Inspirerte og motiverte studenter på videreutdanning i pedagogikk og veiledning

av Elin Opheim

20. september startet 20 bibliotekarer på studiepoenggivende videreutdanning i pedagogikk og veiledning ved Høgskolen i Innlandet.

Bibliotekarene kommer fra høgskole og universitet, fra folkebibliotek og videregående skole, og fra voksenopplæring.

Studiet er samlingsbasert og tre samlinger er unnagjort.  Hjemmeeksamen venter etter påske. Samlingene gir introduksjoner til pedagogikk, didaktikk og veiledning og studentene skriver oppgaver underveis.  Studieoppgave to handlet om digitale læringsformer, og bestod blant annet av å lage en læringsressurs.  Her kom det mange nyttige idéer til undervisning, og konkrete ressurser å ta med tilbake til egen arbeidsplass.

Veiledning har en betydelig plass i undervisning og pensum, og gir mulighet til å bygge kompetanse på veiledning i avtalte settinger, men også øvelse i å møte ulike brukere på en god måte.  Vi trenger kanskje alle å bli bevisste på forskjellene mellom veiledning og rådgivning, og å gi brukerne våre mulighet til å finne svaret selv?

Her er noen av studentenes tanker om videreutdanningen:

«Studiet bidrar til å inspirere og motivere til å ta i bruk nye metoder i undervisningen, særlig i forhold til å bruke digitale verktøy.  Det har også økt bevisstheten min rundt hva veiledning er, og gitt meg verktøy til å bli en bedre veileder.»

«Jeg har stor nytte av det faglige fellesskapet.  Det å få høre hva andre tenker og gjør i undervisning og veiledning er verdifullt, samt å dele erfaring fra arbeidet vårt.  Vi lærer nye måter å tenke på og får ideer om verktøy og metoder som jeg absolutt skal bruke i mitt arbeide.»

«Dette studiet har utfordret meg til å teste ut sider ved meg selv som jeg ikke visste jeg hadde i meg: for eksempel det å bruke humor og kreativitet i møte med digitale verktøy, og dermed faktisk utvikle meg selv i positiv retning som pedagog og underviser.»

«Studiet er ikke ferdig ennå, men tegner til å bli det «løftet» og den vitamin-innsprøytingen i yrkeslivet jeg håpet det ville bli.»

Det er foreløpig ikke avklart om høgskolen starter et nytt kull med studenter til høsten, men informasjon kommer.

Research impact og faglig utvikling i et amerikansk universitetsbibliotek

Margrethe B. Søvik

Skoleåret 2017-2018 er jeg Fulbrightstipendiat og NFR-stipendiat ved Health Sciences Library (HSL) ved University of Washington (UW) i Seattle, USA. Hjemme jobber jeg ved VID vitenskapelige høgskole, campus Betanien i Bergen. Sånn rent bortsett fra størrelsen på universitetet og omfanget studenter og ansatte som får tjenester fra biblioteket, så er det andre ting som skiller seg fra bibliotekarhverdagen ved en akademisk institusjon i Norge. Det å få en jobb er krevende, men jammen er det også ganske krevende å beholde den…

Det er stadig vekk ting som skjer ved universitetsbiblioteket og i slutten av november var det litt ekstra travelt. Det var ansettelse av ny spesialbibliotekar ved HSL og det ble gjort med åpne forelesninger som en del av ansettelsesprosessen. Samtidig var det også en seremoni for å hedre bibliotekarer som blir forfremmet, der en av bibliotekarene ved HSL ble forfremmet.

1. bilde WashingtonDet er seks ulike fakulteter (eller schools) ved UW innenfor helse som har hver sine kontaktbibliotekarer; sykepleie, medisin, farmasi, tannlege, folkehelse og sosialt arbeid. Akkurat nå holder de på med ansettelse til en kombinasjonsstilling som kontaktbibliotekar for sosialt arbeid og spesialbibliotekar for «research impact». Det er satt av en hel dag per kandidat til intervju, møter, lunsj og omvisinger, og en del av ansettelsesprosessen er en åpen 45-minutters «prøveforelesning» på gitt tema.

