuelt for publisering, vil det bli sendt til fagfellevurdering. Utfallet av fagfellevurderingen kan være aksept, mindre revidering, omfattende revidering eller avslag. Det er svært sjelden at manuskripter ikke må bearbeides. Under revidering vil det vanligvis være en del kontakt mellom forfatter og redaksjon før endelig versjon av artikkelen aksepteres. Ny fagfellevurdering er ikke uvanlig. Workshopen inneholdt også en øvelse i å rette en engelsk tekst.

Både Hannah Spring og Maria Grant henviste til en antologi der de er blant forfatterne og redaktørene:
Grant, M.J., Sen, B. & Spring, H. (Red.). (2013). Research, evaluation and audit: Key steps in demonstrating your value. London: Facet publishing

Ved begge workshopene var det gruppearbeid i tillegg til de teoretiske foredragene. Diskusjonene i gruppene var både utfordrende og givende, fordi det krevde aktivitet og egeninnsats, samtidig som det var veldig interessant å høre synspunkter og erfaringer fra de andre deltakerne.

Hvordan skal vi få tid til egen forsking i bibliotekhverdagen…?

Av: Marion Mühlburger, Hovedbibliotekar ved Bibliotek for medisinske og odontologiske, Universitetet i Bergen.

Under vignetten «Researchminded – supporting, understanding, conducting reserach» hadde EAHIL 2015 i Edinburgh forskning – både forskningsstøtte og bibliotekrelatert forskning – som sitt fokuspunkt. Selv jobber jeg på Bibliotek for medisinske og odontologiske fag i Bergen sammen med ni kollegaer. Vi snakker ganske ofte om hvor viktig vi synes det er å integrere forskning i vår arbeidshverdag for å kunne ta kunnskapsbaserte avgjørelser. Men i realiteten, i løpet av en lang arbeidsuke der mange avgjørelser må tas med korte frister er dette som regel ikke førsteprioritet. Det var derfor at jeg så veldig fram til workshopen med tittelen «Fitting research into your day job».

Store forventninger
Jeg må ærlig innrømme, innerst inne hadde jeg håpet at jeg på denne workshopen skulle få flere (gjerne korte og enkle) oppskrifter på hvordan mine kollegaer og jeg kan få frigjort tid til å utføre vår egen forsking i en travel hverdag. Men workshopen var av en litt annen karakter og vi måtte selv finne ut av både utfordringene og løsningene. Slik sett ble jeg kanskje litt skuffet, siden jeg naivt hadde håpet at jeg endelig skulle få presentert en kjapp løsning for det evige tidspress-problemet.

Det vi som deltakere skulle gjøre under workshopen var nemlig å snakke med hverandre om ulike problemstillinger (og mulige løsninger) som kan dukke opp når vi tenker på eller planlegger et eget forskningsprosjekt. Ved hjelp av samtaler og stikkordslister skulle vi altså komme fram til mulige måter å motvirke disse problemene på.

Workshopens leder Lotta Haglund fra Gymnastik- og idrottshögskulan i Sverige sammenfattet deltakernes innspill i en epost til workshopdeltakerne etter EAHIL, og det er disse kommentarene jeg med tillatelse fra Lotta tar utgangspunkt i dette blogginnlegget. Lotta Haglund har selv skrevet en artikkel om workshopen til Journal of EAHIL  der hun detaljert beskriver noen av resultatene fra workshopen, og som jeg også gjerne vil henvise til her.

Utfordringer i hverdagen
Utfordringene som man må ta stilling til når man vil i gang med et forskingsprosjekt er mangfoldige, men hvordan kan man imøtekomme disse utfordringene? Det var svarene på disse spørsmålene som vi jaktet etter i workshopen.

«Jeg har ikke de nødvendige kunnskapene» for å utføre forskning. Jeg mener at dette først og fremst handler om selvtillit, og om hvordan vi som jobber på bibliotek ser på vår profesjon og våre oppgaver. Mange bibliotekarer føler nok veldig på at de ikke har verken kompetansen eller praksisen på plass før de går i gang med et forskningsprosjekt. En mulig løsning for dette ser jeg i at det ikke alltid vil være nødvendig å starte et nasjonalt kjempeprosjekt, men heller starte internt og på et litt lavere nivå, gjerne i samarbeid og med hjelp fra kollegaer, akkurat for å få opparbeidet den kompetansen man føler man trenger.

