Reisestipend: ICML og EAHIL, 14-16 juni 2017

Av: Sara Clarke, Lovisenberg diakonale høgskole

Jeg var så heldig og fikk et stipend fra SMH til å delta på ICML/EAHIL 2017, i Dublin, Irland.  Jeg hadde også fått antatt et abstrakt for en Oral Presentation, så deltakelse var viktig!  Vi var en stor gjeng fra Norge som reiste til Dublin for konferansen. Det var veldig givende å kunne bli bedre kjent med norske kollegaer, i tillegg til å få faglig påfyll og innsikt fra internasjonale kollegaer.  Det var et intenst og innholdsrikt opphold, og jeg klarer ikke å få dekket alt jeg opplevde, så jeg skal oppsummere noen av mine ”highlights”. Se her for programmet: http://eahil2017.net/programme/

Keynote lecture: Michelle Kraft – Diversity through disruption

Michelle Kraft er Bibliotekdirektør på Cleveland Clinic Floyd D Loop Alumni Library, og blogger som the Krafty Librarian (http://www.kraftylibrarian.com/).  Hennes keynote var et underholdende og utfordrende blikk på hvordan disruptive teknologier skaper endring og innovasjon.   Hun begynte med å påpeke at lyspæret var en disruptiv teknologi som skapte store endringer for samfunnet.  Nå er det veksten av mobil internett som er i ferd med å endre måten vi gjør ting på.  Hun la vekt på viktigheten av å tenke nytt, og sa at ”we need to rethink the sacred cows of librarianship”!  Dette synes jeg er et ekstremt viktig poeng, det er mange som bruker unnskyldningen: ”men vi har alltid gjort det slik”; som kan hemme innovasjon og viktig tilpasningsdyktighet.

Workshop – Leading Up, Down and Around: the value of mentorships for Health Sciences Librarians.  Anne Seymour, USA

Denne workshop var ledet av en gruppe bibliotekarer fra USA som var veldig engasjert, og hadde hatt roller som bl.a. Past President of MLA og President of ALA.  Workshoppen var organisert som ”Fishbowl”.  Det var tre stoler plassert på midten, og en ring med stoler rundt.  Den som ønsket å snakke måtte ta en plass på midten, og da kunne en av de som var i diskusjon gå ut.  Det er tydelig at mentorship er godt etablert i USA, som førte til at diskusjonen ble noe ensidig til tider.  Deltakerne fra USA og Canada snakket seg imellom om utfordringene og fordelene med mentorship programmer, noe som eksisterer jo ikke i Norge for tiden.  Jeg ble veldig inspirert av diskusjonen, og tenkte at en slik mentor-ordning kunne være til nytte i Norge.  Det er også mulig å bli et medlem av MLA fra utlandet, og får en amerikansk mentor: http://www.mlanet.org/p/cm/ld/fid=45

Incorporating game-based learning into Medical Student Evidence-based Practice Education: Nicole Capdarest-Arest, Stanford University, USA

Jeg leder for tiden et prosjekt som har som hensikt å øke bruk av studentaktiv læring på høyskolen (https://www.ldh.no/om-ldh/prosjekt-kilde), så var veldig interessert i å høre om denne alternativ tilnærming til undervisning om KBP til medisinstudenter.  Forfatterne hadde gjort om sine undervisning om KBP til å bruke ”gaming”.  De brukte ulike tilnærminger, inkludert BINGO, og rollespill. Dette hadde økt engasjement og motivasjon blant studentene.

Flipped learning vs traditional teaching – feedback and evaluation of Information Skills training for University Hospital Nursing staff: Tuulevi Ovaska, Finland

I Finland hadde de også gjort om KBP undervisningen med mer studentaktive metoder, denne gangen med Flipped Learning (omvendt undervisning).  De hadde gått fra en tradisjonell forelesning samt ”hands-on training”, til å legge informasjonen ut på læringsplattformen i påvente av at studentene skulle komme forberedt til hands-on delen.  I evalueringen hadde studentene gitt utrykk for at de synes de hadde lært mer med en omvendt tilnærming og var mer fornøyd.

 

Nytt fra styret

SMH-styret hadde høstens første møte torsdag 27. september. Styret samlet seg på Lovisenberg diakonale høgskole i Oslo, mens et par av medlemmene deltok via Skype.

Faste saker, som gjennomgang av referat fra forrige styremøte og rapport om aktivitet knyttet til medlemsutvikling, økonomi og stipendutdeling, sto på programmet.

