For andre gang starter studiet «Videreutdanning i pedagogikk» for bibliotekarer opp

Nå starter studiet opp for andre gang og det er fremdeles plasser igjen! Det er mulig å søke om plass fram til første samling, som holdes den 19. september.

Studiet ble startet opp etter initiativ fra SMH høsten 2017, det er samlingsbasert og er i regi av Høgskolen i Innlandet.

Gjennom utdannelsen vil du styrke din kompetanse i undervisnings- og veiledningsoppgaver i ditt arbeid. Studiet er innom emner som pedagogisk grunntenking, planlegging av undervisning og læring og veiledning. Det brukes varierte metoder i studiet med forelesninger, gruppearbeid, øvelser og selvstudium.

Målgruppen er bibliotekarer på fagbibliotek, folkebibliotek, og videregående skoler som arbeider med veiledning og undervisning som en del av bibliotektjenesten.

Om du ønsker mer informasjon om studiet og opptak, se Høgskolen i Innlandets sider.

Gunn Eva Næss og Gøril Tvedten Jorem, ved Medisinsk bibliotek, Diakonhjemmet sykehus, har skrevet om sine erfaringer fra studiet.

SMH-dagene på amerikansk

Alt er mye større i USA, også SMH-dagene. Her står MLA (Medical Library Association) for en årlig konferanse rundt om i USA og MLA’18 ble arrangert i Atlanta, Georgia. Dette er jo deres medlemsmøte, så en god del av programpostene er lukkede og kun for ulike grupper som de regionale chapters og bibliotekarenes spesialgrupper. Til forskjell fra andre store internasjonale konferanser for bibliotekarer innen helse, fikk jeg inntrykk av at MLA nok er en mer intern, amerikansk konferanse.

Ellers er det mye som er som hjemme, og så noen ting som er helt annerledes.

Som sagt, alt er litt større. Det var hele fem keynotes og noen av dem jeg snakket med var irritert over det og ville heller hatt mer tid til å høre på bibliotekarkollegaer, mens andre satt pris på å få høre alle «store navn». Ellers var programmet preget av ganske mange «Lightning Talks», så det gikk an å få med seg mange 5-minutters innlegg. Utstillerne fylte to hele store saler og sto for de mest populære partyene (mer om det lenger ned). Det var ventet rundt 1700 deltagere og konferansen går over fem dager. Neste MLA er i Chicago 3-8 mai, det har vært planlagt i flere år allerede. På avslutningsmiddagen i år fikk vi en forsmak på det MLA’19 «Elevate» har å by på, inklusive allsang og mer dansing (det var mye dansing på MLA’18! Blir det disco på SMH-dagene?).

Bibliotekenes sosiale ansvar

Mottoet for MLA’18 var «Adapting, Transforming, Leading» og MLA virker være inne i en brytningstid. Det var mye fokus på mangfold (diversity) og inkludering. En av keynotetalerne, Elaine R. Martin som holdt den såkalte Janet Doe-forelesningen fokuserte helt på «social justice» og hvilken rolle medisinske bibliotekarer bør spille for å fremme dette. Hun snakket både om tjenestene vi yter, hvordan det bør tilrettelegges for alle slags målgrupper, og om hvordan bibliotekene ennå ikke har klart å blir tilstrekkelig mangfoldige internt. Hun var heller urolig for at bibliotekene er på vei til å bli enda mindre mangfoldige ettersom de jobbene i biblioteket som tradisjonelt ikke innehas av hvite kvinner er på vei ut med teknologiske endringer. Om de ansatte ikke representerer et mangfold, så vil det også være vanskeligere å møte alle slags brukere. Og, som hun påpekte, mangfold handler ikke bare om alder, kjønn og etnisitet (og rase, som man snakker mer om i USA), men også slikt som ulike livserfaringer eller handikapp.

Det var interessant å se at de siste to dagene inneholdt et parallellprogram Symposium: Health Information for Public Librarians for ansatte ved offentlige bibliotek, med fokus på helseinformasjon til den generelle befolkningen. Samarbeid mellom akademiske bibliotek og folkebibliotek når det gjelder et fokus på helse var jo også et tema på SMH-dagene 2016 i Bergen. På MLA var det altså flere panel og workshops som tok opp ulike aspekter av dette, særlig folkehelse og hvordan man kan jobbe med marginaliserte grupper. Her var det mer fokus på hvordan folkebibliotekene kan jobbe for å nå ut til alle slags samfunnsgrupper, hvilke barrierer de møter, hvilke løsninger som finnes, og hvilken støtte de kan få fra National Network of Libraries of Medicine. Jeg var på en paneldebatt der det blant annet var en person fra Seattle Public Library som fortalte om hvordan de hadde jobbet med hjemløse tenåringer, som det dessverre er en del av her, i samarbeid med frivillige organisasjoner. Det viktige, påpekte hun og andre i panelet, er å finne organisasjoner å samarbeide med som kjenner målgruppen, samt å være tydelige på hva biblioteket kan bidra med og ikke.