«Mine kollegaer støtter ikke min forskning». Det kan være mange grunner til dette: forskjellig bakgrunn, tidspress, feil prioritering etc. Men løsningen kan være å ta hensyn til kollegaenes behov, og å finne ut hva kollegaene synes er viktig å jobbe med slik at de kan få et eierskap til forskningsprosjektet nesten på lik linje med de som faktisk jobber med det. Det er enklere å støtte og hjelpe til hvis man vet hva de andre jobber med når de sitter innlåst på kontorene sine og depper over store og uforståelige tall og rapporter.

«Jeg er ikke motivert, hva er egentlig nytten for meg?» Mange grunne for å drive med egen forskning ble nevnt under dette punktet (henviser til Lottas artikkel for flere detaljer her ), så fra mitt ståsted er det egentlig bare å sette i gang (hvis det ikke hadde vært for tidspresset og andre arbeidsoppgaver, da..)

«Jeg synes det er vanskelig å prioritere forskningsprosjekter» I mange «vanlige» bibliotekarstillinger (hva er det i dag, kan en jo spørre seg), men i alle fall i de fleste «vanlige» bibliotekarstillings-utlysningene er ikke nødvendigvis forskningsstøtte eller egen forskning offisielt nevnt som en del av arbeidsinstruksen. Dette gir ofte en følelse for at det ikke er nødvendig (eller kanskje ikke en gang tillatt eller ønsket) å prøve å prioritere annerledes. Mulige løsninger her er både å offisielt få satt av tid til forskningsaktiviteter etter avtale med leder, men også å forbedre tidsmanagement og strukturere arbeidsdagen sin på en måte som gjør det enklere å drive meg egen forskning.

«Min sjef støtter meg ikke heller» er også et problem mange viser seg å støte på. Som oftest er det vel ikke slik at sjefen vil stå i veien for forskning (tvert imot), men at andre arbeidsoppgaver blir prioritert og at utgifter og tidsressurser brukt på forskningsaktiviteter kan være store (jf også punktet over). Men så mener jo jeg at forskning bør være en integrert del av et forskningsbibliotek der vi både skal utføre en støttefunksjon, men også skal være forskningsrettet og utviklingsfokusert. Mye av utviklingen bør baseres på objektivt og kunnskapsbasert arbeid, og ikke kun på egne forestillinger om hvordan ting bør være. Mulige løsninger som ble nevnt var å jobbe for et syn på forskningsbibliotek som forskningsinstitusjon også blant sjefene, eller å inkludere sjefen selv i forskningsarbeidet.

Sammenfattet
Alt i alt dro jeg fra både workshopen og EAHIL generelt med en enda sterkere følelse av at å jobbe kunnskapsbasert og utføre egen forskning på biblioteket er en viktig del av vårt arbeid, men at vi må jobbe aktivt med både egne innstillinger, andres holdninger og tidsmanagement for å kunne få det til. For et par år siden hadde noen kollegaer og jeg et lite kunnskapsbasert prosjekt når vi skulle ommøblere en del av biblioteket vårt. En stor del av prosjektet var også å prøve om det er mulig å gjennomføre kunnskapsbasert arbeid uten å bruke altfor mye tid på det. Det synes jeg egentlig vi fikk til (se en sammenfatning av en presentasjon av prosjektet jeg holdt på EAHIL-konferansen i Roma i 2014 her), og jeg synes også at vi bør bruke denne tilnærmingen mye mer i vårt arbeid. Så får vi se om det faktisk blir noe av det framover.

Tusen takk til SMH som støttet min reise til EAHIL i Edinburgh!

Lotta Haglund: Fitting research into you day job. Open space session at the EAHIL 2015 Workshop in Edingburgh. I: Journal of EAHIL 2015; Vol 11 (3): 18 – 19.

EAHIL + ICAHIS +ICLC workshop Edinburgh 2015

idun

Av: Idun Gundersen
UiO:Universitetsbiblioteket

Workshopen var et samarbeid mellom European Association for Health Information and Libraries (EAHIL), the International Conference of Animal Health Information Specialists (ICAHIS) og the International Clinical Librarian Conference (ICLC).  Workshopens tema og fokus var forskning; hvordan bibliotekarene kan forstå, støtte og utøve forskning gjennom sitt arbeid. Det var mange interessante parallelsesjoner som man meldte seg på samtidig som man meldte seg på konferansen. Noen av disse ble fort fulle, så det var lurt å melde seg på tidlig hvis det var noe man var spesielt interessert i. Dette var mitt første møte med EAHIL, så jeg meldte meg også på formiddagskaffe for «first-timers». Her fikk vi mulighet til å møte andre som heller ikke hadde deltatt før over en uformell samtale.

