Medbibl

Har du meldt deg på den nye Medbibl etter at vi byttet plattform for diskusjonslisten?

Medbibl
Medbibl er en e-postgruppe for deg som er interessert i medisin og helsefaglige bibliotek.
Medbibl er en åpen diskusjonsliste, dvs alle intresserte har mulighet for å bli medlemmer.

Påmelding
Meld deg inn i gruppen her:  https://groups.google.com/forum/#!forum/medbibl
Husk å hake av for meldingsinnstillinger til «All e-post» (eller sjeldnere) for å få epost forløpende.

Poste innlegg i gruppen
For å poste ting i gruppen sender du e-post til [medbibl@googlegroups.com].
For å logge inn i gruppen på nett trenger du gmail-konto, men det er ikke nødvendig for å være med på e-postlisten.

For å melde seg ut eller endre adresse
Åpne https://groups.google.com/forum/#!forum/medbibl i en nettleser der du ikke er pålogget din vanlige google-konto.

Trykk «Logg inn», og skriv inn e-postadressen du ønsker å få tilsendt e-posten til. Da må du lage en google-konto for den adressen, får bekreftelsesmail, trykk på den.

Så trykker du «Bli med i diskusjonsgruppe».

Når du er logget inn der, kan du melde av den vanlige gmailen via https://groups.google.com/d/optout.

Arkiv
Det er mulig å gå tilbake til tidligere diskusjoner på MEDBIBL samt søke blant innleggene: Gamle medbibl-lista Innlegg fra den nyere lista .

Navn på område i Folkehelseinstituttet – innspill ønskes

Som mange vet, ble mesteparten av det som var Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) innlemmet i Folkehelseinstituttet (FHI) 1. januar 2016. Omorganisering pågår fortsatt, men det som var Kunnskapssenteret (Avdeling for kunnskapsoppsummering, Helsebiblioteket og Avdeling for kvalitet og pasientsikkerhet) er blitt et eget område i FHI. Nå er tiden inne til at dette området skal få et navn. Noen kriterier for navnevalg er at det skal være kort, fungere på både norsk og engelsk samt harmonere med de andre områdenavnene. Eksempler på andre områdenavn er «Område for psykisk og fysisk helse», «Område for smittevern, miljø og helse» og «Område for helsedata og digitalisering». Vi ansatte har fått mulighet til å komme med forslag, og disse fire forslagene er med videre:

  1. Område for kunnskap for helsetjenesten (Knowledge for the Health Services)
  2. Område for helsetjenestekunnskap (Knowledge for the Health Services)
  3. Område for kunnskapsbaserte helsetjenester (Knowledge-based Health Services)
  4. Område for helsetjenesten (Health Services)

Vi er blitt oppfordret til å komme med innspill til disse forslagene og til å teste dem på brukere av våre produkter og tjenester. Jeg vil gjerne høre hva dere SMH-ere mener om disse forslagene – både de norske og de engelske navnene. Bruk gjerne kommentarfeltet her på bloggen, eller send dine kommentarer direkte til hilde.stromme@fhi.no innen 17. mars.

Ny masteroppgave om fagprosedyrer

Mange kjenner sikkert til www.fagprosedyrer.no, en nettside som samler og kvalitetssikrer fagprosedyrer laget av de enkelte sykehus, slik at andre sykehus kan velge å ta dem i bruk.

Det ligger i dag 158 ferdige prosedyrer og 85 påbegynte prosedyrer på fagprosedyrer.no.
Vil du lese mer om bakgrunnen til dette samarbeidet kan du lese «Færre, men bedre prosedyrer»

Nå har du også mulighet til å lese en masteroppgave om fagprosedyrearbeidet.
Grete Strand har skrevet oppgaven «Prosedyrearbeid – fortsatt meningsløst mangfold?».
I påvente av at oppgaven skal bli elektronisk tilgjengelig fra UiO har vi fått lov av forfatteren til å publisere oppgaven her på SMH.no.
Så værsågod – her er en forhåndsvisning på  «Prosedyrearbeid – fortsatt meningsløst mangfold?» skrevet av Grete Strand.