Gaming, VR, simulering og data

Tidligere i mai var jeg på NETNEP-konferansen, en sykepleierutdanningskonferanse i regi av Elsevier-tidsskiftene Nursing Education Today (NET) og Nursing Education in Practice (NEP). Både på NETNEP og på MLA har jeg hovedsakelig vært på presentasjoner som handler om gaming, simulering, virtuell virkelighet, sosiale medier og e-læring. I tillegg var data en stor ting på MLA, så jeg har fått med meg noen presentasjoner om dette også. Særlig presentasjoner fra Alisa Surkis og Kevin Read fra NYU om hvordan de har jobbet for å hjelpe medisinske bibliotek til å bli gode på å tilby støtte til håndtering av forskningsdata var veldig nyttige og inspirerende. De har gjennomført en pilot på 6 bibliotek som har testet ut materialet de har utviklet og tilbakemeldingene de fikk var overveldende positive. De har utviklet en verktøykasse for bibliotekarer som ønsker å undervise om håndtering av forskningsdata og de oppfordrer til fri bruk av dette materialet. De står også bak et online-kurs om Research Data Management som er fritt tilgjengelig etter at du har registrert deg og laget en konto. Kanskje noe å sjekke i forbindelse med SMH-dagene i høst og fokus på bibliotekarens rolle i forskningsstøtte?

En annen veldig interessant presentasjon handlet om hvordan man har brukt virtuell virkelighet for å lære medisinstudenter empati med eldre personer. Elizabeth Dyer fra University of New England fortalte om hvordan studentene fikk oppleve å være en 74 år gammel mann med dårlig syn og dårlig hørsel, og hvordan dette ga dem innsikt i selve diagnosen, men også ga dem en større forståelse for og empati med pasienten. Samtidig som studentene fikk prøve å være Alfred, 74, og oppleve hvordan hans verden fortoner seg, ble de også penset inn på bibliotekressurser om den geriatriske pasienten. Resultatene fra prosjektet deres viste hvordan studentene både ble mer interesserte i å jobbe med geriatrisk medisin og hvordan studentene endret oppfattelse av hvordan personer oppfører seg og reagerer etter å bokstavelig talt hatt på seg andre briller. Virtuell virkelighet er et område som flere medisinske bibliotek i USA har begynt å satse på, som jeg også skrev om i Bok og bibliotek 6/2017. Jo mer økonomisk tilgjengelig VR blir og med nye typer moduler er det ikke bare tekniske ferdigheter som kan trenes på denne måten, og det kan være en ypperlig arena for samarbeid som inkluderer biblioteket.

Noen tips å ta med seg om du noen gang skal til MLA:

  • Les alle mail du får (og dem er det mange av). Der finner du informasjon om Lunch & learn og andre ting som er sponset av forlagene. Disse kan det være lurt å registrere seg på før du kommer, for å være sikret en lunsj den dagen. Ellers kan det gå an å gå i utstillingen og melde seg på når du er på plass, men noen av disse var helt fulle og folk sto i kø.
  • Det ble ikke servert lunsj eller snacks for hele konferansen, men mange av programpostene (de som da er sponset) serverte mat. Så man må rett og slett planlegge litt, så får man seg noe å spise gratis – og lærer noe nytt samtidig.
  • Noen ting blir ikke annonsert, folk bare vet om det. Dette gjelder for eksempel de festene som forlagene holder og som er sagnomsuste. I Atlanta var det en fest i regi av Clinical Key på World of Coca Cola og en annen fest i regi av Wolters Kluwer på Georgia Aquarium. Det er litt som et kinderegg: Du får en god middag med drikke, gratis inngang til en severdighet og et skikkelig danseparty. Som sagt, de amerikanske bibliotekarene er glade i å danse!
  • Jeg gikk på Sunrise seminar (veldig tidlig) første dagen på frokostmøte for nye medlemmer/førstegangsdelegater. Selv om jeg har vært på konferanser tidligere, var dette en kjekk måte å treffe folk på og få litt tips. For eksempel fikk jeg vite om det ene forlagspartyet fra naboen på bordet.
  • Bli medlem i EAHIL først. Det er gratis og gir en god reduksjon på konferanseavgiften til MLA siden man da kan melde seg på til medlemspris.

Takk til SMH for stipendet!