Om noen er interessert i å lese litt mer om andre prosjekt ved HSL har jeg skrevet en artikkel i Bok og Bibliotek nr. 6, 2017 (s. 57-59) om hvordan de jobber med å sette opp et VR-studio i biblioteket blant annet for at hjertekirurger skal kunne bruke virtuell virkelighet for å forberede seg til operasjoner.

Prøveforelesning om research impact

Prøveforelesning altså. Temaet var Outline your strategies for working with social work faculty to describe their research impact. How would you assess their needs and communicate best approaches? How would you evaluate your efforts and expand this service to other health services departments? Publikum var mellom 25 og 30 personer, både fra biblioteket og fra sosialt arbeid. To ting gikk igjen: Kandidatene snakket om research impact som noe mer enn bare «impact factor» og siteringer i tidsskrift, og de refererte til boken Meaningful metrics: A 21st Century Librarian’s guide to Bibliometrics, Altmetrics, and Research Impact (tilgjengelig Open Access) av Robin Chin Roemer og Rachel Borchardt (2015).

Institusjonen for sosialt arbeid har til og med et skilt med «Impact is our North Star» over døren, så de er klart interesserte i at forskningen deres skal nå ut. Det har gjerne noe med sosialt arbeid som fag å gjøre, men i forelesningene var det mye fokus på hvordan man ville få frem og tydeliggjøre den faktiske «impact» forskningen har, utover å telle siteringer. Inspirasjonen til dette var hentet fra Becker-modellen. Den tar utgangspunkt i biomedisinsk forskning, men modellen kan overføres til andre fagområder. Her vil man se på hvordan forskningen har nådd ut og hvilke grupper den har nådd ut til. Altså, har forskerne påvirket policy? Har forskningen fått økonomiske konsekvenser for noen grupper? Er det brukergrupper som har hatt nytte av forskningen fra sosialt arbeid?

2 bilde washingtonNeste spørsmål blir så hvordan dette kan tydeliggjøres, hvilket kan kobles sammen med bruken av altmetrics, og spørsmålet om hvordan vi kan måle og vise frem det som ikke er målbart.

Den ene forfatteren av Meaningful metrics, Robin Chin Roemer, er også ansatt her ved UW. I boken diskuterer hun og medforfatter Rachel Bouchardt hvordan bibliometri kan brukes for ulike fags særegne karakterer og at det handler om å «fortelle en historie» for å nå ut med forskningens impact, utover det å telle siteringer. Flere forskningsområder kan ha stor impact, som ikke er direkte siteringsbasert. Samtidig er det viktig å være synlige, å kunne telle og fortelle, ikke minst for å få mer forskningsmidler og nye samarbeidspartnere. Boken gir mange gode og praktiske eksempler på hvordan man kan jobbe med ulike verktøy og strategier, men er samtidig ikke ukritisk til hverken mer tradisjonell bibliotmetri eller altmetrics.

Hvilken rolle spiller altmetrics?

Kan vi dokumentere en bloggposts impact? Hvordan bedømmer man hvordan en podcast når ut? Er det noe poeng i telle antall retweets om en ny artikkel? Utover publikasjoner i NVI-kategoriene, hvilke andre måter å nå ut med forskningen er interessante å ta med når nye forskningsmidler skal søkes? Forfatterne tar opp hvordan bibliotekaren kan forholde seg til denne typen av spørsmål fra forskere, eller hvordan bibliotekaren kan være med på ta opp dette temaet på sin institusjon og hva det kan være greit å ha litt kunnskap om før man gjør det. Det handler også om å forberede seg for møter med ulike målgrupper, fra PhD-studenten eller søknadsskriveren til forskningsrådgiveren og kommunikasjonsavdelingen, som har hver sin bruk for fortellinger om forskningens påvirkning. Bibliotekaren kan altså fungere som en lenke mellom alle disse ulike behovene.  Å videreutvikle en strategi for å få til dette blir en del av oppgaven til den kandidaten som får jobben som spesialbibliotekar med spesielt fokus på «research impact».