 

21st Nordic Workshop on Bibliometrics and Research Policy

Some months ago EAHIL formed a Special Interest Group on metrics. As I have been curious on the use of altmetrics and promoting a consciousness on metrics all in all for my researchers, I joined the group to get more familiar on the theme. I got a scholarship from SMH to join this conference, and spent three November days in Copenhagen, soaking into the depths of this – for me – new world. Since I think I was the only EAHIL’er attending, I write the blog post in English.

First and foremost I must say the metric people are a really friendly bunch, patiently explaining anything and everything for a newbie! Any misunderstandings in this text are however totally my own!

The conference is designed as a one path event, all attending the same sessions. This is a strength as I see it, as the discussions in the breaks were focused and rich. Quite a few of the presenters were on stage with work in progress, asking for responses and new insights, critiques and comments in a really friendly and helpful atmosphere.

For me the keynote speaker of day 2, David Budtz Pedersen, gave plenty of food for thought. He is Associate Professor and Co-Director of the Humanomics Research Centre, Aalborg University Copenhagen. He was speaking over the theme “Responsible Metrics for Open Human Science”. An abstract can be read here: http://www.communication.aau.dk/research/knowledge_groups/cis/nwb/keynotes/

But I am afraid a mere abstract will not give full credit for the engagement and insight he gave. I really hope to hear him again! If EAHIL has not filled next year’s keynotes yet, it might be an idea to invite him to celebrate our new SIG?

Another presenter giving lots of food for thought was Dr. Thed van Leeuwen talking of Philosophical and theoretical considerations on bibliometric analysis. He belonged at CWTS, Centre for Science and Technology Studies https://www.cwts.nl/ an organization having the slogan “Meaningful metrics”. They sure have a meaningful web site, well worth a visit!

From Helsinki University Library Susanna Nykyri gave a speech on ALTMETRICS@HULIB : Special interest : useful altmetrics for social sciences and humanities? (SSH) : Opportunities and challenges. She focused among several things, on the library using altmetric as a part of the visibility services. She also pointed to the role of metadata such as DOI’s, since the tracking of articles is reliant on identifiers. There are challenges making altmetrics as useful in the SSH field in Finland, due to publication culture, publication channels and research languages.

A bit different, but really eye catching – literally speaking, was a project on eye tracking metrics and what they show. The aim of investigation was to learn more about the impact of posters on knowledge transfer. Using eye-tracking to develop key indicators for posters in national evaluations: Report of the pilot test at STI2016, Valencia  Lorna Wildgaard and Haakon Lund (Royal School of Library and Information Science, University of Copenhagen) (the poster is behind a wall, unfortunately.)

A conference is never successful if one does not arrive home with a pile of “must read”-notes. I will hopefully be working through quite a few articles and book chapters this winter, and at the moment I am reading Professional and Citizen Bibliometrics: Complementarities and ambivalences in the development and use of indicators. A state-of-the-art report. Scientometrics (forthcoming) by Leydesdorff, Wouters and Bornmann 2016 , and I have to take a close look at the book Beyond Bibliometrics : Harnessing Multidimensional Indicators of Scholarly Impact, by B. Cronin and C.R. Sugimoto.

Ny oppstart for Mini Medical School

«Mini Medical School» er en populær MOOC (Massive Open Online Course), et gratis nettkurs i anatomi, fysiologi og litt annet smått og godt.

Kurset går fra 23.januar til 3.april og har 7 moduler: Anatomy, Physiology, Cell & Molecular Biology, Immunology, Infectious Disease, Neuroscience, and Cancer Biology.

Det er beregnet at du skal bruke 2-3 timer per uke hvis du skal gjennomføre hele kurset (men det er selvfølgelig lov å lese så mye eller lite du selv vil/har tid til).
Siden kurset er beregnet på folk uten helsefaglig bakgrunn (pasienter, skoleelever, generelt nysgjerrige mennesker) så er ikke nivået avskrekkende høyt.

Les mer om bakgrunnen for Mini Medical School.

Mange helsefaglige bibliotekarer (særlig sykehusbibliotekarer) savner kunnskap om generell anatomi når de skal utføre litteratursøk. Kanskje SMHs kurskomité kunne vurdere å lage et samlingsbasert og/eller nettbasert anatomikurs for bibliotekarer?

Har du tips til gode nettressurser (gjerne norske) for å lære anatomi? Legg igjen en kommentar til denne bloggposten!

Reisestipend: SMH-dagene 2016

Av Gunn Eva Næss, 3 års bibliotekarstudent HiOA.