 

Påmelding til SMH-dagene 2018 er åpnet!

Da er ventetida endelig over, og påmelding til SMH-dagene 2018 i Trondheim er åpnet!
Mer informasjon og påmelding på konferansens hjemmeside.

thumbnail.png

I 2018 er det overordnede temaet forskning: bibliotekaren som forsker og som forskningspartner. Konferansen består av foredrag, poster- og sponsorutstilling mm. og er en unik anledning til å møte kolleger fra hele landet, knytte nye kontakter, bygge nettverk og ikke minst til å utvikle ny kompetanse.

Dag 1 fokuserer vi på forskningsstøtte fra biblioteket og hva det kan innebære av tjenester.
Dag 2 er det bibliotekets egen forskning som er tema; hva rører seg rundt omkring i bibliotekene?

Målgruppen er ansatte som jobber i medisin- og helsefagbibliotek. Medlemsmøtet holdes 5. november på Bibliotek for medisin og helse, Kunnskapssenteret ved St. Olavs hospital.

Vi sees i Trondheim i november!
Hilsen oss i arrangementskomiteen

LILAC 2017

Skrevet av Tonje Velde
Bibliotekar ved Høgskolebiblioteket i Haugesund, Høgskulen på Vestlandet

I april i år fikk jeg endelig dratt på konferansen LILAC i Liverpool. Jeg har ønsket å dra på denne konferansen i flere år, men den har ofte vært i påsken og jeg har ikke vært klar for å droppe påskeferien med familien for å dra på konferanse. I år var den uka etter påske og når jeg i tillegg fikk stipend fra SMH så var det jo ikke noe å tvile på.

Som alltid var det stor variasjon i foredragene på en sånn konferanse. Både med tanke på kvaliteten på innleggene og det at noen er veldig praktisk orienterte, mens andre ser litt mer på det store bildet. Jeg synes det er fint at ikke alt må være matnyttig. Når man reiser på konferanse er det en fin anledning til å tenke litt større og få sett oss selv litt utenfra. Samtidig er det jo kjekt med de foredragene der man går ut døra og tenker: dette må jeg bare hjem og teste. På denne konferansen synes jeg at jeg fikk litt av alt, og her kommer noen av tankene jeg satt igjen med etter konferansen.

En ting som ble nevnt i flere av foredragene var «Fake news». Dette er jo ikke egentlig noe nytt, men det får mye oppmerksomhet for tida. Vi lever i en tid der fakta og sannhet er utsatt, og vi opplever det som kalles «Truth decay»:

  • Økende uenighet om hva som er fakta, og om analyser og tolkninger av fakta
  • Linjen mellom fakta og mening blir stadig mer uklar
  • Man har mindre tillit til tidligere respekterte kilder
  • Det volumet vi møter av meninger og personlige erfaringer gjør at fakta nesten blir «overkjørt». Det drukner i mengden…

Denne utviklingen gjør at det er viktigere enn noen gang å sjekke kilder og kritisk vurdere informasjonen vi møter. Her har jo vi bibliotekarer gjort en viktig jobb med å undervise studenter i årevis allerede, men kanskje diskusjonene rundt «fake news» kan gjøre det lettere for studentene å se at disse ferdighetene er noe det er relevant og viktig å lære seg?

Det leder videre til et annet spørsmål som dukket opp i flere av innleggene på konferansen. Hva er egentlig målet med undervisningen vår? Er det at studentene skal bestå eksamen og skrive gode oppgaver? Eller er det at de skal være godt forberedt på arbeidslivet? Eller rett og slett på livet generelt? Eller prøver vi egentlig å trene dem opp til å bli «mini-bibliotekarer? Studentene motiveres helt klart av det første, men hva er vår målsetting?

Av de mer praktiske innleggene handlet flere av dem om aktive læringsformer. Først av alt så kan vi styre studentenes forventninger til undervisningen med hvilket rom vi bruker, hvordan bordoppsettet i rommet er osv. Dersom de møter et klassisk forelesningsoppsett så forventer de at vi skal fortelle dem det de trenger å vite, mens de kan være passive tilhørere. Men dersom bordene er satt i gruppeoppsett så blir de umiddelbart mer innstilt på at de skal være aktive, og enda mer dersom det ligger tusjer og papir på bordet eller lignende.

