Fortell om ditt prosjekt på SMH-dagene i mars 2024!

Frist for innsending av forslag til bidrag er 15. november 2023.

Har du eit prosjekt, har laga eit opplegg, eit verktøy, eller noko anna gøy du har lyst til å presentere for bibliotekarkollegaer? Vi vil gjerne høre om dette på SMH-dagene 2024 i Bergen, 12.-13.mars 2024.

Tema for SMH-dagene 2024 er «Digital utvikling i bibliotek». Bidraga kan handle om verktøy, undervisningsformer, kunstig intelligens, utvikling av prosessar i kunnskapsoppdateringar, nye tenester i bibliotek, digital kompetanse for bibliotekarar, digital marknadsføring eller det menneskelege aspektet i alt det digitale.

Du kan velge mellom poster, workshop (45 min), presentasjon i plenum (20 min), presentasjon i parallellsesjon (15 min). Bruk dette skjema for ditt konferansebidrag til SMH-dagane 2024
 
Du får beskjed 15. desember 2023 om bidraget ditt får plass på SMH-dagane 2024. 

SMH-dagene vert arrangert av lokal arrangementskomite frå HVL, UiB og VID på vegne NBFs spesialgruppe for medisin og helsefag (SMH). Les meir på websiden til SMH-dagene

Spørsmål? Ta kontakt med Gunhild Austrheim
Vennlig hilsen fra Regina Küfner Lein, på vegne av arrangementskomitéen

IATUL 2018 – Knowing me, knowing you

Skrevet av Idun Knutsdatter Østerdal
Spesialbibliotekar ved Bibliotek for medisin og helse, NTNU og St. Olavs hospital

Med reisestipend fra SMH deltok jeg på IATUL 2018 18.-21. juni i Oslo. Her presenterte jeg paperet Knowing me, knowing you – making user perspectives and integrated part of library design thinking, sammen med min gode kollega Una Ersdal. Flere fra NTNU Universitetsbiblioteket deltok på konferansen, hvor også min kollega Henrik Karlstrøm presenterte paperet Building library-based support structures for Open Science.

THE 39TH ANNUAL IATUL CONFERENCE

The International Association of University Libraries (IATUL) ble arrangert for 39. Gang, ved OsloMet – Storbyuniversitetet, under temaet Libraries for the Future – from Inspiring Spaces to Open Science:

Teknologisk utvikling fører til stadig større tilgang på digitale ressurser for studenter, lærere og forskere. Utviklingen endrer måtene vi jobber på, studerer og forsker, men også vår bibliotekbruk.

Å skape et moderne bibliotek krever at vi svarer på utviklingen – og hører på våre brukere. Hva er deres behov? Hva slags bibliotek og tjenester er relevant for dem? Hvordan organiserer vi bibliotekene våre, hva er målene våre for fremtidens bibliotek, og hvordan kan vi samarbeide for å nå disse målene?

Konferansens undertema:

• User Centered Library and Service Design
  · Research Support and Open Science
  · Open Innovation
  · Beyond now – leading the workforce of the future
  · Information Literacy in a Digital Age
  · Strategic Collaboration, locally and globally

Knowing me, knowing you

Under temaet “User Centered Library and Service Design” leverte vi et paper om hvordan man ved NTNU Universitetsbiblioteket jobber med å gjøre brukerperspektivet en integrert del av utvikling av bibliotektjenester og systemer. Paperet er skrevet av Karen Buset, Astrid Kilvik, Una og meg selv fra Bibliotek for medisin og helse, og Liv Inger Lamøy fra Økonomibiblioteket. Det formidler hvordan det jobbes med å skape gode prosesser og strukturer ved våre bibliotek – om våre erfaringer fra prosjekter, om barrierer og drivere for endringsprosesser innen UX – user experience.

The paper will present four UX projects at our libraries combining several methods, with examples from the interpretation and processing of collected data. We will discuss (1) why UX is a good model for developing library spaces and services, (2) the challenges of identifying, implementing and evaluating measures, and (3) how involving our coworkers in UX methods is the best way to further integrate UX in developing our libraries. The key to success is knowing both ourselves and our users and their needs, and to use methods with both users and employees in mind.

Størsteparten av prosjektene vi beskriver i paperet, har blitt gjennomført og/eller gjennomføres ved Bibliotek for medisin og helse. Her har vi i økende grad spurt våre brukere – studenter og ansatte ved Fakultet for medisin og helsevitenskap samt ansatte ved St. Olavs hospital – om deres syn på vårt fysiske og digitale bibliotek, og gjort endringer i samsvar med dataene vi har innhentet.

Du kan lese hele paperet her: KnowingmeKnowingyouPaper.pdf

Building library-based support structures for Open Science

Under temaet «Research Support and Open Science” presenterte Henrik Karlstrøm om det å bygge en struktur for forskningsstøtte innen åpen forskning ved NTNU Universitetsbiblioteket. Bak paperet sto Henrik Karlstrøm og Ingrid Heggland fra Bibliotekseksjon for samlinger og digitale tjenester.

This paper describes the process of building a comprehensive research support structure for Open Science at the university library of the Norwegian University of Science and Technology. It shows how the library identified stated, but not necessarily operationalized, university strategies for Open Access and Open Data, and proceeded to strengthen its existing competencies in this area with human resources and a targeted approach to linking the library to the central research infrastructure of the university. This resulted in the library assuming responsibility for new research support services and plans of action for Open Access and Open Data for the whole of NTNU.

Foto: Viola Voß, Twitter

Du kan lese paperet i fulltekst her: Building_library_paper_.pdf

User experience research. Why and how?

Med deltakelse fra UX Libs IV 2018 i Sheffield, England friskt i minne, var det interessant å se Andy Priestners keynote om UX – user experience. Priestner er freelance rådgiver innen UX, og grunnlegger av UX Libs-konferansen.

Priestner fikk samtlige delegater på IATUL til å delta i det han kalte et psykisk eksperiment- under spørsmålet «Which of your library touchpoints are currently failing users?». Alle måtte reise seg og projisere det de mente var svaret mot skjermen – hvorpå Priestner kunne «avsløre» at de fleste svarte i samsvar med hans brukerundersøkelser: brukere av bibliotek har generelt store vanskeligheter med å navigere bibliotekets nettsider. Dette tar jeg med meg til mitt bibliotek, hvor vi i nær framtid vil fokusere vårt UX-arbeid i større grad på de digitale bibliotektjenestene våre.

Hvis du vil lese mer om hva som skjedde på IATUL, se IATUL-programmet for 2018. Sammendrag for alle artikler ligger ute, fulltekst kommer etter hvert. Jeg takker SMH for reisestipendet og oppfordrer til deltakelse på IATUL 2019, i Perth, Australia.