Fra 19.-21.september 2016 var jeg så heldig å få være med på SMH-dagene som ble arrangert i Bergen, med temaet samhandling for kunnskap og helse. Jeg er 3.års student på biblioteklinja på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), men fra før av har jeg bakgrunn som autorisert sykepleier, og har jobbet 12 år som dette. Med en slik bakgrunn ser jeg for meg at jeg kan bidra mye ved å jobbe på et helsefaglig eller medisinsk relatert fagbibliotek, når jeg om kun få måneder nå er ferdig utdannet bibliotekar. For å øke min kompetanse og utvide min horisont og forståelse for fremtidens medisinske bibliotek, ble jeg altså med på SMH-dagene i Bergen, med reisestipend fra SMH-gruppen.

Det ble mange opplevelser å fordøye, og jeg satt igjen med et inntrykk av at her var det masse spennende som jeg ønsker å lære mer om. Hvis jeg skal trekke fram en opplevelse som gjorde dypt inntrykk, må det være fra den omvisningen vi fikk på Høgskolen i Bergen på mandagskvelden. Vi fikk da bli med inn til øvelseslokalene til sykepleierstudentene, der de hadde investert i kostbare virkelighetsnære dukker som studentene kunne både prøve og feile på, og som de fikk respons fra om de gjorde ting feil eller riktig. Disse dukkene kostet rundt en million kroner stykket, så det var ikke småtterier det var investert i. Moro å se et så høyt læringsnivå for de studentene som er så heldig å få innpass i Bergen. Biblioteket på høgskolen i Bergen var også stort og fint, og det var greit å se hvordan de hadde det, siden jeg selv har deltidsjobb på HiOA sitt høgskolebibliotek på avdeling Kjeller, der nettopp sykepleierstudentene holder til. Veldig flott initiativ av SMH å legge til rette for en slik omvisning.

På konferansen var det mange foredragsholdere som hadde gode innlegg, og det var interessant å se at enkelte bibliotek hadde fremlegg med postere om saker og ting de jobbet med. Min kollega Kari Kalland fra HiOA avd Kjeller hadde et flott innlegg om undervisning i kunnskapsbasert praksis som jeg gjerne vil trekke fram, der hun fortalte om målet med undervisningen som var at studentene skal være i stand til å finne kvalitetssikret informasjon og holde seg oppdatert i yrkeslivet. Det ble trukket fram undervisningsformer, og kunnskapspyramiden ble presentert som et grunnlag for undervisningen. Kunnskapspyramiden, også kjent som S-pyramiden, brukes som utgangspunkt for å forklare kvaliteten på forskjellige typer informasjonskilder, og for å vise hvor databaser/ ressurser «hører hjemme». Veldig fint at posterne ble stilt ut etterpå, slik at man kunne gå og se på de i etterkant av presentasjonen, og lese i mer detaljer om hva de forskjellige bibliotekene holdt på med.

Etter en slik konferanse er inntrykkene mange og hodet kjentes fullt av nye tanker og inspirasjon. Som student og deltidsansatt ved et høgskolebibliotek for blant annet sykepleierstudenter, er slike konferanser nyttig for å øke mine kunnskaper om særlig KBP og systematiske søk, og vite noe om hvilke utfordringer fremtiden kan by på innenfor medisinske og helsefaglige bibliotek. Tusen takk til SMH for denne flotte opplevelsen som har vært med på å utvikle meg som kommende bibliotekar!

Reisestipend: Eahil 2016

Av: Katrine Aronsen, NTNU Universitetsbiblioteket, Bibliotek for medisin og helse

 På årets EAHIL konferanse var jeg så heldig å få stipend fra SMH. Takk for det!
Og jeg var også så heldig å få godkjent et paper sammen med to kolleger;

Medical students and textbooks as e-books – a survey.
Her er en lenke til presentasjonen

Våren 2016 foretok vi en liten undersøkelse om bruk og holdninger til e-bøker blant medisinstudentene og ansatte på Det medisinske fakultetet, NTNU.
Vi på bibliotek for medisin og helse har satset på å kjøpe inn så mange som mulig av bøkene på studentenes “anbefalt litteratur-lister” som e-bøker.
Siden dette er en stor investering for oss er det viktig å ha høy bruk av disse titlene, og også å finne ut om det er tiltak vi kan gjøre for å øke bruken.

