Måned: oktober 2016

Reisestipend: SMH-dagene 2016 i Bergen

Dina NorborgLegg igjen en kommentar

Av: Sara Clarke, Bibliotekleder, Lovisenberg diakonale høgskole

Workshop: Silje Mæland, Nina Rydland Olsen.  Team based learning: en aktuell metode for bibliotekenes undervisning?

Som ansatt på et høgskolebibliotek har jeg stor interesse for hvordan bibliotekarene kan bruke nye verktøy og ideer for å gjøre undervisningen bedre, mer integrert og mer effektivt for studentene.  På Lovisenberg diakonale høgskole har vi kun sykepleierstudenter og underviser i hele utdanningsløpet fra dag 1 i bachelor til ferdig master.  Det er en utfordring for oss å fange studentens oppmerksomhet og sørge for at de skjønner viktigheten av å tilegne seg informasjonskompetanse tidlig i studiet.  Med dette som bakgrunn var det med stor spenning at jeg meldte meg på workshopen om Team based Learning.

Kursholdere Silje Mæland og Nina Rydland Olsen underviser på fysioterapiutdanningen ved Høgskolen i Bergen.  De har introdusert metoden team based Learning på utdanningen med stor suksess.  Team based Learning (eller team-basert læring på norsk) dreier seg om å lære i samspill med andre.  Forskning viser at mennesker lærer dårlig når de sitter passivt og lytter, at interaktivitet skaper bedre vilkår for læring.  Silje og Nina ga en introduksjon til hvordan de setter opp kursene og så fikk vi anledning til å prøve det ut selv som studenter på et kurs om kunnskapsbasert praksis!  Her fikk vi virkelig erfare ”Learning by doing”.

Team based learning har 4 komponenter.  Først legges ut informasjon på læringsplattformen om forberedelser som studentene skal gjøre før det kommer til undervisningen.  Dette kan være å lese litt pensum, se på en video eller andre oppgaver.  Når de kommer til timen får de en kunnskapstest for å sjekke hva de har lært.  Dette pleier å være multiple choice og leveres enten på papir eller direkte i læringsplattformen.  Etter individuell testing blir studentene satt i grupper og tar testen på nytt i diskusjon med andre.  Neste steg er en ressursforelesning med læreren/eksperten.  Siden læreren har tilgang til resultatene fra kunnskapstesten kan de tilpasse informasjonen basert på oppdaget kunnskapshull i gruppen.  Ressursforelesningen pleier å være kort, ca 15-20 minutter.  Etter det gjøres det noe som kalles for ”Team application” eller gruppearbeid.  Har skal gruppen jobber med en aspekt av fagstoffet.

Vi fikk prøve ut de første av disse komponenter.  Først fikk vi utdelt litt pensum, en kapittel om kunnskapsbasert praksis og litteratursøk fra boken Kunnskapsbasertpraksis for fysioterapi.  Deretter måtte vi teste vårt kunnskap, først alene og så sammen i små grupper.  Vi fikk utdelt små kort som lignet på flax lodd da vi kunne skrape vekk svarene i multiple choice spørsmål.  Når vi hadde blitt enige om svaret, skrapte vi av på riktig sted for å sjekke om vi hadde rett.  Det med å jobbe i grupper til å svare på spørsmålene førte til mye faglig diskusjon som ble til tiders opphisset!  KBP og søketeknikker er noe bibliotekarene innenfor medisin og helsefag har sterke meninger om.

Workshopen var en veldig interessant introduksjon til læringsmetoden Team based Learning.  At vi fikk prøve ut metoden var en veldig fin måte å bli bedre kjent, og underbygd det som hadde blitt sagt at mennesker lærer bedre av å ha interaktivt læring og samspill med andre.  Jeg synes denne metoden kan være veldig interessant å prøve ut på vårt høgskole.  Vi har undervisning hvor vi prøver å veksle mellom gruppearbeid og forelesninger, men jeg tenker at det med å sette det opp med forarbeid, kunnskapstest, kort forelesning og så gruppearbeid kan bli en bedre måte å få studentene til å engasjere seg i fagstoffet.  Vi skal snart ha en fagdag om forskning og kritisk vurdering for hele 1. Års kullet (ca 250 studenter) som kan være en glimrende anledning for å ta dette i bruk.