Foto: Idun Knutsdatter Østerdal

Foto: Idun Knutsdatter Østerdal

Forskning – planlegging og publisering

Av: Hanne Dybvik, universitetsbibliotekar ved Høgskolen i Østfold

Tidligere i år var jeg så heldig å få stipend fra SMH for å reise på EAHIL Workshop i Edinburgh. Jeg har vært til stede på EAHIL konferanser flere ganger tidligere, men å delta på en EAHIL workshop var en ny opplevelse for meg. Siden jeg er en av de norske representantene i EAHIL council, forsøker jeg som regel å få ordnet det slik at jeg kan delta på EAHIL council’s årlige møte, hvis det lar seg gjøre. Council møtene blir holdt i tilknytning til EAHIL konferanse eller workshop. Det første som stod på programmet mitt i Edinburgh, var derfor å møte i EAHIL council.

Workshopene startet opp nokså umiddelbart etterpå. EAHIL Workshop i Edinburgh bestod av mange korte workshoper i tillegg til noen keynote foredrag, som til sammen utgjorde hele arrangementet eller hele den store workshopen. De mange korte workshopene foregikk til dels parallelt, og et gjennomgående tema var forskning. Blant det jeg valgte å delta på, var to workshoper om planlegging og publisering av forskning, og disse vil jeg fortelle fra. Valgene ble slik fordi jeg er opptatt av at bibliotekarer må få mulighet til å utføre forsknings- og utviklingsarbeid og til å formidle resultater, og fordi jeg selv er med i en gruppe som arbeider med et bibliotekfaglig FOU-prosjekt ved min egen institusjon.

Å planlegge et forskningsprosjekt
En av workshopene hadde tittel «Planning your research project». Ansvarlig for denne var Hannah Spring fra York St. John University. Workshopen var til dels teoretisk, til dels praktisk lagt opp. Hannah Spring innledet med å understreke betydningen av å forske. Resultater fra forskning kan demonstrere verdi og effektivitet innenfor et fagområde. Forskning er dessuten viktig for å kunne utøve kunnskapsbasert praksis. Spring fortsatte med å gjennomgå fasene i planleggingen av et forskningsprosjekt. Første trinn i prosessen er å ha en ide eller et tema man vil undersøke eller belyse, og omgjøre dette til en problemstilling. I denne sammenhengen bør man også tenke på hva man vil oppnå, og på hvem som vil ha nytte av forskningen. Deretter er det nødvendig, i følge Spring, å søke systematisk etter litteratur som omhandler samme emne, bl.a. for å se om det er utført tilsvarende studier tidligere. Videre er det av stor betydning å bruke en del tid på å komme fram til et passende design. Hvorvidt man skal velge kvantitativ eller kvalitativ metode, og hvilket design man velger innenfor disse hovedskillelinjene, bør begrunnes i tema og problemstilling. Det bør ikke avgjøres ut fra hvilken metode man selv foretrekker å bruke. Spring anbefalte å gjennomføre pilotundersøkelse før man setter i gang med selve prosjektet, for å utelukke mulige feil eller uheldige sider ved undersøkelsen.

For øvrig gikk Spring gjennom hvordan man skriver søknad om støtte til forskning – til arbeidstid og finansiering. Dessuten påpekte hun viktigheten av å tenke på forskningsetiske sider og klarlegge om det må søkes om godkjenning. Hun mente at det også var viktig å tenke gjennom på forhånd hvilket omfang det vil være på dataene som samles inn, og på hvordan de skal behandles. I tillegg bør man tenke på hvordan resultatene skal brukes – om de skal være grunnlag for praksis, om de skal føre til endret praksis dersom de gir grunnlag for det, og om de skal publiseres eller presenteres på annen måte.

Å publisere forskningsresultater
Senere deltok jeg på en workshop som for meg opplevdes som en oppfølging av Springs workshop. Denne andre workshopen hadde tittelen «Writing for publication: getting started, getting help and getting published». Den ble ledet av Maria Grant fra University of Salford. Grant er redaktør av det vitenskapelige tidsskriftet «Health information and libraries journal». Innledningsvis sa hun at å skrive bør være en del av bibliotekarers daglige arbeid. Det vil inspirere til å få ideer til en artikkel, det vil være en øvelse i å finne tid til å skrive, det vil hjelpe oss til å sette ord på hva vi er interessert i og opptatt av, og det vil gi erfaring i hva man skal gjennom på veien fram til en ferdig artikkel. Grant gjennomgikk hva redaksjonen i hennes tidsskrift vektlegger og hvordan de arbeider når de får tilsendt et manuskript til en artikkel. Det viktigste er at temaet er interessant og at det kommer fram noe nytt, at språket er på et visst akademisk nivå og at lengden på artikkelen er innenfor kriteriene. Hvis redaksjonen mener at manuskriptet kan være aktuelt for publisering, vil det bli sendt til fagfellevurdering. Utfallet av fagfellevurderingen kan være aksept, mindre revidering, omfattende revidering eller avslag. Det er svært sjelden at manuskripter ikke må bearbeides. Under revidering vil det vanligvis være en del kontakt mellom forfatter og redaksjon før endelig versjon av artikkelen aksepteres. Ny fagfellevurdering er ikke uvanlig. Workshopen inneholdt også en øvelse i å rette en engelsk tekst.

Både Hannah Spring og Maria Grant henviste til en antologi der de er blant forfatterne og redaktørene:
Grant, M.J., Sen, B. & Spring, H. (Red.). (2013). Research, evaluation and audit: Key steps in demonstrating your value. London: Facet publishing

Ved begge workshopene var det gruppearbeid i tillegg til de teoretiske foredragene. Diskusjonene i gruppene var både utfordrende og givende, fordi det krevde aktivitet og egeninnsats, samtidig som det var veldig interessant å høre synspunkter og erfaringer fra de andre deltakerne.

Hvordan skal vi få tid til egen forsking i bibliotekhverdagen…?

Av: Marion Mühlburger, Hovedbibliotekar ved Bibliotek for medisinske og odontologiske, Universitetet i Bergen.

Under vignetten «Researchminded – supporting, understanding, conducting reserach» hadde EAHIL 2015 i Edinburgh forskning – både forskningsstøtte og bibliotekrelatert forskning – som sitt fokuspunkt. Selv jobber jeg på Bibliotek for medisinske og odontologiske fag i Bergen sammen med ni kollegaer. Vi snakker ganske ofte om hvor viktig vi synes det er å integrere forskning i vår arbeidshverdag for å kunne ta kunnskapsbaserte avgjørelser. Men i realiteten, i løpet av en lang arbeidsuke der mange avgjørelser må tas med korte frister er dette som regel ikke førsteprioritet. Det var derfor at jeg så veldig fram til workshopen med tittelen «Fitting research into your day job».