Undersøkelsen vår bekrefter funn som er gjort i andre studier; Studentene foretrekker å lese trykt format, spesielt når tekstene er lange.
Samtidig spurte vi også om hva de ville foretrekke dersom biblioteket måtte kutte i bokinnkjøp; Da svarte 60% at de ville foretrekke kutt i innkjøp av trykte bøker.

 bilde-1-smh

Dette kan kanskje virke motstridende siden de svarer at de foretrekker å lese bøker i trykt format, men en del kommentarer som ble lagt inn av respondenter virket klargjørende, som feks:

“Jeg foretrekker å lese trykte bøker, men elektroniske ressurser gir meg en helt annet nivå av tilgjengelighet. Jeg kjøper trykt versjon av de e-bøkene jeg bruker mest”

66% av studentene svarer at de liker å jobbe med fagtekster ved å annotere og understreke.
Samtidig svarer 73% at de har liten eller ingen kunnskap om slik funksjonalitet i e-bøkene biblioteket tilbyr. Og under 10% har forsøkt å bruke slik funksjonalitet.

bilde-2-smh

70% av studentene kjenner til bibliotekets skreddersydde webside der vi har presentert e-bøkene på medisin-studentenes anbefalt litteratur-liste.
Dette synes vi var veldig gledelig.
Men bare 10% av de ansatte på det medisinske fakultetet (forelesere) som svarte på undersøkelsen kjente til dette tilbudet.
Og 75% av de ansatte bruker sjelden eller aldri e-bøker selv

Studentene har fått kunnskap om den skreddersydde e-bok siden fra ansatte på bibliotek for medisin og helse og fra våre nettsider. Bare 12% har hørt om e-bok siden fra en foreleser

Men mange av kommentarene fra de ansatte viser at de er positive til e-bøker og ønsker mer kunnskap og informasjon.

Funnene i undersøkelsen har gitt oss flere ideer til hvordan vi kan jobbe videre for å øke kunnskap om og bruk av e-bøkene vi tilbyr på biblioteket.

Vi ønsker å tilby kurs og online veiledninger i studieteknikker for e-bøker. Som f.eks hvordan kommentere og understreke i teksten.

Det også åpenbart at vi trenger å jobbe mer med markedsføring og informasjon om e-bøker. Spesielt i forhold til ansatte.

E-bøker er en viktig satsing for bibliotekene på mange universitet og høgskoler, i Norge som i utlandet. Det er viktig at biblioteket følger utviklingen i e-bok markedet, og i bruk og holdninger blant våre lånere. Vi må vise nysgjerrighet og kritisk engasjement, og ikke minst ha en nær dialog med brukerne av e-bøkene vi tilbyr.

Referanser

(1) Landøy A, Repanovici A, Gastinger A. The more they tried it the less they liked it: Norwegian and Romanian student’s response to electronic course material. Commun Comput Info Sci 2015;552:455-463.

(2) Kortelainen T. Reading format preferences of finnish university students. Commun Comput Info Sci 2015;552:446-454.

(3) Mizrachi D. Undergraduates’ Academic Reading Format Preferences and Behaviors. J Acad Librariansh 2015;41(3):301-311.

(4) Mangen A, Walgermo BR, Brønnick K. Reading linear texts on paper versus computer screen: Effects on reading comprehension. Int J Educ Res 2013;58:61-68.

(5) Myrberg C, Wiberg N. Screen vs. paper: what is the difference for reading and learning?. Insights. 2015 Jul 1;28(2):49.

Julehilsen fra SMH

Kjære medlemmer i SMH!

Styret vil takke alle som har bidratt til enno eit godt SMH-år og alle som har deltatt på kurs og andre arrangementer i regi av SMH. SMH-dagane i Bergen i september var godt besøkt og evalueringa i etterkant har gitt komiteen gode tilbakemeldingar som kan vidareførast til neste komite.

Styret sender dei beste ønsker for jula og det nye året med å «opne nokre julegåver» som kjem i 2017:

-Vidareutdanning i pedagogikk for bibliotekarar blir tilbudt frå høsten 2017
-Kurs med Julie Glanville i Oslo 22.-23.mars
-SMH-dagane 2018 blir i Trondheim! Takk til bibliotekmiljøet i Trondheim for at dei tek på seg å arrangere.