Jeg er veldig takknemlig til SMH at jeg fikk en stipend til å delta på SMH dagene 2016.  De har vært læringsrike dager som har gitt meg mange nye ideer som jeg kan ta tilbake til arbeidsplassen, samt etablert nettverk med både gamle og nye bekjente.

Reisestipend: Creating Knowledge VIII, Reykjavik

Dina NorborgLegg igjen en kommentar

BIBLIOTEKUNDERVISNINGENS BETYDNING FOR STUDENTERS INFORMASJONSSØKING

Fra en presentasjon holdt på Creating Knowledge VIII, Reykjavik

Av: Hanne Dybvik, Universitetsbibliotekar, Høgskolen i Østfold

Tidligere i år var jeg så heldig at jeg fikk reisestipend fra SMH for å få delta konferansen på Creating Knowledge VIII i Reykjavik. Hovedgrunnen til at jeg hadde søkt om stipend, var at jeg sammen med kollegene mine Torunn Skofsrud Boger, Anne-Lise Eng og Else Helene Norheim hadde fått antatt et paper for presentasjon på konferansen. Det passet best for oss at Else Norheim og jeg reiste for å holde selve presentasjonen.

Det var første gang jeg var til stede på Creating Knowledge.  Konferansen inneholdt både keynote foredrag i plenum og innlegg i parallellsesjoner.

Presentasjonen vår ble holdt i en parallellsesjon. Jeg vil gi et sammendrag av presentasjonen vår, siden denne var en grunn til at jeg var på konferansen.  Den omhandlet hvilken betydning bibliotekundervisning har for første- og tredjeårsstudenters informasjonssøking. I likhet med de fleste andre bibliotek innenfor UH-sektoren gir vi ved Høgskolen i Østfold bibliotekundervisning til studentene, og vi har spurt oss selv: Gjør bibliotekundervisningen noen forskjell? Hva husker studentene, og hvordan de praktiserer de det de har lært? Skal vi gjøre noe på en annen måte?

For å finne ut noe om dette har vi utført to kvalitative studier blant studenter ved sykepleierutdanningen og lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold. I den første studien intervjuet og observerte vi studenter som hadde valgt å delta på bibliotekundervisning, og studenter som hadde valgt ikke å delta. Vi spurte studentene om hvordan de søkte etter informasjon, hvordan de valgte kildene sine, hvilke søkestrategier de hadde, hvilke kilder de kjente til og hvordan de anvendte informasjon de fant. Vi sammenlignet resultatene fra de to studentgruppene og fant bare små forskjeller mellom de to gruppene. Vi fant at nesten samtlige studenter som hadde vært til stede, husket svært lite fra bibliotekundervisningen. Det virket likevel som at enkelte av de som hadde deltatt, så et behov for å begynne å bruke biblioteket.

Den andre undersøkelsen ble gjennomført to år senere ved at vi intervjuet de samme studentene som da gikk i tredje år. Vi sammenlignet de som hadde hatt bibliotekundervisning hvert år i bachelorstudiet sitt, med de som hadde hatt bibliotekundervisning kun en gang eller ikke i det hele tatt. Vi fant at de to gruppene varierte mer i tredje år enn i den første undersøkelsen. Studentene som hadde deltatt ved bibliotekundervisning jevnlig gjennom studiet, viste stort sett en bedre forståelse for informasjonssøking, de kjente til flere databaser, og de snakket mindre om Google enn om faglige informasjonskilder. Disse funnene kan skyldes deltakelse ved bibliotekundervisningen, samtidig som det kan være alternative forklaringer som faglig modning og påvirkning fra lærere og medstudenter. Resultatene av studien avspeiler trolig også visse forskjeller mellom sykepleierutdanningen og lærerutdanningen når det gjelder integrering av bibliotekundervisning og faglige krav i studiene.

Resultatene fra den første undersøkelsen er publisert i en artikkel, og det vil trolig komme en artikkel til med de siste resultatene.

Referanse til artikkel om den første studien:

Boger, T. S., Dybvik, H., Eng, A.-L. and Norheim, E. H. (2015) The impact of library information literacy classes on first-year undergraduate students’ search behaviour, Journal of Information Literacy, 9(1), 34-46

Jeg opplevde at det meste av det som foregikk på konferansen var interessant og nyttig, både faglig og sosialt. De nordiske landene var spesielt godt representert, så det var en konferanse hvor det var god anledning til å knytte nordiske kontakter.