Jeg tok med meg hjem flere ideer som jeg vil vurdere å teste ut:
En oppgave som ble nevnt av flere, men i ulike former var den de kalte «the arrow». Da gir man grupper av studenter flere dokumenter som for eksempel en avisartikkel, en doktorgrad, en forskningsartikkel, en wikipediainnførsel og en bok og ber dem om å plassere dem på en pil (Fysisk pil eller tenkt pil) i rekkefølge fra minst til mest vitenskapelig. Etterpå kan ber man dem reflektere over spørsmål som «Hvilke kriterier brukte dere?» Og «Hvilken kilde vil dere si passer til ulik bruk?». Rangeringen kan også gå på hvilken kilde som er minst til mest troverdig, minst til mest forskningsbasert eller lignende. På det ene foredraget rangerte vi spørsmål fra minst til mest filosofisk. Jeg synes denne øvelsen fungerte veldig bra til å få i gang refleksjon og bevisstgjøring rundt de vurderingene man gjør. I tillegg så får man innspill fra de andre i gruppa og kan dermed lære av hverandre også.

En annen oppgave jeg likte var en der vi i gruppa fikk utdelt en ren tekst på et ark og ble bedt om å svare på hvilke type tekst vi trodde det var, hvem forfatteren var, hvem målgruppa var og om den refererte til forskning. Teksten handlet om forskning på D-vitamin og kreft og nevnte en studie fra BMJ, men hadde ingen referanser som sådan. Etter diskusjonen fikk vi vite at teksten var en artikkel fra The Guardian og så fikk vi i oppgave å finne originalstudien som den henviste til og samtidig notere «Hvor søkte dere for å finne den?», «Hva søkte dere på?», «Hva fant dere?» Og så hadde vi en oppsummering i plenum der de ulike fremgangsmåtene og tankene rundt dette kom frem. En annen foredragsholder fortalte om en lignende oppgave, der gruppene ble bedt om å finne en bok, en avisartikkel og en forskningsartikkel om et gitt emne, og deretter svare på lignende spørsmål. I oppsummeringen av hvilke fremgangsmåter de ulike gruppene hadde valgt kom det da frem ulike forslag og man kan få i gang en dialog om hva som er lurt å gjøre og hva man bør tenke på. I begge disse oppgavene var fokus på å sette i gang refleksjon hos studentene, og mindre fokus på å gi dem en fasit.

Ellers så var det flere som benyttet praktiske leker som puslespill, boolsk lek og klipp-og-lim oppgaver. Noen av dem føltes ikke så relevante for meg, mens andre legges i verktøykassen, og så får vi se om de blir tatt i bruk en gang.

Et av de siste foredragene jeg var på var med Andrew Walsh som snakket om nettopp lek i undervisningen. Han mente at det ikke er gitt at lek i seg selv skaper engasjement eller læring.  Mange har nok holdt undervisningsøkter der vi står og foreleser og så putter vi inn en øvelse/lek for å aktivere forsamlingen. Men da er ikke studentene innstilt på å «være med å leke» og det fungerer ikke alltid like bra. Studentene må forberedes på lek, og de ulike lekene må ha en hensikt. Vi må ha en tanke om hva de skal lære av den aktuelle leken? Hva skal den bidra til? Hvorfor bruker jeg lek akkurat nå? For å bruke en lek i undervisningen som lærer dem noe om kritisk tenkning eller kildebruk må vi kanskje ha en lek i starten som forbereder dem på at i denne timen skal vi være aktive/bidra/leke? Eller at det er lov for alle å snakke? Og dersom leken blir brukt på riktig måte mente han at den kan bidra til økt læring. Dette var noe jeg ble inspirert til å lese mer om!

Både Andrew Walsh og en av posterne på konferansen viste at de hadde laget et escaperoom med bibliotekoppgaver som en introduksjon til biblioteket. Og studentene elsket det. Det er nok krevende å lage et escaperoom med oppgaver som faktisk lærer dem noe nyttig om biblioteket og de ressursene som finnes der, men det hadde jammen vært gøy å prøve!

https://www.lilacconference.com/

 

 

 

 

Reisestipend til LILAC

Skrevet av Irene Waage
Bibliotekar ved Høgskolebiblioteket i Haugesund, Høgskulen på Vestlandet

Lilac (Librarians’ Information Literacy Annual Conference) er en nok den første konferansen jeg har vært på hvor det er tradisjon for at enkelte av deltakerne farger håret lilla og har på lilla klær. Årets konferanse var i Liverpool med ca 400 deltakere fra hele verden. Nordmenn var godt representert og det er alltid nyttig og ikke minst hyggelig å treffe kolleger fra andre bibliotek. Konferansen hadde ca 40 ulike parallellsesjoner og 3 fellessesjoner.