Kurs
I tillegg kunne kurskomitéen melde at det holdes kurs om fagprosedyrer 20. oktober og at neste kurs for nyansatte i helse/medisinbibliotek blir 5. og 6. mars 2018. Begge disse kursene holdes i Oslo, men det arbeides med planer for flere kurs også i Bergen og Trondheim. Det har kommet ønske om streaming av SMH-kursene. Styret diskuterte fordeler og ulemper med dette, rundt bl.a. økonomi og personvernhensyn, og konkluderte med at det nok vil fungere bedre med streaming av foredrag o.l. Foredrag kan filmes og legges ut på YouTube i ettertid. Styret vil også undersøke muligheten for at presentasjoner fra kursene legges ut på SMH sine nettsider.

AHILA
SMH fortsetter sitt gode samarbeid med den afrikanske bibliotekorganisasjonen AHILA. AHILA forteller om flere søkere til årets to stipend som SMH dekker. Vinnere utpekes i midten av oktober.

SMH-dagene 2018
Ellers er arrangementskomiteen for de neste SMH-dagene i full sving med planleggingen. Konferansen holdes i Trondheim 6. og 7. november 2018. Styret diskuterte form og innhold på medlemsmøtet i forkant av dagene.

NBF
Et par saker angående NBF sto også på agendaen. Styret diskuterte for det første muligheten for å ha et eget seminar på bibliotekmøtet i Sandefjord i 2018. Dessuten ble det bestemt at styreleder deltar på NBF sitt årlige organisasjonsmøte nå i oktober, med følgende tematikk til diskusjon: støtte til åpen tilgang, fokus på kompetanseheving og videreutdanning for bibliotekarer, momsfritak på e-ressurser, fjernlån av e-bøker og behovet for bibliotektjenester til primærhelsetjenesten.

Årsmøtet 2018
Styret avsluttet møtet med å fastsette dato for årsmøtet i 2018: 5. mars.
Neste styremøte holdes i slutten av november.

Reisestipend: EAHIL 2017

 Av: Karianne A. Aam, Universitetsbibliotekar på Høgskolebiblioteket Elverum

Den 14.-16. Juni deltok jeg for første gang på den internasjonale konferansen EAHIL (European Association for Health Information and Libraries). Konferansen ble holdt i Dublin og var den 12. i rekken. Årets tema var Diversity in Practice: Integrating, Inspiring & Innovative – min oversettelse: Mangfold i praksis: integrering, inspirasjon og innovasjon.

Som nyansatt i et helsefaglig høgskolebibliotek, ga konferansen meg mulighet til å bli kjent med et, for meg, nytt bibliotekfaglig felt. Jeg håpet på å øke egen kompetanse og å bli kjent med bibliotekarer utover egen region og eget land.

Konferansen inneholdt både hovedtalere og parallellsesjoner, hvor du kunne velge hva du ville høre på. Jeg deltok ikke på noen av arbeidsseminarene. Jeg trekker fram en av hovedtalerene, fra parallellsesjonene skriver jeg om hvordan helseinstitusjoner, folkebibliotek og helsefaglige bibliotek kan samarbeide og til slutt vil jeg si litt om hvordan jeg tenker at jeg kan bruke noe av det jeg hørte og lærte på konferansen videre.

The Krafty librarian

Hovedtaler på konferansens første dag, var Michelle Kraft. Hun er medisinfaglig bibliotekar ved Cleveland Clinic i Ohio og skriver også i bloggen sin Krafty Librarian: http://www.kraftylibrarian.com/. Tema for innlegget hennes var Diversity through disruption – Mangfold gjennom brudd (min oversettelse). Michelle Kraft er opptatt av hvordan bibliotekaren jobber i et faglig felleskap. Hun er også opptatt av hvordan arbeidslivet beveger seg. Hun tar utgangspunkt i at dagens arbeidsliv består av endring og at vi opplever brudd i arbeidsoppgaver og -metoder. Endring skjer gjennom brudd, sier Kraft. Brudd er verken bra eller dårlig, men ofte vil slike brudd bety at vi endrer vår måte å møte verden på. Et eksempel Kraft bruker, er bruken av mobil. Mobilen er et bilde på et slikt brudd, den gir oss tilgang på informasjon og kommunikasjon på en måte som gjør at bibliotekene må endre sin måte å formidle informasjon på, og vi må endre måten vi kommuniserer på, mener Kraft. Mobilen og dagens teknologi er en viktig og naturlig del av manges liv og hverdag og er også et bilde på hvordan vi etter brudd omfavner endringer.

