IATUL 2018 – Knowing me, knowing you

Skrevet av Idun Knutsdatter Østerdal
Spesialbibliotekar ved Bibliotek for medisin og helse, NTNU og St. Olavs hospital

Med reisestipend fra SMH deltok jeg på IATUL 2018 18.-21. juni i Oslo. Her presenterte jeg paperet Knowing me, knowing you – making user perspectives and integrated part of library design thinking, sammen med min gode kollega Una Ersdal. Flere fra NTNU Universitetsbiblioteket deltok på konferansen, hvor også min kollega Henrik Karlstrøm presenterte paperet Building library-based support structures for Open Science.

THE 39TH ANNUAL IATUL CONFERENCE

The International Association of University Libraries (IATUL) ble arrangert for 39. Gang, ved OsloMet – Storbyuniversitetet, under temaet Libraries for the Future – from Inspiring Spaces to Open Science:

Teknologisk utvikling fører til stadig større tilgang på digitale ressurser for studenter, lærere og forskere. Utviklingen endrer måtene vi jobber på, studerer og forsker, men også vår bibliotekbruk.

Å skape et moderne bibliotek krever at vi svarer på utviklingen – og hører på våre brukere. Hva er deres behov? Hva slags bibliotek og tjenester er relevant for dem? Hvordan organiserer vi bibliotekene våre, hva er målene våre for fremtidens bibliotek, og hvordan kan vi samarbeide for å nå disse målene?

Konferansens undertema:

• User Centered Library and Service Design
  · Research Support and Open Science
  · Open Innovation
  · Beyond now – leading the workforce of the future
  · Information Literacy in a Digital Age
  · Strategic Collaboration, locally and globally

Knowing me, knowing you

Under temaet “User Centered Library and Service Design” leverte vi et paper om hvordan man ved NTNU Universitetsbiblioteket jobber med å gjøre brukerperspektivet en integrert del av utvikling av bibliotektjenester og systemer. Paperet er skrevet av Karen Buset, Astrid Kilvik, Una og meg selv fra Bibliotek for medisin og helse, og Liv Inger Lamøy fra Økonomibiblioteket. Det formidler hvordan det jobbes med å skape gode prosesser og strukturer ved våre bibliotek – om våre erfaringer fra prosjekter, om barrierer og drivere for endringsprosesser innen UX – user experience.

The paper will present four UX projects at our libraries combining several methods, with examples from the interpretation and processing of collected data. We will discuss (1) why UX is a good model for developing library spaces and services, (2) the challenges of identifying, implementing and evaluating measures, and (3) how involving our coworkers in UX methods is the best way to further integrate UX in developing our libraries. The key to success is knowing both ourselves and our users and their needs, and to use methods with both users and employees in mind.

Størsteparten av prosjektene vi beskriver i paperet, har blitt gjennomført og/eller gjennomføres ved Bibliotek for medisin og helse. Her har vi i økende grad spurt våre brukere – studenter og ansatte ved Fakultet for medisin og helsevitenskap samt ansatte ved St. Olavs hospital – om deres syn på vårt fysiske og digitale bibliotek, og gjort endringer i samsvar med dataene vi har innhentet.

Du kan lese hele paperet her: KnowingmeKnowingyouPaper.pdf

Building library-based support structures for Open Science

Under temaet «Research Support and Open Science” presenterte Henrik Karlstrøm om det å bygge en struktur for forskningsstøtte innen åpen forskning ved NTNU Universitetsbiblioteket. Bak paperet sto Henrik Karlstrøm og Ingrid Heggland fra Bibliotekseksjon for samlinger og digitale tjenester.

This paper describes the process of building a comprehensive research support structure for Open Science at the university library of the Norwegian University of Science and Technology. It shows how the library identified stated, but not necessarily operationalized, university strategies for Open Access and Open Data, and proceeded to strengthen its existing competencies in this area with human resources and a targeted approach to linking the library to the central research infrastructure of the university. This resulted in the library assuming responsibility for new research support services and plans of action for Open Access and Open Data for the whole of NTNU.

Foto: Viola Voß, Twitter

Du kan lese paperet i fulltekst her: Building_library_paper_.pdf

User experience research. Why and how?

Med deltakelse fra UX Libs IV 2018 i Sheffield, England friskt i minne, var det interessant å se Andy Priestners keynote om UX – user experience. Priestner er freelance rådgiver innen UX, og grunnlegger av UX Libs-konferansen.

Priestner fikk samtlige delegater på IATUL til å delta i det han kalte et psykisk eksperiment- under spørsmålet «Which of your library touchpoints are currently failing users?». Alle måtte reise seg og projisere det de mente var svaret mot skjermen – hvorpå Priestner kunne «avsløre» at de fleste svarte i samsvar med hans brukerundersøkelser: brukere av bibliotek har generelt store vanskeligheter med å navigere bibliotekets nettsider. Dette tar jeg med meg til mitt bibliotek, hvor vi i nær framtid vil fokusere vårt UX-arbeid i større grad på de digitale bibliotektjenestene våre.