Aktivitet i undervisningen var et gjennomgående tema på konferansen. Mange av foredragsholderne tok i bruke ulike verktøy for å få tilbakemeldinger fra salen, f. eks https://no.padlet.com/, https://www.meetoo.com/, https://www.mentimeter.com/. Det ble eksempelvis brukt til å se hvilke sektoren deltagerne jobbet i, og det var en stor overvekt av deltagere fra høyere utdanning. Slike program kan være et fint signal til deltagerne om det er forventet aktivitet fra salen.

The Publishing Trap er et brettspill designet for forskere for å lære dem om hvordan valgene de må ta med tanke på publisering og hvilke innvirkninger det kan ha på deres karriere. Spillet tar ca 90 minutter og bør foregå under kyndig veiledning og etter en introduksjon. Chris Morrison and Jane Secker presenterte spillet med mye humor og deretter fikk vi en liten demonstrasjon. Spillet finnes gratis tilgjengelig i en betaversjon og nedlastbart fra https://copyrightliteracy.org/resources/the-publishing-trap/the-publishing-trap-resources/ Foreløpig er det mest bibliotekarer som har brukt spillet, men det har kanskje potensiale i undervisningsopplegg for stipendiater og nye forskere.

Et annet inspirerende foredrag av Rachel Myers & Simon Robinson, som fortalte om et nytt opplegg for undervisning av informasjonskompetanse, «Finding and Evaluating Information». Undervisningen var frivillig, tverrfaglig og var en del av et større program i akademiske ferdigheter.

Bibliotekarene fra Leeds ble inspirert av nye interaktive undervisningsrommene på Campus i Leeds Rommene hadde bord plassert i amfi, og to prosjektorer hvor studenten kunne bruke den ene. Hvert bord hadde mikrofon, og ga studentene et signal om at her var det forventet at de skulle være aktive som en gruppe.

Sesjonen startet med at studenten søkte selv på to gitte problemstillinger. De ble bedt om å finne en bok, en artikkel og en avisartikkel innen emnene: «Overgangen fra videregående skole til universitet» og «kaffe sin innvirkning på diabetes 2». Etter en diskusjon mellom studentene ble det gitt feedback fra hvert bord.

Bibliotekarene hadde deretter en bolk hvor de underviste i søketeknikk, boolske operatører og frasesøk, i tillegg til informasjon om ulike databaser og demonstrasjon av søk. De underviste også i Crap-testen, som hjelpemiddel for å vurdere nettressurser og identifisere falske fakta.

Crap-testen: Currency , Reliability, Authority, Purpose/point of View. Det finnes mange Libguides på emnet og jeg har lagt til en lenke for de som vil lese mer om Crap-testen. Libguides er en egen programvare laget av Springshare, og kan være en stor fordel for bibliotek som har rigide regler og forholde seg til angående institusjonens nettsider.

Studentene fikk utdelt en avisartikkel og en artikkel, og ble bedt om å klippe ut og plassere på elementene i Crap-testen. Dette med utgangspunkt i at man lærer bedre når man bruker hendene. Undervisningen ble avsluttet med en kahoot-quiz. Tilbakemeldingene fra studentene var positive, flott læringsarena, inspirerende aktiviteter, bra quiz, men flere syntes ikke det var spesialisert nok.

Våre sykepleierstudenter har ofte helt annet nivå og krav til informasjonskompetanse enn øvrige studenter. Ola Pilerot presenterte en undersøkelse av svenske universitetsstudenter fra henholdsvis sykepleie og designingeniører. Han hadde sett på litteraturlistene på studentoppgaver og sammenlignet disse. Sykepleierne hadde mye mer fagfellevurderte artikler på litteraturlistene, mens ingeniørene refererte til flere websider. Sykepleieren hadde i snitt 27 referanser på litteraturlisten, mens ingeniørene hadde 11, 5. Ulike disipliner har ulik kultur og han mente det var viktig at undervisningen «for» (ikke i ifg Pilerot) informasjonskompetanse ikke var for generell.  (Pilerot, 2018).

Flere ganger i løpet av konferansen tenkte jeg på hvor heldige jeg er som jobber innen helsefag. Det ble fremhevet at det er viktig at elementer innen informasjonskompetanse blir en del av pensum og at studentene blir testet i disse ferdighetene. Det er godt å jobbe som bibliotekar i et fag som er så godt integrert i fagmiljøet, hvor behov for denne undervisningen kommer fra fagmiljøet selv.

Flere foredragsholdere snakket om informasjonskompetanse på arbeidsplassen, underviser vi i informasjonskompetanse for at studentene skal komme seg gjennom studiene, for arbeidsplassen eller for livet generelt?  Takket være fremveksten av kunnskapsbasert praksis, som nettopp er et verktøy for helsepersonell i praksis, er vi i stor grad tvunget til å tenke på at våre studenter en dag skal ut i arbeidslivet, og møte etiske retningslinjer som sier at de skal jobbe kunnskapsbasert. Og for meg er likhetstrekkene mellom kunnskapsbasert praksis og spesialisert informasjonskompetanse store.