Store forventninger
Jeg må ærlig innrømme, innerst inne hadde jeg håpet at jeg på denne workshopen skulle få flere (gjerne korte og enkle) oppskrifter på hvordan mine kollegaer og jeg kan få frigjort tid til å utføre vår egen forsking i en travel hverdag. Men workshopen var av en litt annen karakter og vi måtte selv finne ut av både utfordringene og løsningene. Slik sett ble jeg kanskje litt skuffet, siden jeg naivt hadde håpet at jeg endelig skulle få presentert en kjapp løsning for det evige tidspress-problemet.

Det vi som deltakere skulle gjøre under workshopen var nemlig å snakke med hverandre om ulike problemstillinger (og mulige løsninger) som kan dukke opp når vi tenker på eller planlegger et eget forskningsprosjekt. Ved hjelp av samtaler og stikkordslister skulle vi altså komme fram til mulige måter å motvirke disse problemene på.

Workshopens leder Lotta Haglund fra Gymnastik- og idrottshögskulan i Sverige sammenfattet deltakernes innspill i en epost til workshopdeltakerne etter EAHIL, og det er disse kommentarene jeg med tillatelse fra Lotta tar utgangspunkt i dette blogginnlegget. Lotta Haglund har selv skrevet en artikkel om workshopen til Journal of EAHIL  der hun detaljert beskriver noen av resultatene fra workshopen, og som jeg også gjerne vil henvise til her.

Utfordringer i hverdagen
Utfordringene som man må ta stilling til når man vil i gang med et forskingsprosjekt er mangfoldige, men hvordan kan man imøtekomme disse utfordringene? Det var svarene på disse spørsmålene som vi jaktet etter i workshopen.

«Jeg har ikke de nødvendige kunnskapene» for å utføre forskning. Jeg mener at dette først og fremst handler om selvtillit, og om hvordan vi som jobber på bibliotek ser på vår profesjon og våre oppgaver. Mange bibliotekarer føler nok veldig på at de ikke har verken kompetansen eller praksisen på plass før de går i gang med et forskningsprosjekt. En mulig løsning for dette ser jeg i at det ikke alltid vil være nødvendig å starte et nasjonalt kjempeprosjekt, men heller starte internt og på et litt lavere nivå, gjerne i samarbeid og med hjelp fra kollegaer, akkurat for å få opparbeidet den kompetansen man føler man trenger.

«Mine kollegaer støtter ikke min forskning». Det kan være mange grunner til dette: forskjellig bakgrunn, tidspress, feil prioritering etc. Men løsningen kan være å ta hensyn til kollegaenes behov, og å finne ut hva kollegaene synes er viktig å jobbe med slik at de kan få et eierskap til forskningsprosjektet nesten på lik linje med de som faktisk jobber med det. Det er enklere å støtte og hjelpe til hvis man vet hva de andre jobber med når de sitter innlåst på kontorene sine og depper over store og uforståelige tall og rapporter.

«Jeg er ikke motivert, hva er egentlig nytten for meg?» Mange grunne for å drive med egen forskning ble nevnt under dette punktet (henviser til Lottas artikkel for flere detaljer her ), så fra mitt ståsted er det egentlig bare å sette i gang (hvis det ikke hadde vært for tidspresset og andre arbeidsoppgaver, da..)

«Jeg synes det er vanskelig å prioritere forskningsprosjekter» I mange «vanlige» bibliotekarstillinger (hva er det i dag, kan en jo spørre seg), men i alle fall i de fleste «vanlige» bibliotekarstillings-utlysningene er ikke nødvendigvis forskningsstøtte eller egen forskning offisielt nevnt som en del av arbeidsinstruksen. Dette gir ofte en følelse for at det ikke er nødvendig (eller kanskje ikke en gang tillatt eller ønsket) å prøve å prioritere annerledes. Mulige løsninger her er både å offisielt få satt av tid til forskningsaktiviteter etter avtale med leder, men også å forbedre tidsmanagement og strukturere arbeidsdagen sin på en måte som gjør det enklere å drive meg egen forskning.

«Min sjef støtter meg ikke heller» er også et problem mange viser seg å støte på. Som oftest er det vel ikke slik at sjefen vil stå i veien for forskning (tvert imot), men at andre arbeidsoppgaver blir prioritert og at utgifter og tidsressurser brukt på forskningsaktiviteter kan være store (jf også punktet over). Men så mener jo jeg at forskning bør være en integrert del av et forskningsbibliotek der vi både skal utføre en støttefunksjon, men også skal være forskningsrettet og utviklingsfokusert. Mye av utviklingen bør baseres på objektivt og kunnskapsbasert arbeid, og ikke kun på egne forestillinger om hvordan ting bør være. Mulige løsninger som ble nevnt var å jobbe for et syn på forskningsbibliotek som forskningsinstitusjon også blant sjefene, eller å inkludere sjefen selv i forskningsarbeidet.

Sammenfattet
Alt i alt dro jeg fra både workshopen og EAHIL generelt med en enda sterkere følelse av at å jobbe kunnskapsbasert og utføre egen forskning på biblioteket er en viktig del av vårt arbeid, men at vi må jobbe aktivt med både egne innstillinger, andres holdninger og tidsmanagement for å kunne få det til. For et par år siden hadde noen kollegaer og jeg et lite kunnskapsbasert prosjekt når vi skulle ommøblere en del av biblioteket vårt. En stor del av prosjektet var også å prøve om det er mulig å gjennomføre kunnskapsbasert arbeid uten å bruke altfor mye tid på det. Det synes jeg egentlig vi fikk til (se en sammenfatning av en presentasjon av prosjektet jeg holdt på EAHIL-konferansen i Roma i 2014 her), og jeg synes også at vi bør bruke denne tilnærmingen mye mer i vårt arbeid. Så får vi se om det faktisk blir noe av det framover.

Tusen takk til SMH som støttet min reise til EAHIL i Edinburgh!

Lotta Haglund: Fitting research into you day job. Open space session at the EAHIL 2015 Workshop in Edingburgh. I: Journal of EAHIL 2015; Vol 11 (3): 18 – 19.