Hvis du vil lese mer om hva som skjedde på IATUL, se IATUL-programmet for 2018. Sammendrag for alle artikler ligger ute, fulltekst kommer etter hvert. Jeg takker SMH for reisestipendet og oppfordrer til deltakelse på IATUL 2019, i Perth, Australia.

Foto: Idun Knutsdatter Østerdal

Foto: Idun Knutsdatter Østerdal

Søk NBF-stipend for faglig påfyll!

Personlige medlemmer kan søke stipend fra Norsk Bibliotekforening (NBF)!                    Stipend gis til relevante formål som kurs, konferanse, workshop, studiereise med mer.

Les mer…

Søknadsfrist: 30. august 2018.

Nysgjerrig på hva som rører seg rundt omkring i bibliotekene?

Arrangementskomiteen for SMH-dagene 2018 har gleden av å presentere en rekke spennende miniforedrag og postere fra prosjekt under temaet ‘Bibliotekaren som forsker og forskningspartner’.

Nå kan du lese abstractene på nettsiden!

Vi ser fram til å høre mer om forskningsprosjekt som foregår i Norge og Danmark, om bibliotekenes muligheter og utfordringer, og å kunne lære av hverandres erfaringer.

Husk påmeldingsfrist til SMH-dagene 2018 – lørdag 1. september.

 

EAHIL 2018 – sett med en nykommers øyne

Skrevet av Elisabeth Ebner
Universitetsbibliotekar ved Bibliotek for medisin, Universitetsbiblioteket i Bergen

Som relativ fersk ansatt i et medisinsk bibliotek var dette min første sjanse til å reise til den årlige konferansen EAHIL (European Association of Health Information and Libraries). Ifølge det jeg hørte fra mine kollegaer skulle det være et inspirerende møteplass for alle i helsevesenet som jobber med helseinformasjon og for ansatte i medisin- og helsebibliotek. En plass der en kan utveksle erfaringer med kollegaer fra resten av verden, bli inspirert av andres ideer og initiativer. Naturlig nok fikk jeg veldig lyst til å reise dit for oppleve det selv.

Konferansen ble i 2018 avholdt i Cardiff, den sjarmerende hovedstaden i Wales. Selve konferansen varte fra onsdag 11. juli til fredag 13. juli, med mandag og tirsdag som valgfrie kursdager. Det skulle være min aller første EAHIL-tur, derfor ville jeg få mest mulig ut av det. Jeg meldte meg på tre forskjellige kurs, som fylte opp dagene før konferansen. Grytidlig på søndag morgen den 8. juli møtte jeg altså opp på flyplassen, der jeg sammen med min kollega Regina Küfner Lein skulle ta turen til Cardiff.

Etter mange timer med fly og buss kom vi frem til losjiet vårt for uken, en koselig liten Bed and Breakfast med mindre enn ti rom. Cardiff viste seg i all sin sommerlig glans denne uken, med varme, solskinn og en lett bris som suste rolig i trekronene.

Cardiff kan ikke unngå å gjøre et dypt inntrykk på sine besøkende, med herskapelige steinbygninger langs gatene, alle de små arkadene som beskytter småbutikker og kafeer fra surt britisk regnvær, den arkitektoniske slagmarken av Cardiff Castle og ikke minst den enorme Bute Park, en fredelig grønn oase som strekker seg helt fra byens sentrum til dens utkant.
Søndagen og litt av mandagen fikk vi tid til å utforske byen litt nærmere. Utenfor sentrum fikk vi se den mektige nihundre år gamle katedralen i Llandaff i nord og det livlige havneområde Cardiff Bay i sør, som i disse dager hovedsakelig består av moderne restauranter, kafeer og puber. For å la alle disse inntrykkene synke inn, tok vi oss tid til en rolig øl om kvelden i noen av Cardiffs mange puber og prøvde oss på solide walisiske middagsretter.

Jeg startet uken med et kurs i bibliometriske verktøy på mandagen og deltok i to flere kurs på tirsdagen, som handlet om kvalitetsvurderingen av vitenskapelige artikler i helsefagene og om nye undervisningsmetoder for å formidle informasjonskompetanse.