I USA vil det også kunne være viktig for bibliotekaren selv å kunne dokumentere hva hun har gjort for å få forfremmelse og da kan altmetrics være en måte å fortelle historien om din profesjonelle utvikling siden sist. Grunnen til at det blir så viktig er at dette er vinn eller forsvinn, når du ikke opp med søknad om forfremmelse, risikerer du å miste jobben…

Forfremmelseseremoni for bibliotekarer

En annen litt annerledes ting jeg nettopp har fått være med på, er en høytidelig seremoni for forfremmelse av bibliotekarer ved Universitetsbibliotekene her på UW. I år var det den 12. Librarian Recogntion Ceremony ved universitetsbibliotekene, UW der 9 ansatte fikk en omtale fra en av sine kollegaer med beskrivelse av hva de har gjort for å oppnå sin forfremmelse. Seremonien ble holdt i et av de fineste rommene på campus, og etterpå var det god mat og drikke.

3 bilde washingtonProsessen frem til seremonien er lang. Et år på forhånd skal man levere inn en mappe med arbeid man har gjort, et personlig brev og anbefalingsbrev fra overordnede eller kollegaer, litt som en søknad om opprykk i det norske universitetssystemet. Denne søknaden går til to ulike grupper av granskere som skal bedømme om man skal få sin forfremmelse. Etterpå går søknaden videre for bedømmelse hos dekan for universitetsbibliotekene og til provost (kansler, det høyeste administrative embetet på universitetet). Skal man forfremmes til et av de høyeste nivåene går søknaden også til en ekstern gransker. Like før sommeren får kandidatene beskjed om hvordan det har gått og i midten av november er altså selve seremonien.

Som fersk bibliotekar får man tittelen assistant librarian og derfra er det tre grader av titler man søker til: senior assistant librarian, associate librarian og librarian. Etter to år som assistant librarian må en søke om å bli senior assistant librarian og klarer man ikke det mister man jobben. Om man er i en fast stilling er man videre nødt til å søke enten forfremmelse eller om å få beholde den stillingen en har til man når associate librarian. Men det går heller ikke søke om å få beholde stillingen mange ganger, etter 6 år er man nødt til å søke om å gå opp ett hakk, om ikke er man altså igjen uten jobb.

Forfremmelse for utvikling av tjenester

Diana N. Louden på HSL var en av de som fikk sin forfremmelse i år. Hun ble forfremmet til associate librarian og når hun nå har fått denne tittelen, så har hun den så lenge hun jobber ved University of Washington i det minste. Denne stillingen er permanent, så hun trenger ikke søke flere ganger, og hun sier at mange beholder denne tittelen og søker seg ikke videre til librarian.

Diana forteller at det er hele prosessen er ganske stressende, for det er ikke en helt klar bestilling på det man skal levere inn, annet enn at man skal følge stillingsbeskrivelsene for hver enkelt nivå. Man får derfor en mentor som skal støtte i prosessen, og hun har selv nå nettopp vært mentor for en annen ved HSL som nettopp leverte inn sin søknad. Det er også andre måter å støtte dem som må gjennom disse prosessene. Særlig nyansatte får økonomisk støtte til og blir oppfordret til å delta på konferanser eller å ta en master eller annen videreutdanning, for å hjelpe dem i deres profesjonelle utvikling og dermed kunne søke om forfremmelse.

Det er tre områder som vektlegges som må kunne dokumenteres: Hvor tilfredsstillende en utfører jobben sin, altså om en gjør det som står i stillingsbeskrivelsen på en god måte; om man har bedrevet profesjonell utvikling, for eksempel tatt kurs, en ekstra masterutdannelse eller deltatt på konferanser; og om man har gjort noe for organisasjonen universitetsbiblioteket, for eksempel ved å sitte i utvalg og komiteer. Uansett skal man selv beskrive sin utvikling og argumentere for de valg en har tatt for å utvikle seg. Noen velger å heller undervise mer innen videreutdanninger eller ta kurs i stedet for å skrive artikler, men det er også opp til komiteen å bedømme om de synes man har gjort det som skal til. Publikasjoner er ikke et spesifikt krav, men det Diana kaller en «uskrevet forventing». Selv har hun publisert blant annet et kapittel i boken Translating Expertise: Roles for Librarians in the Translational Research Enterprise (Marisa Conte (red.) 2016).