Winner of the SMH grant at the IFLA Congress 2015

Monica Chipungahelo (picture) who is working as a librarian at Tanzania Food and Nutrition Centre, won this years SMH grant and attended the 81st IFLA World Library Information Congress in CapeTown, South Africa. Monica applied for the grant which was announced to members of the Association for Health Information and Libraries in Africa (AHILA) in cooperation with SMH.

Monica has written an interesting report describing her experiences as a delegate and speaker at the IFLA conference. Her paper was titled “Promoting Public Access to Health Information: Experiences of the Association for Health Information and Library In Africa (AHILA) – Tanzania Chapter”. Monica states that «the general goal of the project was to promote and improve public access to nutrition and health related information». Monica used this opportunity to promote activities of the Association for Health Information and Library in Africa (AHILA) and the AHILA Tanzania Chapter.

The IFLA conference theme was “Dynamic Libraries: Access, Development and Transformation”. A theme which Monica considers to be «of critical importance to strengthen democracy on a continent where libraries need to connect with civil society to demonstrate the value they add in eradicating poverty, illiteracy, unemployment and ignorance with special emphasis on early childhood development, youth services, women’s health and local economic development». To me it seems we are all working towards the same goals although I guess we are quite privileged compared to other parts of the world like Monica’s. This short description is written in English in case Monica or members of AHILA would like to read it. See Monica’s report.

        

            

Winner of the SMH/AHILA grant 2016

EAHIL + ICAHIS +ICLC workshop Edinburgh 2015

Av: Idun Gundersen
UiO:Universitetsbiblioteket

Workshopen var et samarbeid mellom European Association for Health Information and Libraries (EAHIL), the International Conference of Animal Health Information Specialists (ICAHIS) og the International Clinical Librarian Conference (ICLC).  Workshopens tema og fokus var forskning; hvordan bibliotekarene kan forstå, støtte og utøve forskning gjennom sitt arbeid. Det var mange interessante parallelsesjoner som man meldte seg på samtidig som man meldte seg på konferansen. Noen av disse ble fort fulle, så det var lurt å melde seg på tidlig hvis det var noe man var spesielt interessert i. Dette var mitt første møte med EAHIL, så jeg meldte meg også på formiddagskaffe for «first-timers». Her fikk vi mulighet til å møte andre som heller ikke hadde deltatt før over en uformell samtale.

Velkomstseremonien var i staselige Playfair Library

Både det faglige- og de sosiale arrangementene var godt gjennomført, og med strålende sol i Edinburgh ble workshopen en suksess på alle måter. Jeg møtte mange flinke og engasjerte kollegaer fra hele verden og mange av prosjektene og forskningen som ble presentert inspirerte meg. Jeg fikk inntrykk av at det var lett å knytte nye kontakter, og at man var velkommen til å delta i mange spennende prosjekt.

Bibliotekarer på akutten

Konferansens innledende foredrag “Examining Clinical Questions: A Research Collaboration” ble holdt av Blair Anton fra Clinical Informationist Services ved Johns Hopkins Medical Institutions. Anton forklarte hvordan de over to 48-timers-perioder uten avbrudd (fordelt på tre skift), observerte klinikere for å dokumentere hvilke kliniske spørsmål som dukket opp på intensivavdelingen. Noen av dataene de målte var: Ble spørsmålet besvart umiddelbart, hvor lang tid tok det før spørsmålet ble besvart og ble det slått opp for å besvare spørsmål? I løpet av de to observasjonsperiodene ble det registrert 112 kliniske spørsmål. Av disse ble 70 besvart enten umiddelbart eller på et senere tidspunkt. 15 % av spørsmålene ble først besvart på et senere skift, det kunne være så mye som fire skift etter spørsmålet opprinnelig ble stilt. 42 av 112 spørsmål forble ubesvart. Resultatet de kom frem til var at klinikere stiller flere spørsmål enn de besvarer. Det stilles flere spørsmål ved komplekse lidelser og klinikerne har barrierer for å søke etter informasjon. Det viktigste funnet for oss bibliotekarer var at hvis spørsmål blir besvart i rett tid fra riktige kilder kan dette påvirke behandlingens utfall.

Forskningen Blairs gruppe utførte forteller mye om praksis på den aktuelle intensivavdelingen. Det er oppsiktsvekkende at så mye som 37,5 % av alle spørsmålene forble ubesvart. Jeg sitter igjen med spørsmål om hvilke faktorer som hindrer klinikernes informasjonsinnhenting. Er det for eksempel tidspress eller manglende informasjonskompetanse? Det ville vært interessant å se en lignende undersøkelse gjort fra en norsk intensivavdeling for å avdekke om praksisen er den samme.

Workshop om presentasjonsteknikker

Jeg hadde hørt mye positivt om Ronald van Dieens foredrag om presentasjonsteknikker som han tidligere hadde holdt for SMH. Van Dieen hadde mange praktiske eksempler på hvordan man med riktig kroppsspråk og planlegging kan forbedre sin presentasjonsteknikk. Det som virkelig imponerte meg var hvor mye bedre en Power Point-presentasjon ble med de riktige grepene. Van Dieen hadde for eksempel lagt inn svarte slides på strategiske steder i Power Point-presentasjonen. Når skjermen gikk i svart ble publikums oppmerksomhet automatisk flyttet fra skjermen til foreleser og Van Dieen fikk ikke lenger konkurranse fra skjermen om oppmerksomheten. Et annet tips vi fikk var å ikke ha for mye informasjon på hver side. Den beste måten å bruke PowerPoint på var å bare ha overskrifter på skjermen, så kunne utfyllende informasjon legges ved i form av for eksempel støtteark. For alle som er interessert i hvordan man kan lage bedre og mer interessante PowerPoint-presentasjoner kan jeg anbefale å ta en titt på Life after death by Powerpoint av Don McMillan og How to avoid death by PowerPoint av David JP Phillips.

Deling av søkestrategier

En annen interessant post på programmet var Gerdien de Jonge og Regina Küfner Leins workshop om deling av litteratursøk. Ved Oslo Universitetssykehus har vi det siste året gjort mange søk til veiledende behandlingsplaner. Mange av søkestrengene vi bruker kan brukes som de er, eller med modifikasjoner i andre søk. For å unngå dobbeltarbeid bestemte vi oss for å dele søkestrategiene og andre relevante ting i en lokal blogg som et prøveprosjekt. Jeg var spent på å høre om andre bibliotek hadde startet liknende eller andre måter å dele søkestrategier på. Det viste seg at det ikke var vanlig praksis å dele søkestrategier. Noen fortalte at de brukte andres strategier, men de var for usikre på sine egne til å dele dem. Jeg er selv ofte usikker på mine egne søkestrenger. Som relativt ny medisinsk bibliotekar blir man fort usikker på om man har dekket nok eller om man har søkt for vidt. Hvor utfyllende en søkestreng skal være vil jo også variere med søkets formål. Vi løste dette med et kommentarfelt på bloggen slik at vi kan gi tilbakemeldinger til hverandre.