Eahil3

Skjermdump fra årets tvitring fra konferansen

 Men brudd kan ofte oppleves som slitsomt og Kraft sier noe viktig når hun sier at det er lov å ha lyst til å gjemme seg og å frike ut, men så sier hun at vi må ta oss sammen og gjøre noe. For brudd er også en mulighet. Det er vårt ansvar å snu bruddet fra å være kun et brudd, til å bli en mulighet til endring.

Eahil4

Skjermdump fra tvitiring om brudd og endring

I innlegget sitt på EAHIL, viste Kraft til flere eksempler på utvikling og endring fra ulike bibliotek. Noen av eksemplene er kategorisert som endring innenfor faglige ressurser, noen innenfor studieplaner og undervisning, men jeg ønsker å trekke fram eksemplene hun viste til innenfor utvikling av bibliotekrommet. Kraft sier at rommet ikke er vårt, det er alles. Det finnes måter å ta i bruk bibliotekrommet på, som skaper et brudd, men også utvikling og endring. Skaperverksteder, kunnskapsklynger og samarbeidsplasser er eksempler på nye måter å bruke bibliotekrommet på. Eksemplene hun viser til er samlet under, med lenker til kontaktpersoner:

  • Makerspace
    • Kim Mears, Greenblatt Library, Augusta University
    • MJ Tooey, Health Sciences and Human Services Library, Univesrity of Maryland, Baltimore
  • Huddle space
    • Elaine Attrigde, Claude Moore Health Sciences Library, Charlottesville, VA
  • Collaboration space
    • Emily Patridge, Health Sciences Library, University of Washington, Seattle, WA

 

Kraft var også opptatt av å få fram hvor viktig det er at ikke alle forsøk lykkes. Det er lov å gjøre feil og det er faktisk ganske viktig å være feiltastisk i arbeidshverdagen.

 

Helsekompetanse, informasjonskompetanse og samarbeid mellom fag- og folkebibliotek

Det var flere av parallelsesjonene som hadde innledere som snakket om hvordan bibliotekarer kan jobbe sammen med helsefaglige ansatte, for å bedre helsekompetanse i befolkningen. En av de som snakket om dette, i forbindelse med et prosjekt utført av Folkehelseinstituttet, var Matt Oxman. Folkehelseinstituttet har hatt et studie hvor 120 skoler med over 10 000 barn i Uganda, deltok. Studiet evaluerte effektene av et program som hadde som mål å lære 10-12-åringer å kritisk vurdere påstander om helse og behandling. Helsekompetanse defineres som menneskers evne til å ta til seg, prosessere, forstå og evaluere relevant helseinformasjon (Nsangi et al., 2017). Prosjektet foretok også studiet ved den internasjonale skolen i Oslo. Å lære skolebarn om hvordan de kan vurdere påstander om sykdomsbehandling, kan være effektivt på flere måter, hevder forskerne. Barn skjønner hva kontrollerte undersøkelser og kritisk vurdering er. Ved å lære dette til barn i grunnskole, når man en stor del av befolkningen. Fordi man lærer dette til barna i skoletida, brukes den tida barna har til rådighet for læring. Når det skjer så tidlig i skolegangen, skapes også et fundament for kritisk tenking. Ferdigheter i kritisk tekning gjør barn bedre forberedt for høyere utdanning og dette har større effekt for befolkninger med lavt utdanningsnivå. Til sist hevder forskerne at ved å tilegne seg helsekompetanse, øker sjansen for at disse barna kan delta i utforming av samfunnsmessige helsepolitikk, samtidig som de vil være i stand til å ta gode avgjørelser når det gjelder egen personlig helse (Nsangi et al., 2017). For å illustrere et praktisk eksempel på hvordan barna tok til seg kunnskap om kritisk vurdering, fortalte Matt Oxman om et av barna som var med moren sin på butikken. Moren ville kjøpe en tannkrem som var ny på markedet fordi den var «ny og bedre». Datteren leste innholdsfortegnelsen og konkluderte med at de kunne kjøpe den de pleide fordi innholdet var identisk. Erfaringer fra studiet, viser at barn og voksne som får innføring i kritisk tenking og vurdering, tar kunnskapsbaserte personlige helsevalg.

Utfordringer å ta med seg

Vi kan i større grad bruke brudd for å utvikle bruken av bibliotekrommet i fagbibliotek. Vi har noen gode eksempler i Norge, blant annet realfagsbiblioteket, men det ligger ubrukte muligheter til arrangementer og aktiviteter i mange bibliotek.