Det sistnevnte kurset, holdt av Eva Hessman og Helen Sjöblom fra Göteborgs Universitetsbibliotek, fokuserte på følgende spørsmål, som nok mange andre undervisere også lurer på:
Hvordan kan vi utforme kurs i informasjonskompetanse som aktiverer studentene og fører til at de husker innholdet bedre og kan praktisk anvende kunnskapen?
Etter litt teori gikk vi fra øvelse til øvelse som også studentene ville fått i et kurs i informasjonskompetanse. I etterkant av hver øvelse skulle vi analysere hva som var hensikten med øvelsen, og tankene rundt det ble samlet og diskutert.
Ved første øyeblikk er det kanskje uklart hvorfor en skulle skrive ned alt som en kan se på en torgbod, at en skal stå opp fordi en har svarte sko på seg men bli sittende om en ikke samtidig har briller på seg, eller at en skal sortere papirstriper for å sette sammen en referanse. I gjennomgangen av øvelsen faller derimot bitene på plass og en utvikler et aktivt forhold til søkeord og emneord, boolske operatorer og forskjellige referansestiler. Her er det aha-opplevelsen som teller, og den kan sjeldent oppnås med et rent foredrag.
Dette kurset var en veldig engasjerende opplevelse og inspirerte meg til å ville utvikle lignende aktiviteter for kursene som jeg skal holde det kommende semesteret.

Godt uthvilt og med mange gode inntrykk som jeg fikk som turist og kursdeltaker disse dagene, var jeg klar for selve konferansen på onsdag morgen.

Konferansestedet, the Royal Welsh College of Music and Drama, ligger på en side av Bute Park og vårt B&B rett på andre siden av parken, som gjorde det mulig å gå flere turer om dagen gjennom parkens blomstrende botaniske hage. Å bo på en B&B istedenfor et hotell ga turen et lite ekstra pluss. Det hersket en koselig atmosfære i huset og alle gjestene delte samme frokostbord. Dermed oppstod naturlig nok samtaler mellom gjestene, som denne uken var turister fra forskjellige land, deltakere på en annen konferanse og to medlemmer av en forening som reiser rundt i Storbritannia for å ringe kirkeklokker. Sant nok en litt spesiell hobby, men det fører meg tilbake til EAHIL og budskapet jeg tok med meg fra den åpnende «Keynote»-talen av Cormac Russell: For å holde seg i god helse er det viktig å delta aktivt i samfunnet og drive med noe man liker å gjøre, uansett hva andre måtte syns om denne aktiviteten. Helsefremmende arbeid må derfor starte ved å bringe mennesker med like interesser sammen. Dette viser seg å forbedre helsen mye mer enn medisin som en lege kan skrive ut til en pasient som blir syk av ensomhet.

Etter dette engasjerende første foredraget, var en rekke presentasjoner satt opp parallelt i forskjellige foredragsrom. Alternativt kunne en delta i workshops i mindre arbeidsgrupper. I tillegg kunne vi høre på flere «Keynote»-taler, der profilerte personer innenfor helsevesenet holdt inspirerende foredrag om sine prosjekter, f.eks. promotering og effekten av biblioterapi som alternative for individuell psykoterapi (Neil Frude) eller utviklingstiltak for evidensbasert praksis på universiteter i land med lav inntekt (Judith Hall).

Ut fra min bakgrunn fra biblioteket valgte jeg en rekke presentasjoner som kunne være nyttig i min arbeidshverdag, blant annet om kvalitetssikring av rapportering i systematiske oversikter, tid- og personalkapasitet vs. fullstendige litteratursøk og ikke minst om hvilken rolle biblioteket spiller for å fremme forskningen.

Det var mange korte foredrag fullpakket av verdifull informasjon, så jeg bestemte meg for å notere så mye som mulig under foredragene og ta meg tid til refleksjon tilbake på kontoret. Pausene som var satt opp jevnlig utover dagene kunne benyttes til å hente litt mat og kaffe og se på konferanse-deltakernes poster og et stort antall av stands fra leverandører, men hovedfokuset for de fleste lå på å pleie internasjonale kontakter til kollegaer og på å knytte nye. Min kollega, som jeg reiste med fra Bergen, er allerede en slags EAHIL-veteran med mange gode bekjente rundt omkring i Europa. Jeg ble litt imponert over at hun så ut til å gå rett inn i en spennende samtale nesten med en gang hun kom inn på rommet og at hun fikk snakket med de fleste i løpet av konferansen.

Som «first timer» på EAHIL skjønte jeg fort at jeg ikke kunne holde følge med dette tempoet, særlig fordi det aldri har vært min styrke å mingle. Heldigvis ble også det tatt hensyn til på EAHIL. Alle som for første gang deltar på konferansen har mulighet til å gå til «First timer reception», der alle deltakere har mer eller mindre samme utgangspunktet og terskelen for å starte en samtale er litt lavere. Selv ble jeg overrasket over lettheten i dette, og knyttet noen kontakter også utover landegrensene. Jeg fikk høre om mange spennende prosjekter i bibliotek i f.eks. Tyskland, Sverige, Sveits og Nederlandene, og helt nye perspektiver om kunnskapsbasert praksis fra land der det konseptet fremdeles er i utviklingsfasen.