Tilbakemeldingsfunksjon var også en av tingene workshopdeltagerne syntes var viktig når man skulle dele søkestrenger. Det var viktig å opplyse om hvilken database strengen var laget for og når strengen var laget. Flere uttrykte også at det hadde vært fint om den som lagde søkestrengene kunne inkludere en liten notis om hvilke avveininger som var blitt gjort underveis. Andre kriterier deltakerne på workshopen foreslo som vi vil ta i bruk på bloggen er blant annet: søkestrengens kontekst, hvilket kjernespørsmål som ble stilt eller hele problemstillingen hvis det er mulig, og om søkestrengen har blitt validert på noe vis.

Selv om det kan være nyttig å lage sin egen blogg eller lignende for deling av søkestrategier krever det jo tid både i oppstart, publisering av nye innlegg og vedlikehold av gamle innlegg. Det finnes allerede noen nettsider om tema.   ISSG Search Filters Resource har lagt ut mange søkefiltre tilpasset Ovid-basene. På Cindy Schmidt’s Blog, http://pubmedsearches.blogspot.no/ ligger det over 300 søkestrenger i PubMed- formatet, og vårt eget Helsebibliotek har en side de kaller Søketjenesten hvor man kan finne søkestrategier til tidligere besvarte spørsmål.

Jeg vil gjerne takke SMH for stipendet som ga meg muligheten til å reise til denne workshopen. Jeg hadde stort utbytte av deltakelsen og kan varmt anbefale EAHIL-workshop til andre medisinske bibliotekarer. Program og presentasjoner fra årets arrangement finnes på https://eahil2015.wordpress.com/.

Search blocks – sjekk og gjenbruk andres søkestrategier

Har du lurt på om andre har søkt på det du skal søke på, og om du kan gjenbruke deres søkestrategier? Når vi får et søkeoppdrag, leter vi gjerne etter en oversiktsartikkel og håper at forfatterne har dokumentert sin søkestrategi slik at vi kan dra nytte av den i oppbyggingen av vårt eget søk. Ofte sitter vi skuffet igjen, det er få som dokumenterer sine søkestrategier skikkelig, selv i etablerte tidsskrifter som har spesialisert seg på oversiktsartikler.

Å dele og gjenbruke søkestrategier var tema på ett av workshopene, som var veiledet av nederlandske Gerdien deJonge og meg selv. Workshopen var ett av mange tilbud på den kombinerte konferansen for EAHIL-ICAHIS-ICLC i Edinburgh i juni 2015. Som en av deltakerne, Jannicke, har skrevet på smhbloggen ble det vist allerede eksisterende websteder der man kan finne søkestrategier. Videre  diskuterte vi oss frem til en liste med krav for kvaliteten slike steder bør ha for mulighet for god gjenbruk, og andre kriterier for best practice. Videre arbeid vil bl.a. innebære å etablere et nettverk av personer som allerede jobber med slike steder, eller er interesserte i å gjøre det i fremtiden, for å bygge opp et felles sted for deling og gjenbruk av søkeblokker.

Ett av ønskene fra workshopdeltakerne var å samle informasjon om de ulike webstedene ett sted. SMH-bloggen er nok ikke egnet for internasjonal bruk, men enn så lenge kan den være nyttig for oss som leser den og forstår språket.

Når vi snakker om søkeblokker tenker vi gjerne på søkefiltre som vi kjenner blant annet fra Clinical queries i Pubmed og i andre databaser. Søkefiltre er spesielt utviklete søkestrategier for å finne studier av en viss publikasjonstype, av visse aldersgrupper, med en viss studiedesign og liknende.

Med søkeblokker mener vi noe annet. En søkeblokk inneholder en søkestrategi om et emne. I en vanlig problemstilling er det flere emner eller konsept; en søkeblokk handler om bare ett av konseptene i en problemstilling. På engelsk kalles de for search blocks eller literature search blocks. 

Lagre søkestrategier i egne arkiv
Mange av oss lagrer egne søk og har så muligheten til å gjenbruke enkelte av søkeblokkene i dem. Noen databaser tillater også å lagre søkestrategier slik at flere ved institusjonen kan ha tilgang. Vi har ikke prøvd det på vårt bibliotek, men jeg vet at Ovid expert search kan brukes til det dersom man er administrator; veiledningen ser faktisk enkelt ut, og jeg har lyst å teste det ut.

Finn søkestrategier i publikasjoner
Vi kan prøve å finne artikler og oversikter om emnet vi er interessert i, i håp om å finne dokumentasjon av hvordan søkene var utført og hvilke søkeord og strategi de har brukt. I Cochrane library finner vi mye nyttig. I appendixen til oversiktene i Cochrane reviews ligger alltid hele søkestrategien. Et tips er å starte i Cochrane reviews -> By topic . Velg emnet og se etter søkestrategien i   studiene som er relevante. En annen inngang er å bla i Cochrane gruppene,  finne den relevante gruppen og klikke seg videre til reviews de har laget for å finne søkestrategien i oversiktene.

I andre enn Cochrane-oversikter er vi ikke garantert en like god dokumentasjon av søkene. Men dersom vi finner en søkestrategi kan den være nyttig for utviklingen av vårt eget søk.  Så det lønner seg å lete litt.

Søkeblokker og søkestrategier i Norge
På helsebibliotekets side legges ved søkestrategiene for fagprosedyrer, og i den nye søketjenesten for kliniske spørsmål. I begge tilfeller søkes nesten utelukkende i søkekilder for oppsummert forskning og retningslinjer.

Sykehuset Innlandet har etablert en side der de deler søkestrategiene; også her ligger hovedvekten på oppsummert forskning, men for noen emner er det søkt også i primærbaser.

Enkelte bibliotek har laget en blogg, der de blant annet legger ut søkeblokker om ulike emner.  Slike interne sider finnes det helt sikkert ved engod del institusjoner.

Søkeblokker internasjonalt
The InterTASC Information Specialists’ Sub-Group Search Filter Resource (ISSG) inneholder for det meste filtre, men har noen få søkestrategier som kan oppfattes som søkeblokker, f.eks. om livskvalitet og om kvalitetsforbedring. Filterne er laget for en eller flere databaser, og er validert. Siden er gratis tigjengelig.