Helsekompetanse i befolkningen styres i Norge av folkehelseloven. Helsekompetanse betyr informasjonskompetanse, og evne til kritisk vurdering har noe å si for den delen av befolkningen som ikke har kommet i høyere utdanning ennå. Samarbeid mellom folkebibliotek, medisinske og helsefaglige bibliotek og helsevesen, vil kunne gi en plattform for økt helsekompetanse i befolkningen.

Litteratur

Nsangi, A., Semakula, D., Oxman, A. D., Austvoll-Dahlgren, A., Oxman, M., Rosenbaum, S., . . . Sewankambo, N. K. (2017). Effects of the Informed Health Choices primary school intervention on the ability of children in Uganda to assess the reliability of claims about treatment effects: a cluster-randomised controlled trial. The Lancet. Hentet fra doi:https://doi.org/10.1016/S0140-6736(17)31226-6

E-læringskurs i kunnskapsbasert praksis

Mye av innholdet på www.kunnskapsbasertpraksis.no er nå integrert i et e-læringskurs. Bakgrunnen for utviklingen av e-læringskurset er at det var behov for et slikt for å tilfredsstille læringsmål knyttet til forskningsforståelse og kunnskapshåndtering i den nye spesialistutdanningen for leger (LIS-utdanning).

Innholdet på www.kunnskapsbasertpraksis.no viste seg å være egnet for å tilfredsstille læringsmålene, men nettstedet mangler teknologi som gjør at brukerne kan få registrert at de har vært gjenom innholdet. Læringsportalene i de regionale helseforetakene har slik teknologi. E-læringskoordinatorer Bente Langvik Olsen fra Sykehuset Innlandet og Lena Marie Haukom fra Sørlandet sykehus har i tett samarbeid med Irene Wiik Langengen og Hilde Strømme fra Folkehelseinstituttet tilpasset innhold fra  www.kunnskapsbasertpraksis.no til e-læringskurs som nå er tilgjengelige i de regionale helseforetakenes læringsportaler. Arbeidet med kursene har pågått under tidspress sommeren 2017 for at de skulle bli klare til oppstart 1. september. Kursene vil bli brukertestet i løpet av høsten 2017 eller våren 2018.

Kurset er laget for å dekke et behov i LIS-utdanningen, men det er ikke gjort spesielle tilpasninger for leger og kurset er dermed relevant for alle som ønsker å lære mer om kunnskapsbasert praksis. Ansatte i helseforetak kan ta kurset via læringsportalen slik at det blir registrert at de har gjennomført kurset. Noen av læringsportalene gir mulighet for innlogging som ekstern bruker med tilhørende dokumentasjon av gjennomførte kurs. De som ikke har tilgang til en slik læringsportal kan ta kurset via lenker på www.helsebiblioteket.no/kunnskapsbasert-praksis/e-laeringskurs, men da uten dokumentasjon på gjennomføring.

Reisestipend: EAHIL 2017 i Dublin

Av Elin Opheim, Høgskolebiblioteket – Campus Elverum

Mannen i gata og helseinformasjon: hvorfor bibliotekarer skal samarbeide

Strålende plenumsforelesninger og parallellsesjoner om aktuelle temaer som teknologi, ledelse og undervisning, det var vanskelig å velge blant alt innholdet under EAHIL 2017.  Jeg deltok på sesjonene om forbrukere og helse, og vil trekke fram noen høydepunkter.

“The librarian will see you now”

Caroline De Brún snakket engasjert om bibliotekarenes rolle i samvalg (shared decision making). Hennes doktorgradsarbeide fra 2015 har tilgang til helseinformasjon for forbrukere som tema, og hun påpeker at det mangler forskning som viser at forbrukere har tilgang til nødvendige kunnskapskilder av høy kvalitet og evne til å bruke disse kildene.  Hennes spørreundersøkelse viste at forbrukere gjerne ønsker hjelp fra bibliotekar og trening i informasjonskompetanse.  Bibliotekarer er i en nøkkelrolle for å støtte mannen i gatas behov for helseinformasjon.  Medisinske bibliotekarer har ferdigheter til å finne og evaluere helseinformasjon, mens folkebibliotekene er den beste arenaen for å nå bredt ut. Samarbeid mellom fag- og folkebibliotek vil kunne støtte forbrukere i søk og vurdering av helseinformasjon, slik at de også kan ta en mer aktiv rolle i beslutninger om egen helse.