Og til slutt: Årsmøtet i SMH blir tirsdag 21.mars i Oslo.

Venleg julehelsing,

Irene Hunskår
Leiar i SMH

 

Bokjuletre på Medisinsk bibliotek, UiO
Jol på Medisinsk bibliotek, UiO. Foto: Else Dagfrid Bratland

 

Reisestipend: HTAi Annual Meeting, Tokyo 10.-14. mai

Av Ingvild Kirkehei. Forskningsbibliotekar ved Folkehelseinstituttet.

Ved hjelp av SMHs reisestipend, fikk jeg i mai 2016 muligheten til å delta på HTAi Annual Meeting i Tokyo. HTAi (Health Technology Assessment international) er en internasjonal organisasjon for produsenter og brukere av medisinske metodevurderinger. En metodevurdering oppsummerer tilgjengelig forskning og annen relevant dokumentasjon om effekt og sikkerhet av medisinske metoder, for eksempel utstyr eller legemidler. Metodevurderinger bygger på samme fremgangsmåte som systematiske oversikter, men inneholder gjerne også analyser av etikk og helseøkonomi.

Jeg jobber med litteratursøk i Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet. Kunnskapssenteret produserer systematiske oversikter og metodevurderinger og er tilsluttet HTAi.

HTAi Annual Meeting er en årlig konferanse hvor omkring 1000 deltagere møtes for å diskutere og dele metoder og erfaringer. Konferansen arrangeres i en ny by hvert år. Oslo var vertskap i 2015 og i år ble konferansen avholdt i Tokyo. Temaet for årets konferanse var «Informing Health Care Decisions with Values and Evidence». Konferansen foregikk på Keio Plaza Hotel, midt i den travle bydelen Shinjuku.
tokyo1 tokyo2 tokyo3

Søkeworkshop
En fast post på programmet er en heldags workshop om systematiske litteratursøk, «Introduction to Information Retrieval for Health Technology Assessment». Workshopen ledes av HTAis interessegruppe for informasjonsgjenfinning, Information Retrieval Group (IRG). I forkant av årets workshop ble jeg spurt om å bidra med en presentasjon om oppbygging av søkestrategier. Det var spennende å formidle kunnskap om søk i et land som er så forskjellig fra Norge, og hvor metodevurderinger er et relativt nytt produkt.

De andre bidragsyterne på workshopen var Jaana Isojärvi (National Institute for Health and Welfare i Finland), Dagmara Chojecki (Institute of Health Economics og University of Alberta i Canada), Ingrid Harboe (Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet) og Miwako Segawa (National Center for Child Health and Development, Tokyo). Det var 19 påmeldte deltagere. Vanligvis er de fleste deltagerne bibliotekarer eller andre informasjonsspesialister, men denne gangen var det kun to med slik bakgrunn. De andre var forskere fra universiteter, sykehus og legemiddelbransjen. Flertallet var fra Japan, og de øvrige fra Australia, Malaysia og Norge.

Programmet i workshopen var tettpakket, og omfattet alle faser i et systematisk litteratursøk: valg av databaser, oppbygging av søkestrategier, valg av søkeord og søkefiltre, bruk av referansehåndteringssystemer, dokumentasjon og oppdatering av søk. Hvert tema ble presentert ved hjelp av teori og eksempler, med tid til diskusjon og spørsmål underveis.

Jaana Isojärvi presenterte nettressursen Sure Info – Summarized Research in Information Retrieval for HTA. Sure Info formidler forskningsresultater om metodikken for systematiske litteratursøk. Innholdet produseres av en prosjektgruppe med informasjonsspesialister og bibliotekarer fra Europa og Canada.

Det er vanlig å invitere en lokal informasjonsspesialist til å fortelle hvordan de jobber i vertslandet. Japanske Miwako Segawa presenterte kilder for japansk medisinsk forskningslitteratur og fortalte at 80 % av japansk forskning publiseres i tidsskrifter som indekseres i MEDLINE eller EMBASE. For å finne all publisert japansk forskning, bør man også søke i japanske databaser, f.eks. Ichushi-web som produseres av Japan Medical Abstracts Society. Databasen krever abonnement, og finnes kun på japansk.