Alt i alt ble det tre kvelder med sosialt program i løpet av konferansen, bestående av to mottagelser og en gallamiddag, pluss en organisert utflukt til et valgfritt severdighet i Cardiff. Det er imponerende i hvor stor grad det blir tilrettelagt for å knytte kontakter med kollegaer fra nær og fjern, særlig at det skjer på en veldig avslappet måte. Dette skaper en veldig hyggelig atmosfære gjennom hele konferansen, der en etter hvert ser flere og flere kjente ansikter, og kan glede seg til å se mange av dem igjen på neste EAHIL for å høre hva som har skjedd på deres arbeidsplass siden sist.

Jeg for min del opplevde EAHIL konferansen som et av høydepunktene i året for meg som ansatt i et medisinsk bibliotek. Ikke bare lærte jeg mye nytt og spennende i de kursene og foredragene jeg deltok på, men jeg ble også inspirert av samtalene jeg førte i pausene og kveldene med de andre konferansedeltakerne. Det er veldig mye verdifullt jeg kunne ta med meg hjem fra EAHIL. Jeg håper at jeg har muligheten til å delta igjen i det kommende året, og at jeg kanskje en gang blir en EAHIL-veteran jeg også.
Jeg vil takke SMH som gjennom et reisestipend har gitt meg muligheten til å delta på denne fantastiske konferansen.

 

 

EAHIL 2018 – til Wales på jakt etter faglige innspill og gode opplevelser

Skrevet av Fredrik Solvang Pettersen,
Spesialbibliotekar ved Lovisenberg diakonale høgskole.

Det medisinske fagfeltet er under konstant utvikling, og det er viktig at vi som jobber med fagpersonale i diverse deler av helsetjenesten holder tritt med den eksplosive fremgangen i miljøet. Som medlem av SMH har jeg vært så heldig å få støtte til å få delta på årets EAHIL-konferanse (European Association for Health Information & Libraries Conference) som ble avholdt i Cardiff 9-13 juli. Jeg representerte dermed min arbeidsplass Lovisenberg diakonale høgskole og reiste til Wales på jakt etter faglige innspill og gode opplevelser. Konferansen tok for seg mange elementer og utfordringer som er gjeldende innen medisinsk forskning, og belyste dem gjerne fra biblioteket sin synsvinkel. Hvordan kan biblioteket være med å legge til rette for og støtte forskere og faglige ansatte i deres daglige arbeid?

Konferansen var delt opp i to deler. De to første dagene var forbeholdt såkalte «Continuing Education Courses», som var intensive halvdagskurs hvor man kunne delta på sesjoner som omhandlet et spesifikt tema. Eksempelvis deltok jeg på et introduksjonskurs som omhandlet bibliometri og «altmetrics», hvor kursholderne varierte mellom undervisning og gruppebaserte oppgaver. Dette var en veldig nyttig måte å få innsikt i hvordan de som kan mye om temaet opererer, slik at det nå er mye enklere for meg å sette meg inn i hvilke statistikker man burde se etter, hvilke fallgruver man burde unngå og hvilke kilder som kan bidra til mer kunnskap om emnet. Det var også en trygghet i at veldig mange av deltakerne hadde samme type spørsmål som meg selv, og vi fikk mye godt ut av diskusjoner i plenum hvor vi kunne lufte diverse gode tips eller vanskelige situasjoner vi har opplevd i jobbhverdagen. Jeg opplevde dog at det ikke var fullt så mange fasitsvar som jeg kanskje hadde håpet på, men dagen resulterte i en kollektiv brainstorming som har gitt meg mye å tygge på fremover.

Selve konferansebiten ble holdt i løpet av de tre resterende dagene, og dekket temaer om alt fra systematiske oversikter, Open Access-publisering, nye og innovative måter å demonstrere vitenskapelig påvirkning (scientific impact) og mye mer. Fordi konferansen siktet seg inn på temaer rundt helse og velvære generelt, var det ikke alle presentasjonene som hadde en konkret kobling opp mot bibliotekaryrket. Dette kom mest til synet i noen av keynote-talene, men allikevel hadde flertallet av sesjonene noe relevant for de fleste. Jeg har definitivt fått med meg mange nye impulser hjem til min egen arbeidsplass her i Norge. Jeg ville trukket frem presentasjonene som omhandlet utvikling og problematisering av de tre temaene jeg nevnte innledningsvis i dette avsnittet som spesielt gode, da jeg opplever de som veldig relevante i mitt arbeid.