Diana jobber som biomedical and translational siences librarian, en tittel som kan virke litt fremmed. Hun er kontaktbibliotekar for Institute for translational health sciences der de jobber med slikt som overføring av kunnskap fra lab til praksis, eller hvordan spesifikke brukergrupper kan medvirke til at forskningen fokuserer på områder som er viktige for dem. Instituttet hadde ingen bibliotekar tidligere og Diana måtte derfor begynne fra null for å bygge opp tjenester for instituttet. Dette er altså en av de tingene hun nå har fått sin forfremmelse for og som kapitlet «Developing an Educational Role in a Clinical and Translational Science Institute: A Case Study» handler om (publisert i boken over, og kapitlet finnes tilgjengelig i UWs institusjonelle arkiv). Her er mer om tjenestene hun tilbyr og det hun underviser i.

 

Medbibl

Har du meldt deg på den nye Medbibl etter at vi byttet plattform for diskusjonslisten?

Medbibl
Medbibl er en e-postgruppe for deg som er interessert i medisin og helsefaglige bibliotek.
Medbibl er en åpen diskusjonsliste, dvs alle intresserte har mulighet for å bli medlemmer.

Påmelding
Meld deg inn i gruppen her:  https://groups.google.com/forum/#!forum/medbibl
Husk å hake av for meldingsinnstillinger til «All e-post» (eller sjeldnere) for å få epost forløpende.

Poste innlegg i gruppen
For å poste ting i gruppen sender du e-post til [medbibl@googlegroups.com].
For å logge inn i gruppen på nett trenger du gmail-konto, men det er ikke nødvendig for å være med på e-postlisten.

For å melde seg ut eller endre adresse
Åpne https://groups.google.com/forum/#!forum/medbibl i en nettleser der du ikke er pålogget din vanlige google-konto.

Trykk «Logg inn», og skriv inn e-postadressen du ønsker å få tilsendt e-posten til. Da må du lage en google-konto for den adressen, får bekreftelsesmail, trykk på den.

Så trykker du «Bli med i diskusjonsgruppe».

Når du er logget inn der, kan du melde av den vanlige gmailen via https://groups.google.com/d/optout.

Arkiv
Det er mulig å gå tilbake til tidligere diskusjoner på MEDBIBL samt søke blant innleggene: Gamle medbibl-lista Innlegg fra den nyere lista .

Navn på område i Folkehelseinstituttet – innspill ønskes

Som mange vet, ble mesteparten av det som var Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) innlemmet i Folkehelseinstituttet (FHI) 1. januar 2016. Omorganisering pågår fortsatt, men det som var Kunnskapssenteret (Avdeling for kunnskapsoppsummering, Helsebiblioteket og Avdeling for kvalitet og pasientsikkerhet) er blitt et eget område i FHI. Nå er tiden inne til at dette området skal få et navn. Noen kriterier for navnevalg er at det skal være kort, fungere på både norsk og engelsk samt harmonere med de andre områdenavnene. Eksempler på andre områdenavn er «Område for psykisk og fysisk helse», «Område for smittevern, miljø og helse» og «Område for helsedata og digitalisering». Vi ansatte har fått mulighet til å komme med forslag, og disse fire forslagene er med videre:

  1. Område for kunnskap for helsetjenesten (Knowledge for the Health Services)
  2. Område for helsetjenestekunnskap (Knowledge for the Health Services)
  3. Område for kunnskapsbaserte helsetjenester (Knowledge-based Health Services)
  4. Område for helsetjenesten (Health Services)

Vi er blitt oppfordret til å komme med innspill til disse forslagene og til å teste dem på brukere av våre produkter og tjenester. Jeg vil gjerne høre hva dere SMH-ere mener om disse forslagene – både de norske og de engelske navnene. Bruk gjerne kommentarfeltet her på bloggen, eller send dine kommentarer direkte til hilde.stromme@fhi.no innen 17. mars.

Ny masteroppgave om fagprosedyrer

Mange kjenner sikkert til www.fagprosedyrer.no, en nettside som samler og kvalitetssikrer fagprosedyrer laget av de enkelte sykehus, slik at andre sykehus kan velge å ta dem i bruk.