idun3Velkomstseremonien var i staselige Playfair Library

Både det faglige- og de sosiale arrangementene var godt gjennomført, og med strålende sol i Edinburgh ble workshopen en suksess på alle måter. Jeg møtte mange flinke og engasjerte kollegaer fra hele verden og mange av prosjektene og forskningen som ble presentert inspirerte meg. Jeg fikk inntrykk av at det var lett å knytte nye kontakter, og at man var velkommen til å delta i mange spennende prosjekt.

Bibliotekarer på akutten

Konferansens innledende foredrag “Examining Clinical Questions: A Research Collaboration” ble holdt av Blair Anton fra Clinical Informationist Services ved Johns Hopkins Medical Institutions. Anton forklarte hvordan de over to 48-timers-perioder uten avbrudd (fordelt på tre skift), observerte klinikere for å dokumentere hvilke kliniske spørsmål som dukket opp på intensivavdelingen. Noen av dataene de målte var: Ble spørsmålet besvart umiddelbart, hvor lang tid tok det før spørsmålet ble besvart og ble det slått opp for å besvare spørsmål? I løpet av de to observasjonsperiodene ble det registrert 112 kliniske spørsmål. Av disse ble 70 besvart enten umiddelbart eller på et senere tidspunkt. 15 % av spørsmålene ble først besvart på et senere skift, det kunne være så mye som fire skift etter spørsmålet opprinnelig ble stilt. 42 av 112 spørsmål forble ubesvart. Resultatet de kom frem til var at klinikere stiller flere spørsmål enn de besvarer. Det stilles flere spørsmål ved komplekse lidelser og klinikerne har barrierer for å søke etter informasjon. Det viktigste funnet for oss bibliotekarer var at hvis spørsmål blir besvart i rett tid fra riktige kilder kan dette påvirke behandlingens utfall.

Forskningen Blairs gruppe utførte forteller mye om praksis på den aktuelle intensivavdelingen. Det er oppsiktsvekkende at så mye som 37,5 % av alle spørsmålene forble ubesvart. Jeg sitter igjen med spørsmål om hvilke faktorer som hindrer klinikernes informasjonsinnhenting. Er det for eksempel tidspress eller manglende informasjonskompetanse? Det ville vært interessant å se en lignende undersøkelse gjort fra en norsk intensivavdeling for å avdekke om praksisen er den samme.

Workshop om presentasjonsteknikker

Jeg hadde hørt mye positivt om Ronald van Dieens foredrag om presentasjonsteknikker som han tidligere hadde holdt for SMH. Van Dieen hadde mange praktiske eksempler på hvordan man med riktig kroppsspråk og planlegging kan forbedre sin presentasjonsteknikk. Det som virkelig imponerte meg var hvor mye bedre en Power Point-presentasjon ble med de riktige grepene. Van Dieen hadde for eksempel lagt inn svarte slides på strategiske steder i Power Point-presentasjonen. Når skjermen gikk i svart ble publikums oppmerksomhet automatisk flyttet fra skjermen til foreleser og Van Dieen fikk ikke lenger konkurranse fra skjermen om oppmerksomheten. Et annet tips vi fikk var å ikke ha for mye informasjon på hver side. Den beste måten å bruke PowerPoint på var å bare ha overskrifter på skjermen, så kunne utfyllende informasjon legges ved i form av for eksempel støtteark. For alle som er interessert i hvordan man kan lage bedre og mer interessante PowerPoint-presentasjoner kan jeg anbefale å ta en titt på Life after death by Powerpoint av Don McMillan og How to avoid death by PowerPoint av David JP Phillips.