Figur 1 viser hvordan NELFT, som er en del av NHS, synliggjør e-ressurser, folkebibliotek og leseanbefalinger.
Eahil1Figur 1http://www.nelft.nhs.uk/library-consumer-health-information

Partnerskap for å sette forbrukere og pasienter i stand til å ta informerte valg

Brukermedvirkning har en etablert forkortelse i England PPI, Patient and public involvement.  Sarah Greening fra Health Education England snakket om arbeidet med Knowledge for healthcare, som er et rammeverk for NHS-bibliotekene. Arbeidet har pasienten i sentrum, vektlegger en sammenhengende helsetjeneste og setter fokus på betydningen av tilgang til helseinformasjon av høy kvalitet og som er tilpasset den enkeltes helseforståelse.  Sarah Greening sier at medisinske bibliotekarer allerede er partnere i pasientbehandling gjennom tjenester de gir til helsepersonell, og tenker at det er naturlig å utvide dette partnerskapet til også å omfatte pasienter, pårørende og befolkningen generelt.

Rammeverket Knowledge for Healthcare har blant annet resultert i Health Information Week, hvor de på ulike måter formidler gode ressurser til informasjon om helse.  På nettsidene finnes også en idébank med ulike tiltak for kunnskapsformidling, her står følgende idéer til samarbeid mellom folke- og fagbibliotek:

  • Utveksling / studieturer
  • Felles kursing
  • Utarbeide felles prosedyrer for å håndtere krevende spørsmål om helse
  • ‘Bøker på resept’, Reading well (se også figur 1)
  • Utstillingsområde for helseinformasjonEahil2
    2http://kfh.libraryservices.nhs.uk/

Cochrane Crowd – eksempel på brukermedvirkning i forskning

Det siste foredraget jeg vil trekke fram handlet om Cochrane Crowd, http://crowd.cochrane.org
Jeg må innrømme at jeg var ukjent med denne delen av Cochrane Library. Tjenesten ble lansert i mai 2016 og har til nå rekruttert over 3300 bidragsytere fra rundt 90 land.

Bakgrunnen for denne tjenesten er behovet for å få identifisert randomiserte kontrollerte studier som del av arbeidet med kunnskapsoppsummeringer, og Cochrane Crowd rekrutterer frivillige til å gjøre jobben.  Forbrukerdeltagelse i forskning er en modell som har vist seg effektiv for eksempel innen astronomi og økologi. De frivillige som registrerer seg i Cochrane Crowd gjennomgår opplæringsmoduler, og kan deretter velge blant flere oppgaver knyttet til å identifisere og beskrive kliniske studier.

To grunner for å jobbe som frivillig i Cochrane Crowd skiller seg ut:

  • Ønske om å hjelpe Cochrane
  • Ønske om å lære

Fin mulighet for bibliotekarer!

Oppsummering

Bibliotekarene som holdt innlegg under sesjonene om forbrukere og helse var i hovedsak engelske og irske.  De framstod som svært bevisste på hva bibliotekarer bidrar med inn i helseinformasjon, de var bevisste på behovet for samarbeid langs ulike akser og de synliggjør dette samarbeidet på en forbilledlig måte.

Mitt håp er at vi i Norge kan komme videre med samarbeid mellom fag- og folkebiblioteket til beste for ansatte i kommunehelsetjenesten og for pasienter og pårørende, og at vi snart kan være stolte av et helhetlig tilbud for helseinformasjon.

Kunnskapspyramiden – ny versjon

Av Hilde Strømme, redaktør for kunnskapsbasertpraksis.no

Mange av oss er godt kjent med S-pyramiden, eller Kunnskapspyramiden, som beskriver grader av oppsummert kunnskap. Den startet som «the 4s model» i 2001, ble videreutviklet til «the 5s model» og så til «the 6s model» i 2009 (1). Sistnevnte kjenner mange av oss godt, og vi bruker den både i undervisning og når vi søker selv. Nå er det imidlertid kommet en ny versjon.

EBHC pyramid 5.0

For et års tid siden kom en artikkel med tittelen «EBHC pyramid 5.0 for accessing preappraised evidence and guidance» (2). I denne er et av nivåene fra 6s-pyramiden delt i to, mens andre er slått sammen og det nederste nivået, enkeltstudier som ikke er filtrert eller vurdert, er fjernet. 

Den nye pyramiden består av fem nivåer, og innholdet på alle nivåene starter med bokstaven S, men forfatterne har i stedet for å kalle den 5s model – som jo er en enda tidligere versjon – gitt den et helt nytt navn. Kanskje vi her i Norge skulle nøye oss med å bare kalle den Kunnskapspyramiden og så sørge for at vi alltid forholder oss til siste versjon? Det er nemlig god grunn til å tro at det kommer flere versjoner.

ebmed-2016-August-21-4-123-F2.large
Reproduced from Evidence-Based Medicine, Alper BS, Haynes RB, 21, 123-125, 2016 with permission from BMJ Publishing Group Ltd.