Det ligger i dag 158 ferdige prosedyrer og 85 påbegynte prosedyrer på fagprosedyrer.no.
Vil du lese mer om bakgrunnen til dette samarbeidet kan du lese «Færre, men bedre prosedyrer»

Nå har du også mulighet til å lese en masteroppgave om fagprosedyrearbeidet.
Grete Strand har skrevet oppgaven «Prosedyrearbeid – fortsatt meningsløst mangfold?».
I påvente av at oppgaven skal bli elektronisk tilgjengelig fra UiO har vi fått lov av forfatteren til å publisere oppgaven her på SMH.no.
Så værsågod – her er en forhåndsvisning på  «Prosedyrearbeid – fortsatt meningsløst mangfold?» skrevet av Grete Strand.

 

21st Nordic Workshop on Bibliometrics and Research Policy

Some months ago EAHIL formed a Special Interest Group on metrics. As I have been curious on the use of altmetrics and promoting a consciousness on metrics all in all for my researchers, I joined the group to get more familiar on the theme. I got a scholarship from SMH to join this conference, and spent three November days in Copenhagen, soaking into the depths of this – for me – new world. Since I think I was the only EAHIL’er attending, I write the blog post in English.

First and foremost I must say the metric people are a really friendly bunch, patiently explaining anything and everything for a newbie! Any misunderstandings in this text are however totally my own!

The conference is designed as a one path event, all attending the same sessions. This is a strength as I see it, as the discussions in the breaks were focused and rich. Quite a few of the presenters were on stage with work in progress, asking for responses and new insights, critiques and comments in a really friendly and helpful atmosphere.

For me the keynote speaker of day 2, David Budtz Pedersen, gave plenty of food for thought. He is Associate Professor and Co-Director of the Humanomics Research Centre, Aalborg University Copenhagen. He was speaking over the theme “Responsible Metrics for Open Human Science”. An abstract can be read here: http://www.communication.aau.dk/research/knowledge_groups/cis/nwb/keynotes/

But I am afraid a mere abstract will not give full credit for the engagement and insight he gave. I really hope to hear him again! If EAHIL has not filled next year’s keynotes yet, it might be an idea to invite him to celebrate our new SIG?

Another presenter giving lots of food for thought was Dr. Thed van Leeuwen talking of Philosophical and theoretical considerations on bibliometric analysis. He belonged at CWTS, Centre for Science and Technology Studies https://www.cwts.nl/ an organization having the slogan “Meaningful metrics”. They sure have a meaningful web site, well worth a visit!

From Helsinki University Library Susanna Nykyri gave a speech on ALTMETRICS@HULIB : Special interest : useful altmetrics for social sciences and humanities? (SSH) : Opportunities and challenges. She focused among several things, on the library using altmetric as a part of the visibility services. She also pointed to the role of metadata such as DOI’s, since the tracking of articles is reliant on identifiers. There are challenges making altmetrics as useful in the SSH field in Finland, due to publication culture, publication channels and research languages.

A bit different, but really eye catching – literally speaking, was a project on eye tracking metrics and what they show. The aim of investigation was to learn more about the impact of posters on knowledge transfer. Using eye-tracking to develop key indicators for posters in national evaluations: Report of the pilot test at STI2016, Valencia  Lorna Wildgaard and Haakon Lund (Royal School of Library and Information Science, University of Copenhagen) (the poster is behind a wall, unfortunately.)

A conference is never successful if one does not arrive home with a pile of “must read”-notes. I will hopefully be working through quite a few articles and book chapters this winter, and at the moment I am reading Professional and Citizen Bibliometrics: Complementarities and ambivalences in the development and use of indicators. A state-of-the-art report. Scientometrics (forthcoming) by Leydesdorff, Wouters and Bornmann 2016 , and I have to take a close look at the book Beyond Bibliometrics : Harnessing Multidimensional Indicators of Scholarly Impact, by B. Cronin and C.R. Sugimoto.

Ny oppstart for Mini Medical School

«Mini Medical School» er en populær MOOC (Massive Open Online Course), et gratis nettkurs i anatomi, fysiologi og litt annet smått og godt.

Kurset går fra 23.januar til 3.april og har 7 moduler: Anatomy, Physiology, Cell & Molecular Biology, Immunology, Infectious Disease, Neuroscience, and Cancer Biology.

Det er beregnet at du skal bruke 2-3 timer per uke hvis du skal gjennomføre hele kurset (men det er selvfølgelig lov å lese så mye eller lite du selv vil/har tid til).
Siden kurset er beregnet på folk uten helsefaglig bakgrunn (pasienter, skoleelever, generelt nysgjerrige mennesker) så er ikke nivået avskrekkende høyt.