Cindy Schmidt’s Blog of searches on concepts in PubMed er laget av seks erfarne literatursøkere og dekker mange emner innen medisin og helse. Den er laget for å dele søk, og det oppfordres til gjenbruk, til å kommentere og å melde inn forbedringer. Det anbefales å søke eller browse skyen av taggene for å finne ut om et emne er omtat på bloggen.

Medterm Search Assist er en side der The Health Science Library Systems (HSLS) ved University of Pittsburgh deler søkestrategier for søkeblokker. Siden er enkel, man kan legge til termer, og man kan kommentere. Den er gratis tilgjengelig. Men noen testsøk på adhd, physical therapy, physiotherapy  har vist at det er mange emner den ikke dekker.

Den nederlandske arbeidsgruppen for elektroniske ressurser og søk (WEB&Z) har i mange år delt søkeblokker. Websiden bmi-online-Zoekblokken er gratis tilgjengelig, men godt gjemt bak nederlandske menyer. Nederst på denne siden ligger lenken til et word-dokument med søkeblokkene. Word-dokumentet har en alfabetisk indeks på engelsk. Søkestrategiene gjelder for en eller flere databaser, bl.a. PubMed og Ovid-baser.  Det er lagt opp til gjenbruk, som er regulert gjennom Creative Commons 4.0 International License. Formatet var opprinnelig en wiki, men det er planlagt å finne en ny format som gjør det enklere med tilbakemeldinger og å legge inn nye søkeblokker.

Ovid har en egen webside som de kaller Ovid Expert Searches – Health Science. Den er tilgjengelig for alle uavhengig av institusjonen man tilhører. Der kan man finne søkestrategier for aktuelle temaer, søkefiltre, og søkeblokker innen ulike sykdommer. Det er dessverre ingen andre data om opphavsperson, dato eller liknende lagret sammen med søkeblokkene.

Er man medlem i PRESS forum kan man se på andres søkestrategier fra ferdige oversikter. Der kan man også sende inn egne søkestrategier og be om fagfellevurdering.

Takk
SMH støttet meg med reisestipend til EAHIL-ICAHIS-ICLC workshop in Edinburgh. Det var mye nytt og nyttig, og jeg lærte masse. Mange takk for reisestøtten.

Bruk av tekstmining for å redusere arbeidsmengden ved systematiske oversikter

Takket være at jeg fikk reisestipend fra SMH til å delta på EAHILs workshop i Edinburgh i juni, kunne jeg delta på seminaret «Reducing Systematic Review workload using text mining: opportunities and pitfalls», ledet av James Thomas. I forkant hadde vi fått tips om å lese artikkelen han er medforfatter av; O’Mara-Eves A. (Et al.) Using text mining for study identification in systematic review of current approaches.
Dette med «i forkant…» er for øvrig nyttig å merke seg i EAHIL-sammenheng; de siste par ukene før konferansen drysset det inn artikler som skulle være lest, og YouTube-snutter som skulle være sett, før deltakelsen fra flere av workshop-lærerne. 

Jeg skal være ærlig nok til å si at jeg trodde tekstminingen skulle være til hjelp under søkedelen av jobben, men fokus viste seg å være på hva man gjør ETTER at man er ferdig å søke.  Folkene som jobbet med dette snakket om virkelig STORE treffmengder, gjerne mange tusen. Det var jo minst like spennende, jeg har flere ganger sendt folk av gårde med mange flere treff enn jeg unte dem å skumme gjennom på en helg. Dermed er verktøy for å gjøre den arbeidsbyrden mindre, definitivt verdt å vite om!

Målene med å bruke tekstmining kan være å få søkene mer sensitive uten at gjennomsynsmengden blir overveldende, eller å opprettholde sensitivitet selv om du har reduserte ressurser.

De tre verktøyene vi hørte om, var EPPIreviewer 4, Microsoft Azure og R, et programmeringsspråk for statistikere. Vi ble vist hvordan prosessen foregikk med Eppireviewer, som var rimeligste alternativ. En infovideo om Eppireviewer kan du se på hjemmesiden deres. En del av seminaret gikk med til gruppediskusjon i forholdt til fordeler og ulemper ved bruk av denne teknologien. Ett av punktene flere hang seg opp i var om man bare brukte mer tid på teknologien, men svaret der var at man kunne regne med 30-70% spart tid i arbeidsinnsats.

Man kan bruke tekstmining for å prioritere rekkefølgen på det som skal gjennomgås ved å «trene» verktøyet med et utvalg av artiklene. Et menneske går gjennom og inkluderer og ekskluderer, og verktøyet identifiserer ord i de to utvalgene. Basert på dette vil verktøyet så sortere hele lista etter sannsynlighet for inklusjon for deg. Alt etter hvor (og om) du kuttet gjennomgangen når det var for mye irrelevant, ble dette regnet som trygg bruk.

Man kan også bruke tekstmining om man bare har ett menneske tilgjengelig for gjennomsyn, og så bruke et tekstminingsverktøy som «den andre screeneren». Dette ble også regnet som grei bruk, så lenge man var bevisst hva man gjorde.

En tredje variant er å la verktøyet sortere direkte til inklusjon og eksklusjon for deg, med en (semi)-automatisk klassifisering i relevant eller irrelevant. Dette ble sett på som «lovende» innen de mest tekniske og kliniske feltene, men det må mer utprøving til på andre felt før metoden kan tas i bruk slik.

Tekstmining i forhold til søkeprosessen var vi så vidt innom på slutten. Her var det flere muligheter:

• VOSviewer  kan brukes for å oppdage klynger av forfattere eller intitusjoner innen publiseringen, i tillegg til at det er et brukbart verktøy også i screeningprosessen.
• Lingo3G er en gruppe tjenester, samler blant annet treffene dine i emnegrupper.
• Carrot2.org  er såvidt jeg skjønte gratisvarianten av deler av Lingo3G.
• TerMine hjelper deg å lage / ekstrahere potensielle emneord fra en tekst.

 

 

 

 

EAHIL Workshop i Edinburgh

Av Jannicke Barnes – Medisinsk bibliotek ved Stavanger Universitetssjukehus

Som førstegangs deltaker på EAHIL workshop og førstegangs «council member», var det med store forventninger jeg dro avgårde til Edinburgh. European Association for Health and Information Libraries (EAHIL) er en europeisk organisasjon for bibliotekarer og informasjonsspesialister som jobber med medisin og helsefag.

Ut i fra hvor mange medlemmer man har i sitt land får man et visst antall representanter med i EAHIL Council. Norge har mange medlemmer i EAHIL slik at vi får ha tre representanter med i «Rådet». Rådet fungerer som et bindeledd mellom styret og organisasjonens medlemmer. Det er gratis å være medlem i EAHIL så meld dere inn hvis dere ikke allerede er medlem.