Deling av søkestrategier

En annen interessant post på programmet var Gerdien de Jonge og Regina Küfner Leins workshop om deling av litteratursøk. Ved Oslo Universitetssykehus har vi det siste året gjort mange søk til veiledende behandlingsplaner. Mange av søkestrengene vi bruker kan brukes som de er, eller med modifikasjoner i andre søk. For å unngå dobbeltarbeid bestemte vi oss for å dele søkestrategiene og andre relevante ting i en lokal blogg som et prøveprosjekt. Jeg var spent på å høre om andre bibliotek hadde startet liknende eller andre måter å dele søkestrategier på. Det viste seg at det ikke var vanlig praksis å dele søkestrategier. Noen fortalte at de brukte andres strategier, men de var for usikre på sine egne til å dele dem. Jeg er selv ofte usikker på mine egne søkestrenger. Som relativt ny medisinsk bibliotekar blir man fort usikker på om man har dekket nok eller om man har søkt for vidt. Hvor utfyllende en søkestreng skal være vil jo også variere med søkets formål. Vi løste dette med et kommentarfelt på bloggen slik at vi kan gi tilbakemeldinger til hverandre. idun2

Tilbakemeldingsfunksjon var også en av tingene workshopdeltagerne syntes var viktig når man skulle dele søkestrenger. Det var viktig å opplyse om hvilken database strengen var laget for og når strengen var laget. Flere uttrykte også at det hadde vært fint om den som lagde søkestrengene kunne inkludere en liten notis om hvilke avveininger som var blitt gjort underveis. Andre kriterier deltakerne på workshopen foreslo som vi vil ta i bruk på bloggen er blant annet: søkestrengens kontekst, hvilket kjernespørsmål som ble stilt eller hele problemstillingen hvis det er mulig, og om søkestrengen har blitt validert på noe vis.

Selv om det kan være nyttig å lage sin egen blogg eller lignende for deling av søkestrategier krever det jo tid både i oppstart, publisering av nye innlegg og vedlikehold av gamle innlegg. Det finnes allerede noen nettsider om tema.   ISSG Search Filters Resource har lagt ut mange søkefiltre tilpasset Ovid-basene. På Cindy Schmidt’s Blog, http://pubmedsearches.blogspot.no/ ligger det over 300 søkestrenger i PubMed- formatet, og vårt eget Helsebibliotek har en side de kaller Søketjenesten hvor man kan finne søkestrategier til tidligere besvarte spørsmål.

Jeg vil gjerne takke SMH for stipendet som ga meg muligheten til å reise til denne workshopen. Jeg hadde stort utbytte av deltakelsen og kan varmt anbefale EAHIL-workshop til andre medisinske bibliotekarer. Program og presentasjoner fra årets arrangement finnes på https://eahil2015.wordpress.com/.

#UKMedLibs chat Online Twitter journal club

Tidligere i sommer skrev jeg et innlegg her om å utnytte internett som en arena for å trene på kritisk vurdering av forskningsartikler. En annen måte å utnytte teknologien i den kritiske vurderingens øyemed er å ta i bruk Twitter.

#UKMedLibs chat er et månedlig britisk diskusjonsforum på Twitter hvor temaer relatert til medisinske bibliotek diskuteres. Tema for diskusjon og tidspunkt oppgis på forhånd, med tre frivillige som leder og modererer diskusjonen. Tirsdag 21. juli kl. 20 London-tid (dvs kl 21 i Norge), skal det testes ut en twitter journal club. Altså kritisk vurdering av en artikkel i fellesskap på Twitter. Artikkelen som skal kritisk vurderes er

Dette er en artikkel som alle i Norge skal ha tilgang til via Helsebiblioteket, og er en artikkel vi kan like å slå oss på brystet med, men holder den vann? Om du er aktiv på Twitter så kan du jo delta i debatten, eller bare følge med på sidelinjen. UKMedlibs kan følges på @UKMedLibs og #UKMedLibs. Det går også an å lese diskusjonen i etterkant ved å gå inn på disse lenkene.

Tidligere temaer som har vært diskutert finner du på nettsiden deres.

– Marte Ødegaard Universitetsbiblioteket i Oslo, Medisinsk bibliotek.

EAHIL Workshop i Edinburgh

Av Jannicke Barnes – Medisinsk bibliotek ved Stavanger Universitetssjukehus

Som førstegangs deltaker på EAHIL workshop og førstegangs «council member», var det med store forventninger jeg dro avgårde til Edinburgh. European Association for Health and Information Libraries (EAHIL) er en europeisk organisasjon for bibliotekarer og informasjonsspesialister som jobber med medisin og helsefag.

Ut i fra hvor mange medlemmer man har i sitt land får man et visst antall representanter med i EAHIL Council. Norge har mange medlemmer i EAHIL slik at vi får ha tre representanter med i «Rådet». Rådet fungerer som et bindeledd mellom styret og organisasjonens medlemmer. Det er gratis å være medlem i EAHIL så meld dere inn hvis dere ikke allerede er medlem.