Nivåene i kunnskapspyramiden

De fem nivåene i kunnskapspyramiden er 1) Studies; 2) Systematic Reviews; 3) Systematically Derived Recommendations (Guidelines); 4) Synthesised Summaries for Clinical Reference og 5) Systems. Som i tidligere versjoner produseres innholdet nedenfra og oppover, mens når man søker bør man starte så høyt oppe som mulig for først å lete etter mest mulig oppsummert kunnskap.

1) Studies

Nederst finner vi studies, eller studier. Legg merke til at forfatterne kun har med studier som på en eller annen måte er valgt ut (filtered view – pre-appraised) og/eller kritisk vurdert og oppsummert (synopsis – appraised and extracted). Eksempler på dette er artikler man finner via pyramidesøket til McMaster Plus eller i sekundærtidsskrifter som ACP Journal Club og Evidence-based-serien fra BMJ. I og med at Kunnskapspyramiden tar for seg «preappraised evidence», altså kunnskap som allerede er vurdert, er ikke alminnelige enkeltstudier tatt med her. Når jeg underviser synes jeg imidlertid det er viktig å omtale disse studiene som grunnlaget for hele Kunnskapspyramiden.

2) Systematic Reviews

På nivå to ligger systematiske oversikter. Dette omfatter både systematiske oversikter og oppsummeringer og kvalitetsvurderinger av systematiske oversikter. Viktige kilder til systematiske oversikter er The Cochrane Library, Epistemonikos og The Campbell Library.

3) Systematically Derived Recommendations (Guidelines)

Nivå tre har de gitt en komplisert tittel, men det de mener er nok kunnskapsbaserte retningslinjer. I Norge skiller vi gjerne mellom retningslinjer og fagprosedyrer, men begge deler hører hjemme på dette nivået i Kunnskapspyramiden – forutsatt at de er basert på systematisk innhentet og vurdert forskningsbasert kunnskap! En av de beste kildene til engelskspråklige retningslinjer er National Guideline Clearinghouse. I 2013 (iverksatt i juni 2014) innførte de nye inklusjonskriterier for å sikre at retningslinjene de tar inn er kunnskapsbaserte. Det er mulig å avgrense søket til retningslinjer som oppfyller disse kriteriene. Den beste kilden vi har til norskspråklige retningslinjer er retningslinjesiden på Helsebiblioteket.no. Merk at ikke alle retningslinjer på denne siden er kunnskapsbaserte. På fagprosedyrer.no finner du kunnskapsbaserte fagprosedyrer utviklet i norske helseforetak og kommuner.

4) Synthesised Summaries for Clinical Reference

På det fjerde nivået har de også brukt en litt komplisert tittel. Dette er elektroniske kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk som basert på de tre nivåene under gir kortfattet informasjon som kan brukes i pasientmøtet. Eksempler på slike oppslagsverk er BMJ Best Practice, UpToDate, DynaMed Plus og Nursing Reference Center.

5) Systems

Som tidligere er det øverste nivået systemer. Det vil si der kunnskap fra nivåene under er integrert i et beslutningsstøttesystem sammen med den elektroniske pasientjournalen. Slike systemer er ennå ikke fullt utviklet i Norge.

Video og illustrasjon på norsk

På kunnskapsbasertpraksis.no har vi oppdatert siden om kildevalg slik at den nå omtaler den nye versjonen av Kunnskapspyramiden. Vi har lagt til en illustrasjon på norsk med eksempler på kilder samt en video som i likhet med dette blogginnlegget gir en enkel fremstilling av Kunnskapspyramiden.

Kunnskapspyramiden eksempler kilder
Illustrasjonen kan fritt lastes ned fra kunnskapsbasertpraksis.no og brukes med henvisning til både originalartikkel og til nettstedet kunnskapsbasertpraksis.no

Referanser:

  1. DiCenso A, Bayley L, Haynes RB. Accessing preappraised evidence: fine-tuning the 5S model into a 6S model. Ann Intern Med [Internet]. 2009 Sep 15; 151(6):[JC3-2 s.]. Tilgjengelig fra: http://annals.org/aim/article/1032750/accessing-preappraised-evidence-fine-tuning-5s-model-6s-model
  2. Alper BS, Haynes RB. EBHC pyramid 5.0 for accessing preappraised evidence and guidance. Evidence-based medicine [Internet]. 2016 Aug; 21(4):[123-5 s.]. Tilgjengelig fra: http://ebm.bmj.com/content/21/4/123