Les mer om bakgrunnen for Mini Medical School.

Mange helsefaglige bibliotekarer (særlig sykehusbibliotekarer) savner kunnskap om generell anatomi når de skal utføre litteratursøk. Kanskje SMHs kurskomité kunne vurdere å lage et samlingsbasert og/eller nettbasert anatomikurs for bibliotekarer?

Har du tips til gode nettressurser (gjerne norske) for å lære anatomi? Legg igjen en kommentar til denne bloggposten!

Reisestipend: SMH-dagene 2016

Av Gunn Eva Næss, 3 års bibliotekarstudent HiOA.

Fra 19.-21.september 2016 var jeg så heldig å få være med på SMH-dagene som ble arrangert i Bergen, med temaet samhandling for kunnskap og helse. Jeg er 3.års student på biblioteklinja på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), men fra før av har jeg bakgrunn som autorisert sykepleier, og har jobbet 12 år som dette. Med en slik bakgrunn ser jeg for meg at jeg kan bidra mye ved å jobbe på et helsefaglig eller medisinsk relatert fagbibliotek, når jeg om kun få måneder nå er ferdig utdannet bibliotekar. For å øke min kompetanse og utvide min horisont og forståelse for fremtidens medisinske bibliotek, ble jeg altså med på SMH-dagene i Bergen, med reisestipend fra SMH-gruppen.

Det ble mange opplevelser å fordøye, og jeg satt igjen med et inntrykk av at her var det masse spennende som jeg ønsker å lære mer om. Hvis jeg skal trekke fram en opplevelse som gjorde dypt inntrykk, må det være fra den omvisningen vi fikk på Høgskolen i Bergen på mandagskvelden. Vi fikk da bli med inn til øvelseslokalene til sykepleierstudentene, der de hadde investert i kostbare virkelighetsnære dukker som studentene kunne både prøve og feile på, og som de fikk respons fra om de gjorde ting feil eller riktig. Disse dukkene kostet rundt en million kroner stykket, så det var ikke småtterier det var investert i. Moro å se et så høyt læringsnivå for de studentene som er så heldig å få innpass i Bergen. Biblioteket på høgskolen i Bergen var også stort og fint, og det var greit å se hvordan de hadde det, siden jeg selv har deltidsjobb på HiOA sitt høgskolebibliotek på avdeling Kjeller, der nettopp sykepleierstudentene holder til. Veldig flott initiativ av SMH å legge til rette for en slik omvisning.

På konferansen var det mange foredragsholdere som hadde gode innlegg, og det var interessant å se at enkelte bibliotek hadde fremlegg med postere om saker og ting de jobbet med. Min kollega Kari Kalland fra HiOA avd Kjeller hadde et flott innlegg om undervisning i kunnskapsbasert praksis som jeg gjerne vil trekke fram, der hun fortalte om målet med undervisningen som var at studentene skal være i stand til å finne kvalitetssikret informasjon og holde seg oppdatert i yrkeslivet. Det ble trukket fram undervisningsformer, og kunnskapspyramiden ble presentert som et grunnlag for undervisningen. Kunnskapspyramiden, også kjent som S-pyramiden, brukes som utgangspunkt for å forklare kvaliteten på forskjellige typer informasjonskilder, og for å vise hvor databaser/ ressurser «hører hjemme». Veldig fint at posterne ble stilt ut etterpå, slik at man kunne gå og se på de i etterkant av presentasjonen, og lese i mer detaljer om hva de forskjellige bibliotekene holdt på med.

Etter en slik konferanse er inntrykkene mange og hodet kjentes fullt av nye tanker og inspirasjon. Som student og deltidsansatt ved et høgskolebibliotek for blant annet sykepleierstudenter, er slike konferanser nyttig for å øke mine kunnskaper om særlig KBP og systematiske søk, og vite noe om hvilke utfordringer fremtiden kan by på innenfor medisinske og helsefaglige bibliotek. Tusen takk til SMH for denne flotte opplevelsen som har vært med på å utvikle meg som kommende bibliotekar!

