Skrevet av Elisabeth Ebner
Universitetsbibliotekar ved Bibliotek for medisin, Universitetsbiblioteket i Bergen
Som relativ fersk ansatt i et medisinsk bibliotek var dette min første sjanse til å reise til den årlige konferansen EAHIL (European Association of Health Information and Libraries). Ifølge det jeg hørte fra mine kollegaer skulle det være et inspirerende møteplass for alle i helsevesenet som jobber med helseinformasjon og for ansatte i medisin- og helsebibliotek. En plass der en kan utveksle erfaringer med kollegaer fra resten av verden, bli inspirert av andres ideer og initiativer. Naturlig nok fikk jeg veldig lyst til å reise dit for oppleve det selv.
Konferansen ble i 2018 avholdt i Cardiff, den sjarmerende hovedstaden i Wales. Selve konferansen varte fra onsdag 11. juli til fredag 13. juli, med mandag og tirsdag som valgfrie kursdager. Det skulle være min aller første EAHIL-tur, derfor ville jeg få mest mulig ut av det. Jeg meldte meg på tre forskjellige kurs, som fylte opp dagene før konferansen. Grytidlig på søndag morgen den 8. juli møtte jeg altså opp på flyplassen, der jeg sammen med min kollega Regina Küfner Lein skulle ta turen til Cardiff.
Etter mange timer med fly og buss kom vi frem til losjiet vårt for uken, en koselig liten Bed and Breakfast med mindre enn ti rom. Cardiff viste seg i all sin sommerlig glans denne uken, med varme, solskinn og en lett bris som suste rolig i trekronene.
Cardiff kan ikke unngå å gjøre et dypt inntrykk på sine besøkende, med herskapelige steinbygninger langs gatene, alle de små arkadene som beskytter småbutikker og kafeer fra surt britisk regnvær, den arkitektoniske slagmarken av Cardiff Castle og ikke minst den enorme Bute Park, en fredelig grønn oase som strekker seg helt fra byens sentrum til dens utkant.
Søndagen og litt av mandagen fikk vi tid til å utforske byen litt nærmere. Utenfor sentrum fikk vi se den mektige nihundre år gamle katedralen i Llandaff i nord og det livlige havneområde Cardiff Bay i sør, som i disse dager hovedsakelig består av moderne restauranter, kafeer og puber. For å la alle disse inntrykkene synke inn, tok vi oss tid til en rolig øl om kvelden i noen av Cardiffs mange puber og prøvde oss på solide walisiske middagsretter.
Jeg startet uken med et kurs i bibliometriske verktøy på mandagen og deltok i to flere kurs på tirsdagen, som handlet om kvalitetsvurderingen av vitenskapelige artikler i helsefagene og om nye undervisningsmetoder for å formidle informasjonskompetanse.
Det sistnevnte kurset, holdt av Eva Hessman og Helen Sjöblom fra Göteborgs Universitetsbibliotek, fokuserte på følgende spørsmål, som nok mange andre undervisere også lurer på:
Hvordan kan vi utforme kurs i informasjonskompetanse som aktiverer studentene og fører til at de husker innholdet bedre og kan praktisk anvende kunnskapen?
Etter litt teori gikk vi fra øvelse til øvelse som også studentene ville fått i et kurs i informasjonskompetanse. I etterkant av hver øvelse skulle vi analysere hva som var hensikten med øvelsen, og tankene rundt det ble samlet og diskutert.
Ved første øyeblikk er det kanskje uklart hvorfor en skulle skrive ned alt som en kan se på en torgbod, at en skal stå opp fordi en har svarte sko på seg men bli sittende om en ikke samtidig har briller på seg, eller at en skal sortere papirstriper for å sette sammen en referanse. I gjennomgangen av øvelsen faller derimot bitene på plass og en utvikler et aktivt forhold til søkeord og emneord, boolske operatorer og forskjellige referansestiler. Her er det aha-opplevelsen som teller, og den kan sjeldent oppnås med et rent foredrag.
Dette kurset var en veldig engasjerende opplevelse og inspirerte meg til å ville utvikle lignende aktiviteter for kursene som jeg skal holde det kommende semesteret.
Godt uthvilt og med mange gode inntrykk som jeg fikk som turist og kursdeltaker disse dagene, var jeg klar for selve konferansen på onsdag morgen.