For meg var det en svært lærerik dag og workshopen fikk gode evalueringer. Noen savnet praktiske søkeøvelser, så det er noe IRG vil vurdere å integrere til neste år. I workshoper som denne er vi opptatt av å engasjere deltagerne til å delta aktivt i diskusjoner og stille spørsmål. Det fikk vi nok ikke helt til denne gangen, blant annet på grunn av kulturelle og språklige barrierer. Men det var god stemning og vi hadde noen interessante plenumssamtaler hvor det viste seg at vi har mange felles utfordringer og mye å lære av hverandre. Da dagen var over, utbrøt en av forskerne «Now I realize that I need an information specialist».

«Waste in science»
Resten av uken brukte jeg til å orientere meg i et tettpakket konferanseprogram med mange gode forelesninger. Det som gjorde størst inntrykk var temaet «Waste in Science», med presentasjoner av Trish Groves (redaktør for BMJ), Paul Glasziou (Bond University) og Lex Bouter (University medical Center, Amsterdam). «Waste» ble brukt som en felles betegnelse for flere problemer innen forskningen. En stor del av forskningen som utføres blir aldri publisert, mange forskningsresultater blir ikke rapportert og flere gjennomførte studier kan betegnes som overflødige. Lex Bouter omtalte det som «sloppy science». For mange er dette gammelt nytt, men foreleserne minnet om at problemene vedvarer og presenterte ulike løsninger. Trish Groves budskap var «Don’t publish lots of research. Do some and publish all». Det er behov for større åpenhet og bedre rapportering av forskningsresultater. Flere tiltak er satt i gang bl.a. nettkurset Research to Publication og nettverket EQUATOR (Enhancing the QUAlity and Transparency Of health Research). Temaet engasjerte mange og endte med en god paneldebatt.

Text mining
En annen interessant presentasjon handlet om tekstanalyse eller «text mining». Jennifer Lege-Matsura presenterte rapporten «EPC Methods: An Exploration of the Use of Text Mining Software in Systematic Reviews». Rapporten konkluderer med at det finnes mange ulike tekstanalysemetoder for å støtte produksjonen av systematiske oversikter, men kvaliteten og nytteverdien av dem er fortsatt usikker.

Presentasjonene fra konferansen er ikke publisert på nettet, men alle abstracts er samlet i HTAi 2016 Annual Meeting Abstract book.

Turist i Tokyo
Mellom de faglige programpostene fikk vi tid til å oppleve fantastiske Tokyo. Det var vennlige mennesker overalt, Hello Kitty, karaoke, morsomme temabarer og små og store restauranter med nydelig mat. Vi trålet hektiske gater og metrostasjoner og fant roen i trange smug, stille templer og zen-hager.

HTAi 2017
Neste års HTAi-konferanse arrangeres i Roma 17.-21. juni, forhåpentlig med enda en workshop om litteratursøk.

Ny videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer i fagbibliotek -søknadsfrist 1. oktober

NBF, spesialgruppen for medisin og helsefag har i samarbeid med Høgskolen i Hedmark utviklet et videreutdanningstilbud (15 studiepoeng) for bibliotekarer som ønsker å styrke og videreutvikle kompetanse i undervisnings- og veiledningsoppgaver. Studiet tar utgangspunkt i bibliotekarers undervisningshverdag.

Søknadsfrist: 1. oktober

Studieplan (med forbehold om endringer)

Opptak

Det tas opp 25 studenter. Ansatte i medisin- og helsefaglige bibliotek vil ha fortrinnsrett til studieplasser ved dette opptaket. Ansatte i andre fagbibliotek vil tas opp dersom det er ledige plasser. Når du skal registrere søknad, velg Oppdrag og betalingsstudier og deretter Elverum høst 2016.

Samlinger

Studiet består av fire samlinger á to dager på Terningen Arena i Elverum, første samling i november, og tre samlinger i 2017. Videreutdanningen avsluttes med en 10-dagers hjemmeeksamen april 2017. Studieavgift: 15.500. (Avgiften kan fordeles på 2016 og 2017 hvis det er ønskelig). Det beregnes en samlet studieinnsats på totalt 375 – 450 timer for å oppnå forventet læringsutbytte.

Datoer for samlinger:

10-11. november 2016
18.-19.januar 2017
8.-9.mars 2017
5.-6.april 2017

Har du spørsmål, kontakt Elin Opheim, elin.opheim at hihm.no