Tusen takk til SMH for stipend!

Referanser:

Pilerot, O. (2008). Informationsanvändning ur ett referensanalytiskt perspektiv: konsekvenser för undervisning i informationssökning [Information use from a reference analytical perspective: implications for teaching information seeking]. Svensk biblioteksforskning/Swedish Library Research. 17(1), pp. 1-12.

South Mountain Community College (2016, 29.feb). CRAP Test: Evaluating Websites: Welcome! Hentet 13. april 2018 fra http://libguides.southmountaincc.edu/CRAPtest

Noen refleksjoner fra videreutdanning i pedagogikk ved Høgskolen Innlandet

Skrevet av Gunn Eva Næss og Gøril Tvedten Jorem
Medisinsk bibliotek, Diakonhjemmet sykehus

Høsten 2017 gikk vi – sammen med 13 andre bibliotekarer – i gang med en videreutdanning i pedagogikk ved Høgskolen Innlandet (studiested Elverum). Eksamen er nå overstått, og det er på tide med et par refleksjoner.

Vi er begge ansatt ved Medisinsk bibliotek tilknyttet Diakonhjemmet sykehus, og arbeider begge med undervisning og veiledning ovenfor sykehusets ansatte. Fokus i undervisningen og i veiledningen er på litteratursøk og referanseverktøy (som EndNote), samtidig som vi har introduksjonskurs for nyansatte ved sykehuset. I forbindelse med dette arbeidet har vi begge hatt behov for å styrke det pedagogiske nivået på undervisningen og veiledningen vår, og det var derfor et naturlig valg for oss å gjennomføre en slik videreutdanning.

Faget har vært skreddersydd ansatte ved folkebibliotek, skolebibliotek og fagbibliotek som har undervisning og veiledning som del av sine daglige arbeidsoppgaver. Med utgangspunkt i egen praksis er det blitt fokusert på en teoretisk og en praktisk tilnærming til tema, altså hvordan en best mulig skal kunne planlegge, gjennomføre og evaluere egen undervisning og veiledning. Dette er blant annet gjort med utgangspunkt i den didaktiske relasjonsteori og den sosiokulturelle læringsteori. Når vi i denne sammenhengen har koblet sammen teori med den praksisen vi utfører, har vi opplevd en bevissthet på teoriens betydning som vi ikke hadde forutsett. Med solid teori om pedagogikk i bunnen, har vi kunnet gå oss selv i sømmene og forbedret oss selv som pedagoger i undervisningssammenheng.

Vi har også fokusert på hvordan bruk av IKT og e-læring kan fremme læring, og har her blant annet sett på hvordan bruk av videoer (som Jing, Camtasia og GoAnimate) og responssystemer (som Kahoot, Slido og Padlet) kan brukes i undervisningssammenheng. Vi har laget egne videoer ved hjelp av disse programmene, med det formål at vi skal kunne bruke disse eller lignende videoer i undervisningssammenheng ved arbeidsplassen vår.

Et annet fokus i denne videreutdanningen har vært veiledning, hvor vi har tatt utgangspunkt i Sidsel Tveitens bok «Veiledning: mer enn ord» (2013). På dette området har vi begge – opptil flere ganger – virkelig møtt oss selv i døren. Vi har blant annet innsett at vi fram til nå har drevet med rådgivning framfor veiledning, og det at vi nå har blitt bevisst på dette anser vi som et stort pluss med tanke på videre veiledning.

Noe av det som har vært med på å høyne kvaliteten på denne videreutdannelsen er at det etiske fokuset har vært såpass synlig og konkret. Vi har gjennom videreutdanningen forankret solide etiske holdninger både gjennom teori og fruktbare diskusjoner, å være bevisst etiske momenter i egen undervisning og veiledning fremstår som sentralt.

Som bibliotekarer – uten tidligere kompetanse innen pedagogikk – har vi opplevd videreutdanningen som veldig nyttig i forhold til det arbeidet vi gjør ved vårt eget bibliotek. En skal selvfølgelig kunne det materiale en skal undervise i, men å ha noen pedagogiske knagger å forholde seg til har i stor grad bidratt til å styrke undervisningen og veiledningen vi gjør ved Diakonhjemmet sykehus. Som et resultat av denne videreutdanningen, føler vi nå at vi sitter igjen med noen gode verktøy som setter oss i stand til å kunne reflektere over og utvikle egen pedagogisk virksomhet. Vi har også reflektert over hvordan vi nå kan bygge videre på gode relasjoner til målgruppene, og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø innenfor det medisinske bibliotek.