Konferansestedet, the Royal Welsh College of Music and Drama, ligger på en side av Bute Park og vårt B&B rett på andre siden av parken, som gjorde det mulig å gå flere turer om dagen gjennom parkens blomstrende botaniske hage. Å bo på en B&B istedenfor et hotell ga turen et lite ekstra pluss. Det hersket en koselig atmosfære i huset og alle gjestene delte samme frokostbord. Dermed oppstod naturlig nok samtaler mellom gjestene, som denne uken var turister fra forskjellige land, deltakere på en annen konferanse og to medlemmer av en forening som reiser rundt i Storbritannia for å ringe kirkeklokker. Sant nok en litt spesiell hobby, men det fører meg tilbake til EAHIL og budskapet jeg tok med meg fra den åpnende «Keynote»-talen av Cormac Russell: For å holde seg i god helse er det viktig å delta aktivt i samfunnet og drive med noe man liker å gjøre, uansett hva andre måtte syns om denne aktiviteten. Helsefremmende arbeid må derfor starte ved å bringe mennesker med like interesser sammen. Dette viser seg å forbedre helsen mye mer enn medisin som en lege kan skrive ut til en pasient som blir syk av ensomhet.
Etter dette engasjerende første foredraget, var en rekke presentasjoner satt opp parallelt i forskjellige foredragsrom. Alternativt kunne en delta i workshops i mindre arbeidsgrupper. I tillegg kunne vi høre på flere «Keynote»-taler, der profilerte personer innenfor helsevesenet holdt inspirerende foredrag om sine prosjekter, f.eks. promotering og effekten av biblioterapi som alternative for individuell psykoterapi (Neil Frude) eller utviklingstiltak for evidensbasert praksis på universiteter i land med lav inntekt (Judith Hall).
Ut fra min bakgrunn fra biblioteket valgte jeg en rekke presentasjoner som kunne være nyttig i min arbeidshverdag, blant annet om kvalitetssikring av rapportering i systematiske oversikter, tid- og personalkapasitet vs. fullstendige litteratursøk og ikke minst om hvilken rolle biblioteket spiller for å fremme forskningen.
Det var mange korte foredrag fullpakket av verdifull informasjon, så jeg bestemte meg for å notere så mye som mulig under foredragene og ta meg tid til refleksjon tilbake på kontoret. Pausene som var satt opp jevnlig utover dagene kunne benyttes til å hente litt mat og kaffe og se på konferanse-deltakernes poster og et stort antall av stands fra leverandører, men hovedfokuset for de fleste lå på å pleie internasjonale kontakter til kollegaer og på å knytte nye. Min kollega, som jeg reiste med fra Bergen, er allerede en slags EAHIL-veteran med mange gode bekjente rundt omkring i Europa. Jeg ble litt imponert over at hun så ut til å gå rett inn i en spennende samtale nesten med en gang hun kom inn på rommet og at hun fikk snakket med de fleste i løpet av konferansen.
Som «first timer» på EAHIL skjønte jeg fort at jeg ikke kunne holde følge med dette tempoet, særlig fordi det aldri har vært min styrke å mingle. Heldigvis ble også det tatt hensyn til på EAHIL. Alle som for første gang deltar på konferansen har mulighet til å gå til «First timer reception», der alle deltakere har mer eller mindre samme utgangspunktet og terskelen for å starte en samtale er litt lavere. Selv ble jeg overrasket over lettheten i dette, og knyttet noen kontakter også utover landegrensene. Jeg fikk høre om mange spennende prosjekter i bibliotek i f.eks. Tyskland, Sverige, Sveits og Nederlandene, og helt nye perspektiver om kunnskapsbasert praksis fra land der det konseptet fremdeles er i utviklingsfasen.
Alt i alt ble det tre kvelder med sosialt program i løpet av konferansen, bestående av to mottagelser og en gallamiddag, pluss en organisert utflukt til et valgfritt severdighet i Cardiff. Det er imponerende i hvor stor grad det blir tilrettelagt for å knytte kontakter med kollegaer fra nær og fjern, særlig at det skjer på en veldig avslappet måte. Dette skaper en veldig hyggelig atmosfære gjennom hele konferansen, der en etter hvert ser flere og flere kjente ansikter, og kan glede seg til å se mange av dem igjen på neste EAHIL for å høre hva som har skjedd på deres arbeidsplass siden sist.
Jeg for min del opplevde EAHIL konferansen som et av høydepunktene i året for meg som ansatt i et medisinsk bibliotek. Ikke bare lærte jeg mye nytt og spennende i de kursene og foredragene jeg deltok på, men jeg ble også inspirert av samtalene jeg førte i pausene og kveldene med de andre konferansedeltakerne. Det er veldig mye verdifullt jeg kunne ta med meg hjem fra EAHIL. Jeg håper at jeg har muligheten til å delta igjen i det kommende året, og at jeg kanskje en gang blir en EAHIL-veteran jeg også.
Jeg vil takke SMH som gjennom et reisestipend har gitt meg muligheten til å delta på denne fantastiske konferansen.