Det er EAHIL workshop eller konferanse hvert år, og i år var det EAHIL workshop. Workshop innebærer mer aktiv deltagelse i parallelsesjonene og ofte arbeid i grupper. Det er også færre samlinger i plenum. Til tross for nærmere 300 deltakere fra hele Europa, var det lett å komme i kontakt med andre. Årets workshop hadde fokus på forskning og forskerstøtte med temaet «Research-Minded: understanding, supporting, conducting research».

Det var mange spennende parallellsesjoner å velge mellom. Her er korte sammendrag fra noen av de sesjonene jeg var på.

Keeping ut to date the new way: Apps, Content Curation & Aggregation tools

Jeg holder av og til et kurs kalt «Hold deg oppdatert» på bestilling fra avdelinger på sykehuset, så jeg var veldig spent på denne sesjonen. Det var en veldig interaktiv sesjon hvor vi utforsket flere apper sammen i grupper. Vi så på appene Browzine, DocNews, Docphin og Real QXMD, som alle er apper en kan samle tidsskrifter en er interessert i. Det er som å abonnere på innholdsfortegnelser til tidsskrifter, de samles i appene og presentasjonen av innholdet er ulikt fra app til app. Favoritten hos de fleste var Browzine. Appen kobles direkte opp mot hvilke tidsskrift det lokalet biblioteket har i abonnement, og den kan derfor være med på å synliggjøre bibliotekets tidsskrifter. En kan blant annet i tillegg få direkte tilgang til fulltekst i appen, videresende PDF ’er og sende referanser til EndNote.

Vi så også på andre apper som Flipboard, Feedly, Scoop.it og Rebelmouse. I disse appene kan en legge inn RSS-feeder på alt mulig en er interessert i. Hvis noen vil utforske appene selv anbefaler jeg presentasjonene til Guus van den Brekel som var foredragsholder, de ligger på hans Slideshare konto.

Reducing systematic review workload using text mining: opportunities and pitfalls

Denne workshopen var nok litt avansert for de fleste av oss men veldig interessant. Sesjonen gikk ut på hvordan en kan bruke «text mining» som metode for å redusere arbeidsmengden når jobber med store datasett. Det ble presentert ulike metoder og verktøy som brukes av foredragsholderne fra EPPI-center, som til daglig ofte går gjennom store datasett, gjerne på over 100.000 artikler til forberedelse for systematiske oversikter. «Text mining» som er en type tekst analyse, er en metode som blir brukt for å hente ut relevante ord eller fraser fra store mengder tekst. Dette gjør en ved å sette visse regler for termene en vil inkludere eller ekskludere i dataprogrammet en bruker. Det er mange ulike verktøy en kan bruke til «text mining» men det forutsettes at en er komfortabel med programmeringsspråk. På denne måten kan man automatisere søk i store mengder tekst. Dette kan redusere arbeidsmengden mot å gjennomgå store trefflister manuelt. Det ble diskutert en del rundt behovet for manuell kontroll og bruk av «text mining» før eller etter manuell kontroll. De var veldig interessert i å finne ut hvilke verktøy eller hjelpemiddel de kunne lage for bibliotek som ønsker å ta i bruk disse metodene.

Sharing literature search blocks: help develop a cooperative solution

I forkant av denne sesjonen ble vi tilsendt et spørreskjema omkring lagring/publisering/deling av søkestrategier noe som la grunnlaget for sesjonen. Det ble presisert at en ikke tenker på søkefiltre, men selve søkestrategiene vi utarbeider. Vi utforsket ulike nettsider og blogger hvor institusjoner eller enkeltpersoner har delt sine søkestrategier. Det ble diskutert en del i forhold til hvilke kriterier en skal sette rundt kvalitet på søk, eventuell kvalitetskontroll eller validering, samt hvilke opplysninger som bør følge med. Man ønsker å lage et felles sted enten i form av en lenke til et åpnet dokument, eller en nettside/blogg hvor alle kan publisere sine søkestrategier så andre kan ha nytte av dem. Vi diskuterte ulike løsninger rundt dette og det er noe en skal jobbe videre med.

Takk til SMH for reisestipend som gav meg sjansen til å dra. Neste år blir det EAHIL konferanse i Sevilla i Spania. Anbefaler alle som har muligheten til å melde seg på når den tid kommer.

Danseglade bibliotekarer under konferansemiddagen på National Museum of Scotland.

Medicinska bibliotekskonferensen 2015

Hege Underdal fikk stipend fra Norsk bibliotekforening avd Oslo/Akershus for å dra på Medicinska bibliotekskonferensen 16.- 17. april 2015 i Saltsjöbaden, Sverige. Både Hege og NBF Oslo/Akershus har gitt tillatelse til at vi kan publisere stipendrapporten hennes her på bloggen, og da dobbeltpubliserer vi gjerne!  Kanskje flere norske bibliotekarer lokkes av en tur til Sverige? 

Medicinska bibliotekskonferensen 2015 To dager i Saltsjöbaden
Av: Hege Underdal, redaksjonssjef, Helsebiblioteket.no, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Kontakt: hege.underdal@kunnskapssenteret.no

Takket være reisestipend fra NBF avdeling Oslo og Akershus, fikk jeg gleden av å delta på Medicinska bibliotekskonferensen 2015 som gikk av stabelen i Saltsjöbaden rett utenfor Stockholm 16.-17. april. Konferansen er en sammenslåing av Eiradagarna og Medicinska bibliotekskonferensen arrangert av henholdsvis bibliotekkonsortiet Eira og de medisinske universitetsbibliotekene i Sverige. Det var første gang dette ble arrangert som en felles konferanse og i år sto Eira som arrangør.

Saltsjöbaden er kjent for mange her hjemme som åstedet for intriger og forviklinger i TV-serien Solsidan. I virkeligheten er Saltsjöbaden en vakker del av Stockholms skjærgård, bare 30 minutter utenfor sentrum, enkelt tilgjengelig med den gamle toglinjen Saltsjöbanan. Konferansen var lagt til hotellet Vår Gård som kan skilte med en imponerende kunstsamling, et fantastisk økologisk kjøkken og perfekt beliggenhet i vannkanten. Rammen rundt konferansen kunne ikke vært bedre.