Tilslutt vil vi få trekke fram hvor uendelig heldige vi har vært med sammensettingen av studenter i denne videreutdanningen. Det har vært en herlig og reflektert gjeng vi har studert sammen med, og vi er overbevisst om at studietiden ikke hadde vært den samme uten denne kunnskapsrike gjengen.

Tusen takk til SMH som gav oss stipend til å gjennomføre en slik sårt trengt videreutdannelse, som vi vet vil bære mange pedagogiske frukter framover!

Videreutdanningen vil for øvrig starte på nytt høsten 2018, søknadsfrist 1. juni 2018. Se Høgskolen Innlandets nettsider for informasjon: https://www.inn.no/studier/studietilbud/helse-sosialfag-og-idrett/videreutdanning-i-pedagogikk-for-bibliotekarer

Med reisestipend til IGeLU 2017

Av Ragnhild Vingsand
Biblioteket Bergen, Høgskulen på Vestlandet

Jeg var så heldig å få stipend fra SMH for å reise på IGeLU 2017 som ble arrrangert i St. Petersburg 9.-14.9. 2017.

IGeLU er en årlig konferanse som arrangeres av International Group of Ex Libris Users (IGeLU).  Etter at BIBSYS biblioteksystem ble erstattet med Ex Libris’ Alma og Primo (Oria) er dette en konferanse med stor relevans for norske fag- og forskningsbibliotek som er med i BIBSYS-konsortiet. På konferansen presenteres Ex Libris’ planer for utvikling av systemene, og man får i en rekke parallellsesjoner høre andre biblioteks erfaringer med implementering og bruk av systemene, og om integrasjoner mot andre systemer. I tillegg til Alma og Primo var det i år spesielt interessant for Høgskulen på Vestlandets bibliotek å høre om Ex Libris’ pensumlistesystem Leganto som vi skal ta i bruk fra høsten 2018.

Nye roller for bibliotek i en verden med kunstig intelligens

Som på mange andre konferanser, fikk vi på første dag en plenumssesjon om bibliotekenes rolle i fremtiden. Denne gang med Corey Harper som jobber som forsker på data og teknologi i Elsevier. Han snakket om kunstig intelligens og hvor raskt utviklingen går på dette området. Datamaskinene blir stadig bedre til å lære seg å lære selv, og vil kunne overta mange arbeidsoppgaver som hittil har krevd menneskelig tolkning og vurdering. Tilgangen på store datasett med mye informasjon er blitt veldig god og gir maskinene mulighet til å lære ved å gjenkjenne mønstre.

Bibliotekenes rolle, foreslår Harper, kan være å ha folk som forstår hvordan maskinene lærer og tenker. Bibliotekarene eller informasjonsspesialistene må ha kompetanse på hvordan maskinene samler og kuraterer datasett og på algoritmene de bruker – bl.a. for å kunne oppdage når maskinene tolker og konkluderer feil.

Kunstig intelligens også i Alma

Også Ex Libris ønsker å implementere «intelligente» løsninger i sine systemer. Under sesjonen Alma Product Update ble vi bl.a. presentert for mulighetene dette kan gi oss. I stedet for at du i dag må gå inn i Alma og hente ut statistikk og rapporter, vil Alma i fremtiden selv finne fram til det som er interessant – og gi deg beskjed om dette gjennom såkalte «adaptive recommendations». For eksempel om du har en bok i lukket magasin som blir lånt ofte vil Alma foreslå at du flytter denne i åpen samling. Eller Alma kan foreslå at du gjør endringer i konfigurasjonen basert på brukeroppførsel.

1000 Alma-bibliotek

Ex Libris benyttet også anledningen til å markere at det nå er over 1000 bibliotek i 33 land over hele verden som bruker Alma som biblioteksystem. Dette at så mange bibliotek har tatt i bruk Alma muliggjør samarbeid og benchmarking mot andre. 34% av alle Alma-bibliotek hadde før konferansen godkjent å dele data anonymt med de andre institusjonene. Antakelig har enda flere gjort det i etterkant. Det er to måter bibliotek kan sammenligne seg med andre på i Alma: Benchmark analytics og Comparative Collection Analytics.