EAHIL-konferansen er også en sosial arena, som gav meg muligheten til å treffe andre bibliotekarer fra hele verden. Det var veldig hyggelig å kunne treffe så mange engasjerte kollegaer, og jeg opplevde at vi hadde en felles forståelse for hvilke utfordringer vi står ovenfor, samt mange ideer til hvordan disse kan løses i fremtiden. Selv om EAHIL-konferansen er en kjempefin plattform for å møte folk fra helt andre samfunn enn vårt eget, var det også veldig hyggelig å kunne treffe mer lokale kollegaer fra Norge og de andre skandinaviske landene som jeg dessverre møter alt for sjeldent. Avslutningsvis vil jeg derfor rette en stor takk til alle som bidro til at jeg trivdes så godt som jeg gjorde i Cardiff, samt SMH for sitt økonomiske bidrag som gjorde at jeg kunne reise helt til Wales for å delta på EAHIL sin konferanse. Tusen takk!

Som førstegangsdeltaker på EAHIL-konferansen følte jeg meg veldig godt mottatt. Hvis du har vurdert å reise på en slik konferanse tidligere, anbefaler jeg på det sterkeste og ta turen til EAHIL 2020 som skal holdes i Łódź, Polen. Dette kan du lese mer om her: http://eahil.eu/eahil-2020-conference-lodz-poland/.

For andre gang starter studiet «Videreutdanning i pedagogikk» for bibliotekarer opp

Nå starter studiet opp for andre gang og det er fremdeles plasser igjen! Det er mulig å søke om plass fram til første samling, som holdes den 19. september.

Studiet ble startet opp etter initiativ fra SMH høsten 2017, det er samlingsbasert og er i regi av Høgskolen i Innlandet.

Gjennom utdannelsen vil du styrke din kompetanse i undervisnings- og veiledningsoppgaver i ditt arbeid. Studiet er innom emner som pedagogisk grunntenking, planlegging av undervisning og læring og veiledning. Det brukes varierte metoder i studiet med forelesninger, gruppearbeid, øvelser og selvstudium.

Målgruppen er bibliotekarer på fagbibliotek, folkebibliotek, og videregående skoler som arbeider med veiledning og undervisning som en del av bibliotektjenesten.

Om du ønsker mer informasjon om studiet og opptak, se Høgskolen i Innlandets sider.

Gunn Eva Næss og Gøril Tvedten Jorem, ved Medisinsk bibliotek, Diakonhjemmet sykehus, har skrevet om sine erfaringer fra studiet.

Reisestipend for SMH-medlemmer

Hei alle SMH-medlemmer!

Påmelding til SMH-dagene 2018 i Trondheim er altså åpnet, se under.

Husk at du kan søke om reisestipend fra SMH for å delta – styret har satt av en egen pott på kr. 50.000.

Søknadsfrist er 10. august.

Her finner du søknadsskjema og kriterier for tildeling: http://smh.no/reisestipend/

SMH-dagene på amerikansk

Alt er mye større i USA, også SMH-dagene. Her står MLA (Medical Library Association) for en årlig konferanse rundt om i USA og MLA’18 ble arrangert i Atlanta, Georgia. Dette er jo deres medlemsmøte, så en god del av programpostene er lukkede og kun for ulike grupper som de regionale chapters og bibliotekarenes spesialgrupper. Til forskjell fra andre store internasjonale konferanser for bibliotekarer innen helse, fikk jeg inntrykk av at MLA nok er en mer intern, amerikansk konferanse.

Ellers er det mye som er som hjemme, og så noen ting som er helt annerledes.

Som sagt, alt er litt større. Det var hele fem keynotes og noen av dem jeg snakket med var irritert over det og ville heller hatt mer tid til å høre på bibliotekarkollegaer, mens andre satt pris på å få høre alle «store navn». Ellers var programmet preget av ganske mange «Lightning Talks», så det gikk an å få med seg mange 5-minutters innlegg. Utstillerne fylte to hele store saler og sto for de mest populære partyene (mer om det lenger ned). Det var ventet rundt 1700 deltagere og konferansen går over fem dager. Neste MLA er i Chicago 3-8 mai, det har vært planlagt i flere år allerede. På avslutningsmiddagen i år fikk vi en forsmak på det MLA’19 «Elevate» har å by på, inklusive allsang og mer dansing (det var mye dansing på MLA’18! Blir det disco på SMH-dagene?).

Bibliotekenes sosiale ansvar

Mottoet for MLA’18 var «Adapting, Transforming, Leading» og MLA virker være inne i en brytningstid. Det var mye fokus på mangfold (diversity) og inkludering. En av keynotetalerne, Elaine R. Martin som holdt den såkalte Janet Doe-forelesningen fokuserte helt på «social justice» og hvilken rolle medisinske bibliotekarer bør spille for å fremme dette. Hun snakket både om tjenestene vi yter, hvordan det bør tilrettelegges for alle slags målgrupper, og om hvordan bibliotekene ennå ikke har klart å blir tilstrekkelig mangfoldige internt. Hun var heller urolig for at bibliotekene er på vei til å bli enda mindre mangfoldige ettersom de jobbene i biblioteket som tradisjonelt ikke innehas av hvite kvinner er på vei ut med teknologiske endringer. Om de ansatte ikke representerer et mangfold, så vil det også være vanskeligere å møte alle slags brukere. Og, som hun påpekte, mangfold handler ikke bare om alder, kjønn og etnisitet (og rase, som man snakker mer om i USA), men også slikt som ulike livserfaringer eller handikapp.