Det er EAHIL workshop eller konferanse hvert år, og i år var det EAHIL workshop. Workshop innebærer mer aktiv deltagelse i parallelsesjonene og ofte arbeid i grupper. Det er også færre samlinger i plenum. Til tross for nærmere 300 deltakere fra hele Europa, var det lett å komme i kontakt med andre. Årets workshop hadde fokus på forskning og forskerstøtte med temaet «Research-Minded: understanding, supporting, conducting research».

Det var mange spennende parallellsesjoner å velge mellom. Her er korte sammendrag fra noen av de sesjonene jeg var på.

Keeping ut to date the new way: Apps, Content Curation & Aggregation tools

Jeg holder av og til et kurs kalt «Hold deg oppdatert» på bestilling fra avdelinger på sykehuset, så jeg var veldig spent på denne sesjonen. Det var en veldig interaktiv sesjon hvor vi utforsket flere apper sammen i grupper. Vi så på appene Browzine, DocNews, Docphin og Real QXMD, som alle er apper en kan samle tidsskrifter en er interessert i. Det er som å abonnere på innholdsfortegnelser til tidsskrifter, de samles i appene og presentasjonen av innholdet er ulikt fra app til app. Favoritten hos de fleste var Browzine. Appen kobles direkte opp mot hvilke tidsskrift det lokalet biblioteket har i abonnement, og den kan derfor være med på å synliggjøre bibliotekets tidsskrifter. En kan blant annet i tillegg få direkte tilgang til fulltekst i appen, videresende PDF ’er og sende referanser til EndNote.

Vi så også på andre apper som Flipboard, Feedly, Scoop.it og Rebelmouse. I disse appene kan en legge inn RSS-feeder på alt mulig en er interessert i. Hvis noen vil utforske appene selv anbefaler jeg presentasjonene til Guus van den Brekel som var foredragsholder, de ligger på hans Slideshare konto.

Reducing systematic review workload using text mining: opportunities and pitfalls

Denne workshopen var nok litt avansert for de fleste av oss men veldig interessant. Sesjonen gikk ut på hvordan en kan bruke «text mining» som metode for å redusere arbeidsmengden når jobber med store datasett. Det ble presentert ulike metoder og verktøy som brukes av foredragsholderne fra EPPI-center, som til daglig ofte går gjennom store datasett, gjerne på over 100.000 artikler til forberedelse for systematiske oversikter. «Text mining» som er en type tekst analyse, er en metode som blir brukt for å hente ut relevante ord eller fraser fra store mengder tekst. Dette gjør en ved å sette visse regler for termene en vil inkludere eller ekskludere i dataprogrammet en bruker. Det er mange ulike verktøy en kan bruke til «text mining» men det forutsettes at en er komfortabel med programmeringsspråk. På denne måten kan man automatisere søk i store mengder tekst. Dette kan redusere arbeidsmengden mot å gjennomgå store trefflister manuelt. Det ble diskutert en del rundt behovet for manuell kontroll og bruk av «text mining» før eller etter manuell kontroll. De var veldig interessert i å finne ut hvilke verktøy eller hjelpemiddel de kunne lage for bibliotek som ønsker å ta i bruk disse metodene.

Sharing literature search blocks: help develop a cooperative solution

I forkant av denne sesjonen ble vi tilsendt et spørreskjema omkring lagring/publisering/deling av søkestrategier noe som la grunnlaget for sesjonen. Det ble presisert at en ikke tenker på søkefiltre, men selve søkestrategiene vi utarbeider. Vi utforsket ulike nettsider og blogger hvor institusjoner eller enkeltpersoner har delt sine søkestrategier. Det ble diskutert en del i forhold til hvilke kriterier en skal sette rundt kvalitet på søk, eventuell kvalitetskontroll eller validering, samt hvilke opplysninger som bør følge med. Man ønsker å lage et felles sted enten i form av en lenke til et åpnet dokument, eller en nettside/blogg hvor alle kan publisere sine søkestrategier så andre kan ha nytte av dem. Vi diskuterte ulike løsninger rundt dette og det er noe en skal jobbe videre med.

Takk til SMH for reisestipend som gav meg sjansen til å dra. Neste år blir det EAHIL konferanse i Sevilla i Spania. Anbefaler alle som har muligheten til å melde seg på når den tid kommer.

EAHIL Edinburgh dansing

Danseglade bibliotekarer under konferansemiddagen på National Museum of Scotland.