Reisestipend: The International Coalition of Library Consortia (ICOLC)

Av Kjell Tjensvoll, Helsebiblioteket

Forum for diskusjoner om innkjøpssamarbeid og innkjøp i stor skala

SMH valgte å støtte min reise til Jacksonville, Florida for å delta på konferanse med The International Coalition of Library Consortia (ICOLC) i april. ICOLC er en arena der bibliotek-konsortier fra hele verden møtes og deler erfaringer og diskuterer saker av felles interesse.
For Helsebiblioteket er ICOLC-deltakelse viktig fordi erfaringsutvekslingen med andre konsortier bidrar til å styrke oss i de nasjonale forhandlingene. Vi setter derfor stor pris på støtten fra SMH.
Store norske leksikon definerer konsortium (https://snl.no/konsortium) på denne måten:
«Konsortium, sammenslutning, ofte midlertidig, med økonomisk formål, som å gjennomføre en bestemt forretningstransaksjon eller oppnå bedre betingelser fra en leverandør.»
I det daglige er ICOLC tilgjengelig som en lukket epostliste, der man kan sende spørsmål, kunngjøringer eller andre henvendelser til kolleger over hele verden. I tillegg møtes ICOLC normalt to ganger i året. På våren arrangeres møtet i Nord-Amerika og på høsten i Europa. Forslag om å arrangere et årlig møte også i Asia blir mer og mer aktuelt etter som deltakelsen derfra har økt de siste årene.
Møtene i ICOLC er uformelle og har i utgangspunktet bare én regel. Når møtet åpnes blir alle deltakere oppfordret til å la være å Twitre, blogge eller publisere informasjon fra møtene. Grunnen til dette er ganske enkelt at man ønsker å ha frihet til å dele erfaringer åpent uten å risikere å lese om det i sosiale medier eller andre steder etterpå. Et eksempel kan være at vi deler erfaringer fra forhandlingsprosesser med forlagene. Slike forhandlinger er i utgangspunktet konfidensielle og det ville vært umulig å dele slike erfaringer i et helt åpent forum. Typisk kan et tema for diskusjon være at et forlag har presentert en ny forretningsmodell. Da kan vi ha en diskusjon rundt hva man synes om den nye modellen og eventuelt erfaringer fra forhandlinger basert på den nye modellen.

Program

Programmet inneholder som regel en del faste poster:
– The Battlefield
Battlefield er en henvisning til den pågående «kampen» (forhandlingene) mellom bibliotekene og forlagene. Hvert år gjennomføres det en spørreundersøkelse som henter inn data om forhold fra hvert enkelt konsortium. Resultatet presenteres for forsamlingen og følges av en diskusjon som ofte handler om forhandlinger med de enkelte forlagene.
– Vendor Grille
Grilling av forlag og forhandlere er en lang tradisjon i ICOLC. Vanligvis inviteres et forlag eller forhandler som mange har problemer med. De får 30 til 40 minutter og en klar bestilling om å snakke om nettopp det som oppfattes som vanskelig. Etterpå er det satt av 20 til 30 minutter til spørsmål og svar. Dersom de har gjort en god jobb under sin presentasjon, blir det som regel «lavere temperatur» i spørsmålsrunden.
– General Business Meeting
Denne seksjonen er alltid siste post på programmet og inneholder blant annet informasjon om hvor neste konferanse skal være. I noen tilfeller kan det komme opp saker hvor man for eksempel ønsker å lage arbeidsgrupper for bestemte tema. Et eksempel er en arbeidsgruppe som jobber med å foreslå løsninger for bruksstatistikk for konsortier. Et annet eksempel er en arbeidsgruppe som ble etablert for å sende et åpent brev til forlagene om prisøkninger under finanskrisen i 2008.
Årets program var innholdsrikt med sesjoner som dekket en rekke temaer i tillegg til de faste postene:
– Consortial Experience with Open Educational Resources
– Open Access and Open Data
– Consortia Management
– New Products and Services Showcase
– Return on Investment (ROI) for Consortia and Libraries
– Consortial Tools
Noen av de mest interessante diskusjonene for meg var om Open Access, Consortia Management og i seksjonen om Consortial Tools. Det er mange Amerikanere som ser med begeistring på utviklingen innen Open Access i Europa, men det er også flere skeptikere i USA. For meg virker det som om spesielt private universiteter er skeptiske til å «gi fra seg hemmelighetene sine gratis».
Et interessant tema under Consortial Tools var en oppdatering om COUNTER Release 5 (http://www.projectcounter.org). COUNTER er en standard for bruksstatistikk – først og fremst for tidsskrifter. ICOLC er naturlig nok interessert i å få bedre støtte for konsortium-rapporter i COUNTER. Det vil si rapporter der konsortiet kan få oversikt over total bruk av ressurser som kjøpes inn gjennom sine avtaler.