Benchmark Analytics

Benchmark analytics kan tas i bruk allerede. Biblioteket må først definere noen parametre i Institutional Analytics Profile for at Alma skal kunne sammenligne med relevante institusjoner. Alle data i analysen er anonymisert, og man får ikke se navn på institusjonene man sammenligner seg med, kun hvor egen institusjon plasserer seg i forhold til andre ut fra en rekke indikatorer. For eksempel hvor stor andel av lån som blir levert tilbake innen forfall, hvor lang tid en bok bruker fra bestillingen er sendt til bokhandel til biblioteket mottar den, eller hvor mange nedlastinger det har vært fra elektroniske tidsskrifter siste år. Tanken er at hvis man kommer mye dårligere ut enn andre bibliotek på noen av disse områdene, kan man prøve å analysere hvorfor og eventuelt sette inn tiltak her. På grunn av anonymiseringen er det ikke mulig å avgrense sammenligningen til kun å gjelde norske bibliotek, så man må ta høyde for at man sammenligner seg med bibliotek fra andre land.

Comparative Collection Analysis

I motsetning til benchmarking som er anonym, er tanken bak comparative collection analysis at bibliotek som samarbeider skal kunne dele data med hverandre om samlingene sine, og se hvor de har overlapp og unike titler i samlingene. På denne måten blir det lettere å samarbeide om innkjøp på tvers av institusjoner.

Leganto pensumlistesystem

Per september 2017 hadde 23 institusjoner gått live med Leganto pensumlistesystem og mer enn 110 000 studenter brukte Leganto på sine institusjoner. Vi fikk på konferansen både høre Ex Libris fortelle om planer for videreutvikling, og institusjoner fortelle om erfaringer med implementering av systemet. Akkurat som Alma er Leganto et system under utvikling, og det skjer stadig oppdateringer og forbedringer. Leganto er integrert i Alma og gjør bibliotekarenes arbeid med pensumlitteratur til en del av arbeidsflyten i Alma. Når den emneansvarlige legger til litteratur på pensumlistene i Leganto lages det en post i Alma under Course reserves, og det er postene i Course reserves bibliotekarene kan jobbe med i etterkant. Bibliotekene som har tatt i bruk Leganto var overveldende positive til systemet, og kunne fortelle at det stort sett har blitt godt mottatt av både studenter, forelesere og bibliotekarer.

I 2018 arrangeres IGeLU i Praha

Redusert konferanseavgift til EAHIL før 20. april

 

Hvis ikke du allerede har meldt deg på EAHIL, har du noen dager igjen med redusert konferanseavgift (early bird). Sjekk også mange interessante viderutdanningskurs mandag og tirsdag før konferansen.

Juli er feriemåned for mange. Men hvorfor ikke kombinere konferanse med ferie? Se tips nedenfor 🙂

Fristen for påmelding til redusert konferanseavgift er 20. april!

European Association for Health Information & Libraries Conference
9th-13th July 2018  «
Inspiring – Involving – Informing»

www.eahilcardiff2018.wordpress.com

Early Bird Registration closes 20th April!

Find the Programme at https://eahilcardiff2018.wordpress.com/programme-2/

Register to attend at https://eahilcardiff2018.wordpress.com/registration-3/

 We know delegates may combine attending the conference with taking a holiday.
Wales offers hills, mountains, castles, beautiful coastlines, as well as great shopping, eating and drinking, and wherever you go you will have a warm Welsh Welcome.

We are busy planning the tours and social programme in and around Cardiff
with all visits taking place on Thursday 12th July in the morning.
Full details and how to register will be on the website soon.
https://eahilcardiff2018.wordpress.com/social-programme/

 

Book now to enjoy the Early Bird offer!

Please do let the Local Organising Committee know if you have any comments, suggestions or queries about the registration process, the conference programme or visiting Cardiff.
We want to continue to Involve, Inspire and Inform and look forward to welcoming you to Wales.

Email: EAHILCardiff2018@gmail.com

Twitter: @EAHIL_2018

Send inn bidrag til SMH-dagene 2018!

Bibliotekaren som forsker og forskningspartner er tema for SMH-dagene 2018.
Komiteen håper at mange vil dele idéer og erfaringer fra det som rører seg rundt omkring i bibliotekene. Frist for innsending er tirsdag 1. mai. smhdagene header
Hva med å holde et miniforedrag om hvordan man kan komme igang med eget prosjekt?  Du kan fortelle om pågående eller avsluttet prosjekt – gjerne med vekt på prosessen. Praktisk vinkling kan for eksempel være på formidling, metoder, verktøy el.a. Har du erfaringer du vil dele fra en publiseringsprosess? Eller erfaringer fra et samarbeid du har deltatt i? Stort eller smått, alle bidrag er velkomne! Det er flott om det kan knyttes til årets tema, men det er ikke en forutsetning.

Bidrag kan være i form av poster, posterpresentasjon (5 min) eller miniforedrag (15 min).

Ta sjansen – send inn ditt bidrag!

Hilsen arrangementskomitèen SMH-dagene 2018