Det var interessant å se at de siste to dagene inneholdt et parallellprogram Symposium: Health Information for Public Librarians for ansatte ved offentlige bibliotek, med fokus på helseinformasjon til den generelle befolkningen. Samarbeid mellom akademiske bibliotek og folkebibliotek når det gjelder et fokus på helse var jo også et tema på SMH-dagene 2016 i Bergen. På MLA var det altså flere panel og workshops som tok opp ulike aspekter av dette, særlig folkehelse og hvordan man kan jobbe med marginaliserte grupper. Her var det mer fokus på hvordan folkebibliotekene kan jobbe for å nå ut til alle slags samfunnsgrupper, hvilke barrierer de møter, hvilke løsninger som finnes, og hvilken støtte de kan få fra National Network of Libraries of Medicine. Jeg var på en paneldebatt der det blant annet var en person fra Seattle Public Library som fortalte om hvordan de hadde jobbet med hjemløse tenåringer, som det dessverre er en del av her, i samarbeid med frivillige organisasjoner. Det viktige, påpekte hun og andre i panelet, er å finne organisasjoner å samarbeide med som kjenner målgruppen, samt å være tydelige på hva biblioteket kan bidra med og ikke.

Gaming, VR, simulering og data

Tidligere i mai var jeg på NETNEP-konferansen, en sykepleierutdanningskonferanse i regi av Elsevier-tidsskiftene Nursing Education Today (NET) og Nursing Education in Practice (NEP). Både på NETNEP og på MLA har jeg hovedsakelig vært på presentasjoner som handler om gaming, simulering, virtuell virkelighet, sosiale medier og e-læring. I tillegg var data en stor ting på MLA, så jeg har fått med meg noen presentasjoner om dette også. Særlig presentasjoner fra Alisa Surkis og Kevin Read fra NYU om hvordan de har jobbet for å hjelpe medisinske bibliotek til å bli gode på å tilby støtte til håndtering av forskningsdata var veldig nyttige og inspirerende. De har gjennomført en pilot på 6 bibliotek som har testet ut materialet de har utviklet og tilbakemeldingene de fikk var overveldende positive. De har utviklet en verktøykasse for bibliotekarer som ønsker å undervise om håndtering av forskningsdata og de oppfordrer til fri bruk av dette materialet. De står også bak et online-kurs om Research Data Management som er fritt tilgjengelig etter at du har registrert deg og laget en konto. Kanskje noe å sjekke i forbindelse med SMH-dagene i høst og fokus på bibliotekarens rolle i forskningsstøtte?

En annen veldig interessant presentasjon handlet om hvordan man har brukt virtuell virkelighet for å lære medisinstudenter empati med eldre personer. Elizabeth Dyer fra University of New England fortalte om hvordan studentene fikk oppleve å være en 74 år gammel mann med dårlig syn og dårlig hørsel, og hvordan dette ga dem innsikt i selve diagnosen, men også ga dem en større forståelse for og empati med pasienten. Samtidig som studentene fikk prøve å være Alfred, 74, og oppleve hvordan hans verden fortoner seg, ble de også penset inn på bibliotekressurser om den geriatriske pasienten. Resultatene fra prosjektet deres viste hvordan studentene både ble mer interesserte i å jobbe med geriatrisk medisin og hvordan studentene endret oppfattelse av hvordan personer oppfører seg og reagerer etter å bokstavelig talt hatt på seg andre briller. Virtuell virkelighet er et område som flere medisinske bibliotek i USA har begynt å satse på, som jeg også skrev om i Bok og bibliotek 6/2017. Jo mer økonomisk tilgjengelig VR blir og med nye typer moduler er det ikke bare tekniske ferdigheter som kan trenes på denne måten, og det kan være en ypperlig arena for samarbeid som inkluderer biblioteket.