Variert program
Programmet for konferansen rommet temaer som discovery-tjenester, pasientinformasjon, morgendagens websider og nye bibliotekarroller – alle høyst relevante også for norske forhold. Programkomiteen hadde valgt en kombinasjon av fellessesjoner og parallellsesjoner som fungerte veldig bra. Et annet smart grep var en speed-presentasjon der alle som hadde poster på posterutstillingen fikk ett og et halvt minutt til å fortelle om sitt prosjekt. Dette var akkurat nok til at den enkelte deltaker fikk et inntrykk av hvilke postere som ekstra relevante. Forlag og leverandører var også godt representert på arrangementet, så det var nok å ta seg til også i pausene.

Fra personas til responsiv web
Siden jeg selv jobber i et nettbibliotek, var det interessant å høre hvordan Karolinska Institutets Bibliotek (KIB) har jobbet fram sine nye nettsider. KIB ønsket å bli bedre på å levere det brukerne ville ha og da prosjektet startet var de usikre på om de skulle pusse opp eller bygge helt nytt. Etter grundige tekniske analyser og kartlegging av brukernes behov, bestemte de seg for å bygge nytt. Et viktig hjelpemiddel i byggeprosessen var personas. Dette er fiktive personer som utgjør eksempler på typiske brukere. Personaene brukes aktivt i hele prosessen frem til ferdige nettsider for å sikre at man ender med et sluttprodukt som imøtekommer brukerens behov. En viktig grunn til at KIB ønsket å utvikle nye sider, var å relansere nettstedet i responsivt design. Dette betyr at sidene tilpasser seg brukerens skjermstørrelse og at brukeropplevelsen blir god uansett om brukeren kommer fra PC, nettbrett eller mobil. Du kan se KIBs nye nettsider på http://kib.ki.se/

Critical friends
Satu Bohm fra Uppsala universitetsbibliotek og Anna Stigell fra Stockholms universitetsbibliotek fortalte om erfaringer med bruk av metoden critical friends for å bygge undervisnings- og formidlingskompetanse blant de ansatte i biblioteket. Metoden baserer seg på bruk av observasjon og feedback mellom kolleger. Som regel setter man sammen faste par på to og to som bytter på å være den som blir observert i undervisningssituasjonen og den som gir feedback. Rollene er likestilte og den som observeres bestemmer selv hva han eller hun ønsker feedback på. Den som gir feedback kan støtte seg på et sett enkle prinsipper som skal sikre at tilbakemeldingen blir konstruktiv og «ufarlig». Critical friends ble presentert som en enkel og god metode for kolleger å hjelpe hverandre til å bli bedre formidlere. Presentasjonen ligger på nett og inneholder flere nyttige tips mange vil ha glede av.

Design thinking
Blant det mest nyttige på konferansen var workshopen i design thinking, en iterativ innovasjonsmetodikk som tar utgangspunkt i brukerens forutsetninger og behov. Workshopen ble ledet av en gruppe bibliotekarer som jobber aktivt med metoden, blant annet for å hjelpe bibliotek med å løse problemer og å tilpasse tjenester raskere. I workshopen jobbet vi to og to og oppgaven vi fikk var å utvikle den perfekte lommebok(!) for makkeren vår. Prosessen var delt opp i ulike trinn som varte fra to til fem minutter. Før hvert trinn fikk vi instruksjoner som skulle hjelpe oss til å stille de riktige spørsmålene og gradvis få et tydeligere bilde av den vi hadde foran oss og vedkommendes preferanser, forutsetninger og behov. Vi byttet hele tiden på å intervjue hverandre og fikk slik også gradvis innsikt i forskjeller og likheter. Dette bidro til at det som startet som en famlende idé endte som en papirprototyp laget på fem minutter. Hele prosessen tok 70 minutter. Metodikken kan benyttes i så å si alle kreative prosesser, herunder arbeid med websider, utvikling av nye tjenester og produkter og ulike typer problemløsning. Hvis du vil lære mer om metodikken kan du ta et gratis nettkurs på http://dschool.stanford.edu/dgift/ Her finner du også materiell du kan bruke hvis du vil arrangere en egen workshop med kolleger.

Normer i møtet med brukeren
En av flere røde tråder i programmet var hvordan vi møter brukerne våre – og hverandre. Jessica Nilsson fra Lunds universitet fortalte om bemötandeprojektet som hadde som mål å bevisstgjøre og forbedre hvordan den enkelte møter brukere og kollegaer. Mian Lodalen, svensk forfatter og talsperson for LHBT-saker (LHBT: lesbiske, homofile, bifile og transpersoner), gikk til frontalangrep på den utbredte heteronormen – som ikke engang passer på alle heterofile. LHBT-temaet og hvordan vi kan jobbe med normene som omgir oss ble utdypet i en workshop med Ingrid Anderson og Sofie Samuelson som begge har bakgrunn fra Sveriges første LHBT-sertifiserte bibliotek, Hallonbergen. Representanter fra sykehusbibliotekene i Region Skåne delte erfaringer med å bruke biblioteket som nøytral læringsarena og formidlingskanal for helseinformasjon til pasienter og pårørende. Alle disse bidragene var påminnelser om at vi som bibliotekarer må mestre langt mer enn ”kat og klass” og at møtet mellom bibliotekar og bruker kan handle om noe helt annet enn utlånet eller litteratursøket.

Wearable technology
Teknologi var et sentralt stikkord i programmet. Eva Mårell-Olsson, universitetslektor ved Umeå universitet, forsker på hvilke muligheter som ligger i wearable technology. Vi fikk demonstrert ett eksempel på slik teknologi, nemlig Google Glass som er utformet som et par briller. Brillene kobles til et wifi og kan styres vha en touchpad på den ene brillestangen, med stemmen eller med bevegelse. Mårell-Olsson fortalte om en lang rekke prosjekter der teknologien er tatt i bruk med stort hell, særlig innen medisin. Eksempelvis kan Google Glass i kombinasjon med ansiktsgjenkjenning hjelpe pasienter med Alzheimers til å huske hvem de har foran seg. Et annet prosjekt viste at tannlegestudenter lærer en prosedyre fortere når de ser den fra samme perspektiv som læreren, sammenliknet med når de står ved siden av pasienten når inngrepet utføres. Siden dette er teknologi som fortsatt er på utviklingsstadiet, er bruksområdene til dels uoppdagede. Mårell-Olsson var imidlertid overbevist om at bare fantasien setter grenser – også for hvordan bibliotek kan gjøre nytte av teknologien.  

Jeg hadde stort utbytte av konferansen og anbefaler alle kollegaer i medisinske bibliotek rundt om i landet å ta turen til Sverige neste år. Det komplette programmet for Medicinska bibliotekskonferensen 2015 og flere av presentasjonene finnes på http://www.inera.se/TJANSTER–PROJEKT/Eira/Medicinska-bibliotekskonferensen/Program/