Reisestipend: Eahil 2016

Av: Katrine Aronsen, NTNU Universitetsbiblioteket, Bibliotek for medisin og helse

 På årets EAHIL konferanse var jeg så heldig å få stipend fra SMH. Takk for det!
Og jeg var også så heldig å få godkjent et paper sammen med to kolleger;

Medical students and textbooks as e-books – a survey.
Her er en lenke til presentasjonen

Våren 2016 foretok vi en liten undersøkelse om bruk og holdninger til e-bøker blant medisinstudentene og ansatte på Det medisinske fakultetet, NTNU.
Vi på bibliotek for medisin og helse har satset på å kjøpe inn så mange som mulig av bøkene på studentenes “anbefalt litteratur-lister” som e-bøker.
Siden dette er en stor investering for oss er det viktig å ha høy bruk av disse titlene, og også å finne ut om det er tiltak vi kan gjøre for å øke bruken.

Undersøkelsen vår bekrefter funn som er gjort i andre studier; Studentene foretrekker å lese trykt format, spesielt når tekstene er lange.
Samtidig spurte vi også om hva de ville foretrekke dersom biblioteket måtte kutte i bokinnkjøp; Da svarte 60% at de ville foretrekke kutt i innkjøp av trykte bøker.

 bilde-1-smh

Dette kan kanskje virke motstridende siden de svarer at de foretrekker å lese bøker i trykt format, men en del kommentarer som ble lagt inn av respondenter virket klargjørende, som feks:

“Jeg foretrekker å lese trykte bøker, men elektroniske ressurser gir meg en helt annet nivå av tilgjengelighet. Jeg kjøper trykt versjon av de e-bøkene jeg bruker mest”

66% av studentene svarer at de liker å jobbe med fagtekster ved å annotere og understreke.
Samtidig svarer 73% at de har liten eller ingen kunnskap om slik funksjonalitet i e-bøkene biblioteket tilbyr. Og under 10% har forsøkt å bruke slik funksjonalitet.

bilde-2-smh

70% av studentene kjenner til bibliotekets skreddersydde webside der vi har presentert e-bøkene på medisin-studentenes anbefalt litteratur-liste.
Dette synes vi var veldig gledelig.
Men bare 10% av de ansatte på det medisinske fakultetet (forelesere) som svarte på undersøkelsen kjente til dette tilbudet.
Og 75% av de ansatte bruker sjelden eller aldri e-bøker selv

Studentene har fått kunnskap om den skreddersydde e-bok siden fra ansatte på bibliotek for medisin og helse og fra våre nettsider. Bare 12% har hørt om e-bok siden fra en foreleser

Men mange av kommentarene fra de ansatte viser at de er positive til e-bøker og ønsker mer kunnskap og informasjon.

Funnene i undersøkelsen har gitt oss flere ideer til hvordan vi kan jobbe videre for å øke kunnskap om og bruk av e-bøkene vi tilbyr på biblioteket.

Vi ønsker å tilby kurs og online veiledninger i studieteknikker for e-bøker. Som f.eks hvordan kommentere og understreke i teksten.

Det også åpenbart at vi trenger å jobbe mer med markedsføring og informasjon om e-bøker. Spesielt i forhold til ansatte.

E-bøker er en viktig satsing for bibliotekene på mange universitet og høgskoler, i Norge som i utlandet. Det er viktig at biblioteket følger utviklingen i e-bok markedet, og i bruk og holdninger blant våre lånere. Vi må vise nysgjerrighet og kritisk engasjement, og ikke minst ha en nær dialog med brukerne av e-bøkene vi tilbyr.

Referanser

(1) Landøy A, Repanovici A, Gastinger A. The more they tried it the less they liked it: Norwegian and Romanian student’s response to electronic course material. Commun Comput Info Sci 2015;552:455-463.

(2) Kortelainen T. Reading format preferences of finnish university students. Commun Comput Info Sci 2015;552:446-454.

(3) Mizrachi D. Undergraduates’ Academic Reading Format Preferences and Behaviors. J Acad Librariansh 2015;41(3):301-311.

(4) Mangen A, Walgermo BR, Brønnick K. Reading linear texts on paper versus computer screen: Effects on reading comprehension. Int J Educ Res 2013;58:61-68.

(5) Myrberg C, Wiberg N. Screen vs. paper: what is the difference for reading and learning?. Insights. 2015 Jul 1;28(2):49.