Noen tips å ta med seg om du noen gang skal til MLA:

• Les alle mail du får (og dem er det mange av). Der finner du informasjon om Lunch & learn og andre ting som er sponset av forlagene. Disse kan det være lurt å registrere seg på før du kommer, for å være sikret en lunsj den dagen. Ellers kan det gå an å gå i utstillingen og melde seg på når du er på plass, men noen av disse var helt fulle og folk sto i kø.
• Det ble ikke servert lunsj eller snacks for hele konferansen, men mange av programpostene (de som da er sponset) serverte mat. Så man må rett og slett planlegge litt, så får man seg noe å spise gratis – og lærer noe nytt samtidig.
• Noen ting blir ikke annonsert, folk bare vet om det. Dette gjelder for eksempel de festene som forlagene holder og som er sagnomsuste. I Atlanta var det en fest i regi av Clinical Key på World of Coca Cola og en annen fest i regi av Wolters Kluwer på Georgia Aquarium. Det er litt som et kinderegg: Du får en god middag med drikke, gratis inngang til en severdighet og et skikkelig danseparty. Som sagt, de amerikanske bibliotekarene er glade i å danse!
• Jeg gikk på Sunrise seminar (veldig tidlig) første dagen på frokostmøte for nye medlemmer/førstegangsdelegater. Selv om jeg har vært på konferanser tidligere, var dette en kjekk måte å treffe folk på og få litt tips. For eksempel fikk jeg vite om det ene forlagspartyet fra naboen på bordet.
• Bli medlem i EAHIL først. Det er gratis og gir en god reduksjon på konferanseavgiften til MLA siden man da kan melde seg på til medlemspris.

Takk til SMH for stipendet!

 

Påmelding til SMH-dagene 2018 er åpnet!

Da er ventetida endelig over, og påmelding til SMH-dagene 2018 i Trondheim er åpnet!
Mer informasjon og påmelding på konferansens hjemmeside.

I 2018 er det overordnede temaet forskning: bibliotekaren som forsker og som forskningspartner. Konferansen består av foredrag, poster- og sponsorutstilling mm. og er en unik anledning til å møte kolleger fra hele landet, knytte nye kontakter, bygge nettverk og ikke minst til å utvikle ny kompetanse.

Dag 1 fokuserer vi på forskningsstøtte fra biblioteket og hva det kan innebære av tjenester.
Dag 2 er det bibliotekets egen forskning som er tema; hva rører seg rundt omkring i bibliotekene?

Målgruppen er ansatte som jobber i medisin- og helsefagbibliotek. Medlemsmøtet holdes 5. november på Bibliotek for medisin og helse, Kunnskapssenteret ved St. Olavs hospital.

Vi sees i Trondheim i november!
Hilsen oss i arrangementskomiteen

LILAC 2017

Skrevet av Tonje Velde
Bibliotekar ved Høgskolebiblioteket i Haugesund, Høgskulen på Vestlandet

I april i år fikk jeg endelig dratt på konferansen LILAC i Liverpool. Jeg har ønsket å dra på denne konferansen i flere år, men den har ofte vært i påsken og jeg har ikke vært klar for å droppe påskeferien med familien for å dra på konferanse. I år var den uka etter påske og når jeg i tillegg fikk stipend fra SMH så var det jo ikke noe å tvile på.

Som alltid var det stor variasjon i foredragene på en sånn konferanse. Både med tanke på kvaliteten på innleggene og det at noen er veldig praktisk orienterte, mens andre ser litt mer på det store bildet. Jeg synes det er fint at ikke alt må være matnyttig. Når man reiser på konferanse er det en fin anledning til å tenke litt større og få sett oss selv litt utenfra. Samtidig er det jo kjekt med de foredragene der man går ut døra og tenker: dette må jeg bare hjem og teste. På denne konferansen synes jeg at jeg fikk litt av alt, og her kommer noen av tankene jeg satt igjen med etter konferansen.

En ting som ble nevnt i flere av foredragene var «Fake news». Dette er jo ikke egentlig noe nytt, men det får mye oppmerksomhet for tida. Vi lever i en tid der fakta og sannhet er utsatt, og vi opplever det som kalles «Truth decay»:

• Økende uenighet om hva som er fakta, og om analyser og tolkninger av fakta
• Linjen mellom fakta og mening blir stadig mer uklar
• Man har mindre tillit til tidligere respekterte kilder
• Det volumet vi møter av meninger og personlige erfaringer gjør at fakta nesten blir «overkjørt». Det drukner i mengden…

Denne utviklingen gjør at det er viktigere enn noen gang å sjekke kilder og kritisk vurdere informasjonen vi møter. Her har jo vi bibliotekarer gjort en viktig jobb med å undervise studenter i årevis allerede, men kanskje diskusjonene rundt «fake news» kan gjøre det lettere for studentene å se at disse ferdighetene er noe det er relevant og viktig å lære seg?

Det leder videre til et annet spørsmål som dukket opp i flere av innleggene på konferansen. Hva er egentlig målet med undervisningen vår? Er det at studentene skal bestå eksamen og skrive gode oppgaver? Eller er det at de skal være godt forberedt på arbeidslivet? Eller rett og slett på livet generelt? Eller prøver vi egentlig å trene dem opp til å bli «mini-bibliotekarer? Studentene motiveres helt klart av det første, men hva er vår målsetting?