Andre aktiviteter

Som mange av dere også vet har jeg ikke bakgrunn fra bibliotek eller publisering før jeg begynte i Helsebiblioteket. ICOLC er, og har uten tvil vært det beste stedet for meg å lære om faget. Det er også en samling av mennesker med svært nyttig informasjon om situasjonen i markedet vi handler i til enhver tid.
Derfor er aktivitetene i pauser og ellers utenfor programmet minst like viktige for meg som selve konferansen. De jeg møter er blant verdens fremste når det gjelder kunnskap om både det jeg gjør og om forlag og forhandlere generelt. Ofte har jeg hørt nytt om ting som oppkjøp, sammenslåinger, nye forretningsmodeller, ny ledelse og annen viktig informasjon om våre leverandører i samtaler med ICOLC-kolleger. Dette er informasjon som i flere sammenhenger har vært viktig bakgrunnsinformasjon for våre aktiviteter i markedet.
Den neste ICOLC-konferansen skal være i Praha i oktober. Open Access blir et stort tema også her. Nye konsortier vokser frem i Øst- og Sentral-Europa, og de vil presentere noe av det de ser som sine hovedutfordringer. Jeg kan ikke tenke meg et bedre forum for dem å be om innspill til hvordan de best kan organisere seg og om hvordan de bør forholde seg til forlag og forhandlere i et veldig tøft marked.
Stor takk igjen til SMH for støtten til denne turen! Ta gjerne direkte kontakt med meg dersom du har spørsmål om ICOLC.
Hilsen Kjell

Navn på område i Folkehelseinstituttet – innspill ønskes

Som mange vet, ble mesteparten av det som var Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) innlemmet i Folkehelseinstituttet (FHI) 1. januar 2016. Omorganisering pågår fortsatt, men det som var Kunnskapssenteret (Avdeling for kunnskapsoppsummering, Helsebiblioteket og Avdeling for kvalitet og pasientsikkerhet) er blitt et eget område i FHI. Nå er tiden inne til at dette området skal få et navn. Noen kriterier for navnevalg er at det skal være kort, fungere på både norsk og engelsk samt harmonere med de andre områdenavnene. Eksempler på andre områdenavn er «Område for psykisk og fysisk helse», «Område for smittevern, miljø og helse» og «Område for helsedata og digitalisering». Vi ansatte har fått mulighet til å komme med forslag, og disse fire forslagene er med videre:

  1. Område for kunnskap for helsetjenesten (Knowledge for the Health Services)
  2. Område for helsetjenestekunnskap (Knowledge for the Health Services)
  3. Område for kunnskapsbaserte helsetjenester (Knowledge-based Health Services)
  4. Område for helsetjenesten (Health Services)

Vi er blitt oppfordret til å komme med innspill til disse forslagene og til å teste dem på brukere av våre produkter og tjenester. Jeg vil gjerne høre hva dere SMH-ere mener om disse forslagene – både de norske og de engelske navnene. Bruk gjerne kommentarfeltet her på bloggen, eller send dine kommentarer direkte til hilde.stromme@fhi.no innen 17. mars.

Kurs i kritisk vurdering av artikler – i Bergen!

Vil du lære mer om hvordan du kan kritisk vurdere forskningsartikler?

Målet er at deltakerne skal kunne gjennomføre kritisk vurdering av ulike typer forskningsartikler, og samtidig få noen tips om hvordan manselv kan gjennomføre slike kurs ved sine institusjoner.

Dagen består av både forelesning og praktiske gruppeoppgaver.

KURSHOLDER: Lena Nordheim

Lena Nordheim er utdannet bibliotekar og har master i bibliotek- og informasjonsvitenskap. For tiden holder hun på med en doktorgrad. Hun har jobbet ved Senter for kunnskapsbasert praksis i flere år hvor hun blant annet har undervist på videreutdanningen i KBP.

10. mai 2017, 12-15 blir det kurs i kritisk vurdering av artikler på Kronstad i Bergen. Meld deg på i aktivitetskalenderen!