Av de mer praktiske innleggene handlet flere av dem om aktive læringsformer. Først av alt så kan vi styre studentenes forventninger til undervisningen med hvilket rom vi bruker, hvordan bordoppsettet i rommet er osv. Dersom de møter et klassisk forelesningsoppsett så forventer de at vi skal fortelle dem det de trenger å vite, mens de kan være passive tilhørere. Men dersom bordene er satt i gruppeoppsett så blir de umiddelbart mer innstilt på at de skal være aktive, og enda mer dersom det ligger tusjer og papir på bordet eller lignende.

Jeg tok med meg hjem flere ideer som jeg vil vurdere å teste ut:
En oppgave som ble nevnt av flere, men i ulike former var den de kalte «the arrow». Da gir man grupper av studenter flere dokumenter som for eksempel en avisartikkel, en doktorgrad, en forskningsartikkel, en wikipediainnførsel og en bok og ber dem om å plassere dem på en pil (Fysisk pil eller tenkt pil) i rekkefølge fra minst til mest vitenskapelig. Etterpå kan ber man dem reflektere over spørsmål som «Hvilke kriterier brukte dere?» Og «Hvilken kilde vil dere si passer til ulik bruk?». Rangeringen kan også gå på hvilken kilde som er minst til mest troverdig, minst til mest forskningsbasert eller lignende. På det ene foredraget rangerte vi spørsmål fra minst til mest filosofisk. Jeg synes denne øvelsen fungerte veldig bra til å få i gang refleksjon og bevisstgjøring rundt de vurderingene man gjør. I tillegg så får man innspill fra de andre i gruppa og kan dermed lære av hverandre også.

En annen oppgave jeg likte var en der vi i gruppa fikk utdelt en ren tekst på et ark og ble bedt om å svare på hvilke type tekst vi trodde det var, hvem forfatteren var, hvem målgruppa var og om den refererte til forskning. Teksten handlet om forskning på D-vitamin og kreft og nevnte en studie fra BMJ, men hadde ingen referanser som sådan. Etter diskusjonen fikk vi vite at teksten var en artikkel fra The Guardian og så fikk vi i oppgave å finne originalstudien som den henviste til og samtidig notere «Hvor søkte dere for å finne den?», «Hva søkte dere på?», «Hva fant dere?» Og så hadde vi en oppsummering i plenum der de ulike fremgangsmåtene og tankene rundt dette kom frem. En annen foredragsholder fortalte om en lignende oppgave, der gruppene ble bedt om å finne en bok, en avisartikkel og en forskningsartikkel om et gitt emne, og deretter svare på lignende spørsmål. I oppsummeringen av hvilke fremgangsmåter de ulike gruppene hadde valgt kom det da frem ulike forslag og man kan få i gang en dialog om hva som er lurt å gjøre og hva man bør tenke på. I begge disse oppgavene var fokus på å sette i gang refleksjon hos studentene, og mindre fokus på å gi dem en fasit.

Ellers så var det flere som benyttet praktiske leker som puslespill, boolsk lek og klipp-og-lim oppgaver. Noen av dem føltes ikke så relevante for meg, mens andre legges i verktøykassen, og så får vi se om de blir tatt i bruk en gang.

Et av de siste foredragene jeg var på var med Andrew Walsh som snakket om nettopp lek i undervisningen. Han mente at det ikke er gitt at lek i seg selv skaper engasjement eller læring.  Mange har nok holdt undervisningsøkter der vi står og foreleser og så putter vi inn en øvelse/lek for å aktivere forsamlingen. Men da er ikke studentene innstilt på å «være med å leke» og det fungerer ikke alltid like bra. Studentene må forberedes på lek, og de ulike lekene må ha en hensikt. Vi må ha en tanke om hva de skal lære av den aktuelle leken? Hva skal den bidra til? Hvorfor bruker jeg lek akkurat nå? For å bruke en lek i undervisningen som lærer dem noe om kritisk tenkning eller kildebruk må vi kanskje ha en lek i starten som forbereder dem på at i denne timen skal vi være aktive/bidra/leke? Eller at det er lov for alle å snakke? Og dersom leken blir brukt på riktig måte mente han at den kan bidra til økt læring. Dette var noe jeg ble inspirert til å lese mer om!

Både Andrew Walsh og en av posterne på konferansen viste at de hadde laget et escaperoom med bibliotekoppgaver som en introduksjon til biblioteket. Og studentene elsket det. Det er nok krevende å lage et escaperoom med oppgaver som faktisk lærer dem noe nyttig om biblioteket og de ressursene som finnes der, men det hadde jammen vært gøy å prøve!

https://www.lilacconference.com/